Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak

Like dokumenter
Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016

MASTEROPPTAK HØSTEN 2018

Onsdagmøte 1. oktober 2014

Presentasjon av årets studentkull og studentdata I forkant av Studiestyremøtet 28. oktober 2015

Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 2016/10086 Møte: 31. oktober 2016 MASTEROPPTAK HØSTEN 2016

MASTEROPPTAK HØSTEN 2017

Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre

Høstseminar, Terminus Hvem er studentene våre? Hvodan finner vi dem, og hvordan beholder vi dem?

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Saksnr.: 2019/1830 Møte: 12. april 2019

Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 2014/11026 Møte: 28. oktober 2015 MASTEROPPTAK HØSTEN 2015

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Studieplasser og gjennomføring på UiB fra 2008 til 2014

f) Masteropptak høsten 2009

Ressurssituasjonen og nøkkeltall for fakultetet forskningens og utdanningens vilkår

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Utdanningsmelding for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Veileder DBH data. Det helsevitenskapelige fakultet Oppdatert

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi

Fra bachelor til master

UNIVERSITETET I BERGEN

Utdanningsmelding 2014 Kjemisk institutt

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

UNIVERSITETET I BERGEN

Utdanningsmelding for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Søkertall april 2009 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Påmelding til undervisning for nye studenter høsten 2014 IGANG. Frist: 26.

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Studiestyresak: 13/17 Saksnr.: 2012/12454 Møte: 30.

UNIVERSITETET I BERGEN

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM

Vitnemål og kompetansebevis

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

Prosentvis økning (99%-tall) Økning % (antall) Primærsøkere 2009 (99%-tall)

Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av etatstyringsmøtet

1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR

Masteropptak høsten 2011

UNIVERSITETET I BERGEN

Analyse av den vitenskapelige publiseringen ved UiB

STUDIEPLANENDRINGER FOR STUDIEÅRET 2010/2011 OG VÅREN 2010

MASTEROPPTAK HØSTEN 2012

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kjemisk institutt

UiB hva er det? By-universitet. Seks fakultet Kantine, lesesaler, forelesningssaler, pc-saler, bibliotek. Internasjonalt universitet

Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram, samt mindre studieplanendringer for høsten 2013

Vedlegg 1: Studieprogramtabell med opptaksrammer og måltall for studieåret 2013/2014

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Det sosiale. Kurs /arbeidsstue mars Tema: Mottak og førstesemester

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB

Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av styresak 124/15

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 44 Saksnr.: 2018/6686 Møte: 13. juni 2018

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

UNIVERSITETET I BERGEN

HVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK

Studiehåndbok. Bachelor- og masterprogram i realfag. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Toårig masterstudium i fysikk

Seksjon for studieinformasjon og systemforvaltning Studieadministrativ avdeling. Vedlegg til protokoll

- MATRS =R1 /(S1+S2) Brukes hovedsaklig for studieprogram innenfor informasjonsteknologi og informatikk.

Seksjon for studieinformasjon og systemforvaltning Studieadministrativ avdeling. Vedlegg til protokoll

Søkertall perioden Ingen spesielle kommentarer. Tallene er trolig korrekte.

Endringer i studietilbud og fastsetting av opptaksrammer

- Notat 1 Innpassing, overlapp og studiepoengreduksjon (side 2) - Notat 2 Innpassing av emner fra fagfelt som hører til andre institutt (side 3-6)

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Utdanningsmelding Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen

N O T A T. 2. Dagens NTNUs del av opptaksrammen for 2016/17 er på 7462 studenter. Alle studium ved NTNU er adgangsbegrenset i studieåret 2016/17.

Studiehåndbok. Bachelor- og masterprogram i realfag Studieåret NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institusjons- og programfrafall ved UiB

KF SAK Studieprogramporteføljen, fastsetting av opptaksrammer og måltall - studieåret 2015/2016

Utdanning og læringsmiljø. Mai 2013

Kvalitetssikring av universitetsstudiene Egenevaluering av masterprogrammet i energi for 2014 og

Studieplanendringer for studieåret 2013/14 og mindre studieplanendringer for våren 2013

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

UNIVERSITETET I BERGEN. Utdannings- og doktorgradsdata til DBH Hvordan står det til ved MN?

Vitnemål og kompetansebevis

Utdanningsmelding 2012

Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016

Studiehåndbok. Bachelor- og masterprogram i realfag Studieåret NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Saksansvarlig: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 16/03073

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Påmelding til undervisning for nye studenter høsten 2017 IGANG. Frist: 26.

