Kommentarer til Lover for Røde Kors Sist oppdatert etter landsstyrets møte 12. des. 2014 1. Ifølge bestemmelsene skal Røde Kors drive sin virksomhet i samsvar med Den internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne Bevegelsens syv grunnprinsipp. Disse prinsippene er: Humanitet. Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe hjelp til de sårede på slagmarken. Både i sitt internasjonale og nasjonale arbeid streber Røde Kors etter å forebygge og lindre menneskelig lidelse. Organisasjonens formål er å beskytte liv og helse og sikre respekt for enkeltmennesket. Røde Kors arbeider for å fremme gjensidig forståelse, vennskap, samarbeid og varig fred mellom alle folk. Upartiskhet. Røde Kors yter hjelp uten hensyn til nasjonalitet, etnisitet, trosbekjennelse, samfunnsklasse eller politisk overbevisning. Røde Kors streber utelukkende etter å lindre nød og komme hurtig til hjelp der nøden er størst. Nøytralitet. For å kunne bevare alles tillit skal Røde Kors ved konflikter ikke ta parti eller på noe tidspunkt la seg engasjere i uoverensstemmelser av politisk, rasemessig, religiøs eller ideologisk karakter. Uavhengighet. Røde Kors er uavhengig. Selv om det nasjonale Røde Kors skal bistå myndighetene under krig og i nødssituasjoner og er underlagt landets lover, må Røde Kors alltid opprettholde sin selvstendighet for til enhver tid å kunne handle i overensstemmelse med Røde Kors-prinsippene. Frivillighet. Røde Kors er en humanitær hjelpeorganisasjon basert på frivillig medlemskap og er ikke på noen måte tilskyndet av ønske om økonomiske fordeler. Enhet. I hvert land kan det bare være én Røde Kors-organisasjon. Den må være åpen for alle og utføre sin humanitære virksomhet over hele landet. Universalitet. Røde Kors er en verdensomspennende bevegelse hvor de nasjonale Røde Kors-foreningene har samme status og deler samme ansvar og plikt til å hjelpe hverandre. 2. Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har fastsatt bestemmelser for de nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreningers bruk av Røde Kors- og Røde Halvmåne-emblemene. Bestemmelsene er fastsatt i samråd med de stater som har undertegnet Genèvekonvensjonene. De siste bestemmelser trådte i kraft 30. juni 1992. I tillegg har landsstyret fastsatt utfyllende bestemmelser om bruk av emblemet i Norge. Både bestemmelsene som er fastsatt av ICRC og bestemmelsene som er fastsatt av landsstyret er tilgjengelig på Røde Kors intranett. 3-6. Samlet kan 3-6 anses som Røde Kors formålsparagrafer. Disse paragrafene er selve fundamentet for arbeidet i Røde Kors både i fred og i krig. De arbeidsområder som fremgår av 6 må ses på som hovedarbeidsområder. Lokale Røde Kors-ledd må selv analysere forholdene i sitt nærmiljø med sikte på å finne frem til
arbeidsoppgaver som det er naturlig å starte opp. Her skal prinsippet om humanitet og det å hjelpe de mest utsatte grupper være det overordnede. 7. De enkelte organisasjonsledd lokalforeninger, distriktsforeninger og landsforeningen - er egne rettssubjekter, slik det fremgår av 12. Lokalråd, distriktsråd og landsråd er underlagt sine respektive organisasjonsledd. 9. Røde Kors er en medlemsorganisasjon. For å ha rettigheter som medlem, må den årlige kontingenten være betalt. Dette er også en forutsetning for å delta og ha stemmerett på organisasjonens vedtektsfastsatte møter. Ifølge Røde Kors frivillighetspolitikk, vedtatt på landsmøtet 2014, er medlemskap også en forutsetning for å være tillitsvalgt. Landsstyret kan stille krav til medlemskap, utdannelse, kunnskap, egnethet og alder for å utføre bestemte tjenester eller verv i Røde Kors. Slike tjenester eller verv utføres frivillig og uten vederlag. Styret i lokalforeningen er ansvarlig for at aktivitetene drives i henhold til lover, retningslinjer og instrukser i Røde Kors. Den eller de som er valgt eller utpekt som leder(e) av den enkelte aktivitet har et særskilt ansvar for å påse at de frivillige har den nødvendige kompetansen og egnetheten til å utføre denne aktiviteten. Siden medlemskap og tillitsverv er knyttet til betalt kontingent kan en person både være medlem og ha tillitsverv i flere lokalforeninger, såfremt man har betalt kontingent til hver av disse lokalforeningene. Det påligger imidlertid den enkelte et særskilt ansvar å påse at habiliteten ivaretas de de ulike vervene. Betydelige endringer i bestemmelser om medlemskap og kontingent skal drøftes med Det sentrale råd. Alle organisasjonsledd i Røde Kors skal behandle medlemsopplysningene slik at de sikrer medlemmenes personvern. Landsstyret er ansvarlig for medlemsdatabasen til Røde Kors, og kan gi andre organisasjonsledd tilgang til opplysninger om egne medlemmer. 