Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

trbi Bergvesenet Postboks321, 72 Trondheim Rapportarkivet Bergyesenet rapportnr InternJournalnr Interntarklynr Rapportlokalisering GraderIng BV 826 339/83FB T &F698 Trondheim Kommerfra..arkly Eksternrapportnr Oversendt fra Fortroligpga Fortroligfradato: Troms& Finnmark Sydv1398 llttel Borkjerneanalyseog vurderingav mineraliseringerved Ucca Vuovdas Forfatter Nilsen, Kjell 8. Dato Bedrift 7.6 1983 Sydvaranger AIS Kommune Fylke Bergdistrikt 1:5 kattblad 1:25kartblad Kautokeino Finnmark Troms og 18332 Finnmark Fagområde Dokument type Forekomster Geologi Boring Analyser Råstofftype Emneord Malm/metall Cu Au Sammendrag Et område med mineraliseringer og høye Cu-anomalier i morene ved Ucca Vuovdas, nord for Kautokeino, er tidligere undersøkt av NGU ved bl. a. boring av 4 diamantborhull. En medbragt prøve fra en blotning med mineraliseringer ( kobberkis i albittkarbonatårer i fels) i røskegrøft ved borhull 1, viste ved analyse 2.8 ppm Au. Nye analyser av borkjerneneviser en relativt rikere mineralisering på 1.88 % Cu og 1. ppm Au over 1 meter i albittfels i borhull 1. De høye Cu-anomaliene i morenematerialet, antatt lokalt transportert, kan tyde på at mineraliseringene har større utbredelse i fast fiell.

frft ge INTERN RAPPORT. DATO: 7.6.1983 ftn. 3 3943 Fits c'esh -83 ASPRO ROSPEKTERINGF TIt.(2) 12518 (2) 53834 Telex 72987aspro n I RAPPORT NR : 1398 KARTBLAD 1833 II Antall sider 4 1 RAPPORT VEDRORENDE: Borkjerneanalyseog vurderingav mineraliseringer ved Ucca Vuovdas,Kautokeino. FORDELING OSLO: SAKSBEARBEIDER Geolog Kjell S. Nilsen RESYM : Et område med mineraliseringerog høye Cu-anomalier i morene ved Ucca Vuovdas,nord for Kautokeino, er tidligereundersøktav NGU ved bl.a. boring av 4 diamantborhull. En medbragt prøve fra en blotningmed mineraliseringer (kobberkisi albittkarbonatårer i fels) i røskegrøftved borhull 1, viste ved analyse 2.8 ppm Au. KIRKENES: Nye analyserav borkjerneneviser en relativt rikere mineraliseringpå 1.88 % Cu og 1. ppm Au over 1 meter i albittfelsi borhull I. De høye Cu-anomalienei morenematerialet,antatt lokalt transportert,kan tyde på at mineraliseringene har størreutbredelsei fast fjell. ANDRE:?3,4,...~.4.--,1«.-1-4.4- KOMMENTAR

