NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 TRYGDESTATSTIKK UFØRE 987 NATIONAL INSURANCE DISABLED 987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLOKONGSVINGER 990 ISBN 8253729685 ISSN 08004064
EMNEGRUPPE 25 Sosiale forhold og sosialvesen ANDRE EMNEORD Folketrygd Revisjon Uførepensjon
3 Forord Trygdestatistikk Uføre 987 inneholder statistikk for bestanden av uførepensjonister pr. 3. desember 987. Det er også gitt opplysninger for personer som ble uførepensjonister i løpet av året. Statistisk sentralbyrå har tidligere publisert statistikk for uførepensjonister for 977, 980 og 983, og i denne publikasjonen er problemstillingene fra 983 fulgt opp så langt det er funnet hensiktsmessig. I tillegg er det gitt opplysninger om uførepensjonistenes utdanningsnivå og for de nye uførepensjonistene er det statistikk over yrke fra Folke og boligtelling 980. I forhold til tidligere publikasjoner er presentasjonen av statistikken sterkt utvidet. Her fmnes også et kapittel som beskriver den historiske utviklingen av uforepensjonistene, hvor tall fra SSBs tidligere statistikk om uførepensjonister er brukt sammen med tall publisert av Rikstrygdeverket i Årsmeldinger og Årbøker. Konsulent Hilde H. Holte har stått for arbeidet med publikasjonen. Preface This publication Disabled 987 contains statistics on all disability pensioners in Norway as per 3 December 987. There is also information about persons registered as disability pensioners during the year. Central Bureau of Statistics has previously published statistics on disability pensioners for the years 977, 980 and 983, and in this publication the ways of presenting the problems are mainly similar to those of the publication for 983. In addition there are statistics on the level of education for all disability pensioners and on the occupation for new disability pensioners. Compared to previous publications the presentation of the statistics is enlarged. There is also a chapter that describes the historical development using statistics from previous publications from SSB and the National Insurance Administration. Ms. Hilde H. Holte has been responsible for the work with this publication. Statistisk sentralbyrå, Oslo, 25. juli 990 Central Bureau of Statistics, Oslo, 25 July 990 Arne Øien Jon Holmøy
4
Innhold Side Figurregister 7 Tabellregister 8. Formål, opplegg, gjennomføring og noen hovedresultater 5.. Formål 5.2. Datagrunntag 5.3. Omfang 5.4. Bruk av tabellene 5.5. Noen hovedresultater 6.5.. Historikk 6.5.2. Beskrivelse av uførepensjonistene pr. 3. desember 987 6.5.3. Nye uførepensjonister 987 7 2. Begrep og kjennemerker 8 2.. Defmisjoner og bestemmelser i folketrygdloven, lov av 7. juni 966 nr. 2 8 2.2. Begrep som bygger på ligningsregisteret 9 2.3. Defmisjoner fra personregisteret 20 2.4. Begrep fra Utdanningsregisteret og Folke og boligtelling 980 20 2.5. Diagnoser 20 3. Historikk 22 3.. Endringer i antallet uførepensjonister og i utbetalt pensjon 22 3.2. Tilgang til og avgang fra uførepensjonsordningen 23 3.3. Antall uførepensjonerte menn og kvinner 24 3.4. Aldersfordelingen blant uførepensjonistene 26 3.5. Endringer i uførepensjonistenes ekteskapelige status 27 3.6. Endringer i uførepensjonistenes diagnoser 28 3.7. Endringer i uførepensjonistenes uføregrad 3 4. Beskrivelse av bestanden av uførepensjonister pr. 3. desember 987 33 4.. Uførepensjonistenes alder 33 4.2. Uførepensjonistenes familiesituasjon og uføregrad 33 4.3. Uførepensjonistenes utdanning 35 4.4. Uførepensjonistenes hoveddiagnose 36 4.5. Uførepensjonistenes pensjon 37 4.6. Uførepensjonistenes pensjon etter utdanningsnivå 39 4.7. Uførepensjonistenes pensjonsgivende inntekt 40 5. Personer som ble registrert som uførepensjonister i 987 42 5.. Nye uførepensjonisters alder 42 5.2. Nye uførepensjonisters familiesituasjon og uføregrad 42 5.3. Nye uførepensjonisters utdanning 44 5.4. Nye uførepensjonisters yrke i 980 44 5.5. Nye uførepensjonisters hoveddiagnose 46 5.6. Nye uførepensjonisters yrke og hoveddiagnose 47 5.7. Nye uførepensjonisters trygdeytelser og uføregrad 48 5.8. Nye uførepensjonisters pensjon 49 Tabelldel 54 Vedlegg 58 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 6 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyrå etter. juli 989. Emneinndelt oversikt 62 Utkommet i serien Standarder for norsk statistikk 69 Standardtegn i tabeller. Oppgave mangler Null 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,00 Mindre enn 0,005 av den brukte enhten Brudd i den loddrette serien 5
6 Contents Page Index of figures Index of tables 2. Purpose, statistical basis, coverage and some main results 50.. Purpose 50.2. Statistical basis 50.3. Coverage 50.4. Use of tables 50.5. Some main results 50.5.. Disability pensioners 967987 50.5.2. Disability pensioners 987 5.5.3. New disability pensioners 987 52 2. Terms and variables 52 2.. National Insurance definitions 52 2.2. Defmitions in income statistics from the ordinary tax assessment 53 2.3. Defmitions in the Central Population Register 53 2.4. Other definitions 53 3. History 22 3.. Changes in the number of disability pensioners and payments of disability pension 22 3.2. The increase and decrease of number of persons covered by the disability scheme 23 3.3. Number of male and female disability pensioners 24 3.4. Changes in the age of the disability pensioners 26 3.5. Changes in the marital status of the disability pensioners 27 3.6. Changes in the diagnoses of the disability pensioners 28 3.7. Changes in the degree of incapacity of the disability pensioners 3 4. Description of all the disability pensioners per 3 December 987 33 4.. The disability pensioners and their age 33 4.2. The disability pensioners and their family situation and degree of incapacity 33 4.3. The disability pensioners and their level of education 35 4.4. The disability pensioners and their main diagnosis 36 4.5. The disability pensioners and their pension 37 4.6. The disability pensioners and their pension by level of education 39 4.7. The disability pensioners and their pensionable income 40 5. Persons who were registered as disability pensioners during 987 42 5.. New disability pensioners and their age 42 5.2. New disability pensioners, their family situation and degree of incapacity 42 5.3. New disability pensioners and their level of education 44 5.4. New disability pensioners and their occupation in 980 44 5.5. New disability pensioners and their main diagnosis 46 5.6. New disability pensioners, their occupation and main diagnosis 47 5.7. New disability pensioners, their types of benefit and degree of incapacity 48 5.8. New disability pensioners and their pension 49 Tables 54 Annexes 58 Publications Previously issued on the subject 6 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since July 989. Survey arranged by subject matter 62 Issued in the series Standard for Norwegian Statistics (SNS) 69 Explanation of Symbols in Tables Data not available Nil 0,0 Less than 0,05 of unit employed 0,00 Less than 0,005 of unit employed Break in the homogeneity of a vertical series
