Grensehandlere - annerledes enn andre?

Oppdragsrapport nr. 3-2004 Randi Lavik Grensehandlere - annerledes enn andre?

Oppdragsrapport nr.3-2004 Tittel Grensehandlere - annerledes enn andre? Forfatter(e) Randi Lavik Antall sider 61 Prosjektnummer 11-2002-10 Dato 15.02.2004 Faglig ansvarlig sign. Oppdragsgiver NBL (Næringsmiddelbedriftenes landsforening) Sammendrag Utvidelse av tollkvotene har ikke ført til økt grensehandel (2003 til 2004). Dette skyldes to forhold; det som før var ulovlig er nå blitt lovlig, og den norske kronen er sterkt svekket i forhold til svensk krone i perioden. Dermed er prisforskjellene blitt redusert. Grensehandlerne skiller seg lite ut fra de som ikke grensehandler. Grensehandlerne foretrekker like mye tradisjonsmat sammenlignet med dem som ikke grensehandler, de foretrekker like mye enkel mat som dem som ikke grensehandler, og de synes det er like spennende med mat som er laget av eksklusive råvarer som dem som ikke grensehandler. Grensehandlerne skiller seg imidlertid ut som å være noe mer nyorienter i form av at de synes det er spennende med nye matretter enn de som ikke grensehandler, det er flere yngre enn eldre som grensehandler, og stemmer man Frp eller AP øker sannsynligheten for å grensehandle, og reduseres hvis man stemmer SV, Venstre eller Senterpartiet. Tobakksvarer skiller seg ut som produktgruppe i forhold til gjennomsnittlig bruk i Norge. Er en prisbevisst i Norge, øker sannsynligheten for å grensehandle, men en sjekker ikke prisforskjeller når en er i Sverige. En stor andel av grensehandlerne fra Østlandet har kjøpt tobakksprodukter, samt at lav utdanning øker sannsynligheten dramatisk for å ha handlet tobakksprodukter i Sverige sammenlignet med dem med høy utdanning. Ellers er det flere som nå kjøper andre matvarer enn tidligere, noe som kan tyde en dragsugeffekt, der grensehandelen med lokkevarene kjøtt, alkohol og tobakk drar med seg en økning i handelen også med andre matvarer. Stikkord Grensehandel, prisbevissthet, holdning til mat, politisk partipreferanse, sosiale bakgrunnsvariable, tobakk

2 Grensehandlere - annerledes enn andre?

Grensehandlere - annerledes enn andre? av Randi Lavik 2004 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Postboks 4682, 0405 Oslo

4 Grensehandlere - annerledes enn andre?

Forord Undersøkelsen er gjort på oppdrag for NBL Næringsmiddelbedriftenes landsforening. Dataene er samlet inn av TNS Gallup i siste halvdel av januar 2004. Undersøkelsen ble gjennomført i 8 østlandsfylker (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark). Utvalget var på 1320 respondenter 18 år og eldre, basert på telefonintervju. Grensehandelen i denne undersøkelsen er avgrenset til i Sverige, og gjelder kjøp av dagligvarer i løpet av siste 6 måneder. Mars 2004 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING

6 Grensehandlere - annerledes enn andre?

Innhold Forord... 5 Innhold... 7 Sammendrag... 9 1 Innledning... 13 1.1 Tidligere forskning om grensehandel... 13 1.2 Tidligere undersøkelser: Hvem er grensehandlerne?... 16 1.3 Ny undersøkelse 2004... 18 2 Grensehandel til Sverige... 21 2.1 Andel som handler... 21 2.2 Handlehyppighet... 24 2.3 Handlebeløp... 27 2.4 Oppsummering... 29 2.4.1 Sammenfatning av endring av grensehandelen... 29 2.4.2 Sammenfatning av hvem som grensehandler... 29 2.4.3 Sammenfatning av handlebeløp... 30 3 Grensehandel og prisbevissthet... 31 4 Grensehandel og politisk stemmegivning... 35 5 Grensehandel og holdninger til mat... 41 5.1 Samlet analyse av holdning til mat... 43 6 Hva man handler... 47 6.1 Samlet analyse av varegrupper... 51 Litteratur... 57 Vedlegg... 59

8 Grensehandlere - annerledes enn andre?

Sammendrag I januar 2004 ble det gjennomført en undersøkelse om grensehandel av befolkningen i 8 østlandsfylker; Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark, 18 år og eldre. Undersøkelsen ble gjennomført av Gallup. Enkelte spørsmål i denne undersøkelsen er også stilt tidligere, i 1999 (Gallup og Opinion), 2001 (Opinion) og 2003 (Gallup). Omfanget av grensehandel Fra 1999 til 2003 økte grensehandelen, målt som andel av befolkningen som har handlet, målt som handlehyppighet og handlebeløp når det gjaldt dagligvarer (signifikant). Grensehandelen ble likevel svakt redusert fra 2003 til 2004 (ikke signifikant). Andelen som hadde handlet dagligvarer i Sverige i løpet av siste 6 mnd i 1999 var 44 prosent, økte til 52 prosent i 2003 og ble redusert til 48 prosent i 2004. Gjennomsnittlig antall handleturer blant dem som hadde handlet (dagligvarer) var 3,7 i 1999, 4 i 2003 og 3,7 i 2004. Gjennomsnittlig beløp brukt på dagligvare var NOK 1337 i 2003 og NOK 1298 i 2004 i løpende priser. Målt i faste priser ble forskjellen enda større, en indikasjon på en nedgang i hvor mye man handler for på siste handletur. Vi hadde en antakelse om at økte tollfrie kvoter (som gikk fra 3 kg kjøtt til 10 kg (kjøtt og ost) i januar 2003) kunne føre til økt grensehandel. Dette synes ikke å ha skjedd, noe som muligens kan forklares med to forhold. Den første forklaringen kan være at mange tidligere overskred kvotene, slik at det som før var ulovlig nå er blitt lovlig. Den andre forklaringen er knyttet til valutakurser. I 6-måneders perioden før forrige undersøkelse i februar 2003, var den gjennomsnittlig ca 80 NOK for 100 SEK. I 6- månedersperioden før siste undersøkelse januar 2004 var gjennomsnittlig valutakurs ca 91 NOK for 100 SEK. Dette representerer en svekkelse av den norske kronen på 11 prosentpoeng, eller 13-14 prosent. Kjøttvarer er den produktgruppen de fleste oppgir å ha kjøpt. Ellers har produktgruppen andre matvarer økt markert. I 1999 hadde 39 prosent kjøpt andre matvarer, i 2001 hadde andelen økt til 49 prosent, mens hele 62 prosent hadde kjøpt andre matvarer i 2004. Dette kan tyde på en dragsugeffekt, der grensehandelen med lokkevarene kjøtt, alkohol og tobakk drar med seg en økning i handelen også med andre matvarer. Grensehandlere; Om man handler i Sverige eller ikke og hvor ofte man handler Vi spurte etter om man hadde handlet i Sverige i løpet av de siste 6 mnd og vi spurte om handlehyppighet. Husholdsinntekt har ingen betydning for om man handler i Sverige eller ikke, og heller ikke for handlehyppigheten. Heller ikke husholdningsstørrelse synes å ha betydning. De som har handlet i Sverige har samme inntekt og husholdningsstørrelse som dem som ikke handler der. Husholdningsstørrelse har derimot en svak effekt

10 Grensehandlere - annerledes enn andre? på hvor ofte man handler i Sverige; jo flere man er i husholdningen, jo oftere handler man der. Det er en svak overvekt av menn som handler i Sverige, men dette kan skyldes at grensehandel av dagligvarer er et husholdningsprosjekt og ofte reiser man flere sammen for å handle. Det er også en svak overvekt av de med lav utdanning som handler i Sverige. Utdanning har derimot ingen betydning for handlehyppigheten. Alder har en sterk betydning for om man handler i Sverige eller ikke, og har også viss betydning for hvor ofte man handler. De yngre handler oftere i Sverige enn de eldre. Prisbevissthet har stor betydning for om man reiser til Sverige eller ikke, men har ingen betydning for hvor ofte man handler der. Vi stilte fire spørsmål om holdninger til mat; Jeg synes det er spennende med nye matretter (moderne, nyorientering), Jeg foretrekker norsk tradisjonsmat (tradisjonsorientering), Jeg foretrekker mat som er enkel og rask å lage (effektivorientering), Jeg synes det er spennende med mat som er laget av eksklusive råvarer (gourmetorientering). Ingen av disse slår ut på om man har handlet dagligvarer eller ikke i løpet av de siste 6 mnd. Det vil si at de som har handlet i Sverige er like mye nyorientert, tradisjonsorientert, effektivitetsorientert eller gourmetorientert som dem som ikke hadde handlet dagligvarer i Sverige. Nyorientering slo derimot svakt ut på hvor ofte man handler i Sverige, dvs at jo mer nyorientert man er, (jo mer spennende man synes det er med nye retter), jo oftere handler man i Sverige. Politisk partipreferanse slår sterkt ut for om man grensehandler eller ikke, og også for hvor ofte man handler. Sannsynligheten for å grensehandle er større om en stemmer Frp, Høyre og Arbeiderpartiet enn om en stemmer SV, Krf eller Senterpartiet. Fremskrittspartiet skiller seg mest ut ved at de dessuten handler oftere enn de andre. At Frp-sympatisører er hyppige grensehandlere skyldes ikke at Østfold har en overvekt av Frp velgere i forhold til gjennomsnittet. Selv når vi kontrollerer for fylke, dvs holder fylke konstant, slår Frp som partipreferanse ut. Dette gjelder også for Senterpartiet, men med redusert sannsynlighet for å handle i Sverige. Til en viss grad kan dette indikere at grensehandel kan være uttrykk for en mer eller mindre bevisst politisk handling, enten i form av avstand mot skatter, avgifter og landbrukspolitikken slik som Frp-velgere, eller ved at en er for et proteksjonistisk norsk landbruk og derfor ikke vil handle i Sverige, slik som for eksempel for de som stemmer Senterpartiet. Det som slår mest ut for grensehandelen er hvilket fylke man kommer fra. Størst andeler kommer fra Østfold, og disse handler også oftest der. Deretter kommer Akershus, og færrest kommer fra Oppland. Avstand til handlesentra i Sverige er viktig, med Svinesund og Strømstad med relativ kort avstand til et befolkningsrikt fylke som Østfold. Enkelte produktgrupper skiller seg også ut i forhold til hva vi vet om bruken av dem i befolkningen. Dette gjelder spesielt tobakk, der 55 prosent har kjøpt i Sverige. Fra SSB vet vi at 26 prosent av befolkningen røyker daglig og 11 prosent av og til. Det kan tyde på at det blant grensehandlerne finnes en overvekt av røykere. Grensehandel men man sammenligner ikke prisene i Sverige Den viktigste årsak til grensehandel til Sverige er de store prisforskjellene som har vært, og fortsatt er tilstede. Det kan se ut som om Sverige til en viss grad blir betraktet som en lavprisbutikk. Det kan virke som om grensehandlere vurderer prisene

Sammendrag 11 som lavere i Sverige uansett. Man er prisbevisst når man handler i Norge, ved at man sammenligner priser i forskjellige dagligvarebutikker. Når man handler i Sverige derimot, sammenligner man dette i langt mindre grad. Studier viser imidlertid at det er stor prisspredning i både Norge og Sverige, slik at prissammenligning i prinsippet også burde skje når man handler i Sverige. Det kan være små forskjeller mellom laveste pris i Norge og høyeste i Sverige, og noen ganger kan høyeste pris i Sverige også være høyere enn laveste pris i Norge. Nå er det imidlertid en viss systematikk i prisforskjellene i Sverige som i mindre grad forekommer i Norge; jo nærmere man befinner seg den norske grensen i Sverige, jo lavere er prisene. Men også ved grensen kan vi finne høyere priser i Sverige enn i Norge. Dessuten, hvis den norske kronen svekkes ytterligere, vil prisforskjellene mellom Norge og Sverige bli stadig mindre. Valutautviklingen er derfor sentral for hvordan prisforskjellene mellom Norge og Sverige ser ut til enhver tid. Grensehandlerne må derfor følge med på denne dersom en ønsker å spare penger på grensehandelen. Grensehandelsvarer Kjøtt (inkl. kylling) er den produktgruppen flest kjøper, 94 prosent. Deretter kommer øl og mineralvann (69 prosent), sjokolade/godterier (68 prosent), andre matvarer (61 prosent), vin og brennevin (57 prosent), tobakk/sigaretter (55 prosent) og meierivarer (50 prosent). Dette er enten landbruksprodukter som er jevnt over dyrere i Norge enn i Sverige, eller varer som har særavgifter i Norge, som sjokolade/godterier, alkoholvarer og tobakksvarer. Øl og mineralvann ble oftere kjøpt av menn enn kvinner, og oftere av yngre enn av eldre. Godterier/sjokolade ble oftere kjøpt av yngre enn av eldre og oftere jo flere personer det var i husholdningen. Annen mat ble oftere kjøpt av eldre enn av yngre og oftere blant dem som syntes det var spennende med nye matretter. Kategorien annen mat har økt mye, noe som indikerer at grensehandel etter hvert ikke bare omfatter såkalte lokkevarer, men omfatter et bredt spekter av dagligvarer. Vin og brennevin ble oftere kjøpt av de med middels og høy utdanning enn av dem med lav utdanning, og oftere av eldre enn av yngre. Tobakk ble oftere kjøpt av de med lav utdanning, og av middelaldrende. Meierivarer ble oftere kjøpt av de med høy utdanning enn av de med lav utdanning, oftere av eldre enn av yngre og oftere av personer som hadde en nytelsesorientert forhold til mat. For eksempel får en andre oster i Sverige enn i Norge, noe som kan oppfattes som mer spennende og eksklusivt. Er grensehandlerne annerledes enn andre? Grensehandelen skiller seg stort sett lite ut fra befolkningen ellers. Vi kan dermed forkaste noen myter: Grensehandlerne domineres ikke av pensjonister på hygge- og handletur til Sverige. Det er heller flerpersonshusholdninger, og oftere yngre enn eldre, og oftere menn enn kvinner (er gjerne flere sammen når man reiser til Sverige). Grensehandel er et husholdsprosjekt, slik dagligvarehandel også er det her hjemme. Grensehandelen skiller seg sterkt ut ved at de er mer prisbevisst når de handler i Norge. Det å reise til Sverige for å handle er i seg selv en prisbevisst handling. Når

12 Grensehandlere - annerledes enn andre? de er i Sverige derimot, sammenlignes prisene der i liten grad. Det kan tyde på at de ser på Sverige som en slags lavprisbutikk. Som vi har sett fra andre undersøkelser vi har gjennomført, oppfattes Sverige som mye billigere enn i Norge halve prisen. Reisekostnader eller andre innsatskostnader nulles ut ved utsagn som kjøper du en kartong med sigaretter, er resten ren netto. Grensehandel synes også å ha et element av politisk markering. Dette kan være én grunn til at relativt mange Frp-velgere er storhandlere i Sverige, mens relativt få Senterpartivelgere handler der. Etterspørsel etter nytelsesmidler blant enkelte politiske grupperinger er en annen forklaring. Frp-velgere kjøper langt oftere tobakk og sigaretter sammenlignet med dem som har andre partipreferanser. Andre undersøkelser forteller da også at relativt flere Frp-velgere røyker daglig sammenlignet med andre. Kjøp av tobakk og sigaretter er en drivkraft for å grensehandle for røykerne. Det er store prisforskjeller på tobakksvarer (spesielt rulletobakk). Det er videre en langt større andel med lav utdanning som røyker enn dem med høy utdanning. Det samme mønsteret fant vi også for dem som kjøpte tobakksprodukter i Sverige. Som en hovedkonklusjon kan vi si at det er undergrupper av grensehandlere som skiller seg noe ut fra befolkningen, men i hovedtrekk er grensehandlerne som alle andre.

