Massedeponi Ramlo Sandtak AS Bjørnstad Massedeponi

Like dokumenter
Lerslia, del av gnr/bnr 215/1, 215/2 m.fl.,detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Skjefstad Vestre og Benberg ved Ringvålvegen, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Rissa kommune. Reguleringsbestemmelser for plan , Gråsteinlia steinbrudd

TORUD MIDLERTIDIG MASSEOPPFYLLING

Klæbu kommune. Reguleringsbestemmelser for plan K , Forset Øvre steinbrudd

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERINGSPLAN 0575, MASSEDEPONI PÅ TJORA

PlanID Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan-Tømte

Detaljregulering av Solberg og Røran, del av gnr/bnr 180/1 og 2 og 181/1 og 2 Reguleringsbestemmelser

Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl., detaljregulering Reguleringsbestemmelser

PlanID DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG - FV UTHAUGSVEIEN

Skaun kommune. Reguleringsbestemmelser for plan , Hegglia pukkverk

PLANBESTEMMELSER. Planens navn Reguleringsplan for oppfylling og nydyrking Nidarheim, gnr 2/11

Solberg og Røran, del av gnr/bnr 180/1, 2 og 181/1, 2, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR ESVAL MASSEDEPONI

3.2. Plassering av bebyggelse Bebyggelse skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Trapper og støttemurer tillates plassert utenfor byggegrense.

PlanID Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan - Tømte, Inderøy kommune

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FV. 704 RØDDEKRYSSET TANEM

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 16, G/S-VEG LIERSKOGEN-AKERSHUS GRENSE

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LYSTAD MASSEMOTTAK. Ordfører

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5:

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2013/ Vegar Christoffersen Walsø

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket PLAN arkitekter AS og datert

REGULERINGSPLAN KVITHYLLA NÆRINGSOMRÅDE, GNR/BNR 57/31 M.FL. PlanID:

1 Felles bestemmelser 1.1 Kulturminner og aktsomhetsplikten Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor

I samsvar med plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse bestemmelsene for området som er vist med reguleringsgrense på plankartet.

2 PLANAVGRENSING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart datert

Reguleringsplan for Andelssagtomta, gnr/bnr 280/100

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 16, G/S-VEG LIERSKOGEN-AKERSHUS GRENSE

RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK

REGULERINGSBESTEMMELSER. Skola steinbrudd - detaljregulering. Kommunens arkivsaksnummer: 2014/1952. Planforslag er datert:

TAG Arkitekter Trondheim Kjøpmannsgata Trondheim

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Bane NOR, datert , senest endret

PLANBESTEMMELSER Forslag til detaljreguleringsplan for fortau Trolldalen Tangen

Trollafjæra, Nedre Trolla, del av gnr/bnr 420/1 m.fl., detaljregulering Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR UTVIDET MASSEDEPONI VED LANGEMYR

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Pir II AS datert , senest endret

DETALJREGULERING. Vedlegg 2 Bestemmelser. Fv. 82 delstrekning A. Sortland-Holmen. Sortland kommune vesdtatt kommunestyresak 038/17

Planbestemmelser Forslag til detaljreguleringsplan for del av Råkollveien

2 REKKEFØLGEKRAV. 2.1 Masseoverskudd. 2.2 Støy i anleggsfasen. 2.3 Rigg- og marksikringsplan og istandsettingsplan. 2.4 Plan for ytre miljø (YM-plan)

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 519 FINNØYVEGEN, JUDABERG-NÅDÅ, FINNØY KOMMUNE (PLAN-ID _FIGS1)

3.1 Arealbruk Området skal benyttes til kirke med menighetslokaler og presteboliger.

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet utarbeidet av Myrseth AS Arkitektkontor datert

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR TERRENGARRONDERING OG NY FYLKESVEI PÅ ASAK

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR MASSEMOTTAK PÅ GRANI, HOLTER

PLANBESTEMMELSER For detaljregulering av Fauske Tower Hotel og Kulturhus, Fauske kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FORSET GRUSTAK Del av eiendommen gnr. 38/2 i Klæbu kommune

4. Bestemmelsesområde (PBL 12-7) - Retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak: Område innenfor 30 meter til høyspentlinje/varslingsgrense

