Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016

Like dokumenter
NLM Ung Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Ledermanual. Verdigrunnlag

om å holde på med det.

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

Preken 28. februar S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Lokal diakoniplan for Lura menighet

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

En reise i Randesund og ut i verden!

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

DET PERSONLIGE KALLET

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1:

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Første Peters brev. Kommentar.

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

Visjon Oppdrag Identitet

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken. Jesaja 43, 19

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Januar Introduksjon: Film om kirken:

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April Spørreliste nr 117

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1, Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 13. s i treenighet. 23. august Kapellan Elisabeth Lund

Tilbake til menighetsrøttene del 2


Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

Sakspapirer til Generalforsamlingen

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby

Seksualitet og samliv

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

G2 Høsten Preludium Det synges lovsanger fra kl Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

Den som har øre, han høre..

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

BØNNE- KALENDER FOR. Okt des 2015

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Et TEMA fra - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Oslo misjonskirke Betlehem

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Givertjenesten har budsjettert med kroner for Vi har fått inn kroner og mangler bare kroner.

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar Kapellan Elisabeth Lund

Å be for byen og landet

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Harstad ÅRSMELDING HARSTAD NORMISJON 2007

CENTRO SAREPTA Ha tro til Gud!

Protokoll strategisamling i Berlin 12/9 16/ : Saker behandlet lørdag 14. september

Kap. 3 Hvordan er Gud?

1.5 Luthers lille katekisme.

STRATEGIPLAN

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

BEGRAVELSEN BEGRAVELSESRITUALET

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Ordet om helliggjørelsen som er nevnt mange plasser i bibelen, kan også oversettes til vår tid, med at vårt liv og læren i Guds ord må samstemme.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes

LAGETS LOVER. Gjeldende fra september 2013 Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag

Diakoni anno Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag?

Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste vedtatt av Kirkemøtet 2017

Hvorfor valgte Gud tunger?

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

Gruppeopplegg. Gruppene velger selv hva som benyttes av opplegget og om en ønsker å supplere med annet materiell.

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR ÅRGANG

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Folkekirken mulighetenes kirke

BISPENOMINASJON I OSLO. Kåre Rune Hauge

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Transkript:

Fra organisasjon til bevegelse Lagets strategiplan 2012-2016 Vedtatt på Lagets Generalforsamling 24. mars 2012

45 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING 31 1.1 FORMÅL 32 1.2 VISJON 32 1.3 MÅL 32 2.0 STRATEGI 2012-2016 EN SKISSE: 33 2.1 BØNN 34 2.2 FØLGE JESUS: DISIPPELGJØRING OG LEDERTRENING 34 2.3 ELSKE ALLE: PRAKTISK KJÆRLIGHET 34 2.4 VINNE NYE: EVANGELISERING 34 2.5 LAGSARBEID PÅ UNGDOMSSKOLER OG VIDEREGÅENDE SKOLER 35 2.6 KRISTENRUSSARBEIDET 35 2.7 LAGSARBEID PÅ HØYSKOLER OG UNIVERSITETER 35 3.0 STØTTEFUNKSJONER: 36 3.1 ORGANISASJONSOPTIMALISERING 36 3.2 BIBEL- OG SAMTIDSSTUDIER 36 3.3 SAMARBEID NASJONALT OG INTERNASJONALT 37 3.3.1 NASJONALT 37 3.3.2 INTERNASJONALT 37 4.0 AVSLUTNING: FRA ORGANISASJON TIL BEVEGELSE 37 1.0 INNLEDNING Når vi nå skal vedta en strategiplan for perioden 2012 2016, er det i ydmyk erkjennelse av at vi står på skuldrene til fedre og mødre som startet og drev Laget i Norge fram til i dag. Vi relaterer oss også til en større sammenheng gjennom søsterbevegelser i over 150 land i International Fellowship of Evangelical Students (IFES)som er til stor inspirasjon for oss. Framtiden kan ikke vedtas. Målet med en strategiplan er å forsøke å sette ord på hvilken retning vi ønsker at Laget skal ta de nærmeste årene. Vår drøm er å se elev- og studentinitiativ på stadig lere skoler og studiesteder over hele landet, en smittsom bølge av ungdommer som er tent i brann for 31

