DETALJREGULERINGSPLAN

ROS-analyse - høringsutkast Eirik Trøften Aas DETALJREGULERINGSPLAN Prosjekt: Fv. 27 Rondevegen, Venabygd Kommune: Ringebu Arealplanid: 0520_201803 Region øst Lillehammer, R.vegkt Dato: 13.07.2018

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 1.1 1.2 Bakgrunn... 3 Metode... 3 1.3 1.4 Forutsetninger for ROS-analysen... 4 Kunnskapsgrunnlaget... 4 2 Planområdet og utbyggingsformålet... 5 3 Risikoforhold... 6 3.1 Identifisering av mulige uønskede hendelser... 6 3.2 Dokumentere analysen og hvordan den påvirker planforslaget... 10 4 Usikkerhet ved analysen... 10 SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplan for utbedring av fv. 27 Rondevegen i Venabygd i Ringebu kommune. Følgende forhold har blitt vurdert som sårbare innenfor planområdet: Overvann og flomhåndtering Geoteknikk/grunnforhold Ulykke ved anleggsgjennomføring ROS-analysen peker på avbøtende som vil redusere risikoen for og konsekvensene av de ulike hendelsene. Det må rettes fokus mot disse forholdene i den videre planprosessen. Analysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse til et akseptabelt nivå. Side 2 av 10

1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Plan- og bygningslovens 4-3 krever risiko- og sårbarhets analyse (ROS-analyse) for alle planer for utbygging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og evt. endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Tiltaket skal legge til rette for å redusere drifts- og vedlikeholdskostnader og sikre bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på den aktuelle strekningen. Ytterligere redegjørelse for planforslaget og overordnete planer framgår av planbeskrivelsen. 1.2 Metode Hensikten med en ROS-analyse er å kartlegge, analysere og vurdere risiko og sårbarhet i forbindelse med et. Analysen har som mål å sikre at forhold som kan medføre alvorlige konsekvenser skade på mennesker, miljø, økonomiske verdier eller samfunnsfunksjoner klargjøres i plansaken, slik at omfang og skader av uønskede hendelser reduseres. ROS-analysen identifiserer hvordan prosjektet eventuelt bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå, og danner grunnlag for de valgte løsningene og avbøtende ene som inngår i reguleringsplanen. Risikoanalysen er begrenset til vurdering av konsekvenser relatert til trafikant/ personsikkerhet, samfunnssikkerhet og ytre miljø i både anleggsfasen og i driftsfasen. Vurdering av sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe bygger på kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk og annen relevant informasjon Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i: Begrep Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Frekvens Hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse, sjeldnere enn én gang hvert 100. år Hendelsen kan skje, mellom én gang hvert 10. år og én gang hvert 100. år Hendelsen kan skje av og til, mulig periodisk hendelse, mellom én gang hvert år og én gang hvert 10. år Oftere enn én gang per år Tabell 1-1 Beskrivelse av sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad (konsekvens) er klassifisert som: Begrep Lite alvorlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Liv & helse: Lettere skadd Ytre miljø: Liten, selvopprettelig miljøskade Liv & helse: Hardt skadd Ytre miljø: Liten miljøskade som krever opprydding Liv & helse: 1-4 drepte Ytre miljø: Betydelig miljøskade som krever opprydding Liv & helse: 5 eller flere drepte Ytre miljø: Uopprettelig miljøskade Tabell 1-2 Beskrivelse av forventet konsekvens/skadeomfang av en hendelse Sannsynlighet og konsekvens av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. Side 3 av 10

