Kirke & menighet MENIGHETS- BLAD FOR LENVIK SOKN Nr. 1 2014 God Påske
2 Menighetskontoret i Finnsnes kirke Ta kontakt for å snakke med prest, diakon, kirkeverge eller andre ansatte. Kontoret har åpent: 0900-1400 mandag, onsdag, torsdag, fredag 1130-1400 tirsdag. Sekretær: Magnhild Bendiksen Telefon: 77 85 02 00 KIRKEVERGENS KONTOR Åpen alle hverdager kl. 08.00-15.30 Telefon: 77 85 02 02 / 77 85 02 04 Kirke & menighet utgis av Lenvik Menighetsråd med inntil 4 utgaver i året. Bladet trykkes av Rolf Ottesen AS Oslo, og finansieres med annonser og gaver (frivillig abonnement). For å kunne dekke det som skjer, er vi avhengig av at dere tipser oss om det som skjer i deres kapell eller kirke. Eller enda bedre: At dere tar bilder og skriver noen ord, og sender det til adressa vår: menighetsbladet@lenvik.kirken.no Send din gave til bankgiro 4776 10 95044 Redaksjonskomité: Torbjørn Konradsen, Telefon: 930 87 981 Arnt Iver Elvemo, Kåre Norum, sokneprest Ruth Astrid Stellmacher, leder menighetsrådet. Databehandler: Asbjørn Berglund Takk for alle gaver og bidrag til menighetsbladet! I tillegg til at dere hjelper oss å finansiere bladet, er deres støtte en viktig oppmuntring for oss som jobber med "Kirke & menighet". Forside foto: Jon Blamire Kirkeverge: Ann-Eva Hanssen Tlf.: 77 85 02 02 Sekretær: Mona Rundmo Tlf.: 77 85 02 04 Sokneprest: Ruth Astrid Stellmacher Tlf.: 950 89 912 / 77 85 02 03 Kapellan: Glenn Hadland Gibostad. Tlf.: 415 73 913 / 77 84 73 06 Prestevikar : Jan Ole Berntsen Rossfjord. Tlf.: 911 94 771 Prost: Sigurd Skollevoll Tlf.: 415 77 617 / 77 85 02 01 Seniorprest: Rolv Bruun Tlf.: 415 76 195 Kantor: Jon Blamire Tlf.: 77 85 02 07 Organistvikar Sarah Blamire Tlf.: 77 85 02 06 Diakon Kjellrun Skoglund Tlf.: 91 00 72 11 Menighetspedagog: Merete Rustad Tlf.: 954 59 778 / 77 85 02 12 Ungdomsprest / kateket: Frank Stellmacher Tlf.: 77 85 02 11 / 415 74 347 Menighetsrådsleder: Aslaug Bønå Leiknes. Tlf.: 928 31 490 BLOMSTERFOND / BLOMSTERKORT Ved å benytte menighetens blomsterkort ved begravelser hedrer du den avdøde samtidig som du kan bidra til forskjønnelse av den kirkegården der vedkommende får sitt siste hvilested, eller andre kirkegårder etter ditt eget ønske. Beløpet du betaler er valgfritt, - minstepris kr 100. Innkomne midler settes på fond til de ulike kirkegårdene i Lenvik og benyttes ved behov. Blomsterkortene kjøpes v/kirkevergens kontor i Finnsnes kirke: Eller ved å ringe tlf. 77 85 02 04. Du kan be om at blomsterkortet blir formidlet til rette vedkommende dersom du selv ikke kan være tilstede under begravelsen. GIVERTJENESTE Mange menigheter benytter seg av fast givertjeneste for å kunne finansiere sine aktiviteter. Også i Lenvik menighet har vi mange gode tiltak som drives av ansatte og frivillige, og vi er avhengig av gaver for å kunne fortsette med dette. Hvis du ønsker å delta i fast givertjeneste i Lenvik menighet, kan du benytte konto nr. 4776 10 95044 til Lenvik sokn. Pengegaver gitt til en del frivillige organisasjoner gir rett til skattefradrag. Blant disse er Den Norske kirke. Minimumsbeløp for skattefradrag er kr 500 og maksimumsbeløp kr 12.000. Husk å merke gaven med personnummer hvis du ønsker at den skal registreres i forbin delse med skattefradrag.