1 Innledning Formålet med undersøkelsen er å se hvem grensehandlerne er, om de skiller seg ut fra dem som ikke grensehandler, eller om de er som resten av befolkningen. Det er gjort en del undersøkelser tidligere (Lavik og Dulsrud 2000, Opinion 2001, Follo 2003, Lavik 2003, Storstad 2003), men en ønsket å få nye tall ettersom grensehandelsbildet er i stadig endring: *om endring av tollkvotene fra 3 til 10 kg kjøtt førte til økt grensehandel *grensehandlere og sosiale bagrunnsvariable *grensehandlere og prisbevissthet *grensehandlere og holdninger til mat *grensehandlere og politisk stemmegivning *grensehandlere og hvilke produkter de kjøper 1.1 Tidligere forskning om grensehandel Hovedbegrunnelsen for grensehandel er prisforskjeller. I 1999 gjennomførte vi ved SIFO en sammenlignende prisundersøkelse mellom Norge og Sverige, og fant betydelige forskjeller på typiske grensehandelsprodukter (Lavik og Dulsrud 2000). De store prisforskjellene har ført til betydelig handelslekkasje fra Norge til spesielt Sverige. Det er også handelslekkasje til andre land, blant annet til Danmark. I nord har man dessuten handelslekkasje til Finland, som også har en viss interesse. Når en grensehandler bør en ta i betraktning innsatskostnader. Jo lengre avstander en må reise, jo større blir innsatsen og mindre blir besparelsen. Dessuten kan en handle varer en i utgangspunktet ikke hadde tenkt å kjøpe, såkalte impulskjøp. Ved salg eller tilbud, eller hvis en oppfatter enkelte varer som ekstra billige, har forbrukere gjerne en tendens til å tenke hva man sparer i stedet for hva man bruker (Lavik 1990). På den annen side behøver ikke utbyttet av en handletur nødvendigvis være av rent økonomisk karakter. En handletur til Sverige kan også være forbundet med det å "ta en tur", spesielt siden Sverige holder søndagsåpent i motsetning til Norge. Søndagsturen kan derfor kombineres med en handletur i utlandet. Selv om Systembolaget i Sverige som Vinmonopolet i Norge er stengt på søndager 1, er det også mange forbrukere som kommer sjøveien, og har da anledning å handle alkoholvarer om bord på båten. Grensehandel definerer vi som handel i et annet tilgrensende land for å konsumere det i hjemlandet. Om man reiser for å handle og kombinerer det med en tur, eller tar en tur og dessuten handler, vil handelen i begge tilfeller bli definert som grensehan- 1 Fra år 2000 hadde Sverige igangsatt en prøveordning med enkelte lørdagsåpne polutsalg, men proveordningen innbefatter ikke pol nær grensen. Tidligere hadde Sverige lørdagsstengte vinmonopol, en ordning som ikke gjelder lengre. Fra 1. juli 2001 holdt Systembolaget også åpent på lørdager i hele Sverige.

14 Grensehandlere - annerledes enn andre? del. Nordmenn på ferie i andre land som handler og konsumerer varer der, er ikke grensehandel. Grensehandel er ikke noe ensidig norsk fenomen. Man finner grensehandel mellom en rekke land, f.eks mellom Sverige og Danmark, mellom Danmark og Tyskland, mellom Canada og USA, osv. I en undersøkelse fra EU i 2002 og 2003 viser at 13 prosent av EU-forbrukere hadde grensehandlet minst en gang i løpet av de siste 12 månedene i 2002 og 12 prosent i 2003 (EUROBAROMETER 2002, 2003) 2. Andel som har kjøpt varer i andre land 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 4 7 6 5 6 6 6 3 13 8 20 16 29 31 49 38 24 20 14 15 16 15 16 18 39 28 24 23 13 12 55 52 2002 2003 0 Hellas Italia Portugal Spania Frankrike Belgia Nederland Luxemburg Storbritannia Irland Tyskland Danmark Sverige Finland Norge Figur 1-1 Prosentandel som grensehandler i de 15 EU landene og Norge blant representative utvalg 15 år og eldre (vet-ikke inkl). 2002 og 2003 3 I Europa synes Norge å skille seg klart ut med den største andelen som har grensehandlet. Grensehandel oppstår gjerne når man finner varer på andre siden av grensen som enten er billigere eller er annerledes enn det man får i sitt eget land. Grensehandel kan også gå begge veier. Svensker handler for eksempel brød og bakervarer i Norge (Ericsson 2001), men dette er neppe på grunn av pris ettersom prisnivået på brød og 2 http://europa.eu.int/rapid/start/cgi/guesten.ksh?p_action.getfile=gf&doc=ip/02/1683 0 RAPID&lg=EN&type=PDF 3 Kilde EU-landene (Eurobarometer): European Comission: Special Eurobarometer. Consumer Protection in the EU. Fieldwork: May-June 2003, Publication November 2003. Wave 59.2 European Opinion Research Group EEIG Spørsmålet i EU lyder: Over the last 12 months, have you bought or ordered products or services for private use from shops or sellers located in another European Union country, or not? (Yes, No or don t know). Spørsmålet i Norge lyder: Hvor mange ganger i løpet av de siste 12 månedene har du reist til utlandet for å handle? (Andelen som har svart positivt) Norge: Gallups Forbruker & Media, 2000-2001 (2002 for Norge er litt misvisende), og 2002-2003 (feltarbeid avsluttet sommeren 2003).

Innledning 15 kornprodukter er vesentlig høyere i Norge enn i Sverige (Bruksås et al 2001, SSB 2002 4 ). Flere undersøkelser viser at det er pris som har vært, og er hovedbegrunnelse for at forbrukerne krysser grensen til Sverige for å handle (HFU 1988, Opinion 1999, Storstad 2003). Grunnen til prisforskjeller mellom land er mange. Det kan være avgifter (merverdiavgift og/eller særavgifter), næringspolitikk og landbrukspolitikk (subsidier, toll, kvoter), kostnadsnivå i et land, valutamessige forhold, topografiske og klimamessige forhold, etc. Grensehandel, eller det å handle i et grensetilhørende land for å ta varer med seg hjem, kan også være turisme, en tur, eller at man shopper ut fra et opplevelsesmotiv. Turisme er en rekreasjonstur, en hyggelig fritidsaktivitet. Et resultat av en slik tur kan være shoppingvirksomhet. Da behøver ikke prisen være avgjørende. Timothy and Butler (1995) har utviklet et system for å definere grensehandleren ut fra hvilke motiver de har. Ut fra disse inndelingene får de følgende kategorier av grensehandlere. Lengde på oppholdet Motiv: Hygge Hygge og økonomi Økonomi Oppholder seg en natt eller lengre i det andre landet Disse synes det er hyggelig å handle, gjerne window shoppers, besøker turiststeder, museer, restauranter etc Liker å shoppe, men er også opptatt av økonomiske motiv Ønsker å spare penger, og trenger litt mer enn en dag (kanskje hvis de har et stykke å reise) Returnerer samme dag Motivert av hyggen ved å shoppe, er mindre turister siden de oppholder seg der kort tid. Det er turen som er det viktigste Kombinasjon av glede og økonomi om man reiser til utlandet fordi der er billigere samtidig som man synes det er hyggelig, eller om reiser til utlandet for en liten tur, og samtidig kjøper noe som er billigere vanskelig å skille Ren økonomi. Disse kan ikke defineres som turister, da de mangler lengde på opphold og hyggeaspektet Figur 1-2 Typer av grensehandlere (Timothy and Butler 1995) Grensehandel fremstår gjerne som et problem for det landet eller de områder som blir utsatt for handelslekkasjen. Landet taper provenyinntekter, og handelen taper inntekt. Som nevnt er det som regel lavere priser på den andre siden av grensen som lokker, men også andre motiver for å handle i et annet land kan være viktige, som turisme og tur. Forskjellige rammebetingelser i to land kan føre til at grensene krysses. For eksempel om søndagsåpent er tillatt i ett land og ikke i et annet. Hvis søndagsåpent praktiseres, kan det bidra til grensehandel. Dette er for eksempel tilfelle for Norge og Sverige, der mange holder søndagsåpent i Sverige der det er tillatt, mens i Norge er det kun dagligvarebutikker som ikke er større enn 100 kvm og bensinstasjoner som ikke er større enn 150 kvm som kan holde søndagsåpent (Lavik og Strand 1997 og Lavik et al 2003). Det er da også mange som reiser til Sverige for å handle på søndager, evt at de kombinerer det med en tur. Dette er også tilfelle i andre land, for eksempel mellom USA og Canada, der mange i grensenære områder i Canada reiser til USA for å handle (Timothy and Butler 1995). I USA var det søndagsåpent, prisene var lavere pga større konkurranse, skattene var lavere i USA og 4 www.ssb.no/pppvare/main.html

16 Grensehandlere - annerledes enn andre? den canadiske dollaren var sterk. For å motvirke denne grensehandelen ble søndagsåpent tillatt i provinsen Ontario som grenser til USA. Canada innførte også skatter og avgifter på produkter som ble tatt med over grensen, samt at kasino ble tillatt (gambling). Hva er en grense mellom to land? Internasjonale grenser er usynlige, vertikale plan som går igjennom luftrommet, jordgrunnen mellom tilliggende stater, og markerer territoriale grenser der statene utøver suveren autoritet (Timothy 1995). Ofte fungerer det som filtre eller barrierer mot uønsket påvirkning. Selv om grensene er usynlige, er posisjonen deres likevel markert med ulike former for stengsler, gjerder, murer, velkommenskilter eller varselskilter, flagg, malte striper på veien osv. Det blir hevdet at i globaliseringens fremvekst får grensene mindre betydning som hinder for folks reiser og handel mellom land. Et trekk ved globaliseringen er at det endrer muligheter for nasjonal politisk styring av økonomien (Thörn 1999). Forbrukerne blir samtidig mer mobile og reiser over landegrensene som turister og for å handle. Det er en rekke grunner til at forbrukerne reiser til et annet land i den hensikt å handle. Det er lavere priser, gunstige valutakurser, media skriver mye om grensehandel, osv. Grunnen til prisforskjeller kan som nevnt være mange, som forskjellig kostnadsnivå, forskjellig effektivitet i produksjonen, forskjellige avgifter, forskjeller i import- og eksportrestriksjoner, osv. Slike faktorer kan beskrives i termer av push og pull. Push faktorer er krefter som får folk til å forlate hjemlandet, mens pull faktorer er eksterne krefter som trekker folk til et sted (Di Matteo and Di Matteo 1996). Høye priser i et land sammenlignet med et annet, som høyere kostnader, høyere skatter og avgifter, manglende valgmuligheter vil være eksempler på push faktorer, mens alternative shoppingfasiliteter og fordelaktige vekslingskurser vil være eksempler på pull faktorer. Endringer i valutakursene kan fort påvirke grensehandelen, slik det skjedde mellom Canada og USA i begynnelsen på 90-tallet da den canadiske dollaren sank i forhold til US-dollaren, og grensehandelen ble redusert. Også andre grunner bidro til en reduksjon i grensehandelen i den perioden. Prisforskjellene mellom Canada og USA på bensin ble mindre, handelen på den canadiske siden ble mer konkurransedyktig og myndighetene kjørte kampanjer for å få de canadiske forbrukerne til å handle i hjemlandet i stedet for å grensehandle (Di Matteo and Di Matteo 1996). Noen av de samme hendelsene som skjedde mellom Canada og USA, har også skjedd mellom Norge og Sverige. Når et land svarer med tiltak for å redusere handelslekkasje, er det eksempler på å redusere push faktorene. I Norge har for eksempel Norges Bank redusert renten betydelig siste år, noe som har ført til svekkelse av den norske kronen. Begrunnelsen for rentenedsettelsen var å får fart på norsk økonomi og gjøre det enklere for eksportnæringene. Denne politikken kan samtidig bidra til å redusere grensehandelen fordi valutafordelene svekkes. Import blir dyrere og grensehandel er import. 1.2 Tidligere undersøkelser: Hvem er grensehandlerne? Det har vært gjort en del grensehandelsundersøkelser tidligere av blant annet HSH (tidligere HFU) og Østfoldforskning. Dette har stort sett vært undersøkelser som har konsentrert seg om hva man kjøper, for hvor mye, transportmiddel, hvilke dager man reiser, hvor man kommer fra, osv. (Ericsson 1997, 1999, 2001; HSH 2000, HFU 1994, 1998). Høsten 2002 og februar 2003 gjorde Norsk senter for bygdeforskning og SIFO flere grensehandelsundersøkelser, der vi var opptatt av forbrukerne og deres holdning til