KSN/rf TIDLIGEREARBEIDER Innledning Ucca Vuovdas er et lite høydedrag5-6 km nord for Kautokeino. Mineraliseringerved Ucca Vuovdasble oppdaget under NGU,s regionaleprospekterings-og blokkletingsaktiviteter(statensmalmundersøkelser)på 196-tallet. Funn av en stor blokk med svovelkis (py), litt kobberkis (cp) og karbonati 1961 førte til en videre oppfølgingmed slingrammålingeri 1963. Noen av EMindikasjoneneble forsøktavdekketved å grave 4 grøfter. I den nordligste grøften (grøfti) ble det funneten mineralisertgrafittholdigskiferog leucodiabas (albitt-karbonatårer)med lokaltopptil 3 % Cu. I 1964 ble det boret 4 diamantborhullunder de 4 grøftenemed hensikt å undersøke kobbermineraliseringene i grafittskiferne.kobberuineraliseringeneble ansett for å være for svake. Cu-gehaltenble anslått til mindre enn,25 % i det antatt rikestemineralisertepartiet i borhull 4, men ingen systematiskekjemiske analyserav borkjerneneble utført. I 1964 og 1967-68 ble det foretatten regional geokjemiskmoreneprøvetaking (mikroblokkleting).det ble påvist en rekke høye Cu-gehalterog to anomale hovedområderi syd og nordvest. En del av området i syd ble supplerendeprøvetatt av Sydvarangersfolk i 1975. De prøvetatteprofilenemed konturertecuanomalierer vist i fig, I. Prøvetakingsavstandeni hvert profil er 25 m. Som supplementtil de tidligereslingrammålingene (NGU 1964), fig. 2, ble det også utført VLF-, Slingram-og SP-målingerover sydfeltetvest for Fanasjarin fig. 3. Ved DIGHEM,s helikoptergeofysiskemålinger somneren1982 framkommerde vesentligsteslingram-anomalienepåvist ved bakkemålingene. Anomalieni sydområdetframkommersom en sterk leder og fortsettervidere 2-3 km sydover mot Kautokeinosentrum (representerersannsynligviset drag med grafittskifer). To profileri sydområdetble prøvetatti 1982 med vår nobile dypprøvetaker,en prøve for hver 2. meter i morene ned til fast fjell (støvprøver).resultatene er framstilti fig. 4. Under feltarbeidetsommeren1982 (geologiskkartlegging),samletjeg en prøve fra en blottetmineraliseringmed py og cp i albitt-karbonatåreri en sone med breksjertfels, ved den vestligeenden av røskegrøfti i det nordligstefeltet av Ucca Vuovdas. Analyse av den medbragteprøve viste 2,8 ppm Au.

Flere prøver samletunder en befaringmed R. Hagen, prof. Bugge og T.L. Sverdrup, bekreftetat denne sonen er Au-førende. Februar 1983 reistejeg sammen med geologk.i. Olsen til NGU i Trondheimfor å undersøkeborkjernerfra de tidligerediamantboringenei Ucca Vuovdas.I alt 31 bormeter fra de 4 borhulleneble splittetog analysertpå Cu og Au. Mineraliseringeneblir her nærmerevurdert på bakgrunn av disse resultatene. Geologi Et geologisktolkningskarttegnetpå bakgrunnav observerteblotninger,geofysikk og flybildetolkninger,er vist i fig. 5. Det meste av Ucca Vuovdashar tykt morenedekke,men på den vestlige-nordvestligedelen er morenedekkettynt med mange blotninger. Nærmerebeskrivelseav den regionalegeologiener under bearbeidelse(rapport nr. 1399). Følgendeinndelingav bergartenei området er kommet fram til i samrådmed K.I. Olsen: Carajavriserien Sandstener,leirskiferemed debris flows,konglomerater inkl.kautokeinokonglomeratet. øverstestratigrafisk enhet, lav grad metamorfose,relativtlite deformert. Stuora'avriserien Metabasalt,laminertegrønne tuffer, tuffitter,argilitt,karbonatholdigskifer, marmor, grafittskifer. Lav grad metamorfose,antatt yngre proterozoiskevulkanitter.intrudertav tallrikediabaser. Masi kvartsitter Kvartsitt,metasandsten,glimmerskifere,glimmergneiser. Middel(-høy) grad metamorfose. Antatt eldre proterozoiskesedimenter. Avzze'avriserien Metatufitter (båndete,lagdelteamfibolitter) med grafittskifre,homogene middelskorneteamfibolitter,biotittskifre(med kvarts, feltspat,amfibol, granater). Middel grad metamorfose. Metatuffittenekan muligenskorreleresmed Caskiasamfibolitteneved Biddjovagge.