1 Innledning Vurderingene av sannsynlighet og konsekvens er sammenstilt i en risikomatrise, hvor farge angir risiko av uønsket hendelse. Hendelser som kommer opp i øvre høyre del i risikomatrisen (rødt område) har store konsekvenser og stor sannsynlighet, mens hendelser i nedre venstre del (grønt område) er mindre farlige og lite sannsynlige. Sannsynlighet 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 1. Lite alvorlig Tabell 1-3Tabell som viser samlet risikovurdering Risikomatrisen er delt inn 3 risikonivåer: 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Rød hendelser som havner i det røde området har kritisk risiko. Dette er risikoer som må ha høyest prioritet i forhold til å iverksette risikoreduserende. Gul hendelser som havner i det gule området har betydelig risiko. Grønn hendelser som havner i det grønne området har ubetydelig risiko. Dette er risikoer som vil ha lavest prioritet i forhold til å iverksette risikoreduserende. Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til meget sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige virkninger, krever. Forslag til er nevnt i høyre kolonne i tabell i kap. 2. Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller ikke er mulig vurderes som begrenser konsekvensene. Analysen er basert på kjent kunnskap ut fra tilgjengelige kilder, samt planbeskrivelse. 1.3 Forutsetninger for ROS-analysen ROS-analysen legger vekt på temaer som representerer en spesiell risiko i forbindelse med planforslaget. Fokus skal rettes mot det som er spesielt ved ets beliggenhet og utforming, og ikke generelle trekk ved løsningen som er uavhengig av lokalisering. Hendelser som vurderes i analysen er forhold som kan oppstå plutselig og uforutsett, og ha store konsekvenser for mennesker, miljø og samfunn. Vi forutsetter at planlegging og prosjektering av et gjøres i henhold til gjeldende lover og forskrifter, herunder vegnormalene, også utover plan- og bygningslovgivningen. ROS-analysen vurderer derfor ikke temaer som er sikret gjennom i annet regelverk med krav til utredning, eller inngår i planbeskrivelsen. Sårbare naturområder omtales heller ikke, da dette er et utredningskrav i planbeskrivelsen, jf. naturmangfoldloven. Fornminner (automatisk fredete kulturminner) ivaretas gjennom kulturminneloven, og belyses i planbeskrivelsen. Forurenset grunn ivaretas gjennom forurensningsforskriften, og inngår derfor heller ikke i ROS-analysen. 1.4 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget for prosjektet er hovedsakelig dannet på bakgrunn av tre typer kilder: Opplysninger fra kommunen, og høringsparter i forbindelse med varsel om oppstart, samt andre kontaktpunkter i gjennom planprosessen Data innhentet fra tilgjengelige databaser innenfor ulike fagområder Geotekniske undersøkelser og innmålinger i egen regi og registreringer fra befaringer. Side 4 av 10

2 Planområdet og utbyggingsformålet 2 Planområdet og utbyggingsformålet Planområdet strekker seg langs fv. 27 Rondevegen i Ringebu kommune fra rett nord for Venabygd til nord for avkjøringen til Pyntaseterveien. Lundelva går parallelt med fylkesvegen på store deler av strekningen. Side 5 av 10

3 Risikoforhold 3 Risikoforhold 3.1 Identifisering av mulige uønskede hendelser Tabell med mulige uønskede hendelser og for å redusere risiko. Hendelse/situasjon Aktuelt ja/nei Sannsynlighet Risiko Kommentar/ Risikoreduserende/avbøtende Natur-, klima-, kultur og miljøforhold Ras/skred/flom/kulturmiljø/grunnforhold. Er området utsatt for eller kan i planen medføre risiko for: 1. Masseras/skred Ja 2 3 Geotekniske undersøkelser viser tilfredsstillende stabilitet i eksisterende fylling unntatt der hvor det er registrert setninger. 2. Snø-/ isras Nei 3. Jord og flomskred Ja 2 3 Aktsomhetsområde i elvedalen nord for vegen. 4. Elveflom Ja 2 3 Aktsomhetsområde for flom langs Lundelva rett nord for vegen. Nedbørsfelt på 6,3 km³ dreneres til Lundelva. 5. Tidevannsflom/stormflo Nei 6. Skog-/lyngbrann Nei 7. Vind Nei 8. Store mengder nedbør gir overvann 9. Sårbar flora Nei 10. Verneområde Nei Fyllinger blir generelt bygd opp av sprengstein, eventuelt med noen innslag av lette fyllmasser. Erosjonssikring i bunn fylling mellom profil 580 og 650 legges til grunn. Fyllinger får maks helling på 1:1,5, som generelt er noe slakere en eksisterende. Fyllinger blir generelt bygd opp av sprengstein, eventuelt med noen innslag av lette fyllmasser. Erosjonssikring i bunn fylling mellom profil 580 og 650 legges til grunn. Ja 3 2 Overvannshåndtering med stikkrenner, infiltrasjonsrør i grøft legges til grunn. Det dimensjoneres for 200 årsflom. Risiko inkl. avbøtende Side 6 av 10

