Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket i Norges Fiskarlag i 2007, og gruppekvotene til trålerne og konvensjonelle havfiskefartøyer fordeles i henhold til gjeldende kvotefaktorer uten overregulering. Fiskebåt mener at avsetningen til rekreasjonsfiske, ungdomsfiskeordningen m.m. på 10.000 tonn er for stor i forhold til det dokumenterte uttaket, og må reduseres. Fiskebåt mener dessuten at dersom ordningen med kvotebonus for levendelagring av fisk videreføres, må kvoteavsetningen belastes de gruppene som nyter godt av ordningen. Fiskebåt mener at tillatt innblanding av torsk og hyse for trålere med seitråltillatelse bør være 30% i perioden 1. januar til 31. mai, og 15% deretter. Det vises til at Fiskeridirektoratet økte bifangstprosenten til 25% fra 20. april til 31. mai i år på grunn av flåtens utfordringer med innblanding av torsk og hyse. Fiskebåt viser samtidig til at seitrålerne ikke har fisket bifangstkvoteavsetningen på 1.500 tonn torsk og hyse de siste årene. Fiskebåt viser til at Norge gjennom kvoteavtalen mellom Norge og Russland disponerer en kvote på 58.217 tonn nordøstarktisk torsk i 2013 som etter intensjonen skal disponeres som byttekvote i kvoteavtaler med såkalte tredjeland. Dette gjelder i første rekke kvoteavtalene med EU, Grønland, Færøyane og Island. Det er samtidig tatt inn en bestemmelse i avtalen som sier at udisponerte kvoter kan overføres til nasjonal kvote. De siste årene har det blitt frigjort et betydelig tredjelandskvantum av nordøst arktisk torsk som er overført til nasjonal kvote. Årsaken til dette er store tredjelandskvoter som følge av høye kvoter av nordøstarktisk torsk, og at EU ikke har vært i stand til å tilby Norge attraktive byttekvoter. De siste par årene har også det kvantumet som tradisjonelt har inngått i kvoteavtalen med Færøyane blitt fristilt, fordi det ikke har vært inngått avtale med Færøyane som følge av makrellkonflikten. Fiskeri- og kystdepartementet har ført litt ulik praksis med hensyn til frigjorte tredjelandskvoter. De første årene ble en betydelig del av kvantumet benyttet til å dekke inn et overfiske i kystflåten. I 2011 og delvis 2012 ble frigjort kvantum lagt til den norske totalkvoten av nordøst arktisk torsk, og reguleringene fulgte Landsmøtevedtaket om fordelingen mellom ulike fartøygrupper. Fiskebåt etterlyser en prinsipiell diskusjon i Norges Fiskarlag om dagens reguleringspraksis, både når det gjelder kvoteavsetninger og fordeling av frigjort tredjelandskvote, er i samsvar med Landsmøtevedtaket om fordeling av nordøstarktisk torsk mellom ulike fartøygrupper. Fiskebåt er blant annet kritisk til at det er etablert en praksis der fangst som tradisjonelt har vært belastet kystgruppen, nå trekkes av fra totalkvoten før fordeling mellom fartøygruppene. Fiskebåt mener dessuten at det ikke uten videre er rimelig at frigjort tredjelandskvote skal tillegges totalkvoten før fordeling mellom fartøygrupper.