7 Figurregister Side 3.. Antall nye uførepensjonister, døde uførepensjonister og antall uførepensjonister i alt som har gått ut av uførepensjonsordningen i årene 968987 24 3.2. Antall uførepensjonister i alt og antall uførepensjonerte menn og kvinner i 967, 970, 973,977, 980, 983 og 987 25 3.3. Andel av befolkningen mellom 6 og 66 år som er uførepensjonister, og andel av alle menn og kvinner mellom 6 og 66 Ar som er uførepensjonister. Prosent. 967, 970, 973, 977, 980, 983 og 987 25 3.4. Await uførepensjonerte menn og kvinner i forskjellige aldersgrupper. 977, 980, 983 og 987 26 3.5, Uførepensjonerte menn og kvinner, etter ekteskapelig status. Prosent. 977, 980, 983 og 987 27 3.6. Diagnosegruppene skjelettlidelser, sirkulasjonslidelser og mentale lidelser for uførepensjonerte menn og kvinner. Prosent 977, 980, 983 og 987 29 3.7. Uførepensjonerte menn og kvinner, etter uføregrad. Prosent. 968987 3 4.. Uførepensjonister etter alder. Prosent. 987 33 4.2. Uførepensjonerte menn og kvinner i grupper for alder. Prosent 987 33 4.3. Familier med uførepensjonist etter familietype. Prosent. 987 34 4.4. Familier med uførepensjonist etter eldste uførepensjonists stilling i familien. Prosent. 987.. 34 4.5. Uførepensjonerte menn og kvinner, i grupper for ekteskapelig status, etter uføregrad. Prosent 987 34 4.6. Uførepensjonerte menn og kvinner, etter utdanningsnivå. Prosent av hvert kjønn med avsluttet utdanning innen 986 35 4.7. Menn og kvinner, 6 år og over i befolkningen, etter utdanningsnivå. Prosent av hvert kjønn med aysluttet utdanning. 986 35 4.8. Alle uførepensjonister og uførepensjonerte menn og kvinner, etter diagnose. Prosent 987... 36 4.9. Uførepensjonerte kvinner og menn i grupper for utdanningsnivå, etter diagnose. Prosent. 987. 37 4.0. Uførepensjonerte kvinner og menn, etter pensjonsstorelse. Prosent. 987 38 4.. Uførepensjonerte menn og kvinner, etter trygdeytelse. Prosent. 987 38 4.2. Gjennomsnittlig uførepensjon for kvinner og menn i grupper for utdanningsnivå. 987. Kr.. 39 4.3. Uførepensjonene kvinner og menn med ungdomsskoleutdanning, etter pensjonsstørrelse. Prosent. 987 40 4.4. Uførepensjonerte kvinner og menn med universitets eller høgskoleutdanning, etter pensjonsstørrelse. Prosent. 987 40 4.5. Uførepensjonerte menn og kvinner, etter pensjonsgivende inntekt. Prosent. 987 4 4.6. Uførepensjonister i grupper for utdanningsnivå, etter pensjonsgivende inntekt Prosent. 987 4 5.. Nye uførepensjonister etter alder. Prosent. 987 42 5.2. Nye uførepensjonerte menn og kvinner i grupper for alder. Prosent. 987 42 5.3. Nye uførepensjonerte menn og kvinner i grupper for ekteskapelig status, etter uføregrad. Prosent. 987 43 5.4. Familier med ny uførepensjonist, etter familietype. Prosent. 987 43 5.5. Nye uførepensjonerte menn og kvinner etter utdanningsnivå. Prosent av hvert kjønn med avsluttet utdanning. 987 44 5.6. Nye uførepensjonerte menn og kvinner, etter diagnose. Prosent 987 47 5.7. Nye uførepensjonerte kvinner og menn i grupper for yrke, etter hoveddiagnose. Prosent. 987. 47 5.8. Nye uførepensjonerte menn og kvinner i grupper for trygdeytelse, etter uføregrad. Prosent. 987 49 5.9. Nye uførepensjonerte kvinner og menn, etter pensjonsstørrelse. Prosent. 987 49
8 Tabellregister Tabeller i teksten Side 3.. Antall uførepensjonister, utbetalt uførepensjon og grunnbeløp. 967, 970, 973, 977, 980, 983 og 987 22 3.2. Gjennomsnittlig uførepensjon og minsteytelsen som andel av grunnbeløpet. Prosent. 967, 970, 973, 977, 980, 983 og 987 23 3.3. Indeks for konsumpris, gjennomsnittlig grunnbeløp og minstepensjon for enslig uførepensjonist. 970, 973, 977, 980, 983 og 987 23 3.4. Dødelighet for noen aldersgrupper av uførepensjonister. 983 og 987 24 3.5. Andel gifte menn og kvinner i enkelte aldersgrupper i befolkningen. Prosent. 977 og 987 28 3.6. Andel gifte i enkelte aldersgrupper av uførepensjonerte menn og kvinner. Prosent. 977 og 987.. 28 3.7. Noen diagnoser rangert etter andel av alle uførepensjonister. Prosent. 977, 980, 983 og 987. 30 3.8. Andel 00 prosent uføre av alle uførepensjonerte menn og kvinner med nevnte lidelser. Prosent. 987 32 5.. Nye uførepensjonerte menn og kvinner som var yrkesaktive i 980, etter yrke. Prosent. 987 45 5.2. Yrkesaktive menn og kvinner 6 år og over, etter yrke. Prosent. Folke og boligtelling 980 46 Særskilt tabelldel Historikk. Uførepensjonister og uførepensjonister med grunnstonad eller hjelpestønad, etter kjønn. 96987.. 54 2. Uførepensjonister. Nye uførepensjonister. Opphørte uførepensjoner etter opphørsårsak. 966987... 56 3. Uførepensjonister og uførepensjonister med grunnstønad eller hjelpestonad, etter kjønn og alder. 985987 57 4. Andel av befolkningen 666 år som har uførepensjon, i grupper for kjønn og alder. Prosent. 967, 970, 975, 980 og 984987 58 5. Personer med grunnstønad eller hjelpestønad uten uførepensjon, etter type stønad og kjønn. 962 987 59 6. Personer med grunnstønad eller hjelpestønad uten uførepensjon, etter kjønn og alder. 985987... 6 7. Andel av befolkningen med grunnstønad eller hjelpestønad uten uførepensjon, i grupper for kjønn og alder. 967, 970, 975, 980 og 985987. Pr. 000. 62 Uførepensjonister pr. 3. desember 987 8. Uførepensjonister etter alder og kjønn. Bosted. 987 63 9. Andel av befolkningen mellom 6 og 66 år med uførepensjon, i grupper for alder, kjønn og basted. Prosent. 987 64 0. Uføreandeler i fylkene i forhold til uføreandeler i hele landet. Tall for ulike aldersgrupper og kjønn. Prosent. Bosted. 987 65. Uførepensjonister i grupper for kjønn og ekteskapelig status, etter alder. Absolutte tall og prosent. 987 66 2. Uførepensjonister i grupper for kjønn og ekteskapelig status, etter uføregrad. Absolutte tall og prosent. 987 67 3. Familier med uførepensjonist i grupper for tallet på uførepensjonister i familien, etter eldste uførepensjonists stilling i familien. Absolutte tall og prosent. 987 67 4. Familier med uførepensjonist i grupper for tallet på uførepensjonister i familien, etter familiestørrelse. Absolutte tall og prosent. 987 68 5. Familier med uførepensjonist i grupper for tallet på uførepensjonister i familien, etter familietype. Absolutte tall og prosent. 987 68 6. Uførepensjonister i grupper for kjønn og alder, etter utdanningsnivå. Absolutte tall og prosent. 987 69 7. Uførepensjonister i grupper for alder og kjønn, etter hoveddiagnose. Absolutte tall og prosent. 987 70
