DIHVA Driftsoperatørsamling Westland hotel 19 20 nov. 2014 Tema: Trykkregulering Metode/løsninger Ulefos AS Distriktsansvarlig Midt-Norge Hans Hatmyr
Ulefos Holding kjøper Kongsberg Esco 6. februar 2014 offisiell overtakelse av Kongsberg Esco. Kongsberg Esco endrer navn til Ulefos Esco 01. april 2014. Ulefos Esco opererer som egen salgs- og produksjonsenhet i Ulefos. Ulefos Esco blir leverandør til Ulefos salgsselskaper i Norden dvs. Sverige, Danmark og Finland. Norge avventes. Ulefos Esco får tilgang til nye markeder, spesielt Finland. Dette vil ha en positiv effekt for produksjonen på Kongsberg. Ulefos vil gi ytterligere finansiell muskelkraft til nye F&U prosjekter på Ulefos Esco, samt utbedringer og effektiviseringstiltak i produksjonsapparatet. Ulefos Esco vil bli «center of exellence» for Ulefosgruppens satsning innen F&U. Ulefos Esco får direkte tilgang på Ulefos Jernstøperi s ekspertise innen støperiteknikk. Ulefos Esco vil bli en nøkkelfaktor i Ulefos sin strategi om å bli den ledende aktøren på VA markedet i Norden.
Ulefos Gruppen Handelsselskaper i Norge, Sverige, Danmark og Finland rettet mot VA-markedet Støperier i Norge og Finland med produksjon av gategods og industriprodukter. Produksjon av ventiler, armaturer og rørdeler for vannverk og industrien Omsetning 800 MNOK Ansatte 340
Forskjellige typer trykkreduksjonsventiler Fjærbelastet, direktestyrt Braukmann D15 (Honeywell) Fjærbelastet med hjelpestyring Bopp & Reuther Re 3431 Hydraulisk styrt Dorot, Museco, Socla, Bermad, ClaVal Nålventil redusere store trykk, Erhard
Honeywell D15
Bopp & Reuther Re3431
Dorot PR
Valg av riktig type reguleringsventil Trykkforhold Kapasitet Dimensjonering (Q-max Q-min) Sårbare abonnenter Plassering, trykk inn - trykk ut
Sammenligning av Kv-verdier Kv = kapasitet i m 3 /time ved full åpning og med P = 1 bar Dimensjon 50 65 80 100 150 200 Braukmann 28 47 70 110 250 380 Bopp & R. 80 100 140 330 580 Dorot 30 43 43 103 167 407 676
Proporsjonal trykkreduksjonsventil
HyMod modulerende trykkreduksjonsventil
Modulerende trykkreduksjonsventil med BIAS kammer - styres av elektroniske kontrollere
Deler på en hydraulisk operert ventil
Muesco fig. 100 grunnmodell 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 1. Deksel 2. Foring 3. Kontrollkammer 4. Fjær 5. Membran 6. Spindel 7. Membranskive 8. Stempel 9. Skive for setetetning 10. Setetetning 11. Sete 12. Setepakning 13. Ventilhus
Mulige driftsproblemer
Aktuelle punkter å undersøke ved eventuelle driftsproblemer Nåleventiler Kontrollportene Filter Fremmedlegeme i ventilen Membran og spindelmuttre Membran og spindeldel
Nåleventiler Strømningsretning Hvis denne er tett vil ikke ventilen lukke Det samme gjelder hvis den er strupt for mye standard innstilling er 2 ½ omdreining Er derimot nåleventilen for mye åpen vil ventilen ha problemer med å åpne og i verste fall kan den stenge helt
Kombinert nåleventil og tilbakeslagsventil Strømningsretning Denne har en standard innstilling på 2 ½ omdreininger Dersom hovedventilen skulle bli ustabil, kan det hjelpe å strupe denne med ½ omdreining av gangen Hvis den går tett vil ventilen verken kunne åpne eller lukke den blir låst fast i en bestemt stilling
Filteret Strømningsretning Med et delvis tett filter vil ventilen regulere mindre nøyaktig den vil strupe langsommere, men åpne raskere Er filteret helt tett vil ikke ventilen klare å stenge
Kontrollportene Strømningsretning Går porten til kontrollkammeret tett blir ventilen låst fast i en bestemt stilling og den kan verken åpne eller lukke
Kontrollportene Strømningsretning Hvis oppstrøms kontrollport tettes vil ventilen ikke klare å strupe
Kontrollportene Strømningsretning Med tett nedstrøms kontrollport vil ventilen få problemer med å åpne
Fremmedlegeme i ventilen Strømningsretning Fremmedlegeme i ventilen kan hindre den i å strupe De kan legge seg under spindelen eller mellom seteskiva og setet
Membran og spindelmuttere Strømningsretning Ved ødelagt membran
Membran og spindelmuttere Strømningsretning Ved ødelagt membran, eller løse spindelmuttere, kan ventilen få problemer med å strupe
