Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.)

4011IMMIIMMUNIMIMI

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt : Nr. 110. Fengselsstyrelsens årbok 1920. (Annuaire de l' Administration générale des prisons 1920.) - 111. Folketellingen i Norge 1 desember 1920. X. Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling. (Recensement du ler décembre 1920. X. Population répartie par profession, par âge et par état civil.) - 112. Norges Brandkasse 1918-1922. (Statistique de l'office national d'assurance contre - 113. Beretninger om amtenes økonomiske tilstand 1911-191. I og II, (Rapports des - 114. Norges fiskerier 1920. (Grandes péches maritimes.) 11. Sjomannsforsikringen 1921. Fiskerforsikringen 1921 ( 1/4-81/10. (Assurances contre - 116. Skolevesenets tilstand 1919. (Instruction publique.) 11. Representativ landbrukstelling 1923. (Recensement agricole représentatif de l'anne'el923) 118. Arbeids- og lønningsforhold i trikotasjeindustrien. (Conditions du travail et salaires - 119. Lønninger 1923. (Gages et salaires.) 120. Forsømte barn 1921 og 1922. (Traitements des enfants moralement abandonnés.) 121. Folkemengdens bevegelse 1921. (Mouvement de la population.) 122. Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret 1923-24. (.Salaires des ouvriers agricoles - 123. Skiftevesenet samt Overformynderiene 1921 og 1922. (Successions, faillites et biens - 124. Civil rettspleie 1921 og 1922. (Justice civile.) 12. Norges jernbaner 1922/23. (Chemins de fer norvégiens.) 126. Norges postvesen 1923. (Statistique postale.) 12. Industristatistikk 1922. (Statistique industrielle) 128. Forsikringsselskaper 1922. (Sociétés d'assurances.) 129. Alkoholstatistikk 1922-1923. (Statistique de Pakool) 130. Norges telegrafvesen 1922-1923. (Télégraphes et telephones de l'état) 131. Folketellingen i Norge 1 desember 1920. XI. Folkemengden fordelt efter livsstilling. Fylker. Byer og herreder. Procenttal!. (Recensement du ler décembre 1920. l'incendie pour les armies 1918-1922.) pré fets sur l'état économique et social des pre'fectures.). les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) dans l'industrie du tricotage.) en 192.3-.) pupillaires.) - - - Xl. Population répartie par profession. Préfectures. Villes et communes rurales. Chiffres relatifs.) 132. Fengselsstyrelsens årbok 1921. (Annuaire de l'administration générale des prisons 1921.) 133. Fagskolestatistikk 1920/21-1922/23. (Écoles professionnelles.) 134. Norges fiskerier 1921. (Grandes pêches maritimes.) 13. Fengselsstyrelsens årbok 1922. (Annuaire de l'administration générale des prisons 1922) 136. Skolevesenets tilstand 1920. (Instruction publique.) 13. Norges kommunale finanser 1921/22. (Finances des communes.) 138. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1920. (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) 139. Norges skibsfart 1923. (Navigation.) 140. Sykeforsikringen 1923. (Assurance-maladie.)

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 184. NORGES SPAREBANKER l924. (Statistique des caisses d'épargne pour l'année ) Utgitt av DET STATISTISKE CENTIZALBYRÅ. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 192.

For årene 1884-1899 se Norges Offisielle Statistikk, rekke III, og for årene 1900-1904 rekke IV, senest nr. 122. For årene 190-1912 se rekke V, 18, 44, 68, 94, 118, 13, 6 og 219. For årene 1913-1918 se rekke VI, 2, 8, 91, 118, 14 og 164. For årene 1919, 1920, 1921, 1922 og 1923 se rekke VII, 6, 3, 6, 109 og 149. Oslo 192. O. Christiansens boktrykkeri.

Innhold. Table des matières. Innledning. Introduction. Side (Pages) 1. Sparebankenes antall og utvikling. Nombre et développement des caisses d'épargne 1* 2. Antall innskytere og deres tilgodehavende. Nombre des déposants et montant des dépôts 3* 3. Sparebankenes formue. Fortune des caisses d'épargne * 4. Forvaltningskapitalen og dens plasering. Le capital actif *. Renten. L'intérêt 9* 6. Sparebankenes inntekter og utgifter. Recettes et dépenses des caisses d'épargne... 10*. Uautoriserte sparebanker. Caisses d'épargne non autorisées 12* 8. Sparebanker og aktiebanker. Caisses d'épargne et banques par actions. 13* Tabeller. Tableaux. Tabell 1. Sparebankenes inntekter og utgifter. Sammendrag fylkesvis for alle sparebanker. Recettes et dépenses des caisses d'épargne, par préfecture 2-2. Inntekter og utgifter i de større sparebanker. Recettes et dépenses spécifiées pour les caisses d'épargne les plus importantes 4-3. Sparebankenes passiva og aktiva ved årets utgang. Sammendrag fylkesvis for alle sparebanker. Passifs et actifs des caisses d'épargne et la fin de l'année, par préfecture 10-4. Passiva og aktiva ved årets utgang i de storre sparebanker. Passifs et actifs spécifiés pour les caisses d'épargne les plus importantes, et la fin de l'année 14 - a. Innskyternes antall og tilgodehavende. Sammendrag fylkesvis for alle sparebanker. Nombre des déposants et montant des dépôts, par préfecture 26 - b. Innskyternes fordeling efter innskuddenes størrelse. Partition des déposants par dépôts 28-6. Innskyternes antall og tilgodehavende samt årets rente for innlån og utlån i de storre sparebanker. Nombre des déposants, montant des dépôts et le taux d'intérêt des dépôts pour les caisses d'épargne les plus importantes.. 30 -. Nogen hovedopgaver for sparebanker med forvaltningskapital under 3 millioner kroner. Quelques données concernant les caisses d'épargne dont le capital actif était au-dessous de 3 mill. couronnes... 33

