218 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 218
Innhald Kommunebeskriving Slide 3 og 4 Demografi Slide 5: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 6: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 7: Folketal Slide 8: Folketal, barn og ungdom Slide 9: Folketalsvekst etter type Slide 1: Fødselsoverskot Slide 11: Fødslar, del av folketal Slide 12: Folketalspyramide Slide 13: Tal personar 67 år og eldre Slide 14: Forsørgarbyrde Slide 15: Del 8 år og eldre Slide 16: Innvandring etter region Slide 17: Innvandring etter land Slide 18: Innvandring etter alder Slide 19: Kvinner per 1 menn, 2-39 år Næringsstruktur og sysselsetting: Slide 2: Sysselsettingsendring, kart Slide 21: Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=1) Slide 22: Arbeidsplassdekning, kart Slide 23: Endring i arbeidsplassdekning Slide 24: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter innpendling Slide 25: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter utpendlng Slide 26: Inn- og utpendling etter næring Næringsstruktur og sysselsetting (forts.): Slide 27: Største utpendlingskommune Slide 28: Årleg vekst i folketal og sysselsetting Slide 29: Næringsstruktur, kart Slide 3: Næringsstruktur i kommunen Slide 31: Næringsstruktur etter kjønn Slide 32: Sysselsette etter næring og sektor Vidaregåande utdanning Slide 33: Elevar etter utdanningsprogram Slide 34: Elevar etter vidaregåande skole Slide 35: Gjennomføring, alle utdanningsprogram Slide 36: Gjennomføring, etter utdanningsprogram Folkehelse, barnehage og sjukeheim Slide 37: Median bruttoinntekt Slide 38: Utdanningsnivået 16 år og eldre Slide 39: Utdanningsnivået 16 år og eldre, fordelt på kjønn Slide 4: Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar Slide 41: Tal plassar på sjukeheimsavdelingar Bustadar og hushald Slide 42: Tettleik av bustadbygg og fritidsbygg, kart Slide 43: Hushald etter type Slide 44: Bustadar etter type Slide 45: Igangsette og fullførte bustadar Kommunal planlegging Slide 46: Tal på oppstartsvarsel for plansaker Berre offentlege kjelder blir brukt i presentasjonen 2
Kommunebeskriving Demografi I januar 218 var folketalet i Giske 8 292, det er ei endring på 116 personar eller 1,4 prosent frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 217 blei det fødd 119 barn samstundes som det dødde 46 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 73. Samanlikna med 216 var talet på fødde 113, dødde 52 og fødselsoverskotet 61. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1 personar årleg i tidsperioden sidan 212. Av det flyttetapet utgjer om lag 6 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 216 på 36 personar. Det er høgare enn året før, med ei endring på 4 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande, men no er talet innvandrarar til fylket lågare enn tidligare, samstundes som talet som utvandrarar aukar. Nettoinnvandringa til Giske var på 6 personar. Det er 21 personar lågare enn året før. Det siste tiåret har folketalet i kommunen auka med 1 515 personar, som er ei endring på 22,4 prosent. Av dei 36 kommunane i fylket kjem kommunen på 3. plass i befolkningsutvikling i perioden. Folketalsutviklinga handlar om meir enn berre vekst eller nedgang i folketalet. Samansetninga av befolkninga er svært viktig for utviklinga, og ikkje minst for korleis det offentlege skal dimensjonere sitt tenestetilbod. Per 1. januar 218 hadde kommunen 2 372 barn og unge under 2 år, noko som tilsvarar 28,6 prosent av befolkninga. Talet på personar 67 år og eldre i befolkninga var 1 96 og utgjer 13,2 prosent. For fylket er delen barn og unge på 24,1 prosent, medan andelen eldre er 16,6 prosent. Talet kvinner per 1 menn i aldersgruppa 2-39 år har vore lågt i Møre og Romsdal samanlikna med dei andre fylka i lengre tid. I 218 er det 9,7 kvinner i aldersgruppa 3 til 39 år per 1 menn i Møre og Romsdal, medan det i Giske er 9,. 3
