Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Disen kulturveksttun, Teatersalen Hamar kommune i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, 07.04.2014 Disen Gård i tidligere Vang kommune, nå Hamar, har etter etableringen tidlig på 1900-tallet blitt brukt til mange formål; ordinær gårdsdrift, jernbaneskole, jernbanemusem, gymnastikksal og auksjonslokale. I 1988 etablerte Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune stiftelsen Disen Kulturveksttun. Stiftelsens overordnede formål er å..skape et kraftsenter for kunst og kultur i Hedmark og skape flere kulturarbeidsplasser i fylket. Stiftelsen ervervet bygningen på Disen Gård. Hedmark Teater ble hovedleietaker på 1990-tallet. For å imøtekomme Hedmark Teaters behov for egnede lokaler bygget stiftelsen i 2005 en black box som har fungert som teatersal og øvingsscene for teateret (Hedmark Teater skiftet navn til Teater Innlandet i 2012). Teater Innlandet flyttet 1. januar 2014 ut av kulturveksttunet og inn i nye Hamar kulturhus. Black boxen, og tilhørende garderober, verksteder og lagre har siden stått tomme. Lokalene leies sporadisk ut til tidsbegrensede aktiviteter. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
ØNSKET BRUKSOMRÅDE FOR ROMMET Målingen er utført for Hamar musikkråd, for å undersøke egnetheten for bruk som 1) øvingssal for kor, 2) øvingssal for korps, 3) konsertsal for korps NORSK MUSIKKRÅDS NORMER Om rommets volum og størrelse 1) for øverom for lydsvake grupper: Min 20 m 3 romvolum per person, dog minimum 600 m 3. Dersom de akustiske forholdene er spesielt tilrettelagt for korøving (øving med lydsvake grupper) kan volumet være noe mindre. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. 2) for øverom for lydsterke grupper: Min 25 m 3 romvolum per person, dog minimum 750 m 3. Dersom de akustiske forholdene er spesielt tilrettelagt for korpsøving (øving med lydsterke grupper) kan volumet være noe mindre. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minimum 80 m 2, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. 3) for konsertlokaler for lydsterke grupper (korps med over 25 utøvere, storband, symfoniorkester med blåsere): Min 10 m 3 romvolum per person inkl utøvere, dog minimum 1300 m 3. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Om etterklangstid og bakgrunnsstøy Med deleveggen nedsenket er volumet i denne salen 1.080 m 3 1) Øvingslokale lydsvake grupper: 1,3-1,6 sekunder Med deleveggen opp blir volumet ca 1500 m 3 : 2) Øvingslokale lydsterke grupper: 1,0-1,4 sekunder 3) Konsertlokale lydsterke grupper: 1,3-1,6 sekunder Alle frekvenser fra og med 125 Hz til og med 2000 Hz må være innen grensene. Bassfaktor 1 og 2 (forholdet mellom etterklang i bassområdet og mellomtoneområdet) for lydsterk og lydsvak akustisk musikk bør være 1,3 eller høyere. Bakgrunnsstøyen skal ikke overstige 25 dba i rom som brukes til musikkframføring av akustisk musikk. SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Stor variasjon i etterklangstider (fra 0,6 til 2,5 sek), med en markert topp rundt 1 khz, trolig pga av flutterekko (repetitive ekko av lydimpulser i rom med parallelle vegger. Lyden sendes fram og tilbake mellom de parallelle veggene). Ganske konsistente resultater på alle målepunkt, med unntak av rundt 80 Hz og 1000-1200 Hz, der variasjonene er større. Lav bassfaktor og bakgrunnsstøy. Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Side 2 av 13 Dato: 27.03.2014