3 Kjære Lenvik menighet og alle dere der ute! Underlig å tenke på hvor fort tiden går hen; hvor den haster skyndsomt av sted, og sekunder og minutter blir dager av år inn i våre liv og blir gjenskinn av minner Igjen er ett år av forte dager gått siden sist vi feiret påske, og igjen står en ny påskefeiring for døra Men påske er ikke bare kirke. Påske er også fridager, familiekos, skiturer og forhåpentlig solfylte dager Verdier vi på ingen måte skal underslå. Påskens mysterium markering og feiring Påsken har en lang historie, der våre formødre og forfedre i slektsledd etter slektsledd, og under skiftende tider, har feiret sin påske. I sluttord i Fortellinger om kong Arthur og ridderne av det runde bord (1915), sier Sigrid Undset: Ti sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dage. Kanskje er dette riktig, og kanskje er vi som lever i dag ikke så forskjellige fra slektene før oss, selv om ytre rammer og forutsetninger er forandret. Påsken er den kristne kirkes største høytid. Kirker i alle deler av verden, der mennesker har sine heim, skal på ny feire påskens mysterier. I tråd med tradisjoner markeres og stadfestes fundamentet for vår kristne tro: Jesu lidelse, død og oppstandelse. Påskens mysterier kan for mange være vanskelig å forstå. Derimot er Jesu etikk i ord og handling, beskrevet i NT, og spesielt gjennom evangeliene, knapt til å misforstå. Gjennom alle århundrer har mennesker lik oss ført kirken gjennom brott og brenning fram til vår tid, og latt seg inspirere til å leve sine liv i tråd med Mesterens ord til etterfølgelse. Og sjøl om enkeltmennesker, stater og kirken har feilet opp gjennom århundrene og brukt sin makt på en heller ukristelig måte, har Jesu etikk stått som et fyrtårn og vært oss en ledestjerne til inspirasjon og nytenkning, og har uomtvistelig ført til en mer human samfunnsorden. I tråd med dette viser vi til tidligere omtale av aktiviteter og tilbud Lenvik menighet driver, herunder kirkelige handlinger og sosiale (diakonale) tjenester i tråd med Jesu etikk og menighetens visjon under logoen Omsorg fra Gud omsorg for hverandre Påskefestuka Gjennom mange år har Lenvik menighet markert den stille uke og høytidsdagene i påsken gjennom programmet Påskefestuka. Også i årets påskeutgave av Menighetsbladet finner dere oversikt over alle planlagte aktiviteter. Ildsjelene bak dette bidrar med stor innsats i forberedelse og gjennomføring av programmet. Alle vi andre kan bidra ved å møte opp, ta imot og dele påskens budskap gjennom ulike sanselige uttrykksformer. Menighetsbladet Helt på tampen takker vi og hilser til våre skribenter, frivillige medarbeidere og ansatte, til våre annonsører og dere som bidrar med pengegaver. Det varmer og inspirerer, og gjør det mulig å utgi Menighetsbladet, Redaktør Kirke & Menighet. Torbjørn Konradsen Gode og varme ønsker om en velsignet påskehøytid hvor du enn måtte være!
4 for meg. Samtidig tenker jeg på kirkegården som et sted for en uventet forvandling, selv om jeg ikke helt vet hvordan det skal skje. Kan jeg tenke at gravene er som stengte bøker? En stengt bok gir en mulighet. Man bærer med seg i minnet bøker man har lest. Samtidig står de der i hyllen. Vi ser bare bokryggen, men med forventning kan de åpnes igjen og leses på nytt. Kanskje kan jeg tenke på gravene som livsfortellinger som kommer til å bli åpnet igjen? Alle menneskers liv kommer til å få et nytt kapittel. Mens vi venter, minnes vi det livet som vi delte med dem som har forlatt oss. Samtidig bærer vi i oss håpet om å få møtes igjen. Vi skal dø og stå opp igjen som Jesus Kristus. De døde og deres liv minner oss om hvor verdifullt og dyrebart livet er. Fortellingene minner oss om at vi skal være varsomme og ta ansvar. De handler også om urett og svik, om alt som ikke ble bra, men som kanskje likevel kan bli annerledes. Biskopens påskehilsen Påsken har et forunderlig budskap. Den handler ikke bare om at Jesus dør og oppstår. Den handler også om at vi skal gjøre det. Kirkegården er et sted for dem som hviler. De skal stå opp igjen en dag. Det er et uvirkelig budskap som kan minne om en skrekkfilm. Det finnes en viktig forutsetning. Livet er sterkere enn alt som vil bryte det ned. En dag skal det også gis til oss. Like uforklarlig som vi steg inn i dette livet, skal vi få dele den virkeligheten som vi kaller evigheten. Påsken har et forunderlig budskap. Vi skal dø, men vi skal også stå opp igjen som Jesus Kristus. Ta vare på det budskapet! Gledelig påske! Per Oskar Kjølaas Det finnes mange kunstverk som viser hvordan Jesus står opp fra de døde. Ofte er Jesus er Jesus kledd i hvitt. Han kommer ut av graven som en seierherre. Det er som om han stiger frem til jubel fra menigheten som synger lovsanger om livet som har vunnet. Halleluja! Gravene åpnes. Men ikke som på en skrekkfilm. Det er glede og sang, jubel og fryd. Er det slik vi tenker når vi går på kirkegården? Der hviler våre kjære og nære, men en dag åpnes gravene, og den himmelske festen kan begynne. Døden kommer vi ikke unna. Den rammer oss alle. Men den er ikke lik for alle eller oppleves likt av alle. Men kan kjenne uro og frykt eller drømme om å få møtes igjen. Jeg opplever begge deler når jeg går på kirkegården. Døden har tatt livet av dem som har betydd så mye
