SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB)

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB)

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Historikk og status 618 Denne side er blank 618

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Historikk og status 619 1 Historikk og status Felles kartdatabase spesifiksajonene (FKB) var før en integrert del av SOSI med opprinnelse fra mars 1992. Som egen hovedel i SOSI manualen der en kun anvender henvisninger til objekter definert i SOSI har dokumentet hatt følgende historie: Versjon Dato Utført av Grunnlag for endringen 2.2 - utkast 0 3.okt 94 Langerak Første råutkast 2.2 - utkast 1 7 nov 94 Langerak Første utkast etter innledende møte. 2.2 - utkast 2 4 des 94 Langerak Bearbeidet etter møte 10-11/11 2.2 - utkast 3 8.jan 95 Langerak Berabeidet etter møte 14-15/12 2.2 - utkast 4 23.jan 95 Langerak Berabeidet etter møte 23/1 1995 2.2 - utkast 5 27.febr 95 Langerak Noe samordnet mot SOSI del 2 Første versjon til GV-forum. 2.2 - utkast 6 5.mai 95 Langerak Busterud Samordnet med SOSI del 2 Prinsippbehandlet i Geovekst-forum 2.2 - utkast 7 16.mai 95 Langerak Utsendt høring den 16. mai Busterud 2.2 - utkast 8 18.mai 95 Langerak Busterud Ferdigbehandlet i telefonmøte (deler av Geovekstforum) den 18. mai 95 Denne versjonen er utarbeidet av Geovekst-forum v/arbeidsgruppe A (GVA) med følgende medlemmer: Harald Wethal Svein Søndersrød Tor Lohne Georg Langerak Ivar Aanerød Mette Handler Statens vegvesen Enfo/Bergen Lysverker KS/Kristiansand kommune Telenor A/S Landbruk/NIJOS 619

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Innledning 620 2 Innledning SOSI-objektkatalog (Del 2 ) spesifiserer hvordan datastruktur og koding skal være for ulike geografiske objekter. Denne spesifikasjonen vil måtte være fyldestgjørende for mange bruksområder av geografisk informasjon. Det medfører at SOSIobjektbeskrivelse vil kunne gå ut over det som er praktisk/økonomisk å realisere i dag. I praktisk kartlegging og databaseetableringer er det aktuelt med forenklinger og varierende kompleksitet avhengig av de behov brukerne har. Behov og ønsker hos brukeren er ofte relatert til kostnader, og kostnader er igjen relatert til metoder for datafangst etc. Det er derfor naturlig at brukeren definerer krav til innhold og krav til kvalitet på de databaser som etableres. Det er viktig å være klar over at de spesifikasjoner som dette dokument inneholder, beskriver hvordan data skal være. Spesifikasjonene beskriver ikke hvordan kartet skal se ut. Kartpresentasjonen vil være svært varierende til ulike formål, men det finnes (pr. nå et høringsutkast) en spesifikasjon over hvordan "standard" grunnkartpresentasjon i målestokkområdet 1:500-1:10000 skal være. Mesteparten av kartleggingen skjer gjennom Geovekst-samarbeidet. Innen samarbeidet er det etablert et samarbeidsorgan på nasjonalt nivå - Geovekst-forum. Dette forum har derfor et naturlig ansvar for å spesifisere standardinnhold og naturlige opsjoner i de landsdekkende primærdatasett. Da FKB standardene vil være en integrert del av den nye Geodatanormen, en ny standard for kart og oppmålingstjenester som er under utarbeidelse, har arbeidet med FKB-standarden vært utført som innspill til Geodatanormarbeidet og den er behandlet av dette utvalget. Da SOSI vil være en understandard til Geodatanormen, vil Statens kartverk fortløpende sørge for at de to standardene er samstemt i begrepsapparatet og at de utfyller hverandre på en tjenelig måte. På bakgrunn av praksis gjennom tidligere SOSI-versjoner, samt for å sikre oppfølging og kontinuitet mot SOSI, er denne spesifikasjonen lagt inn som del 3 i SOSI-dokumentasjonen, men den vil også kunne framstå som eget dokument i en del sammenhenger. Denne delen av SOSI (del 3) inneholder generelt spesifikasjon av standard-innhold for primærdatasett (kalt FKB= FellesKartdataBase). Spesifikasjonen bygger på objektspesifikasjoner i SOSI-del 2, og skal ikke inneholde hverken beskrivelser av objekter eller oversikt over hvordan objektene skal struktureres eller kodes. Alle objekter referert til i denne del av SOSI skal være fyldestgjørende definert i del 2. Når et objekt refereres til i FKB-delen, skal som minimum alle standard egenskaper som er beskrevet i SOSI objektkatalog være med ved databaseetableringen. I tillegg kan enkelte egenskaper være opsjoner i SOSI objektkatalog, mens det i FKB er definert å være standard (FKB-delen). 620

