Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Vertshuset Melkefabrikken Sarpsborg kommune i Østfold Østfold musikkråd, 12.04.2013 Vertshusets nye lokaler, "Melkefabrikken" (tidligere tørrmelkfabrikk), skal innredes til musikkformål og skal brukes til events av alle slag. Åpningen skjer 24. mai med en festival med lokale band og undergrunnsband fra Oslo, lokale kunstnere, tegneserieskapere og håndverk. (www.festenforresten.no) NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0105_01 Dato for målingen 14.03.2013 Oppdragsgiver Vertshuset Melkefabrikken Utarbeidet av Birgitte Magnus Sign Kontrollert av Jon G. Olsen Sign Godkjent av Øyvind Frydenlund Sign Kommune, fylke Sarpsborg, Østfold Hus Vertshuset Melkefabrikken Rom Melkefabrikken Type Konserter og events Publikumskapasitet 200-400 Antall konserter sist år Sjanger Alle sjangere Hovedbruksformål Alle typer eventer som kan bookes inn; konserter i alle sjangere (fra rockeband til klassiske ensembler), utstillinger, catwalk, konferanser. Volum 1167 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 21,8 x 11,9 x 4,5 m Scene 5,2 x 9,9 x 3,9 m Beskrivelse av lokalet Hele lokalet er i betong. Taket har buete formasjoner på langs. Åtte søyler av hule metallrør står midt i lokalet. Lokalet skal innredes til musikkformål og er under oppussing. Det skal bygges scene og bar. Alt inventar som kommer i lokalet, blir flyttbart. Fast scene er under bygging. Under måling er gulvet ennå ikke støpt og består av sand og armering. Det kommer flytende gulv med parkett på scenen. Overflate Betong Etterklangstid, tom sal 1,95 sek Bassfaktor 1: 1,28 Bassfaktor 2: 1,15 Kommentar til etterklangtid Etterklangen er lang og ligger over normen for et lokale på denne størrelsen selv til lydsvake grupper. Den beskrives som rullende med en ekkovirkning. Bakgrunnstøy 37 dba Kommentar til Sjenerende bakgrunnsstøy fra kjøleskap. bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Lokalet er under oppussing. Glava/rockwool samt glassten som skal brukes i innredningen (toalettkonstruksjon og bar), står stablet i lokalet. I tillegg er det mye byggestøv samt en del rot og verktøy i forbindelse med byggingen. Målingen skal brukes til søknad om akustikkforbedrende tiltak og lydisolering. Lokalet skal kunne fungere til mange formål for å kunne holde driften i gang. Dette er akustisk en stor utfordring. Side 2 av 12 Akustikkrapport NMR0105_01
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Lokalet har en gjennomsnittlig etterklangstid på 1,95 sek. Etterklangen er lengst i de laveste frekvensene (bassområdet), og kurven er jevnt synkende fra 2,3 sek. ved 125 Hz til 1,9 sek. ved 1000 Hz (mellomområdet). I henhold til normene er dette langt over anbefalt nivå for både lydsvake og lydsterke grupper i forhold til lokalets volum. Til forsterket musikk er lokalet svært lite egnet. Bakgrunnsstøyen på 37dbA er langt over anbefalt nivå. Bassfaktoren er på henholdsvis 1,28 og 1,15. KONKLUSJON Figur 1 viser tydelig at man ikke kan tilfredsstille alle grupper akustisk i samme lokale. Det er forskjellige normer for etterklang for de de ulike gruppene. Dette lokalets volum på 1167 m3 gjør at det kunne være egnet til bruk for både lydsvake og lydsterke grupper samt til forsterket musikk. Den lange etterklangen gjør imidlertid at lokalet som det står i dag, er lite egnet for noen av gruppene. Det bør defineres tydelig hvilket bruk som skal prioriteres i lokalet og at det gjøres akustiske tilpasninger i henhold til dette. Utfra hva man ønsker å prioritere, kan man definere nøyaktig ønsket etterklangstid i lokalet og oppnå dette med akustiske tiltak. I praksis vil det være meget komplisert og kostbart å gjøre lokalet egnet for forsterket musikk. Lokalet har godt potensiale til å kunne fungere godt for lydsvake ensembler. Dersom det benyttes fleksibel akustikk, vil også (mindre) akustisk lydsterke grupper kunne få bra forhold i rommet. Akustikkrapport NMR0105_01 Side 3 av 12
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 12 Akustikkrapport NMR0105_01
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 2,33 2,23 2,02 2,30 2,14 2,15 2,04 2,09 2,09 2,03 1,92 1,95 1,90 1,81 1,77 1,71 1,61 1,49 1,32 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 44 37 42 39 32 38 31 33 29 29 29 26 25 24 23 26 22 20 19 Akustikkrapport NMR0105_01 Side 5 av 12
BILDER Fra hjørne 1 Fra hjørne 2 Side 6 av 12 Akustikkrapport NMR0105_01
Fra hjørne 3 Fra hjørne 4 Akustikkrapport NMR0105_01 Side 7 av 12
Himling og vegg bak scene Inngang til kommende toaletter Side 8 av 12 Akustikkrapport NMR0105_01
Isolasjonsmaterialer som skal inn i rommet Himling Akustikkrapport NMR0105_01 Side 9 av 12
Side 10 av 12 Akustikkrapport NMR0105_01
Tegninger Akustikkrapport NMR0105_01 Side 11 av 12
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Side 12 av 12 Akustikkrapport NMR0105_01