Innføringshefte i Helse, Miljø og Sikkerhet for Institutt for Petroleumsteknologi Utdrag fra Regelverk DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTETET
Heftet inngår som del av HMS-arbeidet ved Institutt for Petroleumsteknologi. Heftet deles ut til alle ansatte og studenter ved IPT og til andre som utfører arbeid i instituttets lokaler. Det er viktig at du gjør deg kjent med innholdet i heftet, men bruk det også aktivt i laboratoriet. Heftet er ment som en introduksjon til instrukser og reglement som gjelder for alle ansatte og studenter. Heftet skal være tilgjengelig på IPTs Servicetorg, og henvisningene til IPTs HMS håndbok kan finnes på nett. 2
1. INNLEDNING... 4 2. Skikk og bruk på laboratoriet... 4 3. Kjemikalier... 4 3.1. Innkjøp av kjemikalier... 4 3.2. Kjemikaliehåndtering... 5 3.2.1. Løsemidler... 5 3.2.2. Brannfarlige væsker... 6 3.2.3. Råolje... 6 3.2.4. Gass... 6 3.2.5. Trykk og trykksatt apparatur... 7 3.2.6. Syrer og baser... 7 3.2.7. Søl av kjemikalier... 7 3.2.8. Datablader... 8 4. Verneutstyr... 8 5. Brann... 9 6. Stråling... 9 7. Risikovurdering/Prosedyre... 10 3
1. INNLEDNING Ved arbeid på laboratoriet er det alltid fare for større eller mindre uhell. For at denne risikoen skal bli minst mulig har Institutt for Petroleumsteknologi et systematisk HMS arbeid. HMS-arbeidet ved instituttet er underlagt retningslinjene i UiS sin HMS-håndbok, samt lover og forskrifter fra myndighetene. Aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten ved instituttet er tilgjengelig i elektronisk form på web-adressene; www.lovdata.no, www.arbeidstilsynet.no, www.sft.no (Statens forurensningstilsyn), www.nrpa.no (Statens strålevern) og www.dsb.no (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Det er instituttet sitt ansvar å ha oversikt over de lover og forskrifter som er gjeldende for sin virksomhet. 2. Skikk og bruk på laboratoriet Det er viktig at en ved arbeid i laboratoriet opptrer hensynsfullt ovenfor andre. En skal ta seg god nok tid til å kunne gjøre jobben på en trygg og sikker måte. Hastverk er lastverk ved laboratoriearbeid. Før en starter på arbeidet, må en lese/tenke igjennom alt en skal gjøre. Les igjennom sikkerhetsdatabladene for kjemikaliene som skal benyttes, slik at du kjenner til faremomentene ved dem og hvilket verneutstyr som er anbefalt. Under arbeidet skal en sørge for at det foregår trygt og sikkert. For eksempel ved å sikre/feste apparatur og eksperimentelt utstyr. Unngå løse ledninger/slanger og bestreb deg på å ha generelt god orden på arbeidsstedet. Det er viktig at en husker på at andre også benytter laboratoriene og du må derfor ta hensyn til dine kollegaer/medstudenter. Unngå å eksponer andre for farlige kjemikalier eller annen risiko ved din opptreden. Når arbeidet er ferdig, skal du vaske det brukte glassutstyret. Alt utstyr settes tilbake på plass. Brukte kjemikalier/løsninger avhendes i angitt avfallsbeholder. Rydd og tørk arbeidsplassen. Vask alltid hendene godt etter laboratoriearbeidet. Generelt gjelder også at en aldri skal spise og drikke i laboratoriet. 3. Kjemikalier 3.1. Innkjøp av kjemikalier Ansvaret for innkjøp, mottak og kartotekføring er tillagt et fåtall personer ved instituttet. Hvis innkjøp besørges av andre, må dette skje i forståelse med en prosjektleder. Innkjøpsmengdene skal tilpasses behovet det skal ikke kjøpes inn større kvanta enn nødvendig. Alle kjemikalier skal kartotekføres ved ankomst og registreres i CHESS databasen under riktig lagersted. Leverandør av kjemikalier skal alltid levere sikkerhetsdatablad med kjemikaliet ved første gangs innkjøp. 4