Kommunebeskriving Utdanning Den nasjonale utviklinga er at stadig fleire tek høgare og lengre utdanningar, og kvinner i særleg grad. Utdanningsnivået i befolkninga viser kor mange som har kva som deira høgaste fullførte utdanning. På landsbasis har 26,5 prosent av befolkninga grunnskole, 4,6 prosent vidaregåande skule eller fagskule, 23,4 prosent kort høgare utdanning (inntil 3 år) og 9,5 prosent har lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Giske er fordelinga 27,2 prosent med grunnskole, 45,8 prosent med vidaregåande skule eller fagskule, 22,1 prosent med kort høgare utdanning og 4,9 prosent med lang høgare utdanning. Dei siste ti åra har utviklinga vore -7,1 prosentpoeng for grunnskuleutdanning, -1,8 prosentpoeng for utdanning frå vidaregåande skule og fagskule, 5,9 prosentpoeng for kort høgare utdanning (inntil 3 år) og 3, prosentpoeng for lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Møre og Romsdal er det fleire som vel yrkesfaglege enn studiespesialiserande studieretningar når dei startar på vidaregåande skule. Av 211-kullet i fylket gjennomførte 64,7 prosent av dei som starta på yrkesfag utdanninga si, medan 89,1 prosent av dei som starta på studiespesialiserande studiar same år gjennomførte den. Inntekt Inntekt er eit viktig tema knytt til levekår. Ofte nyttar ein median som sentralitetsmål når ein ser på inntektsstatistikk. Median er midtverdien i talrekke som er rangert (summen av dei to delt på to om det er partal). På denne måten blir ikkje sentralitetsmålet påverka av ekstremverdiar på same måte som gjennomsnitt kan bli. I 216 var brutto medianinntekt i Giske 385 3 kroner. Brutto medianinntekt i Møre og Romsdal var 37 6 kroner i 216 og i Noreg var den 38 2 kroner. Sysselsetting Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal er sterkt knytt til utviklinga i arbeidsmarknaden. Den sterke folketalsauka som fylket har opplevd har vore eit resultat av arbeidsinnvandring, samstundes som vi i liten grad ser tilflytting til stader som ikkje har hatt eit arbeidsmarknad med god utvikling. I Giske var det i alt 2 567 sysselsette som hadde arbeidsstaden sin i 217. Endringa i perioden 216 til 217 var på 3,5 prosent. Det er den 5 sterkaste utviklinga av dei 36 kommunane i fylket. Av dei sysselsette i kommunen arbeider høvesvis 262 i jordbruk, skogbruk og fiske, 562 i sekundærnæringar, 86 i sørvisnæringar, 73 i off.adm., forsvar og sosialforsikring, 215 i undervisning, 571 i helse- og sosialtenester og 54 i personleg tenesteyting. Merknad til sysselsettingstala: I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB har ein stor del av dei tilsette ved NTNU Ålesund fått arbeidssted i Trondheim i 217. Dette medfører at sysselsettingstala, særleg innan utdanning i statleg sektor, er underrapporterte både for Ålesund og fylket samla. I tillegg til å påverke talet på og utviklinga i sysselsettinga påverkar dette også pendlarstatistikken. Anslagsvis er det om lag 25 personar som er omfatta av denne feilen. 4
Demografi 5
Demografi Folketalsutvikling per grunnkrets 212 til 217 6
Demografi Folketalsutvikling, 2 til 218 9 8 7 6 344 6 395 6 439 6 495 6 578 6 591 6 63 6 647 6 777 6 873 7 29 7 149 7 312 7 541 7 739 7 924 8 94 8 176 8 292 6 5 4 3 2 1 2 21 22 23 24 Tal personar 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 Innvandrarar Befolkninga utan innvandrarar SSB sine framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) og MMM (ingen nettoinnvandring) ligg til grunn for framskrivingane. 7
Demografi 9 Barn og ungdom, 1986 til 218 8 7 6 Tal personar 5 4 3 2 1 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 8