Innledning 17 grensehandel, samt hvem de var med hensyn til bakgrunnsvariabler og også hvor mye de kjøpte, hva de kjøpte, hvor ofte de handlet osv (Follo 2003, Lavik 2003, Stordal 2003). Funnene fra disse undersøkelsene kan kort oppsummeres som følger: Landsrepresentative undersøkelser: Prisforskjeller og frensehandel mellom Norge og Sverige sammenlignende prisundersøkelser av utvalgte grensehandelsvarer, kjente merkevarer og alkohol 2002 og ulike grensehandelsundersøkelser (Lavik 2003): Handleturene fordelte seg jevnt over hele året, noen færre i januar, og noen flere i sommermånedene. Av dagene var lørdag den hyppigste handledagen, spesielt i 2002 (20 prosent), noe som kan skyldes at 1. juli 2001 ble det åpnet opp for lørdagsåpne Vinmonopol (Systembolag) i Sverige. Ca 9-10 prosent av handleturene er lagt til søndager (i Sverige er det tillatt med søndagsåpne butikker). Østfold er det fylket som størst prosentandel av grensehandlere til Sverige kommer fra. I 2003 svarte 81 prosent at de hadde handlet dagligvarer i Sverige minst en gang i løpet av de siste 6 månedene. Deretter følger Hedmark med 60 prosent, etterfulgt av Akershus, Telemark, Vestfold, Oslo og Buskerud. Fra Nord-Trøndelag hadde 32 prosent handlet dagligvarer i løpet av de siste 6 månedene (Gallup). Grensehandlerne fra Østfold og Hedmark handler oftest. I antall er det imidlertid flere hushold fra Oslo og Akershus som har handlet dagligvarer i Sverige i løpet av de siste 6 mnd. Personer i de midterste aldersgruppene handlet oftere i Sverige enn de yngste og eldste. Ellers var det ingen forskjeller på menn og kvinner. Dette skyldes antakeligvis at mange par reiser sammen for å handle. Inntekt viser liten sammenheng med grensehandel. Langt flere som stemte Fremskrittspartiet grensehandlet sammenlignet med dem som for eksempel stemte Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet. Kvantitativ grensehandelsundersøkelse blant grensehandlere i Strømstad kommune 2002: Grensehandel forbrukerfest eller politisk protest? (Storstad 2003): Dette var grensehandlere med stor G. Grensehandlerne i denne undersøkelsen skilte seg ikke fra befolkningen som helhet verken når det gjaldt utdanningsnivå, inntekt, alder eller om de er i jobb eller er trygdet. Kjøttprodukter og sjokolade/godterier og ost topper listen over varer som ble handlet. Grensehandel krever kompetanse, ikke minst om priser, og denne kompetansen erverves gjennom praksis. Hvor godt de kjenner de ulike prisene er noe uklart. Grensehandlernee mente at det er de høye avgiftene i Norge som gjør at prisene er mye høyere her. Politikerforakten og misnøye med norske avgifter var stor blant grensehandlerne. Det er fire gode grunner for å handle i Sverige; økonomi, fritid/tur, det er et spenningselement i å smugle og det er en politisk protest. Grensehandel er en protest og dermed en form for politisk forbruk. Fremskittspartivelgere var overrepresentert blant dette utvalget av grensehandlere; 51 prosent ville stemt Frp hvis det var valg i morgen, til sammenligning med 29 prosent for hele landet (oktober 2002). Det er myndighetene sin skyld at de grensehandler, og harry er gjort om til noe positivt. Grensehandlerne selv opplever ikke grensehandel som en negativt ladet aktivitet. Kvalitativ grensehandelsundersøkelse blant grensehandlere i Strømstad kommune 2002: Grenselinje-landet grensehandel mellom handel og tur (Follo 2003):

18 Grensehandlere - annerledes enn andre? Grensehandlere kombinerer det økonomisk rasjonelle med at de også tar det som en tur. Tur-argumentet nuller ut reiseutgiftene, de går på kosepotten. Eller reiseutgiftene vurderes som besparelsen ved kjøp av en kartong med sigaretter og resten er ren netto, eller på 2 kg kyllingfilet: Her har du tjent inne hele turen. Den svenske billigheten er internalisert hos grensehandlerne. Halve prisen er deres oppfattelse av prisnivået. Forståelsen av billigheten er knyttet til mengdeforståelse. Når en får så my (mer) for pengene i Sverige, da må det være billigere der. Treenigheten av husholdningsbasert økonomisk fokus, den svenske billigheten og handel-tur dynamikk, gjør grensehandelen rasjonell. Det blir heller irrasjonelt ikke å handle i Sverige, og dermed fremstår forsøket på å stemple grensehandel som harry som meningsløst. Grenselinjelandet er et nyoppdaget land. Spesielt Svinesund er en miks av både norsk og svensk, et blandingsland. Nasjonalstatgrensen mellom Norge og Sverige blir her ikke-skarp. 1.3 Ny undersøkelse 2004 Undersøkelsen ble gjennomført i januar 2004 av Gallup (telefonomnibus). Utvalget er begrenset til de 8 østlandsfylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Det er disse fylkene som de fleste grensehandlere som reiser til Sverige kommer i fra. Dette er de samme fylkene som ble benyttet i tilsvarende grensehandelsundersøkelser av Opinion i 1999, 2000 og 2001. Utvalget er basert på et sannsynlighetsutvalg, og vektet etter kjønn, alder og region for å gjøre det mest mulig representativt for disse 8 fylkene. Alderen er 18 år og eldre. Disse resultatene er sammenlignet med tilsvarende undersøkelser fra 1999 (slutten av oktober) og 2003 (februar) også gjennomført av Gallup. To av spørsmålene er helt identisk med dem som ble stilt i 1999, 2003 og 2004: Har din husstand i løpet av de siste 6 månedene handlet dagligvarer i Sverige for å ta med hjem? Hvis ja, hvor mange ganger? Neste spørsmål ble stilt i 2003 og 2004: Hvor mye handlet du eller din husstand for i dagligvarer siste gang, i norske kroner (omtrent)? Dette er de sentrale avhengige variablene. Andre variabler er: 1 Strukturell variabel: Bosted (fylke) 2 Grad av prisbevissthet 3 Politisk stemmegivning 4 Holdninger til mat i form av påstander, som skal måle o Moderne, nyorientering:

Innledning 19 Jeg synes det er spennende med nye matretter o Tradisjonell mat og tradisjonsmat Jeg foretrekker norsk tradisjonsmat o Enkelt lettvint effektivitet Jeg foretrekker mat som er enkel og rask å lage o Hedonisme, matelskere, gourmet Jeg synes det er spennende med mat som er laget av eksklusive råvarer I tillegg har vi data over hva de har kjøpt: - kjøttvarer - meierivarer - vin, brennevin - øl, mineralvann - tobakk, sigaretter - sjokolade, godterier - andre matvarer Sosiale bakgrunnsvariabler er Individnivå: - kjønn - utdanning - alder Husholdsnivå: - husholdsinntekt - antall personer i husholdet - sivilstatus Kjønn, utdanning og alder er på individnivå. Det er litt problematisk ettersom grensehandel gjerne er et husholdsprosjekt. Det er også gjerne slik at når man reiser til Sverige for å handle, er man som regel flere enn en person. I undersøkelsen til Storstad (2003) blant grensehandlere i Strømstad kommune, reiste 94 prosent med privatbil, og blant disse igjen var 88 prosent av tilfellene 2 eller flere personer i bilen (Storstad 2003). Det er jo heller ikke sikkert at den som har svart på undersøkelsen er mest representativ for husholdet. Husholdsinntekt, antall personer i husholdet og delvis sivilstatus indikerer mer kjennetegn ved husholdet. Når vi benytter oss av regresjonsanalyser, vil inntekt kun være med hvis det slår signifikant ut. Hvis ikke, tar vi den vekk fordi det er mange som ikke svarer på det spørsmålet. Antall personer og sivilstatus vil ikke bli tatt inn i samme modell siden disse korrelerer sterkt. Noen av variablene med unntak av bakgrunnsvariablene er vekselsvis benyttet som avhengige og uavhengige variabler.

20 Grensehandlere - annerledes enn andre?

2 Grensehandel til Sverige 2.1 Andel som handler Som nevnt har vi konsentrert oss om 8 østlandsfylker med stor grensehandel. Også Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag har en viss grensehandel (Lavik 2003), men ble likevel valgt ikke å ta med. Tabell 2-1: Andel som har handlet dagligvarer i Sverige i løpet av de siste 6 mnd etter geografi. 18 år og eldre. Prosent. 1999, 2003, 2004 1999 2003 2004 Østlandet 44 (216 av 487) 52 (243 av 467) 48 (626 av 1315) Resten 14 (72) 14 (67) Gjennomsnitt N 29 (288) 996 33 (310) 939 Andel som har handlet dagligvarer i Sverige i løpet av de siste 6 mnd etter fylke på Østlandet var på 44 prosent i 1999, og økte til 52 prosent i 2003, signifikant for p<.05. Det var en svak reduksjonen fra 2003 til 2004, fra 52 prosent til 48 prosent, men denne endringen er ikke signifikant. Tabell 2-2 Prosentandel som har handlet dagligvarer i Sverige i løpet av siste 6 mnd over tid. 1999 2003 2004 Prosentandel Prosentandel Prosentandel N handlet N handlet N handlet Østfold 69 58 81 59 80 147 Akershus 47 119 57 99 55 273 Oslo 47 104 44 105 43 314 Hedmark 52 42 60 40 42 111 Oppland 24 38 29 41 24 108 Buskerud 27 51 42 50 41 140 Vestfold 48 40 45 53 48 127 Telemark 20 35 46 28 35 97 Total Østlandet 44 487 52 475 48 1317 Fra 1999 til 2003 er det økning i andelen som har handlet dagligvarer i løpet av siste 6 måneder for de fleste fylkene, og størst økning for de grensenære fylkene. Fra 2003 til 2004 er det få signifikante endringer. Den eneste er i Hedmark der andelen har gått ned fra 60 prosent i 2003 til 42 prosent i 2004, signifikant for p<.05. I 2003 er

22 Grensehandlere - annerledes enn andre? antallet observasjoner kun 40, så man må være forsiktig å tolke størrelsen på denne nedgang. I regresjonsanalysen under er inntekt ikke signifikant og derfor ekskludert fra analysen. Det samme gjelder antall personer i husholdningen. Regresjonsanalyse er en effektiv måte å utnytte data på. Man får analysert mange variabler samtidig, dvs at effekten av en variabel vil være kontrollert for alle de andre variablene i modellen. I tillegg kan vi kjøre trinnvise analyser, ved å inkludere stadig flere variabler. Da kan man identifisere spuriøse og indirekte sammenhenger. Den ustandardiserte regresjonskoeffisienten (B) tolkes som hvor stor blir gjennomsnittlig endring på den avhengige variabel i forhold til konstantleddet (referansegruppen) når vi endrer den uavhengige med en enhet, og alle de andre variablene holdt konstant. Konstantleddet er den gjennomsnittlige verdi på den avhengige variabel når alle de uavhengige variablene er lik 0. I den første regresjonsanalysen er den avhengige variabel en dummyvariabel med verdiene 0 og 1 (ikke handlet i Sverige=0, handlet i Sverige=1). Da kan regresjonskoeffisientene tolkes som endringer i sannsynlighet. Det er modell 5 som er den endelige modellen, og som derfor blir kommentert. Det er relativt flere menn enn kvinner som har handlet dagligvarer i Sverige, men sammenhengen er svak. Andre undersøkelser viser at når man handler i Sverige, handler man ofte sammen med flere (Storstad 2003). Alder viser en sterk sammenheng, jo yngre en er, jo større er sannsynligheten for at en har vært i Sverige og handlet dagligvarer (18 år og eldre). Dessuten har prisbevissthet i Norge betydning for om en har handlet i Sverige eller ikke. De som sjekker prisene når de handler i Norge har større sannsynlighet for at de har handlet i Sverige. Sterkeste sammenheng viser fylke, og Østfold skiller seg klart ut.

Grensehandel til Sverige 23 Tabell 2-3: Avhengig variabel: Om en har handlet dagligvarer i Sverige eller ikke. Ustandardiserte regresjonskoeffisienter (B). 2004 Unstandardized Coefficients t Sig. Model B Std. Error 1 (Constant) 0,513 0,020 25,852 0,000 KVINNE (mann=0) -0,068 0,028-2,442 0,015 2 (Constant) 0,533 0,040 13,328 0,000 KVINNE (mann=0) -0,067 0,028-2,404 0,016 Utdanning (lav utdanning=0) - middels utdanning 0,009 0,043 0,216 0,829 - høy utdanning -0,059 0,043-1,376 0,169 3 (Constant) 0,749 0,057 13,159 0,000 KVINNE (mann=0) -0,061 0,027-2,213 0,027 Utdanning (lav utdanning=0) - middels utdanning -0,015 0,043-0,352 0,725 - høy utdanning -0,085 0,043-1,979 0,048 ALDER kontinuerlig -0,004 0,001-5,276 0,000 4 (Constant) 0,917 0,071 12,878 0,000 KVINNE (mann=0) -0,067 0,027-2,457 0,014 Utdanning (lav utdanning=0) - middels utdanning -0,021 0,042-0,483 0,629 - høy utdanning -0,093 0,043-2,182 0,029 ALDER kontinuerlig -0,004 0,001-5,536 0,000 PRISBEVISSTHET I NORGE 0,044 0,011 3,883 0,000 5 (Constant) 1,254 0,077 16,238 0,000 KVINNE (mann=0) -0,069 0,026-2,615 0,009 Utdanning (lav utdanning=0) - middels utdanning -0,024 0,041-0,576 0,565 - høy utdanning -0,089 0,042-2,138 0,033 ALDER - kontinuerlig -0,004 0,001-5,614 0,000 PRISBEVISSTHET I NORGE 0,047 0,011 4,248 0,000 Fylke (Østfold=0) - AKERSHUS -0,264 0,049-5,427 0,000 - OSLO -0,389 0,048-8,137 0,000 - HEDMARK -0,388 0,060-6,495 0,000 - OPPLAND -0,575 0,060-9,611 0,000 - BUSKERUD -0,400 0,056-7,126 0,000 - VESTFOLD -0,326 0,057-5,680 0,000 - TELEMARK -0,457 0,063-7,293 0,000 Model Adjusted R Square 1 0,004 N=1294 2 0,007 3 0,027 4 0,037 5 0,116 Signifikans T-test: T-verdi >1,96 sig p<.05, T-verdi >2,58 sig p<.01, T-verdi >3,29 sig p<.001

24 Grensehandlere - annerledes enn andre? 2.2 Handlehyppighet Tabell 2-4: Gjennomsnittlig antall ganger handlet dagligvarer i løpet av siste 6 mnd. Østlandet. 1999, 2003, 2004 (Blant dem som har handlet) 1999 2003 2004 Gj.sn N SE Gj.sn N SE Gj.sn N SE Østfold 6,93 40 1,467 8,79 48 1,068 6,84 116 0,685 Akershus 3,05 56 0,672 2,34 56 0,230 2,93 149 0,215 Oslo 2,88 49 0,431 2,31 46 0,224 2,70 130 0,295 Hedmark 5,82 22 2,562 6,02 24 1,535 4,82 44 1,289 Oppland 1,22 9 0,147 2,13 12 0,718 4,01 26 2,032 Buskerud 2,00 14 0,406 2,61 21 0,307 1,90 58 0,154 Vestfold 2,05 19 0,354 2,71 24 0,492 2,85 61 0,205 Telemark 1,71 7 0,360 2,11 13 0,430 2,62 34 0,446 Total Østlandet 3,74 216 0,441 3,99 245 0,318 3,68 618 0,210 Når det gjelder gjennomsnittlig antall ganger man har handlet dagligvarer siste 6 mnd i disse østlandsfylkene, er det ingen signifikante forskjeller mellom noen av årene. Tabell 2-5: Hvor ofte man har handlet dagligvarer i løpet av siste 6 mnd (blant dem som har handlet) 1999. Prosent 1999 En To-tre Fire eller flere N 1 Østfold 28 28 45 100 40 2 Akershus 48 32 20 100 56 3 Oslo 37 39 24 100 49 4 Hedmark 50 18 32 100 22 5 Oppland 78 22 100 9 6 Buskerud 57 29 14 100 14 7 Vestfold 42 47 11 100 19 8 Telemark 57 43 100 7 Gj.sn 44 32 24 100 216 N 94 70 52 Tabell 2-6: Hvor ofte man har handlet dagligvarer i løpet av siste 6 mnd (blant dem som har handlet) 2003. Prosent 2003 En gang To-tre Fire eller flere N 1 Østfold 10 19 71 100 48 2 Akershus 39 46 14 100 56 3 Oslo 39 35 26 100 46 4 Hedmark 25 42 33 100 24 5 Oppland 67 25 8 100 12 6 Buskerud 24 52 24 100 21 7 Vestfold 38 42 21 100 24 8 Telemark 46 38 15 100 13 Gj.sn 32 37 31 100 N 79 90 75 244

