FHF sin satsing på kunstig agn

Like dokumenter
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Nr

Uttesting av nytt kunstig agn til teine- og linefiske etter torsk

Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Prosjekt Studier av fiskeatferd og redskapsparametre for videreutvikling av teineteknologi. Nr.

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 10 i 2017 ( mars 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Melding om fisket uke 48/2013

Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for den mindre kystflåten

«Purse Seine Catch Control»

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

LEVENDE REKER FRA FANGST TIL MARKED. Wenche Emblem Larssen, Møreforsking Ålesund Marin Samhandlingsarena Ålesund 22.mars 2017

Sammenlignende fiskeforsøk med bunnsatte og fløytede fisketeiner i fisket etter torsk i Varangerfjorden

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Vedlegg 13 a TABELL I

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

Melding om fisket uke 8/2013

ProCoEx tiltak for positiv sameksistens. Kan man tjene penger rundt oppdrettsanleggene?

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Utfordringer etter Brexit

MS «NORDSILD» 27,42 METER LANG 8,5 METER BRED BYGGET I 2001 FISKER TORSK, HYSE OG SEI MED SNURREVAD FISKER SEI, SILD, LODDE OG MAKRELL MED NOT

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

Gjeldende minstemålsbestemmelser

Melding om fisket uke 6/2015

Sammenligning mellom Newfoundlandteina og tokammerteina: Fiskeforsøk etter torsk i Vesterålen i mars/april 2013

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Melding om fisket uke 45-46/2011

Sjømatmuligheter på Svalbard «Slå på lyset næringsseminar»

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Melding om fisket uke 2/2015

Melding om fisket uke 7/2015

Mustad Autoline. Vesterålen Skreifestival 2015 Arne Tennøy. - A better way to fish

Melding om fisket uke 24-25/2011

Fiskeriverksemd i Hordaland

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer

Registrerte fartøy i Fiskeridirektoratets Merkeregister, ikke helårsdrevne fartøy og aktive ikke helårsdrevne fartøy per

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

s '1Gt~ ~ TOKTRAPPORT: KOMPARATIVE FISKEFORSØK MED GARN OG TEINER Tokt med MS"RANSBØEN" , Prosjekt nr , tokt nr.

Melding om fisket uke 38/2014

" # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Overført fra Overført fra )

HVORDAN FÅ «bett» HOS VIRKEMIDDELAPPARATET TIL FOU? Polybait Patent Pending

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND

Erstatningsnemnda for beslagleggelse av fiskefelt

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009

w w w. e r v i k h a v f i s k e. n o M I L J Ø R I K T I G F I S K E

Rapport nr. Å FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

) OG FISKE MED VERTIKALE LINER (SNIK) LANGS EGGAKANTEN OG I BJØRNØYRENNA

Uttesting av agn til snøkrabbe (Chionoecetes opilio)

Ref. Hovedkategori Ref. Under-kategori Ref. Produktvariasjoner vekt

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Det egner seg! Økonomiske effekter av selektivt lineagn

Prisliste. Priser og tilgjenglighet kan forandres uten varsel. MVA tilkommer. Pris fra lager i Norge.

Melding om fisket uke 30/2012

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Melding om fisket uke 42/2012

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Melding om fisket uke 27-28/2011

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Ref. Hovedkategori Ref. Under-kategori Ref. Produktvariasjoner Pris i NOK vekt

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Ref. Hovedkategori Ref. Under-kategori Ref. Produktvariasjoner Pris i NOK vekt m x 3.0mm x 70 snuere

Melding om fisket uke 49/2012

Prosjekt: Konsekvenser av fritt redskapsvalg, (M/Tr. Tampen, Barentshavet. Foto: Dag S).

MSC Marine Stewardship Council. Viktigheten med bærekraftig marint kosttilskudd

FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima

HØRING - HARMONISERING AV TEKNISK REGELVERK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Effekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen

REGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 30 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Virksomhetsrapport 2012 Pris- og markedssituasjon Ass. dir Svein Ove Haugland

Nytt år, ny kunnskap hva har vi lært siden sist?

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Melding om fisket uke 14/2013

Rapport. Rekefiske med teiner. Et forsøk i Malangen feltet. Forfatter(e) Manu Sistiaga Bjørn Jørgensen

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Melding om fisket uke 6/2014

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2016 ( juli 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009

NASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE

Råstoffkvalitet og anvendelsesmuligheter for fersk hvitfisk

1.1 Norsk-arktisk torsk

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Transkript:

FHF sin satsing på kunstig agn Roar Pedersen Fagsjef FHF Ålesund

Hvorfor satser FHF på utvikling av et kunstig agn? Fiskernes agnforsyning solgte i 2015 i overkant av 10 000 tonn med agn. Agnforbruket i Russland og på Island anslås å være det samme. Her snakker vi altså om 30 000 tonn konsumfisk som brukes til agn årlig. Det beste naturlige agnet til torsk, akkar, koster nå i overkant av 30 kroner per kilo. Øke tilgangen på linefanget råstoff. Et kunstig agn vil kunne gi muligheten til artsselektivt fiskeri. (hyseagn) Agnstørrelsen hevdes å kunne påvirke gjennomsnittstørrelsen på fangsten. Fiskeriet gir lite eller ingen skade på naturen Et sertifisert bærekraftig og miljøvennlig agn vil kunne bli et salgsargument for norsk linefanget fisk. Et kunstig agn må bli like bra eller øke fangsteffektivitet på linefiskeri.