Sett nye kjemikalier i boksen merket Nye Kjemikalier på kjemikalielageret på E-352. 3.2. Kjemikaliehåndtering Se alltid relevant sikkerhetsdatablad for informasjon. Kjemikalier skal oppbevares på kjemikalielageret(e-352a/b) når bruksmessige grunner ikke tilsier annen oppbevaring. Kjemikalier som ikke lenger er i bruk skal derfor settes tilbake til instituttets kjemikalielager. Kjemikaliene skal beholde sin originale merking. Gulv skal ikke nyttes som lagerplass for kjemikalier. Brennbare og giftige væsker/kjemikalier skal oppbevares i låsbare brannsikre kjemikalieskap med avtrekk og skal ikke oppbevares i treskap. Ikke brannfarlige kjemikalier skal ikke lagres i samme skap som brannfarlige. Etsende og dunstende stoffer kan oppbevares i avtrekkskap. Flaskene bør plasseres i trau av plast. Brennbare væsker/kjemikalier som må oppbevares kaldt, skal oppbevares i eksplosjonssikre kjøleskap. Sterke syrer, sterke baser og andre korrosive kjemikalier skal oppbevares i kjemikalieskap med avtrekk, helst skap av tre. Sett ikke side om side flasker som inneholder syrer og ammoniakk, eller reduserende og oksiderende stoffer, eller andre kjemiske forbindelser som reagerer heftig med hverandre. Sett aldri flasker med etsende forbindelser på hyller over hodehøyde. Flasker med etsende stoffer skal åpnes med forsiktighet. Bruk beskyttelsesbriller. Flytt heller aldri på slike flasker ved å gripe dem om halsen. Alle flasker, bokser eller andre beholdere som ikke har original merking skal ha merkelapp som klart viser innholdet, brukerens navn og dato. Se også punkt 6.5. i IPT s HMS manual: Prosedyre for merking og lagring av kjemikalier. Mengden kjemikalier i et rom skal holdes på et minimum. Ukurante kjemikalier skal avhendes. Bær aldri en større flaske etter halsen, men støtt under med den ene hånden. Ved transport utenfor laboratoriet kan kjemikalieflasker med fordel bæres i solide plastbøtter. Bruk tralle for tyngre enheter. 3.2.1. Løsemidler Alle organiske løsemidler er væsker ved romtemperatur, men de er ofte flyktige og fordamper lett. De har ofte sterk lukt og er brannfarlige. Siden de organiske løsemidlene løser opp fettstoffer kan innpusting av damp fra slike stoffer gi skader på bl.a. nervesystemet og i hjernen der beskyttende fett løses opp. Det kan gi varige hjerneskader. For mennesker som daglig arbeider med løsemidler er det viktig å beskytte seg godt. Ventilasjon er kanskje den aller viktigste enkeltfaktoren for å sikre et sunt arbeidsmiljø. Lokalt avtrekk, punktavsug eller innebygging er aktuelle løsninger. Løsninger som inneholder løsemidler, må plasseres på steder der ventilasjonen fungerer tilfredsstillende. Flasker, glass o.l. som inneholder løsemidler, må lukkes etter bruk. Husk at løsemiddelskader ikke kan helbredes. Bare unngås. 5
3.2.2. Brannfarlige væsker Bruk aldri brennbare væsker nær åpen flamme. Arbeid alltid i avtrekkskap når du anvender væsker med lavt flammepunkt. Bruk dampbad, vannbad, elektrisk plate eller spesiell elektrisk varmekappe ved destillering. Kokestein bør tilsettes væsken før oppvarming, alternativt benyttes røring med magnetrører. Varm aldri opp for hurtig og unngå lokal overoppvarming. Det er lurt å foreta et prøveeksperiment med små stoffmengder på forhånd. I sterk sol kan flasker virke som linser og på den måten starte brann. Destillasjonsflasker bør helst ikke fylles til mer enn 1/3 og skal alltid etterfylles ved romtemperatur. Brannfarlige væsker inndeles i følgende fareklasser: Fareklasse Flammepunkt A < 23 C B 23 C - 55 C C > 55 C 3.2.3. Råolje Ved IPT arbeides det mye med råoljer. Mange av de samme hensynene skal taes ved arbeid med råolje som ved arbeid med løsemidler og brannfarlige væsker. Olje inneholder fraksjoner av mange ulike komponenter og hvilke tiltak som er nødvendig vil variere fra råolje til råolje. 