Grensehandel til Sverige 25 Tabell 2-7 Hvor ofte man har handlet dagligvarer i løpet av siste 6 mnd (blant dem som har handlet) 2004. Prosent. 2004 2004 En gang To-tre Fire el flere 1 Østfold 8 37 55 100 116 2 Akershus 31 44 26 100 149 3 Oslo 42 41 17 100 130 4 Hedmark 33 33 33 100 45 5 Oppland 46 35 19 100 26 6 Buskerud 46 44 11 100 57 7 Vestfold 22 55 23 100 60 8 Telemark 50 29 21 100 34 Gj.sn. 31 41 28 100 617 N 193 253 171 Det er én signifikant økning for p<.01 når vi sammenligner 1999 med 2003 for andelen som har handlet to ganger eller flere i løpet av siste 6 mnd, men det er ingen forskjell fra 2003 til 2004. Tabell 2-8: Handlehyppighet etter kjønn. Prosent. 2004 Mann Kvinne Total Ingen 49 56 53 En 14 16 15 To til tre 23 16 19 Fire og flere 14 12 13 100 100 100 636 668 1304 p<.01 Det er noen flere menn enn kvinner som sier de har vært i Sverige og handlet dagligvarer. Dette er også i tråd med andre undersøkelser (Lavik 2003). Nå er imidlertid grensehandelsspørsmålet relatert til husholdningen, slik at mann eller kvinne svarer på vegne av husholdningen. Dessuten er det svært ofte at hele familien, eller mann og kvinne i en husholdning reiser sammen for å handle. Det er samtidig en tur (Storvik 2003). Tabell 2-9: Handlehyppighet etter alder. Prosent. 2004 18-29 år 30-44 år 45-59 år 60 år + Total Ingen 48 47 53 64 53 En 17 16 14 12 15 To til tre 20 22 20 15 20 Fire og flere 16 14 13 9 13 100 100 100 100 100 248 398 346 314 1306 p<.01 (ikke sig hvis vi kun ser på dem som handler) Det er relativt flere yngre enn eldre som er grensehandlere. Jo eldre en er, jo sjeldnere handler man.

26 Grensehandlere - annerledes enn andre? Utdanning slår ikke signifikant ut i de bivariate analysene. Heller ikke inntekt slår ut og er derfor ekskludert fra regresjonsanalysen. Når vi ser på handlehyppighet som avhengig variabel (forholdstallsnivå og inkludert 0, dvs de som ikke har handlet) er også her kvinner underrepresentert i forhold til menn. Alder slår ikke så sterkt ut nå, men det er fortsatt slik at jo yngre en er, jo oftere har en handlet dagligvarer i Sverige. Husholdningsstørrelse slo ut her, jo større husholdningen er jo oftere handler en i Sverige. Og holdning til mat har betyding; jo mer spennende man synes det er med nye matretter, jo oftere handler en dagligvarer i Sverige. Og igjen er det fylke som slår sterkest ut. De fra Østfold handler oftere enn de fra de andre fylkene. Tabell 2-10: Avhengig variabel: Handlet antall ganger alle. Ustandardiserte regresjonskoeffisienter (B). 2004 Ustandardiserte reg.koeff. t-verdi Sig. Model B Std. Error 1 (Constant) 1,979 0,159 12,436 0,000 KVINNE (mann=0) -0,471 0,223-2,117 0,034 2 (Constant) 3,047 0,335 9,104 0,000 KVINNE (mann=0) -0,434 0,222-1,956 0,051 ALDER (Kontinuerlig) -0,023 0,006-3,621 0,000 3 (Constant) 2,357 0,474 4,972 0,000 KVINNE (mann=0) -0,401 0,222-1,807 0,071 ALDER (Kontinuerlig) -0,019 0,007-2,738 0,006 ANTALL PERSER (Kont) 0,182 0,088 2,054 0,040 4 (Constant) 0,835 0,666 1,255 0,210 KVINNE (mann=0) -0,499 0,223-2,236 0,026 ALDER (Kontinuerlig) -0,013 0,007-1,774 0,076 ANTALL PERSER (Kont) 0,164 0,088 1,861 0,063 Jeg synes det er spennende med nye matretter (skala 1-5) 0,323 0,100 3,245 0,001 5 (Constant) 4,805 0,707 6,799 0,000 KVINNE (mann=0) -0,465 0,211-2,202 0,028 ALDER (Kontinuerlig) -0,015 0,007-2,158 0,031 ANTALL PERSER (Kont) 0,181 0,084 2,146 0,032 Jeg synes det er spennende med nye matretter (skala 1-5) 0,236 0,095 2,486 0,013 Fylke (Østfold=0) - AKERSHUS -3,740 0,385-9,705 0,000 - OSLO -4,209 0,377-11,172 0,000 - HEDMARK -3,352 0,474-7,071 0,000 - OPPLAND -4,249 0,482-8,808 0,000 - BUSKERUD -4,506 0,448-10,062 0,000 - VESTFOLD -3,973 0,458-8,668 0,000 - TELEMARK -4,313 0,501-8,602 0,000 Model Adjusted R Square 1 0,003 N=1306 2 0,012 3 0,014 4 0,021 5 0,124 Signifikans T-test: T-verdi >1,96 sig p<.05, T-verdi >2,58 sig p<.01, T-verdi >3,29 sig p<.001

Grensehandel til Sverige 27 2.3 Handlebeløp Vi stilte også spørsmålet hvor mye en handlet dagligvarer for siste gang en var i Sverige og handlet dagligvarer. Samme spørsmål ble stilt også i 2003. Tabell 2-11: Gjennomsnittlig handlebeløp dagligvarer NOK i Sverige. Østlandet. 2003, 2004 2003 2004 Gj.sn NOK N SE Gj.sn NOK N SE Østfold 820 47 66,582 987 111 59,762 Akershus 1486 55 121,248 1235 143 69,450 Oslo 1520 45 179,866 1300 127 76,832 Hedmark 1036 24 130,120 927 46 178,380 Oppland 1805 11 437,637 2345 22 514,595 Buskerud 1804 21 263,679 1565 57 166,021 Vestfold 1247 24 166,865 1668 61 151,473 Telemark 1514 11 211,645 1302 29 177,467 Total Østlandet 1337 238 63,013 1298 594 43,469 Endringen i gjennomsnittlig handlebeløp er ikke signifikant fra 2003 til 2004, men det er en liten nedgang. Dette er løpende priser. Forskjellen ville blitt større om vi hadde tatt hensyn til prisstigningen, ettersom den har vært positiv for matvarer og tobakk siste året. Vi hadde trodd at flere ville reise til Sverige for å handle dagligvarer etter at kjøttkvotene ble utvidet fra 3 kg til 10 kg i januar 2003 (Lavik 2003). På den annen side er kronen svekket i løpet av dette året, noe som gjør prisforskjellene mindre mellom Norge og Sverige. Valutakursutvikling SEK=100 100 95 94,04 95,63 90 89,51 90,24 89,37 90,37 91,32 91,14 91,34 85 85,03 85,56 85,97 82,49 80 80,32 80,3 80,62 80,59 80,1965 79,93 75 70 aug.02 sep.02 okt.02 nov.02 des.02 jan.03 feb.03 mar.03 apr.03 mai.03 jun.03 jul.03 aug.03 sep.03 okt.03 nov.03 des.03 jan.04 feb.04 2002 2003 2004 Figur 2-1 Valutakursutvikling fra august 2002 til januar 2004, 100 SEK i forhold til NOK 5 5 Kilde: http://www.norges-bank.no/stat/valutakurser/kurs_dn1.html

28 Grensehandlere - annerledes enn andre? I 6 måneders perioden før februar 2003, var NOK i forhold til SEK 80,32 i august 2002 og 82,49 i februar 2003, mens i 6 måneders perioden før januar 2003 var kursen 90,24 NOK i juli 2003 og 94,04 i januar 2004. Det er en svekkelse av NOK på en ca 11 prosentpoeng mellom de to 6-måneders periodene. På den annen side kan vi lese i media at vinsalget fra Sverige til nordmenn har gått opp fra 5,68 millioner liter i 2002 til 6,49 millioner liter i 2003, som utgjør en vekst på vel 14 prosent. Også ølsalget gikk opp, mens brennevinssalget gikk noe ned i antall liter (3,9 prosent) 6. Prisforskjellene mellom Norge og Sverige på brennevin har imidlertid blitt redusert de senere år (Lavik 2003) pga reduserte avgifter i Norge, mens prisforskjellene mellom Norge og Danmark er blitt større, ettersom Danmark har reduserte sine avgifter med 45 prosent. Det er derfor grunn til å tro at noe av grensehandelen med brennevin har forflyttet seg til Danmark. Vi har i denne undersøkelsen avgrenset oss til dagligvarer. Dermed får vi ikke dem med som har handlet alkohol, men ikke dagligvarer. Husholdsinntekt slår ikke ut og er ekskludert fra regresjonsanalysen. Denne gangen har vi ikke ekskludert de variablene som ikke er signifikante, siden det var så få signifikante effekter i denne modellen. Det er husholdningsstørrelse som slår ut; jo flere personer i husholdningen, jo mer har en kjøpt for siste gang en var og handlet i Sverige. Fylkene Oppland, Buskerud og Vestfold slo ut sammenlignet med Østfold. Det handles for gjennomsnittlig større beløp i disse fylkene enn Østfold. Det er rimelig at jo lengre vei en har jo mer vil en handle for hver gang. Tabell 2-12: Avhengig variabel: Handlebeløp NOK. Ustandardiserte reg.koeffisienter (B). 2004 B Std. Error t Sig. (Constant) 1286 354,84 3,63 0,00 KVINNE (menn=0) 67 85,17 0,79 0,43 Utdanning (lav utdanning=0) - middels utdanning 16 128,01 0,13 0,90 - høy utdanning 70 132,52 0,53 0,60 ALDER (Kontinuerlig) -5 2,90-1,89 0,06 ANTALL PERSONER (Kontinuerlig) 101 32,84 3,06 0,00 Handlehyppighet (Kontinuerlig) -1 9,28-0,13 0,89 PRISBEVISSTHET i Norge -68 37,64-1,80 0,07 PRISBEVISSTHET i Sverige -66 37,68-1,75 0,08 Jeg synes det er spennende med nye matretter 31 41,43 0,76 0,45 Fylke (Østfold=0) - AKERSHUS 200 135,12 1,48 0,14 - OSLO 278 140,03 1,98 0,05 - HEDMARK -22 185,39-0,12 0,90 - OPPLAND 1303 244,28 5,34 0,00 - BUSKERUD 568 172,83 3,29 0,00 - VESTFOLD 607 167,56 3,62 0,00 - TELEMARK 307 221,45 1,39 0,17 Forklart varians 10% N=580 Signifikans T-test: T-verdi >1,96 sig p<.05, T-verdi >2,58 sig p<.01, T-verdi >3,29 sig p<.001 6 www.vg.no 8/2-2004. Etter beregninger fra VBF (Vin- og Brennevinsimportørenes Forening)

Grensehandel til Sverige 29 2.4 Oppsummering 2.4.1 Sammenfatning av endring av grensehandelen Fra 2003 til 2004 synes det altså ikke som om grensehandelen har økt, verken når det gjelder andel som handler, handlehyppighet eller gjennomsnittlig handlebeløp. For alle disse tre spørsmålene kan det heller se ut som grensehandelen har gått litt tilbake, selv om disse endringene ikke er signifikante. Ifølge Aftenposten 14. februar 2004 hevdes det at Svenskehandelen stuper. I intervju med kjøpmenn i Strømstad kommune bekrefter disse nedgang i omsetningen i januar og februar i år sammenlignet med samme måned i fjor. Vi har med en seksmånedersperiode, slik at grensehandelen kan ha blitt redusert mer de senere månedene. Det er også i de senere månedene norske kronen ble ytterligere svekket i forhold til svensk valuta. 12. februar var for eksempel valutakursen på 96,76 NOK i forhold til 100 SEK. At grensehandelen ikke har økt selv om tillatte kvoter av kjøtt ble utvidet fra 3 til 10 kg kan skyldes to forhold. For det første kan det tenkes at folk kjøper samme kvantum som før. Det var ikke alle som tidligere holdt seg til den tillatte mengden. Vi har indikasjoner på at grensen på 3 kg kjøtt pr person ikke ble overholdt i særlig grad før 2003. Flere undersøkelser viste at ca 1/3 hadde mer enn 3 kg kjøtt med seg (Tufte 2002, Storstad 2003). Folk kjøper altså nesten like mye som før, men nå i større grad innenfor lovlige kvoter. For det andre er valutaforholdene endret. Den norske kronen er betydelig svekket. Da blir prisforskjellene også mindre, selv om de fortsatt er tilstede. Og som noen fra Halden på handletur til Sverige svarte i et intervju i Aftenposten 14. februar 2004: Vi handler like mye i Sverige nå som vi gjorde før. Vi har sett på valutagevinsten som en bonus. Nå har vi mistet bonusen, men det er fortsatt mye som er billigere her. 2.4.2 Sammenfatning av hvem som grensehandler Her ser vi på en rekke uavhengige variablene samlet i forhold til omfanget av grensehandel. Dette gjøres ved hjelp av regresjonsanalyser. Første analyse er om man handler eller ikke i Sverige. Den viser at - færre kvinner enn menn handler der - relativt færre med høy utdanning enn de med lav utdanning handler der (svak sammenheng) - relativt flere yngre enn eldre - sannsynligheten for å handle i Sverige er større når man også er prisbevisst i Norge - relativt flere fra Østfold handler der enn de fra de andre østlandsfylkene. I den neste analysen er antall ganger man har handlet avhengig variabel. Også 0 er med, de som ikke har handlet. I motsetning til den over der avhengig variabel er en dummyvariabel, er denne en kontinuerlig variabel. Denne viser at: - kvinner handler sjeldnere enn menn (svak sammenheng) - yngre handler oftere enn eldre - jo flere personer i husholdningen, jo oftere handler man (svak sammenheng) - jo mer spennende man synes det er med nye matretter, jo oftere handler man i Sverige

