Sakshandsamar, innvalstelefon Britt Solheim, 55 57 23 34 Vår dato 04.10.2013 Dykkar dato Vår referanse 2013/12350 Dykkar referanse Lars Gammersvik Bolstad Fjordbruk AS Eidestøa 5640 Eikelandsosen Rapport frå inspeksjon 24. september 2013 Rapportnummer: 2013.060.I.FMHO Kontaktpersonar ved inspeksjonen: Frå verksemda: Lars Gammersvik Frode Vik Frå Fylkesmannen i Hordaland: Tom N. Pedersen Britt Solheim Resultat frå inspeksjonen Denne rapporten omhandlar avvik frå inspeksjonen. Dersom vi ikkje får melding om faktiske feil i rapporten innan to veker etter at rapporten er motteken, er rapporten endeleg. Fylkesmannen i Hordaland fann 3 avvik under inspeksjonen innan følgjande tema: miljømål miljørisikovurderingar Avvika er nærare omtala frå side 4 og utover i rapporten. Bolstad Fjordbruk AS må sende ei skriftleg stadfesting innan 1. desember 2013 på at avvika er retta. Oppfølginga etter inspeksjonen er nærare omtala på side to. Sissel Storebø e.f. senioringeniør Britt Solheim senioringeniør Rapporten er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Fusa kommune Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: 55 57 20 00 Telefaks: 55 57 28 51 Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: 974760665 E-post: fmhopostmottak@fylkesmannen.no Internett: www.fylkesmannen.no/hordaland
1. Informasjon om verksemda Namn: Bolstad Fjordbruk AS Anleggsnr.: 1241.0062.01 Besøksadresse: Eidestøa Postadresse: 5640 Eikelandsosen E-post: lars.gammersvik@fjordbruk.no Telefon: 53430100 Kommune: Fusa Organisasjonsnr.: 974136430 Bransjenr. (NACE-kode):03.222 Eigar (org.nr.): 982326435 Løyve sist oppdatert: 15.11.2007 Risikoklasse: 3 2. Bakgrunnen for inspeksjonen Inspeksjonen vart gjennomført for å kontrollere om gjeldande krav fastsett i eller i medhald av forureiningslova med forskrifter blir haldne. Inspeksjonen går inn som ein del av ein lokal aksjon i Hordaland på settefiskeanlegga, og er ein vidareføring av den regionale aksjonen som vart gjennomført i 2011. Følgjande hovudtema vart kontrollert: miljømål miljørisikovurderingar resipientgranskingar leiinga (driftsleiinga) sitt ansvar for ytre miljø drift og førebyggjande vedlikehald av anlegget avvikshandtering krav i utsleppsløyve 3. Oppfølging etter kontrollen Verksemda pliktar snarast å rette opp avvika som er omtala i denne rapporten. For at Fylkesmannen skal kunne avslutte saka, må de innan 1. desember 2013 sende ei skriftlig tilbakemelding med dokumentasjon som viser korleis avvik er retta, gjerne med bildedokumentasjon. Varsel om tvangsmulkt Dersom vi ikkje får tilbakemelding med dokumentasjon på at avvika er retta innan 1. desember 2013, vil Fylkesmannen fatte vedtak om tvangsmulkt, jf. forureiningslova 73. Vedtaket vil gå ut på at tvangsmulkt må betalast dersom Fylkesmannen ikkje har fått skriftleg stadfesting på at avvika er retta innan fristen. Ei eventuell tvangsmulkt vil vere på 50 000 kroner. Verksemda kan kommentere dette varselet. Eventuelle kommentarar må sendast til Fylkesmannen innan to veker etter at denne rapporten er motteken, jf. forvaltningslova 16. 2