Kvartsitter,antatt tilhørendemasikvartsittene,opptrer i nord ved Bædoatjavri- Vuoskujavri. Avzzejavriseriener utbredtover sentralenordvestligedeler av Ucca Vuovdas. Den har ellersstor utbredelseøst for området. Stuorajavri-serienhar sin utbredelsei vest og sydvest,antattoppoveri stratigrafienmot vest. Grensenmot Avzzejavriseriener noe usikker. Kautokeino-konglomeratet(med tilhørendeleirskifere,dels grafittholdige)på østsidenav Ucca Vuovdas ser ut til å ligge diskordantover de øvrigebergartene. Albitt-karbonatberarter er brukt som en samlebetegnelsepå mer ellermindre breksjerteog omdannedebergarterhvor fin- til grovkornetalbitt (lys feltspat) og karbonatmineraler (hvit-rødlig) er en vesentligbestanddel,ofte som sprekkefyllinger.de opptrer i mange varianterfra finkornetog tett (fels) til grovkornet,hvor fragmentereller relikterav opprinneligebergarterer mer eller mindre bevart. Opprinnelsener usikker,de har preg av tektonisk(eventuell sedimentær)breksjeringog metasomatiskaktivitet. De kan tenkeså være dannet i forbindelsemed eksplosivvulkanismemed CO2-rikegassereller på grunnenivå i tektoniskaktive områder,f.eks. forkastninger. Ved Bednateårro nordvest for Ucca Vuovdas er det et størreområde med blotningerav breksjertebergartermed intensivalbitt-karbonatomvandling.området har bevarte partierav kvartsittog båndete amfibolittermed omvandlingssoner. En del av bergartenehar dels godt rundete fragmenteri karbonatholdig matrix som av utseendeminner mest om konglomerater (sedimentærebreksjer). Albitt-karbonatomvandlingen er også svært intensivlangs flere soner i blotninger og borkjernerpå Ucca Vuovdas. Diabas er en middels-grovkornetlite deformertbasisk intrusivbergartsom har stor utbredelsei Stuorajavriserienog tilgrensendeunderlag. Deres utbredelse er kartlagtdelvis på grunnlagav høye magnetiskeanomalier. En spesielltype albitt-diabaskarakterisertved lysere farge,en rødlig albitt (delvisalbittkarbonatomvandling)og mye magnetitt,er skilt ut. Strukturgeoloi To større foldeombøyningermed skarpe foldeknær,dels med forkastninger,er registrerti området,en N-NNØ-gående antiklinalved Vuoskujarin- Vuoskujavri og synklinalved Bædnatluobbal-Bednatjavri.Ucca Ucca Vuovdas liggerpå østflankenav antiklinalen. Dette området er dominertav NNV-SSØ-gående (lineære) strukturersom kommer tydelig fram på de geofysiskemålingeneog på

flyfoto (i terrenget). En rekke parallelleforkastningerog skjæresonerfølger denne retningen. Soner med intensdeformasjon,breksjeringog albitt-karbonatomvandlingser også ut til å følge denne retningen. Disse strukturenekan være dannet ved intenseskjærbevegelser(imbrikasjonereller lokaleoverskyvninger under f.eks. foldeepisoder) eller reaktiveringav eldre svakhetssoner,f.eks. isoklinalefolder. Bork.ernebeskrivelsero anal ser Reloggingav kjerneneble foretattunder besøketved NGU. (se appendix). Bergartenei borhull I, II og III er korrelertmed Avzzejavri-serien,mens i borhull IV var det vanskeligå korrelerebergartene(muligensstuorajavriserien?) på grunn av omfattendedeformasjonog omvandling. Borhullenemed bergartsinndelingog analyseresultaterer framstilti fig. 6. Bergartenebestår av vekslingmellombiotittskiferog båndete atafibolitter med soner av grafittholdigskiferog felsiskebergarter. Biotittskiferdominereri borhull 1 og observerteblotningervidere mot nord. Det er et metasedimentmed markert foliasjoneller lagdelingog består av hovedsakeligbiotitt,amfibol (hornblende,aktinolitt),kvarts og feltspat (plagioklas). Overgangmot båndete (lagdelte)amfibolitterskjer ofte gradvis. Borhull 4 domineresav felsiskebergarter. De tolkes som sekundæromvandling av tuffittiskebergarter,antageligi forbindelsemed den omfattendebreksjering av bergartene. Grafittskiferer her brukt som en betegnelsepå tette - finkornete,massive svarte til mørk grå bergartermed spredtekorn av andre mineraler (albitt, skapolitt,karbonat,biotitt, ). Etter borprofilene(fig. 6) og observertlagning i borkjernenestemmerbeliggenheten av Slingram-anomalienegodt overensmed utgåendeav grafittskiferne. Analyseresultatenefra de splittedeborkjerneneviser en sone som skillerseg spesieltut, borhull 1 35-36 m med Cu 1.88 % og Au 1. ppm. Mineraliseringenefortsetteret lite stykke inn på neste bormeter. De består av middels- grovkornetkarbonat-albittårermed kobber- og svovelkisi en noe breksjertalbittfelsi liggen av en grafittskifer. Etter mikroskopering (3 prøver) i planslipog erfaring fra kjerneobservasjoner, kan mineraliseringen2inndelesi 3 hovedtyper: 1. Finkornetfels med sprekkefyllingerog årer hvor albitt-karbonatog pyrittkobberkisinngår i omtrent like store mengder (BH 1 35-37 m). Denne typen er