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Definisjoner - forklaringer 621 3 Definisjoner - forklaringer Nedenfor er en samling av en del av begrepene benyttet i dette SOSI-dokument. Flere av begrepene blir mere utførlig forklart lenger ut i dokumentet. Primærdata. Primærdata er faktiske geografiske data (koordinater og egenskaper) som beskriver objekter i "verden" på best mulig måte. Hvis et objekt er kartlagt flere ganger er det som oftest den "beste" kartlegging som er primærdata. (Unntak kan være der en har gjort en kartlegging til et spesielt formål som en ikke ønsker å holde ajour med samme nøyaktighet). Primærdata skal være produktuavhengige og skal normalt ikke inneholde "fremmende egenskaper" eller presentasjonsdata. Primærdata kan ha definerte koblingsnøkler til andre datasett. Primærdata skal i prinsippet være sømløse og homogene. I eventuelle baseskjøter skal det være konnektert mot nabo. Primærdatasett. Primærdata settes sammen i naturlige grupper til primærdatasett. Ett primærdatasett skal i prinsippet være uavhengig av et annet primærdatasett. (Unntak er for eksempel vannkontur som inngår både som markslagsgrense og eiendomsgrense). Objektkatalogen i SOSI (del 2) er inndelt i primærdatasett. Presentasjonsdata. Presentasjonsdata er tilleggsdata som er nødvendige for å produsere kartbilder, og som ikke lar seg fornuftig generere automatisk i en uttegningsprosess. Eksempler på presentasjonsdata er tekstdata der tekst og tall er ferdig plassert i kartbildet for et aktuelt kartprodukt. En annen type presentasjonsdata er avblendingspolygoner for å viske vekk unødig mye primærdata i et aktuelt kartprodukt. Objektkatalogen i SOSI (del 2) spesifiserer hvordan struktur for presentasjonsdata skal være. Basert på dette er det laget en oversikt i denne delen av SOSI over hvilke tekster og symboler som inngår i presentasjonsdata i et vanlig "FKB-prosjekt". Koblede data. Ved å koble primærdata med andre datasett via koblingsnøkler fås koblede data / sekundærdata. Eksempler på koblede data er feks en SOSI-fil der en har sammenkoblet adressedelen i GAB med VBASE slik at en får en SOSI-fil med senterlinje veg og gatenavn. Spesifikasjon av de koblede datasett gjøres som egenskapsopsjoner i objektkatalogen (del 2). Felles KartdataBase (FKB). FKB er en samling primærdatasett med standard minimumsinnhold, standard bearbeidingsgrad og med nøyaktighetsklasser (4 klasser A,B,C,D). Utover standard minimums-innhold kan data inneholde tilleggsdata (opsjoner). FKBspesifikasjonene kan i tillegg til primærdata også inneholde definerte presentasjonsdata og koblede datasett. Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) gjøres i dette deldokument. 621

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Definisjoner - forklaringer 622 Avledede (generaliserte) datasett. Avledede datasett får en ved å velge ut data fra primærdata og behandle de slik at de er formålstjenelige til den aktuelle bruk. Avledede data skal i prinsippet ikke ajourføres direkte, men ajourføringen skal komme gjennom automatisk utvelgelse og generalisering fra primærdata. (I noen tilfelller vil dette være en for tung prosess slik at en må avvike fra hovedprinsippet.) Eksempel på avledede data er N5Geodata (ØK), N50Geodata og N250Geodata. 622