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Transkript:

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Sak: Orienteringssak A Møte: 15. november 2018 Utdanningsdata rapportert til DBH Høst 2018 BAKGRUNN Hvert semester rapporterer utdanningsinstitusjonene til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) http://dbh.nsd.uib.no/. I tillegg til relevant data fra studiefeltet inneholder DBH data om organisasjon, ansatte, økonomi og areal fra alle utdanningsinstitusjoner i Norge. Oversiktene i DBH gir oss mulighet til å få en oversikt over egne resultater, og se på utviklingen over tid. De følgende tabellene gir en oversikt over gjennomføringstall på instituttnivå som har konsekvenser for økonomien til instituttene. Resultatdata fra 2018 får budsjettmessige konsekvenser for 2020. OPPTAKSTALL Det møtte totalt 734 studenter på de programmene som hadde opptak gjennom samordna opptak ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Fakultetet har samlet sett en opptaksramme på 838 plasser. Det vil si at vi i 2018 ikke fyller opptaksrammen på lavere grad. Dette skyldes primært innføringen av R2-kravet, og er således en ventet nedgang. Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall 2017 2018 2017 2018 2017 2018 2017 2018 Samordna opptak 1418 1235 1385 1239 959 851 843 734 Figur 2 Masteropptak Studieår 18/19 Høst 18 Høst 17 Høst 16 Geofysisk institutt (+ Energi) 17 27 33 40 Institutt for biovitenskap 77 48 49 44 Institutt for fysikk og teknologi 67 32 30 47 Institutt for geovitenskap 53 26 35 36 Institutt for informatikk 45 61 64 45 Kjemisk institutt 35 23 17 14 Matematisk institutt 30 17 20 25 Totalt 324 234 248 251 Erfaringsbasert MA matematikk 8* 13 1 7 *inngår ikke i fakultetets opptaksramme Når det gjelder master, har vi en opptaksramme på 324 og det møtte 234 nye masterstudenter høsten 2018. I tillegg vil vi trolig ha et opptak på rundt 100 studenter våren 2019. Det er 14 færre enn

antall studenter 2 høsten 2017. MN-fakultetet er likevel det fakultetet som har flest masterstudenter. Vi har svært god søkning til og gjennomføring på masternivå. REGISTRERTE STUDENTER Når det gjelder registrerte studenter, har MN-fakultetet høsten 2018 rapportert at det er 3240 studenter registrert ved fakultetet. Det er 41 færre studenter enn 2017. Totalt har UiB gått fra 17 470 studenter i 2017 til 18 050 studenter i 2018. Alle andre fakultet har en liten økning i antall registrerte studenter. Figuren under viser hvordan studentene fordeler seg på de ulike instituttene. MN-fakultetet har en del studieretter som er plassert direkte under fakultetet. Dette gjelder ansattstudierett, gjestestudenter på masternivå, årsstudium i naturvitenskapelige fag og noen få andre. Derfor er MN-fakultetet med som en egen enhet. For å forenkle tabellen har vi slått sammen Institutt for biologi og Molekylærbiologisk institutt. Disse ble ikke rapportert sammen før i 2018. Biologi hadde i 2016 og 2017 hhv 515 og 535, Molekylærbiologisk institutt hadde i disse årene 150 og 135 studenter. Figur 3 Registrerte studenter pr institutt 800 700 600 500 400 300 200 Det matematisknaturvitenskapelige fakultet Geofysisk institutt Institutt for fysikk og teknologi Institutt for geovitenskap Institutt for informatikk Kjemisk institutt 100 Matematisk institutt 0 Institutt for biovitenskap Som vi ser av figuren, er det institutt for biovitenskap som har flest studenter, fulgt av Institutt for informatikk. Informatikk er også det instituttet som øker mest. Institutt for geovitenskap og Institutt for fysikk og teknologi går en del ned i samlet studenttall. Det gjør også «Det matematisk naturvitenskapelige fakultet», men dette skyldes at vi tar opp færre årsstudenter etter at det ble innført enkeltemneopptak, og dette er en ønsket nedgang.

Antall årsenheter 3 STUDIEPOENGPRODUKSJON Studiepoengproduksjon blir normalt målt i årsenheter. Når departementet tildeler midler for studiepoengproduksjon til institusjonene, gjøres dette basert på hvor mange årsenheter, altså 60- studiepoengsenheter, som produseres. Figuren under viser studiepoengproduksjon kun for vårsemesteret, som er det som ble rapportert nå. Vi viser her de ulike fakultetene (inkludert ex.phil). Figur 4 Fakultetsnavn Det humanistiske fakultet 1 136,6 1 003,6 1 107,8 Det juridiske fakultet 1 013,2 1 063,5 993,3 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1 026,9 1 049,2 1 072,6 Det medisinske fakultet 975,2 969,7 991,7 Det psykologiske fakultet 740,3 777,9 861 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1 022,4 1 152, 1 116,2 Examen philosophicum 28,8 37,7 59,5 Fakultet for Kunst, Musikk og Design 332,4 331,9 Som vi ser, er MN-fakultetet ett av de fakultetene som har en økning i studiepoengproduksjonen, selv om vi har en nedgang i registrerte studenter. Det betyr at studiepoengproduksjonen har gått opp pr student, noe som er svært positivt. Produksjonen fordeler seg på de ulike instituttene slik: Figur 5 Studiepoengproduksjon pr institutt 250 200 150 100 50 0 MN-fakultetet 29,9 27,4 37,5 Geofysisk institutt 41,6 31,7 41 Institutt for biovitenskap 232,2 234,7 239,8 Institutt for fysikk og teknologi 128 156,2 125,1 Institutt for geovitenskap 167,5 140,9 108,6 Institutt for informatikk 118,4 139,9 164,9 Kjemisk institutt 120,3 122,2 133,2 Matematisk institutt 189 196,3 222,6