9 Uførepensjonister pr. 3. desember 987 (forts.) Side 8. Uførepensjonister i grupper for utdanningsnivå og kjønn, etter hoveddiagnose. Absolutte tall og prosent. 987 76 9. Uførepensjonister i grupper for kjønn og hoveddiagnose, etter uføregrad. Absolutte tall og prosent. 987 82 20. Uførepensjonister i grupper for uføregrad og kjønn, etter uførepensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 987 84 2. Uførepensjonister med folketrygdens minsteytelse i grupper for uføregrad og kjønn, etter uførepensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 987 85 22. Uførepensjonister i grupper for uføregrad, kjønn og utdanningsnivå, etter uførepensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 987 86 23. Uførepensjonister i grupper for uføregrad og kjønn, etter pensjonsgivende inntekt. Absolutte tall og prosent. 987 89 Uførepensjonister i grupper for utdanningsnivå og kjønn, etter pensjonsgivende inntekt. Absolutte tall og prosent. 987 90 25. Uførepensjonister i grupper for uførepensjonens størrelse, kjønn og uføregrad, etter pensjonsgivende inntekt. Prosent. 987 92 26. Uførepensjonister med folketrygdens minsteytelse i grupper for uførepensjonens størrelse, kjønn og uføregrad, etter pensjonsgivende inntekt. Prosent. 987 94 27. Familier med uførepensjonist i grupper for type hovedinntektstaker og familiestørrelse, etter familieinntekt. Absolutte tall og prosent. 987 96 Nye uførepensjonister pr. 3. desember 987 28. Nye uførepensjonister etter alder og kjønn. Bosted. 987 97 29. Andel av personer uten uførepensjon som fikk innvilget uførepensjon i 987. Tall for menn og kvinner i ace aldersgrupper. Prosent. Bosted 98 30. Nye uførepensjonister i grupper for kjønn og ekteskapelig status, etter alder. Absolutte tall og prosent. 987 99 3. Nye uførepensjonister i grupper for kjønn og ekteskapelig status, etter uføregrad. Absolutte tall og prosent. 987 00 32. Familier med ny uførepensjonist i grupper for tallet på uførepensjonister i familien, etter eldste uforepensjonists stilling i familien. Absolutte tall og prosent. 987 0 33. Familier med ny uførepensjonist i grupper for tallet på uførepensjonister i familien, etter familiestørrelse. Absolutte tall og prosent. 987 0 34. Familier med ny uførepensjonist i grupper for tallet på uførepensjonister i familien, etter familietype. Absolutte tall og prosent. 987 02 35. Nye uførepensjonister i grupper for kjønn og alder, etter utdanningsnivå. Absolutte tall og prosent. 987 03 36. Nye uførepensjonister i ulike aldersgrupper og kjønn, etter yrke i 980. Absolutte tall og prosent. 987 04 37. Nye uførepensjonister i grupper for utdanningsnivå og kjønn, etter yrke i 980. Absolutte tall og prosent. 987 05 38. Nye uførepensjonister i grupper for alder og kjønn, etter hoveddiagnose. Absolutte tall og prosent. 987 06 39. Nye uførepensjonister med uføregrad 00 i grupper for alder og kjønn, etter hoveddiagnose. Absolutte tall og prosent. 987 2 40. Nye uførepensjonister i grupper for utdanningsnivå og kjønn, etter hoveddiagnose. Absolutte tall og prosent. 987 8 4. Nye uførepensjonister i grupper for yrke i 980 og kjønn, etter hoveddiagnose. Absolutte tall og prosent. 987 24 42. Nye uførepensjonister i grupper for kjønn og hoveddiagnose, etter uføregrad. Absolutte tall og prosent. 987 30 43. Nye uførepensjonister uten/med tilleggspensjon, etter uføregrad, kjønn og alder. 987 32 44. Nye uførepensjonister i grupper for uføregrad og kjønn, etter uførepensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 98 33 45. Nye uførepensjonister med folketrygdens minsteytelse i grupper for uføregrad og kjønn, etter uførepensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 987 34
0 Nye uførepensjonister pr. 3. desember 987 (forts.) Side 46. Nye uførepensjonister i grupper for uføregrad, kjønn og utdanningsnivå, etter uførepensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 987 35 47. Nye uførepensjonister i grupper for kjønn, uføregrad og yrke i 980, etter uførepensjonens størrelse. Absolutte tall og prosent. 987 38 48. Nye uførepensjonister i grupper for uføregrad og kjønn, etter pensjonsgivende inntekt. Absolutte tall og prosent. 987 44 49. Nye uførepensjonister i grupper for utdanningsnivå og kjønn, etter pensjonsgivende inntekt. Absolutte tall og prosent. 987 45 50. Nye uførepensjonister i grupper for yrke i 980, kjønn og uføregrad, etter pensjonsgivende inntekt. Absolutte tall og prosent. 987 47 5. Familier med ny uførepensjonist i grupper for type hovedinntektstaker og familiestørrelse, etter familieinntekt. Absolutte tall og prosent. 987 53 Personer med grunn eller hjelpestønad, uten uførepensjon pr. 3. desember 987 52. Andel av befolkningen med grunnstønad eller hjelpestønad uten uførepensjon, i ulike aldersgrupper og kjønn. Prosent. Bosted. 987 54 53. Persona med grunnstonad eller hjelpestønad uten uførepensjon, etter alder, kjønn og ekteskapelig status. 987 55 54. Personer med grunnstonad eller hjelpestonad uten uførepensjon, i grupper for kjønn, etter hayeddiagnose. Absolutte tall og prosent. 987 56 55. Personer 666 ir med grunnstønad eller hjelpestønad uten uførepensjon, i grupper for kjønn og type stønad, etter pensjonsgivende inntekt. Absolutte tall og prosent. 987 57
Index of figures Page 3.. Number of new disability pensioners, dead disability pensioners and the total number of disability pensioners who has left the disability pension scheme during the period 968987 24 3.2. Number of disability pensioners, total, and number of male and female disability pensioners, 967, 970, 973, 977, 980, 983 and 987 25 3.3. Percentage of the population 666 years with disability pension, and percentage of all male and all female disability pensioners 666 years. 967, 970, 973, 977, 980, 983 and 987 25 3.4. Number of male and female disability pensioners in different age groups. 977, 980, 983 and 987 26 3.5. Male and female disability pensioners, by marital status. Per cent. 977, 980, 983 and 987... 27 3.6. Percentage of male and female disability pensioners with skeletal diseases, circulatory diseases and mental disorders. 977, 980, 983 and 987 29 3.7. Percentage of male and female disability pensioners, by degree of incapacity. 968987 3 4.. Disability pensioners by age. Per cent. 987 33 4.2. Male and female disability pensioners in groups for age. Per cent. 987 33 4.3. Families with disability pensioner by type of familiy. Per cent. 987 34 4.4. Families with disability pensioner by position in the family of the eldest disability pensioner. Per cent. 987 34 4.5. Male and female disability pensioners in groups for marital status, by degree of incapacity. Per cent. 987 34 4.6. Male and female disability pensioners, by level of education. Per cent of each sex with completed education by 986 35 4.7. Males and females 6 years and older, by level of education. Per cent of each sex with completed education. 