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Hovedprinsipper. 623 4 Hovedprinsipper. 4.1 Generelt. Spesifikasjonen av Felles KartdataBase (FKB) bygger på en del viktige prinsipper som det her redegjøres for. De samme prinsipper ligger også delvis til grunn for SOSI-objektkatalogene (del 2). 4.2 Ett primærdatasett som søkes holdt ajour. Det viktigste prinsippet i FKB er at en søker å kartlegge samme området kun en gang, og at en benytter denne kartleggingen til ulike formål - det være seg kartproduksjon eller mere intelligente analysefunksjoner. Behovet for detaljert informasjon og krav til nøyaktighet varierer sterkt alt etter hvilke formål data skal brukes til og hvilket område det er snakk om. Det defineres 4 standard innhold: FKB-A, FKB-B, FKB-C og FKB-D. De ulike standarder kan benyttes slik at det f.eks. innen en kommune dannes et "lappeteppe" der flere av standardene er i bruk. På denne måten blir det tilgjengelig datagrunnlag som er godt nok i de ulike områder. D B C A A Til venstre her er vist en kartskisse f.eks. over en kommune som symboliserer hvordan bruken av standardene kan være. Poenget er at det ikke skal være overlapp mellom standardene, og at data fra de ulike standarder skal kunne benyttes om hverandre både til kartprodukter og andre digitale anvendelser. I kartprodukter og digitale baser skal grensene mellom de ulike standarder synliggjøres med egne "grenseobjekter". 623

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Hovedprinsipper. 624 4.3 Topologi i primærdatasett. Data som naturlig danner sammenhengende nettverk og flater skal i FKB ha en datastruktur som understøtter dette (dvs SOSI-nivå 3 og 4). Det er flere grunner til dette: Bruken av de digitale data til analyseformål krever at data har god topologi. Dette gjelder for avstandsberegning, arealberegning og overlayfunksjoner mm. Ved moderne kartpresentasjon benyttes også topologien. For fargekart er dette innlysende, fordi her fylles flatene med farger. Men også for produksjon av svart/hvitt kart er data på flatenivå meget nyttig. Ved å gi data ulik prioritet ved uttegning kan en blende av de kartelementer som ikke ønskes vist på kart (feks. avblende høydekurver under hus) I data med god topologi avsløres lett feil og mangler i data. Ved å bearbeide data til flater og nettverk oppdages mange datafeil, som vil sikre at de data brukeren får er så gode som mulig. 4.4 Uavhengige primærdatasett. FKB er bygget opp på prinsippet om uavhengige primærdatasett. Hvert primærdatasett kan på denne måte leve adskilt fra andre data. Et eksempel på dette er bygninger og høydekurver der høydekurvene er sammenhengende "gjennom" bygningen. Uavhengige primærdatasett er helt nødvendig bl.a. m.h.t. ajourhold, fordi de ulike datasett ajourholdes av ulike instanser, til ulik tid og med ulike verktøy. Uavhengige primærdatasett har visse uheldige konsekvenser der samme objektet benyttes som flateavgrensning i flere primærdatasett. Eksempel på dette er vannkontur som inngår både i vannkonturdatasettet, DEK og DMK. I slike tilfeller "kopieres" vannkonturen fullstendig eller delvis til de aktuelle datasett. Det er et krav at den vannkontur som ligger som kopi i andre datasett er identisk geometrisk med vannkonturen i orginalen (vannkonturdatasettet). Når det skjer endringer i vannkontur må dette "manuelt" oppdateres i de andre primærdatasett som benytter vannkontur. 624

