Holmeegenes - et tidsbilde fra forrige århundre

Holmeegenes - et tidsbilde fra forrige århundre Tekst: Jeichien Stapel Foto: Stavanger Museum 37 Holmeegenes, tunet STAVANGER MUSEUMS ÅRBOK, ÅRG. 118 (2008), S. 37-112

Holmeegenes 38 Holmeegenes, tunet I 1771 festet Gabriel Kirsebom Kielland nordre del av løkkene 9, 10, 11 og 12 og bygde lyststedet Holmeegenes. Gabriel var bror til Jacob Jansen Kielland som på samme tid bygde sitt eget lyststed på naboeiendommen. Denne fikk siden navnet Ledaal. I 1863 ble Holmeegenes overtatt av Axel Christian Kielland ( 1827-1894). Han hadde landbruksutdannelse fra Danmark og startet en omfattende oppgradering av eiendommen til et moderne gårdsbruk. I årene 1865-68 bygde han ny driftsbygning sammenbygd med forpakterbolig. Den økonomiske krisen i Stavanger rundt 1880 tvang Axel Christian Kielland til å selge hele eiendommen både med jordvei og bygninger.

I 1894 ble Holmeegenes solgt videre til Peder Severin Sandved, som anla et gartneri på eiendommen. I 1897 kjøpte kjøpmann og kemner i Stavanger, Bernt Pedersen (1843-1908), seg inn i Holmeegenes og sønnen Birger (1874-1954)) ble daglig leder for virksomheten Holmeegenes Gartneri. Da Bernt Pedersen døde, overtok hans seks barn firmaet, som de drev videre som et aksjeselskap. I 1915 ble Birger Pedersen eneeier frem til han døde i 39 Gunhild, Karen og Borgny 1954. Han drev gartneriet til 1951. Siden ble det leid bort i en periode på 30 år. Driften opphørte i 1981. Birger Pedersen Sigrid Lingjordet Pedersen 21. januar i 1915 giftet Birger Pedersen seg med Sigrid Lingjordet (1890-1960), som var sanitets- og avdelingssøster ved Stavanger Sykehus. De fikk tre jenter: Gunhild, Karen og Borgny. De to siste flyttet ut, mens Gunhild ble boende hele sitt liv på Holmeegenes. Hun døde i 2006, 91 år gammel. Holmeegenes var da et sameie mellom søstrene Gunhild og Karen og barna til den tredje søsteren, Borgny. I 2005 ble deler av eiendommen Holmeegenes fredet. Fredningen omfatter gårdsbygningen med uthusfløy og hevdaløe, samt gårdsplassen med tuntre, adkomstveien fra Eiganesveien til gårdsplassen og fundamentene fra drivhusene. Fredningen gjelder både eksteriør og interiør. I eksteriørene omfatter den både materialbruk og overflatebehandling av bl. a. vegger og tak, samt

Hustelefon 40 Draleke Soveværelse Kontoret, øverste skuff

bygningselementer som vinduer og dører. Fast inventar som skap og benker er også fredet. Fredningen gjelder ikke lyststedet fra 1771 som ligger like ved, og som er i privat eie. Begrunnelsen for fredning er at husets eksteriør, faste inventar og løsøre representerer en høy historisk og arkitektonisk verdi, og det er en sjelden byggeform og et anlegg med fri beliggenhet i et urbanisert område. 41 I 2006 kjøpte Stavanger kommune eiendommen med bygning og en del av jorden. Men kommunens kjøp omfattet også alt inventar - en samling på flere tusen gjenstander som forteller en detaljert historie om en familie gjennom mer enn ett hundre år. I 2007 ble denne gjenstandssamlingen gitt til Stavanger Museum. Samlingen ble straks flyttet til museet, slik at katalogiseringsarbeidet kunne starte. I museal sammenheng er det meget sjeldent at en får overlevert et innbo som stort sett er intakt og som har vært i en og samme familie over så lang tid. Siktemålet er å tilbakeføre samlingen etter at anlegget er ferdig restaurert. Mens Ledaal og Breidablikk viser interiører fra ulike deler av 1800-tallet, vil man på Holmeegenes kunne oppleve livet i et middelklassehjem i første halvpart av 1900-tallet. Stol fra soveromsmøblementet Denne artikkelen vil gi et første innblikk i hva arbeidet med gjenstandsmaterialet fra Holmeegenes til nå har avdekket. Den gir en oversikt over innboet, og den forteller hvordan menneskene i huset har levd og hva slags viten vi kan trekke ut av funnene i tilknytning til denne familien som har bodd her i et helt århundre. Da Stavanger Museum i august 2007 begynte arbeidet med innboet, ble det først fotografert in situ. På det tidspunktet var allerede en del av gjenstandene flyttet på. Derfor gir disse fotografiene ikke en fullgod dokumentasjon av interiørene slik de var da den siste eieren døde. Men bildene vil være til god hjelp ved rekonstruksjonen og tjene som minnebank ved gjenstandsregistreringen. Japansk tekanne