4. Kontrollgebyr Bolstad Fjordbruk AS skal betale gebyr for kontrollen, jf. forureiningsforskrifta 39-6. Verksemda er i løyvet plassert i risikoklasse 3. Dette betyr at de skal betale 11 700 kroner for den gjennomførte inspeksjonen. Faktura blir ettersendt frå Miljødirektoratet. 5. Offentleggjering Denne rapporten vil vere tilgjengeleg for ålmenta via Fylkesmannen i Hordaland sin postjournal på www.fylkesmannen.no/hordaland, jf. offentleglova. 6. Dokumentunderlag forureiningslova produktkontrollova avfallsforskrifta kapittel 11 om farleg avfall internkontrollforskrifta utsleppsløyve til verksemda dokumentasjon som verksemda la fram under kontrollen Informasjon om regelverket finn de på www.miljodirektoratet.no og www.regelhjelp.no. Definisjonar Avvik: brot på krav fastsett i eller i medhald av helse-, miljø- og sikkerheitslovgjevinga (for eksempel brot på krav i forureiningslova, produktkontrollova og forskrifter heimla i desse lovene eller krav og vilkår fastsett i løyve eller dispensasjonar). Merknad: eit forhold som miljøvernmyndigheitene meiner det er nødvendig å påpeike for å ivareta helse og miljø og som ikkje er omfatta av definisjonen for avvik. 3
7. Avvik Vi fann følgjande avvik under inspeksjonen: Avvik innanfor tema: Miljømål Internkontrollforskrifta 5 pkt. 2,3,4 og 8 1a 1b 1c Det er ikkje sett miljømål for anlegget for kva som er akseptabel forureining av resipienten. Leiinga har ikkje evaluert om verksemda sine miljømål om ikkje å forureine resipienten på ein uakseptabel måte er nådd. Miljømåla er ikkje gjort kjent for dei tilsette i verksemda. Kommentarar: Til 1b) Verksemda sine miljømål er ikkje vurdert med tanke på eventuell resipientpåverknad. Leiinga skal vurdere om måla er nådd eller ikkje. Denne vurderinga skal visa om mål og delmål er nådde, eller om drifta må justerast for å oppnå dette. Avvik innanfor tema: Miljørisikovurderingar Internkontrollforskrifta 5 punkt 6, 7 og 8 Produktkontrollova 3a 2a 2b 2c 2d 2e 2f Det er ikkje utført miljørisikovurderingar for å førebyggje at anlegget gir uakseptabel forureining av resipienten. Verksemda sine risikovurderingar av forureiningsfare og effektar av kjemikaliebruk i resipienten er ikkje konkrete, dokumenterte og / eller anleggs- / lokalitetsspesifikke. Verksemda har i si risikovurdering ikkje sett kriterium for kva som er akseptabel forureining frå verksemda for å sikre ein tilfredsstillande tilstand i resipienten. Tilrådingar og konklusjonar i risikovurderinga er ikkje følgt opp og lukka og/eller det er ikkje laga ein tidsfesta handslingsplan for oppfølginga. Verksemda si risikovurdering er ikkje oppdatert. Verksemda har ikkje ein beredskapsplan som omtalar dei hendingane som er omtala i 4
risikovurderinga for ytre miljø, til dømes massedød, akutte utslepp av diesel/olje og andre kjemikal. 2g 2h 2i Verksemda har ikkje ei prosedyre for sitt arbeid med risikovurderingar. Verksemda manglar dokumentert rutine for substitusjon av lusemidla og andre kjemikal/legemiddel. Verksemda manglar dokumentert substitusjonsvurdering av kjemikal/legemiddel. Kommentarar: Til 2c) Verksemda har ikkje gjort vurderingar av miljørisiko opp mot miljømåla. Det må dokumenterast kor grensa går for kva som er «lav nok» risiko med tanke på miljø/resipient. Akseptnivået må vere fastsett i verksemda sin risikovurdering/internkontroll. For å kunne vurdere risikoen er det avgjerande at verksemda har sett