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Hovedprinsipper. 625 4.5 Primærdatasett med koblingsnøkler til aktuelle egenskapsregistre Primærdata skal etableres med koblingsnøkler til egenskapsdatabaser. Dette gir brukeren vesentlig større nytteverdi. Nedenfor er skissert noen aktuelle koblinger som skal etableres. SOSI-FKB data Egenskapsbaser DEK VBASE DMK Bygg Vann GAB VDB I digitalt EiendomsKartverk (DEK) er det koblingsnøkkel til diverse opplysninger i GAB. Koblingsnøkkelen er..gid (Gnr,Bnr). Det kan være flere GID på hver eiendomsflate. Gjennom GAB kan brukere få tilgang til opplysninger som finnes direkte i GAB (feks. hjemmelshaver), og en kan gjennom videre kobling få tilgang til mange opplysninger om eiendommen (f.eks. heftelser). VBASE har koblingsnøkler til både adressedelen i GAB (via gatekoden), og til Vegvesnets vegdatabank via veglenkene. Med kobling via gatekoden kan en enkelt lage adressekart og benytte data i direkte i transportplanlegging. Med kobling mot Vegdatabanken kan en få tilgang til data om vegenes beskaffenhet (f.eks. oversikter over hvilke strekninger som har aksellastbegrensninger). Med en slik kobling vil en i transportsammenheng få store gevinster. Bygninger skal ha kobling mot B-delen i GAB. Dette oppnås ved at bygningens representasjonspunkt har peker til B-delen via bygningsnummeret. Ved etablering av FKB-bygning må representasjonspunktet for GAB benyttes. Med en slik kobling vil en kunne ha oversikt over hva bygningen brukes til, hvilken adresse den har, hvem som eier den (og hvem som bor der hvis en har tillatelse til å koble mot folkeregisteret). Etablering av koblingsnøkler slik som omtalt over kan være arbeidskrevende. Samtidig gir det mulighet for å kjøre automatiske feilsjekker. Ved slike sjekker oppdages en god del feil som må rettes. Ved å ta belastningen ved å rette opp feil vil data imidlertid gi vesentlig sikrere bruk i den daglige forvaltning. 625

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Hovedprinsipper. 626 4.6 Presentasjonsuavhengige data. Nedenfor følger prinsippskisse med forklaring på hvordan uavhengige primærdata kan settes sammen til ulike kartprodukter: Primærdatasett Presentasjonsdata Kyst Vann Høyde DEK DMK Bygning VBASE Vegsit Navn Annet Utvalg Tekst Avblending Redigering Tegneregler Utvalg Kartprodukter ØK1:5000 svart/hvitt ØK1:5000 farge TK 1:2000 TK 1:1000 Spesialkart FKB-data er i prinsippet presentasjonsuavhengige. Det betyr at det ikke ligger informasjon i data om hvordan de skal presenteres på et kart. Presentasjonen på kart er avhengig av det behov kartet skal dekke, og den målestokk kartet skal presenteres i. Ved kartuttegning foretas et utvalg fra databasene. (Ofte er det ikke alle data som skal tegnes ut). For hvert utvalg settes det opp tegneregler som angir hvordan de ulike geografiske objekter skal presenteres på kart i den angitte målestokk. Det vil være ulike utvalgsregler og tegneregler for hver målestokk (og for hvert spesialbehov). Det beste ville være at datamaskinen kunne generere gode kartbilder ut fra de utvalgsregler og tegneregler som gjelder. I dag er det enda langt fram før dette er mulig. Derfor er det nødvendig å etablere "hjelpedata" i form av presentasjonsdata som er tilpasset de ulike kartserier. Det viktigste elementent i presentasjonsdata er tekst. I tillegg benyttes "falske" polygoner ( (avblendingspolygoner) for å blende vekk informasjon i områder der kartbildet blir for "rotete". 626

