Operativsystemer: Litt IT- og Linux-historie



Like dokumenter
Operativsystemer: Litt IT-historie

"How I hate this damned machine, I wish that I could sell it, It never does what I want it to, But only what I tell it".

Generelt om operativsystemer

Innføring i Linux. Operativsystemer

Scheduling og prosesshåndtering

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)

Introduksjon til kurset og dets innhold

Oversikt. Historie Struktur Moderne UNIX systemer Moderne UNIX kernel struktur 1 UNIX. 2 Linux. 3 Process. 4 Process models

Generelt om operativsystemer

Tildeling av minne til prosesser

Windows eller Linux. i MinButikk

Alternativ dag for teoriforelesning. Intro. Torsdag 12:15-14:00 R1

Får man det man betaler for?

1. Introduksjon til operativsystemer

Tildeling av minne til prosesser

Innhold: Hva skjer med driftskontroll når n r IT blir en tjeneste i skyen? Innhold: IT vs Driftskontrollsystemer:

Innhold. 1 Operativsystemet Linux. Operativsystemet Linux. 1.1 Hva er Linux?

iseries Innføring i Client Access Express

BYOD. Kan man skille mellom jobb og privat?

Ny på nett. Operativsystemer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

Kjenn din PC (Windows7)

Operativsystemer og grensesnitt

Programmering. Carsten Wulff

Kom i gang med. Kreativitet Programmering Gøy

Læringsmål og pensum. Oversikt. Systemprogramvare Operativsystemer Drivere og hjelpeprogrammer. To hovedtyper programvare

oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO

6105 Windows Server og datanett

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet

Komme igang med App Inventor Introduksjon App Inventor PDF

Definisjon av prosess

Håndtering av minne i et OS

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring

Google Cloud Print-guide

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole

Installasjon av Revit 2019 på din PC

Hurtigreferanse for installasjon av datakabelen CA-42

INF2270 Datamaskinarkitektur

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på

Installasjon av Revit 2020 på din PC

Kurset består av to relativt uavhengige deler. Foreleser: Hårek Haugerud, rom PS431

INF2270 Datamaskinarkitektur

SPSS Høgskolen i Innlandet

Test av USB IO-enhet. Regulering og HMI.

Ledende på Linux og åpen programvare

Du har sikkert allerede startet noen programmer ved å trykke på kontrollknappen. VINDUER = WINDOWS

Forelesning inf Java 1

Nadine Pedersen GRIT Datamaskinen- kjenn din Mac

IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner

1)Gjør om desimal tallene til binære: a) 4 =0100. b) 17 = c) 34 = d) 128 = e) 255 =

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP)

Forelesning inf Java 1

Manual for AL500AC og AL100AC

SPSS Høgskolen i Innlandet

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Qt Jambi E t R ammeverks His torie

Saksbehandler: Rigmor J. Leknes Tlf: Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/

Installasjon av Windows 7 og Office 2016

Ipad som politisk verktøy. Surnadal kommune

Datasystemer og informasjonssystemer

Vedlegg 4 til konkurransegrunnlaget Oppdragsgivers tekniske plattform

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

Det moderne klasserommet

Software Development Plan

7.Februar april :26. Side 1 for Bakgrunn

IBM Operasjonsnavigator

Øyvind A. Landsnes, 26. august 2013

Bilag til kjøpsavtalen for Transportadministrasjon K Bilag 3 - Kundens tekniske plattform

Fahad Said Data ingeniør 2015 GRIT

Google Cloud Print-guide

Oppkobling mot trådløst internett for studenter og ansatte som bruker egen datamaskin eller benytter MAC/smarttelefon/nettbrett. (Gruppe B): Innhold

Hvorfor operativsystemer? Introduksjon til operativsystemer. Samtidighet. Praktiske hensyn. Kjell Åge Bringsrud INF103

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Våre tekniske konsulenter kan bistå slik at din bedrift får en best mulig tilpasset Handyman installasjon ut fra deres infrastruktur.

