SINTEF Energi Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefax: 73 59 10 44 Foretaksnr: NO 948 007 029 MVA TITTEL SINTEF RAPPORT Sprekker i innerforing på tresjikts elementpiper - undersøkelser med hensyn til vurdering av fremtidig brannrisiko og funksjon Sluttrapport: Akselerert langtidsbelastning av tresjikts pipe med sprukne foringer ved SINTEF, NBL Sammenfatning/ konklusjoner på grunnlag av utførte prøvinger hos Vifstad i Stjørdal (delrapport) og NBL FORFATTER(E) F.H. Hansen, T. Hjelmeland, H. Landrø, A. Østnor RAPPORTNR STF84 A97626 GRADERING 1. SIDE ELEKTRONISK ARKIVKODE GRADERING Åpen ISBN i:\pro\846109\del2-rap ARKIVKODE SAMMENDRAG 82-595-9020-4 DATO 1997-09-10 OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Leca A/S ut i fra sak nr. 95-00246 A i Stjør- og Verdal herredsrett OPPDRAGSGIVERS REF. Arne Monsen PROSJEKTNR. 846109 PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Asbjørn Østnor GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen, direktør ANTALL SIDER OG BILAG VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Finn H. Hansen Med bakgrunn i rettsforlik i sak nr. 95-00246 A ved Stjør- og Verdal herredsrett er det gjennomført et forsøksprosjekt etter kriterier og spesifikasjoner oppstilt i fellesskap av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), a.s Norsk Leca og SINTEF Energi - Norges branntekniske laboratorium (NBL). Statens bygningstekniske etat (BE) og Feiermestrenes landsforening ble gitt anledning til å delta i prosjektet. Gjennomføring av prosjektet: Registrering, fyring og vurdering av pipe med sprekker i innerforing hos huseier Vifstad, Stjørdal. Akselerert langtidsbelastning av tresjikts pipe med sprukne foringer ved SINTEF, NBL. Sprukne foringer fra Vifstad, Stjørdal, ble flyttet til NBL. Det gjennomførte prosjektet og de foreliggende resultater gir grunnlag for å fastslå at den aktuelle skorsteinsløsningen med oppståtte sprekkmønster og sprekker på inntil 2,0 mm, ikke utgjør noen brannrisiko. Skorsteinen fungerer også tilfredsstillende, selv etter flere sotbranner (pipebranner). 45 STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Fyring Heating EGENVALGTE Skorstein Chimney Sprekkdannelse Cracking Risiko Risk
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG...3 2. INNLEDNING...4 2.1 Bakgrunn...4 2.2 Målsetting...4 3. FORSØKSOPPSTILLING...5 3.1 Ildstedstype og skorstein...5 3.2 Brensel og fyring...7 3.3 Plassering av termoelementer og trekkmålere...8 3.4 Foto fra prøveoppstilling...10 4. GJENNOMFØRING...11 4.1 Video-opptak...11 4.2 Lekkasjemålinger...11 4.2.1 Utstyr for måling av lekkasje...11 4.2.2 Gjennomføring av lekkasjemålinger...11 4.3 Måling av temperatur og trekk, samt gassanalyse...11 4.4 Feiing av skorstein...12 4.5 Kartlegging av skader på skorstein...12 5. RESULTATER...13 5.1 Resultater fra lekkasjemålinger...13 5.2 Resultater fra måling av temperatur...14 5.3 Resultater fra måling av trekk...25 5.4 Resultater fra feiing av skorstein...26 5.5 Resultater fra kartlegging av skader...27 5.6 Foto fra skorstein etter prøving...28 6. KONKLUSJONER...29 Vedlegg A2...32
3 1. SAMMENDRAG Med bakgrunn i rettsforlik i sak nr. 95-00246 A ved Stjør- og Verdal herredsrett er det gjennomført et forsøksprosjekt etter kriterier og spesifikasjoner oppstilt i fellesskap av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), a.s Norsk Leca og SINTEF Energi - Norges branntekniske laboratorium (NBL). Statens bygningstekniske etat (BE) og Feiermestrenes landsforening ble gitt anledning til å delta i prosjektet. De aktuelle skorsteinsforingene ble demontert, flyttet til SINTEF Energi - Norges branntekniske laboratorium og oppbygget med nye kappeelementer (ytterelement) og ny isolasjon. Enkelte av foringene ble erstattet av tilsvarende foringer fra samme produksjonsperiode. Disse ble påført sprekkdannelse, og prøvingsobjektet utgjorde en tilfredsstillende simulering av opprinnelig skorstein med sprukne foringer. Skorsteinen ble utsatt for akselerert langtidsbelastning i laboratoriet. De gjennomførte testserier med tilhørende målinger ga grunnlag for å vurdere de branntekniske og funksjonsmessige konsekvenser av foringenes tekniske tilstand. Lekkasjemålingene viser at den første sotbrannen (pipebrannen) forårsaket den klart største økningen av de opprinnelige sprekkene, med tilhørende reduksjon i tetthet. De videre forsøksseriene ga ingen videre økning i lekkasjetallet, hvilket bekrefter at skadebildet ikke forverres ved langtidsbelastning. Temperaturmålingene ga verdier under kriteriene iht. Norsk Standard, og gir derfor ikke grunnlag for å fastslå at skorsteinen utgjør noen spesiell brannrisiko. Trekkmålingene indikerer at skorsteinen fungerer tilfredsstillende selv med den oppståtte sprekkdannelsen. Gassanalyser ga ingen indikasjon på transport av røykgasser ut i mellomsjiktet. Feiingen resulterte ikke i nevneverdig løsrivelse av Leca-materiale. Prøvingsseriene ga ikke sot- og tjæredannelse i isolasjonen. Det gjennomførte prosjektet og de foreliggende resultater gir grunnlag for å fastslå at den aktuelle skorsteinsløsningen med oppståtte sprekkmønster og sprekker på inntil 2,0 mm, ikke utgjør noen brannrisiko. Skorsteinen fungerer også tilfredsstillende, selv etter flere sotbranner (pipebranner). Enkelte forhold, som f. eks. feilmontering, kan i sjeldne tilfeller medføre større sprekkdannelser og ev. utstøtninger i pipeforingene. NBL vil derfor presisere viktigheten av fortsatt normal kontroll av pipe- og ildsteder med tanke på sprekker, utstøtninger og riktig montering.