Selve registreringsarbeidet pågår fremdeles. Arbeidet med de store gjenstandene som møbler og bøker ble gjort av en gruppe fra museet høsten 2007. En del av gjenstandene, fotomaterialet og arkivalier er det konsulent May Tove Nyrud ved Stavanger Museum som står for arbeidet med. Materialet forøvrig registreres av artikkelforfatteren. 42 Plantegning, 1. etasje Sosialt kan familien Pedersen karakteriseres som øvre middelkasse. Huset er dermed rikt utstyrt og kan fortelle mye om tidsperioden, om levemåten og om hva folk anså som viktig å anskaffe seg. Boligdelen av bygningen på Holmeegenes inneholder en hovedbolig og en

utleiebolig. Den siste ligger på loftet mot nord. Huset har mer enn 20 rom, samt en del kott og loftsrom. Hovedboligen er sørvendt. Den er i to etasjer med stuer og kjøkken nede, og soverom i loftsetasjen. Huset har gjennomgått lite modernisering, med unntak av en større oppussing i 1922. Da ble kjøkkenet og soverommene oppe innredet, og stuene nede malt og tapetsert. Det ble lagt inn strøm, installert gassvarme til kjøkken og bad, og det ble anskaffet en del nye møbler og stoffasje. De fleste bygningsdetaljene 43 Plantegning, 2. etasje er meget godt bevart. Husets elektriske anlegg er trolig fra midten av 1920- tallet med tekstilkledde ledninger, store bakelittstøpsler og brytere i porselen. Innboet skildrer først og fremst kvinners liv, ubrutt fra slutten av 1800-tallet til 2006. Hus og innbo bærer preg av ønsket om å ta vare på ting. Svært lite er blitt kastet.

44 Lampe i messing og krystall Lampe i messing og glass Blå stue

Hus og anlegg Driftsbygningen med bl.a. fjøs og høylåve strekker seg fra vest mot øst. I vinkel på sørsiden av denne finner vi en mellomdel med bryggerhus skilt fra boligdelen med brannmur i tegl, og så resten av våningshuset. Til boligdelen fører det tre ytterdører. Den nordligste leder inn til gangen til avtredet, vaskerommet og pigeværelset. Den midterste leder til kjøkkenet mot venstre og til en trapp opp til soverommene i andre etasje mot sør og diverse kott og forpakterværelser mot nord. Lampe i messing og glass 45 Lengre mot sør er hovedinngangen som leder inn til entré med dør videre inn til finstuen - Blåstuen - til venstre, til kjøkkenet til høyre og til kontoret rett fram på vestsiden av huset. Fra kontoret fører dører til Grønstuen til venstre og spisestuen til høyre. Spisestuen leder mot dagligstuen som ble brukt som lekerom mens det var småbarn i huset. Disse tre rommene ligger mot vest., og fra spisestuen og dagligstuen går dører ut mot altanen på vestsiden av huset. Fra kjøkkenet går det også en dør inn til spisestuen. Derfra går det en innvendig trapp til soverommene i andre etasje. Mellom dagligstuen og vaskerommet ligger badet, som er østvendt. Lampe i messing, nikkel og glass Oppe finner vi et foreldresoverom mot sør og karnapp mot vest, et barnerom mot øst, også det med karnapp, og et gjesterom mot vest. Mot nord ligger en fløy med to kott mot vest og et enkelt kjøkken imellom. Mot øst to rom og et kott. Selv om husets utseende ikke er endret i større grad etter 1860-årene, bærer interiøret preg av at en har prøvd å få en form for totalitet i det enkelte rom. I Paris var det i 1925 en stor utstilling, kalt Exposition Internationale des Arts Décoratifs Industriels et Modernes. Innboet på Holmeegenes viser spor etter moderne tendenser som ble vist der. Eksempler er The Arts and Crafts Movement, Art Nouveau eller Jugendstil, senere Bauhaus og Art Deco, som har preget designet i den første perioden av det nittende århundre til 2. verdenskrig. Lampe i messing og glass