986 35 4.8. Disability pensioners, total, and male and female disability pensioners, by diagnosis. Per cent. 987 36 4.9. Percentage of female and male disability pensioners in groups for level of education, by diagnosis. 987 37 4.0. Female and male disability pensioners, by size of disability pension. Per ceni 987 38 4.. Male and female disability pensioners, by type of benefit. Per cent. 987 38 4.2. Average disability pension for females and males in groups for level of education. 987. Kroner.. 39 4.3. Female and male disability pensioners with education at second level, first stage, by size of disability pension. Per cent. 987 40 4.4. Female and male disability pensioners with education at third level, by size of disability pension. Per cent. 987 40 4.5. Male and female disability pensioners, by pensionable income. Per cent. 987 4 4.6. Disability pensioners in groups for level of education, by pensionable income. Per cent. 987 4 5.. New disability pensioners by age. Per cent. 987 42 5.2. New male and female disability pensioners in groups for age. Per cent. 987 42 5.3. New male and female disability pensioners in groups for marital status, by degree of incapacity. Per cent. 987 43 5.4. Families with new disability pensioner, by type of family. Per cent. 987 43 5.5. New male and female disability pensioners, by level of education. Per cent of each sex with completed education. 987 44 5.6. New male and female disability pensioners, by diagnosis. Per cent. 987 47 5.7. New female and male disability pensioners in groups for occupation, by main diagnosis. Per cent. 987 47 5.8. New male and female disability pensioners in groups for type of benefit, by degree of incapacity. Per cent. 987 49 5.9. New female and male disability pensioners, by size of disability pension. Per cent. 987 49
2 Index of tables Tables in the Text Page 3.. Number of disability pensioners, payment of disability pension and basic amount. 967, 970, 973, 977, 980, 983 and 987 22 3.2. Average disability pension and minimum benefit as percentage of basic amount. 967, 970, 973, 977, 980, 983 and 987 23 3.3. Index number of consumer price, average basic amount and minimum benefit of single disability pensioner. 970, 973, 977, 980, 983 and 987 23 3.4. Death rates for disability pensioners in some age groups. 983 and 987 24 3.5. Percentage of married males and females in certain age groups in the population. 977 and 987. 28 3.6. Percentage of married persons in certain age groups of male and female disability pensioners. 977 and 987 28 3.7. Some diagnoses ranged by percentage of all disability pensioners. 977, 980, 983 and 987 30 3.8. Percentage with degree of incapacity 00 for male and female disability pensioners with some diseases. 987 32 5.. New male and female disability pensioners who were economically active in 980, by occupation. Per cent.987 45 5.2. Economically active males and females, 6 years and over, by occupation. Per cent. Population and Housing Census 980 46 Separate Tables History. Disability pensioners and disability pensioners with basic or assitance grant, by sex. 96987.... 54 2. Disability pensioners. New disability pensioners. Terminated disability pensions by reason for termination. 966987 56 3. Disability pensioners and disability pensioners with basic or assistance grant, by sex and age. 985987 57 4. Percentage of the population 666 years with disability pension in groups for sex and age. 967, 970, 975, 980 and 984987 58 5. Persons with basic or assistance grant without disability pension, by type of grant and sex. 962987 59 6. Persons with basic or assistance grant without disability pension, by sex and age. 985987 6 7. Persons in the population with basic or assistance grant without disability pension, in groups for sex and age. 967, 970, 975, 980, 985987. Per 000 62 Disability pensioners per 3 December 987 8. Disability pensioners by age and sex. Place of residence. 987 63 9. Percentage of the population 666 years with disability pension, in groups for age, sex and place of residence. 987 64 0. Percentage of disability pensioners in each county relative to the number of disability pensioners in the whole country. Figures for different age groups and sex. Place of residence. 987 65. Disability pensioners in groups for sex and marital status, by age. Absolute figures and per cent. 987 66 2. Disability pensioners in groups for sex and marital status, by degree of incapacity. Absolute figures and per cent. 987 67 3. Families with disability pensioner in groups for number of disability pensioners in the family, by position of the eldest disability pensioner in the family. Absolute figures and per cent. 987 67 4. Families with disability pensioner in groups for number of disability pensioners in the family, by size of family. Absolute figures and per cent. 987 68 5. Families with disability pensioner in groups for number of disability pensioners in the family, by type of family. Absolute figures and per cent. 987 68
3 Disability pensioners per 3 December 987 (cont.) Page 6. Disability pensioners in groups for sex and age, by level of education. Absolute figures and per cent. 987 69 7. Disability pensioners in groups for age and sex, by main diagnosis. Absolute figures and per cent. 987 70 8. Disability pensioners in groups for level of education and sex, by main diagnosis. Absolute figures and per cent. 987 76 9. Disability pensioners in groups for sex and main diagnosis, by degree of incapacity. Absolute figures and per cent. 987 82 20. Disability pensioners in groups for degree of incapacity and sex, by size of the disability pension. Absolute figures and per cent. 987 84 2. Disability pensioners with the minimum benefit in groups for degree of incapacity and sex, by size of the disability pension. Absolute figures and per cent. 987 85 22. Disability pensioners in groups for degree of incapacity, sex and level of education, by size of the disability pension. Absolute figures and per cent. 987 86 23. Disability pensioners in groups for degree of incapacity and sex, by pensionable income. Absolute figures and per cent. 987 89 N. Disability pensioners in groups for level of education and sex, by pensionable income. Absolute figures and per cent. 987 90 25. Disability pensioners in groups for size for the disability pension, sex and degree of incapacity, by pensionable income. Per cent. 987 92 26. Disability pensioners with the minimum benefit in groups for size of the disability pension, sex and degree of incapacity, by pensionable income. Per cent. 987 94 27. Families with disability pensioner in groups for type of main income earner and family size, by family income. Absolute figures and per cent. 987 96 New disability pensioners per 3st December 987 28. New disability pensioners by age and sex. Place of residence. 