INNHALD 1 INNLEIING 2 2 BESKRIVING AV RUSMIDDELSITUASJONEN 3 3 VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJON 3 4 RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIAR 5 5 RETNINGSLINER FOR SAL OG SKJENKING AV ALKOHOL 6 6 SANKSJONS- OG INNDRAGINGSREGLEMENT 7 7 GJENNOMFØRING AV PLANEN 9 8 BEHANDLING 10 1
1 Innleiing 1.1 Generelt Etter alkoholloven 1.7d er kommunene pålagt å utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan. Med rusmiddelpolitisk handlingsplan ønskjer kommunen å ha eit dokument som samler dei lokale mål, strategier og tiltak vedrørande alle former for rusmiddel. Alkoholpolitisk handlingsprogram og sanksjons- og inndragingsreglement er innarbeidd i planen. 1.2 Arbeid med planen Rusmiddelpolitisk handlingsplan vart vedtatt av kommunestyret i sak 43/2001 etter at ei arbeidsgruppe hadde komme med eit framlegg. Planen er no revidert administrativt med grunnlag i vedtak gjort i formannskapet; vedr. skjenketid i sak 059/02 og sanksjons- og inndragingsreglement i sak 016/03. 1.3 Samandrag Kap. 1 gir ei generell innleiing med bakgrunn for planarbeidet, plangruppe, evaluering og lovgiving. Kap. 2 gir ei beskriving av rusmiddelsituasjonen basert på tilgjengeleg statistikk. Statistikkane er oppdatert. Kap. 3 gir ei vurdering av rusmiddelsituasjonen slik politiet og sosialtenesta ser det. Politiet har registrert ei vesentleg auke i bruk og besittelse av narkotiske stoff. Den same erfaringa er gjort i sosialtenesta medan alkoholrelaterte problem er stabilt. Det er vidare gjort ei vurdering av risikosituasjonar der festivalane, skjenkestadene og private arenaer er nemnt særskilt. Kap. 4 gir ei oversikt over nasjonale og lokale mål og strategier. Hovudmål for rusmiddelpolitikken i kommunen er at innbyggjarane i Nord-Fron kommune skal sikrast gode og trygge levekår. Det blir streka under at innsats på mange ulike arenaer er viktig for måloppnåinga. Kap. 5 omfattar det lokale regelverket for sals- og skjenkeløyve i Nord-Fron kommune Kap. 6 omfattar sanksjons- og inndragingsreglementet som vart vedtatt av formannskapet våre 2003. Kap. 7 omhandlar gjennomføringa av planen med mellom anna ansvarsplassering av innvilging og inndraging av løyver. Kap. 8 inneheld oversikt over når planen er behandla og revidert. 1.4 Evaluering Den overordna planen skal evaluerast og reviderast kvart 4. år. 1.5 Lovgiving Lovgivinga sett rammer for rusmiddelpolitikken, og kommunen er pålagt å løyse ei rekkje oppgåver etter ulike lover: Lov om omsetning av alkoholhaldig drikk Lov om sosiale tenester Lov om helsetenester i kommunene Lov om barnevernstenester 2
Lov om smittsame sjukdommar Lov om psykisk helsevern Problem knytt til alkohol og narkotika forutsett tverrfagleg/tverretatleg samarbeid der det er viktig at næringsfaglege og helse- og sosialfaglege syn kjem fram. 2 Beskriving av rusmiddelsituasjonen 2.1 Statistikk Nøkkeltal rusmiddelrelaterte forhold (gjennomsnitt for 1999 og 2000): NFK Fylket Landet Voldskriminalitet; meldte lovbrot pr. 10.000 innbyggjarar 47,9 32,8 56,0 (gjennomsnitt 2000 og 2001) Narkotikaforbrytelser og overtredelser av alkoholloven 13 60,5 119,4 per 10.000 innbyggar 16 66 år Promillekjøring; siktelser pr. 10.000 22,5 25,3 35,7 (Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtenestene i kommunene. Statistisk sentralbyrå og Statens helsetilsyn). 