46 I finstuene er tapetene, gulvbelegget og møblene tilpasset hverandre i stil, mønster- og fargesammensetning. Blåstuen er innredet med et møblement som er inspirert av funksjonalismen, med røtter tilbake til William Morris' tanker om å rense huset for overflødighet for å gi foredlet håndverk tilbake sin plass (1880). Videre til forløperen til funksjonalismen, Emille Gallé: konstruksjonen skal svare til møbelets oppgave, så enkel og logisk som mulig, og i begynnelsen av det nittende århundre, den Deutscher Werkbond: å finne en praktisk bruk av god design, av Bauhaus og Kubismen til Art Deco. Det ser ut til at Sigrid Pedersen og hennes mann ønsket seg et moderne hjem hva stil angår. Interiørene var preget av god design og god kvalitet både i utførelse og materialer. Andre møbler ser ut til å være arv fra tidligere tider. Entréen

Entréen og garderoben Den tredje døren på østveggen er hovedinngangen. Den gir adgang til vindfanget, som har brun brystning og fliser på gulvet. Vindfangets doble dører er i frostet glass med blomstermotiver. Garderoben har brun brystning og mønstermalte vegger. Gulvet er dekket av linoleum. 47 Gulvbelegg 2.etg. Linoleum

Blåstuen Blåstuen ligger på hjørnet av huset med vindu mot tunet på østsiden og et vindu mot sør. Det er innredet med blå tapet, hvit brystning og hvit stukkaturdekorert himling med rosett. Gulvet består av malte gulvbord i brun-oker farge. 48 Møblene er i Jugend/Art Deco-inspirert stil med vevde trekk i geometrisk design. Møblene danner et ensemble med sofa, to lenestoler, fire høyryggede stoler, et rundt bord og en grammofon i tre fra 1920-tallet. Gulvteppet er sannsynligvis et Axminster-teppe i Art Deco-stil. Dette ligger på et annet gulvteppe med blomstermotiver i bløte pasteller i lysgule, oransje, rosa, beige og grønne toner. En vakker prismelampe i Jugendlignende design henger i taket. Vinduene har blondegardiner med kappe på kirsstenger, og mellom Blåstuen og Grønstuen henger portierer med kappe i brunlig stoff. I vinduskarmene har det stått planter i potter i keramikk og porselen. Veggene er dekorert med malerier. Stol i rosentrefinér, rosentre, ulldamask h 98 x b 47 x d 47 Lenestol i rosentrefinér, rosentre og ulldamask h 78 x b 72 x d 66 Sofa, furu med rosentre finér, rosentre, ulldamask h 87 x b 146,5 x d 72

49 Teppe i Blåstuen. Ull, stry. b 4 x l 6m Teppe i Grønstuen. Ull, stry b 4 x l 6 Blåstuen Bord i rosentrefinér, rosentre og rød Jaranda, h 78 x ø 10

Grønstuen 50 Den andre finstuen er innredet i eldre stil, nyrenessanse fra ca 1880-1900, med et ensemble bestående av et bord, en sofa, to lenestoler, fire høyryggede stoler i valnøtt og blå ulldamask, og et bokskap i valnøtt. Her ligger også et Axminsterteppe i ull i geometrisk design på gulvet. Tapetet er mørkt geometrisk. Navnet Grønstuen kommer sannsynligvis fra den tid rommet var tapetsert med et grønn tapet, som det er funnet en rull av. Ellers er her også en hvit brystning over tapetet og taket er hvitt og stukkaturdekorert med rosett. Gulvet består også her av malte gulvbord. I taket henger en lampe fra 1920/30-tallet. Vinduene har blondegardiner med kappe. I hjørnet mot kontoret står en høy vedovn. På veggene henger familiebilder. Teppe i Grønnstuen. Ull, stry. b 4 x l 6m Teppe i Grønnstuen. Ull, stry. b 4 x l 6m Teppe i Grønnstuen. Ull, stry. b 4 x l 6m Grønstuen

