VURDERING AV KVALITETEN PÅ BIBLIOTEKETS TJENESTER



Like dokumenter
Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

BLIR PIPENE FEIET? FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne

Erfaringer med Krafttak for norskopplæring

«En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon

PhD-studentene som forskningsressurs Innhold

Ett år med arbeidslivsfaget

LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK?

Boligtilskudd, bostøtte og ikke-kommersielle utleieboliger

Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv? Rapport utarbeidet i anledning Econas 75-års jubileum

Utlån av e-bøker i folkebibliotek utfordringer og muligheter Notat ved Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråds fagadministrasjon

Høringsuttalelse fra Østfold fylkeskommune til - NOU 2010:7 Mangfold og Mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Regjeringen v/ statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep Oslo INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2016

Institusjonelle kvalitetssystemer i høyere utdanning vil de bidra til bedre kvalitet?

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver

Verktøyene åpner muligheter, men det er nettpedagogikken som skal gjøre dem virkelige, klarer vi å følge opp?

TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER

Eifred Markussen og Nina Sandberg. Havner pengene der de skal? NIFU skriftserie nr. 5/2000

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon

Rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger

Ulike institusjoner i UH-sektoren også ulik finansiering?

Åsmund Hermansen. Pleie- og omsorgssektoren i de nordiske land

SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET

tallfe FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

Forskerforbundet: Kartlegging av medlemmenes erfaringer med EUs rammeprogram

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver?

Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg

Transkript:

VURDERING AV KVALITETEN PÅ BIBLIOTEKETS TJENESTER Bibliotekets tjenester overfor studenter og fagpersonale skal dekke mange områder. Vi skal tilby ulike typer materialer som bøker, tidsskrifter, noter, CD-er, video og DVD-er, og bare innen notene spenner det over solonoter, kammermusikk, kornoter og orkesternoter. Videre er det bibliotekets ansvar å gi tilgang til relevante betalingsdatabaser med kvalitetssikret informasjon gjennom abonnementer. Lokalitetene omfatter leseplasser, PC-plasser, lytterom, grupperom og videorom. Samlingene Et langt stykke på vei er vi i stand til å tilfredsstille behovene relatert til studietilbud, studenter og fagpersonale. Den mangfoldige virksomheten gjør imidlertid at det ved innkjøp er nødvendig med en klar prioritering for å holde seg innen de gitte økonomiske rammene. Den økte aktiviteten de seneste årene innen kor- og orkestervirksomheten har også ført til at det her er behov som vi kun til en viss grad er i stand til å dekke. Skolens bibliotek har dessuten svært høye utlånstall i forhold til andre utdanningsinstitusjoner det er naturlig å sammenlikne seg med. En konsekvens av dette er at samlingene er utsatt for stor slitasje, materiale må kasseres og det er behov for å kjøpe inn erstatninger, noe budsjettet ikke alltid gir tilstrekkelig rom for. Vi har dessverre begrensete personalressurser til systematisk gjennomgang av samlingene for å erstatte gamle, utslitte og utdaterte noter med nye relevante utgaver, og det blir i hovedsak for tilfeldig når slik utskifting skjer. Imidlertid startet vi i 2010 et arbeid med en mer systematisk gjennomgang av kammermusikksamlingen med kassering, magasinering og erstatning. I 2012 har vi dessverre ikke hatt kapasitet til å videreføre dette i noen særlig grad. Det har vært et uttalt ønske at man skal kunne finne både note og innspilling på samme verk i biblioteket, og for sentrale verk dekker vi stort sett dette ønsket. Til en viss grad kan våre abonnementer på lydbaser avhjelpe dette. I den forbindelsen bør det også nevnes at vi siden 2009 har registrert en nedgang i bruken av CD-er, og som en konsekvens av dette avsetter vi noe mindre til innkjøp av CD-er og kommer til å satse på flere lydbatabaser dersom det dukker opp relevante tilbud her. Hittil har kun lærere fått låne med seg CD-er, men fra og med oktober 2012 får også studentene låne CD-er med seg hjem. Elektroniske tjenester Bibliotekets elektroniske tjenester omfatter bl.a. en egen webside med søketilgang til bibliotekets kataloger, oversikter over nytt materiale, emneinndelt lenkesamling og databaseoversikt. De seneste årene er det satset langt mer på å abonnere på databaser, og bakgrunnen for dette er at studenter på høyere grads studier og stipendiater utgjør en større andel av brukerne enn tidligere. Gjennom abonnementer på fagdatabaser (bibliografiske baser, fulltekst- og lydbaser) gir vi fagpersonalet og studentene tilgang til kvalitetssikret informasjon, dvs. at innholdet har gjennomgått en faglig vurdering og sortering og er satt inn i et gjenfinningssystem. For en liten institusjon som NMH er abonnementene på disse databasene ofte dyre til tross for at flere av dem er basert på konsortieavtaler. Likevel mener vi at basene utgjør et nødvendig redskap ved en vitenskapelig høgskole der forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskningsbasert undervisning har en sentral plass.

