Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2



Like dokumenter
Miljøledelsessystemet årsrapport 2010 Merk og skriv tittel -- For tittel over / 2011

Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen "Lang tittel" TA- 2885/12

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2005

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2006

Miljøledelsessystemet

Årsrapport Miljøleiingssystemet i Klif

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2003

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2002

Årsrapport 2014 Miljøledelse i Miljødirektoratet

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Veileder Merk og skriv stikktittel. Bruk av Altinn for rapportering av kvotepliktige utslipp

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Rauma videregående skole

5 4,31 % 4,18 % 4 3,65 %

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Renholdssoner AS

KLP Banken AS. Årlig klima og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Eggen Grafiske

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen

Miljørapport - Kristiansund vgs

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - Abakus AS

Innføring i MRS. Desember 2010

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljø, forbruk og klima

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene.

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Øyane sykehjem

2315 STRATEGI MOT

Prioriterte tiltaksplanområder Havner

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering

Utskriftsvennlig statistikk - Frydenberg skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål

Kristiansund videregående skole

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

21 % Prosent 10,35 % 0,17 % Kommentar

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Teko print & kopi AS. Årlig klima- og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

Surnadal vidaregåande skole

Utskriftsvennlig statistikk - Taxi Hedmark AS - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2016

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

KLP Regionkontoret i Bergen

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole

Rauma videregående skole

Utskriftsvennlig statistikk - Høybråten skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport Helse - Miljø Sikkerhet

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

Oslo Vognselskap AS. Arbeidsmiljø. Miljørapport for Sykefravær i prosent. Kommentar 14/ 251*6,5 *100 1,9 % 2,0 1,51 % 1,5 % 1,5 1,22 % 1,17 %

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

vinmonopolets miljøstrategi del 1 hensikt Hensikt

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Ålesund videregående skole

Miljørapport - Kaare Mortensen AS

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Fræna vidaregåande skole

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Hafslund Miljøenergi AS, avd. Bio-el Fredrikstad

Mars Helse Nord RHF. Foreløpig Miljørapport Helse Nord RHF LAM501

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - GETEK AS

Utskriftsvennlig statistikk - Taxi Hedmark AS - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2017

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

Miljørapport - Abakus AS

Miljørapport - Østfold fylkeskommune

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Transkript:

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010

1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat 1998-2001. Prosjektet resulterte blant annet i ett sett med anbefalte indikatorer for å måle miljøpåvirkningene. Fra 2001 har etaten hatt miljøledelsessystemet Grønt SFT med måling på ni forskjellige indikatorer. Resultatene ble publisert årlig i en rapport på etatens nettsted. I 2008 igangsatte ledelsen arbeid for å revitalisere Grønt SFT. Sertifisering etter ISO- 14001-standarden ble valgt som løsning, og nytt miljøledelsessystem ble sertifisert i november 2009. Det nye miljøledelsessystemet har tatt utgangspunkt i flere indikatorer enn før. Denne rapporten gir tall for 2009 for de indikatorer som har vært målt tidligere, og gir også tall for de nye indikatorer der det har vært mulig. Rapporten kan sees som en avslutning av Grønt SFT samtidig som 2009-tallene er basisår for de neste rapporteringsårene. 2. Sammendrag for 2009 og handlingsplan for 2010 Miljøindikatorene for SFT viser positiv utvikling på disse områder: Arealbruk per årsverk Årlig mengde innkjøpt kopipapir Antall kilometer tjenestekjøring med privatbil Andel miljømerkede rengjøringsmidler Antall videokonferanser Utviklingen er stabil for disse områdene: Energiforbruk i bygg Andel restavfall Total årlig avfallsmengde viser fortsatt stigende tendens, men mye av økningen skyldes ombyggingen av huset og ekstra møbelkassering i 2009. I handlingsplanen for 2009 var hovedoppgaven å få på plass et nytt, miljøsertifisert system. Dette er blitt gjennomført etter planen, og nytt system er i drift fra og med rapporteringsåret 2010. Vi skal fortsatt jobbe for å opprettholde den positive utvikling for de indikatorer som har blitt målt siden oppstarten. Det nye miljøledelsessystemet inneholder flere viktige, nye indikatorer og det er satt ambisiøse reduksjonsmål. Det er utarbeidet en miljøhandlingsplan med indikatorer, mål og tiltak for perioden 2010-2014. Denne rapporten er en del av Klima- og forurensningsdirektoratets rapportering til Miljøverndepartementet. Oslo, mars 2010 Ulf Andersen Direktør for organisasjons- og miljøinformasjonsavdelingen.