5 Avskjedsprat med kirkevergen v/aslaug Bønå, Menighetsrådet Når denne utgaven av Kirke & menighet kommer i postkassene, er det allerede gått en måned siden kirkevergen vår, Ann-Eva Hanssen begynte i ny jobb. Vi har lært henne å kjenne som jordnær og nøktern, en som tar avstand fra å bli glorifisert og slett ikke ønsker å samle stor oppmerksomhet rundt egen person. Det har vi stor respekt for, men synes likevel at vi ikke kan gi slipp på henne uten å få synliggjøre hvilken ressursperson hun er, Derfor er det viktig å gjøre oppmerksom på at intervjuobjektet selv ikke har lest gjennom teksten, og at alt som kan oppfattes som skryt er helt og holdent skribentens ansvar, men på vegne av mange! Ann-Eva kommer opprinnelig fra Dyrøy og bor på Finnsnes med ektemann og to barn. For fire år siden, i april 2010, begynte hun i stillingen som kirkeverge i Lenvik menighet, etter 15 spennende år i Telenor. I følge Ann-Eva selv hadde hun ikke spesielt mye kjennskap til arbeidsområdet på forhånd. Som vararepresentant i menighetsrådet i et års tid hadde hun riktig nok deltatt i noen møter og slik fått med seg en del nyanser fra det kirkelige landskapet. Nærmest i tråd med uttrykket veien blir til mens du går gikk hun inn i sin nye rolle og lyktes! Med kirkas verdigrunnlag i bunnen, åpne sanser og med fokus på menneskelige ressurser har hun stått for en lederfilosofi der alle blir sett og hørt. De ansatte i staben som hun daglig deler kontorfellesskap med, ansatte i soknets øvrige kirker og kapell, frivillige som bidrar med enorm dugnadsinnsats på ulike områder. Uansett hvem man snakker med så skjønner man at Ann-Eva nyter stor respekt og har satt spor etter seg på en positiv måte. Ann-Eva trives i kirka og er opptatt av at flest mulig skal kunne oppleve det samme. Gudstjenesten og dens innhold står naturligvis i sentrum for all kirkelig aktivitet. Men i en befolkning som spenner fra 0 til 100 år vil det også være behov for andre sosiale arenaer som gjerne kan tilrettelegges i kirkelig regi. For eksempel ble Ann-Eva selv kjent med Finnsnes kirke gjennom trilletreff da hennes eldste sønn var baby. Der traff hun også soknepresten, Ruth Astrid, som hadde barn på samme alder. Senere har de to sammen startet Legoklubben i kirka og driver den som frivillige ledere. Aktiviteten er populær, og mange av mødrene de ble kjent med på trilletreff møter opp med barna sine som nå er kommet i småskolealder. I Lenvik menighet fins det et utall av aktiviteter rettet mot ulike grupper, fra babyer til de aller eldste. Det meste foregår i Finnsnes kirke, men også i noen av bygdene er det tilbud. Ann-Eva understreker at å være kirkeverge er ikke en enmannsjobb. Den består i å spille på lag med ansatte, frivillige, menighetsrådet og kommunen. Dette lagspillet opplever hun har fungert fra første dag. Hun ble godt mottatt av en positiv, arbeidsom og samarbeidsvillig stab, som også viste evne og vilje til nytenkning og endringer i arbeidssituasjonen. Hun trekker også fram samarbeidet med menighetsrådet som en positiv erfaring. Rådet består av folk som er ulike med hensyn til bakgrunn, erfaringer og synspunkter, men som evner å dra lasset sammen, tenke nytt og finne løsninger. Ikke minst har det betydd mye for henne å føle at menighetsrådets medlemmer har hatt tillit til henne. Ann- Eva kan ikke få fullrost den frivillige innsatsen som utføres i hele menigheten, og hun er glad for å ha blitt kjent med så mange trofaste ildsjeler. Ann-Eva sitt nye arbeidssted er MITRA a/s, som er lokalisert på Finnsnes og har avdelinger i Sørreisa og Tranøy. Der er hun ansatt som administrativ leder. Bedriften bygger på et verdigrunnlag der enkeltmennesket står sentralt. Dette tiltaler henne og gir inspirasjon til å holde fokus på god personalledelse og sørge for at alle føler seg sett. Hun forteller at hun ser mange områder der hun kan nyttiggjøre seg kunnskap og erfaring fra tida som kirkeverge. Det gjør oss litt stolte! Når hun valgte å skifte arbeidssted, så er det fint å tenke på at valget falt på MITRA. Gratulerer til dere! Og til Ann-Eva: Takk for alt du har betydd for oss gjennom dine år som kirkeverge i Lenvik menighet: som leder, som kollega, som samarbeidspartner og som medmenneske. Lykke til videre, og takk for at du fortsetter som frivillig i Lego-klubben!
6 Verdig grunnlovsmarkering i kirka FINNSNES: Feiringa av 200 års jubileet for grunnloven ble markert i en full Finnsnes kirke på en minnerik måte. Før gudstjenesten begynte, hilste Knut Melangen fra 200 år komiteen og var inne på noe av det som skjedde før man kom sammen på Eidsvoll i 1814. Den danske kronprins, Christian Fredrik, stattholder i Norge, skrev et brev som ble lest i alle kirker den 25. februar 1814, hvor det stod at alle distrikt skulle velge talsmenn som skulle møte på Eidsvoll for å gi landet en grunnlov. På samme måte som grunnlaget for å skape grunnloven starta i kirken, på samme måte starta derfor også 200 år jubileumsfeiringen i kirka, sa han blant annet. Synnøve Berntsen leste så en prolog, skrevet av forfatteren Edvard Hoem, som behandlet det som skjedde i 1814 noe mer detaljert. Spesiell liturgi Det var tidligere sogneprest Odmund Brundtland som forrettet gudstjenesten og han opplyste om at denne gudstjenesten ville følge en spesiell liturgi, som vi ikke hadde hatt før og heller ikke ville få høre igjen. Salmene var alle salmer som man sang allerede for 200 år siden. Det var så innmarsj av dåpsbarn, foreldre og fadder, og Elia Johansen, Silje Ovedie Farstad Fallsen og Lilly Viola Simonsen ble døpt. Seniorkoret gledet menigheten med blant andre Blott en dag og Navnet Jesus. I sin preken tok Brundtland for seg det enestående som faktisk hendte den gangen i 1814. Den gangen var gudstjenesten tilordnet som del i en kamp for Norges selvstendighet. Det valget av tillitsmenn som skjedde var viktig, men enda viktigere var vel den troskapsed som ble avsagt: Sværger I, at hævde Norges Selvstendighet og at vove Liv og Blod for det elskede Fødeland? Det var spørsmålet og svaret lød: Full kirke. Det var svært mange som hadde funnet vegen til feiringen av 200 år jubileet i Finnsnes kirke.