987 97 29. Percentage of the population without disability pension, who was granted disability pension in 987. Figures for males and females in different age groups. Place of residence 98 30. New disability pensioners in groups for sex and marital status, by age. Absolute figures and per cent 987 99 3. New disability pensioners in groups for sex and marital status, by degree of incapacity. Absolute figures and per cent. 987 00 32. Families with new disability pensioner in groups for number of disability pensioners in the family, by position of the eldest disability pensioner in the family. Absolute figures and per cent. 987.... 0 33. Families with new disability pensioner in groups for number of disability pensioners in the family, by size of family. Absolute figures and per cent. 987 0 34. Families with new disability pensioner in groups for number of disability pensioners in the family, by type of family. Absolute figures and per cent. 987 02 35. New disability pensioners in groups for sex and age, by level of education. Absolute figures and per cent. 987 03 36. New disability pensioners in different age groups and sex, by occupation in 980. Absolute figures and per cent. 987 04 37. New disability pensioners in groups for level of education and sex, by occupation in 980. Absolute figures and per cent. 987 05 38. New disability pensioners in groups for age and sex, by main diagnosis. Absolute figures and per cent. 987 06 39. New disability pensioners with degree for incapacity 00 in groups for age and sex, by main diagnosis. Absolute figures and per cent. 987 2 40. New disability pensioners in groups for level of education and sex, by main diagnosis. Absolute figures and per cent. 987 8 4. New disability pensioners in groups for occupation in 980 and sex, by main diagnosis. Absolute figures and per cent. 987 24
4 New disability pensioners per 3st December 987 (cont.) Page 42. New disability pensioners in groups for sex and main diagnosis, by degree of incapacity. Absolute figures and per cent. 987 30 43. New disability pensioners with or without supplementary pension, by degree of incapacity, sex and age. 987 32 44. New disability pensioners in groups for degree of incapacity and sex, by size of the disability pension. Absolute figures and per cent. 987 33 45. New disability pensioners with the minimum benefit in groups for degree of incapacity and sex, by size of the disability pension. Absolute figures and per cent. 987 34 46. New disability pensioners in groups for degree of incapacity, sex and level of education, by size of the disability pension. Absolute figures and per cent. 987 35 47. New disability pensioners in groups for sex, degree of incapacity and occupation in 980, by size of the disability pension. Absolute figures and per cent. 987 38 48. New disability pensioners in groups for degree of incapacity and sex, by pensionable income. Absolute figures and per cent. 987 44 49. New disability pensioners in groups for level of education and sex, by pensionable income. Absolute figures and per cent. 987 45 50. New disability pensioners in groups for occupation in 980, sex and degree of incapacity, by pensionable income. Absolute figures and per cent. 987 47 5. Families with new disability pensioner in groups for type of main income earner and family size, by family income. Absolute figures and per cent. 987 53 Persons with basic or assistance grant without disability pension per 3 December 987 52. Percentage of the population with basic or assistance grant without disability pension, in different age groups and sex. Place of residence. 987 54 53. Persons with basic or assistance grant without disability pension, by age, sex and marital status. 987 55 54. Persons with basic or assistance grant without disability pension, in groups for sex, by main diagnosis. Absolute figures and per cent. 987 56 55. Persons 666 years with basic or assistance grant without disability pension, in groups for sex and type of grant, by pensionable income. Absolute figures and per cent. 987 57
. Formål, opplegg, gjennomforing og noen hovedresultater.. Formål I denne publikasjonen er formålet først og fremst beskrive de personene som er uførepensjonister pr. 3. desember 987. Det er gitt separate opplysninger for de nye uførepensjonistene, dvs. for personer som har (Att innvilget uførepensjon i løpet av Aret 987. For gi et bilde av utviklingen i uførepensjonsordningen er tillegg opplysninger om uforepensjonistene pr. 3. desember 987 sammenlignet med opplysninger om uførepensjonister på tidligere tidspunkt. Grunnlaget for sammenligningene er hentet fra Statistisk sentralbyrås tidligere publiserte statistikk for uførepensjonister. Statistisk sentralbyrå har publisert statistikk for uførepensjonister for årene 977, 980 og 983..2. Datagrunniag Statistikken bygger på opplysninger om uførepensjonister og personer med grunn og hjelpestønad i Rikstrygdeverkets statistikkbase for personer med langtidsytelser. Til disse opplysningene har vi knyttet opplysninger fra forskjellige registre: SSBs personregister, SSBs utdanningsregister, Folke og boligtelling 980 og Skauedirektørens ligningsregister..3. Omfang Statistikken omfatter uførepensjonister og personer med grunn og hjelpestønad pr. 3. desember 987 i Rikstrygdeverkets statistikkbase. For å bli registrert i denne basen må en søknad om pensjon eller stønad være innvilget. Gruppen nye uførepensjonister omfatter personer som var registrert som uførepensjonister pr. 3. desember 987, men ikke pr. 3. desember 986. Av de som fikk innvilget en uførepensjon i løpet av 987, er det bare de som var registrert ved utgangen av året som er med i statistikken. Avgangen av uførepensjonister (opphørte pensjoner) omfatter personer som var registrert som uførepensjonister pr. 3. desember 986, men ikke pr. 3. desember 987. Restanser i forbindelse med dataregistreringen i Rikstrygdeverket omfatter 530 uførepensjonister, 3 230 grunn og hjelpestonader og 304 dødsmeldinger. Omfanget av tabeller er noe endret fra Trygdestatistikk Uføre 983. Dette har flere årsaker. Den viktigste årsaken er at Rikstrygdeverket endret sin publisering 5 av data om uførepensjonister i 985. Fram til 984 publiserte Rikstrygdeverket bare noen hovedtall for uførepensjonistene. Fra 985 inneholder Trygdestatistisk Arbok, utgitt av Rikstrygdeverket, flere av de tabellene som ble publisert i SSBs Trygdestatistikk Uføre 983. Dette har resultert i at tabeller med 8 delt diagnose er tatt ut. Det samme gjelder tabeller som viser årsaker til avgang fordelt etter alder. Av andre endringer kan nevnes at alle tabeller som gir tall for ulike kommunetyper er tatt ut, mens