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Inndeling av FKB A,B,C,D- standardene. 627 5 Inndeling av FKB A,B,C,D- standardene. 5.1 Generelt. Inndelingen i FKB-standarder går i prinsippet på minimums detaljeringsgrad, men også krav til minimums nøyaktighet. Nedenfor er det forsøkt å beskrive standardene ut fra detaljeringsinnhold, nøyaktighet og bruksområde. 5.2 Detaljeringsgrad. FKB-A Dette er en meget detaljert standard med detaljert registrering av terreng- og objekthøyder (hushøyder, murhøyder, gjerdehøyder, stolpehøyder mv). A-standarden gir en meget god tredimensjonal databeskrivelse av det kartlagte området. FKB-B Dette er en detaljert standard der de "viktigste" objekter er kartlagt nøyaktig, men der det er en del forenklinger i forhold til A-standarden. (Innholdet tilsvarer i stor grad innholdet i dagens analoge tekniske kart). Den største forenklingen i forhold til FKB-A er etablering av høydedata. Høydegrunnlaget etableres for størsteparten av FKB-B områdene med 5m høydekurver på rimeligste måte, men for bruk til visse reguleringsplaner og detaljprosjektering er det aktuelt å etablere detaljert høydegrunnlag (se under høydedata). Dette må avklares i hvert enkelt prosjekt. Det legges ikke opp til full tredimesjonal kartlegging av oppstikkende objekter, men de punkt/linjer/kurver som kartlegges fotogrammetrisk har normalt z-verdi. FKB-C Denne standarden tilsvarer i store trekk dagens ØK både mht innhold og nøyaktighet. Etablering baserer seg på at en digitaliserer ØK. I FKB-C inngår DEK, DMK, VBASE og GAB-data om bygg. På denne måten blir en FKB-C base mer oppdatert enn eksisterende ØK. I tillegg er det et behov for å få ajourført bygninger i omriss og senterlinjer traktorveg. Med den angitte etableringsmetode vil noen objekter i perioder få en noe dårligere status enn eksisterende ØK. Dette gjelder først og fremst bygninger som tillates tatt som senterpunkt, men det gjelder også nye traktorveger, nye større grøfter mv. Slike objekter søkes kartlagt ved f.eks. skogbrukets kartlegging for skogbruksplanlegging, eller på annen kostnadseffektiv måte. 627

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Inndeling av FKB A,B,C,D- standardene. 628 Når kvaliteten på ØK tilsier at nykonstruksjon er nødvendig, vil det være partenes kost/nytteforhold som avgjør valget mellom B og C standard. FKB-D standarden: Denne standarden benyttes for områder der det ikke er FKB A,B og C. Standarden etableres delvis fra data fra N50 produksjonen, men med veger fra VBASE, data om eiendommer (DEK) og GAB-punkt på bygninger. 5.3 Nøyaktighet og etableringsmetoder Tabellen nedenfor viser oversikt over hvilke minimums nøyaktighetskrav det er til de ulike FKB standardene. Videre framgår hvilke variasjoner i nøyaktighteten det kan være for de ulike standardene. Tabellen viser også hvilke flybildemålestokker en må ha for å oppnå den ønskede nøyaktighet (veiledende). Den angitte nøyaktighet angår klart definerte punkt på de primærdata som etableres gjennom en fotogrammetrisk kartlegging. For en del primærdatasett hvor en baserer seg på eksisterende kart/data vil nøyaktigheten kunne være dårligere. Dette gjelder feks. DEK, DMK og VBASE. Standard FKB Nøyaktighetområde cm middelfeil Flybilde målestokk Kommentar A 0-20 1:3000-1:5000 B 20-30 1:5000-1:10000 (12000) Inntil 1:12000 "på bygda" Med bm 1:12000 kan en tolerere nøyaktighet på 50 cm C 50-200 1:12000-1:25000 I utmark kan middelfeil > 2 m unntaksvis tolereres D 500-10000 1:30000-1:40000 Nøyaktigheten (og bildemålestokken) må tilpasses de behov som partene har. Skal det nå eller i forholdsvis nær framtid dannes detaljert høydegrunnlag er det behov for bm 1:8000 eller større. For god og fullstendig kartlegging av detaljer som stolper og kummer vil en slik målestokk også være det beste. Et prinsipp er at bildemålestokken tilpasses behovet for nøyaktighet fra part med størst nøyaktighetskrav. 628