7 Det sværger vi, så sandt hjælpe oss Gud og hans hellige Ord. Det var svaret. I dag er det likevel et litt annet perspektiv jeg har valgt, ikke det som hendte, men dette: Hvorfor trengte vi en grunnlov og hvorfor trenger vi en grunnlov i dag, sa han innledningsvis. På sin vanlige engasjerte måte utdypet han de spørsmålene. Påminnelse Vi trenger stadig en påminnelse om hva som bor i oss, i statsråder, stortingsrepresentanter og i hver og en av oss. Ingen er fullkomne, ingen bør tenke: Jeg trenger ingen grunnlov til rettledning, til grensesetting. Vi trenger ydmykhet og selvkritikk. Eller som Luther uttrykte det: Når hver sitt Guds ord høre vil, Da står det godt i huset til! Brundtland kom så inn på trosopplæringen i skolen, etter retter sagt mangelen på trosopplæring. Det var i dag kirkas ansvar. Gisundkoret avslutta grunnlovsmarkeringen med Fagert er landet du oss gav, Og eg veit meg eit land og Fader vår. En minnerik gudstjeneste, et grunnlovsjubileum verdig. Berntsen leste en prolog, skrevet av forfatteren Edvard Hoem. Birger Caspersen bccasper@online.no Knut Melangen hilste fra 200 års komiteen. En engasjert Oddmund Brundtland tok for seg i sin preken det historiske som skjedde i kirkene den 25. februar 1814.
8 KIRKA VAR FØRST! Av. Knut Melangen vi i Nord-Norge må bare finne oss i at det på grunn av geografi og avstander ikke var mulig at representanter fra vår landsdel møtte. Men det som skjedde på gudstjenesten 25. februar var viktig, for valgene på denne ekstraordinære bededagen la grunnen for at vi fikk grunnloven, med alle de virkningene den førte til, fram mot at vi ble en fri nasjon. Derfor var det naturlig at vi i vår kommune startet markeringa av grunnlovsjubileet med en ekstraordinær festgudstjeneste i Finnsnes kirke. Det samme skjedde en rekke andre steder. Joda, det er godt å vite at kirka var med fra starten av! Vi har nok alle fått grunnlovsjubileet med oss. 1814 og 17.mai er et årstall og en dato som er spikret i de fleste nordmenns hoder. Men det de færreste av oss er klar over, er at de fleste store hendingene i 1814 faktisk startet opp i kirka. Det såkalte mirakelåret i norsk historie - som begynte med Kielertraktaten 14. januar. der Danmark avsto Norge til den svenske kongen, førte seinere til Norges grunnlov 17.mai, og endte med Norge som egen stat i union med Sverige. Men akkurat den siste utviklingen, fra grunnloven til unionen med Sverige, begynte med at den danske regenten prins Christian Frederik, etter å ha innkalt til et stormannsmøte på Eidsvoll 16.februar, og der fikk det råd å innkalle ei forsamling for å gi landet en ny grunnlov. Dette resulterte i at Christian Frederik bestemte at alle menigheter skulle samles i kirkene på en ekstraordinær bededag 25. februar, der det skulle velges valgmenn for valg av utsendinger fra menigheten til en riksforsamling på Eidsvoll for å gi landet en ny grunnlov. Dette skjedde, og 10. april møttes utsendingene på Eidsvoll.!7.mai var grunnloven ferdig, og
UT2013- ungdommens kirketing: 9 Litt om UT: De unge i kriken er et av hovedsatsningsområdene i kirka og også i vårt bispedømme. Derfor sendes både delegater fra Troms og Finnmark til et årlig ungdomsting for å diskutere ulike saker som angår kirken. UT 2013: Jeg (Kristina) og Siri P. Simonsen var de som representerte Lenvik menighet på ungdomstinget i fjor som var fredag 18.oktober til søndag 20.oktober 2013. De sakene som ble tatt opp på ungdomstinget, var «mission impossible»- misjon og dialog, kirka og homofili, kirkas ungdomsarbeid og «The missing link» - kirka på internett. Hva gjorde vi? Vi skulle velge oss en gruppe som vi skulle jobbe med i komiteer. I disse komiteene tok vi opp de ulike sakene som vi har nevnt over. Det var mange som hadde valgt grupper før vi kom på ungdomstinget, så derfor var det noen grupper som var fulle når vi skulle velge slik at vi ikke fikk den komiteen vi egentlig ønsket å være på. Vi var da i komiteen som skulle ta opp saken om «The missing link» - kirka på internett der vi diskuterte hvordan kirken oppdaterte seg på internett og om det var andre mulige kanaler vi kanskje kunne bruke for å få frem informasjonen bedre. Det vi kom frem til, var at det kunne bli mer oppdateringer på nettsiden til kirken osv. slik at flere folk kunne få med seg hva som skjedde i deres menighet osv. Som en oppsummering av denne helga, kan vi si at vi lærte ganske mye og fikk med oss mye fin informasjon og fikk en del inspirasjon til for eksempel hva vi kan gjøre mer av i vår menighet osv. Vi vil også avslutte med å takke Lenvik Menighet for at vi fikk muligheten til å dra på UT2013. Det var en fantastisk mulighet. Tusen takk! Skrevet av: Kristina M.A. Johnsen Klausen elektro AS Klausen Elektro driver med ordinært installasjons arbeid. Vi monterer elktriske anlegg i boliger, industrilokaler og liknende. Verdighet * Lang erfaring Vi besørger alt ved begravelse i nært samarbeid med pårørende og deres ønsker. Døgnvakt 77 84 11 30 Grønnjord 9302 Rossfjordstraumen Mobil: 922 33 801 / 979 47 008 www.klausenelektro.com