4 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn I forbindelse med at det i begynnelsen av 1990-årene ble registrert/rapportert sprekker i innerforinger på tresjikts elementpiper fra enkelte feiervesen, tok Forbrukerrådet dette opp med produsenten Norsk Leca A/S, som er en sentral produsent av denne type produkt. I forbindelse med et rettsforlik i Stjørdal i 1996, mellom huseier Tore Vifstad og Norsk Leca A/S, ble en enig om at det skulle gjøres nærmere undersøkelser hos SINTEF Energi - Norges branntekniske laboratorium (NBL) med hensyn til brannrisiko og funksjon av piper med sprekk i innerrøret. Huseier stilte sin pipe til disposisjon for nærmere undersøkelser og Norsk Leca A/S bekostet undersøkelsene. En styringskomite ble nedsatt og besto av følgende representanter: Anders Sandberg, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), formann Finn H. Hansen, SINTEF Energi - Norges branntekniske laboratorium (NBL) Ivar Eriksen, Feiermestrenes Landsforening, Teknisk komite Arne Monsen, Norsk Leca A/S, sekretær Statens bygningstekniske etat (BE) har fulgt prosjektet og kommet med faglige innspill. Undersøkelsen skulle bestå av: Delrapport: Sluttrapport: Registrering, fyring og vurdering av pipe med sprekker i innerforing hos huseier Vifstad, Stjørdal. Akselerert langtidsbelastning av tresjikts pipe med sprukne foringer ved SINTEF, NBL. Sprukne foringer fra Vifstad, Stjørdal, ble flyttet til NBL. Denne rapporten presenterer undersøkelsens sluttrapport, med referanse til delrapport. 2.2 Målsetting Gjennomføre akselerert langtidstest av pipe oppmurt i laboratoriet ved SINTEF NBL, - ved bruk av innerforinger fra Vifstad's pipe samt ny isolasjon og nye kappeelementer. Målsettingen var å gi grunnlag for å kunne vurdere de branntekniske og funksjonsmessige konsekvenser av foringenes tekniske tilstand.
5 3. FORSØKSOPPSTILLING 3.1 Ildstedstype og skorstein Ildstedstype ble valgt ut i fra at den kunne gi omtrent den samme belastning som Trolla 1200 innsatspeis som var installert hos T. Vifstad, men som det var umulig å fremskaffe. Valget falt på Jøtul nr. 4. Skorsteinen ble satt opp av foringer fra Vifstad's skorstein i Stjørdal, med supplerende foringer fra fabrikken hos Leca i Stjørdal. Foringene som var hele, ble sprukket ved laboratoriet før oppsetting. Skorsteinen ble satt opp iht. NS 3909, og i tillegg pusset på synlige flater. (Slik som er normal utførelse i norsk byggeskikk). Oppbyggingen med foringsplassering er vist i fig. 3.3.1.
6 Nummereringen starter fra toppen av pipa Sotluke Skorstein Røykinnføring Foring nr. 1 Hel foring fra fabrikk på Stjørdal Foringen er sprukket på lab før oppmuring av pipe Foring nr. 2 Hel foring fra fabrikk på Stjørdal Foringen er sprukket på lab før oppmuring av pipe Foring nr. 3 ca 30 cm Nr. 12 fra Vifstads pipe Opprinnelig hel foring som er sprukke før oppmuring i pipe ca 5 cm Foring nr. 4 ca 5 cm Nr. 5 fra Vifstads pipe Foring nr. 5 Litt fra bunn Nr. 14 fra Vifstads pipe Opprinnelig hel foring som er sprukke i lab før oppmuring i pipe Foring nr. 6 Nr. 3 fra Vifstads pipe Foring nr. 7 Nivå A. 1 m o. innfyr. Nr. 13 fra Vifstads pipe Opprinnelig hel foring som er sprukke i lab før oppmuring i pipe Foring nr. 8 Nr. 4 fra Vifstads pipe RI Foring nr. 9 RI Hel foring fra fabrikk på Sjørdal RI = røykinnføring Figur 3.1.1 Montering av pipe
7 3.2 Brensel og fyring NBL benyttet seg av fyringsmønsteret i "Prøvingsregler for vedfyrte ildsteder beregnet for romoppvarming", utarbeidet av Statens branninspeksjon 1983-08-19 og revidert av Statens bygningstekniske etat 1993-09-17 /1/, med en del endringer. Det er brukt følgende betegnelser i tabellene: "Standard": Sotbrann: Bjørk: Prøvingsregler for vedfyrte ildsteder beregnet for romoppvarming, utarbeidet av Statens branninspeksjon 1983-08-19 og revidert av Statens bygningstekniske etat 1993-09-17 /1/, med en del endringer. NS 3909 /7/, røykgasstemperatur på 1000 C. Relatert til fyringsmønsteret i " Prøvingsregler for vedfyrte ildsteder beregnet for romoppvarming", med tilsvarende volummengder bjørkved. NS (350), NS (500): NS 3909, røykgasstemperatur på 350 C og 500 C. Leca 350, 450, 1000: NS 1502 (Standard som skorsteinen ble godkjent etter) Tabell 3.2.1 Oversikt over brensel og fyring Opptenning Forbrukt brensel/tid (kg/min.) Brenselforbruk i kg/h Trekkinnstilling "Standard" 2,3 kg/40 min. 3,45 kg/h Full trekk 12 Bjørk 1 2,9 kg/20 min. 8,7 kg/h Full trekk Bjørk 2 2,9 kg/30 min. 5,8 kg/h Full trekk Stjørdal 3,3 kg/35 min. 5,6 kg/h Full trekk Overbelastning Forbrukt brensel/tid (kg/min) Brenselforbruk i kg/h Antall gjennomføringer Trekkinnstilling "Standard" 8,9 kg/40 min. 13,35 kg/h Full trekk 12 Bjørk 1 7,4 kg/50 min. 8,88 kg/h 1/2 trekk Bjørk 2 7,4 kg/70 min. 6,34 kg/h Stengt Stjørdal 9,5 kg/45 min. 12,7 kg/h Full trekk Normalbelastning Forbrukt brensel/tid (kg/min) Brenselforbruk i kg/h Antall gjennomføringer Trekkinnstilling Antall gjennomføringer "Standard" 1,1 kg/20 min. 3,3 kg/h Full trekk 12 Bjørk 1 6,0 kg/60 min. 6,0 kg/h 1/2 trekk Bjørk 2 6,0 kg/80 min. 4,5 kg/h Stengt Stjørdal 9,4 kg/45 min. 12,5 kg/h Full trekk
8 3.3 Plassering av termoelementer og trekkmålere Nivå A 8 2 Nivå C 13 Nivå D 18 Nivå E 3 1 7 9 12 14 17 21 4 43 21 250 21 250 F E D C B A Nivå 0 b a F E D B A 180 100 100 100 105 C 26 20 19 22 25 Mål i cm Trekkmåler a ble plassert 1 meter over innføringsåpning og b 1 meter under topp av skorstein.