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Inndeling av FKB A,B,C,D- standardene. 629 5.4 Bruksområder for de ulike FKB-standardene. Bruksområdene for de ulike standardene er varierende, og vil ofte være avhengig av i hvilken "målestokk" en opererer. Således kan det godt tenkes at en i noen tilfeller detaljplanlegger i FKB-C. Nedenfor har vi angitt noen aktuelle bruksområder: FKB-A Bruksområdene for A-standarden er spesielt innenfor detaljprosjektering i tettbygde områder, der kravet til nøyaktighet og innhold er meget stort. Gjennom A- standarden vil det kunne lages siktberegninger og tredimensjonale bilder. A-standarden er også aktuell som "bruksdatabase" for analyse og forvaltningsoppgaver for de mest intensive byområder. Dette gjelder spesielt hvis det ønskes tredimensjonale presentasjoner (perspektivtegninger). A standard kan benyttes til uttegning av tekniske kart og ØK. FKB-B B-standarden skal normalt dekke behovet for kart / kartdata i vanlig forvaltningsmessig saksbehandling i kommune, vegkontor, ledningsetater mv. Bruksområdene for B-standarden med standard høydegrunnlag (5m kurver) er visse typer detaljplaner og reguleringsplaner, oversiktsplanlegging, analysefunksjoner og forvaltningsoppgaver der kravet til høydegrunnlag er moderat. B-standarden kan benyttes både til utteging av forenkla tekniske kart og økonomiske kart, og er utmerket til bakgrunn for ledningsdata. B-standarden bør benyttes over de fleste områder der det er bygninger eller andre tekniske installasjoner. For visse reguleringsplaner og detaljprosjektering er det aktuelt å etablere detaljert høydegrunnlag. Detaljert høydegrunnlag for et konkret delområde kan en etablere som en opsjon til FKB-B-standard. Dette kan skje enten samtidig med prosjektet eller i ettertid. (Se forøvrig under høydedata). Hvis det kan bli aktuelt med detaljert høydegrunnlag er det viktig at en har en bildemålestokk som er god nok (> 1:8000). På samme måte som en kan supplere med detaljert høydegrunnlag kan en selvsagt også legge til en del supplementer som opsjoner. FKB-C Bruksområdene for C-standarden er som for B, men har begrensninger ved detaljplanlegging og forvaltningsmessig bruk der nøyaktigheten er av betydning. C-standarden er spesielt velegnet for oppgaver innenfor arealforvaltning og arealplanlegging der det er lite bebyggelse og veger. C-standarden er velegnet som både bakgrunnskart og aktiv geoinformasjon i etaters geografiske informasjonssystemer. 629

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Inndeling av FKB A,B,C,D- standardene. 630 FKB-D Bruksområdene for D-standarden er som for C, men for de områder hvor ikke det finnes C-data. (Se forøvrig pkt. 6.2). Innholdet i D-standarden er foreløpig ikke definert. Her gjenstår er samordning med N50 Geodata. Eksempel på bruksområder for de ulike FKB-standarder fra Vegvesenet Det kan være vanskelig å beskrive krav til innhold og nøyaktighet for alle de bruksområder som geodata kan anvendes til. Nedenfor er det imidlertid som et eksempel vist hvilke nøyaktighetskrav en har for de ulike plantypene som Vegvesenet utarbeider, og hvilken FKB-standard dette kravet resulterer i. Bruksområde Område type Nøyaktighet FKB -A FKB- B FKB -C FKB- D Kommuneplan Ubebygd 5-10 m x (x) Spredtbygd 2-5 m x (x) Tettbygd 1-2 m x Kommunedelplan Ubebygd 1-2 m (x) x Spredtbygd 0,5-1 m x (x) Tettbygd 0,25-0,5 m x Reguleringsplan Ubebygd 0,25-1m x Spredtbygd 0,25 m x Tettbygd 0,1-0,25 m (x) x Situasjonsplan Byggeplan Utenfor eksisterende veg 0,25 (x) x Tilpasning til eksisterende veg 0,03-0,10 m (x) x angir førstevalget, mens (x) angir mulig alternativ i spesielle sammenhenger. 630

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Inndeling av FKB A,B,C,D- standardene. 631 5.5 Standard minimumsinnhold og opsjoner. Standard minimumsinnhold er det innholdet som skal være med for å kunne klassifiseres som den angitte FKB-standard. Alle parter i et prosjekt skal være med på minimumsinnholdet (hvis de vil være med i et prosjekt med angitt standard). Minimumsinnholdet for hver enkelt standard er angitt i spesifikasjonstabellene bak med x. I tillegg til standard minimumsinnhold er det definert en del "standard opsjoner" som ofte kan være aktuelle å ta med i en kartlegging, og som normalt mer enn en part er interessert i. Disse er anmerket i spesifikasjonstabellene bak med o. (I tillegg kan det naturligvis tas med spesialopsjoner i hht. SOSI-objektkatalog, men dette ansees ikke å være en del av Felles KartdataBase (FKB). I slike tilfeller må det avklares at opsjonene kan leveres av de som har et kartleggingsoppdrag, og at partene ikke får ulemper ved at slike spesialdata kommer blandt de normale FKBdata). De påfølgende kapitler definerer det utvalg av primærdatasett som skal inngå i et felles kartleggingsprosjekt, hvilke utvalg av objekter som skal være med, og hvilke utvalg av egenskapsopplysninger som skal være med. Kapittelrekkefølgen er den samme som objektbeskrivelsene i SOSI-del 2, og alle objekter det refereres til er definert i SOSI-del 2. Alle egenskaper som er definert som standard (S) i SOSI-del 2 skal være med i FKB. For noen objekter står det i SOSI-del-2 at en egenskap er "opsjon". Noen av disse egenskaper kan være standard i FKB. Dette er angitt i kolonnen "Standard SOSIopsjon". 631