4 Figur 5 viser studiepoengproduksjon pr institutt. Det er institutt for biovitenskap som produserer flest studiepoeng. Matematisk institutt er nummer to, og det er vårsemesteremnet MAT121 Lineær algebra som står for den største produksjonen. Grunnen til at fakultetet er med som egen enhet her, er at det er en del ph.d.-poeng samt studiepoengproduksjon for naturfag i skolen som er registrert på fakultetsnivå i FS. STUDIEPOENGPRODUKSJON PR STUDENT Studiepoengproduksjon pr student har gått opp våren 2018 i forhold til våren 17. Figuren under viser studiepoeng pr student på bachelornivå sortert etter hvor det var høyest studiepoengproduksjon pr student våren 2018: Figur 6 2016 vår 2017 vår 2018 vår Bachelorprogram i bærekraftig havbruk 25,8 26,8 28,7 Bachelorprogram i informatikk: bioinformatikk 28,2 17,7 23,9 Bachelorprogram i miljø- og ressursfag 20,5 24,8 23,1 Bachelorprogram i matematikk 23,8 23,8 23,1 Bachelorprogram i nanoteknologi 20,2 23,8 23,1 Bachelorprogram i klima, atmosfære- og havfysikk 20,2 20,1 22,9 Bachelorprogram i informatikk: datateknologi 21,9 21,4 22,5 Bachelorprogram i kjemi 22,1 24,6 21,6 Bachelorprogram i matematikk for industri og 25,0 23,3 21,2 teknologi Bachelorprogram i biologi 21,6 22,8 21,2 Bachelorprogram i fysikk 16,2 17,2 20,6 Bachelorprogram i molekylærbiologi 23,2 23,2 20,1 Bachelorprogram i informatikk: datavitenskap 21,5 22,8 19,9 Bachelorprogram i informatikk: datasikkerhet 15,7 22,4 19,6 Bachelorprogram i petroleum- og prosessteknologi 19,8 21,8 19,4 Bachelorprogram i geovitenskap 22,8 23,1 19,4 Bachelorprogram i statistikk 14,6 16,2 18,6 Bachelorprogram i informatikk-matematikk-økonomi 11,4 17,9 18,0 OPPNÅDDE KVALIFIKASJONER (KANDIDATER) Til slutt vil vi se på oppnådde kvalifikasjoner; hvor mange bachelor- og mastergrader det har blitt uteksaminert ved fakultetet de siste årene. Figuren under viser kandidater med uttelling i finansieringssystemet. Tallene under er masterkandidater, tallene som står oppført under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet er bachelorkandidater. Det kan fortsatt bli registrert noen fullførte kandidater høsten 2018, så alt i alt ligger vi godt an når det gjelder kandidatproduksjon i forhold til 2016 og 2017.

5 Figur 7 2014 2015 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 190 200 190 220 225 Geofysisk institutt 10 15 30 15 25 Institutt for biologi 30 40 35 30 45 Institutt for fysikk og teknologi 30 35 25 55 40 Institutt for geovitenskap 35 55 40 40 35 Institutt for informatikk 20 25 20 25 25 Kjemisk institutt 20 20 20 15 20 Matematisk institutt 10 10 10 15 25 Molekylærbiologisk institutt 5 5 10 5 Sum 350 405 385 415 435 UTVEKSLINGSSTUDENTER (INNREISENDE OG UTREISENDE) Den siste tabellen vi ser på er utveksling og hvor mange innreisende og utreisende studenter de ulike fakultetene har. Merk at tallene bare omfatter vårsemestrene for de tre årene. MN-fakultetet sender ut omtrent like mange studenter som vi tar inn. Figur 8 Det humanistiske fakultet 175 180 205 Det juridiske fakultet 200 175 210 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 185 180 190 Det medisinske fakultet 50 80 90 Det psykologiske fakultet 90 75 95 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 305 245 275 Fakultet for Kunst, Musikk og Design 35 45 Sum 1 005 960 1 110 Samlet sett har våren 2018 vært et godt år for fakultetet. Vi har en svak nedgang i registrerte studenter, men studiepoengproduksjonen går opp, noe som betyr at hver student oppnår flere studiepoeng. Vi har uteksaminert flere kandidater og økt internasjonalisering. Det er likevel viktig å overvåke utviklingen fremover med tanke på R2 kravet og det vi kan anta blir en fortsatt nedgang i søkertall. 15.11.2018/INC