Demografi Folketalsvekst etter type, 22 til 217 25 2 15 Tal personar 1 5-5 -1 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Fødselsoverskot 31 51 49 47 37 5 14 59 2 44 5 45 62 53 61 73 Nettoinnflytting, innenlands -4-13 -6-16 -16 48-1 4-5 39 12 95 86 9-4 36 Nettoinnvandring 29 46 24 8-3 32 76 54 12 81 61 57 37 28 27 6 Endring i folketal 56 83 13 39 17 13 96 156 12 163 229 198 185 17 82 116 Fødselsoverskot Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Endring i folketal 9
Demografi 14 Fødselsoverskot, 1986 til 217 12 1 Tal personar 8 6 4 2 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Fødselsoverskot Tal levande fødde Tal døde 1
Demografi 2, % Relativ del fødde av folketalet 1,8 % 1,6 % 1,4 % Del fødslar av folketal 1,2 % 1, %,8 %,6 %,4 %,2 %, % 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Del fødde av folketal 11
Demografi Folketalspyramide, 2 og 218 Aldersgruppe 1+ 95-99 9-94 85-89 8-84 75-79 7-74 65-69 6-64 55-59 5-54 45-49 4-44 35-39 3-34 25-29 2-24 15-19 1-14 5-9 -4 1 1 47 61 118 161 196 233 26 248 292 287 295 296 247 258 33 297 288 289 13 38 67 87 117 163 175 248 231 217 269 262 258 274 267 224 258 323 292 322 4 3 2 1 1 2 3 4 Tal personar Menn, 218 Kvinner, 218 Menn, 2 Kvinner, 2 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 12
Demografi 2 Tal personar 67 år og eldre 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 1986 1988 199 1992 1994 1996 Personar 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 22 222 224 226 228 23 232 234 236 238 24 Historisk, 1986 til 217 Framskriving, 218 til 24 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 13
Demografi 6 Forsørgarbyrde for eldre, 1986 til 218 5 4 Forsørgarbyrde 3 2 1 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 Giske, historisk Møre og Romsdal, historisk Noreg, historisk Definisjon av forsørgarbyrde for eldre: Forholdet mellom tal personar i aldersgruppa 2 til 66 år (yrkesaktive) og tal eldre personar 67 år og eldre (yrkespassive). SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 14
Demografi SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 15
Demografi Innvandrarar etter region, utvalde år 7 6 611 611 633 5 454 Tal innvandrarar 4 3 26 2 1 31 72 87 73 69 47 6 76 14 122 12 14 15 14 14 19 21 22 23 32 Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom- Region Amerika 3 3 Oseania 21 213 216 217 2 18 16
Demografi 16 14 Innvandrarar etter land, 21, 217 og 218 (15 største land) 149 152 132 138 12 Tal innvandrarar 1 8 6 91 82 78 11 5 3 39 38 35 12 17 2 15 3 4 8 8 4 39 36 32 35 3 27 2 13 2 23 18 2 21 2 19 18 15 2 18 15 14 13 14 21 217 218 17
Demografi 18
Demografi 12 Kvinner per 1 menn, 2 til 29 og 3 til 39 år 1 8 6 4 2 1986 1988 199 Tal kvinner per 1 menn 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 Kvinner per 1 menn, 2-29 år, historisk Kvinner per 1 menn, 3-39 år, historisk 19
Næringsstruktur og sysselsetting 2
Næringsstruktur og sysselsetting 18 Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=1) 16 Indeksert tal sysselsette (1986 =1) 14 12 1 8 6 4 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Giske Møre og Romsdal Noreg, fastland Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare., Panda 21
Næringsstruktur og sysselsetting 22
Næringsstruktur og sysselsetting Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare. 23
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 217, sortert etter tal innpendlarar Lørenskog Asker Nesodden Norddal Herøy (M. og R.) Vanylven Sandefjord Stranda Volda Oslo kommune Ørsta Hareid Vestnes Ørskog Sykkylven Bergen Skodje Sula Haram Ålesund 1 614 11 7 1 14 4 65 7 12 1 5 5 32 36 37 47 1 1 1 2 2 2 2 3 4 4 5 5 7 7 8 8 17 21 25 411 2 1 5 1 5 5 1 Tal utpendlarar Tal innpendlarar 24
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 217, sortert etter tal utpendlarar Kristiansund Sola Bærum Ørsta Herøy (M. og R.) Sandnes Norddal Hareid Stranda Ulstein Stavanger Molde Sokkelen sør for 62 N Bergen Trondheim Skodje Sula Haram Oslo kommune Ålesund 1 614 6 6 6 7 7 8 11 12 14 16 16 25 3 32 35 36 37 47 65 5 2 1 2 5 3 1 1 1 8 17 21 25 4 411 2 1 5 1 5 5 1 Tal utpendlarar Tal innpendlarar 25