Kontoret Kontoret ligger sentralt i bygningen, men likevel litt avsondret fra de mer private rom. Rommet er enklere enn finstuene, tapetsert i en nøytral farge til taket. Uten videre undersøkelser er det imidlertid vanskelig å si om det finnes andre tapeter under. Rommet har brun linoleum på gulvet. Kontorpulten er trolig fra Birger Pedersens tid, ettersom hans papirer lå igjen i skuffene. Kontorstolen manglet. I hjørnet mot spisestuen står en bokhylle i vinkel. Her står også husets telefon. Huset har hatt telefon tidlig - en eldre type ble funnet, med lavt nummer. Her finnes også en høy vedovn. Veggene er dekorert med utmerkelser og fotografier av Bernt og Birger Pedersen og deres virke. 51 Kontoret Kontoret

52 Spisestuen Spisestuen har brun linoleum på gulvet. Tapetet er nøytralt og rekker mot taket. Møblene er fra 1920-30-tallet i Art Deco/Funkis. Her står et spisebord som kan trekkes ut, med plass til 12 stoler i beiset bjørk, trukket med rødt ullstoff. To skjenker rommer dekketøy og lintøy. Fra spiserommet går det dører til kjøkkenet, til trappen til loftet, til dagligstuen/barneværelset og ut mot verandaen på vestsiden. Stol, spisestuemøblement Sigrid Pedersens syskrin

Dagligstuen På gulvet i dagligstuen ligger brun linoleum i parkettmønster. Veggene er tapetsert om på 1980-tallet med et nøytralt mønster. Rommet har to vinduer og dobbel dør ut til altanen på vestsiden. Rommets møblering er en blanding av eldre 1950-talls møbler og et møblement bestående av seks stoler, et skatoll og en bokhylle i beiset bjørk, laget av snekkermester Hiort i Stavanger. En ottoman står mot vestre vegg. I hjørnet mot kontoret og kjøkkenet står et bokskap i vinkel. Til stuen er det et kott og en dør mot badet. I det ene hjørnet står en høy vedovn. Ved siden av står Sigrid Pedersens kommode fylt med hennes ting. Vinduene har tynne gardiner med kappe. Dette rommet ble den siste tiden brukt som oppholdsrom. Her finns det et moderne musikkanlegg, flere persiske tepper og oljeovn. Kottet er fylt av klær, sko sy- og strikkesaker. 53 Stol - 1950 årene. Bjørk og ull Bord, dagligstuen Sjeselong

54 Kjøkkenet Kjøkkenet har to vinduer ut mot tunet, dør til hovedgangen mot sør, dør mot spisestuen, og dør mot bakgangen med trapp opp til andre etasje. Kjøkkenet har et kott under trappen, som ble brukt til å oppbevare kjøkkenutstyr, dekketøy, rengjøringssaker og tekstiler til kjøkkenbruk: filler, håndklær, koppekluter mm. Kjøkkenet er malt i en lyseblå farge på veggene. Taket er lyst. Gulvbelegget ser ut til å være skiftet en gang på 1970-tallet. Innredningen, også den lyseblå i tre, består av en oppvaskbenk/anretning langs med vinduene med et høyskap til høyre. Oppvaskbenken er lav med rustfritt stålplate fra senere tid og opprinnelig emaljert kum, med en benkeplate i tre dekket med plastduk til høyre. Benkeopplegg og skapinnredning er sannsynligvis fra oppussingen på 1920- tallet. Varmtvannet kommer fra en elektrisk oppvarmet tank av eldre modell som fremdeles virker. Den er uten blandebatteri. Det er skuffer og skap under benken. Høyskapet har dører med smårutet glass. På veggen mot kottet er det et tredelt høyskap som har tre dører med smårutet glass øverst og tre rekker med skuffer nederst. Det ser det ut til at den gamle vedkomfyren under hetten er fjernet for å gi plass til en nyere elektrisk komfyr. Det er tegn på at det kan ha vært en gasskomfyr i en periode mellom disse to. En del gamle gassrøropplegg finnes enda, samt deler til en gasskomfyr. Forøvrig har det vært lite modernisering etter 1920-tallet. Kjøkkenet Børster på kjøkkenveggen

