Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Det skal lages en overordnet utdanningsplan for den enkelte spesialitet som angir hvordan virksomheten vil sikre at leger i spesialisering kan oppnå læringsmålene. Formålet med den overordna utdanningsplanen for hver av spesialitetene er å beskrive oppbygning og rekkefølge for hele utdanningsløpet i spesialiteten, inkludert spesialiserings- /suppleringstjeneste. Forskriften stiller tydelige krav til hva utdanningsplanen skal inneholde. Helse Vest har laget en mal for hvordan utdanningsplanen skal utformes. De ulike planene vil bli publisert på Helseforetakenes nettsider og vil være tilgjengelige for 1) spesialitetskomiteene som skal godkjenne og vurdere utdannings-virksomhetene og 2) for LIS som skal søke jobb. Utdanningsplanene skal oppdateres årlig. Utdanningsplan spesialitet Rusmedisin, HUS Publisert juni 2019 Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Avdeling for rusmedisin (AFR) i Helse Bergen hadde i 2018, 412 utskrivingar og 18052 opphaldsdøgn i dei tilknytte døgnpostane. Det vart i 2018 gjennomført 101597 polikliniske konsultasjonar kor av desse 38324 var utdeling av LARmedikament. 2103 unike pasientar vart behandla i 2018. AFR har 13 senger for akutt og planlagd avrusing, 12 senger for utgreiing og behandling av menn, 6 senger for utgreiing og behandling av kvinner, 3 senger for familieambulatoriet, 6 senger for tvungent tilbakehold etter HOL 10.2 og 24 senger i terapeutisk samfunn for medikamentfri behandling av personar under 35 år. AFR har også to poliklinikkar; ein for LAR og ein for øvrig poliklinisk behandling inkludert ambulante tenester. AFR har også ansvaret for vurderingseining til rusmedisinsk behandling i Helse Bergen sitt ansvarsområde. Per 01.mai 2019 har AFR tilsett 7 spesialistar i rusmedisin. Av desse er ein i permisjon til 01.09.19 og ein er tilsett i 30% stilling. I tillegg har avdelinga tilsett ein spesialist i allmennmedisin i full stilling og tre spesialistar i psykiatri i tilsaman 200% stilling. AFR har 11 LIS kor av to av stillingane er øyremerka til legar under spesialistutdanning i allmennmedisin. Per 01. mai har avdelinga to LIS og ein overlege som tek doktorgrad. Kvar av døgseksjonane og 1
poliklinikkane har minst ein spesialist i rusmedisin. Det terapeutiske samfunnet har per i dag ikkje spesialist i rusmedisin og er heller ikkje planlagt brukt som læringsarena. Det er per i dag ei 7-delt heimevaktsordning med utrykningsplikt for overlegane i AFR. LIS går i 10-delt vaktordning med tilstadevakt på Akuttposten, som formelt er organisert under Mottakslinikken i Helse Bergen. Akuttposten har ansvaret for akutt rusbehandling i Helse Bergen sitt nedslagsfelt. Beskrivelse av utdanningsløpene AFR legg opp til at utdanningsløp skal gjennomførast som skildra i tabellen nedanfor. LIS-legen vil då ha ein gradvis progresjon og læring, med fokus på basale kunnskapar dei fyrste åra og etter kvart meir spesialisert kunnskap. Gjennom heile løpet vil LIS delta i vaktordning som p.t. er 10-delt tilstadevakt på Akuttposten i Helse Bergen. Vaktordninga er lagt opp slik at kvar LIS-lege i løpet av 5 år skal ha 6 månader kor dei ikkje går i vakt, men kan fordjupe seg i klinisk jobbing på dagtid. Ein vil tilstrebe at nye LIS-legar startar i ein avrusningspost før dei i det andre utdanningsåret har teneste i ein LAR-poliklinikk. I det tredje utdanningsåret skal dei ha teneste i psykiatrisk klinikk for å nå dei psykiatri-spesifikke læringsmåla. I det 4 og 5 året skal LIS-legen ha teneste i generell TSB-poliklinikk og døgnpost, og dei kan i tillegg velje ein tenestestad innan for eit område av rusmedisin som dei har særskild interesse for. Det vil òg vere mogeleg å tenestegjere i andre avdelingar i Helse Bergen i inntil eit halvt år i løpet av det siste året for å tilegne seg kunnskap, som er relevant for å nå læringsmåla i rusmedisin. Det er gjort avtale om hospitering med klinikk for barne- ungdomspsykiatri kor LIS-legen skal få kjennskap til utvilklingsforstyrringar og ADHD i barnealder. 2