10 Torbjørn Konradsen Frihetsdrømmen som ble Norges Grunnlov saa vaagne vi vel opp engang og bryde Lænker Band og Tvang I år 2014 jubilerer vi og feirer landets Grunnlov som runder 200 år. Få om noen lands grunnlover har en så anselig alder. Jubileet blir behørig markert via et utall TV- og radioprogram, avisartikler, foredrag og seminarer, teateroppsetninger etc. etc. Og selvsagt vil også Lenvik kommune vite å høre fra seg gjennom Grunnlovskomiteen, 17.maikomiteene rundt om i kommunen og kirken, vil vi bli minnet om begivenhetene. Lenvik menighet, i likhet med resten av landet, har for øvrig startet feiringa allerede. Se omtale s. 6-8 og s. 10-11. Siden både land og kirke i år jubilerer og feirer Grunnloven, og den gang stod skulder ved skulder fram mot maidagene 1814, tar vi oss spalteplass til en historisk lynvisitt 200 år tilbake i tid til 1814 for å se hvordan det hele startet. I Grunnlovsåret 1814, etter den lange 400-årsnatta, 434 år som lillebror i union med Danmark, var Norge et av Europas fattigste land. Det gjorde heller ikke saken bedre at unionen var tapende part i napoleonskrigene, og at britiske krigsskip kontrollerte skipstrafikken langs kysten vår, og blokkerte varetransporten til og fra Norge. Ved freden i Kiel 14. januar 1814 ble Norge av seierherrene etter Napoleons fall overgitt fra Danmark til Sverige som kompensasjon for Sveriges fortjenester under napoleonskrigene. Men nordmennene var ikke tapt bak ei vogn, tvert i mot. Nå var det tid for handling, og det raskt. Dette førte til stor politisk aktivitet hvor kirken var en del av spillet. Allerede 25. februar ble et brev fra kronprins Christian Fredrik, stattholder i Norge, opplest i alle landets kirker, hvor også 112 utsendinger fra alle distrikt skulle velges som representanter til Riksforsmling på Eidsvoll for å gi landet en grunnlov. Av brevet framgår det at prestene skulle holde en kraftig og formanende tale etterfulgt av følgende ed: Sværge I, at hævde Norges Sælvstendighed, og at vove Liv og Blod for det Elskede Fedreland?, hvorpå menigheten skulle svare: Det sværge Vi, saa sandt hjælpe oss Gud og hans hellige Ord! At edsavleggingen var forpliktende, ble markert ved undertegnelse av en erklæring om at hele menigheten hadde avlagt eden. Tilblivelsen av Norges Grunnlov i maidagene 1814, var vel det en nærmest kan definere som et under, eller var det en drøm? Drømmen om frihet, om at Norge igjen skulle stå på egne bein hadde sterk gjenklang i mange kretser på denne tiden, og forherligelsen av vikingtida hvor Norge var en selvstendig og fri nasjon, hadde særlig god klang. Biskop, dikter/salmedikter Johan Nordahl Brun (1745 1816) skrev diktet For Norge, Kiempers Fødeland. Ikke minst verselinjene saa vaagne vi vel opp engang og bryde Lænker, Band og Tvang, var sikkert også drømmen Eidsvollsmennene drømte. De var neppe ukjent blant et frihetslengtende folk heller. Eidsvollsmennene kjente nok også til de politiske strømninger ute i verden, særlig tanker fra Opplysningstidens idealer, og da spesielt tanker fra den franske filosofen Charles Montesquie om maktfordelingen i samfunnet. De var ganske så sikkert også påvirket og inspirert av ideene rundt Den amerikanske uavhengighetserklæringen 1776 og fra den franske revolusjon 1789. Men det var vanskelige og krevende tider landet gjennomlevde, og det krevde politisk kløkt. Vårt folks drømmer og styrke, kanalisert gjennom Eidsvollsmennene, bar vårt land mot frihet og selvstendighet, selv om det skulle gå årtier før drømmen ble virkelighet. Grunnloven av 1814 var inndelt i fem hovedområder med geniale, gjennomtenkte og velformulerte paragrafer i tilknytning til hvert
11 område: Om statsformen og religionen; - Om den utøvende makt, kongen og den kongelige familie; - Om borgerrett og den lovgivende makt; - Om den dømmende makt; - Andre bestemmelser. At Grunnloven av 1814 var et gedigent dokument, hersker det ingen tvil om, dette til tross for at bare ca. 40 % av menn (embetsmenn, bønder og byborgere) over 25 år fikk stemmerett. I tillegg kan nevnes den såkalte Jødeparagrafen, som forbød jøder og jesuitter å komme til Norge. Dette var en lei sak det stod stor strid om. Jødeparagrafen ble opphevet i 1854 etter stor innsats fra dikteren Henrik Wergeland. Grunnloven skulle vise seg å være levedyktig, og har stått som en påle til vern for vårt lille land gjennom 200 år. Ikke minst stod den fjellstøtt i mange harde konfrontasjoner under unionen med Sverige gjennom 91 år, fram til det geniale pennestrøket 1905: I tråd med Grunnloven førte dette til oppløsning av unionen og et fritt og selvstendig Norge. Som rimelig kan være, har Stortinget fra tid til annen måttet gi nye lover tilpasset nye utfordringer og krav. Men tross skiftende tider og endret syn på mangt og mye, - hovedprinsippene i Grunnloven har ligget fast! Gratulerer med 200-årsdagen! Årbok for Lenvik 2013 Boka selgs på Bok og Media, Finnsnes og på Libris Tromsø Hvis du ønsker å supplere din årboksamling, er det fortsatt mulig å kjøpe tidligere utgaver til sterkt redusert pris. Kontaktperson: Torbjørn Konradsen, Tlf. 930 87 981 Jostein Hagestad, Tlf. 400 41 252 Benytt Blomsterfondet Blomsterkort får du kjøpt via Telefon nr. 77 85 02 00