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FORSETH GRUSTAK Del av eiendommen gnr. 38/2 i Klæbu kommune

DETALJREGULERINGSPLAN FOR AMSRUD MASSEUTTAK. Plandato: (plankart datert) Sist revidert: 6. juni 207 Godkjent: Plan ID:

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen

PLANBESTEMMELSER (pbl 12-7)

Oversiktskart som viser lokalisering av Kippen steinbrudd, Høimyr, Flesberg kommune FIGUR 1 STEINBRUDD KH M = 1: (A4)

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Byåsveien 162, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR MASSEDEPONI, BREIMYR OG LANGEMYR (INKL. TRANSPORTVEI OPP TIL HEDRUM PUKKVERK)

Adkomstveg til Følkesgrenda

2 PLANAVGRENSING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart datert

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12 5 nr. 2 )

Ramlo Sandtak AS Bjørnstad massedeponi - Plan for avrenning, vannforsyning og vannmiljø

Gnr/bnr 194/529 og del av gnr/bnr 194/374, Flatåsen idrettshall Reguleringsbestemmelser

3.2 Universell utforming Boliger og uteområder, inklusiv atkomster, skal utformes med god framkommelighet for orienterings- og bevegelseshemmede.

II I medhold av plan- og bygningslovens 12-5 er området regulert til følgende arealformål:

Vikåsen vanntunnel med adkomst, del av gnr/bnr 23/5, 19/3, 19/6 m.fl., detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Planbestemmelser for detaljregulering for Fv.504 Buevegen, Osland-Skrettingland


(på vegne av Trøndelag fylkeskommune)

E6 Jaktøyen - Storler, detaljregulering Reguleringsbestemmelser revidert etter offentlig ettersyn til 2. gangs behandling

Tesliåsen med tilliggende områder, detaljregulering - reguleringsbestemmelser til sluttbehandling

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811)

3.4 Støy Støygrenseverdier i retningslinje T-1442:2016, tabell 3, gjelder for planen, med følgende presiseringer og unntak:

Detaljregulering for Håseth grusuttak på Kleive

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Pir II, datert

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN. Fv. 114/115 Tverrforbindelsen. Parsell 4: Torskenesveien-Bjørnlandevja (fv. 114) PlanID:

2 REGULERINGSFORMÅL I henhold til plan- og bygningslovens 12-5 og 12-6 er planområdet inndelt i arealer med følgende reguleringsformål:

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL PLAN FOR HEIER PUKKVERK ENEBAKK KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak: 101/ JENLAN2

1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSING

Planbestemmelser for Voll massetipp - Melhus kommune

Rv. 4 Sandvoll-Amundrud

Forslag til reguleringsbestemmelser

DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl. REGULERINGSBESTEMMELSER

Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune

OMRÅDEREGULERING FOR VOLLNES INDUSTRIOMRÅDE

TOLGA KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR KAASEN GRUSTAK

DETALJREGULERING FV. 98 LEAIBBOSJOHKA RÁTTOVUOTNA/SMALFJORD

Reguleringsplan for Naurstadhøgda massedeponi med behandlingsanlegg for forurensede masser

Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet ligger innenfor planens begrensning.

Reguleringsplan for Massedeponi ved Råde Pukkverk

Klæbu kommune. Detaljregulering for massedeponi Sørborgen, Litjugla m.m. Reguleringsbestemmelser. PlanID: K

Reguleringsplanforslag. Planbestemmelser REGULERINGSPLAN FRØYA KULTUR- OG KOMPETANSESENTER. Sør-Trøndelag Fylkeskommune

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Bane NOR, datert , senest endret

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 885 PASVIKVEIEN LANGVASSEID-SVANVIK

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Kjærem & Bøgeberg AS, datert , senest endret

3.1 Formål og grad av utnytting Området skal benyttes til boliger med tilhørende anlegg.

DETALJREGULERING. VEDLEGG 2 Bestemmelser. Fv. 82 delstrekning D. Reinsnes-Forfjord

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR PLAN NR

Transkript:

Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: 21.12.2017 615216-01 Massedeponi Bjørnstad Massedeponi Skrevet av: Kvalitetskontroll: Ingrid B Sæther Bjarte Lykke PLANBESTEMMELSER Detaljplan for Bjørnstad massedeponi Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 26.02.2019 Dato for godkjenning av bygningsrådet: - 1 AVGRENSNING I samsvar med plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse bestemmelsene for området som er vist med reguleringsgrense på plankartet, datert 18.12.2017 2 AREALFORMÅL Området reguleres til: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr. 2) - Traktorveg (SV) Landbruks-, natur- og frilufsformål (PBL 12-5 nr. 5) - Landbruk (LL) Bestemmelsesområder (PBL 12-7) - Massedeponi i felt for landbruksformål (#1) - Midlertidig anleggsområde i felt for landbruksformål (#2) - Omlegging av bekk (#3) - Sedimentasjonsbasseng (#4)

Side 2 av 10 3 GENERELLE BESTEMMELSER 3.1 Miljøforhold 3.1.1 Støy Støy fra virksomheten skal ikke overstige verdier gitt i Miljøverndepartementets retningslinjer i T-1442. Støy fra området skal ikke overstige følgende grenser: Mandagfredag Kveld mandag-freag Lørdag Natt (kl. 23-07) Natt (kl. 23-07) 55 Lden 50 Levening 50 Lden 45 Lnight 60 LAFmax Det vises også til forurensningsforskriften 30-7. Ved behov skal det iverksettes støydempende tiltak for å oppnå tilfredsstillende verdier. Kommunen kan gi pålegg om beregninger/målinger og tiltak. 3.1.2 Støv Håndtering av støv skal følge retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T- 1520. Kommunen kan ved behov stille krav om avbøtende tiltak før utkjøring på offentlig veg, for eksempel asfaltering og pukk i atkomstveg, vaskeanlegg for lastebiler eller andre tiltak. Det skal føres journal over avbøtende tiltak som iverksettes. For å dempe støvproblem ved massetransport skal det ved behov foretas rengjøring av offentlig vegnett. Kommunen kan også gi andre pålegg om støvdempende tiltak. 3.1.2 Avrenning Overvann skal håndteres og fordrøyes innenfor planområdet. Det skal ved søknad om tiltak dokumenteres at anlegg for fordrøyning og rensing av vann er hensiktsmessig utformet og tilstrekkelig dimensjonert for å takle avrenning i nedslagsfeltet. Tiltakene skal ikke føre til økt avrenning til vassdrag i forhold til dagens situasjon, og skal heller ikke påvirke vannkvalitet/miljø på en negativ måte. 3.1.2 Grunnforurensning

Side 3 av 10 Olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende (i en container el.) og skal være sikret for å hindre avrenning og forurensning i grunnen. Det skal etableres rutiner og tiltak som hindrer forurensning i grunnen. Det skal foreligge tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn i tråd med forurensningsforskriften kapittel 2: Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid. Denne skal være godkjent av forurensningsmyndigheten. Alternativt må dokumentasjon av at grunnen ikke er forurenset forevises forurensningsmyndigheten. 3.2 Krav til rene masser Det er ikke tillatt å deponere masser som ikke tilfredsstiller tilstandsklasse 1 angitt i Klifveileder TA-2553/2009 Tilstandsklasser for forurenset grunn og Trondheim kommunes faktaark nr. 50. Rene masser defineres som jord, myr, stein, sand, grus og leire. Myrmasser av større omfang kan ikke tippes for det foreligger en miljøteknisk vurdering som tilsier at massene ikke utgjør en fare for forurensning. Utførende selskap skal drive dokumentert mottakskontroll for å sikre at det kun er rene masser som kjøres inn. Massenes mengde, opprinnelsessted og tilstandsklasse angitt i Klifveileder TA-2553-2009 skal dokumenteres. Dokumentene skal være tilgjengelig for rette myndighet. 3.3 Erstatningsbrønner For vannforsyningsanlegg, herunder brønner, som kan bli skadet som følge av massedeponeringen, skal det før anleggsstart utarbeides plan for erstatning av brønner og beredskap for midlertidig vannforsyning. 3.4 Atkomst Atkomst til deponiområdet skal være via E6 og/eller Markabygdvegen. Innenfor deponiområdet kan det etableres midlertidige anleggsveger som er nødvendige for driften. 3.5 Kulturminner