10 Ekskludering av medlemmer og suspensjon av tillitsvalgte, kan bare etter innstilling fra styret i det organisasjonsledd, se kommentarer til 7, som vedkommende er underlagt. Kopi av innstillingen om ekskludering av medlemmer skal sendes distriktsstyret til orientering. Før sakene avgjøres skal den som saken angår, gis anledning til å komme med en skriftlig uttalelse. Avgjørelsen meddeles den eller de personer og instanser innen Røde Kors som saken angår. I Røde Kors blir tillitsvalgte valgt og avsatt på landsmøtet, årsmøter eller valgmøter. Det skal således graverende forhold til før personer suspenderes fra sine tillitsverv etter 10, 2. ledd. Utelukkelse av noen fra tjeneste/aktivitet i Røde Kors kan foretas av styret i det organisasjonsledd, se kommentarer til 7, som har ansvaret for den aktuelle tjenesten/aktiviteten. Før styret fatter vedtak om eventuell utelukkelse, skal respektivt råd (jf. lovenes 22, 27 og 32) konfereres. (Hvis vedkommende også er tillitsvalgt i Røde Kors, er det distriktsstyret eller landsstyret som eventuelt må ekskludere personene fra sine tillitsverv etter 10, 2. ledd). En frivillig i Røde Kors som er beskyldt for forhold som er nevnt i denne paragrafen, må få anledning til å uttale seg om
saken. Ved anklage om alvorlige forhold kan styret i det ansvarlige organisasjonsleddet utelukke vedkommende fra tjeneste til saken er avgjort. Avgjørelsen meddeles den eller de personer og instanser innen Røde Kors som saken angår. Avgjørelsen kan ankes av partene eller andre frivillige i Røde Kors med klageinteresse i saken. Avgjørelsen ankes til nærmeste overordnede organisasjonsledd, jf. retningslinjer for anke. Det er leder av aktivitetens sitt ansvar å påse at aktivitetene drives i henhold til de lover og regler som finnes i Røde Kors. 12. Hvert organisasjonsledd er et selvstendig rettssubjekt, og kan være avtalepart i sivile saker, skattesubjekt i offentlige saker, part i forvaltningssaker og det kan saksøkes og slås konkurs. Dette innebærer at det ikke er mulig å videreføre krav mot et høyere organisasjonsledd. Det påligger det enkelte organisasjonsledd å utvise forsiktighet og skjønn i spørsmålet om ansattes deltagelse i organisasjonens tillitsvalgte organer. For å sikre at ansatte ikke får utilsiktede beslutningsrettigheter i organisasjonen, er det ikke tillatt for ansatte å ha ledende tillitsverv i egen virksomhet. Unntaket for denne regel er lovfestet representasjonsrett for ansatte. Etter denne bestemmelsen kan ikke ansatte ved hovedkontoret sitte i Landsstyret eller Landsrådene, eller ansatte ved distriktskontorene sitte i distriktsstyrene og distriktsrådene. Bestemmelsen vil også kunne ha konsekvenser for tillitsverv i andre organisasjonsledd enn der man selv er ansatt, dersom man gjennom sitt arbeidsforhold har et ansvar for arbeid i det aktuelle organisasjonsledd. Som ansatte regnes fast ansatte. Kortvarige engasjementer eller vikariater omfattes ikke, men vedkommende må få permisjon fra sine tillitsverv i den perioden engasjementet/vikariatet varer. Det vises også til organisasjonens Retningslinjer for inhabilitetsregler. Tillitsvalgte kan engasjeres til betalte tidsbegrensede oppdrag under hensyntagen til de vedtatte inhabilitetsregler. Den tillitsvalgte bør forelegge for sitt styre/det organ som har valgt vedkommende, om tillitsvervet skal fratres i funksjonsperioden og om varamedlem skal innkalles. 14. I tråd med Røde Kors prinsippet om enhet og i den hensikt å effektivisere organisasjonen har Landsstyret innenfor rammen av lover, hovedprogram og andre vedtak fattet av landsmøtet, rett til å gi instrukser og direktiver til alle ledd i organisasjonen. 17. Det må defineres i lokalforeningens lover hvilket «geografisk område» den dekker. Kommunesammenslutninger har ført til at det i enkelte kommuner er flere lokalforeninger. Distriktsstyret bør motivere og arbeide for at lokalforeninger i en og samme kommune går sammen og danner én lokalforening. Det er ikke anledning for distrikter eller dets lokalforeninger å arrangere inntektsgivende tiltak i et annet distrikts geografiske område, uten at dette er godkjent av vedkommende styre. Det skal heller ikke settes i gang sentrale kommersielle virksomheter som er i konkurranse med lokalforeningenes aktiviteter uten forutgående dialog med disse. 19. Eventuelle tilskudd til landsforeningen skal i tilfelle forelegges Det sentrale råd for drøfting.