3.2.4. Gass Brennbare gasser som hydrogen, propan og butan danner eksplosive blandinger med luft. Disse gassene krever spesiell aktsomhet ved bruk. Gassflasker skal også behandles med varsomhet. Ikke utsett flaskene for kast, velt, slag eller støt. Gassflasker skal ikke løftes eller slepes etter ventilhetta. Ved transport skal en benytte flasketralle, og flaskehette (og eventuelt blindmutter) skal være påmontert. For kryogene (dypkjølte) gasser må en være spesielt forsiktig. Kryogene gasser skal lagres i godt ventilerte lokaler. Ved håndtering bør en benytte verneutstyr som ansiktsskjerm, solide løstsittende hansker og tett solid fottøy. Frakt av beholdere med dypkjølt gass i heis utgjør en fare med hensyn til kvelning på grunn av avdamping. Vær 2 personer, og send beholderen alene i heisen. Felles for ALLE gasser er at en ukontrollert oppvarming kan føre til stor trykkstigning og dermed til at flasken, beholderen eller tanken eksploderer. Det kan og skje direkte og ukontrollert avlasting av trykket fra en beholder av komprimert gass uten direkte oppvarming. Ved ei ukontrollert trykkavlasting kan ei flaske/beholder bli sendt av gårde som en rakett. 6
3.2.5. Trykk og trykksatt apparatur Ved flere av laboratoriene ved IPT utføres arbeid med trykksatt apparatur. Metallbeholdere kan garanteres for spesifiserte trykk. Trykkbeholdere av glass, safir osv. beregnes etter de samme formler, men kan likevel svikte uforutsigbart etter kortere eller lengre tid. Dette må det tas hensyn til ved bygging, plassering og bruk av apparaturen. All egenbygget apparatur som utsettes for høye trykk skal styrkeberegnes av kompetent personale. Apparaturen skal trykktestes over arbeidstrykket før det tas i bruk. Testingen skal foretas med vann (hvis overhodet mulig) eller inertgass (medfører eksplosjonsfare under testingen). Testresultater skal dokumenteres på apparaturen eller skriftlig. Dersom slik dokumentasjon mangler, må apparaturen testes på nytt før den kan tas i bruk for nye forsøk. All apparatur skal så som langt mulig bygges av sertifiserte deler (rør, koblinger, ventiler og lignende). Ved sveising på trykkapparatur skal det benyttes sertifisert verksted. På hydratlaboratoriet skal alt personell ha grundig opplæring i bruk av utstyret av erfarent og trenet personell før arbeidet kan starte. Opplæring av personell som skal håndtere safirceller eller høytrykksutstyr skal godkjennes av laboratorieleder før selvstendig arbeid kan utføres. 3.2.5.1. Behandling av glass apparatur med trykk eller vakuum Glassapparatur som brukes til eksperimenter under trykk eller vakuum, eller som skal anvendes til flytende luft, flytende oksygen eller flytende nitrogen, må være tilstrekkelig dimensjonert. Bruk ikke tynnveggede eller flatbunnede flasker til slike formål. Ved bruk av apparatur som sugeflasker, vakuumeksikatorer og vakuum destillasjonsapparatur, benytt egnede sikkerhetsskjermer. Faren for splintdannelse kan reduseres noe ved omvikling med selvklebende lerretstape. Før du åpner eller kopler fra slik apparatur skal den kjøles ned til romtemperatur, og luft skal slippes forsiktig inn. 3.2.6. Syrer og baser Hell aldri vann i en syre. Huskeregel: syre i vann, det går an og vann i syre blir et uhyre. Hell syren langsomt ned i vann. Beskytt syreflasker mot både varme og sol. Flaskene skal skylles godt når de er tomme. Sørg for at både flaskenes ytre og flaskenes propp holdes tørre og rene. Pass opp for sprut når en syreflaske åpnes. Bruk helst dispenser eller pipette ved utmåling av sterke syrer og andre farlige væsker. Små mengder syre og base kan fortynnes i mye vann, nøytraliseres om nødvendig til ph mellom 6 og 9 og helles i vasken. 3.2.7. Søl av kjemikalier Les sikkerhetsdatabladet for å få klarlagt hvordan søl skal fjernes før forsøk starter. Søl skal fjernes snarest mulig og normalt av den som har forårsaket det. Sørg for å ha tilstrekkelige mengder absorbsjonsmateriale tilgjengelig før forsøket settes i gang. 7