9 Figur 3.3.1 Plassering av termoelementer og trekkmålere Nivå B Nivå F 27 31 30 28 34 29 33 32 Nivå A Nivå C 5 10 6 11 Nivå D Nivå E 15 23 16 24 Figur 3.3.2 Plassering av termoelementer
10 3.4 Foto fra prøveoppstilling, før pussing av synlige flater
11 4. GJENNOMFØRING 4.1 Video-opptak Skorsteinen ble videofilmet under følgende tilstander ved SINTEF, NBL: - før prøvingen begynte /8/. - etter gjennomføring av 4 "Standard" + 1 sotbrann + feiing /10/. - etter gjennomføring av 8 "Standard" + 2 sotbrann + feiing /11/. - etter gjennomføring av 12 "Standard" + 3 sotbrann + feiing /12/. - etter gjennomføring av 12 "Standard" + 3 sotbrann + 2 bjørk /13/. - etter gjennomføring av 12 "Standard" + 4 sotbrann + 2 bjørk + NS (350) + NS (500) + feiing /14/. 4.2 Lekkasjemålinger 4.2.1 Utstyr for måling av lekkasje For lekkasjemålinger ble det benyttet mobil utrustning av type Veab-700 /5/. Utstyret ble kalibrert i forhold til NBLs utrustning både før og etter prøvingene. NBLs utstyr er kalibrert i henhold til prøving etter NS 3909 som laboratoriet er akkreditert for. Prøvingene av utrustningene viste at Veab-700 ga ca. 10% høyere lekkasje enn NBLs utstyr. Resultatene i rapporten er justert i henhold til dette. 4.2.2 Gjennomføring av lekkasjemålinger Lekkasjemålinger ble utført iht. NS 3909, ved overtrykk på 20, 40 og 50 Pa, hvor trykkene 20 og 40 Pa er hentet fra CEN-TC 166/WG1 pren 1443. For måleresultater, se tabell 5.1.1. 4.3 Måling av temperatur og trekk, samt gassanalyse Målepunktplassering for temperatur og trekk er vist i fig. 3.3.1 og 3.3.2. Fyringsmetoden under prøvingen er beskrevet under pkt. 3.2. Resultatene fra målingene er vist i tabell 5.2.2-5.2.11 for temperaturer og i tabell 5.3.1 for trekkmålinger. Under testserien vedrørende fyring med bjørk ble det gjort gassanalyse i luftekanal mellom isolasjon og kappeelement. Dette for å kartlegge om det ble presset røykgasser gjennom foringer og ut i mellomsjiktet.
12 4.4 Feiing av skorstein Feiingen ble foretatt i henhold til NS 3909. For hver prøve ble det foretatt 100 omganger med kreisen (stål feiekost) ned og opp. Til sammen ble det utført 500 omganger med kreisen ned og opp. Dette tilsvarer ca. 100 års feiing i en vanlig bolig. Alt materialet etter feiingen ble samlet opp og siktet i ulike graderinger, se skisse nedenfor. Snitt A: 2 mm A 0,5 mm 0,125 mm A Sikt med hullåpning på 2,0 x 2,0 mm Bunn Figur 4.4.1 Skisse av sikt For resultater, se pkt. 5.4. 4.5 Kartlegging av skader på skorstein Kartlegging av skader ble gjennomført ved hjelp av video, fotografering, visuelle observasjoner og målinger.
13 5. RESULTATER 5.1 Resultater fra lekkasjemålinger Tabell 5.1.1 Lekkasjemålinger Tetthet Før prøving Stjørdal Etter prøving Stjørdal Før prøving NBL Etter prøving NBL Etter prøving NBL Etter prøving NBL - "Standard" metode 4 ganger á 6 t - 1 sotbrann - "Standard" metode 8 ganger á 6 t - 2 sotbranner - "Standard" metode 12 ganger á 6 t - 3 sotbranner - 2 fyring bjørk Overtrykk Pa (mm VS) 20 (2) 40 (4) 50 (5) 3,48 m 3 /h m 2 6,97 m 3 /h m 2 8,49 m 3 /h m 2 3,81 m 3 /h m 2 8,04 m 3 /h m 2 10,10 m 3 /h m 2 3,23 m 3 /h m 2 4,95 m 3 /h m 2 5,71 m 3 /h m 2 9,94 m 3 /h m 2 17,19 m 3 /h m 2 21,33 m 3 /h m 2 9,98 m 3 /h m 2 19,15 m 3 /h m 2 10,64 m 3 /h m 2 18,22 m 3 /h m 2 19,10 m 3 /h m 2 Til slutt - "Standard" metode 11,16 m 3 /h m 2 19,26 m 3 /h m 2 12 ganger á 6 t - 4 sotbranner - Fyring med bjørk 2 ganger á 6 t - NS (350) - NS (500) Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. Målingene er utført på belastet del av skorstein i Stjørdal og ved NBL. Lekkasjekrav: Dagens krav til tetthet på laboratorieoppsatte skorsteiner, før sotbranntest: NS 3918 ved 50 Pa < 6m 3 /h m 2 (44 Pa) Europeisk forslag til tetthet for skorsteiner: CEN.TC 166, WG 1 /6/ har to alternative tetthetsklasser, som også gjelder etter sotbrann N1 40 Pa < 7,2 m 3 / h m 2 N2 20 Pa < 10,8 m 3 / h m 2
14 5.2 Resultater fra måling av temperatur Tabell 5.2.1 Temperaturmålinger - nivå A, overbelastningsfasen Prøver Maks. temp. i overbelastningsfasen ved målepunktene 1 2 3 4 5 6 7 8 Røykrør Romtemp. "Standard"-1 647 400 478 386 23 21 28 28 856 23 "Standard"-2 550 358 404 349 25 21 24 21 842 22 "Standard"-3 735 526 566 521 21 20 26 23 918 23 "Standard"-4 653 487 556 490 28 24 28 25 902 25 Sotbrann1 1010 - - - - - - - - 22 "Standard"-5 724 561 555 534 21 20 26 23 870 22 "Standard"-6 734 564 565 536 29 24 27 25 948 23 "Standard"-7 672 531 529 505 29 24 28 24 836 24 "Standard"-8 625 454 462 427 28 22 26 23 858 23 Sotbrann2 1002 - - - - - - - - 21 "Standard"-9 683 475 483 470 22 21 27 23 888 24 "Standard"-10 683 494 513 493 29 24 28 24 867 25 "Standard"-11 702 552 567 539 22 21 28 23 907 24 "Standard"-12 629 497 508 485 27 23 27 23 858 24 Sotbrann3 978 - - - - - - - - 22 Bjørk1 554 412 427 379 22 21 27 23 625 24 Bjørk2 462 347 379 322 30 25 29 25 562 27 NS (350) 348 - - - - - - - - 25 NS (500) 491 - - - - - - - - 26 NS (1000) 994 - - - - - - - - 22 Leca 350 354 - - - - - - - - 29 Leca 450 448 - - - - - - - - 31 Leca 1000 1008 - - - - - - - - 28 Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig. 3.3.1 og 3.3.2.