3. Rapportering 2004-2009 Miljøindikator 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Δ% Δ% 2008 start Trend Antall årsverk i SFT 251 250 238 257 288 307 +7 +22 Spesifikt energibruk i bygg, Oslo (kwh/kvm) 162 152 167 171 175 172-1,7 +6 Spesifikt areal i kontorbygg, Oslo (kvm/årsverk) 51 51 54 50 42 42 - -17,6 Miljøsertifiserte leverandører (% andel/total) 7 Miljømerkede produkter IKT-utstyr (% andel/totalt innkjøp) 2 Miljømerkede produkter møbler (%andel/totalt innkjøp) 21 Miljømerkede produkter rekvisita (% andel/totalt innkjøp) 25 Miljømerkede hotell (% andel/totalt)?** - - Andel rengjøringsmidler som er miljømerket (%) 22 28 28 28 75 100 +25* +78* (Fra og med 2009 måles i antall liter forbrukt) Innkjøpt kopipapir, (ark/årsverk) 7729 6796 7100 5637 6113 5713-6,5-26 Innkjøpte konvolutter (konvolutt/årsverk) 102 - - Årlig total avfallsmengde (kg/årsverk) 211 262 290 232 252 258 +2,3 +22 Andel restavfall (%) 24,5 20,5 34,7 25 38.8 26,2-12,6* +1,7* CO 2 utslipp fra reisevirksomhet (tonn/årsverk) Antall km tjenestekjøring med privatbil (km/årsverk) Antall videokonferanser (tallene for 2004-08 er korrigert fordi indikator er endret fra antall timer til antall møter) Antall telefonmøter 92 - - * Nominell endring ** Pålitelige tall for hele året er ikke mulig å skaffe, se tekstavsnittet for mer informasjon 1,71 393 384 154 316 268 218-19 -44 70 120 108 107 113 167 +48 +138 De nye indikatorene har kun tall for 2009. Det er ingen tidligere resultater å sammenligne med og det er derfor ikke angitt noe type fjes for disse.

4. Bygg og energi SFT skal ha en effektiv arealutnyttelse og skal opprettholde dagens lave energiforbruk. Areal pr ansatt og energiforbruk pr m 2 Klima- og forurensningsdirektoratet i Oslo disponerer 12 815 m 2. Antall årsverk har i 2009 gått opp med 19, noe som gir nedgang i kvadratmeter per årsverk. Energiforbruket i 2009 var på 172 kwh/m 2 og gir en liten nedgang i forhold til fjoråret. Energiforbruket er under gjennomsnittet for Entra Eiendoms bygg og godt under snittet for statlige kontorbygg på 207 kwh/m2*. (*Kilde: SSB, tall for 2008) KWh/kvm 180 175 170 165 160 155 150 145 140 Energibruk 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År 5. Anskaffelser Klima- og forurensningsdirektoratet skal bidra til å redusere miljøbelastningen fra varer og tjenester som anskaffes gjennom å avklare reelle innkjøpsbehov og stille miljøkrav. Leverandører Offentlige etater har ikke anledning til å sette krav til at leverandørene skal være miljøsertifiserte. Det er likevel mulig å påvirke leverandører i miljøvennlig retning og vektlegge miljøhensyn ved valg av varer og tjenester. Et første skritt på veien ble tatt i 2009 da vi fikk kartlagt leverandørene våre med hensyn til miljømerking/sertifisering. Direktoratet ønsker å vektlegge arbeidet med miljøvennlige anskaffelser og ble medlem i Svanenes innkjøperklubb i 2009. Vi hadde i 2009 totalt 92 tjenesteleverandører, derav 7 miljøsertifiserte. Vi hadde 11 faste leverandører av møbler/kontorutstyr og 11 av IKT-utstyr. For kontorrekvisita brukes i hovedsak en leverandør. Av disse 23 produktleverandørene var kun en miljøsertifisert. Andelen miljøsertifiserte leverandører totalt ble derfor på 7 %. Kopipapir og konvolutter Klima- og forurensningsdirektoratet bruker kun papirprodukter og konvolutter som er Svanemerket. Papirforbruket i 2009 har gått ned med ca 6 % i forhold til 2008, dette er en nedgang på 26 % sammenlignet med oppstartåret. Forbruk av konvolutter er en ny indikator i 2009. Hver ansatt brukte i fjor 102 konvolutter,