46 Jesus, og som derfor leser og ber, vitner, utfordrer og tjener slik at ungdommer vinnes for Jesus, følger Jesus og preger læresteder, hjem, menigheter og samfunnet for øvrig til Guds ære. 1.1 FORMÅL Lagets formål er tydelig uttrykt i 6 i lovene, og har vært med oss siden starten: a) å samle kristne studenter og skoleungdom hjemme og ute for å styrke og utdype deres åndelige liv og b) å vinne andre for Kristus. Denne strategiplanen er et forsøk på å si hva dette betyr i dag, og gjennom årlige handlingsplaner vil vi la ordene bli handling. 1.2 VISJON Vi vil gjøre Jesus kjent på skoler og studiesteder, så han blir trodd, elsket og etterfulgt. 1.3 MÅL Denne strategien har 6 satsningsområder og 4 fokusområder. Ikke alle satsningsområdene er like målbare, mens noen av fokusområdene er. Vi har samlet målene for 2016 i en tabell. Den blir da seende slik ut: SATSNINGSOMRÅDER MÅL FOR 2016: 1) Disippelgjøring og ledertrening Å se stadig lere skoleungdommer og studenter som er forvandlet av Jesus. 2) Praktisk kjærlighet Vitnesbyrd fra medelever, foreldre, lærere og ledere om merkbar nestekjærlighet på skoler og studiesteder. 3) Evangelisering 100 + nye kristne årlig 4) Organisasjonsoptimalisering Gode systemer for økonomi, medlems- og giverpleie. God forvaltning av personell, økonomi og eiendom. 3000+ faste givere 5) Bibel- og samtidsstudier 5 nasjonale bibelbaserte og samtidsrelevante prosjekter 6) Samarbeid nasjonalt og internasjonalt 10 lokale og 5 nasjonale samarbeidsavtaler og 10 % av inntektene til misjon FOKUSOMRÅDER: 1) Bønn Konkret bønn for alle landets skoler og studiesteder 32

47 2) Lagsarbeidet på Ungdomsskoler og videregående skoler 175 skolelag. 2000 medlemmer 4) Lagsarbeidet på studiesteder 25 studentlag. 1000 medlemmer 3) Kristenrussarbeidet 2.0 STRATEGI 2012- Kristenruss-styrer i alle fylker. 1000 medlemmer 2016 EN SKISSE Denne iguren er en gra isk framstilling av ireårsstrategien. Bønn skal gjennomsyre alt vi gjør, og er derfor første fokusområde. I en plan som heter «fra organisasjon til bevegelse», er det viktig å si noe om innholdssiden i det vi gjør. Vi har derfor valgt disippelgjøring, praktisk kjærlighet og evangelisering som satsningsområder i ireårsperioden, illustrert med piler i leseretningen. Samtidig er vi først og fremst en skole- og studentlagsbevegelse. Vår arena er ungdomsskoler, videregående skoler og høyskoler/universitet, hvor måten vår å arbeide på, er gjennom lokale lag. Vi vil derfor legge vekt på å få lere lag og medlemmer, dette er fokusområder for oss i ireårsperioden. Til slutt har vi tre satsningsområder til, plassert under alt det andre fordi vi ser på dem som underliggende støttefunksjoner: Organisasjonsoptimalisering, Bibel- og samtidsstudier og nasjonalt og internasjonalt samarbeid. I de følgende 33

