Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Ravnanger Grendehus, Grendehussalen Askøy kommune i Hordaland Hedmark og Oppland musikkråd, 12.03.2013 Ravnanger grendehussal stod ferdig i 1987 og eies av Askøy kommune. Ungdomslaget Viljen bidro med midler ved oppføringen, og det er Ravnager ungdomsskole som drifter den og administrerer utleie. Salen brukes til teaterforestillinger og konserter, danseøvinger, samt kulturskoleundervisning. Fra musikklagene som bruker salen meldes det om det føles som om lyden ikke når ut til publikum - særlig fra indre del av scenen. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
BRUKSOMRÅDE FOR ROMMET Salen er bygget for teaterformidling, med skyveamfi, titteskapscene og sceneteknikk for teater. Målingene viser at dette er lagt til grunn under prosjektering/bygging, og den er godt tilpasset dette formålet. Askøy sang- og musikksamskipnad har bestilt målingen for å få vurdert hvordan salen kan brukes til musikk. NORSK MUSIKKRÅDS NORMER Om rommets volum og størrelse: Norsk musikkråds norm for musikklokaler anbefaler et romvolum på minimum 1000 m 3 til lydsterk akustisk musikk, og at det er 7-10 m3 pr person i lokalet (publikum + utøvere). Denne salen fyller disse kriteriene Netto riggplass på scenen (tilgjengelig areal for å sette opp ensemblet) skal være minimum 80 m 2. Med sideben og bakteppe på plass, beregnes netto riggareal (inkl forscene) å være ca 65 m2 dette er for lite til et janitsjarkorps på 60 utøvere, men kan fungere til et brassband. For at scenen skal fungere til musikkformidling, må det være reflekterende flater på scenen (max 20% av scenevegger/tak kan være dekket med absorbenter), og åpningen mot salen må være minst 80% av salens tverrsnitt. Slik salen var rigget ved målingen, var det mye absorberende tekstiler på scenen, og sceneåpningen er kun 30% av salens tverrsnitt. Om etterklang og bakgrunnsstøy Norsk musikkråds norm for musikklokaler anbefaler at en sal av denne størrelsen bør ha en etterklang på 1,3-1,7 sek for konsertformål med lydsterke grupper (korps/storband/symfoniorkester). Bassfaktoren (forholdet mellom etterklang i bassområdet og mellomtoneområdet), bør være 1,3 eller høyere for lydsterk akustisk musikk. Bakgrunnsstøyen skal ikke overstige 25 dba i rom som brukes til musikkframføring. SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Godt dempet lokale, med meget jevn gjennomsnittlig etterklangstid som synker over 800 Hz. Det registreres store forskjeller fra målepunkt til målepunkt, og noe kortere etterklangstid på scenen enn i salen. Bakgrunnsstøyen fra ventilasjonsanlegget er meget sjenerende, og over 60 db i lave frekvenser (< 250 Hz). Nøytral bassfaktor. Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. ii tillegg ble det brukt en Morgan M115XA basshøyttaler. Side 2 av 11 Dato: 15.02.2013
KONKLUSJON En godt dempet sal med etterklang som passer best for teaterformidling. I følge Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler, er etterklangen noe kort for konsert, og for lydsvake ensembler (kor og strykere) men akseptabel for øving med lydsterke ensembler (korps og storband). Scenen har liten anvendelig riggflate, og sceneåpningen så liten at den i praksis ikke egner seg for musikkformidling med store ensembler som må bruke scenearealet innenfor sceneåpningen (proscenniet). Til musikkformål er bakgrunnsstøyen fra ventilasjonsanlegget den største utfordringen, og de målte verdiene er også over kravene i Arbeidsmiljøloven (= maks 55 db for undervisningsrom). Forutsatt at bakgrunnsstøyen kan reduseres (evt ved å montere en lokal overstyring for å stenge ventilasjonen), er dette rommet godt egnet som øvingslokale for lydsterke grupper (korps). Det anbefales at korps stilles opp i selve salen (med amfiet inne), og spilleretning mot scenen. Da vil den horisontale himlingen bidra til godt medhør for utøvere og dirigent. Slik plasseres denne salen ift Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler (NB Normene er for konsertlokaler, for øvingsformål reduseres anbefalt etterklangstid med 0,2-0,4 sek): X Grendehussalen Side 3 av 11 Dato: 15.02.2013