Våre nettsider er ikke samsvar med dagens behov og prosjektet Nye nettsider som skal utformes i løpet av 2013 innebærer for biblioteket en omfattende revisjon, en del nytt innhold og engelsk oversettelse. Målet er at bedre funksjonalitet vil bety økt bruk og bedre utnytting av de elektroniske ressursene, bl.a. fagdatabaser. I oppstartuken får alle nye studenter en introduksjon til de viktigste elektroniske ressursene biblioteket kan tilby. Videre holdes det faste kurs i databasesøking for grupper av masterstudenter, stipendiater og for andre etter behov og ønske. Opplæringstilbudet bør absolutt utvides og gis til flere fordi dette kan være et bidrag til å bedre studiekvaliteten. En større utnyttelse av databasene vil dessuten rettferdiggjøre midlene som går til abonnementer på databaser. Brukerne Det er bibliotekets oppgave å betjene studentene og fagpersonalet. Gjennom samarbeid med andre bibliotek gis det også tilbud til lånere utenfor institusjonen, og det lånes inn materiale fra biblioteker i inn- og utland til våre studenter og til fagpersonalet. Antallet stipendiater har vokst merkbart de seneste årene og dette er naturlig nok en gruppe bibliotekbrukere som er ressurskrevende. De ønsker nytt materiale innkjøpt og etterspør bøker, doktoravhandlinger, artikler, noter og mikrofilm som må skaffes fra andre biblioteker. Det er ofte materiale som det ikke er like lett å få finne frem til, og det er som regel dyrt enten det kjøpes inn eller det må lånes inn fra land utenfor Norden, noe som betyr låneavgift. Vi forsøker likevel å strekke oss langt for å gi disse brukerne det materiale de har bruk for i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid. Samlingsvedlikehold De mange årene med sammenslåing og flyttearbeid sammen med begrensede personalressurser og sterk økning i aktivitetene på skolen er årsaken til at arbeidet med samlingsvedlikehold har vært lavt prioritert. Som tidligere nevnt startet vi i 2010 arbeidet med en mer systematisk gjennomgang av kammermusikksamlingen med kassering, magasinering og erstatning. Vi har også registrert en del materiale som ikke står i hyllene på tross av at katalogen viser at dokumentene skulle vært på plass. I tillegg har vi et stort etterslep med notesett der én eller flere stemmer mangler, noe som i realiteten gjør notene ubrukelige og modne for utskifting. Høyere studenttall ved skolen har ført til stadig mer etterspørsel etter kammermusikknoter, og vi ser at det vil bli nødvendig å supplere med flere eksemplarer av notesett vi allerede har. Tilstrekkelig oppfølging her og innkjøp krever mer personalressurser enn det vi hadde til rådighet i 2012. Lokaler og utstyr Etter at biblioteklokalene ble bygget om og utvidet, mener vi at behovene for tidsriktige og tilpassede lokaler er oppfylt. På bibliotekets PC-rom er det som oftest tilstrekkelig kapasitet og masterstudentene med oppgaveskriving har fått sitt eget rom. Det kan lyttes til CD-er på PCrommene og i tillegg har vi et mindre rom med avspillingsutstyr for CD-er og LP-er. Et eget rom er utstyrt med kassettspiller, DAT-spiller, platespiller og minidisk, koblet sammen med PC-er for overføring til lydfiler og CD-format. På videorommet er det utstyr til avspilling av videoer og DVD-er (også Blu-ray), og det er mulighet for å lytte til musikk i surroundlyd (DVD-er og SACDer). Mikroleseapparat med kopieringsmulighet til PC finnes også tilgjengelig.

Kommentarer til statistikken Tabell 1 Utlån fra våre samlinger Det totale utlånet viser en reduksjon siden 2009, noe som i all hovedsak skyldes en sterk nedgang i utlånet av CD-er. Statistikken for utlån av CD-er til studenter føres manuelt og kan derfor være noe unøyaktig og i underkant av det egentlige utlånet. Utlånet av bøker og noter er relativt stabilt. Utlånet av LP er og kassetter har gått jevnt nedover, men har økt igjen fra 2011. Som tidligere nevnt er utlånstallene generelt sett fortsatt langt høyere enn ved andre tilsvarende institusjoner. Tabell 2 Fjernlån Antallet lån/kopier fra andre bibliotek har vært noenlunde jevnt. Antallet lån/kopier til andre bibliotek har gått litt ned de senere årene. Tabell 3 Databaser Det er dessverre ikke alltid mulig å hente ut statistikk for alle databasene. For de databasene hvor vi har statistikk, har bruken stor sett gått opp. Bruken av Naxos er blitt noe mindre de siste årene, og det kan muligvis skyldes at mange studenter benytter Spotify. Tabell 4 Samlingenes størrelse I motsetning til andre universitets- og høgskolebibliotek ligger ikke hovedvekten i samlingene på bøker, men på noter og innspillinger, noe som avspeiler behovene hos studenter og fagpersonale. Tabell 5 Tilvekst Mindre tilvekst i 2010 skyldes at innkjøpsbudsjettet var redusert. Tabell 6 Budsjett og regnskap Bevilgningene ligger stort sett på samme nivå. Unntak er 2007 hvor vi fikk ekstra investeringsmidler og 2010 hvor innkjøpsbudsjettet ble redusert pga skolens vanskelige økonomiske situasjon. Den største utgiftsposten er innkjøp av noter. Tone Elofsson biblioteksjef 04.10.2013