Fase 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Norm tid 6 md 6 md 12 md 6 md 6 md 6 md 6 md 2-6 md 6-10 md Fokus Intro Avrusing og grunnleggande kunnskap Legepasientpårøranderelasjonen Utvida kunnska p om rusmidde behandling l Diagnostisering og kartlegging Kunnskapsformidling og innhenting Grunnleggande Akuttpsykiat ri (PAM) Psykiat ridøgnpo st Avansert behandling Avansert behandling PBU/ somatikk Felles læringsmål Det som elles manglar Innhald i tenesta 4 veker opplæringsv akter før vaktteneste på Akuttpost Introdag Terma- og MI-kurs Grunnopplæring etikk. Bruk av standard kartleggingsverkty Diagnostikk Undervise Rusmedisin: LAR Psykiatri: rusutløyste psykiatriskelidingar Soma-tikk: Rusrelatert somatiske lidelser Læringsmål som omhandlar spesifikk psykiatrisk diagnostikk Gruppe veiledning spesifikk terapime tode 30 timer Tenestestad relatert til spesifikke læringsmål Starte prosjekt opp-gåve forsking/ forbetring Konsultjeneste Prosjekt oppgåve Andre felles kompeta nsemål 3
Introduksjon av nye LIS Det er i AFR faste rotasjonstidspunkt to gonger i året: 1. mars og 1. september. I løpet av dei fyrste 3-4 vekene av tilsetjingsperioden har LIS-legar i hovudsak opplæringsvakter på Akuttposten og den seksjonen i AFR dei skal jobbe i. I løpet av dei fyrste to vekene etter oppstart vert det i mars og september gjennomført ein introduksjonsdag med informasjon om avdelinga og introduksjon til fagfeltet rusmedisin. Alle LIS-legar får tilsendt arbeidsplan for dei fyrste 10 vekene før dei startar i avdelinga. Leiarane saman med seksjonsoverlege ved dei forskjellige døgnseksjonane og poliklinikkane har ansvaret for å gi nye LIS-legar opplæring og innføring i arbeidsoppgåvene på den enkelte arbeidsstaden. Supervisjon, veiledning og faglig utvikling. Det er lagt inn i den enkelte LIS-lege sin arbeidsplan at dei skal ha ein heil dag (8 timar) kvar 14. dag til fagleg fordjupning. LIS-legen deltek i tverrfaglege møter på den enkelte post eller poliklinikk i tillegg til legemøter. Enkelte seksjonar har også lege-psykologmøter kor LIS-legar deltek. LIS-legar får invitasjon i elektronisk kalender til slike møter og det er venta at dei deltek så sant dei ikkje har fri før eller etter vakt. Kvar LIS-lege får innan 4 veker etter tilsetjing tildelt ein rettleiar som er spesialist i rusmedisin. 40 veker i året skal LIS-legen få rettleiing. Det betyr at det skal vere rettleiing kvar veke utanom feriar og kurs. I sommarferien vert det gjennomført grupperettleiing kor ansvaret for å gjennomføre rettleiinga vert fordelt mellom spesialistane i rusmedisin, avhengig av ferieplanen. Det vert i tillegg gjennom resten av året gjennomført grupperettleiing med spesifikke tema kvar 4. veke. I det daglege arbeidet får LIS-supervisjon av spesialist i rusmedisin, psykiatri eller allmennmedisin. Dei vil også få supervisjon av psykologar og anna fagpersonell når det er relevant. Kliniske rettleiarar møtes 2 timer minst 4 ganger i året for å dele erfaringar og lære av kvarandre. Alle kliniske rettleiarar må gjennomføre godkjent kurs i klinisk rettleiing. Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål Dokumentasjon av oppnådde læringsmål skjer ved at LIS-lege i kompetanseportalen signerar for at læringsaktivitet er gjennomført og sender dette til supervisør eller rettleiar for godkjenning. Når alle læringsaktivtetane er fullførte, vert læringsmålet sendt til godkjenning av utdanningsansvarlig overlege. Per i dag er utdanningsansvarlig overlege i AFR også lineleiar for LISlegane. Ved endring av dette vil utdanningsansvarlig overlege få delegert denne oppgåva. 4