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 1247_02 Dato for målingen 15.02.2013 Oppdragsgiver Askøy sang og musikksamskipnad Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Kari Anne K. Drangsland Sign Godkjent av Kåre Haugli Sign Kommune, fylke Askøy, Hordaland Hus Ravnanger Grendehus Rom Grendehussalen Type Teatersal Publikumskapasitet 275 i skyveamfi Antall konserter/år 40 Sjanger Alle Hovedbruksformål Teaterforestillinger, konserter (kor/korps), kulturskoleundervisning Volum 2260 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 16,4 x 16,0 x 9,3 m Scene 5,8 x 13,4 x 8,2 m Beskrivelse av lokalet Rektangulært rom med pulttak og titteskapscene. Foran scenen en hevbar forlengelse i hele scenens bredde (15 m2). Skyveamfi med klappstoler (2,5 cm stopping i rygg og 5 cm stopping i setet) med finer bakside. I publikumsområdet henger det en horisontal, akustisk himling med innfelte lys (7 m over gulvet, ca 96 m2). Selve takhøyden varierer fra 8,0 til 10,6 m = snitt 9,3 m. Scenegulv i tre, ca 90 cm over gulvet i salen. Åpningen mellom scene og sal er liten (ca 40% av salstverrsnittet). I tillegg er det 3 par sideben, kapper og bakteppe i molton. Det er få reflekterende flater i scenevegger og -tak, slik at den fungerer som et eget akustisk rom. Scenens volum (620 m 3 ) er derfor ikke tatt med i beregningen av totalvolumet i salen. Overflate Tak; A-profil ståltak på dragere. Synlige ventilasjonskanaler og akustisk himling. Vegger: Betongvegger med malt strietapet. Store felt med diffusjon (spredning) og absorberente felt (justerbart m tekstiler). Gulv: Tregulv med belegg. Gulv i amfi: trefiberplater med belegg. Etterklangstid, tom sal 1,31 sek Bassfaktor 1: 1,09 Bassfaktor 2: 1,00 Kommentar til etterklangtid Noe resonans ble målt i enkelte frekvenser, trolig kommer det fra rommethulrommet under sceneforlengelsen (hevbar) foran selve scenen, siden det var mest merkbart når høyttaler var plassert der. Bakgrunnstøy 64 dba Kommentar til Hovedsakelig støy fra ventilasjonsanlegget. bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Flygel og tormmesett er lagret på scenen, siden de var godt gjemt i tepper, vurderes det som lite sannsynlig at det har påvirket målingen. Volum under uttrukket amfi (280m 3 ) er ikke tatt med i beregningen av totalvolumet. Nisje (30 m 3 ) og sidegalleri (100 m 3 ) er regnet med. Side 4 av 11 Dato: 15.02.2013
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 5 av 11 Dato: 15.02.2013
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,30 1,23 1,29 1,21 1,24 1,25 1,28 1,33 1,29 1,30 1,32 1,38 1,31 1,27 1,20 1,11 1,01 0,93 0,82 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 65 65 64 63 63 62 60 59 57 56 55 53 49 48 47 46 45 45 45 Side 6 av 11 Dato: 15.02.2013
BILDER Sidevegg, merk galleri og åpning til siderom Motsatt sidevegg, merk gardiner i feltene bak diffusorene Side 7 av 11 Dato: 15.02.2013
Scenen i bruk til korpskonsert Himling over publikumsområdet, merk proscennieåpningen Side 8 av 11 Dato: 15.02.2013
Utvalg for musikklokaler Scenerommet, merk bakteppe, tre par sideben i molton, og sideinndekning NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
TEGNINGER g Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, H = høyttalerposisjon Side 2 av 11 Dato: 15.02.2013
Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidetsist revidert av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010desember 2012 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no