Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten

Har omfanget økt?

Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter 15 10 5 0 1992 2002 2010 1996 2006 2012 2015 2010-12 2011-13 2012-14 Ung i Norge Ung i Oslo Ungdata Figur: Anders Bakken

Høyt nivå av psykiske plager - SSB Levekårsundersøkelser 16-24 år 40 35 Kvinner 30 25 Menn 24 25 20 15 14 14 17 10 11 11 5 6 8 6 0 1998 2002 2005 2008 2012 Figur: Anders Bakken

Endringer enkeltitems Ung i Oslo - Andel «veldig mye» eller «ganske mye» plaget Gutter Jenter Søvnproblemer 28 23 22 Søvnproblemer 26 22 39 Bekymret deg for mye om ting 34 29 30 Bekymret deg for mye om ting 44 41 61 Følt håpløshet med tanke på framtida 21 19 15 Følt håpløshet med tanke på framtida 25 21 39 Følt at alt er et slit 33 31 37 Følt at alt er et slit 40 41 54 Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert 17 15 14 2015 2006 Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert 27 28 36 2015 2006 Følt deg stiv eller anspent 19 20 22 1996 Følt deg stiv eller anspent 34 29 27 1996 Figur: Anders Bakken 0 10 20 30 40 50 60 70 0 10 20 30 40 50 60 70

Oversiktsartikkel (Bor mfl. 2014): Har gått gjennom 12 studier som undersøker tidstrender blant ungdom. Hovedsakelig europeiske, 1 fra USA, 1 fra Kina. Konkluderer med en økning i omfanget av internaliserende vansker blant unge jenter. Ingen entydig tendens blant unge gutter. Argumenterer mot at økt åpenhet om psykiske problemer er en viktig forklaring.

Hvordan kan vi forklare økningen?

Gener - sårbarhet Ressursfattigdom Marginalisering Vanskelige hjemmeliv Rus Problematisk oppvekst Opphopning av risiko Inaktiv fritid Problemer i skolen Mobbing Sosial eksklusjon «Gamle» og nye forklaringer? Forventninger Krav & muligheter Bli den beste versjonen av meg selv Skolestress Måling - testing Individualisering Alltid online Strekker ikke til Lykkes på alle arenaer Alt er mulig

Årsaker til endring (Von Soest, Wichstrøm 2014): Undersøker endring og årsaker til endring blant norske 16 og 17 åringer Ung i Norge 1992, 2002, og 2010 Finner kun signifikant endring fra 1992 til 2002. Økende polarisering. Endring i Kroppsfokus og rusmiddelbruk kan forklare noe av økningen fra 1992 til 2002 men ikke alt.

Årsaker til endring Sweeting mfl. 2010): Britiske 15-åringer. 1987 og 2006 Hypoteser: Økning i individuell risiko Økende materiell ulikhet Familiefaktorer Skole og utdanning Materialisme og individualisme Livsstil og fritid Økning forklares delvis av øning i bekymringer knyttet til skoleprestasjoner og endring i familierelasjoner

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Forekomst av depressive symptomer - Ung i Oslo 1996 2015 20 25 Figur: Anders Bakken 9 11 11 15 17 21 25 26 25 24 27 46 42 39 35 1996 2006 2015 1996 2006 2015 Gutter Lite eller ikke plaget (0,0-0,5) Litt plaget (0,6-1,0) Ganske mye plaget (1,1-1,9) 29 28 27 Jenter 26 36 20 18 Tendens i retning av størst økning blant Oslojenter med norsk bakgrunn i vestlige bydeler med middels til mange bøker i hjemmet med middels til gode karakterer men dette er foreløpige analyser

«Før» «Nå»? = ungdom med tradisjonelle risikokjennetegn = de nye forklaringene Figur: Anders Bakken

Fortsatt sosiale forskjeller!

100 Psykiske plager siste uke etter ulike mål på sosioøkonomisk bakgrunn 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 14 22 27 15 22 15 21 16 20 19 23 20 16 15 0-2 3 4 5 6 Dårlig råd hele tiden 16 Family affluence scale (0-6) 9 17 55 12 25 42 Stort sett dårlig råd 16 20 15 16 23 23 Verken eller Stort sett god råd 16 17 12 God råd hele tiden Subjektivt mål familieøkonomi 4-6 plager 2-3 plager 1 plage 14 17 20 20 16 19 21 19 15 Ingen foreldre høyere utdanning En forelder høyere utdanning To foreldre høyere utdanning Foreldrenes utdanning Kilde: Ungdata 2014

