KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT

ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600 Norheimsund TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT OPPDRAGSNR. A047932 DOKUMENTNR. 1 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 20.12.2012 UTARBEIDET Oddmund Soldal KONTROLLERT Arve Misund GODKJENT Bjørn Leifsen

KONSEKVENSUTREDNING MASSEUTTAK OG GRUNNVANN 5 INNHOLD 1 Sammendrag 7 2 Innledning 8 3 Løsmassenes oppbygging 11 4 Vurdering av konsekvenser av masseuttak 16 4.1 Kvalitetsvurderinger 16 4.2 Mengde grunnvann 19 4.3 Vurdering av vannmengder 21 5 Uttaksdyp 22 6 Vurderinger 23 7 Referanser 24

KONSEKVENSUTREDNING MASSEUTTAK OG GRUNNVANN 7 1 Sammendrag Kristoffer Loe og Sønner AS planlegger uttak av løsmasser og etablering av fabrikkbygninger på Stormoen på Kløftefoss, Modum kommune. Det aktuelle området består av mektige løsmasser av ulik kornstørrelse. Grunnvannet ligger på dyp fra mindre enn 5 til 20 m i det vurderte området. Grunnvannet ligger grunnest i nordøst og dypest i sørvest. Det planlagte uttaket vil påvirke grunnvannets beskyttelse i Stormoen. Det er etablert et privat vannverk på Kløftefoss som bruker grunnvannet. Det er også antatt at samfunnshuset har en brønn. Det er metoder for å redusere den risikoen tiltaket medfører for både mengde og kvalitet for grunnvannet. Den enkleste metoden for å unngå problemer med vannforsyningen på Kløftefoss vil være å etablere nye brønner i områder som ikke er påvirket av tiltaket. Det er ikke kjent at det er spesielle biotoper/arter som vil bli påvirket av tiltaket.

8 KONSEKVENSUTREDNING FOR 2 Innledning Det er planer om uttak av løsmasser fra Slettmoen i Kløftefoss, Modum kommune (fig. 1). Kombinert med uttaket skal det etableres fabrikkbygninger. Figur 1. Oversiktskart. I det nederste kartet ligger Tangene sentralt i tiltaksfeltet. C:\PROSJEKTER\Multiprosjekter\Loe Kløftefoss\Plan 1gang\KU Hydrogeologi Uttak av løsmasser på Kløftefoss.docx

KONSEKVENSUTREDNING MASSEUTTAK OG GRUNNVANN 9 Illustrasjonskart av planlagt tiltak er vist i fig. 2. Figur 2. Illustrasjonskart over planlagt tiltak. Slettmoen er en breelvavsetning dannet i slutten av siste istid. Den inneholder store mengder med sand, grus og grunnvann.

10 KONSEKVENSUTREDNING FOR Grunnvannet benyttes til drikkevann for Kløftefoss. Grunnvannet drenerer fra Stormoen og ut mot Snarumselva. Grunnvannet er derfor viktig både som drikkevannsressurs og som faktor for biologiske forhold. Denne vurderingen bygger på en dags befaring i området og gjennomgang av eksisterende datagrunnlag. C:\PROSJEKTER\Multiprosjekter\Loe Kløftefoss\Plan 1gang\KU Hydrogeologi Uttak av løsmasser på Kløftefoss.docx

KONSEKVENSUTREDNING MASSEUTTAK OG GRUNNVANN 11 3 Løsmassenes oppbygging Løsmassene er bl.a. undersøkt av NGU (Wolden, 1989) og Blikra og Rønning, 1989). Løsmassene i Slettmoen er breelvavsetninger (fig. 3) som normalt består av sand og grus med noe grovere topplag. Figur 3. Kvartærgeologisk kart (www.ngu.no). Store deler av området ligger under høyeste nivå som havet hadde i slutten av siste istid (marin grense), se fig. 4.

12 KONSEKVENSUTREDNING FOR Figur 4. Områder innenfor blå linje ligger under marin grense (www.ngu.no). Fordi store deler av området ligger under marin grense, kan det forventes finkornede jordarter i dypere deler av avsetningen. En plassering av gjennomførte undersøkelser er vist i fig. 5. Undersøkelsene som er mest relevante for denne vurderingen er vist i fig. 6, 7 og 8. C:\PROSJEKTER\Multiprosjekter\Loe Kløftefoss\Plan 1gang\KU Hydrogeologi Uttak av løsmasser på Kløftefoss.docx

KONSEKVENSUTREDNING MASSEUTTAK OG GRUNNVANN 13 Figur 5. Sammenstilling av undersøkelser (Wolden, 1989). Figur 6. Borprofil fra Slettmoen (Wolden, 1989). Undersøkelsene viser at dominerende kornstørrelse er sand. Noen steder er det et grovkornet topplag på opptil 4 m. Det er også steder mot dypet der løsmassene består av silt og finsand.

