Å ha rett å få rett? Juridiske problemstillinger i barnefordelingssaker v/advokat Marie Sølverud 1
Marie Sølverud Arbeidet som advokat siden 2003 Lang erfaring med barnefordelingssaker/barne vernsaker Tidligere advokat hos Riisa & Co. og Advokatfirmaet Flatebø Skribent for F2F, samt veiledningstjeneste 2
Advokatfirmaet Sølverud Opprettet i 2009 Holder til på John Lundsplass1 i Bergen To advokatfullmektiger og sekretær Mye prosedyre sosial profil Erling Hansen Anette Jacobsen Mokleiv Mari Husby 3
Foredragets fire deler 1. Rettsregler og begreper Foreldreansvar - daglig omsorg - samværsrett 2.Gangen i barnefordelingssaker 3. Strategiske grep i barnefordelingssaker 4. Rettspolitiske/de lege ferendabetraktninger rundt slik barnefordelingssaker utspiller seg i dag 4
Foreldreansvar 30. Innhaldet i foreldreansvaret. Barnet har krav på omsut og omtanke frådeisom har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlegetilhøve innanfor deigrensene som 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvastut fråbarnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad. Barnet må ikkjebli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valdenbrukastsom ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmandeeller plagsamframferd eller annanomsynslaus åtferdoverfor barnet er forbode. 5
Nærmere innhold i foreldreansvaret Barneloven 30 en prinsipperklæring Foreldrenes ansvarsplikt og bestemmelsesrett Eks: Ikke anledning flytte til utlandet med barnet ved felles foreldreansvar dersom den andre parten motsetter seg Må søke felles pass for barnet, men kan gis etter viss tid Avgjørelser knyttet til helsemessige spørsmål, religion Kan dra inntil en måned til utlandet, dersom felles foreldreansvar Politiet kan legge ned midlertidig reiseforbud dersom tvist om foreldreansvar og forelder vil ta med seg barn til utlandet 6
Foreldreansvar Utgangspunkt: Gifte foreldre og foreldre som bor sammen: felles foreldreansvar Fra og med 1.januar 2006: dersom sender til folkeregisteret får man felles foreldreansvar dersom man er samboere på samme adresse - Lovforarbeider skal mye til for ikke få delt foreldreansvar «vold/rus/psykiatri» - Dersom ikke foreldreansvar; informasjonsplikt, jf bl. 47, særlig helse og skole - Foreldre må selv henvende seg til skole/helsetjeneste 7
Daglig omsorg 36.Kvar barnet skal bu fast Foreldra kan gjereavtale om at barnet skal bu fast hos anteneinav dei eller begge. Er foreldra usamde, må retten avgjereat barnet skal bu fast hos einav dei. Dersom det ligg føre særlegegrunnar, kan retten likevel avgjereat barnet skal bu fast hos begge. 37.Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med. Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet 8
Daglig omsorg 36 «er foreldra usamde, må retten avgjereat barnet skal bu fast hos ein av dei.» Hva vektlegges i en rettstvist? status quo-prinsippet 48 barnets beste Tilknytning Både indre tilknytning og ytre faktorer; som skole og skolevei, barnehage, søsken og tilknytning til nærmiljø Personlige egenskaper hos foreldrene Samarbeidsevne, økonomi, stabilitet, evne til å inkludere den andre forelder 9
Daglig omsorg - Nyvinning fra 2010: Kan flytte innen landets grenser dersom gir 6 ukers varsel «bu fast hos begge» -delt bosted ved «særlege grunner» Man bor like mye hos hver av foreldrene. Sjelden løsning som krever godt samarbeid Opplevd at idømt kun èngang 10
Samværsrett 42.Barnet sin rett til samvær. Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om deilever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom einav foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinastseks veker før flyttinga. Barnet har krav på omsut og omtanke fråden som er samanmed barnet. Den som er samanmed barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet. 11