3 Risikoforhold Hendelse/situasjon Aktuelt ja/nei Sannsynlighet Risiko Kommentar/ Risikoreduserende/avbøtende 11. Vassdragsområde Ja 1 2 En viss påvirkning fra anleggsdrift. Anleggsgjerde settes opp i hensynssone 5 m fra bekk for å unngå anleggsdrift inn i sårbart område. I tillegg vil maskiner ha absorbent tilgjengelig for å forebygge ved lekkasje. Påfylling av drivstoff vil ikke skje i nærhet til vassdraget 12. Kulturminne/miljø Ja 1 3 Arkeologisk registrering gjennomført og kulturminne er avdekket. 13. Område for idrett og leik Nei Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/et få konsekvenser for: 14. Veg, bru, tunnel, knutepunkt, viktige kommunikasjonsårer Ja 1 2 Ny veg gir økt trafikksikkerhet sammenlignet med eksisterende situasjon. Tiltaket krever ombygging av el-/telenett. 15. Havn, kaianlegg Nei 16. Sykehus, omsorgsinstitusjon, skole/ barnehage andre viktige offentlige bygg/anlegg 17. Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvaret Ja 2 2 Anleggsdrift vil gi dårligere fremkommelighet i perioder av døgnet. Ja 1 3 Anleggsdrift kan gi noe dårligere fremkommelighet i perioder av døgnet. Hensynssone og sikringssone markert rundt kulturminnet. Ingen inngrep foretas innenfor oppgitte soner. Informasjon inkl. mulig omkjøringsveg vil bli gitt/sendt ut i god tid. Informasjon inkl. mulig omkjøringsveg vil bli gitt/sendt ut i god tid. Nødetater varsles i forbindelse med vedtak av arbeidsvarslingsplan. 18.1. Forsyning kraft Ja 1 3 Tiltak medfører flytting av el-/telenett. Dialog med netteier i prosessen og avklaringer rundt håndtering av nyanlegg for strøm/tele 18.2 Venabygd vannverk Ja 1 4 Sprengningsarbeider kan påvirke tilsig til vannkilde/vannverk, selv om det er vurdert å være liten sannsynlighet. Veglinjen er tilpasset for å minimere behovet for sprengning. Etter Risiko inkl. avbøtende Side 7 av 10

3 Risikoforhold Hendelse/situasjon Aktuelt ja/nei Sannsynlighet Risiko Kommentar/ Risikoreduserende/avbøtende 18.3 Hågåvassverket Ja 1 3 Kan påvirkes av arbeid i fyllingene ned mot elva anlegget er ferdig skal det gjennomføres nye tilsigsmålinger Det vil bli gjort minimalt med i fyllingen ned mot vannverket ettersom vegen utvides inn i skjæring på motsatt side. Risiko inkl. avbøtende Forurensningskilder. Berøres planområdet av eller kan i planen medføre risiko for: 19. Risikofylt industri (f.eks. Nei kjemikalier/ eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 20. Fare for akutt forurensing på land eller i sjø, oljeutslipp etc. Ja 1 2 Utslipp fra anleggsmaskiner i anleggsfasen og fra passerende kjøretøy i driftsfasen kan forekomme. Forurensing behandles i YM-planen for utbyggingen. 21. Støv og støy, trafikk Ja Vegen er ens støv- og støykilde i eksisterende situasjon og dette endres ikke. 22. Forurensing i grunn Ja 2 1 Veggrunn er potensielt forurenset pga trafikk. Utbedret veg øker ikke risikoen. 23. Avfallsbehandling Ja 1 1 Behandling av avfall fra byggeprosessen beskrives i YM-plan og må følges opp ute på anlegget. Transport og trafikksikkerhet. Er det risiko for: Anleggsgjerde settes opp i hensynssone 5 m fra bekk for å unngå anleggsdrift inn i sårbart område. I tillegg vil maskiner ha absorbent tilgjengelig for å forebygge ved lekkasje. Påfylling av drivstoff vil ikke skje i nærhet til vassdraget Sikrings mot avrenning ved maskinparkering oppstrøms Hågåvassverket. Tiltak for å hindre avrenning av forurenset vann fra anleggsområdet mot elva. Side 8 av 10