konkrete kriterium for kva som er akseptabel forureining etter gjeldande regelverk, eigne miljømål og for å sikre ein god tilstand i resipienten. Risikovurderingane skal omfatte bruk av kjemikal, type, mengder og vurderingar av fare for utslepp, samt mogelege effektar av bruken i resipienten. På bakgrunn av samla kunnskap om dette, om driftsutslepp frå anlegget/ tilførsel av forureining, inklusivt utslepp frå kjemikal og mogelege utsleppshendingar, skal verksemda ha vurdert og ha ein grunngjeven oppfatning om anlegget sitt risikopotensiale for ytre miljø er akseptabel eller ikkje. I risikovurderinga og konklusjonen skal det gå fram korleis anlegget påverkar resipienten no og korleis verksemda ventar at den framtidige påverknaden vil bli i høve til planlagd auke i produksjon og potensielle uhellshendingar med meir. Til 2i) Bolstad Bruk AS har vist i internkontrollen til at dei har vurdert kjemikal for substitusjon. Sjølve vurderinga mangla derimot ved tilsynet. Arbeid med substitusjon skal dokumenterast. Det vil sei at alle vurderingane som er gjort skal vere skriftleg dokumentert. Dei kjemikalia som har høgast risiko bør vurderast for substitusjon oftare enn meir miljøvennlege alternativ. Verksemda skal vurdera miljørisikoen ved alle kjemikaliane dei brukar. Dette er til dømes medisinar, vaskekjemikalie, drivstoff m.v. Det er eit krav i produktkontrollova om at alle som brukar kjemikalie med miljørisiko skal vurdera om det finst alternative stoff med mindre. Desse alternativa skal veljast dersom det kan gjerast utan urimeleg ulempe eller kostnad. Dei kjemikalia som har høgast risiko bør vurderast for substitusjon oftare enn meir miljøvennlege alternativ. Dette er eit døme på framgangsmåte for substitusjon: 1. skaff informasjon om eksisterande produkt (sikkerheitsdatablad) 2. prioriter 3. finn ut om det finst alternativ 4. kva er risiko ved alternativet 5. jamfør risiko 6. bytte ut? er alternativet eit betre val? 7. følg utviklinga og vurder med jamne mellomrom substitusjon er ein kontinuerleg prosess 5
Avvik innanfor tema: Resipientgranskingar Internkontrollforskrifta 5 punkt 6 og 7 3a 3b 3c 3d Verksemda har ikkje tilstrekkeleg kunnskap/oversikt over korleis den påverkar resipienten. Det er ikkje utført tilfredsstillande miljøgransking som viser korleis oppdrettsanlegget påverkar tilstanden i resipienten. Verksemda har ikkje rutine for å vurdere om motteken dokumentasjon for resipienttilstand held tilstrekkeleg kvalitetsnivå (kvaliteten på MOM B/C). Verksemda har ingen rutine for å vurdere om det er behov for resipientgranskingar. Avvik innanfor tema: Leiinga (driftsleiinga)sitt ansvar for ytre miljø Internkontrollforskrifta 5 punkt 4, 5 og 8 4a 4b Internkontroll-/HMS-arbeidet for ytre miljø er ikkje etterspurt av leiinga. Verksemda har ikkje gjort ei dokumentert vurdering om anlegget sin påverknad på resipienten er akseptabel eller ikkje. Avvik innanfor tema: Drift og førbyggjande vedlikehald av anlegget Internkontrollforskrifta 5 punkt 6 og 7 Avfallsforskrifta kapittel 11 Løyve punkt +++ 5a 5b 5c 5d Fôringsrutinar er ikkje dokumentert i verksemda sin internkontroll. Rutine for dødfiskhandtering er ikkje dokumentert i verksemda sin internkontroll. Rutine for overvaking av botnen under merdane er ikkje dokumentert i verksemda sin internkontroll. Rutine for kjemikal og legemidlar er ikkje dokumentert i verksemda sin 6