Threads Threads (tråder) threads vs prosesser threads vs prosesser Definisjoner av

ProsjektP35 Raymond Pettersen og Lars Jostein Silihagen

FIRE EFFEKTIVE TILTAK MOT DATAANGREP

Manual for Eagle 100 og Lynx 500

Software Development Plan (1. utkast)

Tildeling av minne til prosesser

Løsningsforslag til kontinuasjonseksamen i TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Mandag 13. august

Spesialtilbud for studenter på Apple Store

DIGITAL SKOLEEKSAMEN FOR STUDENTER VED POLITIHØGSKOLEN

Hvordan forme en mobilstrategi som tar deg helskinnet fra idé til realisering med forventet gevinst?

Kjenn din PC (Windows Vista)

Kom i gang med TI-Nspire Navigator NC Teacher Software - IT-administratorer

)DVW3ODQ,QVWDOOHULQJ $%% $6 'LYLVMRQ $XWRPDVMRQVSURGXNWHU ΑΒΒ 3RVWERNV 6NLHQ

Oppgave 1 & 2: Først gå inn på «Min Datamaskin/ Computer» Høyreklikk på vinduet uten å være nær noen dokumenter o.l.

Bjørnar Hovemoen Helge Jansen

Kjenn din PC - Guled Yusuf

Aleksander Thanem Bjøru Seniorkonsulent MCSE og Citrix CCIA

Brukerveiledning Tilkobling internett

Transkript:

Operativsystemer: Litt IT- og Linux-historie

Mark I fra 1944 var en en av de første fungerende elektroniske datamaskinene. Den ble brukt til å beregne banene til artillerigranater. Begrepene "bug" og debugging om feil i dataprogrammer kommer fra Mark I. For mer om denne teknologien, se f.eks. An Illustrated History of Computers

Radiorør og transistorer med og uten OS Det var ingen OS på de tidlige maskinene på 40- og 50-tallet: Maskinene ble håndtert av operatører som ikke selv var programmerere, menneskelige OS. Batch-systemer (aka satsvis kjøring) på 50- og 60-tallet: Kun ett program kunne utføres om gangen. "Batch": Køen med programmer som venter på kjøring. Operativsystemet sørget for å starte jobbene etter hverandre. Eksempel på batch-system: IBM 7094 fra 1962. Ofte en egen maskin som utførte overføringen av programkode fra hullkort eller papirbånd til magnettape, som f.eks. IBM 1401.

Multiprogramming Problem med batch-systemer: Når det er behov for å bruke eksternt utstyr, f.eks. skrive noe til en tape, må CPU vente til den tidkrevende skrivingen er ferdig uten å gjøre noe arbeid. Multiprogramming OS: 60-tallet: Mer RAM gjorde det mulig å ha flere jobber i minnet samtidig. Når den kjørende jobben måtte vente på eksternt utstyr, kunne en annen kjøres av CPU-en. OS-et kan allikevel bare gjøre en ting om gangen, ingen mulighet for flere aktive prosesser samtidig.

Interaktive OS og MULTICS Batch- og multiprogramming-systemer har ingen muligheter for interaktivitet. Ledende teknologibedrifter og forskningssentre gikk sammen på 60-tallet i MULTICS-prosjektet for å utvikle et ekte interaktivt OS Multicsprosjektet og dets deltagere står bak veldig mye av det som vi finner i moderne OS, f.eks. hierarkisk filsystem, grafiske grensenitt med mus, regneark og hypertekst(!) Sterkt anbefalt link: The Mother of All Demos

Multitasking og timesharing Interaktivitet i MULTICS oppnås med multitasking flere ting utføres av datamaskinen (nesten) samtidig CPU-en bytter på å utføre jobbene/prosessene som ligger i en utføringskø Timesharing: Korte tidsintervaller tildeles hver prosess, og ved utløp av hvert intervall kan CPU bytte kjørende prosess og hente neste i kø Hvis tidsintervallene er korte og CPU effektiv nok, oppnås ekte multitasking En timer sender et elektrisk signal til CPU, f.eks. 50 ganger i sekundet. CPU utfører OS-ets programkode for bytte av kjørende prosess hver gang den mottar signalet (avbrudd)

1969: Operativsystemet Unix Ken Thompson was first hired to work on the Multics project, which was a huge production with many people working on it. Multics was supposed to support hundreds of on-line logins but could barely handle three. In 1969, when Bell Labs withdrew from the project, Ken got fed up with Multics and went off to write his own operating system. People said 'well, if zillions of people wrote Multics, then an OS written by one guy must be Unix!'. There was some joking about 'eunichs' as well. -- Free Dictionary of Computing