2.2 Utvikling av alkohol- og narkotikaforbruket i Nord-Fron kommune 2.2.1 Omsetning av alkohol Dei offisielle tala for legal omsetninga av øl, vin og brennevin viser ein relativt stabil situasjon dei siste 3 åra. Oppgangen i sal av brennevin er knytt til nokre få serveringsstader medan det for dei fleste stadene er stabilt. Tabellen viser omsetning i liter av sal og skjenking i Nord-Fron i perioden 1997 2001: År Sal øl Skjenking øl Skjenking vin Skjenking brennevin 1997 249.149 94.215 10.676 2.907 1998 228.704 97.233 11.903 2.675 1999 239.594 93.742 9.972 3.443 2000 268.989 86.051 12.582 3.351 2001 269.552 69.983 10.741 2.540 3 Vurdering av rusmiddelsituasjon 3.1 Politiet Det ser ut til at debutalderen for bruk av alkohol er senka. Dette er ikkje så synleg som det var for nokre år attende, fordi mykje av utprøvinga foregår i heimane saman med andre ungdommar. Det synest også som det er like vanleg blant unge jenter som blant unge gutar å drikke. Det har utan tvil skjedd ei vesentleg haldningsendring til bruk av stoff blant ungdom dei siste 3 5 åra. Tidlegare virka det som ungdom i kommunen hadde ei klar haldning mot bruk av 3
stoff. Dette har endra seg og det synest no som det ikkje er uvanleg, men ok. å prøve ut stoff som rusmiddel. Denne haldningsendringa har også skjedd vesentleg i ungdomsmiljøa. Ved lensmannskontoret her var det 3 saker etter legemiddelloven (narkotika) i 1999 medan det i 2000 vart 15 slike saker. Dette går på bruk og besittelse. 3.2 Sosialtenesta Nivået på økonomisk sosialhjelp held seg på eit relativt stabilt nivå med ei moderat auke i talet på klientar, vedtak og kostnader i 2000. Tabell økonomisk sosialhjelp: 1998 1999 2000 2001 2002 Klientar 174 161 190 196 166 Vedtak 867 1.127 1.198 1.074 730 Kostnader (1000 kr) 2.608 2.628 2.710 2.677 2.643 I rusomsorga er forvern, ettervern og relevant institusjonsbehandling sentralt. Avdelinga opplever ei auke i narkotikaproblem i kommunen, medan alkoholrelaterte problem er stabilt. Det vil vere eit innsatsområde å arbeide for auka kompetanse i høve til narkotikaproblem. Tal for aktiviteten på klare rusrelaterte tiltak er små slik at det kan vere tilfeldige variasjonar frå år til år. Tabell rusomsorg: Behandlingstiltak 1998 1999 2000 2001 2002 Kostnader(1.000 kr) 204 175 120 305 216 Klientar innlagt 7 8 4 3 1 Talet på barn registrert i barnevernet viste i perioden 1994 1997 ei klar auke, men situasjonen har vore relativt stabil dei siste 3 åra. I nedanståande tabell er ikkje klåre rusrelaterte tilfelle skilt ut, men generelt kan ein seie at rus ofte er ein del av ein samansett problematikk. Tabell barnevern: Aktivitet 1998 1999 2000 2001 2002 Barn reg. 31.12. 49 51 47 22 27 Meldingar (ant. barn) 28 18 15 17 25 Henlagte saker 9 15 19 10 8 Totalt saker i året 58 66 66 41 40 Barn i saker til fylkesnemnda 0 0 0 0 1 3.3 Risikosituasjonar Festivalane og skjenkestadene er arenaer der det blir nytt rusmiddel i stort omfang og på den måten representerer dei ein risiko for folk som ferdast i desse områda. 4
Bruk og utprøving av alkohol og andre rusmiddel foregår i aukande grad på private arenaer som i private heimar, hyblar o.l. Dette representerer eit aukande problem og slike risikosituasjonar er vanskeleg å kontrollere. 4 Rusmiddelpolitiske mål og strategiar 4.1 Nasjonale mål og strategiar 4.1.1 Mål De nasjonale måla slik det går fram i st.prp. nr. 58 for 1997-98: redusere skadevirkninger ved alkoholbruk, individuelt og samfunnsmessig reduksjon av misbruket av cannabis, ecstasy og liknande stoffer blant ungdom og yngre voksne økt bevissthet om samanhengen mellom bruk/misbruk av forskjellige rusmidler heve debutalderen for bruk av rusmiddel styrke negative holdningar til narkotika og misbruk av alkohol et bedret og meir effektivt behandlings-, etterverns- og omsorgstilbod til rusmiddelmisbrukere. 