internkontroll. 5e 5f 5g Verksemda sin rutine for avfallshandtering og lagring av farleg avfall er mangelfull. Rutine for drift av reinseanlegg er ikkje nedfelt i verksemda sin internkontroll Rutine for utsleppskontroll er ikkje nedfelt i verksemda sin internkontroll 5h 5i 5j 5k 5l 5m 5n 5o 5p Det er ikkje dokumentert rutine/system for periodisk/førebyggjande vedlikehald av utsleppsrelatert utstyr. vedlikehald av utsleppsrelatert utstyr. Dette gjeld for følgjande utstyr: dieseltankar eller andre tankanlegg, inkludert slangar/røyrsystem og anna tilhøyrande utstyr. vedlikehald av utsleppsrelatert utstyr. Dette gjeld for følgjande utstyr: fôringssystem/utstyr inkludert slangar og anna tilhøyrande utstyr. vedlikehald av utsleppsrelatert utstyr. Dette gjeld for følgjande utstyr: utstyr/system for opptak og handtering/mellomlagring av død fisk. vedlikehald av utsleppsrelatert utstyr. Dette gjeld for følgjande utstyr: utsleppsrelaterte alarmar eller anna overvakingsutstyr ( t.d. funksjonstesting av slikt utstyr) vedlikehald av utsleppsrelatert utstyr. Dette gjeld for følgjande utstyr: Det er ikkje utført eller det føreligg ikkje dokumentasjon frå kontroll og vedlikehald av reinseanlegget Det er ikkje utført eller det føreligg ikkje dokumentasjon frå kontroll og vedlikehald av slamtanker Verksemda har ikkje etablert kriterium for kva som er tilfredstillande tilstand på utsleppsrelatert utstyr. 8. Merknader Det er ikkje gitt merknader ved tilsynet. 7
9. Andre tilhøve Bolstad Bruk AS overtok Bolstad Settefisk AS 31. mai 2011. Anlegget består både av setjefiskanlegg og klekkeri. Resipienten er Sævereidvassdraget kor det har vore fiskeoppdrett sidan 1960. Anlegget har løyve frå 2007 og har utslepp i Skogseidvatnet. Det er 5 andre setjefiskanlegg med utslepp til denne resipienten. Løyva er utforma ulikt, og Fylkesmannen vil vurdere om løyva skal reviderast, slik at verksemdene får like vilkår. Klekkeriet til Bolstad Bruk AS var ikkje i drift på inspeksjonsdagen og anlegget vart heller ikkje kontrollert. Utslepp til innsjøar byr på særskilte utfordringar. Ferskvatn har dårlegare resipientkapasitet enn sjø, og Skogeidvatnet har særeigne naturverdiar representert ved ein rik og storvaksen fiskebestand av aure og røye. Fylkesmannen har pålagt oppdrettarane i Sævareidvassdraget å overvake vassdraget med omsyn til forureiningssituasjonen. Dette blir gjort og Fylkesmannen får tilsendt ein årleg rapport frå overvakingsarbeidet. Det har vore oppdrett i Sævareidvassdraget i meir enn 40 år, men omfanget har vore aukande dei siste åra. Samstundes har miljøtilstanden synt ein negativ utvikling. Utfallet etter overvakinga i 2012 var at Skogseidvatnet vart plassert i tilstandsklasse III. Dette fører til at tiltak må gjennomførast for at krava i Vassforskrifta om at Skogseidvatnet når minst tilstandsklasse II innan 2020 vert oppfylt. 10. Bilde Foto: Fylkesmannen 24.09.2013 Foto: skjermdump frå Google Maps Settjefiskanlegga KJ Eide Fiskeoppdrett og Bolstad Bruk AS Foto: Fylkesmannen 24.09.2013 Foto: Fylkesmannen 24.09.2013 Skogseidvatnet ved merdanlegga ved Eidestø 8