Kjøkkenskap 55

Kottene i første etasje Det finnes ett kott på kjøkkenet og ett under trappen som fører opp til 2. etasje. Det siste er brukt til lagring. Kjøkkenkottet ble brukt til saker en hadde bruk for på kjøkkenet. Det andre kottet ser ut til å ha vært brukt til lagring av poteter og redskaper til hagestell. 56 Kott under trapp Kott under trappen ved kjøkkenet

Spiskammers/Matbod Spiskammerset ligger til høyre for kjøkkeninngangen og trappen til 2. etasje. Dette ble bl.a. brukt til oppbevaring av krydder, syltetøy, hermetisert frukt, tørrmat og syltede grønnsaker og annet. Her fantes hermetisert frukt fra 1917-1922, sjokolade fra 50-tallet, sirupskrukker, og en rekke krydder i original forpakning fra mange år tilbake. Brusflasker med innhold over en periode av 40 år mm. Emballasjen til de ulike flasker og krukker gir en rikelig oversikt over innpakningens historie. Spiskammerset var fylt opp med store Kølnerpotter og brune Sandneskrukker. I senere tid er det satt inn en fryser og et kjøleskap. 57 Glass med syltetøy i matboden Badeværelset Badet ligger mellom lekerommet (nå dagligstuen) og vaskerommet. Det ligger planmessig litt merkelig til. Det er langt fra soverommene, men nær vanntilførselen. Kanskje har det også noe å si at gassrørene gikk bare til en del av første etasje og til kjøkkenet på loftet. Badet er utstyrt med badekar og boiler hvor vannet ble oppvarmet med gass. Rommet har ellers vask, bord og stol og en kasse. Fra et smalt vindu har man utsikt til tunet. Rommet er malt i grønt (overmaling over tapet) og hvitt. Badekaret er grønt på utsiden og hvitt oppi. Det opprinnelige tapetet, under malingen, er mer brunlig. På loftet fantes det originale tapetet. Fra badet

58 Vaskerommet Rommet hvor all klesvask foregikk, ligger på østsiden forbi badet. Det er malt i en lys blågrå farge på stående trepanel. Gulvet er dekket av store heller i kalkstein eller kleberstein. Det har to vinduer ut mot tunet og har dører inntil badet og gangen til avtredet og tunet. Rommet har en benk langs med vinduene, med hyller over og et hyllesystem i det vestre hjørnet. Videre står det en vedkomfyr med kobberkjel, en stor stamp med renne, og flere mindre trestamper, en stor og en liten rulle, tørkeskamler, en mengde sinkbøtter og et stellebord for tøy og en rekke tørkesnorer i taket. Rommet er trolig ikke endret i særlig grad gjennom de siste hundre år. De eneste moderne tingene som fantes, var en ny vaskemaskin, aluminiumstiger og et nytt tørkestativ i metall og plast. Det ser ut til at vasken inntil nylig ble foretatt på vedkomfyren eller ble sendt til vaskeri. Bøtter og balje i sink Vaskerommet med klesrulle

59 Vaskerommet med sinkbøtter og vaskebaljer i eik Vaskebalje

Gangen Gangen knytter vaskerommet til avtredet og pikeværelset. Gulvet er dekket med steinheller og rommer vedkassen, kullbøttene og flere stamper. På veggen henger utstyr for skorsteinsfeiing. 60 Avtredet I huset finnes ikke vannklosett, men et innvendig toseters avtrede. Rommet er malt i bondeblått og hvitt. Det finnes ikke vask, men det kan ha stått et bord med vaskeservant der. En del rengjøringsutstyr fantes i avlukket før selve avtredet.

Pikeværelset Pikeværelset bærer preg av at dette rommet ikke har vært brukt til formålet på mange år. Det fungerte trolig som ekstra gjesterom eller lagerrom. I rommet sto en ovn, en vask, en seng og et møblement bestående av bokskap og skrivepult i nittenfemtitallsstil. Det sto også en sofa fra samme tid og av samme type som i dagligstuen. Rommet hadde trukket tak og tapetserte vegger. Mye av dette er nå borte. I rommet er det et innbygget skap. 61 Barnestol i tre med sete i skai. Barneværelset Soverommet til venstre for trappen i andre etasje er barneværelset - et stort rom med skråtak, østvendt karnapp og to kott. Gulvet har rød og blå linoleum med blomstermotiv. Det er malt i blått, med tak, karmer og listverk i hvitt. På gangsiden står en ovn. Rommet er utstyrt med en vask. Møblementet består av to senger og to kommoder, en stol og en hvit glasslampe i taket. Lite av barnemøblene er bevart. Vinduene har blondegardiner. Derfra går en dør til soverommet.