48 avsnittene vil vi si noe om hvert enkelt satsnings- og fokusområde. Og det hele starter med bønn: 2.1 BØNN Bønn bærer alt lagsarbeid. At vi ber, understreker vår avhengighet av Gud. Det er Hans rike vi ber komme, det er Hans høst vi arbeider i, det er Åndens frukt vi lengter etter å se i egne og andres liv. I bønnen gir vi også Gud ære og setter fokus på Ham i stedet for på oss eller på våre aktiviteter. Ansatte skal bruke tid på å be, vi skal mobilisere frivillige til å be. I samarbeid med andre ønsker vi å mobilisere til konkret bønn for alle landets skoler og studiesteder. 2.2 FØLGE JESUS: DISIPPELGJØRING OG LEDERTRENING Hvis vi skal være en bevegelse som er preget av elev- og studentinitiativ, trenger vi å se ungdom som er avgjorte og utrustede etterfølgere av Jesus. Det viktigste for Laget skal ikke være å arrangere breddetiltak som samler mange, men dybdetiltak, som ser og investerer i enkeltpersoner og som gir ledertrening og systematisk opplæring. Gå og gjør disipler var Jesu befaling. Vi tror ikke på en over ladisk kristendom preget av meninger og miljø, men på modne, multipliserende og levende Jesus-vitner midt i skolegården og på studiestedet. Jesus sa: Vi skal være i verden, men ikke av den. Jesus og Paulus sin modell var å satse mye på de få for å nå de mange. Målet for ireårsperioden er å se stadig lere elever og studenter som er forvandlet av Jesus. 2.3 ELSKE ALLE: PRAKTISK KJÆRLIGHET Jesus har gitt oss et tydelig oppdrag om å elske vår neste som oss selv. Dette har en egenverdi, uavhengig av om det fører til nye kristne. Vi vil engasjere oss på ulike måter på vårt eget lærested og i globale spørsmål. Dette kan handle om alt fra å være til stede for medelever og medstudenter som trenger litt ekstra støtte, til engasjement for menneskeverd og global rettferdighet. Som kristne ønsker vi å bli kjent for å være gode mot andre og for å engasjere oss positivt i samfunnet. Vi vil bry oss både om Guds skaperverk og om menneskene han har skapt. Rektorer, lærere, foreldre og våre medelever skal få merke at en skole med lag er en bedre skole. Mål for 2016 er vitnesbyrd fra medelever, foreldre, lærere og ledere om merkbar nestekjærlighet på skoler og studiesteder. 2.4 VINNE NYE: EVANGELISERING Lagets formål sier: «Vinne andre». Lagets visjon sier: «Gjøre Jesus kjent». Evangelisering er vår eksistensberettigelse. Dette henger også sammen med trosgrunnlaget vårt: Vi tror at hvert enkelt menneske er umistelig for Gud og fortapt uten Kristus. Vi tror at Jesus er Guds sønn og vår redning. Vi vil at alle skal få høre de gode nyhetene om ham og få sjansen til å respondere på det de ser og hører. Når evangelisering er så viktig for oss, 34