Innledning. Introduction. 1. Sparebankenes antall og utvikling. Nombre et développement des caisses d'épargne. Antallet av autoriserte sparebanker i virksomhet var det samme ved utgangen av som for 1923, nemlig 9. Der er dog trådt i virksomhet 3 ne banker i, mens på dien annen side 3 er ophørt. De nye banker er : Lillestrom Sparebank, Bomlo kommunale Sparebank og Hillesøy Sparebank. De ophørte er: Hammerfest Sparebank, Kopervik Landsbank og Nesodden Sparebank. Foruten de banker som er trådt i virksomhet innen utgangen av er der hittil (1 desbr.) gderligere stadfestet plan for oprettelse av : Mysen Sparebank ( 22/ 2 24), Hammerfest Sparekasse ( 24/io 24), Stangaland Sparebank ( / 11 24), Sør-Varanger Sparebank ( 20/ 2 2), Karlsøy Sparebank ( 22/9 2), Nordreisa Sparebank ( 2', 19 2) og Stjørna Sparebank ( 23/11 2). Den eldste sparebank er Christiania Sparebank, som blev oprettet i 1822. Derefter kommer sparebankene i Bergen, Trondhjern og Drammen, som blev oprettet i 1823. Alle disse er altså over 100 år gamle. Christianssands Sparebank blev oprettet i 182 og Moss Sparebank i 1826. De andre sparebanker fordeler sig efter det Ar de begynte sin virksomhet slik: Antall sparebanker. Antall sparebanker. 1831-3 6 1881-8.. 16 1839-40 10 1886-90.. 23 1841-4 29 1891-96.. 2 1846-0 30 1896---1900 38 181-2 1901 0. 34 186-60 6 1906-10. 39 1861-6 63 1911 1. 43 1866-0 23 1916-20. 3 181-18 1921-24. 24 186-80 32 1

2* Til belgsning av sparebankenes størrelse hitsettes en fordeling av deres antall efter innskuddskapitalens størrelse : Innskudds- Antall banker. kapital. 1921. 1922. 1923.. Under 100 000 kr... 21 18 18 1 100000 20 000 kr. 38 36 34 29 20 000 00 000. 6 3 0 3 00 000 1 000 000 108 101 109 106 1 000 000 2 00 000 164 16 12 10 2 00 000 000 000. 82 86 81 90 000 000 10 000 000. 44 44 4 46 10 000 000 20 000 000. 30 32 30 32 Over 20 000 000 kr. 18 18 18 18 2 9 9 folgende: De 18 største sparebanker med innskuddskapital over 20 milioner kr. var Antall Innskuddskapital innskytere. i 1000 kr. Christiania Sparebank 218 38 40 69 Akers Sparebank.. 2 49 126 28 Bergens Sparebank 102 89 110 310 Trondhjems Sparebank 3 92 68 306 Stavanger Sparekasse 3 99 49 414 Drammens Sparebank 26 430 3 908 Tønsberg Sparebank 16 983 3 629 Christianssands Sparebank 12 814 28 60 Lillehammer Sparebank 12 80 26 02 Vang Sparebank 11 648 2 306 Fredrikshalds Sparebank 1 008 23 94 Haugesunds Sparebank 13 988 23 644 Gjerpen Sparebank 14 213 23 49 Fredrikstad Spareskillingsbank 23 03 22 024 Strinden Sparebank 14 40 21 81 Ringerike Sparebank 11 333 20 644 Kristiania Spareskillingsbank 22 986 20 449 Torvestad og Skåre Sparebank 11 61 20 161 siden 1840. Som tidligere gis en almindelig oversikt over sparebankenes utvikling

3* Antall Innskuddskapital. banker. Formue. Forvaltningskapital. Ved utgangen av 1840. 22 6 68 81 268 '..." --."' 180 90 16 21 1 63 18 - /..- 1860. 14 43 903 4 3 48 9 ---- 1 ----" 180. 262 81 66 9 629 91 29,, 1880. 311 138 311 1 46 16 96."--"- - 1890. 30 194 141 2 303 220 462, 1900. 413 306 29 3 003 344 43 "--"- / '''... 1910. 48 0 039 9 630 0 23..." 191. 2 23 33 80 33 816 469 - / ----- 1916. 3 92 344 89 611 1 06 88 --- - 191. 41 1 244 11 98 249 1 30 21,, 1918. 49 1 66 411 108 42 1 11 03 ""-.' / --". 1919. 1 838 66 122 129 2 01 233...--- 1 '--- 1920. 62 2 03 28 132 3 2 22 914 ----. --"-- 1921. 2 2 29 613 141 198 2 499 60...-' / -"... 1922. 2 439 243 149 6 2 66 44 I) -... 1923. 9 2 2 910 13 038 2 42 023 1--".. 9 2 094 161 20 2 6 0 Tallene viser stigning også for. (Se dog analgsen av bevegelsen i innskuddene side 4*). De dårlige Ar som har vært siden 1920 gjenspeiler sig ikke i disse tall. At sparebankene også i disse år har hatt en jevn fremgang kan man kanskje ta som et uttrykk for at det brede lag av folket, hvor sparebankene har sin virksomhet, i det store og hele har undgått å tære på tidligere opsparte midler ; men noget helt sikkert kan man ikke uttale herom da man må regne med overflytning av innskudd fra aktiebankene til sparebankene. Også enkelte sparebanker kom dog i vanskeligheter og måtte tildels innstille sin virksomhet. I henhold til lov av 24 mars 1923 blev i løpet av 1923 6 sparebanker satt under offentlig administrasjon. Den ene av disse gikk konkurs i. For øvrig blev ingen nge satt under administrasjon i. Ved utgangen av året var der således sparebanker med en innskuddskapital på kr. 13 064 000 under offentlig administrasjon. I 192 er yderligere 3 sparebanker satt under offentlig administrasjon, nemlig Stord Sparebank, Hosanger Sparebank og Kragerø Sparebank. 2. Antall innskytere og deres tilgodehavende. Nombre des déposants et montant des dépôts. Antall innskytere på sparebankvilkår eller rettere antall innskuddskonti var ved utgangen av 1 923 888 mot 1 861 446 ved utgangen av 1923, d. v. s. at av 1000 innbyggere hadde 698 innskudd på sparebankvilkar i sparebanker mot 689 i 1923. Antallet av innskgtere på foliokonti var ved utgangen av 40 mot 4 90 i 1923.