Side 4 av 10 Dersom det under anleggsarbeid oppdages automatisk fredete kulturminner skal arbeidet stanses og Trøndelag fylkeskommunen varsles, jfr. kulturminneloven 8. 3.6 Sikring Under driftsperioden skal de deler av området som kan utgjøre fare for mennesker, vilt eller husdyr holdes forsvarlig sikret. Sikringen må også hindre at uvedkommende bruker området som tipp. Det skal settes opp låsbare bommer som sperrer adkomsten til driftsområdet. Bommene skal være låst i alle tidsrom hvor det ikke foregår aktivitet innen driftsområdet. 3.7 Krav til oppfylling Deponimasser skal bestå av faste masser i bunnen. Sjiktvise lagdelinger må unngås for å hindre utglidninger av massene. Øvre sjikt på 1,2-1,4 meter må være fri for stein og andre faste gjenstander. Øverste sjikt skal bestå av matjordlag. Oppfylling skal skje med lagvis utlegging og komprimering. Masse kan legges ut i høyder inntil 3 meter mellom hver planering. Masse skal legges fra kote 113 og lagvis opp til kote 167. Massene må til enhver tid tippes fra laveste terrengnivå for ikke å øke belastningen på terrenget unødvendig. Ved avbrudd i arbeidet skal området sikres mot erosjon. 3.8 Krav om planeringsplan, i henhold til Forurensningsforskriften Det skal utarbeides egen planeringsplan som skal godkjennes av kommunen før oppstart av arbeidet. 3.9 Matjord og jord fra skog Matjord skal fjernes før det igangsettes deponivirksomhet i et sjikt på 30 cm på areal som brukes til jordbruksdrift. Matjorda skal mellomlagres i ranker og ligge i fred under deponiarbeidet. Mattilsynets retningslinjer for flytting av matjord skal følges. Matjord som fjernes fra området skal primært brukes til jordbruksformål i nærområdet. Jordmasser som skal flyttes forutsettes å være fri for floghavre og potetål, dette skal kontrolleres av lokal landbruksmyndighet.

Side 5 av 10 Etter endt hogst må eksisterende toppjord i skog fjernes og mellomlagres den tiden massedeponiet er i drift og gjenbrukes innenfor planområdet. Fagnotat for etablering av jordbruksareal etter oppfylling datert 11.12.2017 skal legges til grunn ved fjerning av jord på skogsareal. 3.10 Etterbruk landbruksformål (Plan- og bygningsloven 12-5 nr. 5) Området skal etter oppnådd terrengprofil tilbakeføres til landbruksareal. 3.11 Frist for avslutning etter oppfylling Tiltakshaver er ansvarlig for opprydding ved avsluttet drift. Fyllinger som er ferdig oppfylt skal revegeteres. Frist for planering av topplag og tilsåing settes til 2 år etter endt oppfylling og planering. 3.12 Særlige landskapshensyn Vegetasjonen langs bekker skal bevares og utvikles. Vegetasjonsbeltet skal være minimum 10 meter langs bekker. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Traktorveg (SV) Traktorveg skal gi atkomst til deponiet. Vegen kan i anleggsfasen benyttes til driftstrafikk til og fra området. 5 LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSFORMÅL 5.1 Landbruk (LL) Felt benevnt LL skal benyttes til landbruksformål. 6 BESTEMMELSESOMRÅDER (PBL 12-7) 6.1 Midlertidig rigg- og anleggsområde for massedeponi (PBL 12-7, nr. 2 og nr. 3) 6.1.1 Fellesbestemmelser