20. Årsmøtet i en lokalforening kan gjennom sine lover bestemme om lokalforeningens styre skal være representert i lokalrådene. Representasjon fra lokalforeningens styre i lokalrådene må ha en hensikt. I og med at lederne for lokalrådene i Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom inngår i lokalstyret burde kontakten være tilstrekkelig ivaretatt. Dersom det likevel er ønskelig med slik representasjon, må man ha tilstrekkelig med årsmøtevalgte styremedlemmer til å kunne ivareta representasjonen. Derfor er antallet årsmøtevalgte styremedlemmer satt til maksimalt fire. Det understrekes dessuten at lokalrådenes ledere møter i lokalforeningens styre med ordinære plikter og rettigheter og uten bundet mandat. Dette innebærer at de kan gå i- mot vedtak i lokalrådene. Lokalforeningen skal ha ett styre. Dersom lokalforeningens årsmøte vedtar å opprette avdelinger for Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og/eller Røde Kors Ungdom, skal det velges lokalråd for disse. Avdelingenes valgmøter kan imidlertid beslutte at lokalforeningens styre og/eller valgkomité også skal være respektiv avdelings lokalråd og/eller valgkomité. Det er nødvendig at Røde Kors Hjelpekorps har en gjennomgående faglig operativ kommandolinje fra sentralt til lokalt plan. Det betyr at lokalforeningens årsmøte og lokalstyret må gi Røde Kors Hjelpekorps rammer og fullmakter som sikrer Hjelpekorpsets operativitet. Foreligger tvil om tolkning eller fastlåst uenighet, søkes saken løst gjennom organisasjonsmessig tjenestevei. 21. Dersom en lokalforening på grunn av spesielle årsaker som for eksempel et komplisert regnskap ikke ser det som forsvarlig eller mulig å ha årsmøte innen utgangen av februar måned, kan distriktsstyret gi dispensasjon fra denne bestemmelsen i forbindelse med godkjennelse av lokalforeningens lover. Dispensasjonen skal gis for en bestemt periode. Styret innkaller til årsmøtet med minst 14 dagers varsel, med opplysning om dagsorden og hvor sakspapirene til årsmøtet forefinnes/kan hentes. Innkalling skal skje gjennom kunngjøring som er tilgjengelig for alle medlemmene. Sakspapirene skal foreligge samtidig som innkalling til årsmøtet og skal inneholde: Årsberetning og regnskap fra foregående år, handlingsprogram og budsjett for inneværende og kommende år, valgkomiteens innstilling, samt eventuelle bilag til innmeldte saker. Årsmøtets godkjenning av årsberetning, regnskap og budsjett er å anse som en foreløpig og generell tilslutning til de foretatte disposisjoner og en alminnelig tilslutning til den politikk man ønsker å føre det kommende året. Dersom beretning og regnskaper ikke godkjennes, kan dette gi uttrykk for mistillit fra årsmøtet. Beretning og regnskap går da tilbake til styret som må redegjøre nærmere for det som årsmøtet påtaler. Dersom det som er påtalt ikke kan rettes opp på årsmøtet, må det innkalles til et nytt årsmøte der styret fremlegger ny beretning og nytt regnskap for godkjennelse.