12 LABYRINTEN Sarah Blamire Hva er Labyrinten? Labyrinten er et symbol for vår reise gjennom livet og er en veldig gammel kristen tradisjon. Når vi går inn i den gir det tid til å reflektere over vår egen reise mot Gud og hvordan denne relasjonen kan hjelpe og guide oss i vårt daglige liv. De som har vandret ofte i Labyrinten opplever ofte følelsen av indre fred, oppmuntring og kanskje også utfordring. Første gangen menigheten vår fikk oppleve Labyrinten i Finnsnes kirke, var før påsken i 2013. Responsen var god, så vi bestemte oss for å gjenta opplegget før jul samme året. Med god hjelp fra konfirmantforeldre ble stolene i kirkerommet plassert i labyrint-formasjon. Etterpå ble 12 bønnestasjoner satt opp På Baksia i Troms Folkeblad kunne vi lese følgende: Velkommen til adventslabyrint i Finnsnes kirke. Denne spesielle labyrinten følger de tre vise menn sin reise til krybben i Betlehem. Du er invitert til å være med å stoppe opp på forskjellige stasjoner. Labyrinten skal hjelpe deg å finne selveste kjernen i den travle juletida De besøkende ble oppfordret til å skrive en kommentar og evt forslag til endringer. Det kom mange positive tilbakemeldinger, og det varmet! Eksempler: *Kjempebra! *En stor velsignelse å være med på. *En flott reise og et pusterom som gjør godt. *Veldig bra! *Et flott tiltak- takk! Også i år vil vi tilby vandring i Labyrinten i fastetiden, og vi håper mange vil gripe denne anledningen til en stille stund for meditasjon og ettertanke i hverdagen. Hvis noen kan tenke seg å bidra med praktisk hjelp i forbindelse med forberedelse og etterarbeid, så blir vi veldig, veldig glade! Da er det bare å ringe Sarah på tlf 90 40 66 51 I løpet av de tre dagene Labyrinten var åpen, hadde over 70 personer vært innom,- fra barn m/foreldre til de godt voksne som vanligvis kommer til tirsdagsandakten.
Ny salmebok I 2013 ble det gitt ut ny salmebok til bruk i Den norske kirke. Lenvik menighet har ikke tatt denne i bruk ennå, men menighetstrådet har vedtatt at man skal gå til innkjøp av Salmebøker til Rossfjord kirke og Lenvik kirke, samt korallbøker når det er rom for dette i budsjettet. Når dette er kjøpt inn, vil vi ta i bruk den nye salmeboken i hele menigheten. På Finnsnes og Nord-Senja ved å fortsette og bruke powerpoint, i Rossfjord og Lenvik kirke med nye almebøker. Ny liturgi Den norske kirke har i mange år jobbet med å utarbeide en ny liturgi. I den nye ordningen, kan den enkelte menighet gjøre egne valg i forhold til liturgiske ordninger, både når det gjelder liturgiske ledd, valg av ordlyd og valg av liturgisk musikk. I Lenvik har Finnsnes kirke vært med som prøvemenighet siden 2008, og etter en lang prosess har menighetsrådet landet på tre gudstjenesteordninger som nå er godkjent av biskopen, og tatt i bruk i hele menigheten. I høymessen er det ikke gjort de veldig store endringene i forhold til det som menigheten kjenner fra 1977-liturgien. Vi har beholdt den liturgiske musikken, med unntak av bønnesvaret i forbønnsdelen, og vi kan bruke et «Kyrie» med melodi av Ivar Jarle Eliassen. Når det gjelder liturgiske ledd, er det nytt at gudstjenesten starter med informasjon og 3 slag med kirkeklokkene. Vi har fått en samlingsbønn etter nådehilsen, og kollektbønnen er tatt bort. Det er små endringer i nattverdliturgien. Vi står friere i forhold til å formulere egne forbønner, og den nye ordningen gir mulighet for å involvere flere i gjennomføringen av gudstjenesten. Den forenklede gudstjenesten har noen færre ledd enn høymessen, og har også noen ledd som liturgen kan bestemme om skal være med eller ikke. I familiegudstjenestene har menighetsrådet vedtatt en enkel liturgisk ordning som gir gode muligheter for å involvere barn i gjennomføringen av gudstjenesten. I tillegg er «skattekista» med som utgangspunkt for prekenformidlingen, og vi bruker en enkel trosbekjennelse i tillegg til den apostoliske. Ofte bruker man bønnevandring i stedet for eller i tillegg til en lest forbønn. Den største forandringen er kanskje at vi har tatt i bruk nytt Fadervår. I 2005 ble det nye testamentet 13 gitt ut på nytt, og da kom også Fadervår i ny språkdrakt. Dette Fadervåret brukes nå ved alle kirkelige handlinger i Lenvik. Fadervår er en bønn som er kjent og kjær for mange, og vi ser at det er mange barn som lærer denne av sine foreldre og besteforeldre. Den nye ordlyden er gjengitt nederst på siden her, og kan klippes ut og legges i Bibelen eller på nattbordet, eller henges opp på kjøleskapet. Den er ikke så ulik den gamle, og således ikke så vanskelig å lære. Og nå man har brukt denne noen ganger, ja, så blir man glad i denne utgaven også - og kjenner den igjen når man kommer til kirka! Herrens bønn Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen. Ny gudstjenesteforordning I forbindelse med arbeidet med ny liturgi utfordret biskopen menighetsrådet til å se på gudstjenesteforordningen samtidig. Forordningen handler om det totale antall gudstjenester i en kirke/kapell, samt fordelingen mellom høymesser, forenklede gudstjenester og familiegudstjenester. Det har vært arrangert arbeidsmøter rundt i menigheten, i tilknytning til de ulike kapell og kirker, og her har vi spurt den «lokale menighet» om deres ønsker for gudstjenestene på stedet. Dette har resultert i at det er blitt langt flere familiegudstjenester i menigheten, og fire søndager i året vil det være to gudstjenester på en søndag i Finnsnes kirke, familiegudstjeneste og kveldsgudstjeneste eller høymesse.