3.2.7.1. Væskesøl på klær og hud Skyll huden først med kaldt vann for å lukke porene, vask deretter med lunkent vann og såpe. Ved sprut i øynene: skyll grundig med vann fra øyeskylleflaske, øyedusj eller fra springen. Som hovedregel skal lege oppsøkes snarest etterpå. Ved søl på klær bør disse fjernes og skylles, eventuelt skylles først. Vask klærne snarest mulig etterpå. Klær som tørker etter søl av oksiderende forbindelser er meget lett antennelige. 3.2.7.2. Væskesøl på benker og gulv Mindre mengder: Absorberes på papirhåndkle e.l. (hvis det ikke er reaktivt). Større mengder: Vannløselige væsker kan spyles til sluk, eventuelt taes opp med våt klut som skylles og vris i vasken. (Bruk hansker) Væsker kan også absorberes på sand eller av diverse typer absorpsjonsmateriale /matter av ikke reaktivt materiale, se oppslag på laboratoriet om hvor dette finnes. Merk at stoffer som regnes som farlig avfall ikke skal spyles til sluk, men samles og behandles som farlig avfall. 3.2.8. Datablader Sikkerhetsdatablad inneholder informasjon om egenskaper og anbefalte vernetiltak for den som bruker eller håndterer kjemikalier eller kjemiske produkter. Universitetet i Stavanger benytter ECOonline. 4. Verneutstyr Er det ikke mulig å unngå eksponering for kjemikalier eller løsemidler, må du bruke personlig verneutstyr. Arbeidshansker, laboratoriefrakk og briller anbefales alltid brukt ved arbeid i laboratoriet. Annet aktuelt utstyr er visir, spesielle forklær, støvmasker o.l. Dette vernutstyret anskaffes og utplasseres etter behov. Hansker og vernetøy Hudflatene kan beskyttes av hansker og vernetøy. Mange løsemidler trenger imidlertid gjennom det plast- eller gummimaterialet som benyttes til verneutstyr. Jobber du med slike stoffer, søk hjelp hos laboratoriepersonell, hanskeprodusent eller eventuelt hos Arbeidstilsynet. Sikkerhetsdatabladet skal oppgi anbefalt hanskemateriale under punkt 8. Vernesko Ved arbeid med tunge objekter skal vernesko med beskyttelse for tær benyttes Øyevern Beskytt øynene med øyevern. Vernebriller skal finnes lett tilgjengelig og benyttes i laboratoriet ved eksperimentelt arbeid. Filtermaske Gassmasker skal finnes lett tilgjengelig på alle laboratorier der det kan oppstå behov for dem. 8
Maskene må oppbevares slik at de ikke blir kontaminert - fortrinnsvis i lukket plastpose og inni skap. Pass på å bruke riktig filter til arbeidet du skal utføre. Anbefalt gassmaskefilter for et kjemikalie vil oftest være oppgitt i stoffets sikkerhetsdatablad. Husk å skift filter regelmessig. Friskluftmaske Hvis konsentrasjonen av løsemiddeldamp er svært høy, må du bruke friskluftmaske for å være sikker. I små, trange og dårlig ventilerte rom kan du risikere at det ikke er nok oksygen i luften til å benytte filtermaske. Da må du bruke friskluftmaske. 5. Brann Gjør deg kjent med branninstruks og nødutganger. Branninstruksen kan oppsummeres i følgende fire punkter: redde slukke varsle - evakuere I en branns startfase er det som regel lett å stanse brannen. Det gjelder derfor å handle raskt, før varmeutviklingen blir for stor og mens brannen er av lite omfang. Brannen slukkes ved å fjerne minst en av de tre nødvendige brannbetingelsene: Fjerne brennbart stoff, stenge for lufttilførsel, avkjøle til under antennelsestemperaturen. Riktig valg av brannslokningsmiddel er viktig. pulverapparat/co 2 -apparat brannslange