Side 6 av 10 Områdene skal beskyttes mot forurensningsbelastning, i henhold til rammer og føringer gitt i notat for Plan for håndtering av avrenning, vannforsyning og vannmiljø (Asplan Viak 06.12.2017). Ved ferdigstilling av anlegget skal områdene tilbakeføres til landbruk. Deponering, terrengarbeider, mellomlagring av masser mv. skal være avsluttet og områdene skal være istandsatt og tilbakeført senest ett år etter at området er ferdig oppfylt med masser. 6.1.2 Massedeponi i felt for landbruksformål (#1) Bestemmelsesområde benevnt #1 omfatter massedeponi som er regulert til landbruksformål. Innenfor området tillates deponering av rene masser, med et fyllingsvolum på ca. 500.000 m 3, innenfor en driftsperiode på 10 år fra igangsettelse av tiltaket skal dette være oppfylt. Maks oppfyllingshøyde er 167 moh. Helningsgrad skal være maks 1:5-1:7. 6.1.3 Midlertidig anleggsområde i felt for landbruksformål (#2) Bestemmelsesområde benevnt #2 omfatter midlertidige rigg- og anleggsområde som er regulert til landbruksformål. Innenfor området tillates nødvendige terrengarbeider, mellomlagring av masser m.m. som følge av drift av massedeponiet. Når anlegget er ferdigstilt, skal anleggsområdet istandsettes til underliggende formål. 6.1.4 Omlegging av bekk (#3) Bestemmelsesområde benevnt #3 omfatter etablering av nytt bekkeløp for Øyåsbrubekken. 6.1.5 Sedimentasjonsbasseng (#4) Bestemmelsesområde benevnt #4 omfatter etablering av fang- og sedimentasjonsbasseng. 7 VILKÅR FOR GJENNOMFØRING 7.1 Anleggsstøy og andre ulemper fra anleggstrafikk Plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy og andre ulemper i anleggsfasen skal følge søknad om igangsetting. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold og støvdemping samt støyforhold. Eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives.

Side 7 av 10 Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før anleggsarbeider kan igangsettes. For å oppnå tilfredsstillende støyforhold i anleggsfasen skal luftkvalitets- og støygrenser som angitt i Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012, samt Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, legges til grunn. 7.2 Deponi av overskuddsmasse Plan for bygge- og anleggsfasen skal gjøre rede for hvordan og hvor deponering av masser skal skje. Masser som skal deponeres skal være rene masser tilsvarende tilstandsklasse 1 i TA-2553. Planen skal også redegjøre for transport av masser. Opparbeidelse og etablering av jordbruksareal skal skje i henhold til notat: Regulering Bjørnstad massedeponi etablering av jordbruksareal etter oppfylling, datert 11.12.2017 med unntak av tykkelsen på jordlaget som skal være 150 cm etter setning. 7.3 Geotekniske forhold Rapport fra geotekniske undersøkelser og geoteknisk prosjektering skal foreligge sammen med søknad om rammetillatelse. Ny geoteknisk vurdering må vise at hensyn til områdestabiliteten og lokalstabilitet blir ivaretatt, og om sikkerhet mot utglidning er tilstrekkelig ivaretatt ved full last og ferdig oppfylt deponi. 7.4 Håndtering av avrenning, vannforsyning og vannmiljø Øyåsbrubekken skal legges i rør under deponiområdet før tillatelse til deponering av masser kan gis. Avskjærende grøfter: Alt vann som ikke treffer deponiområdet i form av nedbør, skal ledes utenom området. Det skal etableres avskjærende grøfter tidlig i anleggsfasen og før oppfylling, for å hindre at overflatevann renner inn i deponiområdet. Avskjærende grøfter skal være permanente og være funksjonelle også etter at deponiet er avsluttet. Oppsamlingsgrøft: Oppsamlingsgrøft mellom anleggsveg og fremtidig jordbruksareal skal være permanent i både anleggsperioden og etter endt deponering av masser. 7.5 Forurensningsfare Sedimentasjonsbasseng skal etableres før gravearbeidet starter og masser blir deponert på området. Bassenget skal rense all avrenning og kunne tå hånd om partikler fra anleggsområdet/deponiområdet før utslipp til vassdrag. Suspendert stoff i vannet fra