14 Skoleprosjekt i Lubumbashi Kongo I Kongo må foreldrene betale for barnas skolegang. Ikke alle har råd til dette. Derfor startet noen av oss i Lenvik menighet i 2009 et prosjekt for å betale skolegang til 50 barn i Lubumbashi i sør Kongo. Prosjektet heter Congo Christian Children Education Project (COCCEP). Dette skal hjelpe foreldreløse barn, barnesoldater, barn fra fattige familier og barn som blir avvist av samfunnet. Prosjektet bidrar til at barn får en bedre nåtid og framtid. Det koster 60kr pr måned for at et barn skal få gå på skole. Målet i prosjektet er at barn skal lære å lese og å skrive. Per i dag har vi klart å ha faddere for 50 barn. Vi håper å nå vårt mål om å verve faddere til 100 barn. Du oppfordres til å gi håp og støtte for et eller flere barn i Kongo! Blir du med? Du kan betale 60 kr hver måned eller 600kr for et helt år. Det du gir går direkte til barnas skolegang. Prosjektet driftes med svært lave administrasjonskostnader fordi det er styrt av frivillige, både i Norge og Lubumbashi. Støtten du gir betyr uendelig mye for disse barna. Kontor nr. til Skoleprosjekt i Kongo: 4776 1633135 For flere opplysninger kontakt Michel Mulumba Tlf.: 970 85 433 Kjellrun Skoglund Tlf.: 971 08 185
15 Min salme Alf Lorentzen, tidl. skolesjef i Lenvik Ånd fra himlen, kom med nåde Ånd fra himlen, kom med nåde, Kom her ned med lys og liv. La din guddomsmakt nu råde, Salighetsforstand oss giv! Livets ord du selv forklare, Så det virke hva det vil, La oss her dets kraft erfare, Fyll vår sjel med hellig ild! Fast på timeplanen var en salme ved skoledagens begynnelse, og det samme etter siste time. Disse salmene fikk vanligvis elevene høve til å velge sjøl, og enkelte salmer ble valgt langt oftere enn andre og det var salmer en kanskje ikke skulle tro var høvelig for små barneskoleelever. Det var særlig en salme som ble valgt igjen og igjen, og første verset i den salmen kunne alle elevene. Ånd fra himlen, kom med nåde, kom her ned med lys og liv : Ikke noen typisk barnesang, sett med dagens øyne, men vi likte den og sang den oftere enn noen annen salme. Da jeg selv begynte som lærer, i det samme skolehuset der jeg sjøl hadde vært elev, var det ennå vanlig å synge en salme ved skoledagens begynnelse og slutt, og jeg lot også elevene få velge hvilke salmer vi skulle synge. Også i den klassen ble denne salmen oftest valgt. Hvorfor det ble slik også i denne klassen er ikke lett å forstå. Kanskje var det slik at jeg ubevisst påvirket elevene til dette valget. For meg har det alltid vært slik at denne salmen har gitt meg en rolig og trygg følelse. Kanskje var det slik elevene følte det: Den passet inn i det trygge og rolige miljø i disse klassene? Jeg tar meg ofte sjøl i at jeg går og nynner denne salmen som synges så sjelden i dag. Fremdeles gir den meg en følelse av ro og trygghet En salme som ofte dukker opp i tankene mine Det er gjerne slik at det er en opplever i barneårene, husker en vanligvis utover i det voksne livet, ikke minst det som skjedde i ens tidligste skoleår. Fra mine første år i barneskolen er det enkelte ting jeg husker særlig godt, blant annet en salme vi ofte sang. På den tida sang vi mye i skolen, både sanger og salmer.
16 - Jula varer helt til påske... Ei vandring gjennom juleevangeliet Dette innlegget kom etter at julenummeret av Kirke og Menighet var gått i trykken. Derfor tar vi det med nå, og gir ordet til innsenderen, Svein Arild Berntsen: Jula har glitret "Jula har glitret lenge i butikkene... Vi er i en tid der krefter vil nøytralisere budskap og tradisjoner. Med årets Julespill i Finnsnes kirke,så har små og store fått tatt del i det noe viktig som ikke finnes i butikkhyllene. Sammen med barnehagene på Finnsnes,så fikk jeg i denne uka oppleve årets JULESPILL i Finnsnes kirke. Ei vandring gjennom juleevangeliet. Først er det prisverdig at barna får sjanse til å oppleve dette,og ikke bli fratatt en slik tradisjon.det er viktig at dem får danne sine egne tanker om dette. Den største ros må vi vel gi til de voksne aktørene som i lang tid har jobbet med dette, og gitt av sin tid,overskudd og hjertevarme. De tre vise menn: For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe han. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil de kom til stedet der barnet var. Selve scenene og kostymearbeidet var jo praktfullt..!!. Jeg fikk sett hvor stor respons og glede barna viste under vandringen. Jeg er evig takknemlig får at Lenvik menighet prioriterer slikt arbeid. Her legger de en grunnstein -med nytt liv og nye muligheter for oss alle -som selve JULA bare kan gi oss. Håper mine bilder forteller resten...av det jeg hadde på hjertet. SveinA.Berntsen Jesus ble født i Bethlehem Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte han og la han i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.