14 KONSEKVENSUTREDNING FOR Figur 7. Utdrag av kartet i fig 5. Rød linje viser omriss av tiltaksområdets sørlige del. Svarte rundinger med hvit skrift viser omtrentlig dyp fra terreng til fast fjell (etter Wolden, 1989 og lokale boringer etter Siv.ing Bjørn Leifsen AS ). C:\PROSJEKTER\Multiprosjekter\Loe Kløftefoss\Plan 1gang\KU Hydrogeologi Uttak av løsmasser på Kløftefoss.docx

KONSEKVENSUTREDNING MASSEUTTAK OG GRUNNVANN 15 Figur 8. Utdrag av kartet i fig 5. Rød linje viser omriss av tiltaksområdets sørlige del. Svarte rundinger med hvit skrift viser omtrentlig dyp fra terreng til grunnvann (etter Wolden, 1989 og lokale boringer etter Siv.ing Bjørn Leifsen AS). Blå piler viser antatt retning av grunnvannets bevegelse. Grunnvannsbevegelsen er antatt på bakgrunn av at terrenget er relativt flatt og at grunnvannet beveger seg vinkelrett på grunnvannets høydekurver.

16 KONSEKVENSUTREDNING FOR 4 Vurdering av konsekvenser av masseuttak Konsekvensene for grunnvannet kan deles inn i kvalitetsvurderinger og vurderinger av tilsig og mengde vann. 4.1 Kvalitetsvurderinger Når løsmasser fjernes vil den umettede (tørre) sonen over grunnvannet minke. Den umettede sonen utgjør en viktig faktor for grunnvannets beskyttelse mot forurensing fra overflaten. Fjerning av vegetasjonslaget bidrar også til en fjerning av en barriere mot forurensing som grunnvannet har. Derfor er det en naturlig konsekvens av et massetak at grunnvannet mister noe av sin beskyttelse. I figur 9 er det vist brukere av grunnvannet på Kløftefoss. Som indikert i fig. 8 så antas grunnvannet til vannverkets brønn og kilde å stamme fra tiltaksområdet. C:\PROSJEKTER\Multiprosjekter\Loe Kløftefoss\Plan 1gang\KU Hydrogeologi Uttak av løsmasser på Kløftefoss.docx

KONSEKVENSUTREDNING MASSEUTTAK OG GRUNNVANN 17 Figur 9. Kart over tiltaksområdet og drikkevannsbrønn og kilde som brukes av Kløftefoss private vannverk. Ifølge formann i det private vannverket, Svein Myhrer, er det ca 22 husstander tilknyttet vannverket. Det er ukjent om vannverket er godkjent. Ifølge Myhrer pumpes det vann fra kilden og brønnen og fordeles til abonnentene. Det er trolig ikke systematisk prøvetaking og analyse av vannet. Figur 9 og 10 viser også en brønn til samfunnshuset. To gule rundinger (fig. 9) viser brønner registrert i brønnboringsarkivet. Det er ingen informasjon om massetype eller dybdeforhold for disse brønnene. Tiltaket kan medføre risiko for bakteriologisk forurensing fordi deler av den umettede sonen fjernes. Bruk av maskinelt utstyr vil også medføre risiko i forbindelse med lekkasje av drivstoff og olje. I tillegg kan graving i massene føre til partikler i vannet.

18 KONSEKVENSUTREDNING FOR Figur 10. Brønn til samfunnshus. 4.1.1 Vurdering av risiko for kvalitetsforingelse av vannet Ut fra foreliggende opplysninger er det ca 300 m avstand fra brønnen til vannverket til nærmeste del av tiltaksområdet. Det er sandige masser i området og dette vil trolig bidra til at bakteriologisk forurensing blir filtrert ut av vannet. Det er lite trolig at partikler i vannet vil ha betydning for drikkevannskvaliteten siden vannet er antatt å bevege seg for sakte til at partiklene transporteres gjennom massene. Drivstofflekkasje kan være den største risikoen for drikkevannskvaliteten. C:\PROSJEKTER\Multiprosjekter\Loe Kløftefoss\Plan 1gang\KU Hydrogeologi Uttak av løsmasser på Kløftefoss.docx

KONSEKVENSUTREDNING MASSEUTTAK OG GRUNNVANN 19 Det anbefales at det innhentes mer informasjon om vannverket og at det tas prøver i god til før tiltaket evt. iverksettes. Alternativt kan det opprettes nye brønner for vannverket. Disse må etableres utenfor tiltakets influens. 4.2 Mengde grunnvann Grunnvannsmagasinet er antatt å bli mates av både nedbørsvann og vann til ført fra terreng i nordøst. bekken Høymyrsløken kommer inn i tiltaksområdet nordøst for Tangane (se fig. 1). Bekken er lagt inn til fjellsiden i øst (fig. 11). Figur 11. Høymyrsbekken nordøst for Tangane. Bildet viser en voll av finkornet materiale som er gravd opp og lagt ved siden av elveløpet. Figur 12 viser at bekken ligger like inntil fjelloverflaten nord i tiltaksområdet.