30 Grensehandlere - annerledes enn andre? - de fra Østfold handler oftere enn de fra andre østlandsfylker Det var stort sett samme tendens om vi skilte mellom det å handle eller ikke handle i Sverige, sammenlignet med grad av handlehyppighet, bortsett fra at ved handlehyppighet slo det å prøve nye matretter ut, mens effekten av prisbevissthet forsvant. Det vil si at de som liker å prøve nye matretter handler ofte over grensen, mens prisbevissthet kun har betydning for om man reiser til Sverige eller ikke for å handle, ikke for hvor ofte man handler i Sverige. Hvis man skal kalle dem som handler ofte dagligvarer i Sverige for storgrensehandlere, så skiller altså ikke disse seg ut i forhold til utdanning, alder og prisbevissthet. 2.4.3 Sammenfatning av handlebeløp Når vi ser på variablene samlet, er det kun antall personer i husholdningen og fylke som slår ut på variasjon i handlebeløpet. For hver person husholdningen øker med, øker handlebeløpet siste gang en handlet med 102 kroner sammenlignet med referansegruppen. Jo lengre vekk fra grensen fylkene befinner seg, øker også handlebeløpet. Det er imidlertid noe merkelig at ikke handlebeløpet blir påvirket av handlehyppighet. I undersøkelsen til Storstad (2003) viser handlehyppighet en negativ sammenheng med handlebeløp, mens avstand viser en positiv sammenhenger 7. Der var også en signifikant sammenheng mellom handlehyppighet og avstand, jo lengre vei man hadde, jo sjeldnere handlet man. Denne sammenhengen finner for så vidt vi også, men hos oss er avstand målt ved fylke. 7 Handlebeløp i NOK, Strømstad kommune 2003 Model B Std. Error t Sig. 1 (Constant) 1379 108,96 12,66 0,00 Antall kjørte kilometer 4 0,91 4,20 0,00 2 (Constant) 1547 133,67 11,58 0,00 Antall kjørte kilometer 3 0,95 3,39 0,00 Antall ganger i Sverige siste 12 mnd -7 3,35-2,14 0,03 modell 1: 5% N=342 modell 2: 6%

3 Grensehandel og prisbevissthet Det er ikke urimelig å tro at grensehandlere er mer opptatt av priser enn befolkningen ellers. Pris er som vi vet det viktigste parameter for å reise til Sverige for å handle (Lavik 2003, Storstad 2003). I dette avsnittet vil vi se på prisbevissthet som avhengig variabel for å få et innblikk i grensehandlernes profil sammenlignet med dem som ikke har grensehandlet. Ett mål på prisbevissthet er om man sjekker priser i ulike butikker. Vi har derfor stilt spørsmålet: Når du handler dagligvarer i Norge, hvor ofte sammenligner du da priser i forskjellige dagligvarebutikker? Vi vet at prisene i Norge varierer ganske mye mellom de ulike konseptene (Lavik 2001) og at prisspredningen på typiske grensehandelsvarer også er stor, både i Norge og Sverige (Lavik 2004). Vi stilte derfor også spørsmål om de sammenligner prisene i Sverige når de handler der. Når du handler dagligvarer i Sverige, hvor ofte sammenligner du da priser i forskjellige svenske dagligvarebutikker? Tabell 3-1: Prisbevissthet i Norge etter om man har handlet dagligvarer i Sverige eller ikke, og prisbevissthet når man handler i Sverige. Prosent. 2004 Prisbevissthet i Norge Handlet i SVERIGE Nei Ja Total Prisbevissthet når grensehandlerne handler i Sverige (Blant dem som har handlet i Sverige) Alltid 5 8 6 6 Ofte 18 23 20 8 Av og til 28 27 27 9 Sjelden 26 23 25 23 Aldri 24 20 22 54 100 100 100 100 N 679 620 1299 621 sig p<.05

32 Grensehandlere - annerledes enn andre? De som har handlet dagligvarer i Sverige i løpet av siste 6 mnd er noe mer prisbevisst i Norge enn de som ikke har handlet (p<.05). Men når de først er i Sverige, er de ikke spesielt prisbevisste der. Man sjekker altså ikke prisforskjellene i Sverige slik man gjør når man handler i Norge, selv om prisforskjeller og prisspredning er like stor i Sverige som i Norge (Lavik 2004). Det er imidlertid noen systematiske prisforskjeller i Sverige som man ikke har i Norge. I Sverige blir prisene noe lavere jo nærmere en kommer Svinesund (Lavik 2004). Derfor kan det tenkes at når nordmenn reiser til Sverige for å handle, anses det som en prisbevisst handling i seg selv. Og mange vet kanskje at man får enkelte varer billigere jo nærmere grensen man handler. Det er likevel interessant at man i så liten grad sjekker prisforskjeller også i Sverige, når man først reiser så pass langt som mange gjør for å handle billig. Når forbrukerne orienterer seg om pris, kan dette foregå i flere stadier. Forbrukerne benytter seg av informasjon fra annonser, kampanjer, venner osv. Ett eksempel fra Norge er Remas reklame om Bare lave priser, eller Kiwis Kjøp kjapt, kjøp trygt, kjøp billig. Etter hvert får forbrukeren en oppfatning av prisnivået i en butikk, en prosess som gjentas og forbrukeren blir overbevist om at her er det billig (Bhyhkkurt 1986). Butikken har så fått en image av å ha lave priser, og forbrukeren har dermed fått et kognitivt anker å holde seg til. Dermed behøver han eller hun ikke være aktiv i å søke prisinformasjon lengre, det holder å vite at butikken har en lavprisprofil som en stoler på. På samme måte som en lavprisbutikk oppnår et image av lave priser, har Sverige fått en image av lave priser, den svenske billigheten, som Follo (2003) omtaler. Forbrukerne skal imidlertid være klar over at prisspredningen er stor i Sverige som i Norge. Det kan tenkes at en prisbevisst forbruker i Norge som handler billig i Norge, kan komme relativt bra ut sammenlignet med en grensehandler som ikke sjekker prisene i Sverige og handler de dyreste varene der (Lavik 2004). Ved fortsatt svekking av den norske kronen, bør en også være prisbevisst når en handler i Sverige hvis turen skal lønne seg i nevneverdig grad. 60 54 50 40 30 20 20 27 25 23 22 Prisbev Norge Prisbev Sverige 10 6 6 8 9 0 Alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Figur 3-1: Sammenligner priser i Norge og sammenligner priser når man handler i Sverige. Prosent. 2004

Grensehandel og prisbevissthet 33 Tabell 3-2: Sammenligner priser i Sverige etter om de sammenligner i Norge. Prosent. 2004 Sammenligner Sammenligner i Norge i Sverige Alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Tot Alltid 21 8 3 3 3 6 Ofte 11 22 5 1 3 8 Av og til 9 14 12 4 5 9 Sjelden 23 21 27 29 10 23 Aldri 36 35 52 62 79 55 100 100 100 100 100 100 N 47 140 165 143 121 616 sig p<.001 Det er forøvrig en sterk, positiv sammenheng mellom sammenligning av pris i Norge og sammenligning av pris i Sverige. Dvs at sammenligner en priser i Norge øker sannsynligheten for at en også sammenligner priser i Sverige. Hovedkonklusjonen er likevel at sammenligning av priser i Sverige skjer svært sjelden. 77 prosent sammenligner sjelden eller aldri priser i Sverige, mens tilsvarende tall for Norge er 47 prosent. Tabell 3-3: Sammenligner priser i Norge etter handlehyppighet i Sverige. Prosent. 2004 Har ikke handlet i Sverige En To til tre Fire og flere Total Alltid 5 9 6 9 6 Ofte 18 19 24 25 20 Av og til 28 28 31 18 27 Sjelden 26 24 24 22 25 Aldri 24 19 15 26 22 100 100 100 100 100 679 192 252 170 1293 sig p<.01 Det er en svak tendens til at jo oftere man handler i Sverige, jo mer opptatt er man av prisene også i Norge.

34 Grensehandlere - annerledes enn andre? Tabell 3-4: Sammenligner priser i Sverige etter handlehyppighet i Sverige. Prosent. 2004 En To-tre ganger Fire el flere Total Alltid 4 6 8 6 Ofte 6 11 7 8 Av og til 6 10 10 9 Sjelden 20 22 28 23 Aldri 64 51 47 54 100 100 100 100 194 249 169 612 sig p<.05 Det er en svak, men signifikant tendens til at jo oftere man handler dagligvarer i Sverige, jo oftere sammenligner man også priser der.

4 Grensehandel og politisk stemmegivning I tidligere undersøkelser fant vi at grensehandlere stemmer annerledes enn resten av befolkning (Lavik 2003, Storstad 2003). F.eks er grensehandlerne oftere Fremskrittspartivelgere enn de som ikke grensehandler. I det kan det ligge en protest og politisk handling. Dette skal vi også teste i denne undersøkelsen. Spørsmålet om stemmegivning er: Hvis det var stortingsvalg i morgen og du skulle gå og stemme, hvilket parti ville du da stemme på? Tabell 4-1: Stemmegivning etter om en har handlet dagligvarer i Sverige i løpet av siste seks mnd. (Vet ikke, vil ikke svare ekskludert). Prosent. 2004 Nei Ja Tot AP 30 33 32 Frp ** 15 21 18 Høyre 17 20 18 Krf 5 3 4 SP *** 6 1 4 SV 21 19 20 Venstre 4 3 3 Andre partier 2 1 1 100 100 100 500 442 942 ** Sig for p<.01, ***Sig for p<.001 Politisk stemmegivning er her brukt som avhengig variabel, for å sammenligne fordelingene på stemmegivning blant dem som ikke har handlet og dem som har handlet. Dette er ingen kausalsammenheng, men viser derimot profilen på grensehandlerne mht stemmegivning. Grensehandlerne skiller seg noe ut sammenlignet med dem som ikke handler når det gjelder stemmegivning. Det er en svak overvekt av Frpvelgere og en noe klarere undervekt av SP-velgere, noe vi også har funnet tidligere (Lavik 2003, Storstad 2003). Neste tabell er den samme som den over, men nå er partipreferanse uavhengig variabel og handling i Sverige er avhengig.

36 Grensehandlere - annerledes enn andre? Tabell 4-2: Om en har handlet dagligvarer i Sverige i løpet av siste seks mnd. eller ikke etter partipreferanse (Vet ikke, vil ikke svare ekskludert). Prosent. 2004 Nei Ja AP 51 49 100 298 FRP 46 54 100 168 Høyre 49 51 100 172 Krf 64 36 100 36 SP 89 11 100 35 SV 56 44 100 187 Venstre 59 41 100 32 andre partier 64 36 100 14 53 47 100 942 Andel som handler i Sverige etter parti 100 90 80 70 60 54 51 49 50 44 41 47 40 36 30 20 11 10 0 FRP Høyre AP SV Venstre Krf SP Tot Figur 4-1: Prosentandel som har handlet dagligvarer i Sverige etter partipreferanse. N=932. 2004 I ovennevnt tabell og figur er grensehandling avhengig variabel og partipreferanser er uavhengig. Det vil si at blant Frp-velgerne har 54 prosent handlet i Sverige, mens 11 prosent av Senterpartivelgerne har handlet der. Det er relativt flere Frp, Høyre og Arbeiderparti-velgere som har grensehandlet sammenlignet med de øvrige partiene.

Grensehandel og politisk stemmegivning 37 Tabell 4-3: Hyppighet av dagligvarehandel i Sverige etter partipreferanse. Prosent. 2004 Ingen En To til tre Fire og flere N AP 51 14 19 16 100 298 FRP 46 10 23 20 100 167 Høyre 49 18 20 12 100 173 Krf 64 22 8 6 100 36 SP 89 3 9 100 35 SV 57 12 21 10 100 184 Venstre 59 13 22 6 100 32 Andre partier 64 7 21 7 100 14 53 14 20 13 100 939 Sig p<.001 Gjennomsnittlig handlehyppighet (blant alle) 7,00 6,00 5,00 4,00 3,46 3,00 2,00 1,79 1,57 1,43 1,80 0,95 0,84 1,00 0,24 0,00 FRP AP Høyre SV Venstre Krf SP Gj.sn Figur 4-2: Gjennomsnittlig handlehyppighet etter partipreferanse (alle). N=925. Antall dagligvareturer. 2004

38 Grensehandlere - annerledes enn andre? Gj.snittlig handlehyppighet (de som har handlet) 7,00 6,51 6,00 5,00 4,00 3,66 3,10 3,35 3,7 3,00 2,40 2,34 2,22 2,00 1,00 0,00 FRP AP Høyre SV Venstre Krf SP Gj.sn Figur 4-3: Gjennomsnittlig handlehyppighet blant dem som har handlet i Sverige. N=433. 2004 Stemmegivning har større betydning for hyppigheten i handling av dagligvarer i Sverige enn om vi kun skiller mellom det å handle eller ikke handle der. Frp-velgere skiller seg klart ut som de hyppigste grensehandlerne, mens Senterparti-velgere handler sjeldnest. Dette mønsteret er det samme vi har funnet i tidligere undersøkelser (Lavik 2003 og Storstad 2003. En del av grensehandelen kan dermed tolkes som en politisk protest eller markering. Frp er som kjent mot skatter og avgifter, og i undersøkelsen til Storstad er det også flere Frp-ere som for eksempel mente at norske bønder har det for godt sammenlignet med sympatisører med andre partier. Når man først handler i Sverige, handler for eksempel SV-sympatisører oftere enn Høyre-sympatisører, men forskjellen er ikke stor. Det er også hevdet at Fremskrittspartiet står spesielt sterkt i Østfold (vedlegg), og Østfold er det fylket som har størst handelslekkasje til Sverige. Dette kan ha en sammenheng. Årsaksforholdet kan imidlertid diskuteres, om prisnivået i Norge irriterer Østfoldingene mer enn i andre fylker og at de derfor stemmer på Frp. Frp har som kjent markert seg mot skatter og avgifter. Eller om de stemmer Frp og ut fra det reiser til Sverige for å handle som en politisk protest. Antakeligvis går årsaksforholdet begge veier. Ut fra denne undersøkelsen er sannsynligheten større for å grensehandle når man stemmer AP eller Frp i forhold til gjennomsnittet av de 8 Østlandsfylkene, mens SV og SP reduserer sannsynligheten for å grensehandle. Vi har testet om spesielt Frp slår ut fordi det er mange Frp-velgere fra Østfold, og det er mange fra Østfold som grensehandler. Dette er testet i en regresjonsanalyse, der antall dagligvareturer er avhengig variabel, mens stemmegivning og fylke er uavhengige variabler. Modellen er stepwise, dvs at først har vi tatt inn stemmegivning for å få de bivariate sammenhengene, deretter er fylke trukket inn for å se om stemmegivningen da endret seg. I modell 1 som er den bivariate sammenhengen er det kun Frp som slår ut

