Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Tune kirke, Kirkerommet Sarpsborg kommune i Østfold Østfold musikkråd, 15.04.13 Tune kirke er en langkirke fra 1910 i Sarpsborg kommune, Østfold. Byggverket er i stein (til dels som forblending på et teglskjelett) og har 550 plasser. Kirkerommet blir hyppig brukt til konserter og øvelser, først og fremst for kor. Den er mye brukt til kommersielle konserter før jul på grunn av kirkerommet størrelse og publikumskapasitet i tillegg til akustikken. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0105_02 Dato for målingen 20.03.2013 Oppdragsgiver Borg bispedømme, Tune kirke Utarbeidet av Birgitte Magnus Sign Kontrollert av Jon G. Olsen Sign Godkjent av Øyvind Frydenlund Sign Kommune, fylke Sarpsborg, Østfold Hus Tune kirke Rom Kirkerommet Type Konserter og øving Publikumskapasitet 550 Antall konserter sist år 12 Sjanger Hovedsakelig klassisk (kor) Hovedbruksformål Kirkelige handlinger, korøvelser og konserter. Barnekoret øver ukentlig. Volum 3344 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 25,8 x 16,2 x 8,0 m Scene 12,2 x 7,6 x 5,5 m Beskrivelse av lokalet Stort, lyst kirkerom med høyt, buet tak også inne i koret. Galleri med pipeorgel bakerst i kirken. Åtte nedhengte lysekroner. Fire høye vinduer på hver langvegg i dype nisjer. Alterring med tregulv.teppeløper fram til alterringen. 5 stoppete stoler på hver side. Heldekkende teppe inni alterringen.gulvet er 60 cm høyere enn i kirkerommet.. Overflate Tak: Mur/betong med felt av striemateriale. Tretak under galleri. Vegger av mur/betong med brystningspanel av tre. Tregulv. Etterklangstid, tom sal 2,25 sek Bassfaktor 1: 0,64 Bassfaktor 2: 0,59 Kommentar til etterklangtid Gjennomsnittlig etterklangstid er 2,25 sekunder. Kurven er stigende fra 1,25 i bassområdet opp til 2,3 rundt 800 Hz. For et lokale av denne størrelse; 3344 m3, viser normene at kirkerommet er godt egnet for lydsvake grupper (kor). Bakgrunnstøy 30 dba Kommentar til bakgrunnstøy Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy er på 30,5 dba. Dette er i følge normene på et akseptabelt nivå. Kommentarer vedr målingen Faste trebenker uten puter. Teppe i midtgangen helt fram til alteret. Øvrige kommentarer Side 2 av 12 Akustikkrapport NMR0105_02
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Gjennomsnittlig etterklangstid er 2,25 sekunder. Etterklangskurven er meget ujevn, fra 1,4-1,5 sekunder under 200 Hz og stigende til over 2,2 sekunder fra 500 til 1200 Hz. Spredningen mellom målepunktene er for etterklangkurven forholdsvis stor i mellomtone- og diskantområdet. Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy på 30,5 dba er akseptabelt. Bassfaktoren er lav, henholdsvis 0,64 og 0,59. KONKLUSJON Størrelsen på lokalet gjør det velegnet til framføring av kor og lydsvake grupper. Den gjennomsnittlige etterklangstiden tilsier at lokalet har potensiale til å bli velegnet for lydsvake grupper. Det er behov for at akustiker gjennomgår målingen med sikte på å jevne ut etterklangkurven for at lokalet skal bli egnet for kor. Slik det nå er, framstår lokalet med for ujevne akustiske forhold. Lokalet vil ikke fungere godt hverken for lydsterke grupper (korps) eller forsterket musikk. Se figur 1 hvor etterklangstiden for Tune kirke er plassert inn i Norsk musikkråds normer for ulike grupper i forhold til lokalets volum. Akustikkrapport NMR0105_02 Side 3 av 12
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 12 Akustikkrapport NMR0105_02
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,35 1,36 1,26 1,25 1,25 1,45 1,66 1,95 2,07 2,16 2,26 2,38 2,33 2,30 2,07 1,92 1,69 1,42 1,13 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 40 31 30 28 27 29 25 24 21 22 20 19 19 20 18 16 16 15 15 Akustikkrapport NMR0105_02 Side 5 av 12
BILDER Tatt fra hjørne 1 Tatt fra hjørne 2 Side 6 av 12 Akustikkrapport NMR0105_02
Tatt fra hjørne 3 Tatt fra hjørne 4 Akustikkrapport NMR0105_02 Side 7 av 12
Side 8 av 12 Akustikkrapport NMR0105_02
Akustikkrapport NMR0105_02 Side 9 av 12
Side 10 av 12 Akustikkrapport NMR0105_02
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0105_02 Side 11 av 12
Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no