4* Innskuddskapitalen på sparebankvilkår ved utgangen av var kr. 2 40 2 000 og på folio kr. 14 368 000, tilsammen kr. 2 09 000 mot kr. 2 2 910 000 ved utgangen av 1923. Tilveksten var altså 2,2 mill. kr. i. Da der i er godskrevet innskyterne 13, mill. kr. i renter, er der av kapital tatt ut 108,3 mill. kr. mere enn satt inn. Hvordan dette forhold har stillet sig i årene siden 1913 fremgår av folgende sammenstilling: Renter godskrevet Mere innsatt Innskuddskapitalens innskyterne. enn uttatt. tilvekst. Ar. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Pct. 1913. 26.2 13.1 39.3 6.9 1914 2..6 31.3.2 191. 28.8.9 86. 13.6 1916 34.6 194.1 228. 31.6 191. 0.2 241. 291.9 30. 1918 0.4 21.8 322.2 2.9 1919 82. 186.3 269.0 1.2 1920 10.9 106.6 214. 11. 1921 12.2 11.1 242.3 11.8 1922 106. 4.1 143.6 6.3 1923 112. - - 88. 3.6. 13. -:-- 108.3 2.2 1.1 Tilveksten økte sterkt i de første år av hoikonjunkturen og kulminerte i 1918 absolutt sett. Relativt er stigningen størst i 1916. Siden er tilveksten blitt stadig mindre, men det er dog bemerkelsesverdig at innskuddene helt til det siste har vist stigning på tross av de dårlige år siden 1920. I de to siste år 1923 og er det dog utelukkende rentegodtgjørelsen som har bevirket stigningen. Der er tatt ut mere kapital enn satt inn, men allikevel ikke mere enn at en del av de optjente renter har kunnet legges til side som opsparte midler. Resultatet av opsparingen i er dog ikke særlig gunstig. Aret bod på en usedvanlig hoi rente, men allikevel er der tatt ut meget mere kapital enn året forut, slik at det bare er en forholdsvis liten del av den store rentegodtgjørelse som er lagt til side. - I den tid som er gått av 192 synes stillingen A være noget forverret når man ser på tallene for månedsstatistikken. De 162 banker den omfatter hadde ved utgangen av desember en innskuddskapital på 208.3 mill. kr. Den er gått ned til 1 991.6 mill. kr. ved utgangen av oktober 192, altså en nedgang på 86. mill. kr., som vel neppe opveies av rentefortjenesten som legges til ved Arets utgang. Rentegodtgjørelsen har jo også vært mindre i 192 enn i. Bevegelsen i innskuddene i fordeler sig ikke jevnt over hele landet (se tabell a). I motsetning til Aret 1923 er det i Vestlandsfylkene og fylkene i Nord-Norge som bevirker stigningen. Det tor vel vesentlig skyldes det rike utbytte som fiskeriene gav i. De fleste Østlands- og Sorlandsfylker viser nedgang i innskuddene. Det er bare Østfold, Opland, Buskerud og Vest-Agder som danner undtagelsene.