ark/årsverk 10000 8000 6000 4000 2000 Forbruk av kopipapir 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År IKT-utstyr Det ble i 2009 i anskaffet 45 forskjellige produkter i varierende antall. Det var kun ett produkt som var Svanemerket, mens sju hadde leverandørs egenmerking (ECO). IKT-utstyr har rask omløpshastighet og det utvikles stadig nye produkter. Produsentene tar seg ikke tid til miljømerking fordi prosessen er tidkrevende og produktenes levetid er relativ kort. Det er derfor ikke uvanlig med en såpass liten del miljømerkede anskaffelser. Møbler og inventar Det ble i 2009 totalt anskaffet 19 forskjellige produkter, derav fire Svanemerket, noe som gir en andel på 22 % miljømerkede. Kontorrekvisita Klima- og forurensningsdirektoratet bruker i hovedsak en leverandør for kontorrekvisita. Kontorrekvisita utgjør en stor mengde produkter som anskaffes løpende i forhold til forbruket. Det ble i 2009 anskaffet i alt 66 forskjellige produkter, derav 17 miljømerket. Det gir en miljømerket andel på 25 %. Rengjøringsmidler Det ble i 2009 brukt totalt 57 liter rengjøringsmidler. Alle rengjøringsmidler var miljømerket, noe som gir oss et resultat på 100 %. Indikatoren har blitt endret i 2009, vi måler nå i antall liter brukt, ikke i antall produkter. Overnattinger Indikatoren er ny i 2009. Direktoratets ansatte hadde i 2009 totalt 1745 overnattinger. Registrering av miljøvennlige overnattinger kom i gang svært sent på året og registreringen ble gjort manuelt. Det var ikke praktisk mulig å få tak i data for 1. og 2. tertial i etterkant. I tillegg var det sannsynligvis mye underrapportering på grunn av reiseregningsskjemaets utforming. Vi har derfor valgt ikke å ta med data for denne indikatoren for 2009. Elektroniske reiseregninger tas i bruk av alle ansatte i 2010, noe som vil gjøre registreringen enklere og mer pålitelig. Økologisk/fair-trade mat i kantinen Indikatorer er ny i 2009, men det har ikke vært gjort registreringer dette året. Det skyldes at kantinedriften var ute på anbud høsten 2009. Første år med registreringer for økologisk/fairtrade mat i kantinen blir derfor 2010.

6. Avfall Klima- og forurensningsdirektoratet skal redusere avfallsmengden og avfallet som oppstår skal i størst mulig grad gå til ombruk eller gjenvinning. Total avfallsmengde og andel restavfall Total avfallsmengde i SFT viser en økning på drøyt to prosent i forhold til 2008. Økningen skyldes en større kassering av møbler som det dessverre ikke lykkes oss å få til gjenbruk av. De utrangerte møblene utgjorde i vekt ca 40 % av total avfallsmengde. Uten denne kasseringen ville vi hatt en betydelig nedgang i avfallsmengden i 2009. Andelen restavfall viser en gledelig nedgang. Klima- og forurensningsdirektoratet kildesorterte i 2009 en større del av avfallet. Vi sortere og leverte i 2009 følgende fraksjoner: papir/papp, jern, glass, oljeforurenset masse, lysstoffrør og farlig avfall. Totalt 74 % av avfallsmengden ble sortert, noe som gis oss et meget bra resultat sammenlignet med andre kontorbedrifter. Målet for avfallshåndteringen i Entras bygg er å oppnå 70 % kildesortering. 350 300 Total avfallsmengde Kj/årsverk 250 200 150 100 50 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År %restavfall 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Restavfall i % av total avfallsmengde 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År