Au-holdig. Den antas å være genetisk tilknyttetgrafittskiferog albittfels, og er av lignendetype som malmen i Biddjovaggeog mineraliseringeri Suovrarappat. Lyse, fin-grovkorneteårer og ganger av albitt-karbonatmed varierendemengder sulfider,hvor forholdetalbitt/karbonatog pyritt/kobberkiskan være svert høyt. Magnetitt(hematitti noen områder) er ofte til stede i betydelig mengde. Denne typen ser ikke ut til å vere Au-holdig. Det er en temmelig vanlig mineraliseringstypei store deler av borhullene,bl.a. i borhull 4, hvor de rikestesonene inneholder.1 -.5 % Cu pr. m. Den har sannsynligvis tilknytningtil en episodemed hydrotermal og/eller tektoniskaktivitetsom har ført til en mer regionalalbitt-karbonatomvandling av flere bergartstyper. I nærhetenav grensenmot grafittskiferi borhull 2 og 4 er det observertnoen soner med massive sulfidersom striper og bånd på 1-2 cm bredde. De består av pyrittmed underordnetmagnetkisog tallrikebergartsfragmenter.andre ertsmineralerer ikke observert. Denne typen antas å ha primær dannelsei forbindelse med avsetningenav grafittskiferen. Vurderingav mineraliserinene. Konklus'on. Borhull 1 viser en mineralisertsone 1 m mektig med 1.8 % Cu og 1. ppm Au i liggenav en grafittskifer. Etter de geofysiskemålingenekan grafittskiferen følges ca. 3 m videre nordover. Det er mulig at den mineralisertesonen kan følges langs grafittskiferen,eller den kan være anriketder hvor grafittskiferentynnerut eller blir brutt. Lignendemineraliseringerer ikke påtruffeti de andre borhullenemot syd. Det er vanskeligå utrede stratigrafienog oppfølgingenav de stratigrafiske nivåene på grunn av den komplisertetektonikkenmed en rekke parallelleskjæresoner som delvisbryter den regionalestrøkretningen. (Cu- Au-mineraliseringenhar muligens stratabundenkarakter). De omgivendebergarteri borhull 1, biotittskifer,ser ikke ut til å ha vesentligutbredelsevidere sydover,og borhull 2, 3 og 4 (hovedsakeligbåndete amfibolitter) ligger i andre stratigrafiskenivå. For videre oppfølgingav et eventueltnivå med Cu- Au-mineraliseringer,vil jeg anbefalevidere undersøkelsermot nord, hvor biotittskifernedominerer. En mer detaljertkartleggingkan være nødvendig. Det er heller ikke målt bakkegeofysikki det nordligeområdet,men DIGHEM'smålinger indikererheller ikke noen ledendesoner der.

Den geokjemiskeprøvetakingenviser en rekke høye verdier,noen over 1 ppm Cu (fig. 1). Ved å sammenlignegeokjemienmed geofysikkenog geologien,ser vi at de geokjemiskeanomalienei stor grad følgerde strukturelleretningene betinget av den lokalegeologi. Av dette ser det ut til at mye av materialet må stamme fra de lokale underliggendebergartene. En liten grad av spredning mot nord med isbevegelsesretningenhar det imidlertidvært. Av de geokjemiske anomalienekan vi derav konkludereat Cu mineraliseringenei berggrunnenkan ha stor utbredelsei området. Det nordligeområdetmed de høye geokjemiskeanomalienebør ha høyest interesse for eventueltvidere undersøkelser. Av de tilgjengeligedata (fra borhullene) er det ellers ikke så mye som tyder på noen økonomiskinteressantforekomst. Stabekk 7. juni 1983 Kjell S. Nilsen Litteratur: NGU. Rapport 51 C NGU. " 548 D Sydvarangerrapport 892 j.