tabeller om utdanningsnivå for alle uførepensjonister og yrke for de nye uførepensjonistene er tatt inn. Utdanningsnivå er hentet fra SSBs utdanningsregister pr. I. oktober 986. Yrke er hentet fra Folke og boligtelling 980..4. Bruk av tabellene Hovedtallene i denne publikasjonen stemmer overens med hovedtallene som er publisert fra Rikstrygdeverket. Men i og med at vi har koblet til opplysninger fra andre registre, vil en del fordelinger bli forskjellige fra de fordelingene som finnes i RTVs statistikk. I denne publikasjonen brukes bostedsfylke, mens RTV bruker fylket trygdekontoret ligger i. Vi bruker opplysninger om ekteskapelig status fra personregisteret, mens RTV har sine opplysninger om ekteskapelig status fra Skattedirektørens folkeregister. På grunn av ulik oppdatering kan dette gi noen forskjeller mellom RTVs statistikk og opplysninger i denne publikasjonen. I en del tilfeller vil det ikke were samsvar mellom RTVs register og SSBs registre. F.eks. finnes det en del personer i RTVs register som ikke finnes i personregisteret fordi de er bosatt i utlandet. Personer som finnes i RTVs register, men ikke i de registre i SSB som er brukt i denne publikasjonen, vil her få uoppgitt på enkelte opplysninger, og bli registrert som enslige når det gjelder familietype. Når det gjelder familieopplysninger bygger RTV på opplysningene om hvor mange barn det gis barnetillegg for og om det gis ektefelletillegg. I denne publikasjonen er familieopplysningene laget på grunnlag av personregisteret hvor det også er opplysninger om andre familiemedlemmer enn de det gis stonad til fra Folketrygden. Klassifisering av diagnose er foretatt på grunnlag av International Classification of Diseases, Ninth Revision, ICD9. Fram til. november 983 ble ICD7 benyttet til koding av diagnosene. I perioden fram til 987 er det kodet etter ICD8. I 986 ble kodene fra
6 ICD7 konvertert til ICD8. Ulikheten mellom disse utgavene er såvidt store at det vanskeliggjør en direkte sammenligning av enkelte diagnoser. I tabellene og figurene som er gitt i denne publikasjonen, er imidlertid diagnosene slått sammen i grupper slik at sammenlignbarheten med tidligere utgaver av statistikken bør være opprettholdt..5. Noen hovedresultater.5.. Historikk Antallet uførepensjonister har økt fra 98 645 i 967 til 207 370 i 987. I siste halvdel av denne perioden har økningen i antallet uførepensjonerte vært sterkere for kvinner enn for menn. Mens kvinner utgjorde halvparten av uforepensjonistene fram til 977, utgjør de 54 prosent av uførepensjonistene i 987. Alle aldersgrupper fra 30 år og oppover viser en til dels sterk økning i de seneste årene. Den aldersgruppen som har hatt den sterkeste økningen i perioden 984987 er 4049 itringene. Dette gjelder både for kvinner og menn. Av alle personer mellom 6 og 66 år er 7,6 prosent uførepensjonister i 987. Utbetalt uførepensjon har Okt fra 629 millioner honer i 967 til 783 millioner kroner i 987. økningen skyldes flere forhold. Antallet uførepensjonister er en årsak. økningen i grunnbeløp, innføringen og økningen av særtillegget og opparbeiding av tilleggspensjon er andre viktige årsaker. Uførepensjonen beregnes med basis i grunnbeløpet (G). G reguleres av Stortinget for å kompensere for Økende lønnsnivå. I gjennomsnitt var G 5 400 kroner i %7 og 29 267 kroner i 987. Vi har sammenlignet G med konsumprisindeksen. Fra 970 til 987 har G Økt noe mer enn konsumprisindeksen, og dette skyldes hovedsak en sterkere økning på 970tallet. Særtillegget som ytes til minstepensjonister, ble innfort i 969 og var da 7,5 prosent av G for en enslig pensjonist. Ved utgangen av 987 var særtillegget på 54,5 prosent av G. Mens en uførepensjonist med pensjon stone enn minstepensjonen får utbetalt ca. fire ganger flere kroner i 987 enn i 970, får en minstepensjonist et beløp som er seks ganger høyere i 987 enn i 970. Andelen minstepensjonister blant uførepensjonistene har sunket fra 8 prosent i 970 til 34 prosent i 987, og andelen med pensjoner utover en minstepensjon har økt tilsvarende. økningen i andelen uførepensjonister med tilleggspensjon har hatt stor betydning for at utbetalt uførepensjon har økt. Utviklingen i andelen av uførepensjonister med forskjellige diagnoser i perioden 977987 viser at endringene peker i samme retning for kvinner og menn. Andelen med mentale lidelser og sirkulasjonslidelser har sunket, mens andelen med skjelettlidelser har økt fra 977987. Det er en stare andel av uførepensjonerte kvinner som har skjelettlidelser enn uførepensjonerte menn. Derimot er andelen uførepensjonerte menn med sirkulasjonslidelser større enn for uførepensjonerte kvinner. Andelen med mentale lidelser er like høy for begge kjønn. Til sammen omfatter disse tre hovedgruppene av diagnoser ca. 65 prosent av uførepensjonistene i 987. I perioden 977987 er det diagnosegruppen Nevroser og andre mentale lidelser som omfatter flest uførepensjonister, ca. 5 prosent. I 977 omfattet arteriosklerotiske hjertesykdommer 0 prosent, mens den i 987 bare omfattet 6 prosent av uførepensjonistene. En tilsvarende nedgang finnes for psykoser. Den diagnosegruppen som har økt dramatisk, er Andre sykdommer i ledd og skjelettmuskelsystemet, fra 4 prosent i 977 til 2 prosent av alle uførepensjonistene i 987. At kvinner og menn har forskjellige diagnoser har ingen sammenheng med uføregrad. Nesten uansatt diagnose har menn en høyere andel med uføregrad 00 enn kvinner. Sett over perioden 968987 hadde kvinner og menn tilnærmet samme andel med uføregrad 00 fram til 973. Deretter har kvinnenes andel med uføregrad 00 sunket, mens andelen menn med uføregrad 00 har holdt seg relativt konstant. I 987 er 87 prosent av uførepensjonerte menn og 69 prosent av uførepensjonerte kvinner 00 prosent uføre..5.2. Beskrivelse av uførepensjonistene pr. 3. desember 987 Uførepensjonister som er 60 år og over utgjør 46 prosent av alle uførepensjonistene i 987, og er den desidert største gruppen. Aldersgruppen 5059 år utgjør 29 prosent, og gruppen 4049 år 4 prosent av alle uførepensjonistene. Bare 3 prosent av alle uforepensjonistene er under 30 år. Av alle familier med uførepensjonist er enslige uførepensjonister den største familiegruppen. Av alle familiene er 38 prosent enslige uten barn. Ektepar uten barn omfatter 29 prosent og ektepar med barn 24 prosent av familier med uførepensjonist. Innenfor alle aldersgrupper er det en lavere andel gifte blant uførepensjonistene enn i befolkningen. Ekteskapelig status viser en sammenheng med uføregrad. Både blant uførepensjonerte kvinner og menn har gifte en lavere andel med uføregrad 00 enn uførepensjonister med annen ekteskapelig status. Mens andelen gifte menn med uføregrad 00 utgjør 83 prosent av gifte uførepensjonerte menn, er tilsvarende andel for kvinner 55 prosent.