brannteppe bøtte med sand Brann i hår og/eller klær: Brannteppe/ ullteppe fuktet med vann, nøddusj, håndslokkeapparat. Direkte sprøytning mot ansiktet bør unngås pga. stort trykk og kuldeeffekter. Vreng av lab frakk/andre klær. Er en alene og ikke har nøddusj i nærheten, kan en rulle rundt på golvet for å slukke brann i klær. Brann i åpent kar: Legg noe tett over åpningen (grytelokk, bok, teppe). Brann i organisk stoff på laboratoriebenk eller gulv: Fortrinnsvis CO2. Bruk pulverapparat bare dersom brannen ikke lar seg slokke med CO2. Brann i elektrisk utstyr: Primært CO2, alternativt pulverapparat. Fosfor-brann: Fuktig sand. Brann i alkali- eller jordalkali-metall: Tørr sand, NaCl (evt. i blanding), pulverapparat med spesialpulver. Brann i trevirke: Vann er best når dette kan brukes risikofritt. Vann nyttes også for å holde gassflasker (stålsylindere) tilstrekkelig nedkjølt, men slike bør fjernes fra brannområdet før ilden får spredt seg. Det er viktig at alle som arbeider på laboratoriet gjør seg godt kjent med riktig bruk av alt brannslokningsutstyr. 6. Stråling Det fins flere typer av elektromagnetisk stråling. Strålinga fra elektromagnetiske kilder har forskjellige frekvenser, bølgelengder, energinivå, synlig respons for øyet, og har forskjellig effekt på menneskekroppen. For bruk på laboratoriet er det synlig lys, ultrafiolett og infrarød stråling, mikrobølger, laser og ioniserende stråling som er av interesse. 9
Bølgelengden, λ, er en av de fysiske faktorene som kan brukes til å skille de ulike strålingstypene. Definisjonen på de ulike typene stråling er: Røntgen- og γ- stråling : kortere enn 10 nm Ultrafiolett (UV) : 10-400 nm Synlig lys (VIS) : 400-700 nm Infrarød (IR) : 700-1 000 000 nm (1mm) Mikrobølger : 1 mm - 1 m Radiobølger : 1-10 000 m Elektriske bølger : lengre bølgelengder De ulike strålingstypene vil gi ulik virkning på helsen, og strålingstypen avgjør hva en skal være oppmerksom på faremomentene ved bruk av instrumentering som benytter stråling som energikilde. Laserstråling finnes i hele det optiske spekteret og er i bruk på mange områder Ved IPT benyttes en klasse 4 laser. Klasse 4 lasere har høy effekt som kan forårsake direkte skade på hud og øyne. Selv diffust reflektert stråling kan være farlig. Ved bruk av laseren på E-158 skal vernebriller for 527nm benyttes. Laser skal ha hørbart eller lysende varseltegn når laser er på. Vær oppmerksom på brann / eksplosjonsfare dersom brennbare / eksplosjonsfarlige gasser brukes. Unngå blanke, reflekterende flater som kan gi farlige reflekser. Se aldri inn i den direkte eller direkte reflekterte strålen. Laseren skal kun betjenes av personer som har fått tilstrekkelig instruksjon. Alt arbeid med radioaktive stoffer er underlagt strålevernsbestemmelser gitt av Statens Institutt for Strålehygiene. 7. Risikovurdering/Prosedyre Før arbeidet starter skal risikovurdering og prosedyre for det eksperimentelle arbeidet gjennomgåes. Hvis risikovurdering eller prosedyre ikke foreligger skal det utarbeides. Ta gjerne kontakt med en av ingeniørene ved instituttet og de vil hjelpe deg med dette arbeidet. Din veileder vil også kunne gi innspill til dette arbeidet. Vedlagt er SJEKKLISTE FOR KARTLEGGING OG IDENTIFISERING AV MULIGE FARLIGE/UØNSKEDE HENDELSER OG TILSTANDER. Denne kan benyttes ved utarbeidelse av risikovurdering. 10