Årsmøtet kan også vedta at det skal iverksettes granskning. Denne utføres normalt av revisor. Når granskningen er utført, sammenkalles til nytt årsmøte der granskningsberetningen deles ut og leses opp. Utfallet av granskningen er avgjørende for hva som videre må gjøres. Granskning av regnskapet kan også kreves av et mindretall på minst en tredjedel av de tilstedeværende på årsmøtet. Dersom slik granskning blir krevd, får dette oppsettende virkning for så vidt angår årsmøtets godkjennelse av regnskapet. Det må derfor sammenkalles til et nytt årsmøte når granskningen er avsluttet. Årsmøtets behandling/godkjenning fritar ikke det avtroppende styret for ansvar i tilfelle det senere skulle bli et rettslig oppgjør vedrørende årsberetning, regnskap og budsjett. Følgende regler for avstemning gjelder: Simpelt flertall vil si at det forslaget som det stemmes over, skal ha flere stemmer enn hva hver av de andre forslagene får. Absolutt flertall vil si at det forslaget som det stemmes over, skal ha flere stemmer enn de øvrige forslag til sammen. Kvalifisert flertall vil si at det er regulert i lover eller ved andre særskilte bestemmelser at flertallet skal være av en viss størrelse, f.eks. to tredjedeler. Alle årsmøtets vedtak protokollføres og utfallet av stemmegivningen skal tas inn i protokollen. Antall stemmeberettigede skal fremgå av protokollen. Det som her er uttalt gjelder også for lokalrådenes valgmøter og for årsmøtene på distriktsnivå. Et ekstraordinært møte er et unntakstilfelle som kun skal nyttes dersom det inntreffer noe som styret mener det ikke selv har fullmakt til å avgjøre og som ikke kan vente til det ordinære årsmøtet. Et ekstraordinært møte kan kun behandle de saker som foranlediget møtet, og dette skal fremgå av innkallingen til møtet. Et ekstraordinært møte er i prinsippet et ekstraordinært årsmøte. Alle ledd i organisasjonen skal planlegge sin virksomhet på så lang sikt som praktisk mulig, på bakgrunn av Røde Kors hovedprogram. 22. Det er lokalforeningen som har ansvaret for all Røde Kors-virksomhet i sitt lokalmiljø. Lokalforeningen kan derfor sette i verk de aktiviteter som dens styre til enhver tid finner formålstjenlig eller nødvendig. Styrer og råd kan etter behov opprette ressursgrupper. Ressursgruppene opprettes av respektivt styre/råd, og skal løse oppgaver etter mandat fra dette. Eksempelvis kan slike ressursgrupper bidra med faglig utvikling, eller praktiske gjøremål som å fylle vaktlister og koordinere ulike aktiviteter. Aktiviteter som blir koordinert/administrert av slike ressursgrupper benevnes med aktivitetens navn (f.eks. kan en ressursgruppe leksehjelp opprettes for å koordinere leksehjelpen). 23. Distriktet er det koordinerende og administrative organ mellom organisasjonens lokale og sentrale ledd. Distriktet er et selvstendig organisasjonsledd med egne definerte oppgaver og lover godkjent av landsstyret. Distriktsstyret skal se til at Røde Korsvirksomheten i alle organisasjonsledd i distriktet foregår i overensstemmelse med Røde
Kors idégrunnlag, formål, lover, vedtak og retningslinjer gitt av landsmøtet, landsstyret, distriktsårsmøtet og distriktsstyret. Distriktsstyret kan overfor lokale ledd og distriktsråd som ikke forholder seg slik, pålegge disse å følge gjeldende lover, vedtak og retningslinjer. I tilfelle pålegg ikke følges, kan: distriktsstyret fatte vedtak om a sette et lokalråd under et lokalstyres administrasjon. distriktsstyret fatte vedtak om å sette lokalforeninger under distriktets administrasjon. Landsstyret fatte vedtak om å sette distriktsråd under distriktets administrasjon. 25. For valg av 3 distriktsrådsledere (med vara) for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom, se Retningslinjer for valg i Røde Kors. Distriktets årsmøte kan gjennom distriktets lover eventuelt bestemme om distriktsstyret skal være representert i distriktsrådene. For øvrig gjør de samme kommentarer seg gjeldende på distriktsnivå som på lokalnivå. Det vises derfor til kommentarene til 20. Hvis det skaper vanskeligheter for distriktsstyret at personer som blir valgt inn i landsrådet umiddelbart går ut av distriktsstyret, kan distriktsstyret beslutte at vedkommende kan sitte i sitt verv inntil nytt styre blir valgt på det neste ordinære distriktsårsmøtet hvis finner sted i løpet av neste året. 26. Hvert distrikt bør ha en kontrollkomité. Sammensetningen og mandat for distriktets kontrollkomité skal i tilfelle fremgå av egen instruks fastsatt av distriktets årsmøte, som også velger komiteen. Betegnelsen representant for lokalforeningen bør forstås slik at det er leder/nestleder som representerer sin forening, jf. kommentarene til 35. 