Side 8 av 10 sedimentasjonsbassenget skal ikke overstige 50 mg/l (SS). Dersom forholdene i resipienten tilsier det, kan utslippskravet bli strengere. Sedimetasjonsbassenget må renskes slik at det fungerer optimalt i hele perioden. Det må etablereres rutiner og gjennomføres fjerning/skraping og tømming av oppfylte sedimenter. I tillegg må det tas prøver for å dokumentere renseeffekten til sedimentbassenget se 8.8. 7.6 Vannforsyning Det skal være utarbeidet en rutine og en beredskap for mobil vannforsyning (tank) gjennom hele anleggsfasen. Dette skal sikre grunneierne drikkevann ved plutselig bortfall av vann og/eller ved forringelse av vannkvaliteten. Vannkvalitet og kapasitet/vanntilsig skal dokumenteres for alle brønner gjennom perioden med oppfylling/deponering. Overvåkningen skal følge fastsatt overvåkningsprogram. 8 REKKEFØLGEKRAV 8.1 Matjord og jord fra skog Matjord og jord fra skog skal tas vare på før fylling kan starte. 8.2 Fang-, fordrøyning- og sedimentasjonsbasseng Fang-, fordrøyning- og sedimentasjonsbasseng skal være ferdig etablert før deponering av masser påbegynnes. 8.3 Omlegging av bekk Omlegging av Øyåsbrubekken (midlertidig i rør) skal være ferdig gjennomført før anleggsstart. 8.4 Grunnforhold Før anleggstart skal det dokumenteres at grunnforholdene er sikre og at nødvendige avbøtende tiltak er utført. 8.5 Driftstider Transport og arbeid innenfor område for massemottak skal begrenses til:

Side 9 av 10 - Mandag fredag kl. 07.00 19.00 - Lørdag kl. 09.00 16.00 Det tillates ingen virksomhet på søndag, hellig- og høytidsdager. Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenfor fastsatt driftstid når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. Kommunen skal varsles før nødvendig transport gjennomføres. 8.6 Offentlige godkjenninger Det skal foreligge deponitillatelse for deponi iht. forurensningslovens før igangsettingstillatelse kan gis. 8.7 Drikkevannsforsyning Før igangsetting skal det utredes ny permanent vannforsyning til eiendommene som forsynes med vann fra 1) brønn i Øyåsbrubekken (23/4) og 2) brønn i Svartdalsbekken (23/2 og 23/13) som er beskrevet i Bjørnstad massedeponi - plan for avrenning, vannforsyning og vannmiljø datert 17.12.2017. Ny løsning/erstatning for vannforsyning skal være etablert før anleggsarbeidet kan starte. Eksisterende og nye vannkilder skal kartlegges og følgende data skal fremlegges før anleggstart: - Vannkvalitet (utvalgte bakteriologiske og fysisk-kjemiske parametere) - Kapasitet/tilsig - Nøyaktig posisjon på inntak/brønn (x, y, z) - Ledningskart/forsyningssystem Disse dataene vil være dokumentasjonen på før-situasjonen. Det skal lages et overvåkningsprogram basert på resultatet fra denne innledende prøvetakingen/registreringen som angir blant annet nødvendig prøvetype, frekvens og analyseparametere. 8.8 Overvåking og kartlegging av tilstand på resipienter/vassdrag Før anleggsstart skal det utarbeides et prøvetakingsprogram, som skal godkjennes av kommunen, og som angir prøvetakingsfrekvens og analyseparametere for alle aktuelle/berørte resipienter. Prøvetaking skal starte før oppstart av deponeringen, gjennomføres under hele anleggsfasen, samt 3 år etter endt anlegg.

Side 10 av 10 Før oppstart skal det tas 4 prøver i resipienter under varierende avrenningsforhold (tørrvær sommer, flom høst, snøsmelting vår, vinter). Fra anleggsstart skal det tas månedlige prøver i minimum ett år under varierende avrenningsforhold (tørrvær sommer, flom høst, snøsmelting vår, vinter). Prøvetakingsintervallet kan vurderes på nytt ett år etter anleggsstart. Det skal prøvetas for minimum følgende parametere: Nitrogen Fosfor ph Suspendert stoff Viktige prøvetakingspunkt er oppstrøms- og nedstrøms prøve av Øyåsbrubekken og Svartdalsbekken, det vil si prøve oppstrøms planområdet, samt prøve etter samløp og av Vegbrubekken. I tillegg skal det tas prøver av begroingsalger i samme prøvepunkt som beskrevet over. Disse skal gjennomføres på sommer og på høst (2 runder). Resipientene skal kartlegges og dokumenteres med bilder før, under og etter at anlegget er ferdig. Det er spesielt viktig å dokumentere tilstanden i områder med lav vannhastighet hvor sedimenteringen er størst. Prøveresultatene skal legges inn i vannmiljødatabasen fortløpende av tiltakshaver.