Psykiske plager siste uke etter ulike mål på sosioøkonomisk bakgrunn 100 90 80 70 60 Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Følt deg stiv eller anspent Bekymret deg for mye om ting 50 40 30 20 10 0 0-2 3 4 5 6 Dårlig råd Stort sett dårlig råd Kilde: Ungdata 2014 Family affluence scale (0-6) Stort sett god råd God råd Subjektivt mål på familieøkonomi Ingen foreldre høyere utdanning En forelder høyere utdanning To foreldre høyere utdanning Foreldrenes utdanning

Psykiske plager siste uke etter ulike mål på sosioøkonomisk bakgrunn 100 90 80 70 60 50 Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Følt deg ulykkelig tris eller deprimert Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg stiv eller anspent Bekymret deg for mye om ting 40 30 20 10 0 0-2 3 4 5 6 Dårlig råd Stort sett dårlig råd Kilde: Ungdata 2014 Family affluence scale (0-6) Stort sett god råd God råd Subjektivt mål på familieøkonomi Ingen foreldre høyere utdanning En forelder høyere utdanning To foreldre høyere utdanning Foreldrenes utdanning

Hva ungdom selv tror er årsaken til at mange unge sliter med psykiske plager Ung i Sandnes 2013

«I Ungdata-undersøkelsen fra Sandnes 2010 viste det seg at mange unge sliter med psykiske vanskeligheter. Hvorfor tror du det er slik?» Fakta: 3 317 Sandnesungdommer deltok i undersøkelsen 2 278 av ungdommene svarte på det åpne spørsmålet 1 154 svar er inkludert i analysen Hva får vi informasjon om? hvordan fenomenet ser ut og oppleves av ungdom flest handler ikke nødvendigvis om den «egentlige grunnen» umiddelbare assosiasjoner det første de tenker på

Speiler ungdommenes oppfatninger mediedebatten? Opplever de at økt press i hverdagen og skjerpede krav om å lykkes på flere arenaer samtidig, er en viktig årsak til psykisk plager blant ungdom? Og hvor plasserer de ansvaret i samfunnet generelt, hos foreldre og lærere, hos andre ungdommer eller har de som plages selv et ansvar?

Tre hovedkategorier Kategori Marginalisering og opphopning av risiko (totalt) Gutter (N=431*) Jenter (N=677*) Totalt (N=1154**) 135 (31%) 162 (24%) 308 (27%) Problemer hjemme 69 (16%) 119 (18%) 196 (17%) Livstil (dataspilling, rus, stillesittende fritid m.m.) 61 (14%) 37 (6%) 101 (9%) Problemer på skolen 17 (4%) 25 (4%) 42 (4%) Krav og stress (totalt) 122 (28%) 339 (50%) 481 (42%) Utseende/kroppspress 38 (9%) 185 (27%) 230 (20%) Generelt stress 53 (12%) 133 (20%) 197 (17%) Skolestress 38 (9%) 73 (11%) 115 (10%) Relasjoner til jevnaldrende (totalt) 217 (50%) 291 (43%) 531 (46%) Mobbing 176 (41%) 226 (33%) 420 (36%) Andre problemer med jevnaldrende 47 (11%) 80 (12%) 132 (11%)

Kategori Marginalisering og opphopning av risiko (totalt) Gutter (N=431*) Jenter (N=677*) Totalt (N=1154**) 135 (31%) 162 (24%) 308 (27%) Problemer hjemme 69 (16%) 119 (18%) 196 (17%) Livstil (dataspilling, rus, stillesittende fritid m.m.) 61 (14%) 37 (6%) 101 (9%) Problemer på skolen 17 (4%) 25 (4%) 42 (4%) Krav og stress (totalt) 122 (28%) 339 (50%) 481 (42%) Utseende/kroppspress 38 (9%) 185 (27%) 230 (20%) Generelt stress 53 (12%) 133 (20%) 197 (17%) Skolestress 38 (9%) 73 (11%) 115 (10%) Relasjoner til jevnaldrende (totalt) 217 (50%) 291 (43%) 531 (46%) Mobbing 176 (41%) 226 (33%) 420 (36%) Andre problemer med jevnaldrende 47 (11%) 80 (12%) 132 (11%)

Marginalisering og opphopning av risiko «Folk som gjerne har det litt vanskelig kan lett tippe utenfor berget» «Det kan være fordi at de har det ikke så bra hjemme, sånt at de tar det med utenfor huset deres» «For miljøet rundt er kanskje litt tøft og har foreldre med rusproblemer» «For en del barn synes skolen er vanskelig og får den ikke særlig godt til» «De røyker, drikker alkohol, sitter foran data hele dagen eller går ikke på noen aktiviteter» Vanskelige hjemmeliv Inaktiv fritid Aktørene er: Problematisk oppvekst Rus Foreldre Ungdom selv Jevnaldrende Problemer i skolen Mindre opptatt av strukturelle forskjeller og ulikhet i livssjanser