62 Soveværelset Dette rommet er foreldrenes soverom, malt i rosa med hvitt tak og linoleum i rødt og blått blomstermotiv på gulvet. Det har to vinduer på sørsiden, et stort kott under skråtaket og et karnapp på vestsiden. Rommet er møblert med en dobbelseng, to nattbord med potteskjuler, lintøyskap, en kommode med oppsats og i karnappet et toalettbord og nok en kommode. Dette er trolig det opprinnelige møblementet. Sengene, nattbordene, kommoden og lintøyskapet danner et ensemble og har et Art Deco-preg. Vinduene har blondegardiner. Fra soverommet går en liten gang til trappehuset.

Gjesteværelset Gjesteværelset er et lite rom under skråtaket med to takvinduer, rød og blå linoleum i blomstermotiv på gulvet og lysrosa malte vegger og hvitt tak. I rommet står to senger, et nattbord, et toalettbord med vaskestell, en stol og et bord. Loftsrommene i nordfløyen Fløyen mot nord har på vestsiden et rom som er brukt til oppbevaring av hageredskaper, ulike typer kurver, og en stor mengde norgesglass. Dette rommet er utført i mur, umalt panel og gulvplanker. Det følgende rommet var bygget om til et enkelt kjøkken med disk og et opplegg til gasskoker med panel på veggen, enkel linoleum på gulvet og panel på veggene malt i gult. Det ser ikke ut til at det har vært innlagt vann. Det tredje rommet er igjen utført i umalt panel, gulvplanker og mur (nordveggen), og er brukt som lager for utstyr til husholdningen, samt ski og kjelker. 63

På østsiden finnes det to tapetserte rom med brun linoleum på gulvet, det første med kott og kanskje brukt som dagligrom for ansatte. Det andre rommet er mindre og har seng. Et tredje rom har igjen ubehandlede vegger, men linoleum i småblomstermotiv på gulvet. Det er innredet med en rekke hyller til glass, porselen og annet dekketøy og tjener ellers som lagerplass. Alle rom har takvindu. 64 Det øvrige innboet og husholdningen Husholdningen har vært styrt som en storhusholdning, med stor vekt på matlaging og konservering, stell av tekstiler, møbler og interiøret ellers. Siden Birger Pedersen også var aktiv utenfor hjemmet i styre og stell i Stavanger by, er det sannsynlig at huset ble brukt som sosialt møtepunkt. Det store antall kopper, kar og dekketekstiler kan tyde på dette.

Tapet fra «stuen» på loftet. De andre bildene viser gulvbelegg i linoleum fra 2. etasje 65

66 Tekstiler Selv om huset kunne betegnes som nøkternt innredet, men med kvalitet, har det vært overflod av det som gjennom tidene har vært betraktet som kvinnens rikdom: tekstiler. Tekstiler har gått i arv, og tekstilene i et hjem kan representere flere generasjoner. Delvis fordi en tidligere levde mer sparsommelig med mye gjenbruk, men trolig også fordi det meste var selvlaget eller hjemmevevd. Mye var utførlig brodert. Det representerte derved en verdi i seg selv for kvinner. Blåstuen Tekstiler kunne endre funksjon. Stoffer fra gamle klær kunne brukes på nytt i tepper, sydd eller vevd, gardinstoff kunne forvandles til vesker, slitte håndklær ble til vaskefiller og ødelagte silkestrømper til pussefiller for ovnene. Tekstiler kunne også skifte status. Bestestuenes gardiner og innredning ble flyttet til mindre viktige rom når de ble slitt eller falmet eller sydd om. Rike pyntedetaljer kunne bli tatt av og brukt på nye innredningselementer igjen. Tekstilene varierer meget i form, størrelse, design, materiale, fremstilling, sammensetning og funksjon. De kan være gjenstander som er enkle i stoff og form, men også med rikelig bearbeidet skjønnhet og av viktig historisk verdi. Den tekstile gjenstandsgruppen på Holmeegenes er stor og representerer hele århundret og vel så det. Stoffutvalget har utvidet seg fra stoffer laget på forskjellige måter av naturlige fibergrupper som plante- og dyrefiber til stoffer laget av syntetiske fiber eller blandinger med moderne utseende og nye egenskaper.