15 Prøvebrensel iht. prøvingsregler for vedfyrte ildsted beregnet for romoppvarming 25 L 25 49 13 Bjørkeved B 49 10 49 10 49 10 49 10 49 49 Mål i mm Lengden L og bredden B, tilpasses slik at arealet L x B = 1/3 av ildstedets bunn Prøvebrensel ilagt etter prøvingsreglene Bjørkeved innlagt i pyramidemønster Figur 5.2.1 Fyring med prøvebrensel/bjørk Prøvebrenselet har en større overflate pr. vektenhet enn bjørkeved eller annen ved, og får derfor en raskere forbrenning enn ved tradisjonell fyring. Skorsteinen blir derved påført større temperaturbelastninger under prøvingen enn den blir utsatt for under vanlige forhold i en bolig. Dette kan vi også se i tabell 5.2.1 ved temperaturforskjellene mellom fyring med bjørk og "standard" prøvebrensel.
16 Tabell 5.2.2 Temperaturmålinger - nivå C, overbelastningsfasen Prøver Maks. temp. i overbelastningsfasen ved målepunktene 9 10 11 12 13 Romtemp. "Standard"-1 535 21 21 23 23 23 "Standard"-2 444 20 22 20 19 21 "Standard"-3 632 2 0 20 21 21 21 "Standard"-4 567 23 24 23 23 23 Sotbrann1 938 - - - - 23 "Standard"-5 552 20 20 22 22 22 "Standard"-6 551 23 24 24 24 23 "Standard"-7 509 24 25 24 24 23 "Standard"-8 480 22 24 23 22 22 Sotbrann2 877 - - - - 21 "Standard"-9 511 21 21 23 22 23 "Standard"-10 486 22 23 23 21 23 "Standard"-11 544 21 21 23 22 23 "Standard"-12 466 23 24 24 23 23 Sotbrann3 870 - - - - 22 Bjørk1 451 21 21 22 22 23 Bjørk2 363 25 26 26 26 26 NS (350) 334 - - - - 25 NS (500) 464 - - - - 27 NS (1000) 888 - - - - 22 Leca 350 353 - - - - 30 Leca 450 444 - - - - 32 Leca 1000 973 - - - - 28 Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig. 3.3.1 og 3.3.2.
17 Tabell 5.2.3 Temperaturmålinger - nivå D, overbelastningsfasen Prøver Maks. temp. i overbelastningsfasen ved målepunktene 14 15 16 17 18 Romtemp. "Standard"-1 455 21 27 23 24 23 "Standard"-2 375 23 21 20 20 21 "Standard"-3 522 21 27 22 22 21 "Standard"-4 533 26 23 23 23 23 Sotbrann1 871 - - - - 23 "Standard"-5 603 21 28 22 22 22 "Standard"-6 582 27 30 24 24 23 "Standard"-7 536 27 32 24 24 23 "Standard"-8 492 25 29 23 23 22 Sotbrann2 963 - - - - 21 "Standard"-9 598 22 27 23 23 23 "Standard"-10 546 24 33 21 22 23 "Standard"-11 593 22 28 23 23 23 "Standard"-12 533 25 31 23 23 23 Sotbrann3 915 - - - - 22 Bjørk1 372 21 25 22 22 23 Bjørk2 353 29 35 26 27 26 NS (350) 338 - - - - 25 NS (500) 474 - - - - 27 NS (1000) 897 - - - - 22 Leca 350 349 - - - - 30 Leca 450 436 - - - - 32 Leca 1000 908 - - - - 28 Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig. 3.3.1 og 3.3.2.
18 Tabell 5.2.4 Temperaturmålinger - nivå E, overbelastningsfasen Prøver Maks. temp. i overbelastningsfasen ved målepunktene 19 20 21 22 23 24 25 26 Romtemp. "Standard"-1 406-181 184 22 22 22 25 23 "Standard"-2 338-200 195 25 25 21 20 21 "Standard"-3 441-249 244 21 21 20 21 21 "Standard"-4 442-251 245 29 28 24 23 23 Sotbrann1 833 - - - - - - - 23 "Standard"-5 500-281 285 21 21 22 22 22 "Standard"-6 483-287 283 30 29 23 24 23 "Standard"-7 461-266 259 30 29 23 26 23 "Standard"-8 413-251 247 30 28 22 22 22 Sotbrann2 842 - - - - - - - 21 "Standard"-9 483-263 269 22 22 23 23 23 "Standard"-10 459-273 280 30 30 23 24 23 "Standard"-11 506-295 305 22 22 22 22 23 "Standard"-12 444-263 272 28 28 23 23 23 Sotbrann3 827 - - - - - - - 22 Bjørk1 405-271 275 22 21 24 23 23 Bjørk2 352-258 256 33 32 26 26 26 NS (350) 334 - - - - - - - 25 NS (500) 468 - - - - - - - 27 NS (1000) 849 - - - - - - - 22 Leca 350 346 - - - - - - - 30 Leca 450 432 - - - - - - - 32 Leca1000 881 - - - - - - - 28 Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig. 3.3.1 og 3.3.2.