Hvorfor satser FHF på utvikling av et kunstig agn?

Fiskernes Agnforsyning SA Agnsalg i tonn 2015 Kyst/autoline Autoline Snø/konge- Totale <28m >28m Krabbe Leveranser Agntype 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 Sild 722 890 206 256 653 1.787 1.581 2.933 Sei 10 19 118 27 0 4 128 50 Akkar 146 282 2.008 2.260 163 1.000 2.317 3.542 Lodde 40 16 0 0 0 0 40 16 Reker 51 66 0 0 0 0 51 66 Makrell 1.179 1.571 224 307 0 2 1.403 1.880 Krabbeagn 171 191 0 0 0 48 171 239 Saury 468 618 289 406 0 0 757 1.024 Totalt 2.787 3.653 2.845 3.256 816 2.841 6.448 9.750

Forskning på kunstig agn har pågått siden 1960, hvorfor er det så vanskelig å lage et agn som fungerer på line?

Et forskningsprosjekt med videofilming av fiskens tilnærming til et agn viser følgende: «Berre 5% av torskane som vart observert i kamerafeltet viste ein eller anna slags respons mot agnet, og av desse var det 29% som beit i agnet. Altså, berre 1,5% av dei observerte torskane beit i agnet» For hyse er det mye høyere respons. Det mest interessante er likevel: «Responses by cod were often initiated by a struggling haddock that had just been hooked. There could be long period with no cod observed, but immediately after hooking a haddock several cod appeared. 50% were hooked while another fish was making an intense response» Film fra forsøket DETTE ER SVART HVITT FILMEN FRA NORDSJØEN MED HYSE SOM BLIR SPIST AV TORSK

Faktorer som antas å øke fangsteffektivitet Størrelsen på agnet er ifølge ny forskning svært viktig «The effect of bait size and capture efficiency» Cod = large bait caught more and bigger cod. Haddock = small bait (10g)caught more then twice as many fish as large baits (30g). 10 g bait = 15 mm long, 30 g = 43 mm long. Andre faktorer er Form og eller bevegelse på agnet Øking av agnets styrke/ fasthet på krok Agn med oppdrift/ flytende agn.

Status Ecobait agn, matriks (det fysiske agnet) Selskapet har agn av ønsket diameter som: Egner tilfredstillende på autoline. (95 % +) I stor grad fortsatt henger på krok etter 10 timer i Barentshavet. Har høy bruddstyrke på krok etter lang tid i sjø. Selskapet kan Produsere flytende agn Av forskjellige størrelser og former Produsere agn til teinefiske

Et vellykket lineagn må, i teorien, fungere også i teine. Testet mot akkar-ikke mot sild

10

Torsken overvant agnposen tilslutt.

Løsningsforslag: Artsspesifikt bærekraftig agn 12

Oppnådde fangstresultater Ecobait agn Ecobait har oppnådd tilsvarende fangst av skrei som med fangst på agn avsild. Ecobait har oppnådd tilsvarende fangst i havteiner av torsk og brosme som med akkar som referanse agn. Ecobait har oppnådd god fangst av hyse. Ecobait har beveget seg fra å «prøve å skape et agn», «å knekke koden», til en fase der gode resultater skal gjenskapes og forbedres.

Status agnutvikling Ecobait har foreløpig utviklet: Agn med svært høyt frislipp av attraktanter. Agn med svært høy bruddstyrke ved normalt fiskeri. Agn med svært høy egneprosent og av foreløpig ønsket form og størrelse. Agn som flyter. En svært kostnadseffektiv og resultatorientert FoU modell. Svært mye kunnskap som er nødvendig for å lykkes.

Veien videre Ecobait ønsker å utvikle artsselektive agn Agnet må kunne sertifiseres etter gjeldende regelverk og dermed bli et salgsargument for norsk linefanget fisk. Det bør utvikles agn som kan oppbevares i romtemperatur Agnets artsselektivitet antas å øke ved agn med forskjellige former og størrelser. Når er agnet på markedet? Fremdriften i utviklingen av agnet til torsk avhenger av tilgjengelige økonomiske midler. Gitt at finansiering er på plass, er det et realistisk mål å kunne ha Ecobait agn på markedet innen 2 år.