4.1.2 Strategiar Nasjonale strategier for å oppnå målene: samarbeid med heim og skole i det holdningsskapande arbeidet bred mobilisering av frivillige krefter, organisasjonar og ungdomskulturelle miljøer kommunen, det lokale politi og lokalmiljøet skal spille en sentral rolle i det førebyggande arbeidet det førebyggande arbeidet skal ha langsiktig perspektiv innsatsen skal rettes mot hele befolkningen og mot risikogrupper ungdom og unge voksne skal være viktige målgrupper for innsatsen behandlings- og omsorgstiltak skal spille på lag med frivillige organisasjonar, grupper og enkeltpersonar ettervernet skal styrkes 4.2 Kommunen sine mål 4.2.1 Generelt Mål, strategiar og tiltak på rusmiddelområdet omfattar helsetenesta, skole, kultur og organisasjonsarbeid m.m. Det er/kan være motsetnader mellom næringsinteresser og restriktive alkoholpolitiske målsetjingar. 4.2.2 Hovudmål for rusmiddelpolitikken i kommunen Innbyggjarane i Nord-Fron kommune skal sikrast gode og trygge levekår. 4.2.3 Delmål A; redusere rusmiddelbruken Medverke til å redusere rusmiddelbruken i alle delar av befolkninga med særleg vekt på misbruksproblematikk. 4.2.4 Delmål B; haldningsarbeid Arbeide for å skape ei sunn haldning til bruk av rusmiddel 5
4.2.5 Delmål C; rusfrie alternativ Skape rusfrie alternativ for ungdom og vaksne. 4.2.6 Delmål D; behandling Gi adekvate behandlingstilbod der dette er relevant. 5 Retningsliner for sal og skjenking av alkohol 5.1 Løyveperioden Løyveperioden for sal og skjenking av alkohol skal i hovudsak vere 4 år med opphøyr seinast 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. 5.2 Kurs Kurs etter alkoholloven. Løyvehaverene plikter å delta på kurs og møter som kommunen arrangerer i samband med sals- og skjenkeløyver, men er sjølve ansvarlege for kjennskap til regelverk for seg og sine tilsette. Det skal ikkje gis skjenkeløyve på ungdomsarrangement der ungdom under 18 år har tilgang. 5.3 Skjenkeløyve 1. Ved vurdering av søknader om skjenkeløyve skal ein ta helse- og sosialpolitiske omsyn. 2. Skjenkeløyve skal i hovudsak bli gitt etter bedrifta sin karakter slik at: 2.1. Hotell, fjellstuer og tilsvarande overnattingsstader kan få inntil alle rettar. 2.2. Restauranter og tilsvarande serveringsstader kan få inntil alle rettar. 2.3. Andre serveringsstader kan gis løyve for øl og vin, og etter søknad for brennevin til deltakarar i slutta lag. 2.4. Kommunestyret/formannskapet avgjer i tvilstilfelle kva for kategori ei bedrift skal reknast til. 3. Reglane i pkt 2 skal vere retningsgjevande, og evt. avvik må vere grunngjeve. 4. Kommunestyret gir i tillegg tre ambulerande skjenkeløyve etter 4-5 i alkohollova. 5. Skjenketidene skal i hovudsak vere slik: - til deltakarar i slutta lag : frå kl 13.00 til kl 02.00 - ved alminneleg løyve: - for brennevin: frå kl 13.00 til kl 01.00 - for øl og vin: til kl 02.00 - ved alminneleg løyve på høgfjellshotell: - for brennevin frå kl. 13.00 til kl. 02.00 - på julekvelden: til kl 21.00 innskrenkinga gjeld ikkje høgfjellshotell, og ikkje slutta lag 6. Kommunestyret gir ordføraren fullmakt til: 6
6.1. Tildeling av ambulerande skjenkeløyve etter 4-5. 6.2. Utvida skjenkeløyve etter 4-2. 6.3. Utviding av skjenketidene etter 4-4. 6.4. Skjenkeløyve for eitt enkelt, bestemt høve etter 1.6 tredje ledd. 5.4 Løyve til sal av øl, vin og brennevin Løyve til sal av øl kan bli gitt til daglegvarebutikkane i samsvar med alkohollova 3.7: Løyve til sal av øl med alkoholinnhald over 4,75 volumprosent, vin og brennevin kan bli gitt til A/S Vinmonopolet i samsvar med alkohollova 3.4: det skal ikkje seljast øl: - etter kl. 20.00 på kvardagar - etter kl. 18.00 på dagar før sundag og heilagdag med unntak av dagen før Kristi Himmelfartsdag - sundag og heilagdag, 1. og 17. mai, stemmedagar og dagen for folkeavstemming vedteke ved lov. Det er ikkje høve til å drive formidlingssal av øl i Nord-Fron utan kommunalt løyve. Opningstida for A/S Vinmonopolet blir fastsett av departementet. 