Samværsrett 43. Omfanget av samværet mv. Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær. Foreldra avtalar sjølve omfanget av samværsretten på bakgrunn av kva dei meiner er best for barnet. 31 andre stykket gjeld for foreldra. I avtale eller avgjerd om samvær skal det mellom anna leggjast vekt på omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles. Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter-og påskeferie. Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for gjennomføringa av samværsretten. Dersom tilsyn vert sett som vilkår for samvær, kan retten i særlege høve påleggje departementet å oppnemne tilsynsperson. Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette. Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare. Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. 64. 12
Samværsrett Den som ikke har daglig omsorg får samvær, jfbl. 42 og 43 «Vanlig samvær» eller opp til 50 % samvær er vanlige avtaler «vanlig samvær» En ettermiddag i uken med overnatting Annenhver helg fredag - søndag Tre uker i sommerferien Annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie 13
2. Gangen i barnefordelingssaker Er partene uenige kan det reises sak om foreldreansvar og/eller samværsrett, jf bl. 56 Sak må reises for den domstolen der barnet har alminnelig verneting på den tid saken ble reist, jf. bl. 57 Mekling er obligatorisk og partenemå fremvisegyldig meklingattest ikkeeldre enn 6 måneder, jfbl. 56 14
Utenrettslig avtale Utenrettslig avtale/forlik kan inngås privat mellom partene eller på familierådgivningskontor Bør stadfestes av fylkesmannen, dette gjør avtalen tvangskraftig 15
Saksforberedende møte: Nye saksbehandlingsregler fra 2004 61 Barnets beste (bl. 48) som rettesnor for enhver avgjørelse Rask saksbehandling og forhandlingsbaserte løsninger Plikt for både advokater og dommere til å vurdere og forsøke mekling og forlik, jfbl. 49 og 59 Mye press på forlik 16
Bl. 61 Fleksible virkemidler i barneloven åpner for skreddersydde løsninger Saksforberedende møter: Ett eller flere forberedende møter med konfliktløsning som hovedmål, jfbl. 61 (1) nr.1 Vise partene til mekling, jfbl 61 (1) nr.2 «tradisjonell» bruk av sakkyndig, jfbl 61 (1) nr.3 Representant for barnet, jf bl. 61 (1) nr.5, i særlige tilfeller. Forekommer meget sjelden Innhenting av uttalelse fra barnevern og sosialtjeneste, jfbl. 61 (1) nr.6 Adgang til å utprøve en foreløpig avtale, jfbl. 61 (1) nr.7 Mulighet for dom uten hovedforhandling, jf bl. 61 (1) nr.8 17
Barnet skal høres Ut fra alder og modenhet. Ingen uttalelsesplikt 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner. 18
Sakkyndig Bistå dommer med særskilt faglig kompetanse Søke å kartlegge gode løsningsalternativer og holde et lavt konfliktnivå, med barnets beste i fokus Kan ha samtaler med barnet, partene, observasjon av barnet sammen med partene, funksjonskartlegging og innhenting av informasjon fra andre, se bl. 61 (1) nr.1, 3.punktum 19
Mulige utfall Midlertidig avgjørelse, jf bl. 60 Forlik Gjelder frem til hovedforhandling Eks: Mor eller far flytter til en annen kant av landet, i slike tilfeller kan en midlertidig avgjørelse være avgjørende for endelig resultat i saken Også i slike avgjørelser er barnets beste avgjørende faktor Rettskraft og tvangskraft som dom Om nødvendig gjennomføres ved tvangsbøter, jf bl. 65 Rettsforlik, dom og avtale med tvangskraft kan angripes, men bare når «særlegegrunnar» taler for det, jfbl. 64 Konkrete nye grunner Dom Indispositivesaker = dommer råder over sakens opplysning ikke bundet av partenes anførsler og påstander Kan ankes. En måneds ankefrist 20
2. Strategiske grep i barnefordelingssaker 21
Strategiske grep Status quo-prinsippet «Upper hand» Den som har barnet har upperhand Dersom motpart flytter med barnet er det uheldig for den annen part Tilrådelig å forbli samboende, dersom fast bosted er målet Kan flytte dersom man får istandavtale på 50 % samvær bo annenhver uke i hjemmet Jo lenger man er borte fra barnet, jo vanskeligere å hevde daglig omsorg/samvær Godt forberedt til rettsmøte Løsningsorientert og fokusere på å fremheve seg selv, unngå «skittkasting» Vært godt forberedt på spørsmål, hva man ønsker å formidle og kom med forslag til løsning Kan legge frem «bekymringer» om den annen part 22