19 Tabell 5.2.5 Temperaturmålinger - nivå B og F, overbelastningsfasen Prøver Maks. temp. i overbelastningsfasen ved målepunktene i nivå B 27 28 29 30 Romtemp. Maks. temp. i overbelastningsfasen ved målepunktene i nivå F 31 32 33 34 Romtemp. "Standard"-1 21 21 22 22 23 22 21 25 22 23 "Standard"-2 23 21 20 21 21 24 23 21 21 20 "Standard"-3 20 20 21 20 23 20 20 22 20 21 "Standard"-4 25 23 24 24 24 27 26 24 25 23 Sotbrann1 21 21 22 21 22 21 20 22 21 22 "Standard"-5 21 21 22 21 22 21 20 22 21 22 "Standard"-6 26 24 24 24 23 29 28 24 26 23 "Standard"-7 26 24 24 24 24 29 28 24 25 23 "Standard"-8 25 23 22 22 22 28 27 22 24 21 Sotbrann2 - - - - - - - - - - "Standard"-9 22 22 23 22 23 22 22 24 22 23 "Standard"-10 26 24 25 24 24 29 28 24 26 23 "Standard"-11 21 21 22 21 23 21 21 23 21 23 "Standard"-12 25 23 23 23 23 27 26 23 24 23 Sotbrann3 - - - - - - - - - - Bjørk1 21 22 23 22 23 22 21 23 22 23 Bjørk2 28 26 26 26 26 33 32 27 29 25 NS (350) - - - - - - - - - - NS (500) - - - - - - - - - - NS (1000) - - - - - - - - - - Leca 350 - - - - - - - - - - Leca 450 - - - - - - - - - - Leca1000 - - - - - - - - - - Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig. 3.3.1 og 3.3.2.
20 Tabell 5.2.6 Temperaturmålinger - nivå A, normalbelastningsfasen Maks. temp. i normalbelastningsfasen ved målepunktene Prøver 1 2 3 4 5 6 7 8 Røykrør Romtemp. "Standard"-1 262 227 236 227 39 28 31 32 355 23 "Standard"-2 260 225 232 224 43 27 29 32 338 21 "Standard"-3 278 219 234 219 42 27 30 33 352 22 "Standard"-4 273 246 249 242 48 29 32 35 331 23 Sotbrann1 1) 1010 901 984 910 55 33 35 37-22 "Standard"-5 290 242 241 225 38 26 30 33 345 23 "Standard"-6 277 229 241 219 44 27 30 33 333 24 "Standard"-7 261 229 230 211 45 26 29 33 300 22 "Standard"-8 263 218 225 205 42 25 29 31 310 22 Sotbrann2 1) 1002 919 965 924 48 29 34 37 1231 21 "Standard"-9 269 225 234 214 38 24 30 30 342 23 "Standard"-10 236 206 216 186 44 25 30 30 298 22 "Standard"-11 264 226 237 201 38 24 30 31 337 22 "Standard"-12 263 216 225 194 43 25 30 30 339 22 Sotbrann3 1) 978 914 925 895 55 33 38 38 1194 22 Bjørk1 469 373 371 322 39 26 33 33 607 23 Bjørk2 413 312 332 280 43 28 33 34 561 26 NS (350) 2) 348 317 333 310 64 26 37 38-25 NS (500) 2) 491 456 451 435 84 28 46 46 637 26 Sotbrann4 1) 994 931 941 916 51 29 35 36-22 Leca 350 2) 354 334 334 331 33 40 48 42-29 Leca 450 2) 448 420 420 412 35 45 56 49-31 Leca1000 1) 1008 929 917 884 33 39 50 45-28 1) Maks. temp. ved pipebrann/sotbrann 2) Maks. temp. under de aktuelle tidsfaser Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig. 3.3.1 og 3.3.2.
21 Tabell 5.2.7 Temperaturmålinger - nivå C, normalbelastningsfasen Maks. temp. i normalbelastningsfasen ved målepunktene Prøver 9 10 11 12 13 Romtemp. "Standard"-1 257 24 27 24 29 22 "Standard"-2 250 24 28 23 29 21 "Standard"-3 261 24 27 24 30 21 "Standard"-4 262 26 30 25 31 23 Sotbrann1 1) 938 29 37 30 36 23 "Standard"-5 264 24 26 28 31 22 "Standard"-6 252 26 29 30 31 23 "Standard"-7 244 25 28 27 31 22 "Standard"-8 241 24 27 27 30 22 Sotbrann2 1) 877 26 33 33 34 21 "Standard"-9 251 24 26 30 31 23 "Standard"-10 223 25 27 30 31 22 "Standard"-11 245 24 25 30 31 22 "Standard"-12 241 25 27 30 31 22 Sotbrann3 1) 870 29 37 34 37 22 Bjørk1 391 24 25 31 34 23 Bjørk2 363 27 28 32 35 25 NS (350) 2) 334 28 31 35 38 25 NS (500) 2) 464 32 38 40 47 27 Sotbrann4 2) 888 27 35 32 35 22 Leca 350 2) 353 33 39 43 42 30 Leca 450 2) 444 35 44 49 47 32 Leca1000 2) 973 33 41 44 44 28 1) Maks. temp. ved pipebrann/sotbrann 2) Maks. temp. under de aktuelle tidsfaser Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig. 3.3.1 og 3.3.2.