Membran og spindelmuttere Strømningsretning Ved ødelagt membran, eller løse spindelmuttere, kan ventilen få problemer med å strupe Det samme kan skje med piloten
Membran og spindelmuttere Strømningsretning Det kan forekomme at membran- og spindeldel låser seg ventilen vil da verken åpne eller lukke
Membran og spindelmuttere Strømningsretning Det kan forekomme at membran- og spindeldel låser seg ventilen vil da verken åpne eller lukke Det samme kan skje med piloten
Ventilen klarer ikke å holde konstant trykk Strømningsretning Dette kan skyldes luft i ledningen for eksempel i høybrekk eller i oppadgående ledninger som ikke er i bruk
Ventilen klarer ikke å holde konstant trykk Strømningsretning Dette kan skyldes luft i ledningen for eksempel i høybrekk eller i oppadgående ledninger som ikke er i bruk Det kan også skyldes luft i kontrollkammeret
Ventilen klarer ikke å holde konstant trykk Strømningsretning Dette kan skyldes luft i ledningen for eksempel i høybrekk eller i oppadgående ledninger som ikke er i bruk Det kan også skyldes luft i kontrollkammeret Eller at nåleventilen er for mye strupt
Vedlikeholdsrutiner
Trykkreduksjonsventiler bør kontrolleres jevnlig Hvor ofte de bør kontrolleres er i stor grad avhengig av vannkvaliteten En vil etter en tid erfare hvor ofte det bør gjøres, men første gang bør en ta en kontroll etter ca. et halv år Kontrollen kan enklest gjøres ved å strupe stengeventilen nedstrøms for å se om ventilen følger med En kan også justere piloten. Ventiler opp til og med DN100 skal normalt reagere med en gang når det er et visst forbruk (gjelder vanligvis også DN150) Større ventiler reagerer normalt langsommere og det er viktig å la ventilen få tid nok til å justere seg inn Etter et års tid bør en kontrollere nåleventiler og filter nåleventiler skrues helt inn og deretter ut 2½ omdreining filter må åpnes og kontrolleres. Ventilen bør åpnes hvert annet/tredje år for rengjøring Gjengepartiet på pilot og nåleventil smøres med egnet smøremiddel Alle gummideler bør byttes etter 10 år
Vedlikehold Ved utskiftning av gummideler leveres alle O-ringer, membranen og setetetningen i egne reservedelssett. Reservedelssett har vi både for hovedventilen og for de forskjellige pilotene. Gummideler skal oppbevares mørkt og kjølig. Kontakt Ulefos Esco AS ved behov for reservedelssett eller andre reservedeler.
Dorot kontrollventiler Serie 300
Serie 300 fra Dorot er en hydraulisk operert og membran aktivert kontrollventil
Ventilen består av 3 hoveddeler: 1. Hus 2. Membran- og spindeldel 3. Deksel Deksel Membran og spindeldel Hus
Åpningskraften F1 = ledningstrykket x arealet på seteskiven F1=P1 B A B P1
Lukkekraften F2 = ledningstrykket x membranarealet F2 er større enn åpningskraften F1 P1 Lukkekraften F2: 10 x 65 = 650 kg Åpningskraften F1: 10 x 50 = 500 kg Forskjell = 150 kg A B A = 65 cm 2 B = 50 cm 2 P1
Regulering av trykk eller mengde oppnås ved at ventilen holdes i en mellomposisjon. 1 - Dette gjøres ved å låse vannmengden i kontrollkammeret til ventilen A B P1 P2
For at seteskiven skal tette mot setet og for å unngå vibrasjoner under reguleringen, må membran- og spindeldelen styres ved hjelp av opplagringer (styrelager). Styrelager Ingen styrelager
Styring av spindelen blir på de fleste ventiler gjort ved å bruke lager i begge ender. 1 Fordeler meget god støtte for spindelen Ulemper komplisert og kostbart sete eller bunnstyringen er utsatt for problemer med smuss. Toppstyring
Membran- og spindeldelen har styring i topp og bunn Membran- og spindeldelen har styring i toppguiden og gjennom setet Styringen i toppen festes fra utsiden og har luftemutter I bunnen er styringen sentreringsguider som går gjennom, og tett inntil setet
Dorot LTP reguleringsplugg Sentreringsguidene gjennom setet er bunnstyringen for membran- og spindeldelen, og ligger tett inntil setet Reguleringspluggen er svært nær setet når ventilen går mot stengt posisjon På grunn av dette må pluggen bevege seg relativt mye for at det skal få noen innvirkning på gjennomstrømningen Dette igjen gjør at ventilen har evnen til regulere nær null forbruk uten å være ustabil Åpning i % Mengde i %