KONKLUSJON Rommet er på måletidspunktet nesten helt uten absorberende flater, og gjennomsnittlig etterklang er derfor for lang til de fleste formål. Rommet bør utstyres med demping og diffusjon for å tilpasses til musikkøvingsformål. Samtidig er det behov for å øke etterklangstiden i bassen noe (under ca 150 Hz), for å oppnå en varmere klang i lokalet (gir høyere bassfaktor). Flutterekkoet som ble målt, vil nøytraliseres med diffusorer på de parallelle kortveggene på scenen. Når skilleveggen mellom scene og publikumsareal senkes, reduseres romvolumet til 1.080 m 3, og i tillegg øker etterklangstiden marginalt. Rommet vil derfor være mer gunstig til korøving med nedsenket skillevegg. Vi vil anbefale at fagakustiker med erfaring fra romakustikk og musikk kontaktes for å gi råd om målrettet tilpasning til ønsket bruksområde. Slik plasseres denne salen ift Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler (NB Normene er for konsertlokaler, for øvingsformål reduseres anbefalt etterklangstid med 0,2-0,4 sek): X X Oransje X = kun scenerommet (delevegg nede) Sort X = inkl publikumsarealet (delevegg oppe) Side 3 av 13 Dato:27.03.2014
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0403_13 Dato for målingen 27.03.2014 Oppdragsgiver Hamar musikkråd Utarbeidet av Trond Eklund Johansen/ Sign Solveig Rønningen Kontrollert av Jan Morten Rønning Sign Godkjent av Erik Wang Sign Kommune, fylke Hamar, Hedmark Hus Disen kulturveksttun Rom Teatersalen Type Black box Publikumskapasitet 100 Antall konserter/år - Sjanger Teater Hovedbruksformål Teatersal, som vurderes endret til øvings- og konsertsal for akustisk musikk - lydsterk: korps, symfoniorkester og aydsvak: kor, strykeensembler Volum 1.500 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 22,9 x 8,9 x 5,6 m Scene 9,6 x 15,0 x 6,1 m Beskrivelse av lokalet Rektangulært rom med scene/sidescener og publikumsområdet som kan rigges med amfi (moduler). Romslig scene (144 m 2 ) med 9 trekk til scenetekstil og - teknikk. En sidescene med utgang til lasterampe, den andre med utgang til garderober/gang. Åpningen (v delevegg) til publikumsdelen er 73% av salstverrsnittet. Overflate Tak: Stålprofiltak på H-bjelker (5 stk) Vegg: Delvis trepanel og trefiberplater på stenderverk, og en kortvegg på scenen i betongelementer. Gulv: Tregulv. Alle overflater er malt matt sort. Etterklangstid, tom sal 1,98 sek Bassfaktor 1: 0,53 Bassfaktor 2: 0,46 Kommentar til etterklangtid Noe flutterekko merkes på scenen. Oppstår trolig mellom de parallelle kortveggene på scenen. Bakgrunnstøy 27 dba Kommentar til bakgrunnstøy Ventilasjonsanlegget var ikke i full drift på måletidspunktet. Kommentarer vedr målingen Ca 100 stoler og sceneelementer var stablet langs endevegg i publikumsdelen. Øvrige kommentarer Temperatur:16 C Relativ fuktighet: 52% Side 4 av 13 Dato: 27.03.2014
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, H = høyttalerposisjon Side 5 av 13 Dato:27.03.2014
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang hele rommet (delevegg oppe) Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 6 av 13 Dato: 27.03.2014
1B. Etterklang scenerommet (delevegg nede) Fig 1.3: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.4: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 7 av 13 Dato:27.03.2014
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid (hele rommet) Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,05 0,82 0,81 0,89 1,04 1,22 1,45 1,61 1,62 1,63 1,81 2,10 2,32 2,40 2,25 2,06 1,86 1,70 1,49 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 32 27 26 26 21 23 20 15 14 18 18 16 16 15 15 13 13 12 12 Side 8 av 13 Dato: 27.03.2014
BILDER Fra bakerst i publikumsdelen Fra bakerst på scenen dør til lasterampe til venstre Side 9 av 13 Dato:27.03.2014
Kortvegg i betongelementer (til h på scenen) Kortvegg med scenetrekk (til v på scenen) med utgang backstage Side 10 av 13 Dato: 27.03.2014
Publikumsdelen med stoler, piano og amfielementer Trepanel over brystning, trefiberplater nederste 1,6 m Side 11 av 13 Dato:27.03.2014
Takdetalj og ventilasjon i publikumsdelen Fra scenen, med delevegg nede, utgang backstage til høyre Side 12 av 13 Dato: 27.03.2014
Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010, og revidert i desember 2012. www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no