22 Tabell 5.2.8 Temperaturmålinger - nivå D, normalbelastningsfasen Maks. temp. i normalbelastningsfasen ved målepunktene Prøver 14 15 16 17 18 Romtemp. "Standard"-1 246 31-29 31 22 "Standard"-2 234 33-29 31 21 "Standard"-3 251 33-29 31 21 "Standard"-4 256 36-31 33 23 Sotbrann1 1) 871 42 48 36 37 23 "Standard"-5 264 33 36 29 33 22 "Standard"-6 268 35 39 30 33 23 "Standard"-7 242 34 38 29 33 22 "Standard"-8 251 34 36 29 32 22 Sotbrann2 1) 963 38 43 32 36 21 "Standard"-9 257 32 36 30 33 23 "Standard"-10 230 34 39 30 33 22 "Standard"-11 254 32 36 30 33 22 "Standard"-12 250 33 38 30 33 22 Sotbrann3 1) 915 42 49 35 38 22 Bjørk1 377 33 40 33 36 23 Bjørk2 326 35 40 34 37 25 NS (350) 2) 338 45 50 38 41 25 NS (500) 2) 474 59 67 47 52 27 NS (1000) 2) 897 39 45 34 37 22 Leca 350 2) 349 47 51 47 47 30 Leca 450 2) 436 50 58 54 53 32 Leca1000 2) 908 45 48 49 50 28 1) Maks. temp. ved pipebrann 2) Maks. temp. under de aktuelle tidsfaser Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig. 3.3.1 og 3.3.2.
23 Tabell 5.2.9 Temperaturmålinger - nivå E, normalbelastningsfasen Maks. temp. i normalbelastningsfasen ved målepunktene Prøver 19 20 21 22 23 24 25 26 Romtemp. "Standard"-1 231-179 178 33 31 30 30 22 "Standard"-2 226-196 196 36 35 30 30 21 "Standard"-3 238-191 190 35 34 30 31 21 "Standard"-4 248-213 212 42 40 33 33 23 Sotbrann1 1) 833-602 611 46 47 37 35 23 "Standard"-5 257-219 218 37 35-32 22 "Standard"-6 249-212 209 43 40-33 23 "Standard"-7 238-211 210 42 40-32 22 "Standard"-8 243-202 202 40 39-31 22 Sotbrann2 1) 842-650 653 41 43-35 21 "Standard"-9 245-213 210 37 37-32 23 "Standard"-10 222-201 200 41 41-32 23 "Standard"-11 245-216 214 37 38-32 22 "Standard"-12 238-201 200 40 40-32 22 Sotbrann3 1) 827-704 633 47 50-37 22 Bjørk1 378-315 316 38 39-35 24 Bjørk2 331-271 270 43 44-36 25 NS (350) 2) 334-306 303 62 65-42 25 NS (500) 2) 468-418 420 83 87-52 28 NS (1000) 2) 849-644 642 45 47-36 22 Leca 350 2) 346-316 314 56 47 49 49 32 Leca 450 2) 432-388 386 68 53 57 57 35 Leca1000 2) 881-742 744 58 47 52 52 32 1) Maks. temp. ved pipebrann 2) Maks. temp. under de aktuelle tidsfaser Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig. 3.3.1 og 3.3.2.
24 Tabell 5.2.10 Temperaturmålinger - nivå B og F, normalbelastningsfasen Prøver Maks. temp. i normalbelastningsfasen ved målepunktene i nivå B Maks. temp. i normalbelastningsfasen ved målepunktene i nivå F 27 28 29 30 Romtemp. 31 32 33 34 Romtemp. "Standard"-1 27 24 27 29 22 30 28 29 31 22 "Standard"-2 30 24 26 29 21 32 31 29 32 21 "Standard"-3 29 23 26 30 21 32 30 30 33 21 "Standard"-4 33 26 28 32 23 38 35 32 37 23 Sotbrann1 1) 38 30 32 35 23 42 41 35 40 23 "Standard"-5 29 24 27 31 22 34 32 30 35 22 "Standard"-6 33 26 28 32 23 39 37 31 38 23 "Standard"-7 33 25 27 31 22 39 37 31 38 22 "Standard"-8 32 24 26 30 22 39 36 30 37 22 Sotbrann2 1) 33 26 29 32 21 38 37 34 39 21 "Standard"-9 29 24 27 30 23 35 33 31 36 23 "Standard"-10 32 25 27 31 22 40 37 31 38 23 "Standard"-11 30 24 27 30 22 36 33 31 37 22 "Standard"-12 32 25 27 31 22 39 36 31 37 22 Sotbrann3 1) 39 30 31 35 22 45 44 36 43 22 Bjørk1 30 25 29 32 23 38 36 34 40 24 Bjørk2 34 27 30 34 25 44 42 35 43 25 NS (350) 2) 43 28 32 38 25 66 66 40 62 25 NS (500) 2) 54 32 37 45 27 85 84 50 79 28 NS (1000) 2) 35 27 29 33 22 43 42 35 42 22 Leca 350 2) 47 56 41 39 29 63 62 66 70 32 Leca 450 2) 56 71 46 44 31 84 80 82 93 35 Leca1000 2) 49 61 41 40 28 70 67 69 77 32 1) Maks. temp. ved pipebrann 2) Maks. temp. under de aktuelle tidsfaser Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig. 3.3.1 og 3.3.2.
25 5.3 Resultater fra måling av trekk Tabell 5.3.1 Trekkmålinger (undertrykk i Pa) Prøve Målepkt., se figur Opptenning, Pa Overbelastning, Pa Normal belastning, Pa 3.3.1 "Standard" Sotbrann "Standard"-1 a b 14,5 6,0 29,2 9,2 23,8 7,0 "Standard"-2 a b 15,5 6,0 26,8 9,1 20,4 6,6 "Standard"-3 a b 14,5 4,6 31,0 9,8 18,0 6,0 "Standard"-4 a b 14,9 4,6 29,9 10,5 19,9 6,5 Sotbrann1 a b 40,0 20,0 "Standard"-5 a b 13,8 4,4 29,2 9,7 21,0 6,6 "Standard"-6 a b 14,6 4,2 28,5 9,4 18,9 5,6 "Standard"-7 a b 15,0 4,0 29,6 9,6 19,0 5,6 "Standard"-8 a b 14,4 4,3 30,8 10,0 19,2 5,7 Sotbrann2 a b 39,9 19,9 "Standard"-9 a b 15,5 4,8 29,9 10,5 19,9 6,5 "Standard"-10 a b 14,9 4,8 28,7 9,6 19,3 6,3 "Standard"-11 a b 15,7 5,0 29,3 10,0 19,6 7,0 "Standard"-12 a b 15,7 4,8 29,4 9,7 19,4 6,5 Sotbrann3 a b 36,0 22,7 Bjørk1 a b 19,3 7,1 24,0 9,1 26,3 9,1 Bjørk2 a b 19,0 7,0 24,7 8,8 22,7 7,3 NS (350) a b 24,6 1) 12,0 1) NS (500) a b 29,6 1) 12,2 1) NS (1000) a b 37,7 20,6 Stjørdal a b 21,0 4,0 41,0 10,5 45,0 2) 11,5 2) 1) NS 3909 2) Overbelastning (se delrapport 1, pkt. 3.2) 10 Pa 1 mm VS
26 5.4 Resultater fra feiing av skorstein Feiing av skorsteinen ble utført for å finne ut om Lecakorn fra pipeforingene løsnet, og ev. satte seg fast i sprekker slik at sprekkene utvidet seg ved videre fyring pga. varmeutvidelse. Det ble samlet opp 438,2 gram materiale totalt etter alle feiingene. Det ble ikke observert registrerbare mengder Leca-korn i det oppsamlede materialet. Materialet viser følgende tendens: -2 mm: Fugemasse dominerende -0,5 mm: Fugemasse med islett av sement fra foringene For gjennomføring av feiing se pkt. 4.4.