49 må vi gjøre det på en gjennomtenkt måte. Vi vil at vår evangelisering skal være inviterende og ikke invaderende. Vi legger evangeliseringsarbeidet vårt opp etter en tredelt strategi: 1) Offentlig forkynnelse (med klokskap, relevans, visdom og sensitivitet), 2) grupper hvor søkende og kristne snakker og leser Bibelen sammen og 3) vennskap med dem vi skal nå. Mål for 2016 er at 100+ nye skoleungdommer og studenter vinnes for Jesus årlig. 2.5 LAGSARBEID PÅ UNGDOMSSKOLER OG VIDEREGÅENDE SKOLER Å være på skolen er vårt unike kall. I 2010 fordelte 191 524 ungdommer seg på 1192 ungdomsskoler i Norge, mens det var til sammen 189 532 elever på landets 442 videregående skoler. Laget hadde 155 skolelag på ungdomsskole og videregående skole skoleåret 10/11 med til sammen 1843 medlemmer. Her er potensial for vekst. Flere lag betyr at vi når lenger ut. Flere medlemmer betyr større gjennomslag på skolen og studiestedet for det Laget står for. Et av Lagets formål er å samle kristne om bønn og bibel på skolen. Ikke alle steder er det like lett å få til. Vi vil arbeide for retten til å ha skolelag, og hjelpe og styrke lagene så de får høyere kvalitet. Skolen er en fantastisk mulighet for å vinne nye. Ikke alle går i kirken, men alle går på skolen. Mål for 2016 er en økning i antall skolelag på ungdomsskole og videregående til 175 og 2000 medlemmer. 2.6 KRISTENRUSSARBEIDET Laget er stolt av bevegelsen Kristenrussen som er og har vært i landet vårt i mange år, og at Kristenrussen er en del av Laget. I 2010/11 var det 754 kristenruss, men det er potensial for lere. Kristenrussen har visjonen: «Sammen og til stede gjør vi en forskjell». I stedet for å trekke seg tilbake til kristne «bobler», er kristenrussen aktivt med på det som skjer, men med en tydelig forskjellighet, nøyaktig slik Lagets øvrige arbeid tenker om vår tilstedeværelse på skoler og studiesteder. Kristenrussarbeidet har et de inert samarbeid med Ungdom i Oppdrag og Bibelselskapet (fra 2012) som også involverer misjon. Kristenrussen sin måte å tenke skoleåret på med kick-off, kontinuerlig arbeid gjennom året og russefestival i april/mai som utruster og sender ut i russetiden, er en lott modell for resten av lagsarbeidet. Mål for 2016 er kristenrusstyrer i alle fylker og 1000 medlemmer. 2.7 LAGSARBEID PÅ HØYSKOLER OG UNIVERSITETER Internasjonalt er Lagsbevegelsen/IFES først og fremst en studentbevegelse. I 2010 var det 227 800 studenter i Norge. Det innes 26 studiesteder med mer enn 2000 studenter og 17 studiesteder med mellom 1000 og 2000 studenter. Laget hadde 19 studentlag i 2010 og 655 medlemmer. Her er potenisiale for lere! Målet er at Laget i samarbeid med menigheter og andre kristne organisasjoner mobiliserer og utruster studenter til å ha en aktiv tro på studiestedet. Det er alltid en fare at studentlagene blir seg selv nok. Vi vil derfor oppmuntre til at alle kristne studenter har aktive og dype vennskap med folk uten kristen tro, og at studentlagene har en tydelig og offensiv pro il. Vi vil de inere 35

50 folkehøgskole- og bibelskoleelever samt vår egen Focuslinje på Hald som studenter, og Lagsbevegelsen ønsker å satse også på disse skolene så vi ikke mister folk i overgangen mellom «skole», kristenrussarbeid og «student». Mål for 2016 er 25 studentlag og 1000 medlemmer. 3.0 STØTTEFUNKSJONER I strategien for ireårsperioden vil vi beskrive ytterligere tre satsningsområder. Disse kan som allerede nevnt, de ineres som støttefunksjoner til satsningsområdene. Disse tre har vi kalt for «organisasjonsoptimalisering», «bibel- og samtidsstudier» og «samarbeid nasjonalt og internasjonalt». Her følger et avsnitt om hvert av disse områdene: 3.1 ORGANISASJONSOPTIMALISERING Laget er en medlemsbasert, demokratisk oppbygd organisasjon med lokale styrer som får statsstøtte gjennom dokumentasjon av aktivitet, antall tellende medlemmer og antall tellende lag. Vi er en organisasjon, men vil enda mer være en levende bevegelse. Det er grasrotengasjement, frivillighet og indre motivasjon hos mennesker som er Laget, ikke organisasjonen som sådan. Målet vårt er hele tiden forenkling, slik at vi frigjør tid hos ansatte til å bygge relasjoner med målgruppen og til å være aktive i felt. Bare når vi frigjør skoleungdommers og studenters potensial i skolen og på studiestedet, lykkes vi. Vi må også mobilisere frivillige til aktiv tjeneste for Laget. Vi har et arbeid for aldersgruppen fra etter student og oppover som vi kaller Lagsvennarbeidet. Når man ikke er student lenger, er det fortsatt mulig å være aktivt med i Laget gjennom forbønn, frivillig innsats som voksenledere og i diverse styrer og råd samt gjennom givertjeneste. I 2010 var 71% av Lagets inntekter gaver fra Lagsvenner. Vi er helt avhengige av frivillige gaver, og vil arbeide for lere faste givere til lagsarbeidet. Ved utgangen av ireårsperioden har vi som mål å ha gode systemer for økonomi, medlems- og giverpleie, god forvaltning av personellressurser, eiendom og økonomi, og 3000+ faste givere. 3.2 BIBEL- OG SAMTIDSSTUDIER Vi tror at Gud taler til oss gjennom Bibelen. Derfor skal Laget være kjent som en Bibelbevegelse. Vi vil la Bibelen forme vår tenkning og vår livsstil. Men vi vil også arbeide med å forstå vår egen tid. Den kjente engelske bibellæreren John Stott brukte uttrykket double listening om det å lytte både til Guds ord og til samtiden. Vi ønsker å kjenne og forstå de mange kulturene norsk ungdom be inner seg i, slik at vi kan hjelpe hverandre til å navigere som Jesu disipler i vår tid. Når vi står offentlig fram med vår tro i en ikke-kristen kontekst, er det naturlig at spørsmål og innvendinger kommer fram. Da må vi på en re lektert måte gi gode svar. Vi vil derfor jobbe seriøst med trosforsvar. Den kristne tro tåler etterprøvning, og gode spørsmål er ingen trussel, men gir tvert imot muligheter for oppklaring av myter og falske grunner til ikke å tro. Vi vil i perioden i samarbeid med andre ha som mål å lansere 5 nasjonale bibelbaserte og samtidsrelevante prosjekter. 36