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Fastmerkedata 632 6 Fastmerkedata Fastmerkedata skal i prinsippet inngå i alle kartleggingsprosjekter. Som et minimum skal alle fastmerker som etableres i et prosjekt eller som er benyttet som grunnlag for den aktuelle kartlegging være med, men det er ønskelig at alle relevante fastmerker inngår. (Fastmerker bør i utgangspunktet ha fri disposisjonsrett). Fastmerkedatasettet etableres ved innsamling av partenes koordinatregistre. Disse konverteres til SOSI, sorteres og det fjernes dobbelt-registreringer av punkt. Fullstendige SOSI-filer med fastmerker distribueres mellom partene på lik linje med andre digitale kartdata. Totalinnsamling av fastmerker for et område kan med fordeles utsettes hvis EUREF89-innføring vil medføre at kun en del av de eksisterende fastmerker blir transformet. Renovering av grunnlagsnett og/eller innføring av EUREF89 bør organiseres som egne prosjekter, eller tas i forbindelse med større etableringsprosjekter. I slike tilfeller blir prosjektet rettighetshavere til data. Spesifikasjonstabell: Objektklasse FKBstandaropsjon" Standard "SOSI- Merknad A B C D Fastmerke o o o Punkt som etableres eller er benyttet i prosjektet er minimum. ("o" angir her at ikke alle fastmerker for området er standard) 632

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Høydeinformasjon 633 7 Høydeinformasjon Høydedata er generelt den mest kostbare primærdatabase å etablere. Det er derfor lagt opp til en viss valgmulighet her. Valgmuligheten er mest aktuell for FKB-B. Det skilles mellom standard høydegrunnlag og detaljert høydegrunnlag. Standard høydegrunnlag er minimum høydegrunnlag, og skal etableres gjennomgående over alle FKB-A,B og C standardene. Hovedhensikten med standard høydegrunnlag er å skaffe et homogent visuelt bilde av topografien. 7.1 Standard høydegrunnlag. Standard høydegrunnlag har til formål å gi visuell beskrivelse av terrengformer og representeres med høydekurver og høydepunkt. Standard høydegrunnlag skal alltid inneholde 5m kurver (i FKB A,B,C). Disse forutsettes etablert på rimeligste måte, ved f.eks. scanning/digitalisering fra eksisterende kart. Spesifikasjonstabell STANDARD høydegrunnlag: Objektklasse FKBstandaropsjon" Standard "SOSI- Merknad A B C D Høydekurve (1 m) o (se detaljert høydegrunnlag) Høydekurve (5 m) x x Høydekurve (20 m) o o Hjelpekurve o o (Tidligere mellomkurve) Forsenkningskurve x x (5 m) Terrengpunkt o o Toppunkt x x Antall toppunkt bør være begrenset (Sees i sammenheng med 5m kurver) Forsenkningspunkt x x Samme kommentar som over. Høydekurver skal være sammenhengende og konnektert mot naboområder. Ringkurver skal være lukket. 633