27 5.5 Resultater fra kartlegging av skader Nummereringen starter fra Sotluke Skorstein toppen av pipa Foring nr. 1 *) Røykinnføring b1 - En sprekk i hele pipeforingens (PF) lengde - Y-bit på toppen - b1 = 1,0 mm, - PF ble tatt hel ut Min.ull OK Foring nr. 2 b1 - En sprekk i hele PF's lengde - b1 = 1,2 mm - PF ble tatt hel ut OK Foring nr. 3 b2 b1 - To sprekker i hele PF's lengde - b1 = 1,0 mm - b2 = 0,9 mm - PF ble tatt hel ut OK Foring nr. 4 b2 b1 - To sprekker, en i hele og en i halve PF's lengde før den går horisontalt til sprekk 1 - b1 = 0,9 mm, b2 = 0,1 mm (riss) - PF delt i tre ved uttak OK Foring nr. 5 Foring nr. 6 b2 b1 b1 - To sprekker i hele PF's lengde - b1 = 1,0 mm, b2 = 0,7 mm - PF delte seg horisontalt ett sted ved uttak (horisontalriss usynlig) - En sprekk i hele PF's lengde - b1 = 2,0 mm - Flere vertikale og horisontale riss/sprekker med b = 1-2 mm - Flere biter (4-5 stk) ved uttak OK OK Foring nr. 7 b2 b1 - To sprekker i hele PF's lengde - b1 = 1,8 mm, b2 = 0,2 mm - I tillegg tre horisontale riss - PF ble tatt ut "hel" i tre høyder OK Foring nr. 8 *) b2 b1 - To sprekker i hele PF's lengde - b1 = 4,0 mm, b2 = 1,0 mm - I tillegg to horisontale riss som ikke var synlige på utvendig side OK - PF delt vertikalt og horisontalt flere Foring nr. 9 steder (krakeleringsmønster) - b = 0,5-1,0 mm RI - *) I disse foringene ble ballongene under tetthetsmålingene blåst opp. Dette kan ha påvirket sprekkenes størrelse. - Ytterelementet OK ned til røykinnføring (RI). Riss fra RI ned til sotluke og fra topp sotluke og ca. 70 cm opp. - Røykrørsinnføring OK Kun sprekker som har oppstått under testkjøringen eller blitt forverret under testkjøringen er tegnet inn. Figur 5.6.1 Kartlegging av skader på pipe OK
28 5.6 Foto fra skorstein etter prøving Foto tatt under oppbygging, prøving og demontering er vist i egen bildeserie - Vedlegg A2
29 6. KONKLUSJONER Oppbyggingen av skorsteinen i laboratoriet ved SINTEF NBL ble gjennomført ved bruk av foringer fra T. Vifstad, Stjørdal, supplert med foringer fra samme produksjonsperiode ved a.s Norsk Leca. Sprekker i foringene ble orientert mot vegghjørnet for å se om sprekkene hadde noen betydning for temperaturer utvendig på skorsteinen. Videre ble det benyttet ny isolasjon og nye kappeelementer. Prøvingsobjektet utgjorde en tilfredsstillende simulering av opprinnelig skorstein med sprukne foringer. Lekkasjemålinger, som er presentert i tabell 5.1.1, må sees i relasjon til målingene i delrapporten samt til Norsk Standard ved overtrykk på 50 Pa. Lekkasjetallet før prøving ved NBL, 5,71 m 3 /h m 2, er lavere enn før prøving hos T. Vifstad. Økningen til 21,33 m 3 /h m 2 etter 4 "Standard"-prøvinger og en sotbrann, viser at laboratorieprøvingene utgjør en kraftig eksponering (spesielt ved sotbrann) med tilhørende reduksjon i tetthet som følge av sprekkdannelse. De etterfølgende forsøksseriene gir imidlertid ingen ytterligere økning i lekkasjetallet, ): dette medfører ingen forverring i skorsteinens tilstand. I CEN-TC 166/WG1 /6/ er kravene til lekkasje mindre strenge. For 20 Pa blir kravet fra CEN, 10,8 m 3 /h m 2, først overtrådt ved siste måling. Temperaturmålingene som er gjengitt i pkt. 5.2, bekrefter at prøvingsseriene ved NBL er i overensstemmelse med målsettingen mht. belastning og sammenligning med forholdene hos T. Vifstad, Stjørdal. Videre viser måleresultatene at de standardiserte bålene med justert gran en høyere røykgasstemperatur enn ved maksimalt ilegg av bjørkved. Dette viser at de standardiserte prøvingene gir større påkjenninger enn fyring med bjørk. Temperaturene på brennbart materiale, målt i målepunkt. 5, 6, 10, 11, 15, 16, 23, 24, og 27-34 viser at det ikke er noen brannrisiko. Krav til temperatur mot brennbart materiale er maksimalt 60 C over romtemperatur iht. NS 3918 under driftsbelastning med 350 C i røykgassen. Maksimum målt temperatur ved belastning iht. NS (350) var 66 C ved en romtemperatur på 25 C, mens maks. målt temperatur ved fyring med bjørk var 44 C ved en romtemperatur på 25 C. Ved prøving iht. "Standard" (prøvingsregler for vedfyrte ildsted beregnet for romoppvarming) ble maks. temperatur målt til 43 C ved en romtemperatur på 23 C. I tabell 5.2.6 og 5.2.10 er det registrert temperaturer på over 80 o C mot treverk, men dette er i forbindelse med kjøring av 500 etter NS 3909 og kriteriet for de 80 o C er 350 o C i røykgasstemperatur. Temperaturene målt utvendig og mot vegger av brennbart materiale var ikke så høye at de utgjorde noen brannrisiko, hverken ved overbelastningsfasen eller ved normalbelastning. Et stigende akkumulert antall prøvinger ga heller ingen merkbar endring i det relative temperaturnivå. Dette indikerer, på samme måte som lekkasjetallet, at skorsteinens tilstand ikke forverres. Resultatene fra måling av trekk (jf. pkt. 5.3) indikerer at skorsteinen fungerer like godt mht. avtrekk selv med den registrerte økningen av sprekkdannelse. Gassanalyse med CO-måling, som nevnt i pkt. 4.3, avslørte ingen transport av røykgasser ut i mellomsjiktet.