Grensehandel og politisk stemmegivning 39 sammenlignet med Høyre (ref.gruppen) - sig for p<.001). I modell 2 er fylke trukket inn. Da reduseres effekten av Frp noe, men den er fortsatt høyst signifikant. Samlet sett betyr dette at Østfold har flest Frp-velgere, men Frp-velgere handler oftere dagligvarer i Sverige uavhengig av hvor de bor. Det er altså ikke slik at fordi det er flere grensehandlere fra Østfold enn andre steder, og at det er flere FRP-velgere i Østfold enn andre steder, som gjør at Frp-velgere er overrepresentert blant grensehandlerne. Frp har en selvstendig effekt selv etter at vi kontrollerte for fylke. I tabell i vedlegg vises krysstabeller over partipreferanse og om de handler eller ikke har handlet dagligvarer i Sverige, inndelt etter fylke. Observasjonene i hver rute er få, så tallene må tolkes med forsiktighet, men den viser at det ikke er Frp-velgerne fra Østfold som er grensehandlerne. Tabell 4-4: Avhengig variable: antall dagligvareturer til Sverige. Uavhengige variabler, stemmegivning og fylke. Referansegruppen er Høyre og Østfold. Ustandardiserte koeffisienter. Alle. 2004 B Std. Error t Sig. Modell1 (Constant) 1,57 0,30 5,21 0,00 AP 0,23 0,38 0,60 0,55 FRP 1,89 0,43 4,42 0,00 KRF -0,73 0,71-1,03 0,31 SP -1,33 0,74-1,80 0,07 SV -0,14 0,42-0,34 0,74 VENSTRE -0,61 0,76-0,81 0,42 ANNET -0,17 0,36-0,46 0,64 Modell 2 (Constant) 5,26 0,42 12,59 0,00 AP -0,02 0,36-0,05 0,96 FRP 1,56 0,41 3,82 0,00 KRF -0,83 0,68-1,23 0,22 SP -1,40 0,71-1,98 0,05 SV -0,08 0,40-0,21 0,83 VENSTRE -0,45 0,72-0,63 0,53 ANNET -0,43 0,35-1,24 0,22 AKERSHUS -3,66 0,38-9,55 0,00 OSLO -4,15 0,38-11,02 0,00 HEDMARK -3,28 0,47-6,97 0,00 OPPLAND -4,16 0,48-8,71 0,00 BUSKERUD -4,32 0,44-9,76 0,00 VESTFOLD -4,04 0,45-8,89 0,00 N=1320 Forklart varians Modell 1 3% Modell 2 13% Signifikans T-test: T-verdi >1,96 sig p<.05, T-verdi >2,58 sig p<.01, T-verdi >3,29 sig p<.001

40 Grensehandlere - annerledes enn andre?

5 Grensehandel og holdninger til mat Fire utsagn skulle indikere synspunkter på mat, med utgangspunkt i om en var orientert mot nye matretter, om en la vekt tradisjonsmat, om en vektla effektivitet og raskt laget mat, eller om en syntes det var spennende og lage mat. Det var et forsøk på å få fire dimensjoner som moderne tradisjonsdimensjon og en effektivitetnytelsesdimensjon. Dette er egentlig ikke dimensjoner, men variabler (en dimensjon krever flere variabler eller indikatorer). Nyhetsorientert: Tradisjonsorientert: Effektivt orientert: Nytelsesorientert: Jeg synes det er spennende med nye matretter Jeg foretrekker norsk tradisjonsmat Jeg foretrekker mat som er enkel og rask og lage Jeg synes det er spennende med mat laget av eksklusive råvarer Variablene henger da også delvis sammen: Effektivt orientert Tabell 5-1: Korrelasjonskoeffisienter Nyhetsorientert Tradisjonsorientert Nyhetsorientert Pearson Corr 1 Sig. (2-tailed), N 1308 Tradisjonsorientert Pearson Corr -,245 1 Sig. (2-tailed),000, Nytelsesorientert N 1303 1311 Effektivitets orientert Pearson Corr -,134,154 1 Sig. (2-tailed),000,000, N 1299 1304 1308 Nytelsesorientert Pearson Corr,383 -,183 -,151 1 Sig. (2-tailed),000,000,000, N 1298 1301 1299 1305 Effektivitet, dvs at maten er enkel og rask å lage, henger minst sammen med de andre variablene. Det vil si at man kan være både nyhetsorientert, tradisjonsorientert og nytelsesorientert og samtidig kunne være effektiv. Dette kan også ha med hverdag og helg å gjøre, at man foretrekker det enkelt og lettvint i hverdagen, mens i helgen vil man kunne ønske noe nytt, eller kose seg med noe eksklusivt og bruke tid på matlaging. Spørsmålet var om grensehandlerne skilte seg ut langs noen av disse variablene.

42 Grensehandlere - annerledes enn andre? Tabell 5-2: Nyhetsorientert etter om man har handlet dagligvarer i Sverige eller ikke. Prosent. 2004 Nei Ja Tot 1 helt uenig 6 3 5 2 7 5 6 3 17 17 17 4 18 18 18 5 helt enig 52 57 54 100 100 100 676 626 1302 Sig p<.05 Tabell 5-3: Nyhetsorientert etter handlehyppighet av dagligvarer i Sverige. Prosent. 2004 Ingen En To til tre Fire og flere 1helt uenig 6 4 2 4 5 2 7 7 6 2 6 3 17 18 20 12 17 4 18 18 19 17 18 5 helt enig 52 53 55 65 55 100 100 100 100 100 676 194 253 170 1293 Sig p<.05 Grensehandlerne som handler ofte i Sverige er mer nyhetsorientert enn dem som handler sjelden eller aldri. Det kan bety at det å handle i Sverige også gir muligheter til å få annen mat enn det man får hjemme i Norge. Å handle i Sverige kan sies å pirre nysgjerrigheten på nye produkter. Sammenhengen er ikke sterk, men den er signifikant (for p<.05). Tabell 5-4: Tradisjonalistisk orientert etter om en handler i Sverige eller ikke. Prosent. 2004 Nei Ja Tot 1helt uenig 12 10 11 2 17 21 19 3 34 33 34 4 15 15 15 5 helt enig 22 20 21 100 100 100 683 625 1308

Grensehandel og holdninger til mat 43 Tabell 5-5: Effektivt orientert etter om man handler i Sverige eller ikke. Prosent. 2004 Nei Ja Tot 1 helt uenig 7 5 6 2 11 10 11 3 32 37 35 4 25 24 24 5 helt enig 25 24 24 100 100 100 679 624 1303 Figur 5-1: Nytelsesorientert etter om en handler i Sverige eller ikke. Prosent. 2004 Nei Ja Tot 1helt uenig 10 7 8 2 13 13 13 3 23 28 26 4 23 23 23 5 helt enig 31 30 30 100 100 100 677 624 1301 De andre tre dimensjonene, eller variablene, viser ingen forskjeller om de handler i Sverige eller ikke, ei heller hyppigheten av grensehandling. Så langt betyr dette at synet på mat har svært liten betydning for om man reiser til Sverige og handler dagligvarer eller ikke, bortsett fra dette å være orientert mot nye og spennende retter, som viser en litt annen profil for grensehandlerne enn for dem som ikke er grensehandlere. 5.1 Samlet analyse av holdning til mat Vi har sett på holdningsvariablene til mat i forhold hvilke produktgrupper man har handlet i Sverige, og deretter i forhold til bakgrunnsvariabler. Kjøtt som produktgruppe er tatt ut da nesten alle hadde kjøpt dette. Analysene er ikke stepwise, og er derfor kjørt som separate analyser. Nyorientering: Godteri og annen mat slår ut her. Det er litt uklart hva annen mat består i, men det kan være produkter man ikke får hjemme. Også godteriet er noe annerledes enn hjemme, og kan virke nytt og spennende for mange, spesielt barn. Det er stor variasjon i nyorienteringen i forhold til bakgrunnsvariable. Det er flere kvinner enn menn som er positiv til ny og spennende mat, det er flere med høy utdanning enn med lav utdanning, og det er flere yngre enn eldre. Det er også en positiv sammenheng med inntekt. Og jo oftere man handlet i Sverige, jo mer nyorientert var man. Tradisjonalistisk orientert: Her slo kun annen mat ut, og da som en negativ sammenheng. Av bakgrunnsvariable var det sjeldnere folk med høy utdanning som var tradisjonalistisk orientert, og oftere de som var eldre. Det var også de med lav inn-

44 Grensehandlere - annerledes enn andre? tekt, og familier med flere personer. Dette tyder på at denne orienteringen skiller seg sterkt ut fra de som var for spennende og nye retter. Effektivt orientert: Av varegrupper slo også godteri ut her, som den eneste. Av bakgrunnsvariablene var det oftere kvinner enn menn som var rettet mot rask og enkel matlaging, og oftere de med lavere inntekt. Vi hadde kanskje forventet at det ville være flere menn enn kvinner med holdninger til rask og enkel mat. Derfor kjørte vi en krysstabell hvor vi skilte mellom gifte og ugifte menn og kvinner, og sammenlignet dette med et lignende spørsmål stilt i en annen undersøkelse i 2000-2001. Dette er vist i figuren under, og viser for begge undersøkelsene at det er flere gifte kvinner enn gifte menn som er for enkel og rask matlaging, mens forskjellen mellom ugifte menn og kvinner er liten. Nytelsesorientert: Av varegrupper slo meierivarer, samt vin og brennevin signifikant ut. Av meierivarer er det mange som kjøper ost (Storstad 2003) og dette er gjerne andre ostetyper enn det man får hjemme. Vin og ost høres også ut som en gourmetvariant der folk som er glad i mat og liker litt eksklusivitet passer inn i. Av bakgrunnsvariabler er det flere kvinner enn menn som er nytelsesorientert, yngre folk og forbrukere med høy inntekt. Slik sett virker resultatene fornuftige. Verken de tradisjonsorienterte, de effektivt orienterte og de gourmetorienterte var overrepresenterte blant grensehandlerne i forhold til de som ikke handlet i Sverige, kun de som var nyorienterte. Andel som foretrekker enkel mat - helt enig 50 45 40 35 35 30 25 20 15 28 19 25 30 27 16 2000-01 2004 10 13 5 0 2004 Ugifte k Gifte k Ugifte m Gifte m 2000-01 Figur 5-2: Andel helt enig som foretrekker mat som er enkel og rask og lage. Prosent. Gallup 2000-2001 8, Gallup 2004 8 Spørsmålsformuleringen for Gallup (Forbruker & Media) fra 2000/2004: Jeg foretrekker å lage mat som er rask å tilberede. 1 Helt enig, 2 Litt enig, 3, Verken enig eller uenig 4 Litt uenig, 5 Helt uenig. N=10780

Grensehandel og holdninger til mat 45 Tabell 5-6: Avhengig variabel: Holdninger til mat etter hva de har kjøpt. Ustandardiserte reg.koeff. (B) Kjøtt=0 (er i referansegruppen). 2004 Nyorientert Jeg synes det er spennende med nye matretter B Std. Error t Sig. (Constant) 3,66 0,16 23,01 0,00 MEIERI 0,00 0,11 0,02 0,98 VIN BRENNEVIN 0,15 0,11 1,42 0,16 ØL 0,05 0,12 0,41 0,68 TOBAKK 0,03 0,11 0,32 0,75 GODTERI 0,25 0,12 2,16 0,03 ANNEN MAT 0,30 0,11 2,70 0,01 N=436 R adj 2% Tradisjonalistisk or: Jeg foretrekker tradisjonsmat B Std. Error t Sig. (Constant) 3,34 0,18 18,77 0,00 MEIERI 0,10 0,12 0,84 0,40 VIN BRENNEVIN -0,08 0,12-0,68 0,49 ØL 0,01 0,13 0,10 0,92 TOBAKK 0,06 0,12 0,51 0,61 GODTERI -0,13 0,13-0,99 0,32 ANNEN MAT -0,31 0,12-2,48 0,01 N=434 R adj 1% Effektivt or: Jeg foretrekker mat som er enkel og rask å lage B Std. Error t Sig. (Constant) 3,41 0,16 21,49 0,00 MEIERI 0,01 0,11 0,13 0,90 VIN BRENNEVIN -0,01 0,11-0,09 0,93 ØL -0,11 0,12-0,90 0,37 TOBAKK -0,01 0,11-0,11 0,91 GODTERI 0,32 0,12 2,74 0,01 ANNEN MAT -0,15 0,11-1,33 0,18 N=434 R adj 1% Nytelsesor: Jeg synes det er spennende med mat laget av eksklusive råvarer B Std. Error t Sig. (Constant) 3,26 0,17 18,97 0,00 MEIERI 0,24 0,12 2,05 0,04 VIN BRENNEVIN 0,40 0,12 3,37 0,00 ØL -0,19 0,13-1,50 0,13 TOBAKK 0,11 0,12 0,91 0,36 GODTERI 0,06 0,13 0,50 0,62 ANNEN MAT 0,00 0,12 0,04 0,97 N=434 R adj 2%

46 Grensehandlere - annerledes enn andre? Tabell 5-7: Avhengige var: Holdninger til mat. Uavh var: Bakgr.var. Ustand koeff. (B) Alle. 2004 Nyorientering: Jeg synes det er spennende med nye matretter B Std. Error t Sig. (Constant) 4,363 0,153 28,541 0,000 KVINNE (mann=0) 0,332 0,063 5,283 0,000 GIFT (ugift=0) 0,010 0,074 0,139 0,890 - MIDDELS UTD (lav utd=0) 0,090 0,100 0,902 0,367 - HØY UTDANNING 0,320 0,103 3,110 0,002 ALDER -0,020 0,002-10,156 0,000 HUSHOLDSINNTEKT 0,001 0,000 4,293 0,000 Handlehyppighet i Sverige 0,032 0,008 3,794 0,000 17 % N=1140 Tradisjonalistisk orientering: Jeg foretrekker tradisjonsmat B Std. Error t Sig. (Constant) 2,898 0,169 17,112 0,000 KVINNE (mann=0) -0,112 0,070-1,603 0,109 GIFT (ugift=0) 0,289 0,081 3,545 0,000 - MIDDELS UTD (lav utd=0) -0,329 0,110-2,978 0,003 - HØY UTDANNING -0,643 0,114-5,662 0,000 ALDER 0,018 0,002 8,372 0,000 HUSHOLDSINNTEKT -0,001 0,000-3,852 0,000 Handlehyppighet i Sverige -0,001 0,009-0,098 0,922 14 % N=1143 Effektivt or: Jeg foretrekker mat som er enkel og rask å lage B Std. Error t Sig. (Constant) 3,842 0,163 23,625 0,000 KVINNE (mann=0) 0,228 0,067 3,407 0,001 GIFT (ugift=0) -0,165 0,078-2,109 0,035 - MIDDELS UTD (lav utd=0) 0,019 0,106 0,181 0,856 - HØY UTDANNING -0,042 0,109-0,381 0,703 ALDER -0,002 0,002-0,864 0,388 HUSHOLDSINNTEKT 0,000 0,000-3,353 0,001 Handlehyppighet i Sverige -0,001 0,009-0,094 0,925 3 % N=1143 Nytelsesor: Jeg synes det er spennende med mat laget av eksklusive råvarer B Std. Error t Sig. (Constant) 3,166 0,180 17,620 0,000 KVINNE (mann=0) 0,171 0,074 2,310 0,021 GIFT (ugift=0) -0,146 0,087-1,686 0,092 - MIDDELS UTD (lav utd=0) 0,242 0,117 2,059 0,040 - HØY UTDANNING 0,276 0,121 2,287 0,022 ALDER -0,006 0,002-2,629 0,009 HUSHOLDSINNTEKT 0,001 0,000 5,335 0,000 Handlehyppighet i Sverige 0,009 0,010 0,921 0,357 5 % N=1141