5.5 Skjenkeløyve og løyve til sal av øl, vin og brennevin Skjenkeløyve og løyve til sal av øl, vin og brennevin blir gitt av kommunestyret for 4 år om gongen. Formannskapet får fullmakt til å gi eller inndra enkeltløyve i perioden. 5.6 Kontroll og reaksjonar Det er eit vilkår for alle løyve at omsetning og skjenking av alkohol går for seg i samsvar med løyvet og føresegnene i alkohollova. Kontrollnemnda for alkoholomsetning skal ha representantar frå kommunen, lensmannen og løyvehaverene. Dette organet skal ved informasjon og kontrolltiltak ha ansvaret for at alkoholomsetninga skjer i rette former. Det skal engasjerast kontrollørar til å gjennomføre nødvendig kontroll med utøvinga av salsog skjenkeløyve. Kontrollnemnda skal godkjenne omfang og kostnader med slik kontroll, og gi innstilling om reaksjonsformer ved brot på vilkåra som er gjeve. 6 Sanksjons- og inndragingsreglement 6.1 Bakgrunn Alkohollova 1-8 gir heimel for å inndra eit løyve dersom vilkåra knytt til løyvet blir brote. Inndraginga kan vere for resten av løyveperioden, eller for ei stuttare tid. 7
Inndraging av løyve er enkeltvedtak som det kan klagast på etter reglane i forvaltningslova. Sanksjons- og inndragningsreglementet er utarbeidd med grunnlag i alkohollova og forskriftene til denne. Det må sjåast i samanheng med Retningsliner for sal og skjenking av alkohol i Nord Fron kommune. Reglementet fører ikkje med seg noen endring i dei sanksjonar som kommunen kan sette i verk med heimel i lova eller forskriftene. Brot på reglane gir prikkbelasting etter kor alvorleg brotet er. 8 prikkar eller meir dei siste 12 månadene fører til inndraging av løyvet for ein tidsavgrensa periode. Reglementet gjeld for alle som har sals- og/eller skjenkeløyve. 6.2 Kategoriar 1. Mindre alvorlege brot 1 prikk 2. Alvorleg brot 2 prikkar 3. Svært alvorleg brot 5 prikkar 6.3 Kategori 1 - mindre alvorlege brot (1 prikk ) 1.1 Manglande tilbod av alkoholfrie alternativ, forskr. kap 2, 2-1 til 2-4. 1.2 Manglande eigenkontroll på sals-/skjenkestaden og manglande orden i lokalet, forskr. kap 1, 1-2 til 1-4 samt 1-9. 1.3 Reklameforbodet blir ikkje overhalde, forskr. kap. 9, 9-1 til 9-5. 6.4 Kategori 2 - alvorlege brot (2 prikkar) 2.1 Vin og brennevin med lågare alkoholinnhald enn 4,76 volumprosent er plassert på ein slik måte i salslokalet at det kan forvekslast med alkoholfri drikk, forskr. kap.5a, 5A-3. 2.2 Det vert skjenkt over tida, jfr. 4-4 i alkohollova. 2.3 Alkoholhaldig drikk blir tatt med ut av skjenkelokalet og/eller det blir drukke medbrakt alkohol, forskr. kap. 1, 1-13. 2.4 Openbart rusa person oppheld seg på sals-/skjenkestaden, forskr. kap. 1, 1-5. 2.5 Held fram med alkoholservering ved bord der openbart rusa person ikkje er vist ut, forskr. kap. 1, 1-11. 2.6 Ved styrar/stedfortreder sitt fråvær der det ikkje er tilsett med delegert ansvar til stades, forskr. kap. 1, 1-3. 6.5 Kategori 3 - svært alvorlege brot (5 prikkar) 3.1 Det blir selt/skjenkt til openbart rusa person, forskr. kap. 1, 1-10. 3.2 Det blir selt/skjenkt til for unge personar, forskr. kap. 1, 1-6, 1-7 og 1-12. 3.3 Det foregår omsetning og bruk av narkotiske stoff på sals-/skjenkestaden, jfr. 1-8, alkohollova. 6.6 Andre forhold Løyvet kan også bli inndrege dersom løyvehavaren, og/eller person som eig ein vesentleg del av verksemda, ikkje oppfyller vandelskravet i skatte-, avgifts- og rekneskapslovgivinga. Aktuelle moment her kan vere: 8