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Høydeinformasjon 634 7.2 Detaljert høydegrunnlag. Detaljert høydegrunnlag består av enten høydekurver, terrenglinjer eller nett (grid) eller disse i kombinasjon. For områder der detaljert høydegrunnlag etableres skal standard høydegrunnlag etableres (5m kurver) basert på data fra detaljert grunnlag. Detaljerte høydegrunnlag er kostbart å etablere, og her er det på full fart inn ny teknologi. Den tradisjonelle datafangst av høydekurver må vike plass for nye metoder som gridmåling og digital fotogrammetri. Derfor må vi i utgangspunktet ikke etablere mere enn det som er strengt tatt nødvendig av detaljert høydegrunnlag. Det detaljerte høydegrunnlaget kan være representert på flere måter avhengig av etableringsmetode og de behov partene har. Det detaljerte høydegrunnlaget representeres enten som høydekurver, høydepunkter og terrenglinjer, eller som grid-punkter. Parter som ønsker detaljert høydegrunnlag bestemmer selv detaljeringsgrad og leveranseform. (I tabellen under er "tradisjonelt" detaljert høydeinformasjon merket som standard, mens terrenglinjer og nett er merket som opsjon. Det presiseres at det ikke er nødvendig å ha 1m kurver hvis andre linjer eller Nett(Grid) beskriver terrengmodellen) Objektklasse FKBstandaropsjon" Standard "SOSI- Merknad A B C D Høydekurve (1 m) x x Standard hvis en ikke velger mere avanserte former som feks. Nett. Høydekurve (5 m) x x Skal alltid være med, og skal normalt inngå som nytt standard høydegrunnalg. (Kan beregnes ut fra terrengmodell) Hjelpekurve o o (Tidligere mellomkurve) Forsenkningskurve x x Terrengpunkt x x Toppunkt x x Forsenkningspunkt x x Terrenglinje o o Terrenglinje bygg x x Terrenglinje rundt bygg. Bruddlinje o o Topp skjæring x x Fot fylling x x Nett o o Tidligere Grid 634

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Kyst og sjø. 635 8 Kyst og sjø. Kystkontur er i grenseland mellom sjø- og landkart- fagområder. I det landbaserte FKB skal som et minimum inngå de detaljer som danner kystkonturen. Kystkontur etableres for FKB-A og FKB-B ved nykonstruksjon av midlere høyvann. FKB-C digitaliseres oftest fra eksisterende ØK og etableres sammen med DEKarbeidet. Objektklasse FKBstandaregenskap Standard tilleggs- Merknad A B C D Sjøområder x x x flate Kystkontur x x KYSTREF Midlere høyvann Kystkontur x KYSTREF Diverse nivå - KYSTREF spesifiserer hvilket referansenivå som er benyttet. (fotovannstand, midl høyvann mm.) Kystsperre x x x (Tidl. kalt kystterskel) Fiktiv havdele x x x Lukkelinje for areal Det skal dannes flater (SOSI-nivå 4) over sjøområder hvor kystkontur, kysterskler og (fiktive) lukkelinjer for arealer benyttes. 635

SOSI - Del 3 Spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) - Innsjøer og vassdrag 636 9 Innsjøer og vassdrag Vannkontur etableres for FKB-A og FKB-B ved nykonstruksjon. FKB-C digitaliseres fra eksisterende ØK og etableres sammen med DEK-arbeidet. FKB-D etableres basert på N50. Objektklasse FKBstandaropsjon" Standard "SOSI- Merknad A B C D Innsjø x x x flate Innsjøkant x x x Innsjøkant_reg x x x Regulert innsjøkant Fiktiv_innsjølin x x x Fiktiv innsjølinje Tørr_innsjø x x x flate Tørr_innsjøkant x x x Elv_Bekk (>3m) x x x flate Elv_Bekk_kant (>3m) x x x Elv_Bekk (1-3m) x x flate Elv_Bekk_kant (1-3m) x x Kanal_grøft (>3m) x x x flate Åpen grøft Kanal_grøft_kant (>3m) x x x Kanal_grøft (1-3m) x x flate Åpen grøft Kanal_grøft_kant (1-3m) x x Fiktiv_elvelinje x x x Elv_bekk _midtli x x x Midtlinje skal registreres hvis ikke kantlinje er registrert, ellers opsjon Kanal_grøft_midtli x x x Midtlinje skal registreres hvis ikke kantlinje er registrert, ellers opsjon. Åpen grøft Kystsperre x x x Innsjøsperre x x x Elvesperre x x x Snø_isbre x x x flate Snø_isbre_kant x x x All vannkontur som danner flater skal være polygonisert (SOSI-nivå 4). 636