. 13815 uoi'd =,Nux (11,;\ «-- X inar'ka 355 it k ced a - årr x 354 da - )1tink«tokl\N rgtiffar-si 355 I I I I II I ji X - U.N 37 O - 356 x a 3=t.C3 352x e s % X 355 (Ma t.,txxl\-)xxix 348x ci -4 I.... Gå dapuonz iilar' Dc) 86 87 ww, n I (CCxxkx_ -.11 Bcec e _ La e suolo - =.5516x.- x-c( -\ = - Cu - innholdet i morene Fig. 1-1389 Prövetatte profiler Cu-anomali 1-49 ppm Cu -anomati > 5 ppm -e-

- 419 x r_suk FIG. 2-1-8 Geofysiskebakkemålinger Magnetiskhøy > 3 Magnetisklav < y. 3,4Ni3 Sterkleder(slingram) Svak leder Megetsvakleder 8 1 9 358 r Bakkemåltområde Nxkos\k. ar - 356 x, _- UCCO.- so>å7i9, - uovd man 31.!t.,.t. C-----= C--_:' - 11(' (\e. '.g. % -- IFL'E - d.. 4- ' - - - -- -- -:= \ V c ;4 Nt IN. \1 1-7;;\ rr i. x355 4

ef tt FiG. 3-I3,g. too" Tegnforkloring Cu.- minerolsterke blokker tetslingram -indikosjoner,459(kt1meget sterk teder slerk leder svok ltder megel svok leder Nvit Slingram og SP- målinger 1964 /75 Bidjoyagge regionalt Ucca Vuovdas, sydfeltet Finnmark MALT T T TEGN TT TRACE Iii 1:5 1975 1976 1976

FIG. 1398 52o o v 52.15v 525 V 5»5V 53V 532S V 414,1 Iftfo 1 So lo 8? 1,1 14,5oN More ne prøvecu Dyppr øveru fast fjellbrn Zn n Ni Co pipm arn 4 m 5i15 V 515v 5 125v n 19 1oI 5 1.1 99 12 29 431 (2 41 3? Sb L4) 38 4o 33 ci 22 3o 14? 5) 61 f1 9 3 lo i 25 8? 8 4 33 52 54 26 15.25 /2 st/ 19 7 1 4 12 1 16. 4 1 33 u if 43 33 38 t, 46 go 3 23 241 o 49 1) 83 15 io 1 iq?5 48.14 i4 bo 12 58 42 9& 9 15 6 4 12 4b19 23 12 22 6 2) I 19 2.? o 15 le2 I? 1 13 I I q iq zi 35 13 21 ib 28 1 42 33 92 13 582 1? lo i) a i) I 18 14 S 32 42. 4g z6 41 11 23 1 2? 22 49 12. ao )9 31 2? II ao i8 58 19 I> 11 2 14 31 15 44 31 3334 33 128 59 99 lo 49 4? 8 11 4 1.39 414 MOIMOWNIMINII M1

111 Geologisk oversikt I ---C i, 3 Biotittskifer J å I 6 Amfibolitt,_ j 5 Kvartsitt (Masi), x 13 Laminert tuff 16 Tuffitt I ) 7. 32 1 Kautokeino - konglomerat i/ 12 I Diabas n51 18 t Albittdiabas Albitt-karbonat 1 r tnbergarter 9 I -----/._es. Grafitt (EM anomali) rro r -=Æ a va- -- X Nuo = i 1:1 I ' nae\\\\\\. )= \l \ \". ẓ j ' U a o D _ (k (k \\ 11\ I 12 *\xo\)\) ll -- _-_-2 / - _ x..s _ 1\.3ln:\\ t- - 7 = \, Gi cct. \ x \ _= yudvdav s=, \ _ \ ==, )\\ A \ lk; \ \sv \ V\ 3:c \ 111(\ 6 te trn d iårtajor - ro. YXX: \)( - I (Xk) / # o x Cl