20 KONSEKVENSUTREDNING FOR Figur 12. Høymyrsløken ligger inntil fjell nord i tiltaksområdet. Lenger mot sørøst renner bekken over løsmasseavsetningene (fig. 13). Det kan virke som bekken er i kontakt med grunnvannet lengst nord, for å bli mer hengende, uten kontakt med grunnvannet lenger mor sørøst. Figur 13. Bekken renner over både finkornede og grovkornede løsmasser. C:\PROSJEKTER\Multiprosjekter\Loe Kløftefoss\Plan 1gang\KU Hydrogeologi Uttak av løsmasser på Kløftefoss.docx

KONSEKVENSUTREDNING MASSEUTTAK OG GRUNNVANN 21 4.3 Vurdering av vannmengder Bekken Høymyrsløken antas å være viktig for å mate vann inn i grunnvannsmagasinet. I tillegg vil arealer som går inn til tiltaksområdet nydanne mye grunnvann dannet av nedbør og snøsmelting. Det er planlagt en vegetasjonssone rundt anlegget. Høymyrsløken ser ut til å gå i denne sonen. Det er sannsynlig at det vil lekke vann fra bekken og ut i uttaksgroper. I uttaksgropen kan man la vannet infiltrere til grunnvannsmagasinet. Det er også planlagt et større bygg. Takvann og vann fra harde flater kan også infiltreres i grunnen for å opprettholde vannbalansen.

22 KONSEKVENSUTREDNING FOR 5 Uttaksdyp Et alternativ til uttak er også å gå under grunnvannsivå. Dette vil medføre behov for omfattende pumping av grunnvann for å senke vannstanden. I tillegg vil det medføre at grunnvannet i praksis mister all beskyttelse under tiltaksområdet. Grunnvannet vil fortsatt filtreres når det strømmer gjennom massene. Hvis det skal tas ut masse under grunnvannsnivå, vil hele grunnvannsforekomsten få senket grunnvannspeil og dermed mindre forsyningspotensial. Det vil også medføre risiko for at det strømmer mindre vann ut i kildehorisonter i skråningene ned mot elva. Det kan dermed få også biologiske konsekvenser. Disse effektene kan unngås hvis vann som pumpes ut av gropene infiltreres i grunnen nærmere elva. Dette er evt. forhold som må utredes nærmere. C:\PROSJEKTER\Multiprosjekter\Loe Kløftefoss\Plan 1gang\KU Hydrogeologi Uttak av løsmasser på Kløftefoss.docx

KONSEKVENSUTREDNING MASSEUTTAK OG GRUNNVANN 23 6 Vurderinger Det planlagte uttaket vil påvirke grunnvannets beskyttelse i Stormoen. Det er etablert et privat vannverk på Kløftefoss som bruker grunnvannet. Det er også antatt at samfunnshuset har en brønn. Langs skråningene ned mot elva er det utstrømmende grunnvann. Det er metoder for å redusere den risikoen tiltaket medfører for både mengde og kvalitet for grunnvannet. Det vil kreve mer konkrete undersøkelser å få tilstrekkelig datagrunnlag for beregninger av dette. Sør i tiltaksområdet er det størst risiko for at grunnvannet påvirkes av uttak av masser. Den enkleste metoden for å unngå problemer med vannforsyningen på Kløftefoss vil være å etablere nye brønner i områder som ikke er påvirket av tiltaket. Det er ikke kjent at det er spesielle biotoper/arter som vil bli påvirket av tiltaket.

24 KONSEKVENSUTREDNING FOR 7 Referanser Blikra, L.H. og Rønning J.S., 1989: Geofysiske målinger på Slettmoen i Modum kommune, Buskerud.; 1989; Norges geologiske undersøkelse; NGU-rapport 89.024. Siv.ing Bjørn Leifsen AS, 2013: Borenlogger Wolden, K, 1989: Sand og grusundersøkelser på Slettmoen i Modum og Krødsherad kommune, Buskerud fylke. RGU rapport 89.123 C:\PROSJEKTER\Multiprosjekter\Loe Kløftefoss\Plan 1gang\KU Hydrogeologi Uttak av løsmasser på Kløftefoss.docx