51 3.3 SAMARBEID NASJONALT OG INTERNASJONALT 3.3.1 NASJONALT Det innes mange kristne organisasjoner i Norge som kristne ungdommer er engasjert i. Vi ønsker ikke å konkurrere med disse. Vi ønsker samarbeid. Fordi vårt sted er skolen og studiestedet, er vi der på vegne av lere. Vi vil oppmuntre ungdommene til doble medlemskap. Vi oppmuntrer våre ungdommer til å være aktive i sin menighet og menigheter med skoleungdommer og studenter til å være aktive på skolen/studiestedet. Menighetene og de andre organisasjonene vil nyte godt av et lagsarbeid som lykkes, fordi vi i større grad istandsetter deres ungdommer til å oppfylle menighetenes og organisasjonenes visjon. Gjennom vår evangelisering, disippelgjøring og ledertrening bygger vi disipler og ledere til organisasjon, kirke og samfunnsliv i Norge og verden. Vårt mål er 10 forpliktende samarbeidsavtaler med lokalmenigheter og 5 med nasjonale kirkesamfunn/organisasjoner innen 2016. 3.3.2 INTERNASJONALT Jesu siste vilje var misjon til jordens ender. For Laget sin del har vi mange muligheter til å drive misjon gjennom aktivt samarbeid med IFES. Gjennom Focuslinja på Hald Internasjonale Senter har vi et forpliktende utvekslingsprogram med lere IFES-land som gir mange muligheter. Og vi vil også gjerne sende nordmenn i team for å pionere og støtte IFES-arbeid i andre land. Videre vil vi ha som mål at NKSS sentralt sammen med våre lag og medlemmer støtter enkeltmennesker (IFES-stab) og søsterbevegelser i andre land med en totalsum tilsvarende 10 % av årlige innsamlede midler til Lagets arbeid i Norge. 4.0 AVSLUTNING: FRA ORGANISASJON TIL BEVEGELSE Han som binder oss sammen, Jesus, startet aldri noen organisasjon. Men han startet en bevegelse. Det er helt klart ambisiøst at dette dokumentet heter «fra organisasjon til bevegelse». Men det var slik Laget startet. Som en bevegelse. Nå har vi blitt en organisasjon, og det skal vi gjøre det beste ut av. Men drømmen vår er bevegelse. At vi ser ringer i vann på skoler og studiesteder fordi Gud elsket oss først. Når Guds kjærlighet i ord og handling smitter fra person til person, fra skole til skole, fra studiested til studiested, fra bygd til bygd og fra by til by, da er bevegelsen et faktum. 37