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling etter næring, 217 Sekundærnæringar 493 189 Sørvisnæringar 898 188 Off.adm., forsvar og sosialforsikring 111 19 Undervisning 149 42 Helse- og sosialtenester 373 11 Andre næringar 18 3 1 8 6 4 2 2 4 Tal pendlarar Utpendling Innpendling Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 26
Næringsstruktur og sysselsetting Største utpendlingskommune, 217 Relativ del utpendlarar Største Tal sysselsette til største Del sysselsett i Bostedskommune utpendlingskommune etter bosted utpendlingskommune bustadkommune Molde Fræna 13 495 2,8 % 83,9 % Ålesund Sula 24 418 3,1 % 8,2 % Kristiansund Molde 11 27 2,4 % 83,5 % Vanylven Ulstein 1 559 3,5 % 74,9 % Sande Herøy 1 258 9,3 % 7,1 % Herøy Ulstein 4 32 1,3 % 74,4 % Ulstein Hareid 4 239 9,6 % 64,6 % Hareid Ulstein 2 41 26, % 49,8 % Volda Ørsta 4 375 17,4 % 63,9 % Ørsta Volda 5 422 19,6 % 63,2 % Ørskog Ålesund 1 151 21,9 % 47,9 % Norddal Stranda 832 7,6 % 73,3 % Stranda Sykkylven 2 436 4,4 % 82,4 % Stordal Ålesund 494 13,4 % 58,3 % Sykkylven Ålesund 3 94 8,9 % 79,6 % Skodje Ålesund 2 48 39,1 % 34,8 % Sula Ålesund 4 594 42,2 % 43,8 % Giske Ålesund 4 132 39,1 % 48,4 % Haram Ålesund 4 492 17, % 68,2 % Vestnes Molde 3 149 7, % 74,7 % Rauma Molde 3 657 6,9 % 79,5 % Nesset Molde 1 432 19,6 % 5,1 % Midsund Molde 948 14,1 % 73,9 % Sandøy Ålesund 615 2,4 % 88,9 % Aukra Molde 1 646 27,2 % 56,7 % Fræna Molde 4 949 3,4 % 52,9 % Eide Molde 1 778 19,3 % 52,2 % Averøy Kristiansund 2 827 2,5 % 61,8 % Gjemnes Molde 1 282 21,6 % 51,1 % Tingvoll Kristiansund 1 441 12,1 % 63,1 % Sunndal Molde 3 425 1,4 % 88,5 % Surnadal Sunndal 2 994 3,4 % 81,2 % Rindal Surnadal 1 6 18,5 % 66,4 % Halsa Surnadal 719 9,9 % 7,4 % Smøla Kristiansund 1 92 3,3 % 87,7 % Aure Kristiansund 1 739 6,7 % 77,7 % 27
Næringsstruktur og sysselsetting Årleg vekst i folketal og sysselsette etter bu- og arbeidsstad Tal personar 35 3 25 2 15 1 5-5 -1-15 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Endring i folketal 44 56 83 13 39 17 13 96 156 12 163 229 198 185 17 82 116 Endring i sysselsette (etter bustad) 293-71 -5 35-16 161 164 74 56 53 79 8 164 116-15 -48 11 Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) 272-113 -54 15-42 98 84-15 64-1 -16 52 63-41 -27 88 Endring i folketal Endring i sysselsette (etter bustad) Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare., Panda 28
Næringsstruktur og sysselsetting 29
Næringsstruktur og sysselsetting 45 % Næringsstruktur i kommunen, 217 4 % 39 % 35 % 32 % 32 % 3 % 26 % 25 % 2 % 22 % 19 % 22 % 22 % 21 % 15 % 1 % 5 % 1 % 4 % 2 % 3 % 5 % 6 % 8 % 8 % 8 % 2 % 3 % 4 % % Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringar Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Giske Møre og Romsdal Norge, fastland Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 3
Næringsstruktur og sysselsetting Kjønnsdelt arbeidsmarknad i kommunen, 217 6 5 4 3 2 1 244 462 522 33 51 68 18 21 1 284 4 164 33 Sysselsette med arbeidsstad i regionen 53 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting Menn Kvinner Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 31
Vidaregåande utdanning Sysselsette etter næring og sektor i kommunen, 217 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Tal sysselsette Statleg forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlege føretak 32
Vidaregåande utdanning 16 14 Elevar etter utdanningsprogram, studieår 217/218 138 12 1 8 6 4 3 2 1 16 5 18 2 12 9 19 13 7 6 19 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon (ny og gammel ordning) Musikk, dans og drama Tal elevar Naturbruk Påbygging Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og ind. produksjon Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per mars 218. Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 33