V V vv v Overdekke Båndet amfibolitt, metatuffitt Fi. 6-1389 Vecca vuovdas BH 1 Liii Albittfels a Karbonatbergart Biotittskifer Albitt - karbonatganger Grafitt /, bcp se fro. Observert kobberkis,oa 4, Breksjering /)) 9 4:4 / 4.: 9%),1 Ok (36 Au ppm,4 Q2 / / / / / / 'i 4 / / / /,2 Cu %,4,6,6,1 1,2 14 14 1,8 I.11111.:111111 8 76 I e eb ii i I I i I I il i I l IiIP :I II II el iiit,ii I 1 Itee^^11::. C. 5 4 3 2 1 rn BH 2. AA AAAn a 12 1... 11111=-111 11111-11 1111111111111 1-111111~111111 1

wo 1 OZ OE 7 9 9 OL 9 6 o V v V v- V. V v. v v : *7 H8 tu 1 OZ OE 7 os o o v v v v V.V - vv vy o vv.v v Vy v V el V V VV t H8 IIIIROINISIMI_MOSIONI-11 1 11=11111111 111MMIN IMINIM

DIAMANTBORING Ueca Vuovdas,Kautokeino1964 v/ NICU Kjerneobservasjoner. Borhull nr. Koordinator : Y 1 422 V Profil 4775 N Påsatt i heyde i retning tned helning vestlangs profilet 45 nt. Borhullets lengde 79. m Boret rneter Bergan Kjerne- mangd Skiftighet Ber gmt iprove - 5.5 Overdekke 5.5 5.5-1.8 Kvarts- feltspat-biotittskifer,finkornetgrå 75-8 -11.7 Hvit middels- finkornetkarbonatgang (lag?) Stedvis py-, svak cp-impregnasjon. 18.7 Biotittskifermed amfibolholdigebånd. Mot slutten 1/2 mm lyse porfyroblaster (skapolitt eller feltspat)og mer finkornet. 1.8-11.6 I -25.1 Mørk biotittskifermed tynneregrafittholdige 24-25 bånd. Stedvis lyse ganger og årer hvor py 8 og litt cp er observert. 34. Grafittskifer,svart, grafittrik. 25-26 Gjennomsattav lyse albitt-karbonat-årerdelvis 26-27 som breksjertesoner og sprekker,stedvisrik 27-28 på py og noe cp. 28-29 29-3 35.4 Kvarts- biotittskifer,tynne grafittholdige 34-35 soner ved 33.9. 35-36 36. Albittfels,noe breksjert (med kvarts- biotitt skifer). cp-mineralisertved 35.1-35.5, 36-37 relativtrikt ved 35.9-36.. 4. Kvarts-biotittskifermed mektige ganger og 37-38 årer av albitt og albitt-karbonatmed en del cp-mineralisering,mest ved 36.-37. og 38.-39.4m. 73.5 Kvarts- feltspat-biotittskifer,middelskornet, 75-85 4-41 grå. Soner med lyse alb.-karb.årer og ganger 41-42 med noe cp og pyved 4.5 m, 45.8, 46.1, 47.5, 48.8, 5.1,52.2,52.7, 53.7, 54.5, 56.2, 57.2, 63.5, 63.9og64.5 m. Stedvismagnetittkorn. Omvandlingssonermed amfibolaggregaterved 64-65 m. Tett - finkornet(felsisk)og py- svakt cpmineralisertved 65.8-67.. Skapolittførendeved 44.-45.. Porfyroblasterav al-silicateller staurolitt ved 7-71 m. Mørke soner med litt grafittved 45.1-43.3m, 45.5-45.7, 46.3-46.4. ihr).9-74. FS 11314A 4. II. C:.

Ark 2 1 Bh. nr. Profil Boret meter Bergart Kieme- I Bergart SkilrIghet mangelpreve -79. Båndet (lagdelt) amfibolittmed 8-85 77-78 biotittholdigeog lyse finkornetebånd. Py og litt cp på sprekkermed alb- karb årer. Skapolittholdeigved 78-79m. 5 - ut 72 is 31 A