SJEKKLISTE FOR KARTLEGGING OG IDENTIFISERING AV MULIGE FARLIGE/UØNSKEDE HENDELSER OG TILSTANDER Prosjekt: Vurdere aktiviteter knyttet til utførelse av arbeidet (start/stopp, vanlig drift, vedlikehold, reparasjoner, rengjøring, adkomst og transport til og fra arbeidsstedet) med hensyn til: 1. Mekaniske farekilder: fare for å bli truffet av eller fanget av bevegelige deler på maskiner fare for å bli truffet av fallende, glidende eller bevegelige gjenstander fare for å falle til samme eller lavere nivå fare for å bli klemt eller fanget fare for å skli på glatt underlag fare for kutt eller skjæreskader fare for å få partikler eller sprut i øyet 2. Termiske farekilder: fare for brannskader eller frostskader som følge av kontakt med varme eller kalde overflater (kalde flater som fordamper til kjøle-/fryseanlegg (-5 til -60 grader)) kontakt med varme eller kalde materialer (flytende nitrogen (-196 grader), varmeanlegg 80 til 110 grader) åpen flamme (sveising med elektrisk og gass (acetylen og oksygen)) eksplosjoner el. lign. (propananlegg) eksponering for ekstremt varmt eller kaldt klima 3. Elektriske farer: fare for direkte eller indirekte kontakt med elektriske kilder (400 V mellomspenningsanlegg, tilkopling av utstyr som ikke er beregnet for 230/400 volt spenning, skjøteledninger uten jordkontakt) fare for elektrostatiske utladninger 11
4. Kjemiske farekilder: fare for sprut i øyne eller på hud fra kjemikalier som er etsende eller irriterende fare for hudkontakt, inntak eller inhalasjon av kjemikalier som er giftige, kreftfremkallende, reproduksjonsskadelige, mutagene (arvestoffskadelige), skadelige for foster, allergiframkallende eller helseskadelige arbeid med helsefarlige kjemikalier som er i pulver- eller gassform, eller som danner røyk, tåke eller støv arbeid med organiske løsemidler fare for brann/eksplosjon fare for kontaminering av utstyr med helseskadelige kjemikalier verneutstyr i bruk (f.eks. frakk, hansker, vernesko) verneutstyr tilgjengelig (f.eks. briller, avtrekkskap, friskluftmaske, hørselsvern, hjelm) rutiner for vedlikehold av verneutstyr avfallsrutiner kontrollrutiner for avtrekkskap fare for eksponering av asbest i (f.eks. fra arbeidshansker, laboratorieutstyr, isolasjon) opplæringsrutiner 5. Biologiske farer 6. Strålefare: fare for eksponering av ioniserende stråling: Stråling fra radioaktivt stoff, røntgenstråling og partikkelstråling. fare for å bli utsatt for ikke-ioniserende stråling: Optisk stråling, radiofrekvent stråling, elektriske og magnetiske felt eller annen stråling med tilsvarende biologiske effekter, samt ultralyd. Bruk av laser klasse 3B eller klasse 4 7. Farekilder fremkalt av støy og vibrasjoner: fare for eksponering av støynivå over 55 eller 70 db(a) (gruppe I og II) fare for eksponering av støynivå over 80 db(a) (hørselskontroll, gruppe III) fare for å bli utsatt for impulsstøy over 130 db(c) 12
fare for mangelfull kommunikasjon/signalgiving pga. for mye støy fare for helkropps- eller hånd/arm vibrasjoner 8. Fare for uheldige arbeidsstillinger eller for tungt arbeid: ensidig belastning av muskulaturen arbeid i fastlåste stillinger arbeid hvor ledd må innta ytterstilling arbeid som krever høy presisjon samtidig med krav til stor kraftutøving arbeid i knestående, huksittende eller liggende arbeidsstillinger langvarig og gjentakende arbeid med hender over skulderhøyde eller under knenivå vedvarende asymmetrisk belastning av kroppen tunge løft over 25 kg 9. Organisatoriske farer for stor eller for liten arbeidsbelastning (stress) opplæring av nyansatte; utviklingsmuligheter pågående konflikter finnes faste møtepunkter, f.eks. avd. møter, morgenmøter, kaffepauser etc. 10. Andre farer fare for trusler om vold eller fare for vold fare for forplantningsskader, dvs. skade på den enkeltes forplantningsevne eller sykdom/skade påført barnet som følge av påvirkning forut for fødsel eller gjennom morsmelk (vurdert ut fra punkt 1 til 9) fare for utilsiktet adgang til områder med begrenset adgang Dato Utført av Dato Godkjent av (sign) 13