Vidaregåande utdanning 14 12 Elevar etter vidaregåande skole, studieår 217/218 122 1 61 14 Tal elevar 83 8 6 4 2 1 Akademiet Heltberg 3 Akademiet Heltberg 1 Akademiet Vgs Molde AS Akademiet Vgs Ålesund AS Andre Atlanten videregående skole Borgund vidaregåande skole Fagerlia vidaregåande skule Fannefjord videregående skole Fræna vidaregåande skole Gjermundnes vidaregåande skule 1 Haram vidaregåande skule Herøy vidaregåande skule Avd Herøy vidaregåande skule,avd 1 Kristiansund videregående skole Molde videregående skole Rauma videregående skole Romsdal videregående skole Spjelkavik videregående skole Stranda vidaregåande skule Sunndal vidaregåande skole 1 Surnadal vidaregåande skule 2 Sykkylven vidaregåande skule Tingvoll vidaregåande skole 1 Ulstein vidaregåande skule 4 Vestborg Vgs Volda vidaregåande skule Ørsta vidaregåande skule Ålesund videregående skole Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per mars 218. Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 34
Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 211-kullet Alle utdanningsprogram *KG1: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 35
Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 211-kullet Studieførebuande utdanningsprogram Yrkesfagleg utdanningsprogram *KG1: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 36
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6 Median bruttoinntekt, 21 og 216 5 4 Median bruttolønn, kroner 3 2 1 Totalt 17-34 år 35-66 år 67 år eller eldre Giske, 21 35 21 4 391 27 8 Giske, 216 385 3 262 3 483 5 282 Møre og Romsdal, 21 35 7 195 3 383 3 212 9 Møre og Romsdal, 216 37 6 229 1 47 4 283 7 37
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6, % Utdanningsnivået i befolkninga* 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % 198 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 38
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6 % Utdanningsnivået i befolkninga*, etter kjønn, 2 og 216 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang Kvinner, 2 4 % 46 % 14 % 1 % Menn, 2 36 % 5 % 12 % 2 % Kvinner, 216 26 % 42 % 26 % 5 % Menn, 216 28 % 49 % 18 % 5 % *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 39
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 9% Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar 7 8% 6 Del barn i private barnehagar 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 5 4 3 2 1 Tal barn i barnehagar % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Del barn i private barnehagar (venstre akse) Tal barn i barnehagar (høgre akse) 4
Folkehelse, barnehage og sjukeheim Tal plassar på sjukeheimsavdelingar, 29 til 216 35 3 25 Personar 2 15 1 5 29 21 211 212 213 214 215 216 Tal sjukeheimsplassar 3 3 3 8 9 8 8 8 41
Bustadar og hushald 42
Bustadar og hushald 1 2 Hushald etter type 1 8 1 891 47 684 837 8 774 Tal hushald 6 4 317 264 2 99 15 Åleinebuande Par utan heimebuande barn Par/mor/far med barn under 18 år Einfamiliehushald med vaksne barn (yngste barn 18 og eldre) Fleirfamiliehushald 25 217 43
Bustadar og hushald Bustadar etter type 3 2 5 2 218 2 399 2 Tal bustadar 1 5 1 5 297 416 463 121 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus 22 65 Boligblokk 17 49 Bygning for bofellesskap 1 16 Andre bygningstyper 26 217 Det var ei endring i datagrunnlaget frå 212. Det gjer at tala frå før 212 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 212 og seinare. 44
Bustadar og hushald Igangsette og fullførte bustadar 14 12 1 Tal bustadar 8 6 4 2 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Igangsette bustadar 39 74 34 2 26 72 72 83 51 53 47 111 13 125 63 44 32 67 Fullførte bustadar 32 65 37 29 12 59 51 61 115 49 35 6 17 9 81 6 37 8 45
Kommunal planlegging Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 46