DIAMANTBORING Ucca Vuovdas 1964 v. NCU Kjerneobservasjoner. tiorhuu nr. Koordinator : Y 2 Profd 4675 N 4285V 4675 N Påsatt i høyde i retning med helning BorhulIcts lengdc Vest i profilet 45 46m Boret meter Bergart Kierne- I Skifrighet IBergart inangelprøve - 4. Overdekke 5.5 Båndet amfibolitt,middelskornetmed mørke 7-75o og lyse bånd. o 8.6 Albittfels,lys grå, foliert,stedvis 7 7.5-8.5 mørk grå partierog mye mørke mineraler. Grafittholdigmot slutten. -21.5 Grafittskifer. Finkornetsvart-mørkgrå. Enkeltelyse årer med litt py. Lys albittfelsved 19.4-19.6m. 23.4 Albittfels. Relativtmørk, noe amfibolholdig. Sprekkermed py, lite cp. 31.8 Båndetamfibolitt. Markert foliasjon. 75 Mørke og lyse felsiskebånd med noe pymineralisering. Ganger og sprekkesoner med lyse albittkarbonat-bergarter med noe py, bl.a. ved 23.8-24.m, 25.4-25.8, 29-31. Ved 29.2-29.3 sone med massiv py. Korn av magnetittobservert. 36. Biotittskifer. Finkornetmørk, stedvis kloritt-og amfibolholdigog py-mineralisert. 46. Båndet amfibolitt (metatuffitt). 7-8 Breksjertog gjennomsattav lyse årer med noe py. I.9-74. FS 111. A 4.11. I.

DIAMANTBORING Ucca Vuovdas 19 64 v. NGU Kjerneobservasjoner. Borhull nr. Koordinator : Y 3 Prad 41N 434V 41N Påsatt i heyde i retning med helning Borhullets lengde vest i profilet 45 45m rn. Boret meter Bergart Kjerne- SkifrigherBergart I mangclprove - 13Overdekke 2.2 Albittfelsmed grafittskifer Finkornetgrå breksjertfels gjennomsatt av lyse årer med py. Grafittrikebånd ved 13.6-13.9m og 18.8-19.m. Størrekrystallerav py. 6-8 28.5 Båndet amfibolitt.amfibolrikebånd, amfibolholdigalbittfels. Skapolittførende2.2-22.5 m Albittfels23.3-23.7 m. En del lyse årer med py. 33.5 Albittfelsmed amfibollag, 2-3 dm. i veksling. 39. Albittfels. Lag rike på albittkarbonatårermed py. Cp og magnetitt observert. 4.2 Biotittskifer,mørk, massiv. 45. Metatuffitt. Homogenemed lysere omvandlingssoner. I ocio.9-74. FS 311.A 4. I I.I:.

DIAMANTBORING Ucca Vuovdas 19 64 v/ NGU Kjerneobservasjoner. Borhull nr. Koordinator : Y Påsatt i høyde i retning mcd helning Borhuilets Icogde 4 Profd 4612 V vest i profilet 9 m X 3N 3N Boret tneter Bcrgart Kiernemnigd Sk ifrighet Bergart provc - 15. Overdekke 28.1 Albittfels. Lys grå, stedvismørkere bånd, spor av lagdeling (omdannettuffitt) og sterk breksjering med albitt-karbonatårer og py. Py-rike soner ved 23.7-23.9m, 25.7-25.8m 26.2-26.3m, 26.9-27.1m og 27.8-28.1m. 15..5 34.8 Grafittskifer. Stedvis lyse årer med py, litt cp på tynne sprekker. Noe breksjert. 5-6 42. Albittfels. Lys grå-hvit. Delvis breksjert med sulfiderpå tynne sprekker. 55.5 Båndet amfibolitt. Vekslendeamfibolholdige og felsiskebånd. Noen årer med py og magnetitt. 64. Albitt- karbonatbergartsom breksjer og opptil 1/2 m ganger i albittisertamfibolitt. Noe py og magnetitt. - 72.8 Albittfels,breksjert,rik på soner med biotitt- amfibol. 77.5 Grønnskifer (klofitt-biotittskifer), finkornet,porøs, sterkt skifrigog oppsprukket. 3.5 79. Albitt- karbonatbreksjemed py-mineralisering. 82.2 Grafittskifer. Py-mineralisert,noe breksjert,tynne lyse årer og felsiske soner. 9. Albittfels. Grafittholdigeog amfibolholdigebånd. Soner med albitt-karbonat. 4-5 I 11-9.74. FS I1413. Å 4. II. c.