30 Feiingen av skorsteinen åpenbarte liten eller ingen løsrivelse av Leca-materiale. Det er imidlertid ikke foretatt noen kjemisk analyse av det utfelte materialet, men kun gjort en visuell observasjon. Skadebildet viser at den første sotbrann-eksponeringen ga størst bidrag til sprekkdannelsen. Videre prøvinger ga liten ytterligere forverring. Den aktuelle sprekkdannelsen ga ingen vesentlig reduksjon i skorsteinens funksjonsegenskaper. Sprekkdannelsen medførte heller ingen spesiell brannrisiko mht. temperatur mot brennbart materiale. Det ble ikke observert noen sot- og tjæredannelse i isolasjonen. En viss misfarging kunne observeres pga. avdriving av bindstoff fra isolasjonen. Belastning ved sotbrann iht. NS 3909 ga sprekkdannelse i ytterelement rundt sotluke, sannsynligvis som følge av varmeutvidelse av sotluka. Det ble også observert en sprekk fra røykrørsinnføring til sotluke.
31 REFERANSELISTE /1/ Prøvingsregler for vedfyrte ildsteder beregnet for romoppvarming, utarbeidet av Statens branninspeksjon 1983-08-19 og revidert av Statens bygningstekniske etat 1993-09-17. /2/ Video-opptak fra skorstein før prøving, Stjørdal. /3/ Video-opptak fra skorstein etter prøving og feiing, Stjørdal. /4/ Video-opptak fra skorstein ved demontering, Stjørdal. /5/ Lekkasjeutrustning. /6/ CEN-TC 166/WG1 pren 1443. /7/ NS 3909, Brannteknisk prøving - Laboratoriemessige prøvingsmetoder for små skorsteiner /8/ NS 3918, Branntekniske krav - Små skorsteiner /9/ Video-opptak fra skorstein før prøving, SINTEF, NBL. /10/ Video-opptak fra skorstein etter 4 "Standard" + 1 sotbrann + feiing, SINTEF, NBL. /11/ Video-opptak fra skorstein etter 8 "Standard" + 2 sotbrann + feiing, SINTEF, NBL. /12/ Video-opptak fra skorstein etter 12 "Standard" + 3 sotbrann + feiing, SINTEF, NBL. /13/ Video-opptak fra skorstein etter 12 "Standard" + 3 sotbrann + 2 bjørk (før feiing), SINTEF, NBL. /14/ Video-opptak fra skorstein etter 12 "Standard" + 4 sotbrann + 2 bjørk + NS (350) + NS (500) + feiing, SINTEF, NBL.
32 Vedlegg A2 Bilder fra prøvningen i laboratoriet ved SINTEF Foto 1 viser sotlukeelement ved montering i laboratoriet Foto 2 viser ytterelement, isolasjon og pipeforing ved montasjen i laboratoriet.
33 Foto 3 viser elementpipen oppmontert i laboratoriet med puss.
34 Foto 4 viser vedmengden av bjørk i ovnen ved prøvingen. Foto 5 viser forbrenningen av bjørk ved prøvingen.
35 Foto 6 viser sprekker i ytterelement rundt sotluke etter prøvingen.
36 Foto 7 viser sprekk i ytterelement fra sotluke mot røykinnføring etter prøvingen.
37 Foto 8 viser sprekk i pipeforing nr 1 ovenifra ved rivingen etter prøvingen. Foto 9 viser sprekk i pipeforing nr 2 ovenifra ved rivingen etter prøvingen.
38 Foto 10 viser sprekk i pipeforing nr 3 ovenifra ved rivingen etter prøvingen. Foto 11 viser sprekk i pipeforingen nr 3 ovenifra ved rivingen etter prøvingen.
39 Foto 12 viser sprekk i pipeforing nr 4 ovenifra ved rivingen samt fargeendring på isolasjon etter prøvingen. Foto 13 viser sprekk i pipeforing nr 5 ovenifra ved rivingen etter prøvingen.
40 Foto 14 viser sprekk i pipeforing nr 5 ovenifra ved rivingen etter prøvingen. Foto 15 viser sprekk i pipeforing nr 6 ovenifra ved rivingen etter prøvingen.
41 Foto 16 viser sprekk i pipeforing nr 6 ovenifra ved rivingen etter prøvingen. Foto 17 viser sprekk i pipeforing nr 7 ovenifra ved rivingen etter prøvingen.
42 Foto 18 viser sprekk i pipeforing nr 8 sett fra utsiden vedrivingen etter prøvingen. Foto 19 viser sprekk i pipeforing ovenifra ved rivingen etter prøvingen.
Foto 20 viser sprekk i pipeforing nr 9 ovenifra ved rivingen og røykrørsinnfestning til pipeforing ved rivingen etter prøvingen. 43 Foto 21 viser sprekker i nederste pipeforing ved rivingen etter prøvingen
44 Foto 22 viser røykinnføringen etter prøving. Sprekk i pipeforing kan observeres.
45 Foto 23 viser isolasjonens innside mot pipeforing etter prøvingen. Foto 24 viser isolasjonens innside mot pipeforing etter prøvingen. Isolasjonen viser endring av farge p.g.a. avdriving av bindstoff etter prøvingen.