Internett i 1968! Internettets forgjenger, ARPANET, grunnlegges av det amerikanske Forsvaret i 1968 ARPANET designes bl.a. for at forskere skal kunne dele programkode og prosjektinformasjon Man blir snart klar over utviklingsmulighetene som ligger i utveksling av åpen kildekode i et nettverk av datamaskiner

Unix og open-source programvare Amerikanske universitet og forskningssentra kobles på ARPANET på tidlig 70-tall (Norge ca. 1980) Kildekoden til Unix, skrevet i det nye programmeringsspråket C, distribueres åpent og gratis i dette nettet Unix blir svært populært som OS, etterhvert også kommersielt Kraftig videreutvikling, bl.a.: TCP/IP ( internett ) i 1973, med e-post og filoverføring Pek-og-klikk GUI ca 1979 (Xerox m.fl.)

Richard Stallman

GNU - Unix på dugnad Etterhvert mange Unix-versjoner som ikke var kompatible (POSIX forsøkte å løse dette) Kommersielle UNIX-versjoner kunne være svært kostbare Richard Stallman etablerer på 80-tallet prosjektet GNU Gnu is Not Unix og The Free Software Foundation (FSF) for å motarbeide denne utviklingen GNU/FSF skal arbeide for å fremme ideen om at programvare bør være gratis, ved å utvikle et fritt tilgjengelig operativsystem, applikasjoner og verktøy for programmering.

GNUs utviklingsmodell Fred, frihet og alt gratis Alle kan delta i utvikling, alle arbeider gratis og frivillig All programvare distribueres fritt, gratis og med fullstendig åpen kildekode GNU har sin egen "lisensordning", General Public License (GPL), også kjent som "copyleft", som garanterer retten til å utvikle og distribuere videre kopier av gratis programvare Store mengder høykvalitets GNU programvare er laget for Unix/Linux GNU-modellen brukes i svært mange og store open-source prosjekter.

Linus Torvalds

Linux Rundt 1990 fantes bare leke-unix (Minix) for PC 1991: Linus Torvalds, student i Helsinki, begynner å lage et Unix-lignende operativsystem for PC, Linux Torvalds skrev Linux-kjernen selv, og rekrutterte et team av programmerere på internett for videreutvikling Torvalds brukte i 1992 GNUs "copyleft" for å sikre Linux' videre eksistens som gratis programvare Svært rask utvikling til fullverdig OS Voldsom utbredelse og økning i popularitet samtidig som Internett eksploderte Linux ble på få år den dominerende Unix-versjonen

Linux i dag Linux er blitt et bemerkelsesverdig komplett, sikkert, effektivt og pålitelig operativsystem Bygger i stor grad på GNU-komponenter, kalles ofte GNU/Linux GNU/Linux er fullstendig POSIX-sertifisert, med titalls millioner Linux-servere og brukere på verdensbasis Systemet kan lastes ned eller kjøpes i mange ulike distribusjoner, som bundler OS'et med annen programvare (Ubuntu ved HiØ) Linux er dominerende på internett-servere og på systemer som krever høy effektivitet og pålitelighet (f.eks. værvarsling) Brukes svært mye av programutviklere Mac OSX er bygget på en Unix/Linux-variant Har ikke greid å komme inn på desktopmarkedet (90% Windows)

Microsoft og Windows MS ble levert sammen med de nye IBM PC'ene på 80-tallet Tekstbasert MS-DOS ble industristandard (vs. CP/M) Windows med GUI kom i 1985, ver. 3 i 1990 ga MS tilnærmet monopol på OS for PC'er i mange år Stadig nye versjoner: Win 95, Win NT, Vista, ME, Win 2000, Win 7, Win 8, Win-10 Problemer med Windows: Stabilitet Store og alvorlige sikkerhetsproblemer Oppleves som tungvint og omstendelig å bruke Fordeler: Industristandard, med voldsomt stort utvalg av programvare Lav terskel for nybegynnere

Noen andre OS......som vi ikke dekker i dette emnet: OS/2 (IBM) FreeBSD (den andre gratis-unix'en) Plan 9 NeXTSTEP Mac OS/OS X Google Chromium OS (Linux-basert) Android (Linux-basert for mobiler) ios (for Apple-mobiler) VMS SINTRAN TOPS-10/20