3. Rettspolitiske/de lege ferenda betraktninger av dagens rettssystem i barnefordelingssaker 23
De lege ferenda/rettspolitiske betraktninger av dagens rettssystem i barnefordelingssaker Uavhengighet og upartiskhet For ukritisk vekt på sakkyndiges vurderinger? Endringer i barneloven av 2010 Varsel må gis 6 uker før flytting med barn «delt bosted» Dommerens rolle Manipulering fra foreldre til barn Dette fanges ikke lett opp Egen barnedomstol for å sikre tilfredsstillende kompetanse hos dommerne? 24
Sakkyndig Stor uenighet innad blant sakkyndige og sakkyndigrapporter Varierende kvalitet har begrenset tid se gjennom manipulasjon inhabilitet/små steder Manglende kontroll Kan være forutinntatt Dommer skal foreta en uavhengig vurdering, men i praksis tillegges deres uttalelser stor vekt av dommere Dersom sakkyndig er blitt inhabil i forbindelse med assistanse i saksforberedende møte, viktig å kreve ny sakkyndig før hovedforhandling P.t ingen kvalitetskontroll av sakkyndigrapporter 25
BERGENS TIDENDE 7.JULI 2012 «Pål s» historie 26
«Pål» «Pål hadde samvær med sønnene annenhver helg i mange år. Så sa mor at guttene ikke ville til ham. Etter tre år i retten har mor alt samvær og fullt bidrag. Pål har ikke snakket med barna sine på over ett år» - Mor får økt bidrag ved at barna ikke treffer sin far «En hjemmeværende alenemor uten jobb kan få utbetalt over 26.000 kroner i måneden i bidrag og stønader -hvis hun har barna hele tiden.» 27
«Øyvind» - Mor flyttet med sønn til annen kant av landet, nå mor i fengsel for trygdebedrageri - Far ikke sett sønn på to år, tross avtalt samvær - Sønn bor hos mors kjæreste som jobber i Nordsjøen. - Trusler fra mor/tante at dersom sønn har kontakt med sin far, vil ikke tante ha kontakt med nevøen sin mer - «Jo lenger mor nekter samvær, dess vanskeligere å tvinge barnet til dra til en far han knapt kjenner lenger.» sier «Øyvind.» - Mor helt lovlig i perioder fått utbetalt i underkant av 24.000 kr i måneden, som utgjør barnebidrag, barnetrygd og stønad fra Nav. - Økonomisk spekulasjon, mener far. 28
«Øyvind» forts. «Det er jo nettopp dette som er så tragisk. Moren har alt å vinne og absolutt ingenting å tape på å nekte meg samvær og blåse i alt retten har avgjort. På den måten blir hun blir økonomisk belønnet av staten for å bryte et rettsforlik.» 29
Far og status quo-prinsippet BT forts. «Til slutt tar retten bare stilling til at barna ikke vil til far, uten å se på årsaken til at de ikke vil være hos ham. Barn som står i en lojalitetskonflikt, har ikke nødvendigvis en moden og fundert mening om hvorfor de ikke skal ha kontakt med den andre forelderen, sier Sølverud.» Bergenes Tidende 07.07.12 30
BT forts. «Det blir et prinsipielt spørsmål om det er noen vits for far å gå til retten, når retten bare er opptatt av å få barna ut av en lojalitetsskvis og ikke legger vekt på barnas behov for kontakt med begge foreldrene, sier hun. Sølverud mener dommerne og sakkyndige må være bevisst at slike avgjørelser gjør at barna kan miste viktige ressurspersoner for livet, som de senere aldri får en tilknytning til. Den nye barnelovens holdning om at mor er like viktig som far, praktiseres ikke alltid, mener Sølverud. - Det ligger nok sterke føringer for en del dommere om at du ikke tar barna fra en mor som har født barna og ammet dem. Spørsmålet om hvem av foreldrene som kan bidra til at barna har kontakt med begge, bør bli avgjørende når den daglige omsorgen skal bestemmes, sier hun.» 31
BT -Bidragsreglene «VIL HA ENDRINGER: -Vi kan ikke ha et system der samværssabotasje blir belønnet, sier Solveig Horne (Frp). Hun er første nestleder i familie-og kulturkomiteen på Stortinget, og mener bidragsreglene må endres» 32
Råd Velg en partner som blir en god eks Bruk mye tid med barna 33