Putetrekk 67

68 Tekstiler i en husholdning omfatter først og fremst klesplagg og nyttetekstiler eller husholdningstekstiler. Fra undertøy til overklær laget til ulik bruk, alt fra arbeid til fest eller representasjon. Håndklær, vaskekluter og regjøringsfiller. Videre finnes ulike typer tilbehør som hodeplagg, sko, vesker, paraply. Hus smykkes ut med tekstiler for å skape atmosfære og hygge eller gi beskyttelse mot kulde eller varme, med gardiner, tepper, tapeter, veggtepper, duker, løpere, med mer. På Holmeegenes fantes store mengder med tekstiler i mange kategorier. Mye var pakket inn i bylter og sekker, som ga en utfordring ettersom tekstilene ikke var sortert. Det er en ren oppdagelsesreise gjennom tid. Mye er reparert - noe som beskriver en historie i seg selv gjennom måten dette har vært gjort gjennom tid. Holmeegenes har mange vinduer, og det har vært mange sett med gardiner. De fleste er blondegardiner fra ulike perioder som er blitt bevart selv om de ikke skulle brukes lenger. Gardinene har vært hengt på kirsstenger med kappe. De fleste er meget skjøre og delvis ødelagt på grunn av bruk, sol og elde. Overgardiner er ikke funnet. Til husstell brukes håndklær av forskjellige kvaliteter og størrelser til egen hygiene og til stell av hus og eiendeler. Huset har en rikelig beholdning av ulike typer håndklær, kjøkkenhåndklær og kluter. Familien har hatt rikt utstyrte klesskap. Sigrid Pedersen hadde med seg en godt fylt utstyrkiste med det som sannsynligvis har vært hennes brudeskatt: undertøy sydd av meget fin kvalitet bomull, brodert og kantet. Livstykker, underbukser, korte og trekvart lange, underkjoler og nattlinnet. Birger Pedersen hadde også en mengde fint ullundertøy i tricotageteknikk. Til sommerbruk har han brukt bomullskjorter og lange nattskjorter. Bylter med ulike plagg og tøy Klærne ellers består av både kjøpte og hjemmesydde plagg. Til daglig bruk ble det nok brukt mye hjemmesydd tøy. Det finnes mange arbeidskjoler i bomull i ulike rutete og stripete stoffer, dels med tilhørende forklær fra 1930-tallet

Jentekjole i bomull med broderi 69

70 Finere arbeidskjole, bomull Grønn kjole Kjole, bomull Arbeidskjole, forkle, hjemmesydd, bomull Arbeidskjole, med forkle, hjemmesydd, bomull Kjole, acetat

Pikekjole, bomullsbatist, trykk 71

laget etter en form for standardmønster. Rikelig med hvite forklær og skaut som har monogrammene til Sigrid og Gunnhild brodert på. Videre kan en følge utviklingen i undertøy fra 1900 til 1960-tallet når det gjelder korsetter, BH, underbukser, med mer. Det finnes også en stor mengde mer moderne undertøy etter eldstedatteren Gunhild for perioden 1960-2005. Undertøyet er en blanding av kjøpt og sydd; en BH ble tegnet og sydd i Tyskland. 72 De kjøpte klærne bærer utenom norske merker også merker fra England, Frankrike og Tyskland. De fleste plaggene er av god til meget høy kvalitet. Kvinnene bar til daglig og i kaldere perioder kjøpte og hjemmestrikkede ullstrømper og sokker. Til finere bruk hadde de silkestrømper. Når disse ble slitt, ble de senere brukt til pussing av ovnene (Etter funn i vaskerommet: en eske fra 2. verdenskrig med pussemidler til ovnene og en stor mengde med avklipte silkestrømper). Barneundertøy, bomull Som nattøy til kvinnene finnes det mange hjemmesydde flanellpyjamaser og tynnere pyjamaser og nattkjoler til sommerbruk. Alle medlemmer i husholdningen har hatt rikelig med klær - det er ofte flere plagg av hver sort. Hullene ble reparert. Ble de helt slitt, gikk de over til å bli pussefiller eller stoffene ble brukt til å sy andre brukstekstiler. Det hele er ganske annerledes enn de norske gjennomsnittshusholdningene fra tiden 1900-1960. Mengden av klær er svært stor og innslaget av amerikanske tekstiler påfallende. Sengetøy er også rikelig representert. Lakener og putevar var laget av lin, sukkersekklerret, eller vanlig bomull. De var brodert, utstyrt med kniplinger, eller helt enkle. Sengene ser ut til å ha vært oppredd med laken over madrassen, overlaken og dyne eller ullteppe. De øvrige dynetrekk som er funnet er fra etter 2. verdenskrig. Sengene i huset var utstyrt med rammemadrass og fjæring, men det eksisterer også madrasser av fjær i stripet bolsterstoff. Det finnes store mengder med sengetøy av ulik alder. Navlebind, bomull

