Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Dokka barneskole, Gymsal Nordre Land kommune i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, 27.02.2014 Gymsalen i Dokka barneskole ligger på bakkeplan, og blir, i tillegg til gymnastikkundervisning, brukt på dagtid til forestillinger med Den kulturelle skolesekken, Rikskonsertene og månedens samling. På ettermiddag/kveldstid er den i bruk til SFO-aktiviteter, håndball, volleyball, turn, folkedans, aktiviteter for psykisk utviklingshemmede, fotball og kommunetrim. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
BRUKSOMRÅDER FOR ROMMET Målingen er gjort for å kartlegge muligheten for forbedring av akustikken til bruk for konserter/forestillinger i skolens regi. NORSK MUSIKKRÅDS NORMER Gymsalen har en størrelse og romvolum som gjør den godt egnet til akustisk musikk, mens scenen er for liten til noe mer enn små grupper. Slik salen er i dag, er den best egnet for lydsvake grupper som kor og strykere. Norsk musikkråds norm for konsertlokaler for lydsvake grupper (kor med over 20 utøvere, strykeorkester) er 7 m 3 (anbefalt 10 m 3 ) romvolum per person inkl utøvere, dog minimum 750 m 3. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Norsk musikkråds norm for øverom for lydsvake grupper er 20 m 3 romvolum per person, dog minimum 600 m 3. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Om etterklangstid og bakgrunnsstøy I et rom på ca 1200 m3, slik denne salen er, gjelder følgende: Konsertlokale lydsvake grupper: 1,5-1,7 sekunder Øvingslokale lydsvake grupper: 1,2-1,5 sekunder Alle frekvenser fra og med 125 Hz til og med 2000 Hz må være innen grensene. Bassfaktor 1 og 2 (forholdet mellom etterklang i bassområdet og mellomtoneområdet) for lydsterk og lydsvak akustisk musikk bør være 1,3 eller høyere. Bakgrunnsstøyen skal ikke overstige 25 dba i rom som brukes til musikkframføring av akustisk musikk (både lydsvake og lydsterke grupper) (relevant for dette rommet, som også brukes til skolens forestillinger). De samme grenseverdier brukes også for øvingslokaler. SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Lang gjennomsnittlig etterklangstid, med en markant økning i området 125-2500 Khz. Relativt stor variasjon i etterklangstidene mellom de ulike målepunktene (opp mot 0,5 sek forskjell). Konstant bakgrunnsstøy er godt over grenseverdiene i NS 8175 (Tabell 11 for musikkrom) - med ventilasjon ligger den på ca 40 dba. Lav bassfaktor (0,8). Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Side 2 av 11
KONKLUSJON Et lyst rom med ganske diskantisk klang på grunn av den lave bassfaktoren. Sammen med lang etterklangstid gir det et rom med mye støy. Bruksmessig passer det best til lydsvake grupper (kor, strykere og treblåsere) opp mot 45 utøvere. For lydsterke grupper (korps, orkester og storband) vil det bli et høyt lydtrykk, og et uklart lydbilde å orientere seg i. Den lave bassfaktoren gir balanseproblemer for akustiske grupper, og tiltak som kan dempe etterklangen i frekvensområdet 125 Hz og oppover vil gi god effekt på bassfaktoren, samt dempe det generelle støynivået i salen. Dette vil være gunstig for alle bruksområder salen skal fylle. Til musikkformål bør bakgrunnsstøyen dempes så langt ned mot 25 dba som mulig (jfr NS8178). Vi vil anbefale at fagakustiker med erfaring fra romakustikk og musikk kontaktes for å gi råd om målrettet tilpasning til ønsket bruksområde. Slik plasseres denne salen ift Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler (NB Normene er for konsertlokaler, for øvingsformål reduseres anbefalt etterklangstid med 0,2-0,4 sek): X Gymsalen Side 3 av 11
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0538_03 Dato for målingen 19.02.2014 Oppdragsgiver Musikkregion Gjøvik Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Erik Wang Sign Godkjent av Jan Morten Rønning Sign Kommune, fylke Nordre Land, Oppland Hus Dokka barneskole Rom Gymsal Type Gymnastikksal Publikumskapasitet 400 Antall konserter/år 20 Sjanger Alle Hovedbruksformål Gymnastikkundervisning, trening, folkedans, Rikskonsert- og DKS-forestillinger Volum 1220 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 16,2 x 12,0 x 5,9 m Scene 3,9 x 5,6 x 2,2 m Beskrivelse av lokalet Rektangulært rom med titteskapscene. Fastmonterte ribbevegger og basketkurver. Synlig ventilasjonsanlegg. Liten titteskapscene med god åpning mot salen. 34 cm høy (over salsgulvet). Taket på scenen har dempende himlingsplater. Overflate Tak: Malte trefiberplater, og tre felt med spaltepanel og 5 cm absorbent bak. Vegger: Smalt trepanel på stenderverk. Bæring i delvis limtre og delvis betongsøyler og -dragere. Gulv: Linoleum på betong. Etterklangstid, tom sal 1,73 Bassfaktor 1: 0,83 Bassfaktor 2: 0,77 sek Kommentar til Noe diskantisk lyd i lokalet etterklangtid Bakgrunnstøy 41 dba Kommentar til bakgrunnstøy Stort sett fra ventilasjon, men også fra noe annet, trolig vannrør (radiatorer). Kommentarer vedr Ingen spesielle. målingen Øvrige kommentarer 18 C/51% Relativ fuktighet. Side 4 av 11
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR 1-12 = etterklangmåling, BR 1-12 = målepunkt for bakgrunnsstøy, H 1-2 = høyttalerposisjoner Side 5 av 11
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 6 av 11
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy uten ventilasjon Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,37 1,31 1,21 1,22 1,36 1,48 1,47 1,52 1,66 1,74 1,79 1,78 1,72 1,68 1,61 1,49 1,29 1,09 0,94 3b. Tabell bakgrunnsstøy uten ventilasjon Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 42 39 37 40 37 32 31 32 33 31 30 30 28 29 25 23 21 20 19 3c. Tabell bakgrunnsstøy med ventilasjon Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 43 38 37 39 36 32 31 32 32 33 33 32 31 30 27 25 24 23 22 Side 7 av 11
BILDER Sett fra kortvegg, scene på langvegg til venstre Sett fra motsatt kortvegg inngangen til v for scenen Side 8 av 11
Ytre langvegg Takdetalj, ventilasjonsdyse Side 9 av 11
Takdetalj som viser varmepanel og spaltepanel med demping bak Scene, merk lav takhøyde. Til venstre, inn-/utgang Side 10 av 11
Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010, og revidert i desember 2012. www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no