3 Risikoforhold Hendelse/situasjon Aktuelt ja/nei Sannsynlighet Risiko Kommentar/ Risikoreduserende/avbøtende 24. Ulykke med farlig gods Ja 1 2 Det er alltid fare for denne typen ulykker på vegene. Utbedret veg reduserer risikoen for ulykker generelt. 25. Ulykke i avkjørselspunkt Ja 2 1 Det er alltid fare for denne typen ulykker på vegene. Utbedret veg gir bedre vegkurvatur og sikt og reduserer risikoen for denne typen ulykker. 26. Ulykke med gående/syklende 27. Ulykke ved anleggsgjennomføring 28. Andre ulykker Påkjørsel av dyr 29. Andre ulykker - Utforkjøring Andre forhold 30. Naturlige terrengformasjoner som utgjør fallfare (stup etc.) Ja 1 2 Det er alltid fare for denne typen ulykker på vegene. Utbedret veg får bedre sikt og reduserer risikoen for denne typen ulykker. Ja 1 3 Avvikssituasjon langs vegen under bygging kan øke risiko for ulykker. Fokus på arbeidsvarsling og sikring ved gjennomføring. Ja 2 1 Det er alltid fare for denne typen ulykker på vegene. Utbedret veg skaper bedre sikt og oversikt og reduserer risikoen for ulykker. Ja 2 1 Det er alltid fare for denne typen ulykker på vegene. Utbedret veg reduserer risikoen for denne typen ulykker. Viktig å beholde dagens skilting i kurvene. Ja 1 4 Fjellskjæringene blir bratte og det betyr at fallfaren er tilstede. Tabell 3-1 Tabell som viser mulige uønskede hendelser med forslag til risikoreduserende. Arbeidsvarsling og HMS etter gjeldende krav. Avsperring blir satt opp på toppen av fjellskjæringene. Risiko inkl. avbøtende Side 9 av 10

4 Usikkerhet ved analysen 3.2 Dokumentere analysen og hvordan den påvirker planforslaget Eksisterende veg holder ikke vegnormalstandard. Planforslaget legger til grunn vegnormalstandard på alle forhold, med unntak av en kurve med radius marginalt under kravet, samt stigning som ligger høyere enn vegnormalstandarden. Med grunnlag i ROS-analysen og andre vurderinger legges det til grunn erosjonssikring ved fylling mot Lundelva på profil 580-650 med samfengt sprengstein i en høyde på 1 m over og under terrengoverflate i bunnen av fylling. Overvannsløsninger følger vegnormalstandard og dimensjoneres for 200-årsflom med klimapåslag 40 %. For å gi god forsyningssikkerhet for strøm/tele vil det etableres tidlig dialog med netteiere for å finne en forutsigbar løsning i byggefasen og permanent fase i etterkant. For anleggsfasen er det funnet to forhold med middels risiko akutt forurensing på land og ulykke ved anleggsgjennomføring. Tiltak for forurensing blir definert i ytre miljø-plan som utarbeides før utbyggingen starter. For å hindre ulykke ved anleggsgjennomføring legges Statens vegvesen sine HMS-rutiner og rutiner for arbeidsvarsling til grunn 4 Usikkerhet ved analysen Klassifisering av risiko vil alltid være beheftet med noe usikkerhet i denne type analyser. Dette skyldes flere forhold: For mange typer hendelser finnes ikke erfaringer eller etablerte metoder for å beregne frekvens, eller modeller og metoder som kan beregne sannsynlighet. I slike tilfeller må sannsynligheten vurderes ut fra et faglig skjønn. Selv om dette er gjort av kvalifisert personell med kompetanse innen det fagområdet som er aktuelt, vil det være usikkerhet knyttet til dette. Det samme gjelder for vurdering av virkningene av risikoreduserende. Denne analysen er utført på reguleringsplannivå. På dette nivået er ikke et ferdig prosjektert. Innenfor de rammer som reguleringsplanen setter kan det være rom for valg av ulike løsninger i byggeplan. Selv om vi gjennom de forutsetningene som er spesifisert i analysen har forsøkt å sette klare rammer for risikovurderingen, kan det være detaljer i løsningsvalg som man ikke har oversikt over på dette planstadiet, og som kan påvirke risikoen. Hendelsene som er vurdert i analysen er ikke uttømmende. Det kan være uforutsette hendelser som man ikke har klart å avdekke gjennom det faglige arbeidet med ROS-analysen. Analysen som er gjennomført bygger på foreliggende planer og kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli annerledes. Hvis endringer medfører vesentlig økt risiko, må det vurderes om risikoanalysen bør oppdateres. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i videre planarbeid og prosjektering. Side 10 av 10