Halvårsevaluering skal foregå med kandidat, klinisk rettleiar og representant for utdanningsutvalet til stades. Hensikta med møtet er å sikre at planlagde læringsmål er nådd, og legge plan for neste halvår. Det skal vurderas behov for rotasjon til anna læringsarena (i AFR er dette det same bytte av seksjon), eller om rotasjonen skal utsettast. Rettleiinga og supervisjon skal evalueras av kandidat og klinisk rettlear. Ein skal også evaluere læringsmiljøet generelt og foreslå evt. endringar. Evalueringskollegiet møtes ein gong i året. Saker som skal tas opp er der det er tvil om godkjenning av læringsmål. I tillegg går ein gjennom utdanningsløpet for alle kandidatar som har mindre enn 12 månader igjen av venta utdanningsløp. Vanlegvis skal LIS-legen være tilstades når egen sak vert drøfta. Teoretisk undervisning Internundervisningen er organisert som et felles ansvarsområde mellom Avd. for rusmedisin og Bergensklinikken. Undervisningen foregår alternerende på begge utdanningsinstitusjoner. Undervisningen blir holdt av overleger ved institusjonene, leger ved andre avdelinger i Haukeland universitetssjukehus, andre fagpersoner med særlig kompetanse innen enkeltfag. Hver LIS-lege skal være helt eller delvis ansvarlig for minst ett fremlegg pr år. Undervisningen består av 2 undervisningstimer i sammenheng hver uke i tillegg til 2-3 hele fagdager pr år. Vi har en samarbeidsavtale med Divisjon Psykisk Helse der våre LIS-leger kan delta på internundervisningen til LIS-legene i psykiatri. Til sammen vil dette utgjøre ca. 100 timer pr år. Lege som har fri før eller etter vakt på dag med undervisning, vil likevel i løpet av året nå minst 70 undervisningstimer. Undervisningstema følger en 3-årlig plan med 6 faste overordnede tema, ett per halvår. Disse temaene knyttes til læringsmålene i spesialiseringen: 1. Rusmiddelfarmakologi, nevrobiologi: Gjennomgang av de enkelte rusmidlenes fysiske og psykiske effekter, avhengighetens nevrobiologi, abstinens og intox. Medikamentell behandling 2. Psykiatri, samfunn og rus: Symptomlidelser, personlighetsforstyrrelser, utviklingsforstyrrelser og kognitiv svikt. Diagnostikk og behandlingsprinsipper. Sosialmedisinske problemstillinger knyttet til rusmiddelbruk, forebygging og behandling 3. Somatikk og rus: Tema organisert etter organ og fysiologiske prosesser som f.eks hjerne, hjerte, nyre, hud, endokrine organer, infeksjonsmedisin, kreftmedisin 4. Kunnskapsgrunnlaget: Forskning, litteratursøk og annen kunnskapsinnhenting, undervisning og annen kunnskapsformidling. Hvordan lage skriftlig arbeid fra enkle prosedyrer til tidsskriftartikler 5
5. Samtalebasert terapi, lege-pasient relasjonen, tverrfaglig samarbeid, etikk: De vanligste samtalebaserte terapiformene, motiverende intervju og pasient/pårørendeopplæring. Etiske dilemma og prioriteringsveilederen. Legen som leder og samarbeidspartner 6. Lovverk, rammer, sosiale tiltak: Lovverk, forskrifter og organisatoriske rammer som gjelder vår spesialitet. Mulighetene og begrensningene som ligger i ulike sosiale tiltak for pasienter med rusproblemer. Presentasjonene fra hver undervisning skal være tilgjengelige på Helse Bergens intranett. Det skal legges til rette for at LIS-legene skal kunne delta på anbefalte kurs som inngår i kravene til spesialiteten. Det dekkes permisjon med lønn og utgifter til kurs i henhold til tariffavtale. Disse kursene vil omfatte ca.35 dager over en 5- års periode. Valgfrie kurs kommer utenom dette. Avdelingen legger opp en anbefalt leseliste med lærebøker, viktige artikler og videoforelesninger. Felles kompetansemål (FKM) Læringsarena Læringsmål Ansvarlig Administarsjon og 4,42,43,55, 59, 60, 70, 71, Reg. Ut. Vest ledelseskurs 72, 73, 74 Gruppeveiledning 4, 13, 19, 21, 22, 42, 32, 33, 34, 43, 46, 47, 70, 71, 72, 73 Avd. for rusmedisin og Bergensklinikken i samarbeid. Forbetringsarbeid/- 4, 13, 32, 34, 42, 43 og 46. Avd. for rusmedisin prosjekt Internundervisning 4 og 47 Avd. for rusmedisin og Bergensklinikken i samarbeid. Klinisk praksis Alle FKM Avd. for rusmedisin Gruppeveiledning blir gjennomført i samarbeid mellom Avd. for rusmedisin og Bergensklinikken. Veiledning gjennomføres som 2 undervisningstimer 4 ganger pr kalenderår. Alle LIS med fast stilling vil i løpet av utdanningen gjennomføre et forbedringsarbeid med rapportskriving. For øvrig vil klinisk praksis under veiledning bidra til å nå læringsmålene. Hvilke læringsmål som dekkes av hvilke læringsaktiviteter er nærmere angitt i tabellen ovenfor. Det vil også bli utviklet regionale kurs som dekke FKM innen Etikk, forbedringsarbeid og administrasjon og ledelse. 6