* Hver innskgters gjennemsnittlige tilgodehavende folioinnskudd holdt uteni 180 kr. 419 i 190 kr. 43 i 1918 kr. 1 023 for var: i 18 46 i 1910 06 i 1919 1 124 i 1880 441 i 1913 34 i 1920 1 202 i 188 431 i 1914 43 i 1921 1 300 i 1890 412 i 191 94 i 1922 1 340 i 189 41 i 1916 13 i 1923 1 32 i 1900 46 i 191 868 i 1 306 Tar man som ved dennc beregning hensgn til innskgterantallets vekst, viser det sig at innskuddenes stigning under hoikonjunkturen ikke er så sterk at den opveier det fall som har funnet sted i pengenes kjøpeevne. Innskuddenes reelle verdi fait derfor i hele opgangsperioden 1914----1920. Fra 1920 til utgangen av 1922 steg pengenes kjøpeevne sterkt, samtidig som innskuddenes nominelle beløp fortsatte å stige. Derved steg det reelle innskuddsbeløp pr. innskgter meget sterkt i disse år. Prisstigningen i 1923 og har igjen medfort et fall. Reduserer man det nominelle innskuddsbeløp efter prisnivåets stigning (Ok. Revues engrosprisindeks) siden 1913, får man at innskuddsbeløpet pr. innskgter i førkrigskroner utgjorde ved utgangen av 1920 kr. 319, ved utgangen av 1922 kr. 609, ved utgangen av 1923 kr. 4 og ved utgangen av kr. 40, mens beløpet i 1913 var kr. 34. Sparebankenes samlede innskuddskapital steg heller ikke absolutt sett så sterkt som prisnivået i opgangsperioden inntil 1920. Reduserer man innskuddskapitalen efter prisnivåets stigning siden 1913, får man at mens den i 1913 utgjorde 606. mill. kr., er den i 1920 sunket til 44.4 mill. kr. Den nominelle innskuddskapitals fortsatte stigning og prisnivåets fall inntil utgangen av 1922 medførte at innskuddskapitalen regnet i førkrigskroner steg til 1109 mill. kr. På grunn av prisstigningen i 1923 og er den igjen falt til henholdsvis 1 036 mill. kr. og 919 mill. kr. En opsummering av alle innskudd på sparebankvilkår og folio gir folgende resultat for : Sparebanker 2.1 mill. kr. laktiebanker. 2 064.8 Ikke autoriserte sparebanker 1,1 Tilsammen 4 63.0 mill. kr. mot 4 803.1 mill. kr. i 1923, 149.6 mill. kr. i 1922, 290. mill. kr. i 1921, 18.1 mill. kr. i 1920 og 1 212.3 mill. kr. i 1913. Omregnes de samlede bankinnskudd til førkrigskroner, får man følgende resultat: : 166.2 mill. kr., 1923: 1 968. mill. kr., 1922: 2 9.3 mill. kr., 1921 : 1 966.8 mill. kr., 1920: 1 33. mill. kr. og 1 212.3 mill. kr. i 1913. De samlede bankinnskudd steg sterkere enn prisnivået i opgangstiden. I 1923 og er nedgangen i innskuddenes reelle verdi fremkommet både ved fall i deres nominelle beløp og stigning i prisnivået. Fordeles bankinnskuddene på landets folketall, faller der på hver innbggger kr. 1 684 i, kr. 1 8 i 1923, kr. 1 910 i 1922, kr. 1 90 i 1921, kr. 1 90 i 1920 og kr. 1 840 i 1919 mot kr. 492 i 1913. 1 førkrigskroner utgjorde bankinnskuddene pr.

6* innbygger kr. 606 i, kr. 21 i 1923, kr. 868 i 1922, kr. 32 i 1921 og kr. 1 i 1920 mot altså kr. 492 i 1913. En mindre del av ovennevnte samlede innskuddskapital vil være innskudd fra bank til bank. Denne dobbelttelling antas dog ikke å være av nogen storre betydning. Hvert tredje Ar innhentes opgaver over innskyternes fordeling efter innskuddenes størrelse. Resultatet herav er meddelt i tab. b. Tilsvarende opgaver finnes i årgangene1921, 1918, 191 og 1912. En kort oversikt for årene 1912, 191, 1918, 1921 og gis nedenfor : Innskudd på sparebankvilkår. Antall innskytere i procent av samtlige innskytere ved utgangen av 1912 191 1918 1921 Inntil kr. 20 3.8 34.3 28.6 22.9 23.31 Fra kr. 20 inntil kr. 0. 11. 11.6 10.9 10.4 1 9.9 0 - -100. 8.9 8. 8..9.8 Under kr. 100 6.4.4 48.2 4.6 46.4 Fra kr. 100 inntil kr. 200. 9. 9. 9.2 9.0 8.9 1,, 200 - - 00 12.4 122 11.9 11.1 11.0 1 fl00-,,-1 000 8.6 8.8 9.8 9.3 9.0,, 1 000 -,,- 2 000 6..1 9.4 9.8 9.3,, 2 000 _._ 000 4..0. 9.4 9.3,, 000 -,, - 10 000 1.2 1.4 2. 3. 3.8,, 10 000 0. 0.6 1. 2.1 2.3 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 For er også opgave over folioinnskyternes fordeling innhentet. Herom henvises til tab. b. Om innskuddskapitalens fordeling på de forskjellige grupper av innskytere har man likesom tidligere bare innhentet oplysning for innskudd på 000-10 000 kr. og over 10 000 kr. Det samlede beløp av innskudd mellem 000 og 10 000 kr. var ved utgangen av kr. 60 049 000 og av innskudd over 10 000 kr. 904 48 000. En oversikt gir folgende sammenstilling: 000-10 000 kr. Over 10 000 kr. Antall innskytere i pct. av samtlige innskytere. Innskuddskapital i pct. av den hele innskuddskapital. Antall innskytere i pct. av samtlige innskytere. Innskuddskapital i pet. av den hele innskuddskapital. 1912 1.2 1.2 0. 1. 191 1.4 16.2 0.6 18.4 1918 2. 16. 1. 33.9 1921 3. 18. 2.1 36.3 3.8 22.0 2.3 3.6 Christiania Sparebank ikke tatt med.