Krav og stress «Samfunnet har satt et bilde på hvordan en perfekt jente eller gutt skal være. Alle må og vil leve opp til dette bildet, men det er ikke mulig for alle å ha syltynn kropp, med store pupper, tykt og langt hår og kvisefritt ansikt i puberteten. Og ikke alle gutter kan få store muskler og v-line med six pack. Dette senker selvtilliten når de ikke kan se på seg selv som perfekt» «Jeg tror det er slik siden vi ser mye på tv, leser mye blogger og har mye tilgang til internett. Vi får feil signaler derfra. Mange bilder blir redigert og mange ungdom tror det er naturlig å være kjempetynn, muskuløs eller vakker. Jeg tror mange sliter psykisk siden de ikke føler seg bra nok». Aktør: Media og reklame Ungdom og sosial medier Det perfekte Sosiale medier Kroppsidealer Lykkes på alle arenaer

Krav og stress «Skolen har ALT FOR MYE LEKSER OG PRØVER! Dette bør bli redusert! Det er det som har slitt psykisk på meg» «For mye stress - vi har så mye skoleting, og skolen driter i hva vi sier til dem om det. I tillegg går vi på ting på fritida, og dette gjør at vi ikke alltid kan gjøre skolearbeid». «Fordi det er stress med utdanning, man bestemmer utfallet av resten av våre liv her. Da er det lett å bli deprimert hvis vi gjør det dårlig på skolen» «( ) Mange føler kanskje press av å få gode karakterer, og ikke skuffe familie eller venner, og tanken på at det blir ingenting av den personen i fremtiden». Forventninger Strekker ikke til Skolestress krysspress Bekymring for framtiden Aktør: Irritert på skolen og lærerne som krever for mye men samtidig bestemmer utdanning livet ditt

Relasjoner til jevnaldrende «Mobbing, stygge kommentarer, utestengning, vold og m.m. har stor betydning. Jeg vet at mange ungdommer som jeg kjenner sliter med det og jeg sliter selv også. Selvskading blir ofte resultatet av psykiske vanskeligheter, noe som er veldig trist. Kjente ei som var så plaget at hun tok sitt eget liv ( )». «Fordi vi lever nå i 2013 og folk blir mobbet for svært små ting. Folk blir lett plaget for utseende og karakterer». «En datamaskin er lett å gjemme seg bak, så mobbing foregår ofte på nett. Noe som gjør det lettere for en mobber å mobbe». Mobbing Baksnakking Ensomhet Ingen å snakke med Sosiale medier Aktør: De jevnaldrenes sentrale rolle i ungdomstiden men det som forgår mellom ungdom henger sammen med større samfunnstrender!

«Den vet best hvor skoen trykker, som har den på» Analysen omfatter kun jentene Lavt/middels nivå depressive plager (N=508) Høyt nivå depressive plager (N=166) Marginalisering og opphopning av risiko (totalt) 26 18 Problemer hjemme 20 10 Dataspilling, rus, livstil m.m. 6 4 Problemer på skolen 3 5 Krav og stress (totalt) 45 65 Utsende/kroppspress 27 30 Generelt stress 15 33 Skolestress 10 13 Relasjoner til jevnaldrende (totalt) 46 34 Mobbing 36 26 Andre problemer med jevnaldrende 12 10

Handler det om «de flinke pikene»? «Fordi at målet i dagens samfunn er at ungdom skal prestere. Alle skal være flinke, og få til det meste. Dette gjør da at ofte de som ikke er fullt så flink begynner å slite psykisk. De klarer ikke å leve opp til idealet, det gjør at de føler seg dumme. Ikke gode nok, ikke verdt nok. ( )». «Eg trur verda rundt oss viser fram så mange såkalla ''perfekte'' folk, og dei vil me vera like. Men når me ikkje klarer det, og også ikkje å ver annerleis utan å tru at andre vil tenkja at me er freakar, så vert me leie for me trur at me ikkje er attraktive for folk både utsjåandemessigt og personlegheita vår». eller også om de som «ikke er fullt så flinke»? PAGE 29

Speiler ungdommenes oppfatninger mediedebatten? Opplever de at økt press i hverdagen og skjerpede krav om å lykkes på flere arenaer samtidig, er en viktig årsak til psykisk plager blant ungdom? Og hvor plasserer de ansvaret i samfunnet generelt, hos foreldre og lærere, hos andre ungdommer eller har de som plages selv et ansvar?

«Før» «Nå»? Hovedproblemet ligger fortsatt her = ungdom med tradisjonelle risikokjennetegn = de nye forklaringene Ny risiko rammer også ungdom med tradisjonelle risikokjennetegn Figur: Anders Bakken

Takk til Ungdata-kommunene og til alle ungdommene som har svart på undersøkelsen!