7 Uførepensjonister har lavere utdanningsnivå enn befolkningen. Mellom 4 og 5 prosent av uførepensjonistene med aysluttet utdanning har utdanning utover gymnasnivå. I befolkningen 6 år og over er andelen menn med så høy utdanning 6 prosent og for kvinner prosent. Andelen med ungdomsskole utgjør 59 prosent av uførepensjonerte menn og 63 prosent av uforepensjonerte kvinner, men bare 44 prosent av menn i befolkningen og 53 prosent av kvinnene. Diagnose viser en sammenheng med utdanning. Andelen med skjelettlidelser synker med økende utdanning for begge kjønn, men nedgangen er sterkere for menn enn for kvinner. Andelen med psykoser stiger med Økende utdanning, mens andelen med nevroser øker med Økende utdanning for menn, men viser ingen sammenheng med utdanning for kvinner. For arteriosklerotiske hjertesykdommer er det omvendt, andelen med denne lidelsen synker med økende utdanning for kvinner, men viser ingen sammenheng med utdanning for menn. Uførepensjonens størrelse henger også sammen med utdanningsnivået. Jo høyere utdanning, jo høyere gjennomsnittlig uførepensjon. Det er ett unntak og det er kvinner uten utdanning eller med ukjent utdanning. Disse har i gjennomsnitt høyere pensjon enn kvinner med ungdomsskole eller gymnas. Gjennomsnittlig har menn høyen, uførepensjon enn kvinner, henholdsvis 69 800 kroner for menn og 47 900 kroner for kvinner. Forskjellene mellom kvinner og menn er relativt små når det gjelder hvor stor andel av uførepensjonistene som har pensjonsgivende inntekt. Både blant kvinner og menn har ca. 6070 prosent ingen pensjonsgivende inntekt, mens det er prosent av uførepensjonerte menn og 9 prosent av uførepensjonerte kvinner som har en pensjonsgivende inntekt på 60 000 kroner eller mer. Derimot er det en sammenheng mellom utdanfling og pensjonsgivende inntekt. Blant personer med universitets eller høgskoleutdanning er det 26 prosent som har en pensjonsgivende inntekt på 60 000 kroner og over, mens tilsvarende andel for uførepensjonister med lavere utdanning er 7 prosent..5.3. Nye uførepensjonister 987 Hvis kvinners økte yrkesdeltakelse i senere tid fører til at en større andel av de uførepensjonerte kvinnene oppnår 00 prosent uførhet, vil vi forvente at en større andel av de nye uførepensjonerte kvinnene i 987 er 00 prosent uføre enn andelen av alle uførepensjonerte kvinner. Men av de nye uførepensjonerte kvinnene 987 har 58 prosent uføregrad 00, mens 69 prosent av alle uførepensjonerte kvinner har uføregrad 00. For de gifte kvinnene er andelen med 00 prosent uførhet 48 prosent av de nye uførepensjonistene, mens den er 55 prosent for alle uførepensjonerte kvinner. Tilsvarende andeler for gifte uførepensjonerte menn er 8 prosent av de nye og 83 prosent av alle. For de nye uførepensjonistene i 987 har vi opplysninger om yrkesaktivitet i Folke og boligtelling 980. Av de 6 620 nye mannlige uførepensjonistene var 88 prosent yrkesaktive i 980 og av 8 583 nye kvinnelige uførepensjonister var 74 prosent yrkesaktive. Av alle yrkesaktive nye uførepensjonerte menn hadde halvparten industriarbeid 980. Av nye uførepensjonerte kvinner som var yrkesaktive i 980 hadde 33 prosent servicearbeid, 7 prosent teknisk arbeid og 2 prosent industriarbeid. Det er en større andel personer med industriarbeid blant de nye uførepensjonistene enn i befolkningen. For nye uførepensjonerte kvinner er også andelen med servicearbeid større enn i befolkningen. De yrkesgruppene hvor nye uførepensjonister er underrepresentert er teknisk arbeid for begge kjønn, samt kontorarbeid for uførepensjonerte kvinner og administrativt arbeid for uførepensjonerte menn. Sammenhengen mellom yrke og diagnose er ikke lik for begge kjønn. For nye uførepensjonerte kvinner er skjelettlidelser den mest omfattende lidelsen, uansett yrkesgruppe. For menn er det bare innenfor serviceyrker og industriyrker at skjelettlidelsene er den diagnosegruppen som omfatter flest. For menn med tekniske yrker er mentale lidelser den diagnosegruppen som omfatter flest.
8 2. Begrep og kjennemerker 2.. Definisjoner og bestemmelser i folke trygdloven, lov av 7. juni 966 nr. 2 Uførepensjonist og uføregrad Uførepensjonist Trygdet i alderen 666 år har rett til uførepensjon dersom hans/hennes ervervsevne etter gjennomgått behandling, arbeidstrening, opplæring eller annen form for attføring som anses hensiktsmessig, fortsatt er varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Ved bedømmelse av i hvilken grad ervervsevnen skal anses nedsatt, tas hensyn til den trygdedes reelle muligheter for ervervsinntekt eller innsats i et arbeid som hover for ham/henne, sammenlignet med tilsvarende muligheter før han/hun ble ufør eller alderssvekket. Alderssvekkelse gir bare grunnlag for uførhet hvis den trygdede er fylt 64 år. Uføregrad: Uførepensjonens størrelse begrenses i henhold til ervervsevnen. Uførepensjon skal utgjøre så stor del av full uførepensjon som svarer til grad av nedsettelse i den trygdedes ervervsevne. Hvis ervervsevnen er nedsatt med mer enn tre fjerdedeler, kan det ytes full uførepensjon dersom dette finnes rimelig etter en samlet vurdering av den trygdedes situasjon. Uføregraden utgjør en prosentandel av ervervsevnen. De vanligste pmsentandelene er 50, 60, 70, 75, 80,90 og 00. I denne publikasjonen er uføregraden gruppen 5060, 7090 og 00 prosent. I alt 9 uførepensjonister med uføregrad 65 er regnet med i gruppen 5060. En person som er 50 prosent ufør får ytelsene redusert med 50 prosent. En som er 90 prosent ufør får alle ytelsene han/hun har krav på redusert med 0 prosent. Personer som har en uføregrad lavere enn 50 prosent har altså ingen rett til uførepensjon. Uførepensjon, folketrygdens minsteytelse, grunnog hjelpestønad Uførepensjon: Uførepensjonen består av følgende trygdeytelser: grunnpensjon, kompensasjonstillegg, ev. tilleggspensjon, ev. særtillegg, ev. ektefelletillegg og ev. barnetillegg. Full uførepensjon skal i prinsippet svare til den alderspensjon vedkommende ville fått dersom han/hun ikke var blitt ufør. Da hadde han/hun fortsatt i arbeid til og med det året han/hun fyller 66 år, og man antar at vedkommende hele tiden ville hatt uforandret inntekt sett i forhold til grunnbeløpet Til å fastsette uforepensjonen medregnes altså både faktisk og framtidig trygdetid og faktiske og framtidige pensjonspoengtall. Trygdetid: Den tid en person er trygdet