* 3. Sparebankenes formue. Fortune des caisses d'épargne. Sparebankenes formue var ved utgangen av kr. 161 20 000 mot kr. 13 038 000 i 1q 23. Økningen i er altså kr. 8 482 000 mot kr. 3 482 000 i 1923. Dette forhold samt gjennemsnittlig formue pr. sparebank og formuen i pct. av innskuddskapitalen belgses for en Arrekke ved følgende sammenstilling : År. Formue ved årets utgang. 1000 kr. Årlig økning. 1000 kr. Pct. Formue pr. sparebank. Kr. Formue i pct. av innskuddskapital. 1910 9630 I 122 400 11.6 414 ca. 6. 191 80 33 k 12 43 11.11 1916 89 611 9 28 11. 166 83 9.41 191 98 249 8 638 9.6 181 606.90 1918 108 42 10 16 10.4 19 9 6.92 1919 122 129 13 04 12.6 220 02 6.64 1920 132 3 10 608 8. 236 18 6.46 1921 141 198 8 461 6.4 246 80 6.1 1922 149 6 8 38.9 260 100 6.13 1923 13 038 3 482 2.3 264 314 6.0 161 20 8 482.3 28 960 6.32 Den største del av formuesøkningen skgldes de gunstige resultater av årets drift (se tab. 1 rubr. 1), men i ovennevnte tall er også inkludert mindre beløp som representerer ngstartede bankers grunnfond. Det gunstige resultat av driften i har bevirket at formuen er steget i forhold til innskuddene. Dekningsprocenten har således steget en del i efter å ha avtatt i alle de senere år. En oversikt over bankenes fordeling efter dekningsprocentens størrelse, som man tidligere har tatt inn her, har man denne gang ikke kunnet avse tid til å utarbeide. 4. Forvaltningskapitalen og dens plasering. Capital actif Sparebankenes forvaltningskapital utgjorde ved utgangen av kr. 2 6 0 000 mot kr. 2 42 023 000 for 1923. Den var i anbragt således : I verdipapirer kr. 60 896 eller 23.4 pct. - utlån mot pantobligasjoner 11 491 44,, 1.0 1 - utlån mot vekselobligasjoner 1/ 63 244,, 24.2 11 - utlån mot veksler.. 1/ 120 12 4.33 - utlån på kassekreditt,, 438 46 1.80 /I - andre utlån,, 81 63 // 2.9 I/ - faste eiendommer og inventar /1 23 22 /1 0.84 - regning med innenlandske banker,, 23 266 II 9.12 1 - renterestanser og andre fordringer eller eiendeler 26 89,, 0.9 - kassebeholdning..,, 16 96 11 0.61 1 Tilsammen kr. 2 6 0 eller 100.00 pct.

8* Forholdet mellem de forskjellige anbringelsesmåter er nokså ulike i de større og i de mindre banker. Det fremgår av følgende sammenligning : I de største sparebanker. Pct. I de andre sparebanker. I verdipapirer.. 26.3 10.1- - utlån mot pantobligasjoner 1 28.1 - utlån mot vekselobligasjoner 21.9 3.4 - utlån mot veksler. 4.8 2.0 - utlån på kassekreditt ; 1.0 1C.1 - andre utlån 3 2 1.6 - faste eiendommer og inventar 0 8 1.0 - andre banker... 8.9 10.2 - renterestanser og andre fordringer eller eiendeler. 1.0 0. - kassebeholdning. 0.6 0.8 Pct. Tilsammen 100 pct. 100 pct. Hvordan forholdet mellem de forskjellige plaseringsmater har forandret sig i de senere år viser nedenstående sammenstilling. Utlån på kassekreditt har øket sterkt under hoikonjunkturen på bekostning av utlån mot pantobligasjoner og vekselobligasjoner, men er siden 1920 igjen gått sterkt tilbake, nemlig fra A utgjøre 26.16 pct. av forvaltningskapitalen i 1920 til 1.80 pct. i. Denne tilbakegang er imidlertid ikke kommet de andre utlånsformer til gode. Pantobligasjoner viser en liten stigning, men ellers er det sparebankenes verdipapirbeholdning som er øket, nemlig fra 12.19 pct. av forvaltningskapitalen i 1920 til 23.4 pct. i. 1914 191 1918 1919 1920 1921 1922 1923 Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. I verdipapirer... 8.88 13.68 13.26 11.89 12.19 1.3 19.01 21.39 23.4 - utlån mot panteobligasjoner.... 2.86 18.16 16.18 1.82 1.66 1.1 16.0 1.31 1.0 - utlån mot vekselobligasjoner.... 42.41 2.26 2.29 2. 26.8 24.94 24.4 24.2 24.2 - utlån mot veksler. 6.04 6.8.96.82.6 4.69 4.94.39 4.33 - utlån på kassekreditt 4.82 1.9 23.1 2.64 26.16 22.40 19.12 1.49 1.80 - andre utlån... 1.49 1.4 2.03 2.36 2.9 4.23 3.68 3.20 2.9 - faste eiendommer og inventar.... 1.1 0.4 0.60 0.64 0.6 0.6 0.6 0.2 0.84 - andre banker... 6.33 14.2 12.68 11 34 9.46 10.94 10.6 8.4 9.12 - andre aktiva... 0.29 0.24 0.20 0.23 0.26 0. 0.69 0.9 0.9 - kontanter.. _. 0.3 0.64 0 6 0.1 0.3 0.2 0.63 0.4 0.61 Tilsammen pct. 100 100 100 100 100 100 100 100 100 D. e. banker med forvaltningskapital over 3 mill. kr.