17 Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se jeg forkynner dere en stor glede en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren i Davids by. Under: Hyrdene på marken Det var noen hyrder der på stedet som holdt nattevakt over sin hjord. Gjør bilen klar til sommeren! EU-kontroll 4-hjulskontroll Reparasjon av alle typer bil Oljeskift Små og stor service Service på ditt airconditon-anlegg Servicesenteret Finnsnes AS Tlf. 77 84 02 58-911 19 515 Du finner oss mellom Statoil og Apoteket
18 Av Av Harald Jakobsen tanker langs veien Finnes Gud? På dette spørsmålet finnes det vel egentlig bare to svar- enten ja eller nei. Men mange av oss havner vel i «vet ikke- gruppen». De som er troende, vil selvsagt svare klart JA på spørsmålet, mens de som er ateister, vil svare like klart NEI. Det er selvsagt vanskelig å forstå at en allmektig Gud ikke ordner opp i all elendigheten i verden. I tillegg har vi fått Darwins utviklingslære som sier oss at verden ikke ble skapt på seks dager, men at livet på jorda her utviklet seg over millioner av år. Men om vi tror på et «Big Bang» og utviklingslæra, har vi likevel et forklaringsproblem. Et Big Bang kan ikke oppstå av ingenting. Noe måtte være der førtrolig både gasser og faste stoffer. Jeg tenker at gassene laget «banget», men man måtte jo ha noen faste materialer å skape jorda og andre planeter av, sola og månen, stjerner og andre solsystemer. Noe måtte være der før banget. Hvem som hadde skapt det, blir da det store spørsmålet. Å tro at dette hadde skapt seg selv, er heller ikke så lett å tro. lita gruppe elever med i båten, og gikk ut i strålende solskinn. Etter kort tid hadde vi fått to storseier og flere små. Vel fornøyde gikk vi på land. Men forholdene kan skifte fort. Dagen etter var tåka så tett at det ikke var mulig å se over Veimannsfjorden, enda den vel ikke er stort mer enn hundre meter brei. Men vi ble likevel enige om å prøve å gå ut. Først gikk vi rett over fjorden, til vi kunne se land. Så fulgte vi landet til vi kom til Løkta. Derfra stakk jeg ut kursen, og gikk ut i tåka. Jeg ba elevene framme i båten om å holde utkikk etter markeringsbøyene til et lakseoppdrett, for der skulle det være en god fiskegrunne. Selv holdt jeg øye med kjølstripa for å forsikre meg om at vi ikke gikk i ring. Etter ei stund oppdaga elevene ei bøye. Men jeg fikk det ikke å stemme at det var skrevet et båtnummer på den. Det brukte det ikke å være på oppdrettsbøyene. Jeg måtte innrømme for meg selv at jeg hadde rotet oss bort. Mens vi lå og lurte på hva vi nå skulle gjøre, ble det plutselig en bittelite glippe i tåka, og ei av jentene utbrøt: «Er ikke det den lykta vi startet ut fra? Det var det! Jeg måtte motvillig innrømme for meg selv at vi likevel hadde gått i ring. Men nå hadde vi funnet et landemerke, så vi kunne stikke ut en ny kurs hjem. Mens jeg skriver dette, kommer jeg på en strofe fra ei plate fra «Hekla stålstrenger». Den lyder noe sånt som: «Har du fyr, har du løkter langs din vei» Hvis man tror på Gud, fungerer han som en et fyrtårn som viser rett vei. Men selv om en ikke tror, kan Bibelen og dens bud virke som lykter langs livsveien vår, så vi ikke går i ring eller roter oss bort. Lykke til på veien! Jeg tror jeg skal forlate min «filosofering» der, og heller fortelle en historie som hendte meg for godt og vel ti år siden. Da hadde jeg bedt med meg ei gruppe elever fra Finnfjordbotn, som jeg var kontaktlærer for på overnattingstur til hytta på Ytre- Senja. Da vi kom utover, var det strålende vær. Jeg tok ei
19
20 Etiopiske lekkerbiskener FINNSNES: Den internasjonale kafeen i Finnsnes kirke var meget godt besøkt. På lørdag formiddag var det internasjonal kafé i Finnsnes kirke, med delig mat og flott underholdning. Denne gangen var det etiopisk mat, sang og dans. Kirkestua var stappfull, så enkelte måtte faktisk finne seg plass å spise andre steder. Det hele startet med at Seniorkoret sang blant annet Kjærlekens tid og Du har noe ingen andre har, så fikk man etiopisk sang og dans. Familien Moldsvor avsluttet den innledende underholdningen, med mamma Ingvild Moldsvor ved pianoet og som vokalist, datter Mia Synnøve også som vokalist og pappa Ingar på bass, kunne tilhørerne glede seg over I m singing og He still cares. Familien Moldsvor, med pappa Ingar på bass, mamma Ingvild på piano og vokal og datter Mia Synnøve som vokal. Etter det kunne man få kjøpe fristende kulinariske herligheter med opprinnelse i Etiopia og kaker av mer kjent utgave. Hyggelige damer hjalp kundene til å få en tallerken som bestod av forskjellige retter som passet sammen. De som ønsket det, kunne også få ekte etiopisk kaffe fra nyrista kaffebønner. Små kopper, men sterk smak. Etter alle hadde fått noe å spise, fikk men nok et innslag med etiopisk dans. Det var dans til en smittende rytmisk musikk, dans som må medgis skille seg adskillig fra tradisjonell, traust norsk folkedans! En meget hyggelig internasjonal kafé, både kulturell og kulinarisk. Foto og tekst av Birger Caspersen