73 Pute med bolstertrekk Løse benklær til barn, bomull med blonde BH - tenåring til voksen, fra ulike perioder

74 Barnetøy i bomull med broderi

75 Dåpskjole i bomull med blonder Barnetøy i bomull med broderi

76 Dekketøy Dekketøy er også et område som kan betegnes som kvinnens rikdom. Dekketøy handler om alt som en har brukt til å servere mat i eller på, eller å spise av og med. Et bedre hjem var utstyrt med flere serviser til ulike anledninger. Herunder hører også de redskapene og det utstyr en bruker til matlaging. Gjenstander fra dette virksomhetsområdet er laget av mange ulike materialer, fra selvlaget og håndlaget til fabrikkert utenlands. Dekke- og kjøkkentøy kan gi et innblikk i hvordan en husholdning har vært organisert og på hvilke måter en ønsker å profilere seg overfor andre. Måten dekketøy har vært behandlet på, kan også si noe om hva slags verdi slike gjenstander har hatt for de som har eid dem. En kan skille mellom dekketøy til daglig bruk og til finbruk. Kjøkkentøy kan anses som arbeidsutstyr. Også dekketøy er en historisk kilde av stor betydning, samt en kilde til estetisk opplevelse. Materialene kan variere fra leirgods til porselen, fra glass til krystall og fra tre til plast. En samling som strekker seg over hundre år gir også et innblikk i materialenes utvikling og utforming. Gjenstandene kan gi informasjon over ulike design og stilperioder. På Holmeegenes finnes flere serviser i porselen til finere oppdekking, fra perioden 1900 til 1980. En del serviser kan dekke til 18-24 personer. Disse servisene er godt bevart, og de fleste er fremdeles i meget god stand. Servisene kommer fra mange kjente fabrikker i Tyskland, England, Danmark og Japan, utenom Norge, som for eksempel: Fat, A/S Egersunds Fayancefabriks Co. KPM, Karl Krister Porzellan Manufaktur, Waldenburg, Silesien, Tirschenreuth Porzellan Manufaktur, Tirschenreuth, Bavaria, Tyskland Krautheim, Selb, Bavaria, Tyskland Oscar Schaller, Swarzenbach, Bavaria, Tyskland Worcester Royal Porcelain CO.Ltd, England Woods & Son(S) (Ltd), Burslem, Stoke, Staffordshire, England Royal Albert, Thomas C. Wild & Sons, Royal Albert Ltd, Longton, Staffordshire, England Royal Copenhagen Porcelain Factory, LTD, Danmark Porsgrunds Porselænsfabrik med porselen datert fra 1900-1960, Norge A/S Egersunds Fayansefabriks Co med produkter fra 1900 til19..,norge.

77 Kakao -og melkekanner, stråmønster, str 3, 4 og 5, A/S Egersunds Fayancefabriks Co, Flint Servise i 115 deler, ulike stempler, stråmønster - A/S Egersunds Fayancefabriks Co, Flint Kaffeservise, stråmønster, Porsgrunds Porselænsfabrik, porselen Kakaoservise, 36 deler, stråmønster, Porsgrunds Porselænsfabrik, porselen

78 Servise, fruktfat, 9 deler, Tirschenreuth, Bavaria, porselen Kaffeservise, 36 deler, Woods & Sons, Staffordshire, porselen Kopp m/ asjett, teservise, 23 deler, japansk 1850-1920, porselen Bolle med lokk, japansk 1850-1920, porselen Bolle med lokk, japansk 1850-1920, porselen

Bolle med 3 føtter, en av tre stk, japansk 1850-1920, h 5,8 x ø 14,5, porselen 79