9* For har man fått spesifisert opgave over verdipapirene. De fordelte sig som følger: Norske: 1000 kr. Pet. Statsobligasjoner. 10.89 26.3 Kommuneobligasjoner 286.640 44.1 Hgpotekbankobligasjoner.. 80.33 12.4 Småbruk-, Boligbank- og Fiskeribankobl. 3.149. Andre ihendehaverobligasjoner 42.468 6. Aktier o. 1... 32.431.0 Utenlandske: Statsobligasjoner 309 Andre verdipapirer 30 Tilsammen 60.896 100 En sammenligning med aktiebankenes verdipapirbeholdning finnes side 14*. Sparebankenes samlede utlån var i kr. 1 80 089 000. Herav var kr. 83 836 000 utlånt mot sikkerhet i fast eiendom, kr. 16 293 000 mot sikkerhet i annet pant eller depositum (herunder utlån mot pant i skib) og kr. 803 960 000 mot annen sikkerhet, vesentlig personlig sikkerhet, kommunal garanti m. v. Hvordan forholdet mellem disse arter sikkerhetsstillelse har forandret sig i de senere år viser nedenstående tabell. I alt utlânt Ved utgangen av: mot sikkerhet i fast eiendom. mot sikkerhet i annet pant eller depositum. mot annen sikkerhet. Pet. Pet. Pet. 1913 48.4 8.4 43.2 1914 486 8. 42.9 191 4.0 9 43. 1916 43.9 12. 43.4 191 39. 14.0 46.3 1918 3.0 1. 49.3 1919 34. 1.0 0.3 1920 3.3 12.9 1.8 1921 3.3 13.4 49.3 1922 40.4 11.4 48.2 1923 43.4 9.3 4.3 46.3 9.2 44. Man sunes å vende tilbake til de former for sikkerhetsstillelse som var almindelige for hoikonjunkturen.. Renten. Intérêt. Norges Banks vekseldiskonto var pct. fra 10 november 1923 til 2 november. Da blev den satt ned til 6' 2 pct. Renten for sparebankenes vekselobligasjonslån ligger i almindelighet 1 over Norges Banks vekseldiskonto og forandrer sig

10* for de fleste bankers vedkommende i overensstemmelse med denne. Renten for vekselobligasjonslån var således den største del av Aret '/2 pct. I den aller siste del av året blev den satt ned til pct. De fleste banker har forandret renten for innskudd tilsvarende. Efter den almindelige utvidelse av rentemarginen i løpet av 1923 var forskjellen mellem renten for vekselobligasjonslån og innskudd på almindelige sparebankvilkår ved årets begynnelse 2 pct. Renten for innskudd var således 1/2 pct. De fleste banker satte den i slutten av året ned til pct., altså oprettholdt den samme margin. Bankene i Oslo, Bergen, Trondhjem og de betydeligste banker i Aust-Agder har dog gderligere øket rentemargin enmed 1/2 pct. Det skjedde ved en nedsettelse av innskuddsrenten med 1/ 2 pct. i midten av året uten en tilsvarende nedsettelse av utlånsrenten. Regner man ut det beløp som er godskrevet iunskgterne i pct. av den gjennemsnittlige innskuddskapital (3: i mangel av noget bedre, gjennemsnittet av innskuddskapitalen ved årets begynnelse og utgang), får man hvad man kan kalle Arets effektive rente for innskudd. I var denne.36 pct., i 1923 4.3 pct., i 1922 4.0 pct., i 1921.6 pct. og i 1920.4 pct. Man har denne gang ikke kunnet avse tid til A utarbeide de sammendragstabeller over renten som tidligere har vært gitt i innledningen, og må derfor nøle sig med henvise til detaljopgavene i tabellene 6 og. 6. Inntekter og utgifter. Recettes et dépenses des caisses d'épargne. Sparebankene har i hatt en samlet inntekt på 19.1 mill. kr. Herav er 13.98 mill. kr. godskrevet innskyterne og andre i form av renter, mens 13.26 mill. kr. er gått med til dekning av tap og avskrivninger. Resten, 28.2 mill. kr., utgjør altså bruttoresultatet av årets drift. Herav er administrasjons- og andre utgifter ved driften dekket med 14.40 mill. kr. Arets nettoinntekt blir altså 13.8 mill. kr. Herav er.1. mill. kr. betalt i skatter, 1.12 Mill. kr. anvendt til gaver og resten,.8 mill. kr., tillagt formuen. Hvordan forholdel mellem sparebankenes inntekter og utgifter har stillet sig siden 1914 fremgår av følgende sammenstilling: Ar. Samlet inntekt. Mill. kr. Renter til innskytere og andre. Mill. kr. Tap og av- Bruttoresultat Driftsomkostskrivninger. av årets drift. ninger m v. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Nettoinntekt. Mill. kr. Herav tillagt formuen. Mill. kr. 1914 36.9 2.99 1.04 9.6 3.13 6.63 4.44 191 41.1 29.16 1.03 10.96 3.36.60.0 1916 1.89 3.14 0.68 16.0 4.2 11.80 9.18 191 69.00 0.8 0. 1.4.6 11.89 8.64 1918 93.82 1.33 1.8 20.1 6.9 13.4 10.13 1919 114.38 83.63 3.41 2.34 9.20 18.14 13.2 1920 143.8 110.0.9 28.14 11.89 16.2 10.42 1921 164.00 126.94 9.42 2.64 12.68 14.96 9.02 1922 10.3 108.44 14.93 26.98 13.22 13.6.00 1923 14.46 113.86 1.48 24.12 14.04 10.08 3.0 19.1 13.98 13.26 28.2 14.40 13.8.8