Kavitasjonssylinder ved kraftige reduksjoner
Ventilen kan enkelt bygges om til å få to kammer Brukes ved proporsjonal trykkreduksjon der reduksjonsforholdet er 3:1 Brukes også der hvor ekstern trykkilde benyttes Separasjonsskive
Dimensjoner og utgaver DN50 DN800 DN50 DN250 1 ½" 2"
Full gjennomløp og redusert gjennomløp 30 - Fullt gjennomløp DN50 DN800 32 - Redusert gjennomløp DN80 DN600
Kontrollportene Et av de mest vanlige problemer med drift av hydrauliske kontrollventiler, som f.eks. trykkreduksjonsventiler, er kontrollporter som gror igjen En foring i syrefast stål i alle kontrollportene hindrer dette Epoksyblanding for tetning Epoksyblanding med høy styrke sikrer feste 50 μ sinkholdig grunning + minimum 250 μ varmpåført pulverepoksy Foring i ss316 Ventilhus
Noen ventilfunksjoner Trykkreduksjonsventil Sikkerhetsventil / ventil for trykkopprettholdelse Hurtigåpnende sikkerhetsventil Flottørventiler - tilnærmet konstant nivå - regulering mellom min og maks nivå Nivåreguleringsventil som føler trykket i bassenget - tilnærmet konstant nivå - regulering mellom min og maks nivå Elektronisk styrt kontrollventil Mengdekontrollventil Rørbruddsventil Trykkstøtdempende kontrollventil
Egenskaper for Dorot kontrollventiler DRIFTSSIKKER Foringer av syrefast stål 316 i alle kontrollporter Nåleventilen er erstattet av en fast innsnevring med rund åpning LTP reguleringsplugg som gir stabil regulering selv ved forbruk ned mot null Alle utvendige deler i ss316 Flytende membran- og spindeldel gir nærmest friksjonsfri regulering
Egenskaper for Dorot kontrollventiler SERVICEVENNLIG Fleksible rør av nylonforsterket Polyamid Membranen er formet etter huset Stoppeknast for sentreringsguidene i setet for enkel demontering og montering av membranen Luftemutter der en kun bruker fingrene for å lufte kontrollkammeret
Egenskaper for Dorot kontrollventiler FLEKSIBEL Enkelt å bygge om ventilen slik at den får to kammer nødvendig når ventilen benyttes som proporsjonal trykkreduksjonsventil eller ved bruk av ekstern trykkilde Trykkreduksjonsventil som regulerer nedstrøms trykk i takt med forbruket Åpne-/lukkeventiler kan utstyres med funksjon som hindrer at ventilen skaper trykkstøt ved for rask lukking
Deler vi anbefaler i en trykkreduksjonskum
DN 2500 Kumring
DN 225 PVC trykkrør
DN 225/200 Flensemuffe
DN 200/100 Flenseovergang
DN 100 Sluseventil
DN 100 Steinsamler
Steinsamler
DN 100 Trykkreduksjonsventil
Dorot PR Trykkreduksjonsventil
EPANET
DN 100/80 Flense T-rør
DN 80 Sluseventil
DN 80 Sikkerhetsventil
Dorot PS Sikkerhetsventil
DN 100/80 Flenseovergang
DN 100 Flensemuffe
DN 110 PVC rør
DN 100 Sluseventil
DN 200/100 Flenseovergang
DN 200x2" Mellomring
2" Ventil
2" Lufteventil
Lufteventiler bør monteres på en luftfelle
S-1410 TRIOVENT Lufteventil 1 ½ innvendig og 2 utvendig
S-1410 TRIOVENT Lufteventil 1 ½ innvendig og 2 utvendig
DN 225/200 Flensemuffe
DN 225 PVC trykkrør
Bilde fra Tønsberg
Typisk reduksjonskum i Trondheim
Igangkjøring av trykkreduksjonsventil og sikkerhetsventil
Steng nedstrøms sluseventil...
...og sluseventilen foran sikkerhetsventilen
Åpne oppstrøms sluseventil helt og sett på fullt trykk
Se etter lekkasjer, luft kontrollkammeret og skru justeringsskruen på piloten helt ut
Åpne nedstrøms sluseventil litt trykket skal falle til null
Skru justeringsskruen innover til ventilen gir 1 bar over normalt nedstrøms trykk
Skru justeringsskruen på piloten helt inn
Åpne sluseventilen litt og sett trykk på sikkerhetsventilen
Se etter lekkasjer, luft kontrollkammeret og skru justeringsskruen på piloten utover til ventilen så vidt begynner å åpne. Stram låsemutteren
Skru justeringsskruen utover og still inn ventilen til å gi normalt nedstrøms trykk. Stram låsemutteren
Åpne sluseventilen helt
Åpne nedstrøms sluseventil litt mer og fyll ledningen
En kan kjenne på utløpet av lufteventilen for å sjekke at vannet stiger i ledningen.
Åpne sluseventilen helt etter at ledningen er full.