7. Transport SFT vil begrense antall tjenestereiser til de reiser som er nødvendige for å utføre oppgavene og reise mest mulig miljøvennlig. Klima- og forurensningsdirektoratets påvirkning på miljøet ble inntil 2009 målt ved to indikatorer: bruk av egen bil til tjenestereiser og bruk av videomøter. I det nye miljøledelsessystemet brukes nye indikatorer hvor vi primært måler CO 2 - utslipp per årsverk. Under gis det derfor tall for de to tidligere målte indikatorer og for den nye. Bruk av bil til tjenestereiser Bruk av egen bil til tjenestereising viser en nedgang på 19 % i forhold til 2008, noe som er gledelig. Bruk av leiebil kommer i tillegg, dette er en ny indikator og det var i 2009 registrert totalt 39 leieforhold. Video- og telefonmøter Videomøter ble tidligere målt i antall timer, mens vi fra og med 2009 måler i antall møter. For å få sammenlignbare resultater har tallene for 2004-2008 blitt korrigert slik at det er regnet et gjennomsnitt på to timer per møte. Anslaget er basert på erfaring fra konferansesenteret som viser at det har vært booket gjennomsnittlig to timer per videomøte. Telefonmøter er en ny indikator som viser et resultat på 92 møter i 2009. Direktoratet har i 2009 tatt i bruk nytt og bedre videoutstyr. Det er utplassert utstyr også i møterom utenom Konferansesenteret. Dette øker bruken, men kan også føre til noe underrapportering fordi det er avhengig av manuell registrering av stab eller møtearrangør. CO 2 - utslipp fra reisevirksomhet Indikatoren er ny og omfatter tjenestereiser med fly, bruk av egen bil og av leiebil. I utregning av CO 2 -utslipp for leiebil er det brukt en beregnet kjørelengde på 200 km per leieforhold. Direktoratets reisevirksomhet ga et CO 2 utslipp per årsverk på 1, 71 tonn. 8. Handlingsplan for 2010 I miljøledelsessystemet er det utarbeidet en handlingsplan for perioden 2010-2014. Planen ligger i Kvalitetssystemet i mappen Helse-, miljø- og sikkerhetsstyring og inneholder mål, indikatorer og forslag til tiltak. Målene ble satt etter skjønn for de nye indikatorene fordi arbeidsgruppa ikke hadde noe datagrunnlag å vurdere ut i fra. Mål, indikatorer og tiltak vil bli gjennomgått årlig og revidert på grunnlag av driftserfaringer med nytt system. Tallene for 2009 viser at Direktoratet ligger godt an når det gjelder energibruk og kildesortering, men at vi må arbeide videre for å få ned total mengde avfall. Det er potensial for forbedringer på anskaffelser, særlig av IKT-utstyr og møbler. Det må også jobbes mer aktivt for å få økologiske alternativer i kantinen og påvirke de ansatte til å velge miljømerkede hotell ved tjenestereiser. Det er satt mål om 10 % nedgang i CO 2 -utslipp fra reisevirksomheten i neste 5 års periode, noe som vil være krevende å oppfylle.

Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no Utførende institusjon Klima- og forurensningsdirektoratet TA-nummer TA-2619 År 2010 Sidetall 9 Utgiver Klima- og forurensningsdirektoratet Forfatter(e) Anne Stefansen Tittel - norsk og engelsk Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Sammendrag summary Rapporten presenterer resultatene for 2009 av det interne miljøarbeid. Direktoratets miljøledelsessystem er sertifisert etter ISO-14001. Rapporten gir tall for interne driftsforhold slik som energibruk, avfallsbehandling, anskaffelser og CO 2 utslipp fra tjenestereiser. 4 emneord Miljøledelse, HMS, årsrapport

Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no www.klif.no Om Klima- og forurensningsdirektoratet Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er fra 2010 det nye navnet på Statens forurensningstilsyn. Vi er et direktorat under Miljøverndepartementet med 325 ansatte på Helsfyr i Oslo. Direktoratet arbeider for en forurensningsfri framtid. Vi iverksetter forurensningspolitikken og er veiviser, vokter og forvalter for et bedre miljø. Våre hovedoppgaver er å: redusere klimagassutslippene redusere spredning av helse- og miljøfarlige stoffer oppnå en helhetlig og økosystembasert hav- og vannforvaltning øke gjenvinningen og redusere utslippene fra avfall redusere skadevirkningene av luftforurensning og støy TA-2619 /2010