Manglande framlegging av skatteattest. Manglande innsending av sjølvmelding. Uteståande skatte- og avgiftsgjeld. Inndraging av sals-/skjenkeløyve kan også bli gjort ved brot på andre lover eller forskrifter når formålet har nær samanheng med formålet i alkohollova. Døme på dette er tollova sine føresegner om spritsmugling, føresegnene om ro og orden utanfor ein sals-/skjenkestad, brannforskriftene m.m. Det kan bli gjennomført sanksjonar/inndraging etter ei nærare vurdering av omfanget av det som er avdekt. 6.7 Sanksjonar, prikkbelastning og evt. inndraging Grunnlaget for å vurdere reaksjonar etter dette reglementet kan vere rapportar frå alkoholkontrollørane, frå politiet eller kunnskap kommunen har fått på annan måte. Løyvehavar skal ha høve til å uttale seg i dei tilfelle der det blir rapportert avvik frå alkohollova/forskriftene. Avviket blir registrert administrativt saman med oversikt over talet på prikkar. Løyvehavar skal også ha høve til å uttale seg om andre forhold som blir avdekt vedr. sals- /skjenkestaden. Ved oppsummering av prikkar er det dei 12 siste månadene som blir lagt til grunn, rekna frå og med siste brot på alkohollova. Ein skjenkestad som har hatt ei avstenging, startar på nytt utan prikkbelasting etter avslutta sanksjon-/inndragingsperiode. Dersom det er aktuelt å gjennomføre sanksjonar i samband med overtreding av alkohollova m/forskrifter, skal kontrollnemnda gi uttale før sluttbehandling i formannskapet. Skriftleg åtvaring blir gitt av administrasjonssjefen. Inndraging av løyve blir vedtatt av formannskapet. Ved brot på andre lover eller forskrifter jfr. pkt. 6.6 - behandlar formannskapet sanksjonar vedr. sals-/skjenkeløyve utan uttale frå kontrollnemnda. 6.8 Sanksjon/inndraging 5 prikkar gir skriftleg åtvaring. 8 prikkar gir inndraging av løyvet i inntil 2 veker etter nærare vurdering. 10 prikkar gir inndraging av løyvet i 3 veker. Meir enn 10 prikkar gir inndraging av løyvet i meir enn 3 veker etter nærare vurdering. 7 Gjennomføring av planen 7.1 Samarbeid Tiltaka i denne planen er bygd på ein heilskapleg tanke om samarbeid og samhandling tverrfagleg, tverretatleg og med instansar utanfor kommunen. For kvart tiltak er det klart definert kven som har ansvaret for at det blir følgd opp og utført i tråd med plan. 9
7.2 Administrativ organisering 7.2.1 Godkjenning av plan og handlingsprogram Rusmiddelpolitisk handlingsplan vert godkjent av kommunestyret. 7.2.2 Tildeling av sals- og skjenkeløyve Sals- og skjenkeløyve blir tildelt av kommunestyret / formannskapet. 7.2.3 Tildeling av ambulerande skjenkeløyve Tildeling av ambulerande skjenkeløyve etter 4.5, utvida skjenkeløyve etter 4-2 og utviding av skjenkeløyve etter 4-4 ambulerande skjenkjeløyve. Desse skjenkeløyva blir tildelt av ordførar. 7.2.4 Sanksjonar Kontrollnemnda for alkohol skal gi uttale dersom det er aktuelt å gjennomføre sanksjonar etter sanksjons- og inndragingsreglementet. Skriftleg åtvaring er delegert til administrasjonssjefen. Inndraging av løyve blir vedtatt av formannskapet. 7.2.5 Saksbehandling Koordineringsansvaret er lagt til sentraladministrasjon m/ uttale i alle saker frå Helse- og sosialsjef og Lensmannen i Fron. 7.3 Budsjett for rusmiddelpolitisk handlingsplan Det er ikkje budsjettert med særlege midlar til handheving av rusmiddelpolitisk handlingsplan ut over det som er lagt inn på ulike områder i driftsbudsjettet. 8 Behandling Planen er behandla i kommunestyret 21.06.01 sak 43/01. Revidert i kommunestyret 26.06.03 sak 28/03. Revidert i kommunestyret 30.10.03 sak 51/03. 10