6 Hva man handler Hva man har handlet er delt inn i produktgrupper. Hva man handlet viser noenlunde samme mønster som undersøkelsen til Opinion (Opinion 1999 og 2001). Det kan se ut som om noen flere handler kjøtt, øl, mineral og andre matvarer i 2004 enn i 2001. Men som nevnt, utvalgene er noe forskjellig. Resultatene fra Opinion 2001 er ikke basert på samme type utvalg som vårt da vi har avgrenset oss til dagligvarehandel. (Opinion stilte følgende spørsmål: Har du handlet i Sverige for å ta med varer hjem i løpet av det siste halve året? Vårt spørsmål i 2004 var: Har din husstand i løpet av de siste 6 månedene handlet dagligvarer i Sverige for å ta med hjem?) Dette kan være grunnen til at nesten alle matvaregruppene viser høyere andeler i 2004 enn i 1999/2001. En produktgruppe ser imidlertid ut som har økt, og det er andre matvarer. I 1999 var det 39 prosent som svarte de hadde kjøpt andre matvarer, i 2001 hadde denne andelen økt til 49 prosent, og i 2004 til 62 prosent. Dette er så pass stor endring at det ikke kan skyldes forskjellig utvalg av grensehandlere. De fleste grensehandlerne i Opinion sin undersøkelse hadde også handle matvarer som spesielt kjøttvarer og sjokolade/godterier. At flere handler andre matvarer kan skyldes en slags smitteeffekt, at når en først er i Sverige og handler, blir det mer vanlig å ta med seg også andre matvarer. De typiske lokkevarene i dagligvarebutikkene som tidligere ble regnet å være spesielt kjøtt, godis, tobakk og alkohol, har fungert som lokkevarer skal fungere; å få folk til å handle også andre produkter når de først er på handletur. Andel "annen mat" 100 90 80 70 62 60 49 50 39 40 30 20 10 0 1999 2001 2004 Figur 6-1: Prosentandel som har kjøpt annen mat i 1999, 2001 (Opinion) og 2004 (Gallup)

48 Grensehandlere - annerledes enn andre? Andel som har kjøpt følgende varer Kjøtt (kylling) 94 Øl, Mineralvann 69 Sjokolade, godteri 68 Andre matvarer 62 2004 Vin, brennevin 57 Tobakk, sigaretter 55 Meierivarer 50 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Figur 6-2: Prosentandel som har handlet ulike varer i Sverige 2004 Andel som har kjøpt følgende varer i 1999 og 2991 Kjøtt (kylling) 83 84 Øl, Mineralvann Sjokolade, godteri 50 61 60 64 Andre matvarer Vin, brennevin 39 43 49 52 1999 2001 Tobakk, sigaretter 53 55 Meierivarer 39 43 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Figur 6-3: Andel som har handlet ulike varer i 1999 og 2001 (Opinion 1999, 2001) Matvarer som kjøtt (kylling), meierivarer og andre matvarer er næringsmiddelvarer som kjøpes hele tiden, og som skiller seg ut som grensehandelsvarer pga pris. Når flest kjøper kjøtt og kylling er det fordi det er på disse produktene det er mest å spare. Når det gjelder øl, sjokolade/godterier, vin/brennevin og tobakk/sigaretter er dette nytelsesvarer som det kjøpes mer eller mindre av, avhengig av hvor mye en bruker av disse produktene.

Hva man handler 49 Tabell 6-1: Bruken av øl, vin/brennevin, sjokolade/godterier (Gallup Forbruker & Media 2000-2001) og røyking (SSB 2003) En gang i uka eller oftere En eller flere ganger i måneden Sjeldnere enn en gang i måneden Øl (øl og eller lettøl) 20 32 48 100 (10775) Alkohol (rødvin, hvitvin, rosévin, 20 36 44 100 (10775) hetvin og eller brennevin) Sjokolade/godterier (drops, karameller, konfekt, marsipan, pastiller, sjokolade, blandede godteposer og eller tyggegummi) 23 66 11 100 (10775) Daglig Av og til Aldri Røyking 26 11 63 100 N Over halvparten bruker alkohol minst en gang i måneden. Dette samsvarer noenlunde med andel som også kjøpte disse varene sist de var i Sverige. Sett i forhold til disse målene er det ikke spesielt brukere av alkohol som er overrepresentert av grensehandlerne. Heller ikke sjokolade og godterier, som også kjøpes av mange i Norge. Kjøpes det hjemme er det også rimelig at det kjøpes når man er i Sverige og man der får dette rimeligere. Røyking derimot skiller seg tydeligere ut. 55 prosent hadde kjøpt tobakk eller sigaretter sist gang de var i Sverige. I dag er det 26 prosent 9 som røyker daglig, mens 11 prosent røyker av og til. Nå vet vi ikke om de som kjøper tobakk og sigaretter røyker selv, det er jo godt mulig de tar med til andre. I flg de kvalitative dataene til Follo (2003) er sigaretter noe de nuller ut reiseutgiftene med. Dette ville de ikke gjort hvis de kjøpte tobakksvarer for andre. Det kan uansett være grunn til å tro at mange av disse som kjøper tobakk og sigaretter i Sverige, røyker selv. I undersøkelsen fra Opinion 2001 svarte også 27 prosent at tobakk og sigaretter var det de først og fremst reiste til Sverige for å handle (28 prosent svarte vin, brennevin var det de reiste for og 60 prosent svarte kjøtt). Tobakksvarer synes som en produktgruppe som skiller grensehandlerne ut fra resten av befolkningen. Tabell 6-2: Hva man handler i Sverige etter alder. 2004. Prosent. 2004 18-29 år 30-44 år 45-59 år 60 år + Gj.sn (N) Kjøtt/kylling 90 94 95 94 94 (587) Øl, mineralvann *** 75 76 69 50 69 (587) Sjokolade, godterier*** 73 77 66 47 68 (303 av 446) 10 Andre matvarer 58 68 63 54 62 (389) Vin, brennevin** 62 47 63 63 57 (359) Tobakk, sigaretter * 56 60 56 44 55 (345) Meierivarer 45 51 53 54 50 (314) N 135 212 164 116 627 * sig for p<.05, ** p<.01, *** p<.001 9 http://www.tobakk.no/statistikk/ 10 Sjokolade, godterier falt ut av spørreskjemaet ved en feiltakelse i de første intervjuene, derfor er total N noe lavere enn de andre

50 Grensehandlere - annerledes enn andre? Enkelte aldersgrupper viser store forskjeller på hvilke produkter man kjøper. Øl og mineralvann kjøpes oftere av yngre enn eldre. Det samme gjelder sjokolade og godterier. Færre i aldersgruppen 30-44 år kjøper vin og brennevin, flere i denne aldersgruppen kjøper tobakk og sigaretter. Utdanning slår sterkt ut når det gjelder grensehandlere som har kjøpt tobakksprodukter. Kjøpt tobakk eller ikke etter utdanning 100 % 90 % 80 % 29 42 54 70 % 60 % 50 % Ikke tobakk Tobakk 40 % 30 % 71 58 46 20 % 10 % 0 % Lav Middels Høy Figur 6-4: Grensehandlere som har kjøpt tobakk/sigaretter i Sverige etter utdanning (blant dem som har grensehandlet). Prosent. 2004 71 prosent av grensehandlere med lav utdanning har kjøpt tobakksprodukter sist de var i Sverige, sammenlignet med 46 prosent av dem med høy utdanning. Det betyr at 29 prosent med lav utdanning ikke har kjøpt tobakksprodukter, sammenlignet med 54 prosent av dem med høy utdanning. Det betyr at de som reiser til Sverige for å grensehandle tobakksprodukter skiller seg ut som lavutdannede, mens grensehandlere som ikke kjøper disse produktene langt oftere har høy utdanning. Å kjøpe tobakk eller ikke skiller grensehandlerne sterkt med hensyn til utdanningsvariabelen. Partipreferanse har betydning for de tre produktgruppene nytelsesmidler; nemlig vin/brennevin, tobakk/sigaretter og øl/mineralvann. Senterpartiet er utelatt da det var for få observasjoner. Også Krf og Venstre har få observasjoner, men er likevel tatt med. Sammenlignet med gjennomsnittlig andel kjøpt av disse tre nytelsesgruppene, skiller Fremskrittspartisympatisører og Kristelig folkepartisympatisører seg ut. Svært få av Kristelig folkepartisympatisørene har kjøpt noen av nytelsesmidlene. En mindre andel enn gjennomsnittet har kjøpt vin/brennevin blant Fremskrittspartisympatisørene, mens en høyere andel blant disse har kjøpt øl/mineralvann og tobakk/sigaretter. I følge en undersøkelse utført av SIRUS og som ble referert i Dagbladet 5. mars 2004, er det flest dagligrøykere blant Frp-velgere, 43 prosent, mot 19 prosent blant Krf-, Venstre- og Senterpartivelgere. Dette kan forklare noe hvorfor langt flere Frp-sympatisører i vår undersøkelse er grensehandlere sammenlignet med andre partipolitiske sympatisører.

Hva man handler 51 Andel kjøpt nytelsesmidler i Sverige 100 90 83 80 70 60 50 40 68 66 60 44 72 62 63 44 68 61 62 54 54 52 58 68 56 Vin/brennevin Øl/mineralvann Tobakk/sigaretter 30 20 21 21 15 10 0 AP Frp Høyre Krf Sv Venstre Gjsn Figur 6-5: Prosentandel som har kjøpt grupper av nytelsesmidler, vin/brennevin, øl/mineralvann og tobakk/sigaretter i Sverige etter partipreferanse. 2004 6.1 Samlet analyse av varegrupper Vi har kjørt regresjonsanalyser hvor varer man har kjøpt er dummyvariabler, enten er disse kjøpt og har fått verdien 1, ellers er de ikke kjøpt og fått verdien 0. Siden nesten alle har kjøpt kjøtt gir det liten mening i å kjøre regresjonsanalyse på denne. De ustandardiserte koeffisientene kan tolkes som endringer i sannsynligheter. Referansegruppen består av menn med lav utdanning, alder 0 år og 0 personer i antall husholdsmedlemmer. Dermed får referansekategorien kun en teknisk fortolkning og kan ikke tolkes substansielt. Varegruppene er gruppert i forhold til avtagende andeler som har kjøpt dem, slik rekkefølgen er i figuren. Vi har brukt bakgrunnsvariablene kjønn, utdanning, alder og antall personer i husholdningen som uavhengige variabler. Inntekt er ikke tatt med ettersom det er mange som unnlater å svare på denne variabelen. Av de underanalysene vi har foretatt har ikke inntekt betydning for hvilke varetyper man kjøper. Når det gjelder kjøp av produkter er det respondenten som har svart på spørsmålet. De fleste produktgruppene brukes likevel av husholdet, med unntak av tobakk og kanskje også alkohol. Dessuten reiser gjerne flere i familien sammen når man reiser til Sverige for å handle. Det kan derfor være tilfeldig hvem i husholdningen som svarer på disse spørsmålene. Det kan likevel gi en pekepinn på om noen kriterier skiller seg ut, men må altså tolkes med forsiktighet. Øl, mineralvann: Det er relativt flere menn enn kvinner som sier de kjøpte øl og mineralvann siste gang de var i Sverige for å handle. Utdanning slår ikke ut, mens det oftere er yngre enn eldre som handler øl. Øl og mineralvann blir også oftere kjøpt av yngre enn eldre, kontrollert for kjønn, utdanning og antall personer i husholdningen. I

52 Grensehandlere - annerledes enn andre? den bivariate analysen (figur 6-5) er det flere Frp-velgere som har kjøpt øl/mineralvann og svært Krf-velgere. Sjokolade og godteri: Kjønn og utdanning har ingen betydning for kjøp av sjokolade og godteri, mens alder og antall personer i husstanden slår ut. Det er flere yngre enn eldre, og det kjøpes oftere slik produkter når en er flere i husstanden. Godterier tilhører gjerne et yngresegment, og når det er flere i husstanden vil det også være flere barn der. Annen mat: Denne gruppen av mat er litt udefinert, men er altså ikke kjøtt, meierivarer, øl og mineralvann eller sjokolade og godterier. Ved kjøp av andre varer er det antall personer som slår ut. Jo større husholdninger, jo større sannsynlighet er det også for at andre matvarer kjøpes, i tillegg til typiske grensehandelsvarer som kjøtt og meierivarer. Dessuten slår alder ut, men som en u-formet sammenheng; Annen mat kjøpes med økende alder, for så å avta. Kjøp av annen mat har ellers økt svært mye fra 1999 til 2004. Dette tyder på at grensehandlerne kjøper mye av dagligvarene sine i Sverige når de først er der, mer enn de gjorde før. Vin, brennevin: For denne varegruppen er det kun utdanning som slår ut. Har en høyere utdanning øker sannsynligheten for at en kjøper vin og brennevin. I den bivariate analysen (figur 6-5) er det færre Frp- og Krf-velgere som har kjøpt denne produktgruppen. Tobakk og sigaretter: Her er motsatt tendens av hva som slo ut for vin og brennevin; har en høyere utdanning reduseres sannsynligheten sterkt for at en kjøper denne varegruppen i Sverige. Når en går fra lav til høy utdanning, reduseres sannsynligheten med hele 31 prosent (regresjon), kontrollert for kjønn, alder og antall personer. Dette er samme tendens som daglig røking sett i forhold til utdanning fra en undersøkelse fra 2000-2001, der 42 prosent av dem med laveste utdanning (grunnskole) røyker daglig, mot 18 prosent av dem med universitet/høyskole (Sosial- og helsedirektoratet 2003). Også alder slår sterkt ut. Aldersvariabelen er u-formet; fra 18 årsalderen og noen år utover øker sannsynligheten for å kjøpe tobakk og sigaretter for deretter å avta. Dette er i samsvar med SSB sine undersøkelser om røykevaner fra 2003; daglig røyking øker frem til aldersgruppen 45-54 år, for så å avta 11. I den bivariate figuren (6-5) er det langt flere Frp-velgere som har kjøpt tobakk og sigaretter sammenlignet med de andre velgerne. Dette samsvarer med andre undersøkelser som forteller at langt flere Frp-velgere røyker daglig sammenlignet sympatisører med andre partier. Meierivarer: Jo høyere utdanning, jo større er sannsynligheten for å kjøpe meierivarer. Kjøp av meierivarer øker svakt med alder, og øker med antall personer i husholdningen. 11 www.ssb.no/emner/03/01/royk/tab-2004-02-02-01.html