1 1* Resultatet av sparebankenes virksomhet selv i nedgangsårene efter 1920 har altsa vært meget godt. Skjønt tap og avskrivninger har steget sterkt i de siste år, er de allikevel meget beskjedne i forhold til de tap og avskrivninger som aktiebankene har hatt (se innledningen til aktiebankstatistikken side 13*). Ser man alle sparebanker under ett, har alle tap og avskrivninger kunnet dekkes av årets inntekt. I disse tall kommer dog ikke de tap til uttrgkk som er lidt på banker som er ophørt efterat de kom i vanskeligheter. Aret viser et gunstigere resultat enn det foregående Renteinntektene har vært storre og tap og avskrivninger noget mindre, slik at nettoinntekten er betgdelig øket. Ser man pa de forskjellige landsdeler, er nettoresultatet av årets drift positivt i alle fglker undtagen i Telemark og Rogaland (se tab. 1). Tapene fordeler sig i således: Tap på utlån... 6 81 verdipapirer. 3 69 Andre tap De 169 største De øvrige Samtlige sparebanker. sparebanker. sparebanker. 481 833 8 313 684 4 36 94 Samlet tap 10 901 Dessuten er avskrevet på faste eiendommer og inventar. 304 1 933 9 12 834 401 Til sammenligning gis folgende tabell for alle bankene under ett : Ar. Tap. I alt. utlån. Herav : på verdipapirer. Avskrevet på fa te eiendommer og inventar. 1914 191 1916 191 1918 1919 1920 1921 1922 1923 9 360 312 28 841 136 693 189 483 13 322 198 601 11 448 13 1 0 103 1 26 22 2 996 248 1 82 412 192 1 31 3 688 401 9 031 4 88 3 300 39 14 349 10 433 3 228 8 14 8 906 06 62 12 84 684 4 36 401 Sparebankenes g a ve r i 1914 til almennyttige øie ni e d utgjorde: 1 218 83 kr. eller 3.3 pct. av den samlede inntekt - 191 1 320 261 3.2-1916 1 12 06 -- 2.2-191 1 21 30 1.8

1 2* I 1918 1 401 103 kr. eller 1. pct. av den samlede inntekt. - 1919 1 344 01 11 1.2 - IV - 1920 1 333 896 0.9 II - 1921 1 033 913 PI 0.63-1922 1 419 261 PP 0.94-1923 1 12 20 0. 1-1 116 000 0.62 - Man har denne gang ikke kunnet avse tid til utarbeidelse av oversikten over gavebeløpets fordeling IA de forskjellige formal.. Uautoriserte sparebanker. Caisses d'épargne non autorisées. I fantes der 16 sparekasser og sparebanker som ikke var autorisert. Deres formål er dog vesentlig det samme som de autoriserte sparebankers. (I de tidligere oversikter over disse banker har to mindre banker ikke vært tatt med. ) Disse 16 bankers samlede forvaltningskapital var ved utgangen av kr. 1 939 000 mot kr. 1 122 000 i 1923. Innskuddskapitalen var kr. 1 060 000 i mot kr. 14 20 000 i 1923 og formuen kr. 66 000 i mot kr. 23 000 i 1923. Man hitsetter en fortegnelse over de 16 banker med opgave over deres innskuddskapital avrundet i hele tusen kroner. Navn. Innskuddskapital. Spareforeningen Bien" kr 6 22 000 Kinn Sparebank 3 49 000 Haa Sparebank. 1 82 000 N. Stjordalens Landmandsbank 8 600 Skjørn Spare- og Lâneindretning 1 399 000 Hjelmeland Sparebank 33 000 Grimstad Haandværkerbank 291 000 Jossund Sparekasse 229 000 Alvøen Sparebank. 21 000 Namdalseid Sparekasse / 201 000 Ørlands Sparebank. 1 1 000 Laurvigs Arbeideres Sparekasse 10 000 Nes Sogns Spare- og Låneindretning 162 000 Bjugns Sparekasse OP 104 000 Bud Umeindretning PP 9 000 Malmo Sparekasse 1 92 000

13* 8. Sparebanker og aktiebanker. Caisses d'épargne et banques par actions. Til belysning av innskudds- og utlånsvirksomheten i sparebanker og aktiebanker gir man folgende sammenstilling : Sparebanker. Mill. kr. Innskudd. Aktiebanker. Mill. kr. 1 alt. Mill. kr. Sparebanker. Mill. kr. Utlån. Aktiebanker. Mill. kr. I alt. Mill. kr. 1913.. 606. 92.2 1 198.9 66.3 10.6 1 26.9 1914. 63.9 630.4 1 268.3 9.9 46.6 1 344. 191. 23. 8.6 1 9.1 6.4 93.1 1 628. 1916. 92.3 1 441.2 2 393. 89.0 1 39.2 2 28.2 191. 1 244.2 2 199.8 3 444.0 98.9 2 92.8 3 86. 1918. 1 66.4 2 20.8 4 28.2 1 242.3 3 342.2 4 84. 1919. 1 838.8 2 92.3 4 811.1 1 19.2 3 4.2 264.4 1920. 2 03.3 3 112. 16.8 1 32.6 4 02.3 9.9 1921. 2 29.6 2 982.3 2.9 1 98.9 3 663.1 462.0 1922. 2 439.2 2 696. 13.9 1 812. 3 12.2 4 984. 1923. 2 2.9 2 260.9 4 88.8 1 8.3 2 600.9 4 46.2.. 2.1 2064.8 4619.9 1 80.1 231.4 4 16. Bevegelsen er altså vidt forskjellig i sparebanker og aktiebanker. Mens innskuddene har fortsatt å stige i sparebankene, når de sitt maksimum allerede i 1920 i aktiebankene. Inntil utgangen av er de gått ned med 1 04. mill. kr. eller 33. pct. Nedgangen i den samlede innskuddskapital viste sig først i 1922 og er i alt gått ned med 68.0 mill. kr. eller 12. pct. Utlånene viser for sparebankene stigning helt til 1923, mens de i er gått litt ned. For aktiebankene derimot viser tallene sterkt fall allerede fra 1920. Nedgangen er 1 6.9 mill. eller 41.1 pct. På grunn av den store nedgang i aktiebankenes utlån viser også de samlede utlån nedgang fra 1920 ay. Inntil utgangen av er de i alt gått ned med 1 83.4 mill. kr. eller 2. pct. Dette er en stor nedgang, men om man kan se den i forhold til den store nedgang i prisnivået som fant sted efter 1920, synes allikevel kredittmengden å ligge hoit i 1921 og 1922. Mens utlånene fra utgangen av 1920 til utgangen av 1922 gikk ned med 13. pct., gikk prisnivået ned med ca. 41 pct. I sig selv skulde dette forhold innebære mulighet for prisstigning, og det må vel også antas at det har hatt en viss innflydelse på den prisstigning som fulgte i de to følgende år. Denne prisstigning sammen med den fortsatte kredittinnskrenkning i disse Ar må imidlertid ha fort til en stramning som tor ha medvirket til det prisfall som igjen er inntrådt i 192. Som ovenstående tall viser, har de samlede utlån gått sterkt ned i forhold til de samlede innskudd siden 1920. Til gjengjeld har bankene i storre utstrekning anbragt sine midler i verdipapirer. Bankenes beholdning av verdipapirer har siden 1920 stillet sig slik:

14* Sparebanker. Mill. kr. Aktiebanker. Mill. kr. I alt. Mill. kr. 1920 24.6 323. 98.3 1921 383.6 11. 89.1 1922 0.3 63. 1 142.8 1923 86.4 9.8 1 182.2 60.9 62. 1 213.4 Altså en økning på i alt 61.1 mill. kr. i disse år. Som man ser viser beholdningen for sparebanker fortsatt stigning, mens den for aktiebankene er gått noget ned i de to siste år. Det er vesentlig årene 1921 og 1922 som har bragt den store stigning, og nedenstående spesifikasjon viser at det er beholdningen av obligasjoner som er øket. Til belysning av hvordan denne Wining er muliggjort hitsettes nogen tall fra emisjonsstatistikken. De omfatter obligasjonslån utlagt til offentlig tegning i årene 1921-24 : Obl.lån i alt. Mill. kr. Statsobl. Mill. kr. Herav: Komm.obl. Mill. kr. Bankobi. Mill. kr. Andre obl. Mill. kr. 1921 39.2 20.0 4o.1 36.1 0.0 1922 202.1 100.0 3.1.0 10.0 1923 0. - 2.6 3.0 31.1 121. 0.0 39.4 20.0 12.3 Det samlede emisjonsbeløp av obligasjoner i disse 4 Ar utgjør 3. mill. kr. Det aller meste av dette er altså absorbert av bankene. Som tallene også viser er det stat og kommuner som har lagt mest beslag på obligasjonsmarkedet, men Hypothekbanken og Småbruk- og Boligbanken har også optrådt med betydelige beløp. Hvordan bankenes verdipapirbeholdning fordeler sig på de forskjellige papirer fremgår av følgende: Sparebanker. Aktiebanker... 1923. 1922. 1921. 1920. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Norske statsobligasjoner.. 26.3 23.8 24.4 31.9 3.9 1.0 Kommuneobligasjoner 44.1 1. 16.0 1. 16.0 18.6 Hypotek-, Småbruk- og Boligbankobl 18.1 11.2 14.3 11.3 6.6 6.0 Andre norske obligasjoner.. 6. 1.2 ( 3.6 36.1 3.9 1.6 Akiier o. 1., norske.0 21.8 Utenlandske statsobligasjoner.4.2 0. 0. 1.9 Andre utenl. verdipapirer.. 3.1 2. 2.3 2.9 4.9 Tils. 100 100 100 100 100 100 For sparebanker har man dessverre ikke spesifikasjon for andre år enn, men, som procenttallene viser, består deres verdipapirbeholdninger næsten utelukkende av obligasjoner. Hvordan utviklingen har artet sig i 192, vil, såvidt månedsopgavene for de storre sparebanker og aktiebanker gir uttrgkk for den, fremgå av den følgende sammenstilling. Det er mest mulig de samme poster som årsopgavene foran omfatter.

* Under utlån er således utlån mot pantobligasjoner tatt med. For aktiebankene er rediskonteringer innenlands trukket fra brutto-utlån. Januar. Febrnar Mars April Mai Juni. Juli. August September Oktober. Sparebanker. Innskudd. Utlån. Mill. kr. Mill. kr. Verdipapirer. Mill. kr. Innskudd. Mill. kr. Aktiebanker. Utlån. Verdipapirer. Mill. kr. Mill. kr.. 2 060.9 1 38.0 609.1 2 081.6 2 12.0 8.0. 2 08.1 1 381.8 608.3 2 060.0 2 140.4 84.0. 2 01.4 1 39.1 60.8 2 063. 2 139.9 2.8. 2 034.8 1 31.3 610.4 2 038.1 2 14. 6.1. 2026.6 1 31.3 609.9 2 020.8 2 121.3 6 8. 2 023.3 1 386.3 600.0 2 020.4 2 138. 61,1. 2 02.4 1 38. 603.1 1 990.0 2 181.8 60.0. 2 019.4 1 388.2 60.1 1 93. 2 13.1 63.1. 2 006.2 1 383. 611.9 1 942.6 2 1.4 3.. 1 991.6 1 36.2 618.8 1 902.2 2 114..4 Ved bedømmelsen av disse tall må man være opmerksom på at de til dels vil være preget av sesongbevegelser. Ved innskuddsopgavene må man også ta i betraktning at rentegodtgjørelsen først godskrives ved årets utgang. Sparebankstatistikken har vært forestått av sekretær S olli d, som også har skrevet innledningen. Det Statistiske Centralbgrå, Oslo 1 desember 192. Gunnar Jahn. Skøien.