27. For opprettelse av ressursgrupper, se kommentarer til 21. 29. Det er anledning til å velge en som innehar tillitsverv i landsråd, distriktsstyre eller distriktsråd inn i landsstyret, men vedkommende må da trekke seg fra sitt andre tillitsverv og varamedlemmet går inn i vedkommendes sted i landsrådet, distriktsstyret eller distriktsrådet. Følgende landsstyremedlemmer velges på egne valgmøter i forkant av landsmøtet: - 4 medlemmer med 4 varamedlemmer fra Det sentrale råd, - 3 landsrådsledere med vara for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom, - 1 styremedlem, med vara valgt av de ansatte. Medlemmene (inkl. vara) fra Det sentrale råd velges av og blant distriktslederne. Dersom en distriktsleder er forhindret fra å delta på valgmøtet, kan distriktet sende nestleder i stedet, men nestledere kan ikke velges som Det sentrale råds representanter i landsstyret. Varamedlemmene fra Det sentrale råd velges som 1.-4. varamedlem. Dersom et landsstyremedlem fra Det sentrale råd er forhindret fra å delta på landsstyremøtene, skal vedkommende erstattes av varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Dersom ett eller flere av landsstyremedlemmene/varamedlemmene fra Det sentrale råd går av som distriktsleder(e), må vedkommende fratre sitt verv i landsstyret. Varamed-
lemmene rykker da opp i kronologisk rekkefølge. landsstyret vurderer i hvert enkelt tilfelle hvorvidt det er behov for å avholde suppleringsvalg for å erstatte varamedlemmer. Den ansattevalgte representant og vararepresentant i landsstyret velges av og blant de fast ansatte i Røde Kors, på hovedkontoret og distriktskontorene. For å sikre balansert fordeling mellom hovedkontoret og distriktskontorene, skal representanten og vararepresentanten annenhver gang velges fra hvert av disse områdene. Dersom de ansattes representanter ikke lenger er ansatt i Røde Kors, må vedkommende fratre sitt verv i landsstyret. Landsstyret vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor vidt det er behov for å avholde suppleringsvalg. For valg av 3 landsrådsledere (med vara) for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom, se Retningslinjer for valg i Røde Kors. 30. Innkalling av varamedlemmer vedtas av landsstyret for hver landsmøteperiode. 32. Dersom landsrådmedlemmer fratrer i valgperioden, kan landsstyret etter søknad fra landsrådet tillate at det gjennomføres et ekstraordinært valgmøte, slik at landsrådet igjen blir fulltallig. Det føres vanlig protokoll over valget, som forelegges den sentrale kontrollkomiteen til godkjenning. 33. Generalsekretæren står for den daglige ledelsen av Norges Røde Kors. I vurderingen av hva som ligger i uttrykket daglig ledelse må det ikke bare tas hensyn til sakens art og betydning isolert sett, men også hvilken betydning den kan ha for Norges Røde Kors på lengre sikt. Uttrykket må ses i sammenheng med fullmaktsbestemmelsen i paragrafens 2. ledd. Begrepene av stor betydning og uvanlig art må vurderes med utgangspunkt i Røde Kors formål, prinsippene, langtidsplaner og virksomhetens størrelse målt i omsetning og antall ansatte. Det vises for øvrig til aksjeselskapsloven, teori og praksis knyttet til den analoge bestemmelsen for daglig leder i aksjeselskaper. 35. Kontrollkomiteen er ved sin oppnevnelse (valg) og sin instruks gitt fullmakt til å handle på landsmøtets vegne i landsmøteperioden. Kontrollkomiteen kan derfor i sin funksjon sammenlignes med en form for generalforsamling i likhet med hva man har for aksjeselskap. Behandling av årsregnskap og beretning bør foregå i plenum, slik at hele Kontrollkomiteen er samlet. 36. Røde Kors følger prinsippet om at hver forening skal ha én stemme. En forening kan møte med andre enn lederen når denne har forfall, men delegaten må da være godkjent av foreningen og medlem i den aktuelle lokalforeningen eller distriktsforeningen. 37. Landsmøtet har som Røde Kors høyeste myndighet absolutt og overordnet avgjørelsesmyndighet hva angår vedtak/beslutninger i organisasjonen. Dette tilsier at de respektive ledd gir sin representasjon i landsmøtet meget høy prioritet. 38. Bestemmelsen om å fortsette i vervet til nyvalg har funnet sted gjelder også de ansattes representant.