Hva man handler 53 Tabell 6-3: Avhengig variabel: Øl og mineralvann. Ustand reg.koeff. (B). 2004 B Std. Error t Sig. (Constant) 0,83 0,09 9,04 0,00 KVINNE (mann=0) -0,13 0,04-3,62 0,00 - MIDDELS UTD (Lav utdanning=0) 0,04 0,05 0,69 0,49 - HØY UTDANNING 0,05 0,06 0,95 0,34 ALDER 0,00 0,00-3,61 0,00 ANTALL PERSONER I HUSHOLDET 0,03 0,01 2,30 0,02 R adj 5% N=620 Signifikans T-test: T-verdi >1,96 sig p<.05, T-verdi >2,58 sig p<.01, T-verdi >3,29 sig p<.001 Tabell 6-4: Avhengig variabel: Sjokolade og godteri. Ust.reg.koeff. (B). 2004 B Std. Error t Sig. (Constant) 0,67 0,11 6,35 0,00 KVINNE (mann=0) -0,01 0,04-0,28 0,78 - MIDDELS UTD (Lav utdanning=0) 0,06 0,06 0,97 0,34 - HØY UTDANNING 0,11 0,06 1,67 0,10 ALDER 0,00 0,00-3,30 0,00 ANTALL PERSONER I HUSHOLDET 0,06 0,02 3,58 0,00 R adj 6% N=442 Signifikans T-test: T-verdi >1,96 sig p<.05, T-verdi >2,58 sig p<.01, T-verdi >3,29 sig p<.001 Tabell 6-5 Avhengig variable: Annen mat. Ust. reg.foeff. (B). 2004 B Std. Error t Sig. (Constant) 0,1893 0,16 1,19 0,23 KVINNE (mann=0) 0,0182 0,04 0,47 0,64 - MIDDELS UTD (Lav utdanning=0) 0,0066 0,06 0,11 0,91 - HØY UTDANNING 0,0599 0,06 0,97 0,33 ALDER 0,0146 0,01 2,02 0,04 ANTALL PERSONER I HUSHOLDET -0,0002 0,00-2,06 0,04 ANTPERS 0,0461 0,01 3,12 0,00 R adj 4% N=611 Signifikans T-test: T-verdi >1,96 sig p<.05, T-verdi >2,58 sig p<.01, T-verdi >3,29 sig p<.001

54 Grensehandlere - annerledes enn andre? Tabell 6-6: Avhengig variabel: Vin, brennevin. Ust.reg.koeff. (B). 2004 Unstandardized Coefficients t Sig. B Std. Error (Constant) 0,39 0,10 3,90 0,00 KVINNE (mann=0) -0,07 0,04-1,66 0,10 - MIDDELS UTD (Lav utdanning=0) 0,22 0,06 3,72 0,00 - HØY UTDANNING 0,16 0,06 2,63 0,01 ALDER 0,00 0,00 1,58 0,11 ANTALL PERSONER I HUSHOLDET -0,01 0,01-0,89 0,37 R adj 3 % N=620 Signifikans T-test: T-verdi >1,96 sig p<.05, T-verdi >2,58 sig p<.01, T-verdi >3,29 sig p<.001 Tabell 6-7: Avhengig variabel: Tobakk/sigaretter. Ust.reg.koeff. (B). 2004 B Std. Error t Sig. (Constant) 0,5507 0,16 3,43 0,00 KVINNE (mann=0) -0,0175 0,04-0,45 0,65 - MIDDELS UTD (Lav utdanning=0) -0,1721 0,06-2,90 0,00 - HØY UTDANNING -0,3113 0,06-4,99 0,00 ALDER 0,0196 0,01 2,70 0,01 ALDER KVADRERT -0,0003 0,00-3,28 0,00 ANTALL PERSONER I HUSHOLDET -0,0347 0,01-2,33 0,02 R adj 5 % N=622 Signifikans T-test: T-verdi >1,96 sig p<.05, T-verdi >2,58 sig p<.01, T-verdi >3,29 sig p<.001 Tabell 6-8: Avhengig variabel: Meierivarer. Ust.reg.koeff (B) B Std. Error t Sig. (Constant) 0,12 0,10 1,24 0,22 KVINNE (mann=0) -0,05 0,04-1,19 0,24 - MIDDELS UTD (Lav utdanning=0) 0,12 0,06 2,06 0,04 - HØY UTDANNING 0,22 0,06 3,57 0,00 ALDER 0,00 0,00 2,60 0,01 ANTALL PERSONER I HUSHOLDET 0,04 0,01 2,92 0,00 R adj 3% N=620 Signifikans T-test: T-verdi >1,96 sig p<.05, T-verdi >2,58 sig p<.01, T-verdi >3,29 sig p<.001

Hva man handler 55

Litteratur Bakken, Pål og Katharina Henriksen: Prisnivå på mat, drikkevarer og tobakk: Forskjellen mellom Norge og nabolandene øker. Statistisk sentralbyrå: Samfunnsspeilet 6/1999 Bhyhkkurt, B.K. (1986): Integration of Serially Sampled Price Information: Modelling and Som Findings. Journal of Consumer Research, 13 p 357-373 Bruksås, Nina, Ketil Myran og Lars H Svennebye: Grensehandelen med Sverige og Danmark. Sammenlikning av priser på grensen og i Oslo 2001. Statistisk sentralbyrå 2001/28 b) Bruksås, Nina, Ketil Myran og Lars Svenneby: Prisnivå på matvarer i de nordiske land, Tyskland og EU 1994-2000. Statistisk sentralbyrå 2001/20 a) Bygvrå, Susanne: Den dansk-tyske grænsehandel I de første år med det indre marked. Institutt for grænseregionsforskning. Aabenraa 1997 Bygvrå, Susanne: The road to the Single European Market as seen through the Danish retail trade: Cross-border shopping between Denmark and Germany. Routlegde 1998. The International Review of Retail, Distribution and Consumer Research 8:2 April 1998 (147-164) Di Matteo, Livio and Rosanna Di Matteo: An Analysis of Canadian Cross-border travel. Annals of Tourism Research Vol 23, No 1 (pp103-122) 1996 Dulsrud, Arne og Randi Lavik: Sammenligning av priser mellom Norge og Sverige på enkelte merkevarer. Prosjektnotat nr 1. Statens institutt for forbruksforskning 2003-04-17 Dulsrud, Arne: Konsentrasjon i nordisk dagligvarehandel. NORD Konsument. Nord 1996:19 Ericsson, Birgitta: Grensehandel mot Sverige: Bil- og bussbasert handel år 2000. Stiftelsen Østfoldforskning OR 15-2001 Ericsson, Birgitta: Grensehandelskurven er ikke normalfordelt. Arbeidsrapport AR.11.97 Stiftelsen Østfoldforskning 1997 Ericsson, Birgitta: Grensehandelsundersøkelser. Metoder og reliabilitet. Oppdragsrapport 31.99. Stiftelsen Østfoldforskning 1999 Ericsson, Birgitta: Grenseshandelsundersøkelser. Metoder og reliabilitet. Oppdragsrapport OR 31. Stiftelsen Østfoldforskning 1999 Follo, Gro: Grenselinje-landet grensehandel mellom handel og tur. Rapport 2/03. Norsk senter for bygdeforskning. 2003 Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (2000), Grensehandelen mot Sverige. 21.9.2000

58 Grensehandlere - annerledes enn andre? HFU (Handelens forsknings- og utredningsinstitutt): Grensehandelen med Sverige. Prosjektrapport nr 43. Oslo 1988 HSH-Instituttet: Grensehandelen med Sverige 1979-1992. Prosjektrapport nr 58 1994 Lavik, Randi (2003): Prisforskjeller og grensehandel mellom Norge og Sverige. Sammenlignende prisundersøkelser, kjente merkevarer og alkohol 2002 og ulike grensehandelsundersøkelser. Oppdragsrapport nr 5. 2003. Statens institutt for forbruksforskning Lavik, Randi og Arne Dulsrud: Sammenlignende prisundersøkelse av utvalgte grensehandelsvarer. Rapport nr 1. Lysaker: Statens institutt for forbruksforskning. 2000 Lavik, Randi: Prisbevissthet. En studie av handleatferd i Norge og Sverige. Rapport nr 1. Lysaker: Statens institutt for forbruksforskning. 1990 Lavik, Randi: Sammenligning av priser mellom Norge og Sverige og prisspredning i Norge og i Sverige. Prosjketnotat. Statens institutt for forbruksforskning 2004 under publisering Opinion: Svenskehandel Utbredelse og omfang. Hovedfunn. På oppdrag fra Norges Nærings- og Nytelsesmiddelbedriftenes Landsforening, Desember 1999 Opinion: Svenskehandel Utbredelse og omfang. Norges Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Næringsmiddelbedriftenes Landsforening 1999 Opinion: Svenskehandelsbarometeret. Desember 2001. Kommentarrapport. Norsk Næringsog nytelsesmiddelarbeiderforbund, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Handel og Kontor i Norge, Kjøttindustriens Fellesforening. 2001 Sosial- og helsedirektoratet (2003): Tall om tobakk 1973-2001. Oslo Storstad, Oddveig: Grensehandel - forbrukerfest eller politisk protest? Rapport 3/03, Norsk senter for bygdeforskning 2003 Timothy, Dallen J. and Richard W Butler: Cross-border Shopping. A North American Perspective. Annals of Tourism Research Vol 22 Nr 1 1995 (pp 16-34) Timothy, Dallen J: Political boundaries and tourism: borders as tourist attractions. Tourism Management, Vol 16 No 7 1995 (pp 525-532) Tufte, Per Arne: Brukerundersøkelse om dyresmitte. Prosjektnotat nr 1. Statens institutt for forbruksforskning. 2002 Aarvik, Jorun: De nye reisekvotene. Toller n nr 1 (Toll- og avgiftsdirektoratet) 2003

Vedlegg Tabell 1 vedlegg: Stemmegivning etter fylke. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AP 40 31 27 37 35 26 24 45 32 FRP 26 18 15 15 11 11 30 21 18 Høyre 12 19 22 15 16 24 23 3 18 Krf 4 3 4 4 2 7 4 4 4 SP 3 4 6 11 6 1 6 4 SV 11 17 28 20 22 24 11 14 20 Venstre 1 5 4 2 1 3 4 3 3 Andre partier 2 3 0 1 1 1 4 2 100 100 100 100 100 100 100 100 100 97 202 237 81 82 89 90 71 949

60 Grensehandlere - annerledes enn andre? Tabell 2 vedlegg: Om en har handlet i Sverige eller ikke etter partipreferanse og fylke. Prosent SVERIGE Total N Fylke: Nei Ja 1 Østfold AP 13 87 100 38 FRP 31 69 100 26 Høyre 8 92 100 12 Krf 25 75 100 4 SP 100 100 3 SV 17 83 100 12 Venstre 100 100 1 18 82 100 96 2 Akershus AP 38 62 100 61 FRP 28 72 100 36 Høyre 51 49 100 39 Krf 57 43 100 7 SP 100 100 9 SV 44 56 100 34 Venstre 33 67 100 9 43 57 100 195 3 Oslo AP 65 35 100 62 FRP 49 51 100 35 Høyre 52 48 100 54 Krf 67 33 100 9 SV 56 44 100 66 Venstre 90 10 100 10 58 42 100 236 4 Hedmark AP 55 45 100 29 FRP 58 42 100 12 Høyre 55 45 100 11 Krf 100 100 3 SP 100 100 5 SV 69 31 100 16 Venstre 100 100 2 60 40 100 78 5 Oppland AP 71 29 100 28 FRP 78 22 100 9 Høyre 62 38 100 13 Krf 100 100 2 SP 89 11 100 9 SV 79 21 100 19 Venstre 100 100 1 74 26 100 81 6 Buskerud AP 57 43 100 23 FRP 56 44 100 9 Høyre 48 52 100 21 Krf 100 100 5 SP 100 100 5 SV 71 29 100 21 Venstre 75 25 100 4 64 36 100 88

Vedlegg 61 7 Vestfold AP 55 45 100 22 FRP 48 52 100 27 Høyre 52 48 100 21 Krf 75 25 100 4 SP 100 100 1 SV 50 50 100 10 Venstre 50 50 100 4 53 47 100 89 8 Telemark AP 63 38 100 32 FRP 67 33 100 15 Høyre 100 100 2 Krf 67 33 100 3 SP 100 100 4 SV 60 40 100 10 Venstre 50 50 100 2 66 34 100 68

62 Grensehandlere - annerledes enn andre? Tabell 3 vedlegg: Partipreferanse etter om en har handlet i Sverige eller ikke og fylke. Prosent (samme som over, men nå er partipreferanse avhengig variabel) SVERIGE Total N Fylke: Nei Ja Total 1 Østfold AP 26 42 39 38 FRP 42 23 27 26 Høyre 5 14 12 12 Krf 5 4 4 4 SP 4 3 3 SV 11 13 12 12 Venstre 1 1 1 Andre partier 11 2 2 100 100 100 98 2 Akershus AP 26 34 30 61 FRP 11 23 18 36 Høyre 22 17 19 39 Krf 4 3 3 7 SP 10 4 9 SV 17 17 17 34 Venstre 3 5 4 9 Andre partier 7 3 6 100 100 100 201 3 Oslo AP 29 22 26 62 FRP 12 18 15 35 Høyre 20 26 23 54 Krf 4 3 4 9 SP 27 29 28 66 SV 7 1 4 10 Venstre 1 0 1 Andre partier 100 100 100 237 4 Hedmark AP 34 41 37 29 FRP 15 16 15 12 Høyre 13 16 14 11 Krf 9 4 3 SP 11 6 5 SV 23 16 20 16 Venstre 4 3 2 Andre partier 3 1 1 100 100 100 79 5 Oppland AP 33 38 34 28 FRP 11 10 11 9 Høyre 13 24 16 13 Krf 3 2 2 SP 13 5 11 9 SV 25 19 23 19 Venstre 5 1 1 Andre partier 2 1 1 100 100 100 82

Vedlegg 63 6 Buskerud AP 23 31 26 23 FRP 9 13 10 9 Høyre 18 34 24 21 Krf 9 6 5 SP 9 6 5 SV 27 19 24 21 Venstre 5 3 5 4 Andre partier 100 100 100 88 7 Vestfold AP 26 23 24 22 FRP 28 33 30 27 Høyre 23 23 23 21 Krf 6 2 4 4 SP 2 1 1 SV 11 12 11 10 Venstre 4 5 4 4 Andre partier 2 1 1 100 100 100 90 8 Telemark AP 44 46 45 32 FRP 22 19 21 15 Høyre 4 3 2 Krf 4 4 4 3 SP 9 6 4 SV 13 15 14 10 Venstre 2 4 3 2 Andre partier 12 4 3 100 100 100 71