mellom fylte 6 og 67 år. Pensjonspoengtall: Årlig pensjonsgivende inntekt omregnes i forhold til gjennomsnittlig grunnbeløp etter følgende formel: p= ( I G) G hvor P er poengtallet, I er pensjonsgivende inntekt og G er grunnbeløpet. Uførepensjonister får pensjonspoeng etter en annen formel: P = 00 X *G 0 0 G er uføregraden. Uførepensjonister får pensjonspoeng også for inntekter som er mindre enn grunnbeløpet Det gis ikke pensjonspoeng for inntekter høyere enn tolv ganger grunnbeløpet. Den del av inntekten som overstiger åtte ganger grunnbeløpet medregnes bare med en tredjedel. Grunnpensjon: Grunnpensjonens størrelse er avhengig av trygdetiden og uføregraden, men ikke av poengopptjeningen. Det ytes full grunnpensjon til en pensjonist med minst 40 års trygdetid og en uføregrad lik 00. Dersom trygdetiden er kortere enn 40 Ar, eller ikke hele ervervsevnen er tapt, blir grunnpensjonen lavere. For en enslig uførepensjonist eller for en uførepensjonist hvor ektefellen ikke har pensjon eller attføringspenger i ventetid på uførepensjon, er full årlig grunnpensjon lik grunnbeløpet i folketrygden. Pr.. januar 987 er grunnbeløpet 28 000 kroner og pr.. mai 987 29 900 kroner. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 987 er 29 267 kroner. For uførepensjonist som har ektefelle som mottar alderspensjon, full uførepensjon eller attføringspenger ventetid på uførepensjon, utgjør full grunnpensjon 75 prosent av grunnbeløpet. Tilleggspensjon: Tilleggspensjonens størrelse avhenger av pensjonsopptjeningen, uføregraden og antall poengdvs. antall år da pensjonspoengtallet er større enn null. De framtidige pensjonspoengtall beregnes med utgangspunkt i den inntekten uførepensjonisten har før uføretidspunktet. De framtidige årlige poengtall settes lik gjennomsnittet av poengtallene fra og med det år
9 vedkommende fylte 7 år og til og med året for det kalenderåret ervervsevnen ble nedsatt. Man kan se bort fra inntil halvparten av årene. Dersom de årlige framtidige pensjonspoengtall blir større, skal de settes lik gjennomsnittet av poengtallene for de tre siste kalenderår for det kalenderåret ervervsevnen ble nalsatt. Fødte uføre eller personer som blir uføre før fylte 2 år får medregnet et framtidig årlig poengtall på 2,5. Tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av de 20 beste, faktiske eller framtidige, pensjonspoengtall (sluttpoengtallet), og full tilleggspensjon med uforegrad lik 00, utgjør 45 prosent av det beløp som framkommer når sluttpoengtallet multipliseres med grunnbeløpet. Folketrygdens minsteytelse kalles også minstepensjon: Minstepensjonister er de uførepensjonistene som har særtillegg. Etter lov av 9. juni 969 nr. 6 har uføretrygdede krav på særtillegg til ytelser fra folketrygden. Særtilleggets størrelse fastsettes av Stortinget og utgjorde for en enslig uførepensjonist 272 kroner pr. måned pr.. januar 987, og 358 kroner pr. måned fra. mai 987. Særtillegget avkortes krone for krone mot en eventuelt opparbeidet tilleggspensjon. Forst når særtillegget er lik null er tilleggspensjonen så stor at pensjonisten har en stare pensjon enn minsteytelsen. Minstepensjonister er således alle som har særtillegg, uansett om vedkommende har tilleggspensjon eller ikke. I minsteytelsen er også inkludert kompensasjonstillegg, eventuelt ektefelletillegg og eventuelt barnetillegg. Ektefelletillegg og barnetillegg: En uførepensjonist som forsørger ektefelle som har fylt 60 år har rett til et ektefelletillegg. Ektefelletillegget utgjør 50 prosent av den grunnpensjon som pensjonisten oppebærer hvis ektefellen selv ikke har pensjon. På visse vilkår kan også ektefelletillegg gis for yngre ektefeller. En uførepensjonist har rett til barnetillegg for de barn under 8 år som han/hun forsørger. Barnetillegget er i denne publikasjonen beregnet til /4G for hvert barn det gis stønad for. Kompensasjonstillegg: Som kompensasjon for følgene av innføringen av merverdiavgift fra. januar 970, yte,s et kompensasjonstillegg til pensjonister som er bosatt i landet. Fullt kompensasjonstillegg utgjør 500 kroner pr. ir for en enslig pensjonist. Grunn og hjelpestønad: Den uførepensjonerte har også krav på grunnstønad til dekning av ekstrautgifter som sykdommen, skaden eller lytet medfører og hjelpestønad hvis vedkommende på grunn av sykdom, skade eller lyte må ha særskilt tilsyn og pleie eller hjelp i huset. Det er ikke krav til noen minste uføregrad for å få grunn og/eller hjelpestonad. Kravet er at sykdommen, skaden eller lytet ikke vil bli helbredet ved fortsatt medisinsk behandling. Behandlingen må være kommet så langt at man kan avgjøre om pasienten får varig men. Grunnstønaden for hele året 987 var mellom 4 04 kroner (sats ) og 3 656 kroner (sats 5). Ordinær hjelpestønad i 987 var 6 828 kroner for hele året. 2.2. Begrep som bygger på ligningsregisteret Pensjonsgivende inntekt: Som pensjonsgivende inntekt regnes lønn og annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag i og utenfor tjenesteforhold, når arbeidet eller oppdraget ikke er utfort som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende, samt naturalytelser og godtgjørelse til dekningen av utgifter i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller very, regnes også som pensjonsgivende inntekt. Inntekt av selvstendig næringsvirksomhet som tilfaller ansvarlig innehaver av enmannsforetak eller ansvarlig medlem av selskap med personlig solidarisk ansvar, komandittselskap eller stille selskap er også pensjonsgivende inntekt, forutsatt at innehaveren eller medlemmet personlig deltar i driften. Følgende er ikke pensjonsgivende inntekt: Inntekt av bankinnskudd, obligasjoner, aksjer og lignende, inntekt ved bortleie av fast eiendom og av rettighet til slik eiendom og avhendelsesgevinster utenom avskrivbare driftsmidler og næringstomter. Sykepenger regnes som pensjonsgivende inntekt. Det samme gjelder fødselspenger, omsorgspenger ved adopsjon og dagpenger ved arbeidsløshet. Familieinntekt: Familieinntekt er summen av nettoinntekt før særfradrag ved statsskatteligningen for alle personer i familien. Inntekten er regnet med uansett om det er ilagt skatt på inntekten eller ikke. I familieinntekt er skatt ikke trukket fra og skattefrie ytelser er ikke medregnet. Hovedinntektstaker: Den person i familien som har høyest nettoinntekt for særfradrag ved statsskatteligningen.