Fiskebåt viser til at «Fordelingsutvalget i Norges Fiskarlag» før Landsmøtet i 2001 viet spørsmålet om tredjelandskvoter bred oppmerksomhet. Det ble fra enkelte hold hevdet at tredjelandskvoten av nordøstarktisk torsk utelukkende ble benyttet til å skaffe havfiskeflåten fiskerettigheter i andre lands soner, og dette burde få betydning for den nasjonale fordelingen av torskekvoten. Utvalget var enig om at fiskemuligheter i andre lands soner inngikk som en viktig del av driftsgrunnlaget for mange fartøygrupper, og at fiske i andre lands soner var reflektert i de historiske fangstandelene de enkelte fartøygruppene hadde, og som ble benyttet som hovedprinsipp for fordelingen mellom fartøygruppene. Utvalget konkluderte også med at etter at Landsmøtet i Norges Fiskarlag fattet sitt fordelingsvedtak høsten 1994, var det kun inngått en avtale som fikk betydning for størrelsen på den nasjonale kvoten av nordøstarktisk torsk. Det var den Smutthull-avtalen mellom Norge, Russland og Island. Utvalget var enig i at avtalen med Island har begrenset verdi for norske fiskere, og spesielt gjelder det fartøyer som fisker nordøstarktisk torsk. Utvalget konkluderte samtidig med at det heller ikke hadde vært noen utvikling i andre tredjelandsavtaler i perioden (1994-2001) som burde få noen betydning for kvotefordelingen mellom fartøygrupper i Norge. Fiskebåt mener at det var svært positivt, og i tråd med intensjonene i Landsmøtevedtaket, at Landsstyret i Norges Fiskarlag i fjor gjorde vedtak om at frigjort kvote av nordøst arktisk torsk og hyse som følge av at det ikke ble inngått kvoteavtale med Færøyane, burde fordeles mellom de konvensjonelle havfiskefartøyene. Bakgrunnen for dette var at det er denne fartøygruppen som må bære belastningen ved at det ikke er inngått kvoteavtale med Færøyane som følge av makrellkonflikten, ved at de taper tradisjonelle fiskemuligheter ved Færøyane. Fiskebåt er svært skuffet over at Fiskeri- og kystdepartementet til slutt valgte å legge den tradisjonelle fordelingsnøkkelen til grunn også for Færøykvoten. Enda mer skuffende er det at departementet valgte å bruke kvantumet til å utvide den omstridte ordningen med ferskfiskbonus. Fiskebåt konstaterer at det heller ikke for 2013 synes å være grunnlag for å inngå en bilateral kvoteavtale med Færøyane. Fiskebåt legger derfor til grunn at Norges Fiskarlag vedtar og arbeider for at frigjort tredjelandskvote av nordøstarktisk torsk og hyse som tradisjonelt ville blitt tildelt Færøyane, i sin helhet fordeles til konvensjonelle havfiskefartøyer. Fiskebåt vil på bakgrunn av årets erfaringer anmode Norges Fiskarlag om å initiativ til et snarlig møte med departementet for å diskutere denne saken. Fiskebåt er sterkt imot å videreføre årets ferskfiskbonuskvoteordning, og mener at den ikke gir en effekt som kan forsvare en så urimelig ordning. Fiskebåt etterlyser samtidig en evaluering av ordningen. Det mest alvorlige med ordningen er at den endrer kvotefordelingen mellom fartøyene i de ulike fartøygruppene. Fiskebåt er samtidig av biologiske hensyn litt betenkt over å stimulere til økt fiske om høsten i en situasjon der bestanden av kysttorsk er vurdert å være svak, og spesielt gjelder dette det kystnære fisket hvor innblandingen av kysttorsk er vesentlig høyere om høsten enn ellers på året. Fiskebåt ser samtidig at det markedsmessig sannsynligvis vil være riktig å stimulere til økt fiske om høsten i 2013. Fiskebåt mener at dette bør sikres gjennom å periodisere gruppekvotene av torsk for havfiskeflåten, og kanskje den største og mest mobile kystflåten. Fiskebåt mener at minst 30% av gruppekvotene til disse fartøygruppene bør settes av til et fiske etter 1. september. Fiskebåt mener at det enkelte fartøy må bestemme om fangsten skal leveres fryst eller fersk. Det må være markedssituasjonen og det enkelte fartøys muligheter som bestemmer hvordan fisken skal leveres, og ikke regelverket. Fiskebåt vil understreke at det uansett vil være tilstrekkelig kvote i 2013 til å dekke inn landindustriens behov for råstoff, både fersk og fryst. Nordøstarktisk hyse
Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av hyse fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket i Norges Fiskarlag i 2007. Fiskebåt anbefaler at konvensjonelle havfiskefartøyer og trålerflåten reguleres med maksimalkvoter, kombinert med garanterte kvoter. Med bakgrunn i den sterke reduksjonen i totalkvoten på rundt 37%, mener Fiskebåt at overreguleringen for konvensjonelle havfiskefartøyer bør reduseres til 20%, og at overreguleringen til trålerne reduseres til 10%. Når det gjelder seitrålernes bifangst av hyse, vises det til vedtaket om nordøstarktisk torsk. Fiskebåt mener at frigjort kvote av nordøstarktisk hyse som følge av ingen eller redusert kvoteavtale med Færøyane i sin helhet skal fordeles til konvensjonelle havfiskefartøyer. Det vises her til argumentasjonen i vedtaket om nordøstarktisk torsk. Nordøstarktisk sei Fiskebåt forutsetter at totalkvoten av sei nord for 62 N blir fordelt mellom trål, konvensjonelle og not i henhold til Landsmøtevedtaket i Norges Fiskarlag i 2007. Fiskebåt viser til at ICES har anbefalt at årets kvote videreføres i 2013. Dersom det blir resultatet, mener Fiskebåt at årets reguleringsopplegg også kan videreføres. Fiskebåt er positiv til at departementet har foreslått et felles minstemål for sei for alle fartøygrupper. Fiskebåt vil komme tilbake til denne saken i en egen uttalelse. Fiskebåt mener det er unødvendig å avsette en egen kvote av nordøstarktisk sei til dekning av fangst innenfor ungdomsfiskeordningen og rekreasjonsfiske. Nordøstarktisk sei er en norsk bestand, og det blir feil å plutselig starte med slike avsetninger med mindre ICES korrigerer sine bestandsberegninger for dette, eventuelt gjennom å justere den naturlige dødeligheten. Nordøstarktisk blåkveite Fiskebåt viser til at Norge og Russland ble enige om å øke totalkvoten av blåkveite fra 15.000 tonn til 18.000 tonn i 2012, og videre til 19.000 tonn i 2013. Dette gir Norge en totalkvote på 8.925 tonn i 2013, i tillegg til en forskningskvote på 750 tonn som de enkelte landene står fritt til å disponere. Fiskebåt mener at forskningskvoten av blåkveite bør reduseres til det kvantum som benyttes i forskningen på blåkveite, og at det resterende kvantum fordeles mellom norske fiskere. Fiskebåt viser til at næringen etter omfattende forhandlinger er enige om at totalkvoten av blåkveite skal fordeles med 47% til kystfiskeflåten, 33% til trålflåten, og 20% til gruppen av havgående konvensjonelle fartøyer. Fiskebåt forutsetter at dette vedtaket blir lagt til grunn i reguleringen av fisket etter blåkveite i 2013. Fiskebåt mener at Norges Fiskarlag bør be om et møte med departementet for å diskutere denne saken. Fiskebåt viser i den forbindelse til at departementet vedtok en regulering som avvek fra vedtaket i Norges Fiskarlag for perioden 2010 2012, med bakgrunn i at Norge og Russland ble enige om en totalkvote på 15.000 tonn for disse årene. Nå er den perioden avsluttet, og totalkvoten økt, og det er grunnlag for å følge næringens vedtak. Fiskebåt mener at gruppekvotene av blåkveite til den konvensjonelle havfiskeflåten og trålerflåten bør fordeles likt mellom deltakende fartøyer i de respektive gruppene.
Uer og snabeluer Fiskebåt er sterkt kritisk til den løsningen som Norge og Russland ble enige om når det gjelder reguleringen av fisket etter uer og snabeluer i 2013. Partene ble enige om å åpne opp for at inntil 15.000 tonn snabeluer kan fiskes i det internasjonale havområdet i Norskehavet i 2013. Dette utgjør nær en tredjedel av kvoteanbefalingen for snabeluer fra ICES, mens sonetilhørigheten til snabeluer i det aktuelle området er beregnet til rundt 5%. Norske fartøyer har som følge av begrenset rett til deltakelse, og lav lønnsomhet i fisket, små muligheter til å utnytte denne kvoteavsetningen. Norge og Russland ble samtidig enige om å økt tillatt bifangst av snabeluer i nasjonale områder. Dette gjøres ved å øke tillatt innblanding av uer fra 15% til 20%. Fiskebåt konstaterer at denne økningen har liten betydning for norske fartøyer så lenge bifangsten avregnes pr hal. Samtidig åpner bestemmelsen for at uttaket av vanlig uer (Sebastes marinus) kan økes, noe ICES har advart mot. Fiskebåt mener at Norges Fiskarlag må be om et møte med Fiskeri- og kystdepartementet for å diskutere reguleringen av fisket etter uer og snabeluer. Dersom norske fiskere også skal nyte godt av den positive utviklingen i snabeluerbestanden, må bifangstordningen endres slik at innblandingen av snabeluer avregnes ved landing. Det er også et ønske å diskutere hvordan fiskes etter snabeluer bør utøves for å redusere sannsynligheten for innblanding av vanlig uer. Norge og Russland ble ikke enige om å