Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Etnedalshallen, Hallen Etnedal kommune i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, 10.05.2013 Etnedalshallen ble åpnet i desember 2011, og har en kunstgressbane på 35x55 m (fotball), et mobilt sportsgulv og et friidrettsanlegg (tre 60 m løpebaner (flatt/hekk), hoppegrop for lengde/tresteg, mulighet for høydehopp og kast med liten ball. Mobil scene kan monteres til bruk ved kulturelle tilstelninger. Hallen ligger like ved Etnedal skule, og benyttes på dagtid til skolens undervisning og aktiviteter, i tillegg til idrettslagenes aktiviteter på kveld/helg. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
ØNSKET BRUKSOMRÅDE FOR ROMMET Salen brukes i hovedsak til ballspill og friidrett. Det er ønskelig å kunne bruke salen til konserter/dansegalla. GJELDENDE NORMER OG KRAV Norsk musikkråds normer er i utgangspunktet lagd for musikklokaler opp til ca 5000 m 3. Siden denne hallen er vesentlig større, vil vi vise til gjeldende teknisk forskrift, bestemmelsene i NS 8175, som senest ble revidert i 2012. Informasjon om NS 8175 finnes her: http://www.standard.no/no/nyheter-og-produkter/nyhetsarkiv/bygg-anlegg-ogeiendom/2012/lydforhold-til-bygninger---ny-standard-med-kriterier-som-tarbedre-hensyn-til-universell-utforming/ SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Svært lange etterklangstider i alle frekvensområder, mest i de dypeste frekvensene og rundt 800 Hz. Målingene varierte mye mellom høyttalerplassering på kunstgrasset og på sportsgulvet. Glatt flate under høyttalerne gav lengre etterklangstider over 1200 Hz. Bakgrunnsstøyen (hovedsakelig fra ventilasjonen) er lav, bortsett fra ved 16-20.000 Hz og helt i de laveste frekvenser. KONKLUSJON Salens konstruksjon med saltak og høye, udempede gavlvegger, gir et tydelig ekko og lange etterklangstider. Dette gjør kommunikasjon i rommet vanskelig, og skaper utfordringer både for utøvere og ledere. Vurdert utfra gjeldende byggforskrift da bygget ble levert (NS 8175:2008) er etterklangstidene vesentlig over kravet på maks 2,5 sek, og vi tilrår at det monteres bafler i tak og absorbenter på veggene for å få kontroll på etterklang og ekko. Dette vil alle bruksområder i hallen profitere på. Senere er det kommet nye forskrifter (NS 8175:2012), som har strengere krav til etterklangstider i offentlige bygg. Vi anbefaler derfor at fagakustiker kobles inn for en vurdering av tiltak som kan gjøre forholdene bedre, også for ønsket bruksområde til konsert/dansegalla. Musikkformidling via PA vil fungere best om scenen rigges midt på en langside, nær løpebanen. Da blir ikke avstanden så stor som om scene rigges på en av gavlveggene. Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Side 2 av 11 Dato: 5/2/2013
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0541_03 Dato for målingen 02.05.2013 Oppdragsgiver Etnedal kommune Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Solveig Rønningen Sign Godkjent av Kåre Haugli Sign Kommune, fylke Etnedal, Oppland Hus Etnedalshallen Rom Hallen Type Fotballhall Publikumskapasitet 1400 Antall konserter/år 1 Sjanger - Hovedbruksformål Idrettshall for ballspill og friidrett Volum 26.600 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 64,5 x 43,5 x 9,5 m Scene - Beskrivelse av lokalet Stålbygg med saltak. Kunstgrassbane og løpebaner langs langsidene. Servicefunksjoner (møterom og toalett) bygd inntil på den ene gavlveggen. Fire små tribuner på en av langsidene rommer ca 60-70 personer. Overflate Tak: Profiltak i stål. Vegger: Stål, sandwichkonstruksjon Gulv: Kunstgrasdekke og løpebaner i kunststoff. Deler av gulvet var dekket av håndballgulv. Etterklangstid, tom sal 3,41 sek Bassfaktor 1: 1,13 Bassfaktor 2: 0,78 Kommentar til Markant ekko og noe klapre-ekko var merkbart i hallen. etterklangtid Bakgrunnstøy 36 dba Kommentar til Ventilasjonsanlegg var i drift under målingen. bakgrunnstøy Kommentarer vedr Temperatur: 16 grader. målingen Øvrige kommentarer Ingen spesielle. Side 3 av 11 Dato: 5/2/2013
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Side 4 av 11 Dato: 5/2/2013
Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 5 av 11 Dato: 5/2/2013
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 3,98 2,96 2,64 2,63 2,46 2,90 2,83 2,92 3,05 3,27 3,52 3,72 3,48 3,45 3,29 3,05 2,90 2,70 2,43 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 33 32 26 25 22 21 21 22 23 27 26 25 24 19 16 15 14 13 12 Side 6 av 11 Dato: 5/2/2013
BILDER Hallen, sett fra kortenden ved inngangen. Sett fra motsatt side - sportsgulvet kan demonteres (ca 1/3 av salen) Side 7 av 11 Dato: 5/2/2013
Detalj - tribune Måling med delevegg Bilde fra foreslått sceneplassering. Delevegger påvirket ikke måleresultatene. Side 8 av 11 Dato: 5/2/2013
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, H = høyttalerposisjon Side 2 av 11 Dato: 5/2/2013
Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010, og revidert i desember 2012. www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no