Utdanningsutvalg og utdanningsansvarlig overlege Hver av institusjonene har egne utdanningsutvalg og hver sin utdanningsansvarlige overlege. I Avd. for rusmedisin har utdanningsansvarlig overlege også personal- og linjeansvar for LIS-legen. Utdanningsansvarlig overlege er i AFR dermed del av ledergruppen. Og har p.t. avsatt 20% stilling til oppgaven som Leder for LIS-legene og utdanningsansvarlig overlege. I tillegg organiseres internundervisning, gruppeveiledning og veiledersamlinger av et felles utvalg «URAB» (utdanningsutvalg for rus- og avhengighetsmedisin i Bergen). URAB kan også være forum for diskusjon om felles standard for oppnåelse av læringsmål, vurdering av LIS-legekompetanse, og evt. andre oppgaver. Forskning Tilgjengelige ressurser: Avd. for rusmedisin: Universitetsbiblioteket, FOU Haukeland, avd.interne PhD Bergensklinikken: KORUS, avd. for kvalitet og utvikling, avd.interne PhD Avdeling for rusmedisins seniorforskere og phd stipendiater vil brukes til å gjennomføre gruppeveiledning for å gjennomgå læringsmål knyttet til forsking. Grunnlaget for gruppeveiledningen vil være forskningsprosjekter i Avdeling for rusmedisin, slik at det sikres klinikknær opplæring. Avdelingens årlige forskningsdag vil være del av denne opplæringen. På denne dagen legger avdelingens seniorforskere og stipendiater frem sine aktuelle forskningsprosjekter. Lis-leger i AFR vil også delta på kurs i arrangert av Helse Bergen og Helse Vest. Disse er nå under utarbeidelse. Viser til punktet om FKM for utfyllende informasjon om gjennomføring av gruppeveiledning. Individuell utdanningsplan ved tilsetting vil det utarbeides en individuell utdanningsplan for LIS, som viser hva LIS skal gjennomføre (læringsmål, læringsaktiviteter og læringsarenaer), basert på hvor i utdanningsløpet LIS starter. Den individuelle utdanningsplanen utarbeides av LIS i samarbeid med veileder og evt. utdanningsansvarlig overlege. Planen skal godkjennes av leder og revideres hver 6. måned i etterkant av halvårsevaluering, i forbindelse med rotasjon. Simulering og ferdighetstrening Ferdighetstrening er en viktig for implementering av teoretisk kunnskap og vedlikehold av ferdigheter. Dette kan gjøres på ulike nivå: 7
- Haukeland universitetssjukehus har et eget ferdighetssenter med mulighet for simulering. AFR kan benytte dette senteret til å lage egne simuleringskurs. - AFR har videoutstyr for opptak av samtaler for veiledning. - Ferdighetstrening uten teknisk utstyr: «Mester-svenn» veiledning, rollespill i gruppe eller individuelt bør inngå i den daglige kliniske virksomheten. - Det arrangeres også egne kurs med innlagt ferdighetstrening (f.eks TERMA, MI). Eksempel på tema som vurderes egnet for ferdighetstrening: Kontaktetablering og alliansebygging Grensesetting og etiske dilemma Selvmordsrisikovurdering Voldsrisikovurdering TERMA Motiverende samtale Intox og abstinensvurdering, herunder GCS, CIWA-Ar, COOWS Hjerte- lungeredning Tillitsvalgte Avdeling for rusmedisin har eigne avdelingstilisvalgte for YLF. Det vert gjennomført møter mellom tilisvalgte og leiing ein gong i kvartalet kor arbeidsog utdanningsvilkår for LIS er tema. Tilitsvalgt for YLF er med i alle tilsetjingsprosessar til LIS-stillingar. Kontakt For spørsmål om spesialistutdanninga ta kontakt med Utdanningsansvarlig overlege på 56 15 51 88 el. 941 46 623 8