endre innblandingskriteriene for ueryngel i rekefisket, til tross for at den bioøkonomiske modellen som Fiskeridirektoratet benytter gir rom for en betydelig økning. Fiskebåt vil komme tilbake til denne saken i en egen henvendelse. Sei i Nordsjøen Fiskebåt mener at Landsmøtevedtaket i Norges Fiskarlag legges til grunn for fordelingen mellom de enkelte fartøygruppene. Det innebærer at det blir avsatt 8.000 tonn sei til konvensjonelle fartøyer, 5.500 tonn til notflåten, og det resterende kvantumet til trålflåten. Fiskebåt mener at gruppekvoten til pelagisk trål/nordsjøtrål/avgrenset nordsjøtrål fordeles med 23% til avgrenset nordsjøtrål og 77% til pelagisk trål og nordsjøtrål, etter at 1.000 tonn er avsatt til dekning av bifangst. I henhold til kvoterådet fra ICES, foreslår Fiskebåt at maksimalkvoten til seitrålere og torsketrålere med kvotefaktor 1 settes til 700 tonn fra årets start. Når det gjelder de øvrige fartøygruppene, kan årets reguleringer videreføres. Torsk i Nordsjøen Fiskebåt konstaterer at bestandssituasjoner kan endre seg raskt i Nordsjøen, også for torsk, men at det må påregnes at torskekvoten i Nordsjøen vil være på et relativt lavt nivå i mange år fremover. Det er på denne bakgrunn nødvendig å diskutere hvordan Norge skal forvalte en liten torskekvote i Nordsjøen de nærmeste årene. I sakspapirene til Reguleringsmøtet i fjor høst understreket Fiskeridirektøren at det bør være en prioritert målsetting å legge til rette for et tradisjonelt direkte fiske med konvensjonelle fartøy, dersom nivået på den norske kvoten tillater det. I reguleringene av fisket etter torsk i 2012 er det derfor lagt større vekt på å opprettholde et direktefiske etter torsk, fremfor å forbedre bifangstordningene. Fiskebåt mener at det i større grad må tas hensyn til behovet for bifangst av torsk i fisket etter andre fiskeslag i Nordsjøen, og mener at dette vil gi større verdiskaping. Fiskebåt viser til at både trålfisket etter sei, og det konvensjonelle fisket etter bunnfisk, er blitt hindret de siste årene som følge av for stor innblanding av torsk i fangstene.
Fiskebåt mener at konvensjonelle fartøyer som ikke har deltakeradgang må få anledning til å ha inntil 20% torsk som innblanding ved fiske etter andre fiskeslag i Nordsjøen. Bifangsten må avregnes ved landing eller pr uke. Dersom bifangsten avregnes pr døgn, må tillatt innblanding økes til minst 30%. Fiskebåt mener at alle trålere må stilles likt med hensyn til tillatt innblanding av torsk i fisket med stormasket trål etter sei, og mener at det ikke finnes praktiske eller biologisk argumenter for en differensiering. Fiskebåt legger til grunn at bifangstprosenten settes slik at trålerne får mulighet til å utnytte den kvoteavsetningen av torsk som tradisjonelt avsettes til trålerne ti Nordsjøen. Fiskebåt mener at det resterende kvantumet fordeles mellom fartøyer med deltakerrett i henhold til tidligere reguleringer. Andre lands soner/internasjonalt farvann Fiskebåt mener at det vil være hensiktsmessig å vente med enkelte av disse vedtakene inntil forhandlingene er sluttført. De fiskeriene dette gjelder er blant annet: - Fisket ved Grønland - Fisket etter uer i Irmingerhavet - Fisket etter uer i Norskehavet - Fisket etter torsk i NAFO Fiskebåt legger til grunn at hovedprinsippene i fordelingen og reguleringen av norske kvoter ved Grønland videreføres. Fiskebåt mener at reguleringen av fisket etter uer i Irmingerhavet også videreføres. Når det gjelder deltakelsen i det olympiske fisket etter snabeluer i internasjonalt farvann i Norskehavet, har det vært diskutert om det bør arbeides for å åpne opp for at flere norske fartøyer kan delta i dette fisket. I dag kreves det at fartøyet har deltatt tidligere for å kunne delta, og bare en håndfull norske fartøyer har slik adgang. Samtidig er interessen for deltakelse liten blant norske fartøyer, og i årets fiske deltok ingen norske fartøyer. Fiskebåt mener likevel at det ikke bør arbeides for en liberalisering av deltakeradgangen i dette fisket, før det er kommet på plass en akseptabel avtale om fordeling av snabeluerbestanden. Norge har en kvote på 1.305 tonn torsk ved Flemish Cap i 2013. Fiskebåt mener at det som tidligere år bør åpnes for et fritt fiske på denne kvoten fra årets start. Vennlig hilsen FISKEBÅT Jan Ivar Maråk Beate Nørvåg Kopi: Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeridirektoratet