)amlezt plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (~amlet Plan) er å få en mer samlet, n~sjonal forvaltning av vassdragene. Sa~let Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vånnkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skjer etter en' vurdering av kraftverksøkonomisk lønnsomhet og grad ay' konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan gir videre et grunnlag for å ta. stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål~ I alt omfatter Samlet Plan vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdragsog elektrisitetsvesen og andre instanser... Regjeringen la våren 1985 fram stortingsmelding om Samlet plan for vassdrag, St.meld. nr. 63 (1984-85). Samle t Plan vil bli ajourført, f ors te gang i en stortingsmelding i 1987. Denne stortingsmeldingen vil omtale en del mindre prosjekter, som ikke kom med i den første meldingen. Den vil også ta for seg reviderte utbyggingsplaner for en riel av prosjektene som allerede er vurdert, såkal te videreføringsprosjekter Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjektene i fylkene, er det engasjert egne medarbeidere. Utredningene om vannkraftprosjekter og konsekvenser stilles for hvert prosjekt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/forhold behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og. vanntemperatur og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Vassdragsrapportene sendes fortløpende til høring i berørte kommuner, lokal in teresseorganisasjoner m. v. Vassdragsrapportene danner, sammen med høringsuttalelsene, grunnlaget for den gruppevise prioriteringen i Samlet Plan.
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 005 GLOMMA OG LAGEN B2BV ØVRE OTTA Rapporten er et supplement til vassdragsrapport Øvre Otta, datert juni 1984. SKJAK KOMMUNE LILLEHAMMER OKTOBER 1986 ISBN: 82-7343-644-2
Innhold SIDE Forord 1. ØVRE OTTA, B2BV. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 3. VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 UTBYGGINGSPLANER I ØVRE OTTA. 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 VIRKNINGER pa NATURMILJØET 4. 1 NATURVERN 4.2 FRILUFTSLIV 4.3 VILT 4.4 FISK 4.5 VANNFORSYNING 4.6 VERN MOT FORURENSNING 4.7 KULTURMINNEVERN 4.8 JORD- OG SKOGBRUK 4.9 REINDRIFT 4.10 FLOM- OG EROSJONSSIKRING 4.11 TRANSPORT 4.12 REGIONAL ØKONOMI 5. OPPSUMMERING 5.1 UTBYGGINGSPLANER 5.2 VIRKNINGER AV EV. UTBYGGING 1 1 3-1 3-1 4-1 4.- 1 4-4 4-8 4-1 1 4-16 4-18 4-19 4-22 4-24 4-25 4-25 4-25 4-26 5-1.5-1 5-2 6. OVERSIKT. FAGRAPPORTER/FAGLIGE BIDRAG
FORORD Regjeringen vedtok 22. mars 1985 St. meld. nr. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag. Siktemålet med Samlet plan for vassdrag er å få samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Planen er derfor verken en utbyggingsplan eller en verneplan. I Samlet Plan er vurdert 540 prosjektalternativer i 310 vannkraftprosjekter. Det tilsvarer en kraftmengde på 40 TWh midlere årsproduksjon. Prosjektalternativer som gir best kraftverksøkonomi og får minst negative følger for andre brukerinteresser er plassert først i den gruppevise prioriteringen. Alternativene er fordelt på 3 kategorier i 15 grupper: * Kategori I omfatter prosjekter på i alt 11 TWh som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, som bidrag til energidekningen i årene framover. Den første tida kan bare prosjekter fra kategori I konsesjonsbehandles (gruppe 1-5). * Kategori Il omfatter prosjekter på i alt 7 TWh som kan nyttes til kraftutbygging eller andre formål (gruppe 6-8). * Kategori III omfatter prosjekter som basert på de tekniske løsninger som hittil er vurdert, ikke anses aktuelle for kraftutbygging på grunn av store konflikter med andre brukerinteresser og/eller høy utbyggingspris (gruppe 9-15). Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet Plan-arbeidet i Oppland fylke. En kort omtale av tidligere vurderte alternativer er gitt i kap.3 i denne rapporten (se også St. meld. nr.63). Rapporten redegjør for vasskraftplanene i Øvre Otta etter B2bV, beskriver brukerinteressene i vassdraget og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. For kapittel (naturgrunnlag og samfunn) og kapittel 2 (bruksformer og interesser i vassdraget) vises det til vassdragsrapport for Øvre Otta, datert juni 1984. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av konsekvensene ved en utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige vurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av vassdrags-
forvalter Odd Kjærem ved fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland. En rekke fagmedarbeidere har i prosjektet bidratt på ulike fagområder, jfr. bidrags listen bakerst i rapporten. Vassdragsrapporten har vært forelagt kontaktgruppen for Samlet Plan i Oppland fylke. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet Plan. Lillehammer, oktober 1986 Vassdragsforvalter
1 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Det vises til vassdragsrapport for Øvre Otta, juni 1984 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Det vises til vassdragsrapport for Øvre Otta, juni 1984
3-1 3. VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i 005 Glomma og Lågen, Øvre Otta Oversikt Øvre Otta ligger i Skjåk kommune i Oppland fylke. Deler av nedbørfeltet ligger også i kommunene Lesja i Oppland, Rauma og Norddal i Møre og Romsdal og Stryn og Luster i Sogn og Fjordane. Alle inngrep i forbindelse med en eventuell kraftutbygging vil imidlertid skje i Skjåk. Tidligere utbygginger og planlegging Otta kommer fra traktene rundt Breiddaisvatnet i vassdragets nordvestre del. Otta har en rekke sideelver. De største av disse er Tora, Måråi, Framrusti, Ostri, Tundra, Skjøli og Aura. I flere av disse ligger det store vatn som Torsvatnet, Rauddalsvatnet, Liavatnet og Aursjøen. Breiddaisvatnet, Rauddalsvatnet og Aursjøen er i dag regulert. Avløpet fra nedbørfelt med et samlet areal på ca 35,5 km 2 har siden 1960-årene vært overført fra Otta til Tafjordvassdraget. Vassdraget har i dag et nedbørfelt ved Kittilstad VM 1784 på ca 1496 km 2 med et midlere årlig avløp på ca 51,4 m 3 /s (perioden 1930-60). Det er bygget ut et kraftverk, Skjåk I, i Aura. Kraftverket har inntak i Aursjøen. Installasjonen er 32 MW ved Qmax = 5,6 m 3 /s. Allerede i 1973 ble det søkt om konsesjon for utbygging av vassdragene i Øvre Otta og Bøvri. Planene omfattet to hovedalternativ. Det ene forutsatte overføring vestover og utbygging av Øvre Otta sammen med Breheimen. Bøvri skulle bygges ut separat. Det andre hovedalternativet forutsatte utbygging av Øvre Otta og Bøvri mot øst): mot Otta vatnet. Begge alternativene forutsatte en utvidelse av eksisterende regulering i Rauddalsvatnet. En utbygging etter det amsøkte øst-alternativet ville gitt en midlere årsproduksjon på 2193 GWh. I tillegg ville man pga. de nye reguleringene fått en produksjonsgevinst på ca 200 GWh/år i nedenforliggende kraftverk, heri inkludert. Nedre Otta som da også ble antatt utbygd. Utbyggingen ville derfor totalt gitt en produksjonsøkning på ca 2400 GWh/år. I 1977 ble alternativet med overføring vestover trukket tilbake og i 1978 ble det lagt fram planer for en utbygging uten utvidelse av Rauddalsmagasinet. Planene hadde etter hvert blitt uoversiktlige pga. de foreslåtte endringene. Det var også uttrykt ønske om at det skulle legges fram alternative planer. I 1981/82 ble det derfor utarbeidet nye teknisk/ økonomiske planer. Det er særlig to forutsetninger som har vært retningsgivende ved planleggingen: a) Man skal ikke stenge for en løsning som gjør det mulig å øke reguleringen i Rauddalsvatnet. Begrunnelsen for dette er at selv med et meget restriktivt manøvreringsreglement anser man at nytten av økt magasin er vesentlig større enn kostnaden ved å bygge det.
3-2 b) Uansett omfanget aven utbygging er det virkningene på hele elvestrekningen ned tilottavatnet og videre nedover tilogmed Mjøsa som må vurderes. Planene omfattet to hovedalternativer for utbygging av Øvre Otta og Bøvri: Alt. A Alt. B Fellesutbygging av Øvre Otta og Bøvri til Anstad Separat utbygging langs de to vassdragene. Begge alternativene ble utredet uten og med utvidelse av magasinet i Rauddalsvatnet. Samlet Plan I Samlet Plan ble Øvre Otta presentert med i alt 22 forskjellige alternativer, hvorav 16 ble nærmere beskrevet i vassdragsrapporten. Hovedskillet mellom alternativene gikk på utbygging til Anstad (alt. A) eller utbygging gjennom Glitra og Øyberget kraftverker (alt. B). Både for A- og B-alternativet var det så en rekke varianter med forskjellig omfang av overføringer og reguleringer. Gjennom den vurderingen som ble gjort av de forskjellige alternativene gjennom Samlet Plan-prosessen, ble det klart at en utbygging til Anstad ikke ville være aktuell. De mest omfattende B-alternativene (med bl.a. utbygging/overføring av Bøvri og Leira) ble også vurdert meget konfliktfylte og plassert i kategor i lii. Videreføringen I videreføringsarbeidet med Samlet Plan er et fåtall alternativer videre bearbeidet, hvorav alt. B2b er det mest omfattende. I bilag 3.1.1 er det gitt en oversikt over de videreførte alternativene. Det tidligere presenterte alt. B2b i den forrige vassdragsrapporten har i videreføringen fått betegnelsen B2bl. En ny variant, alt. B2b2, av dette alternativet, er også vurdert. Forskjellen mellom de to variantene av alt. B2b ligger i utnyttelsen av fallet mellom Heggjebottvatnet og Ottavatnet. Alt. B2bl utnytter hele fallet i en kraftstasjon ved Øyberget. I alt. B2b2 deles fallstrekningen i to og utbygges i to kraftstasjoner. I denne rapporten beskrives bare alt. B2b2. Dette alternativet vil gi en midlere årsproduksjon på ca 1370 GWh pluss en produksjonsgevinst på ca 200 GWh/år i nedenforliggende kraftverk (inkl. Nedre Otta/Lågen), dvs. en total produksjonsgevinst på ca 1570 GWh/år. Alt. B2b2 vil mao. gi drøye 800 GWh/år mindre produksjon enn Statskraftverkenes amsøkte alternativ fra 1973. Utbygging av Øvre Otta uten tilleggsregulering i Raudda1vatnet er også vurdert i videreføringen. Utformingen av prosjektet er gjort under forskjellige forutsetninger:
3-3 I alt. B21 legges det til rette for en videre utbygging til alt. B2bl (tilleggsregulering i Rauddalsvatnet) på et senere tidspunkt. Tunneltverrsnitt, inntakshøyder etc utføres slik at de er tilpasset et framtidig alt. B2bl. I alt. B22 legges det til rette for en videre utbygging til alt. B2b2 på et senere tidspunkt. Både i alt. B21 og B22 vil det da bli nedlagt en betydelig kapital utover det som i første omgang er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Kostnadene ved dette vil avhenge av når en evt. videre utbygging til alt. B2bl/B2b2 kommer, hvis den i det hele tatt kommer. Alt. B20 bygges uten tanke på videre utbygging til alt. B2bl/B2b2 i framtiden. Det kan allikevel tenkes at man på et senere tidspunkt bestemmer seg for en slik utvidelse til alt. B2b2 (alt. B2bl vil ikke være aktuelt pga. utformingen av Øyberget kraftverk i alt. B20) En slik utvidelse vil imidlertid medføre at det ferdige alt. B2b2 blir 375 mill kr dyrere enn det vil bli ved å foreta den fullstendige utbyggingen av alt. B2b2 med en gang. (Det skal her nevnes at det nå omtalte alt. B20 i en førsteutsendelse av nytt kap 3 har benevnelsen alt. B23). De betraktninger som ligger til grunn ved en utvidelse fra alt. B20 til alt. B2b, er gitt i bilag 3.1.2. Der er det også gitt en kort vurdering av et evt. beredskapsrnagasin for vannbruksformål i Rauddalsvatnet og en vurdering av HRV i Rauddalsvatnet. I bilag 3.1.1 er det brukt forskjellige kraftstasjonsbetegnelser. Betydningen av disse er følgende: Øyberget lang kraftstasjon utnytter fallet fra Heggjebottvatnet til Marlo bru og med kanalisering ned tilottavatnet. Øyberget kort kraftstasjon utnytter fallet fra Heggjebottvatnet til foten av Dønnfossen. Øyberget ekstra kort kraftstasjon utnytter fallet fra Heggjebottvatnet til foten av Høgfossen. Nedre Otta/Lågen En utbygging av Nedre Otta og Lågen er plassert i kategori I i Samlet Plan. Dersom Øvre Otta bygges ut etter alt. B20, vil utbyggingskostnaden for N. Otta/Lågen bli 2,14 kr/kwh for en midlere årsproduksjon på 1117 GWh. Dersom Øvre Otta bygges ut etter alt. B2b2, vil utbyggingskostnaden reduseres til 1,95 kr/kwh for en midlere årsproduksjon på 1227 GWh. Det vil dessuten bli en omfordeling fra sommer- til vinterkraft. Vinterproduksjonen øker med ca 270 GWh/år mens sommerproduksjonen reduseres med ca 160 GWh/år. Valg av utbyggingsalternativ for Øvre Otta vil mao. ha meget stor betydning for økonomien ved en utbygging av Nedre Otta og Lågen.
3-4 Generelt Det er nå benyttet reviderte avløpstall, overensstemmende med den korreksjonen av isohydatkart som ble utført i 1982. Produksjonsberegningene er som tidligere utført ved hjelp av JARSIM, som er NVE's serieparallell-modell. Produksjonen er simulert i et system som skal tilsvare situasjqnen i Norge ca år 2005. Nå er imidlertid VM 916 Fredriksvatn benyttet for verkene i Øvre Otta mot tidligere VM 611 Ytri bru. Det regnes fortsatt med inntekts- og kostnadsnivå pr 01.01.82. 3.1.B2b2 Utbygging av Glitra, Øyberget kort og Kittilstad kraftverker, med Tora og Føysa. Utvidet regulering i Rauddalsvatnet Bilag 3.1.B2b2 Bilag 3.2.B2b2 Oversikt Veier, kraftledninger og tipper Hoveddata: Installasjon Pumpeinstallasjon *) Kraftproduksjon, midlere år uten reduksjon pga forbitapping Pumpekonsum, midlere år: Reduksjon pga. forbitapping**) Nettoproduksjon, midlere år Fordeling vinter/sommer: Kalk. kapitalbehov (01.01.82) 347 6,5/27 1430 54 82 1294 1125/169 2550 MW MW GWh GWh GWh GWh GWh mill kr *) Grotli pumpestasjon har installert to pumper. Den ene yter 6,5 MW og den andre 27 MW og de pumper mot forskjellige vannstander i Rauddalsvatnet. **) Nåværende pålegg om tapping fra Rauddalsvatnet og BreiddaIsvatnet opprettholdes. I tillegg regnes det med tapping for å opprettholde en viss minstevassføring ved Ofossen. Se pkt 3.6.B2b2. Beskrivelse av alt. B2b2: Fallene fra Rauddalsvatnet og Breiddaisvatnet til Pollvatnet utnyttes i Glitra kraftverk. Reguleringen i Breiddaisvatnet" lir s:m i dag. I Rauddalsvatnet økes HRV til kt. 1010 mens LRV b~~r på ~c. 880. Pga. høydeforskjellen mellom de 2 magasinene vil det bli nødvendig med vekselkjøring mellom de to fallene. En rekke elver og bekker vil bli tatt inn på tunnelsystemet for direkte utnyttelse i kraftverket eller lagring i magasinene. Inntakene legges så høyt at overføringen kan skje ved naturlig trykk. Lavtliggende restfelt samt overløp fra Breiddaisvatnet og Heilstuguvatnet vil bli pumpet opp i Rauddalsvatnet gjennom Grotli pumpe.
3-5 Fra Heggjebottvatnet utnyttes fallet ned til Marlo bru og videre kanalisering helt ned tilottavatnet. Fallstrekningen deles i to. Fallet fra Heggjebottvatnet til foten av Høgfossen utnyttes i Øyberget kraftverk. Ved toppen av Dønnfossen tas vannet inn igjen og nyttes i Kittilstad kraftverk sam blir liggende like ved Skjåk I kraftverk. I dette siste fallet får man da også med seg avløpet fra Ostri og Tundra. 3.2.B2b2.2 Magasiner Magasinet i Breiddalsvatnet blir som i dag. I tillegg blir det et lite magasin i Grotlivatnet, utvidet regulering i Rauddalsvatnet og et lite inntaksmagasin i Heggjebottvatnet. 3.2.B2b2.2.1 Grotlivatnet Vatnet reguleres 1,5 m mellom kotene 862,0 og 863,5 ved at det bygges en massivdam av betong i utløpet. Dammen får en største høyde på ca 2,5 m og en total lengde på 100-200 m. Lengden på dammen er usikker da damstedkart foreløpig mangler. Den foreslåtte regulering ligger innenfor den naturlige vannstandsvariasjonen i vatnet. Magasinvolum blir ca l mill m 3 og gir et inntaksmagasin for Grotli pumpestasjon. Midlere årsavløp fra restfeltene nedenfor Breiddalsvatnet og Heilstuguvatnet er 21,9 mill m 3 slik at magasinprosenten blir 4,6% når det ikke kommer vann fra disse to vatna. Det antas at reguleringen ikke vil medføre erosjon av noen betydning. 3.2.B2b2.2.2 Rauddalsvatnet Rauddalsvatnets nåværende reguleringsgrenser er HRV 912,7 og LRV 882,4. Disse foreslås endret til HRV 1010 og LRV 880. 3.2.B2b2.2.3 Heggjebottvatnet Heggjebottvatnet foreslås hevet 2 m fra kt 572 til 574. Det vil gi et inntaksmagasin på ca 0,8 mill m 3 Det vil bli bygget en demning over elva ca 250 m nedenfor vatnet. Oppdemmingen av Heggjebottvatnet skal først og fremst gi økt fallhøyde. Vanligvis vil magasinet bli holdt på topp for å oppnå maksimal fallhøyde. I enkelte perioder kan det tenkes at Heggjebottvatnet vil bli brukt til døgnregulering.
3-6 Magasiner - oversikt Norm. HRV LRV Volum i mill m 3 vannst Opp Kote Ned Kote Demn. Senkn. S\.Dn Breiddalsvt* 898,4 2,0 900,4 11,0 887,4 70 Rauddalsvt** 889,0 121,0 1010,0 9,0 880,0 1310 30 1340 Grotlivt. 863,1 0,4 863,5 1,1 862,0 l Heggjebottvt 572, O 2,0 574,0 0,8 0,8 *) Eksisterende regulering **) Eksisterende regulering er HRV kote 912,7 og LRV kote 882,4. Dette gir et magasin på 166 mill m 3
3-7 3.2.B2b2.3 Nedbørfelt og avløp Feltets navn Inntaks- Areal Spesifikt Midlere avløp kote km 2 avløp ~3/s mill m 3 /år m o.h. 1/s.km 2 Restfelt Otta v /Grotli vatnet 23,7 29,0 0,68 21,4 Restfelt Afotgrovi 870 1,0 15,0 0,02 0,5 Overløp fra Heilstuguvatnet*) 0,41 12,8 Overløp fra Breiddalsvatnet*) 3,04 95,9 Grotli pumpe 24,7 4,14 130,6 Føysa 1020 87,5 36,1 3,16 99,7 Tora 1020 143,1 51,6 7,38 232,8 Vu1u 1020 35,8 48,6 1,74 54,8 Mosagrovi 1020 4,5 44,4 0,20 6,2 Breiddaisvatnet - overløp 887 128, O Hei1stuguvatnet 3,14 99,1 - overløp 1002 76,3 2,29 72,1 Bekk nord for Hei1stuguvatnet 1020 2,2 20,0 0,04 1,3 Afotgrovi (overføres til bekk) 1200 3,9 25,0 0,10 3,2 B1ankåi 1020 3,4 18,0 0,06 1,9 Gli tra 1020 24,8 24,0 0,59 18,7 Raudd als vatnet 889 155, O 45,0 6,98 220,0 Sum felt til Glitra kraftverk 689,2 29,82 940,4 Restfelt Heggjebottvatnet 574 245,8 18,7 4,60 145,2 Øyberget kraftv. 935, O 36,8 34,42 1085,6 Restf topp Dønn f s 483,6 33,4 16,15 509,2 Kittilstad kr.verk 1418,6 35,6 50,57 1594,8 *} Antatte vannmengder ut fra visse beregninger/vurderinger. 3.2.B2b2.4 Vassføring etter utbygging Det antas at nåværende pålegg om forbitappinger opprettholdes. Umiddelbart nedenfor alle inntak vil vassdragene være tørrlagte utenom flomperioder med overløp så sant det ikke tappes vann forbi inntaket. Etter hvert sam størrelsen på restfeltet øker, vil dette også gi en viss restvassføring.
3-8 Økt magasinvolum i Rauddalsvatnet og bygging av Grotli pumpestasjon fører til at flomtapene avtar. Det medfører også at det oftere er ledig magasinkapasitet i Rauddalsvatnet i flomsituasjoner. Ledig magasinkapasitet samt pumpestasjon gjør det mulig å pumpe vann opp i Rauddalsvatnet og dermed redusere flommene. Kommer det flom på fulle magasiner, medfører stor regulering bare små endringer sammenliknet med forholdene ved nåværende reguleringer. Utenom perioder med flomtap vil Høgfossen bli tørrlagt. Fra Dønnfossen og ned tilottavatnet vil vannføringen bli meget sterkt redusert, men her regner vi med at det vil bli sluppet en viss minstevassføring, se pkt 3.6.B2b2. Midlere årlig tilløp tilottavatnet og vassdraget nedenfor vil ikke bli endret. Fordelingen på sommer og vinter vil imidlertid bli endret avhengig av hvordan magasinene blir manøvrert. 3.3.B2b2 Vassveier 3.3.B2b2.1 Overføringer Det blir en overføringstunnel fra inntaket av Føysa og fram til tilløpstunnelen fra Breiddaisvatnet Data for overføringstunnelen: Fra-til Type Lengde Tverrsnitt Falltap i (m) (m 2 ) m/loo m l) Inntakssjakt Føysa Sjakt 40 10 9,3 x 10-3 Føysa-kryss tunnel fra Tora Tunnel 4760 15 3,1 x 10-3 Inntakssjakt Tora Sjakt 40 10 4,2 x 10-2 Tora-kryss tunnel fra Føysa Tunnel 1720 23 4,5 x 10-3 Kryss Tora/Føysa- Vulu Tunnel 4080 31 4,4 x 10-3 Inntaksjakt Vulu Sjakt 120 5 2,1 x 10-2 Vulu-Mosagrovi Tunnel 2770 33 6,8 x 10-3 InntakssjaktMosagrovi Sjakt 140 4 5,0 x 10-4 fra Breiddalsvt. Mosagrovi-tunnel Tunnel 3400 33 7,1 x 10-3 l) Falltap ved Qmax Mellom Heilstuguvatnet og tilløpstunnelen fra Breiddalsvatnet blir det en overføringstunnel. Overføringstunnelen blir ca 1450 m lang med tverrsnitt 15 m 2 Tilløpet i en bekk til Måråi nedstrøms Heilstuguvatnet tas inn i tunnelen gjennom en ca 125 m lang sjakt med tverrsnitt 4 m 2 øverste del av Afotgrovi overføres til denne bekken via en kanal eller rør ca på kote 1200.
3-9 3.3.B2b2.2 Driftsvassveier Fra-til Type Lengde Tverrsnitt Falltap i (m) (m2) m/loo m l) Breiddalsvatn-Måråi Tunnel 1060 25 0,15 Inntakssjakt Måråi Sjakt 70 10 - Måråi-Afotgrovikryss overføringst. Tunnel 3745 35 0,06 Inntakssjakt Afotg. Sjakt 75 4 - Kryss overføringstunnel fra Rauddalsvatnet Tunnel 8720 40 0,03 Inntakssj. Blankåi Sjakt 240 4 Inntakssj. Glitra Sjakt 240 4 - Rauddalsvatn-kryss tunnel fra Breiddaisvatnet Kryss tunnel fra Tunnel 3980 33 0,07 Breiddalsvatnet/ Rauddalsvatnetinntakskonusen Tunnel 1500 40 0,04 Inntakskonus-kr.st. Innstøpt stålrør 100 6,2 0,84 Kr.st-Pollvatnet Tunnel 2200 40 0,04 l) Falltap ved Qroax Driftsvassveiene for Grotli pumpe blir som vist i tabellen nedenfor: Fra-til Type Lengde Tverrsnitt Falltap i (m) (m 2 ) m/loo m l) Grot li EumEe Grotlivatnet-p.st. Tunnel 1000 20 0,07 Inntakssj. Afotgr. Sjakt 30 4 pumpest-tilløps- Innstøpt tunnel fra Breid- stålrør + dalsvatnet tunnel 50+150 3,1/20 1,31/0,07 l) Falltap ved Qroax 3.3.B2b2.3 Fallhøyder Grotli Glitra Øyberget Kittilstad pumpe kr.v. kr.v. kr.v. Overvann max/min kote 863,5/ 1010/ 574 440 862,0 880 Undervann kote 1010/ 578 440 365 880 Bruttofall max/min (m) 148/16,5 432/302 134 75 Bruttofall, middel (m) 107 317/392 134 75 Nettofall, middel (m) 132 366,5 131,5 64
3-10 3.4.B2b2.1 Kraftstasjoner Glitra kraftstasjon Glitra kraftstasjon plasseres i fjell nord for Framruste mellom Rauddalsvatnet og Pollvatnet. Atkomsttunnelen som får påhugg ca 2 km fra Pollvatnet og like nord for Framruste, blir ca 1000 m lang og med tverrsnitt 35 m 2 Tilløpstunnelgrenen fra Breiddaisvatnet blir 13.525 m lang med varierende tverrsnitt. Grenen fra Rauddalsvatnet blir 3980 m lang med tverrsnitt 33 m 2 Den delen av tilløpstunnelen som er felles, blir 1500 m lang med tverrsnitt 40 m 2 I tillegg kommer 100 m innstøpt stålrør med D = 2,8 m. Avløpstunnelen ut i Pollvatnet blir 2200 m lang med tverrsnitt 40 m 2 I stasjonen forutsettes plassert 2 Francis-turbiner med samlet ytelse 200 MW ved midlere fallhøyde og Qmax = 40 m 3 /s Midlere brukstid blir ca 4190 timer/år. Grotli pumpestasjon Denne plasseres i fjell sør for Grotlivatnet. Atkomsttunnelen blir ca 330 m lang med tverrsnitt 35 m 2 Tilløpstunnelen fra Grotlivatnet blir ca 1,0 km lang med tverrsnitt 20 m 2 Afotgrovi tas inn i tunnelen gjennom en kort sjakt. Fra pumpestasjonen pumpes vannet gjennom et rør og en kort tunnel inn i tilløpstunnelen for Glitra kraftverk. Pga. stor variasjon i pumpe høyde foreslås installert 2 sentrifugalpumper i stasjonen. Den minste blir på 6,5 MW og pumper mot en høyde på mellom 25 og 60 m, dvs. ved lave vannstander i Rauddalsvatnet. Ved et mottrykk på 30 m skal denne kunne pumpe 20 m 3 /s opp i Rauddalsvatnet. Den største pumpen blir på 27 MW og pumper mot en høyde som kan variere mellom 50 og 150 m. Den kan pumpe opp 20 m 3 /s ved en høyde på 125 m. på grunn av den store variasjonen i pumpehøyde må det for denne pumpen velges motor med pol-omkopling og 2 turtall. Øyberget kraftstasjon Øyberget kraftstasjon plasseres i fjell på nordsiden av Otta ved gården Øyberget. Tilløpstunnelen blir 2100 m og avløpstunnelen 400 m. Tverrsnittet bir 45 m 2 Atkomsttunnelen blir ca 400 m med tverrsnitt 35 m 2 I stasjonen foreslås plassert en Francis-turbin med ytelse 83 MW ved midlere fallhøyde og Q = 72 m 3 /s. Midlere brukstid blir 4160 timer. Kittilstad kraftstasjon Kraftstasjonen bir liggende ved gården Kittilstad. Påhugget for atkomsttunnelen blir like ved Skjåk I kraftstasjon. Tilløpstunnelen blir ca 7900 m og avløpstunnelen blir ca 7800 m. Begge med et tverrsnitt på 68 m2 Atkomsttunnelen blir ca 500 m med et tverrsnitt på 35 m 2 I stasjonen blir det installert en Francis-turbin som yter 64 MW ved Qmax ~ 124 m 3 /s. Det kan bli aktuelt å installere to aggregater i stedet for ett for dermed å kunne kjøre med lavere driftsvannføring.
3-11 3.4.B2b2.2 Manøvrering Glitra kraftverk har to inntaksmagasin. Det vil bli vekselkjøring mellom de to magasinene. Breiddalsvatnet har relativt lav magasinprosent. Vanligvis vil magasinet være tomt på slutten av vinteren. I vårflommen vil det fylles relativt raskt. Utover sommeren og høsten vil magasinet om mulig bli holdt noe under HRV for å ha et flomdempingsmagasin. Utover vinteren vil magasinet bli tappet ned slik at man mest mulig unngår isproblemer i vassdraget nedenfor kraftverkene. Rauddalsvatnet blir et flerårsmagasin. 3.4.B2b2.4 Data for kraftverkene (uten restriksjoner) Grotli pumpest. Glitra kraftst. Øyberget kraftst. Kittilstad kraftst. l. O TILLØPSDATA Nedbørfelt (km 2 ) Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill m 3 /GWh) Magasin (mill m 3 /%) 24,7 130,6/52,2 l/l 689,2 940,4/846,4 1411/150 935,0 10,85,6/ 349,6 l4ll/l30 1418,6 1594,8/ 250,4 1411/88 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallhøyde (m) Midlere energ ie kv. (kwh/m 3 ) Install. ved midlere fallh. (MW) Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) Brukstid (timer) 107 0,40 6,5/27 20-392/317 0,90 200 60 4190 l34 0,322 83 72 4160 75 0,157 64 124 3860 3.0 PRODUKSJON M idlere vinterproduksjon (GWh/år) Midlere sommerproduksjon (GWh/år) M idlere produksjon (GWh/år) -3-51 -54 757 81 838 276 69 345 145 102 247 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 7% rente i bygget. (kostn.nivå 1.1.82(mill kr) Utbyggingskostnad (kr/kwh) Kostnadsklasse Byggetid (ca år) 2550 1,85!IB 7 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK (Inkl. N.Otta/Lågen) Midlere energiekv. (kwh/m 3 ) Økt produksjon (GWh/år) 0,73 ca 200
3-12 3.5.B2b2 Anleggsveier - Tipper - Anleggskraft - Samband 3.5.B2b2.1 Anleggsveier Det må bygges ca 100 m vei fram tillukehuset ved Breiddalsvatnet. Fra riksvei 15 ved Heimdalsvatnet må det bygges ca 2 km vei fram til tverrslaget for tilløpstunnelen fra Breiddalsvatnet. Her vil det også bli bygget vei fram til atkomsttunnelen for Grotli pumpe og dam stedet ved Grotlivatnet. Anleggsveien fram til tverrslaget i Tordalen blr ca 2,5 km lang og til tverrslaget ved Vulu ca 2 km. Det må bygges bro over Framruste og en kort vei fram til påhugget for atkomsttunnelen til Glitra kraftstasjon. Eksisterende vei langs Framruste må utbedres. Fra denne må det bygges 3 km vei fram til lukehuset ved Rauddalsvatnet. Bygging av Rauddalsdammen fører med seg at det må bygges en rekke veier. Disse går bl.a. til morenetak, steinbrudd, andre massetak og brakkeleir. Det må også bygges veier inn i selve damstedet på forskjellige nivå for transport av masser. Fra riksvei 15 ved Øyberget må det bygges en ca 0,4 km lang vei fram til påhugget for atkomsttunnelen til kraftstasjonen. Det blir dessuten korte stikkveier fram til inntaksdammen, avløpstunnelens utløp, tippen og brakke- og tilriggingsområder. Riksvei 15 langs Heggjebottvatnet må heves 0-2 m over en lengde på 6-700 m. I området ved inntaksdammen på toppen av Dønnfossen vil det bli bygget noen mindre veier i forbindelse med anleggsarbeidene. Det vil også bli bygget korte veier fram til tverrslagene på tilløpsog avløpstunnelen for Kittilstad kraftverk. Tipper Det vil bli en rekke tippområder i forbindelse med anleggsarbeidene: Ved Heimdalsvatnet 980.000 m3 Ved Glitra kraftstasjon 775.000 m 3 Ved tverrslag Tordalen 190.000 m 3 Ved tverrslag Vu1u 230.000 m 3 Ved Øyberget 250.000 m 3 Ved tverrslag Sletten 840.000 m 3 Ved Kittilstad kraftstasjon 340.000 m 3 Ved tverrslag Lykja 690.000 m 3 Det er sannsynlig at en del av tippmassene vil bli nyttet til f.eks. veibygging eller andre formål. De ovenfor angitte tall vil da bli redusert.
3-13 Anleggskraft Ny 66 kv-ledning bygges fra Skjåk I kraftstasjon til Poll vatnet. Her tilknyttes bestående 22 kv-ledning til Grotli. Ny 22 kv-ledning bygges fra Poll vatnet til Rauddalsvatnet for forsyning til Glitra kraftstasjon og lukehus ved Rauddalsvatnet, og for strømforsyning til byggearbeidene ved Rauddalsdammen. Det må også bygges 22 kv-ledning fram til tverrslagene Tordalen og Vulu. Øyberget får anleggskraft fra bestående ledning. Det må bygges ledninger fram til tverrslag ved Sletten og ved Lykja. Påhugget for atkamsttunnelen til Kittilstad kraftverk vil bli like ved Skjåk I kraftverk, slik at det her bare er nødvendig med en kort tilknytning. Samband Det er forutsatt at telefonkabel skal føres fram til alle anleggssteder av noen størrelse. Kabelen kan enten graves ned i grøft eller henges på egen stolperekke. I tillegg kan det muligens bli aktuelt å utstyre arbeidsstedene med radioforbindelse. 3.6.B2b2 Kompenserende tiltak Det er ikke regnet med spesielle terskler. Det er antatt at nåværende forbitapping med 0,35 m 3 /s ved Rauddalsvatnet skal fortsette. Det er også regnet med en forbitapping i Grotliområdet på 0,5 m 3 /s, ved inntaket av Vulu på 0,05 m 3 /s, og ved inntaket av Tora 0,5 m 3 /s. Denne tappingen skal pågå hele året. Det kan også bli aktuelt å fastsette minstevassføringer i Otta på strekningen ned tilottavatnet. Et forslag er sammen med de andre foreslåtte restriksjonene vist i tabellen nedenfor: Beregningsforutsetninger: Sommerperiode: (01.05-30.09) Vinterperiode: (01.10-30.04) Kraftverket Skjåk I er holdt utenfor beregningene Sted Fors.fra NIVA Nødv.tapping Energi Produksjonstap og DVF m 3 /s mill m 3 /år ekviv. GWh/år sommer vinter sommer vinter kwh/m3 sommer vinter året Tora 0,5 0,5 6,6 9,2 0,90 5,94 8,28 14,2 Vulu 0,05 0,05 0,7 0,9 0,90 0,63 0,81 1,4 Otta v/grotli 0,5 0,5 6,6 9,2 0,50 3,30 4,60 7,9 Framrusti v/rauddals. 0,35 0,35 4,6 6,4 Otta v/ 0,90 4,14 5,76 9,9 Ofossen l 20,0 5,0 112, O 195,7 0,157 17,58 30,72 48,3 Sum, Otta 31,59 50,17 81,7 l)utfyllende krav: 01.05-31.05: Gradvis økning fra 5 til 20 m 3 /s 01.09-30.11: Gradvis red. fra 20 til 5 m 3 /s
3-14 Sam vi ser vil det være nødvendig å tappe forbi ca 308 mill m 3 ved inntaket til Kittilstad kraftverk for å oppfylle det kravet til minstevassføringer sam er foreslått av NIVA og DVF. En tilsvarende beregning for uregulert vassdrag viser at det må "slippes" 23 mill m 3 /år for å oppfylle de samme krav. Kravet til minstevassføringer er mao. så høyt at det ofte ikke vil være oppfylt i uregulert vassdrag. 3.7.B2b2 Linjetilknytning Det er forutsatt at kraften transformeres opp til samme spenning sam hovednettet i området vil få. Sannsynligvis blir dette 300 kv. Trasevalget må ses i sammenheng med utbygging av hovednettet i Sør-Norge. 3.8.B2b2 Kostnader pr 01. 01. 82 (7% rente i byggetiden) mill kr 1- Reguleringsanlegg 347,7 2. Overføringsanlegg 147,7 3. Driftsvassveier 452,9 4. Kraftstasjon, bygningsmess. 109,0 5. Kraftstasjon, maskin/elektro 230,0 6. Transportanlegg - anleggskr. 141,5 7. Boliger - Verksteder 48,0 8. Terskler - Landskapspleie 29,4 9. Uforutsett 150,4 10. Investeringsavgift 137,2 11. Planlegging - administrasj. 231,7 12. Erstatninger (erverv etc) 68,0 13. Finansieringsutgifter 456,5 Sum utbyggingskostnad 2550,0 Utbyggingspris: Beregnet etter midlere årlig produksjon uten fradrag for minstevassføringer 1,85 kr/kwh. Kostnadsklasse IIB. Med fradrag for minstevassføringer blir utbyggingsprisen 1,97 kr/kwh. Kostnadsklasse Ill. 4213p/HH
SAMMENSTILLING AV HOVED DATA FOR DE ENKELTE ALTERNATIV ALT. ALTERNATIVET OMFATTER INST. NETTO PROD. FORDELING KOSTNADER KOSTNADER MW GWh/Ar VINTER/SOMMER GLITRA 0YBERGET/ KITTILSTAD TOTALE KOSTNADER Bl Øyberget kort 90 351 111/240 315 B20 B21 B22 Glitra kr.v. uten Tora og Føysa. NAvær.reg. i Breiddalsvatnet og Rauddalsvatnet. Øyberget kort. Uten tilrettelegging for utbygging til alt. B2bl/B2b2. 200 772 303/469 712 315 Som B20, men med tilrettelegging for utbygging til alt. B2bl (Øyberget kort) 200 781 309/472 787 349 Som B20, men med tilrettelegging for utbygging til alt. B2b2 (Øyberget ekstra kort). 193 747 299/448 787 263 B2bl Glitra kr.v. med Tora og Føysa. Grotli pumpe. Tilleggsreg. i Rauddalsvt. Øyberget lang. 320 1226 1119/101 1145 648 B2b2 Glitra kr.v. med Tora og Føysa. Grotli pumpe. Tilleggsreg. i Rauddalsvatnet. Øyberget ekstra kort og Kittilstad kr.v. 347 1294 1125/169 1745 263/542 315 1027 1136 1050 2393 2550 to H L' g; UJ t-' t-'
BILAG 3.1.2. l (3) 3.9 Analyse av kostnadene ved å utvide fra alt. B20 til alt. B2b2. Hvis Øvre Otta bygges ut etter alt. B20 og man en gang i fremtiden ønsker å bygge ut til alt. B2b2, vil dette føre til betydelige merkostnader i forhold til a bygge ut til alt. B2b2 med en gang. Glitra kraftverk Det som man i første rekke ma gjøres, er å legge alle bekkeinntak over den nye HRV i Rauddalsvatnet. Man kan forøvrig tenke seg alternative mater a gjennomføre utvidelsen pa. l. Man kan gjøre bruk av det tunnelsystemet som er bygget i alt. B20, med de forlengelser som er nødvendige for a ta inn tilleggsfeltene (Tora og Føysa) samt a heve inntaket i Marai opp til Heilstuguvatnet pa kt. 1002. En slik løsning vil medføre at man for alt. B2b2 vil fa et sterkt underdimensjonert tunnelsystem, noe som igjen vil føre til betydelige flomtap. 2. Tunnelsystemet som er bygget i alt. B20 kan strosses ut slik at det far de samme dimensjoner som beskrevet for alt. B2b2. Dette er i seg selv en kostbar arbeidsoperasjon. I tillegg vil man fa en ganske betydelig reduksjon i produksjonen pga. driftsstans i en stor del av den tiden anleggsarbeidene pagar. 3. Utvidelsen til alt. B2b2 kan skje ved at det drives et tunnelsystem parallelt med det som er bygget i alt. B20. Tverrsnittet for dette nye tunnelsystemet velges slik at man oppnar ekvivalente falltapsforhold med alt. B2b2. Dette vil medføre tunneltverrsnitt som i sum blir ca. 20 \ større enn for alt. B2b2. Ved en slik løsning vil en unnga produksjonstap i anleggsperioden.
BILAG 3.1.2. 2 (3) Valg av alternativ Det synes ikke riktig å vurdere løsning l. nærmere, da det vil være uøkonomisk å utvide alt. B20 på denne måten. Løsning 3. vil få noe større anleggskostnader enn løsning 2., men forskjellen vil være relativt beskjeden. Når man tar i betraktning produksjonstapet som en vil få ved løsning 2. peker løsning 3. med parallelldrevet tunnelsystem seg ut som den klart beste måten å foreta utvidelsen pa. De totale kostnadene ved utvidelse av alt. B20 til alt. B2b2 etter løsningsmetode 3. er kalkulert til l 364 mill. kr. Medregnet kostnadene for alt. B20 blir totalbeløpet 2 076 mill. kr som er ca. 330 mill. kr dyrere enn ved å bygge alt. B2b2 med en gang. Til sammenlikning vil Glitra kr.v. i alt. B21/B22 bli overinvestert med ca. 50 mill. kr hvis vi korrigerer for forskjellen i produksjon mellom alt. B21/B22 og alt. B20. Øyberget kraftverk I alt. B20 er Øyberget kraftverk bygget til foten av Dønnfossen på kt 426. Hvis man vil utnytte fallet helt ned tilottavatnet slik som alt. B2bl, må kraftstasjonen legges ca. 60 m dypere. Det betyr t praksis at man må bygge Øyberget kraftstasjon på nytt, slik som beskrevet for alt. B2bl. Det eneste man da kan nyttiggjøre seg fra alt. B20, er mesteparten av tilløpstunnelen, inntaksdammen og inntaksarrangementet. Merkostnaden i forhold til å bygge ut alt. B2bl med en gang blir ca. 240 mill. kr. Da vil det være mer nærliggende å ga inn pa en slik løsning for Øyberget som i alt. B2b2. Man må da drive en ny utløpstunnel til utslag ved foten av Høgfossen. Det vil medføre at kraftstasjonen blir dykket ca. 14 m. Forøvrig blir Øyberget kraftverk slik som beskrevet for alt. B2b2. Merkostnaden i forhold til å bygge ut slik som i alt. B2b2 med en gang, blir da på ca. 45 mill. kr. 3.10 Vurdering av kostnadene for et beredskapmagasin i Rauddalsvatnet og av høyeste regulerte vannstand (HRV) i magasinet. Forholdet med beredskapsrnagasin er komplisert. Et ekstramagasin opprettet for vannbruksformål kan nemlig ikke sees isolert fra det øvrige magasin. Dette henger sammen med at når det nyttes, må vannet kjøres ut gjennom kraftstasjonene som derved drar nytte av det.
BILAG 3.1. 2. 3 (3) Hvis vannet ikke skal gå gjennom kraftstasjonene eller hvis det skal tappes med så stor vannføring at det medfører flomtap forbi kraftstasjonene, vil det også føre til redusert produksjon. om disponeringen av vann til vannbruksformål vil føre til inntektstap eller ikke for kraftstasjonene, vil være helt avhengig av hvordan dette vannet tappes. Hvis det fortrinnsvis tappes i meget tørre perioder hvor de uregulerte tilløpene til kraftverkene allikevel er for små til å dekke kraftbehovet, trenger det ikke medføre noe samfunnsmessig tap overhodet. Andre kraftverk som ikke har slike hensyn å ta, kan da redusere sin produskjon tilsvarende. På den annen side vil et ekstra magasin kunne være til fordel for kraftverket i våte år. I beskrivelsen av alt. B2bl/B2b2 er HRV i Rauddalsvatnet valgt på kt. 1010. Størrelsen på magasinet er ikke optimalisert i den forstand at det er utført teknisk/økonomiske beregninger. Det er ganske klart at det vil bli restriksjoner på manøvreringen aven tilleggsregulering i Rauddalsvatnet av hensyn til forholdene videre nedover i vassdraget. A bestemme økonomisk riktig magasinvolum er ikke mulig uten å se dette i sammenheng med et realistisk manøvreringsreglement. Beregninger som er utført uten restriksjoner på manøvreringen viser at det vil være økonomisk riktig å øke HRV utover kt. 1010.
~ TIL TAFJDRD~e ~ SkjØliVM Tegnforklaring IQXel CJ t:j e O - Felt / /Avll/lp Seler kni'/ /mill."'" Kraltverk, Ikkø utb~d EI<s lua Itverk-r-.-./,..'/ inslallasj. Nylt "",gasi~/>iolum/hrv- LRV Tidl reg. valn - --- Ureguler1 valn Tunnel prosjekt Tunnel utbygd [ Eks. veg Ny veg Grense!or nedb<prlelt ~ llpp \/OLUM i mill. m' BREIDOAlSVATNET 70 RAUDDALSVATNET 1340 HEGGJEBOTTVATNET 0,8 GLITRA KRAFTSTASJON ØV8ERGET KRAF1STASJON KITI.lSTAD KRAF1STASJON GROTU AJMÆSTASJON HRV 900,4 1010,0 5"'-,0 200 MW B3MW... ~. LRV 887,4 880,0 572,0 64 MW &!5MW og 'Z7MW 2_ ( l"\,)? 1 1P~ GRUNNLAG: NGO-KART 005 I GLOMMA OG LÅGEN, øvre Otta "-... UTB. LANGS VASSDRAGENE Glitra kr.', Øyberget kr: v.. Kitt'lst ad krit... -.. ---_...,-.-""" - HAS l: 1... la ~s -T",~ i::'~ CD Il> (O W... CD I\) 0- l\)
'\ KITTILSTAD KR. ST. ~ /) ( 01'''~1 TIL TAFJDRD~G: ~..:. Tegnforklaring (ill) Tlpp = Eks.veg +--f-+ r I:. Ny veg Ny kraftledning Elu.---- Trafo! { '(" /._.1 r:. l o, 5 10km 005 I GLDMMA OG LÅ0:=:N, øvre Otta "1' UTB LANGS VASSDRAGENE I ',." I,~"- k_- ~.". Veier, kraftledninger og tipper ---:~~=t',,::, f~s GRUNNU>6: NGO-KART 1319 II-m, 141e l-u, lil ~ '\ ~~:~:t:":il T~_-_"-_ '''~.'-~~'~'/:' '.:',' --.-_-_ ;~:~ 'H" 151el-lVog161eW-IV 1'-_= t,:", ~;;,., lo 'PBG-"PBG "1 IV', 9 ' - -"-" ~'~~' 'A? -~' -~,.. :' ro Ol CO e.v I\:) ro I\:) O" I\:)
4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0. Diverse vedr.naturgrunnlaget. 4.0.1 Areal Heving av HRV i Rauddalsmagasinet fra 912 - til 1010 m o.h., vil forlenge vannet med 5 km, hvor store areal som blir berørt er ikke beregnet. Når det gjelder massetipper, veger, kraftlinjer etc. vises det til kap. 3. 4.0.2 Konsekvenser for vanntemperatur og is Vanntemperatur BerØrte elvestrekninger ovenfor Heggebottvatnet. sideelvene som tas inn i reguleringen, og Otta fra BreiddaIsvatnet til Pollvatnet, får sterkt redusert vassføring. Dette vil føre til at vanntemperaturen om sommeren vil variere raskere i takt med lufttemperaturen - amplituden blir større, men alt i alt vil middeltemperaturen stige litt. Om høsten blir det en raskere avkjøling. Om vinteren vil temperature~ på de ovennevnte elver og strekninger bli tilnærmet O C. Driftsvannet fra Glitra kraftstasjon vil om sommeren bli kaldere enn vannet i Glitra og Framrusti uten tapping fra Rauddalsmagasinet, er nå. Når Glitra kraftverk er i drift, og driftsvannet tas direkte fra Rauddalsmagasinet, kan vann~emperaturen på strekningen Pollvatnet-Heggebottvatnet bli 5-10 C kaldere enn nå. Om vin~eren vil driftsvannet ved Glitra kraftverk ligge mellom 3-1 C, avhengig av hvor det tappes fra og når på vinteren. HØyeste temperatur vil tappevann fra Rauddalsmagasinet tidlig på vinteren ha. Strekningen Heggebottvatnet-Ottavatnet. Fra Heggebottvatnet føres vannet i tunnel via 0yberget kort kraftstasjon ned til Kittilstad kraftstasjon og derfra i tunnel til Otta like oppstrøms Ottavatnet. Tundra og Ostri renner ut i inntaksmagasinet til Kittilstad kraftstasjon og vannetfra disse vil utgjøre driftsvannet til kraftstasjonen. Bortsett fra nevnte inntaksmagasin får hele elvestrekningen fra Heggebottvatnet til like oppstrøms Ottavatnet, sterkt redusert vassføring. Dette vil resultere i at vanntemperaturen om sommeren vil variere raskere i takt med lufttemperaturen og døgnvariasjonen blir større. Om temperaturen vil bli høyere eller lavere enn idag vil avhenge av om Glitra kraftverk er i drift og om driftsvannet kommer fra
4-2 Rauddalsmagasinet, Breiddalsmagasinet eller Tora og FØysa. Generelt kan det sies at når Glitra kraftverk ikke er ~ drift, vil temperaturen bli noe høyere enn idag, og når kraftverket er i drift med vann fra Rauddalsmagasinet, vil vanntemperaturen bli noe lavere enn idag. Dette fordi restvannet blir blandet med driftsvann. Om vinteren vil vanntemperaturen ligge noe over OD C til noen km n~dstrøms DØnnfossen. Derfra vil temperaturen ligge ganske nær O C inntil avløpsvannet fra Skjåk I kraftstasjon kommer ut i Otta ved Kittilstad. Derfra og noen km nedover vil temperaturen bji litt høyere enn nå, men deretter vil temperaturen ligge nær O C igjen inntil avløpet fra Kittilstad kraftstasjon. Ottavatnet/Vågåvatnet-Lalm. Sommer: Når Glitra eller Kittilstad kraftverk er i drift, vil temperaturen i Otta ved innløpet av Ottavatnet være litt lavere enn idag. Hvor mye vil avhenge av den prosentvise fordelingen mellom driftsvann og restvann og av hvor driftsvannet stammer fra. Størst endring blir det når det meste av driftsvannet kommer fra Rauddalsmagasinet. Når kraftverket står, vil vanntemperaturen ved innløpet tilottavatnet bli litt høyere enn idag. Ved utløpet av Vågåvatnet vil de nevnte endringer være betydelig mindre, en utvikling som fortsetter videre nedover vassdraget. Vinter: Om vinteren vil temperaturen ved innløpet til Ottavatnet, bli godt over ODC. HØyest vil den være i første halvdel av vinteren når det at yppes f~a Rauddalsmagasinet. Da kan temperaturen ligge mellom 1-2 C avhengig av lufttemperaturen. Selv om avkjølingen i Ottavatnet kan være stor, vil sannsynligvis noe av overtemperaturen holde seg gjennom hele Ottavatnetl Vågåvatnet også i sterk kulde. på strekninge Vågåvatnet-Lalm vil avkjølingen fortsette og ve~ middels- og sterk kulde antas vannet å være avkjølt til nær O C ved Lalm. Is Otta fra Breiddaisvatnet til Pollvatnet, og Tora og FØysa nedenfor inntakene, vil islegges litt tidligere og få noe mer stabile isforhold. Det samme gjelder Glitra og Framrusti. Ved drift av Glitra kraftverk vil Pollvatnet og Heggebottvatnet stort sett gå åpne, men mulighet for litt is i enkelte bukter og viker og strender. Forholdene i HØgfossen vil avhenge av om det blir en påbudt minstevassføring. Med en minstevassføring vil fallstrekningen gå åpen. Uten minstevassføring vil den minimale restvassføringen føre til rask isdannelse. Inntaksmagasinet til Kittilstad kraftverk, vil under normal drift av Glitra kraftverk, gå åpent. Ved driftsstans i Glitra, vil både Pollvatnet, Heggebottvatnet og inntaksmagasinet til Kittilstad islegges. Otta mellom DØnnfossen og avløpet fra Skjåk I vil islegges lettere og raskere og framfor alt få mye mer stabile isforhold enn tilfellet er idag. Etter samløpet mellom
4 ~ 3 Otta og avløpsvannet fra Skjåk I kraftverk, vil elva gå åpen noen km, og selv om isforholdene videre nedover bedres noe l forhold til dagens, vil isforholdene ned til avløpet fra Kittilstad kraftstasjon fremdeles være ustabile. lottavatnet blir det en større råk som muligens kan strekke seg helt forbi Lom sentrum til Lia bru. (StØrrelsen og lengden på råken må vurderes nærmere for å kunne si noe mer). Hovedbassenget i Vågåvatnet fra nord for Garmo til forbi Tessand vil islegges som nå, men det åpne partiet ved utløpsosen, blir noe større. Otta på strekningen Vågåvatnet-Eidefoss (Lalm) vil gå åpen. Med alt. 82bV - må strekningen Eidefoss-samlØpet Lågen bygges ut, da isforholdene spesielt i Ottaområdet vil bli helt uakseptable. Sannsynligvis må også Sjoastrykene bygges ut. Når det gjelder vurderingen av is- og vanntemperaturkonsekvenser nedenfor Eidefoss vises det til vassdragsrapporten for Nedre Otta og Flerbruksplanen for Gudbrandsdalslågen. 4.0.3 Lokale klimaendringer Det norske meterologiske institutt (DNMI) har utgitt en klimarapport for Øvre og nedre otta i forbindelse med flerbruksplanen for Gudbrandsdalslågen. InnsjØer 1 magasinger Heving av HRV i Rauddalsvatnet vil føre til senere islegging, og dermed høyere lufttemperatur om høsten i området over og like ved magasinget. Ved nedtappet magasin i Rauddalsvatnet og de Øvrige regulerte vann, vil det i kaldværssituasjoner vinter og vår bli lavere lufttemperatur fra nivå med damkronen og ned til isflaten. Over eventuelle partier som blir åpne pga. reguleringen, kan det dannes tåkelforstrøyk i kaldværssituasjoner vinterstid. Elvestrekningene Langs elvestrekningen som får redusert vannføring kan det bli fare for Økt nattefrost. Med de vannføringsendringer som er simulert i forbindelse med flerbruksplanen for Gudbrandsdalslågen, vil det i ukene 39, 40 og 41 trolig ikke bli Økt fare for nattefrost på strekningen. Langs strekninger som får Økt islegging vil frosthyppigheten avta, mens det på strekninger med åpent vann i gjennomsnitt pr. vinter er ca. 17 dager med frostrøyk. Der elva er islagt om vinteren er det svært sjelden frostrøyk. DNMI-rapporten (dat. 7/8 86) viser følgende tabelloversikt over frostrøyksituasjonen i aktuelle tilfeller (tab. 2.2 side 18).
4-4 Tabell 2.2 FrostrØyk langs Øvre Otta Plan Plan Strekning i dag B2 B2b(V) svært svært Ovafor Pollvatnet nok o sjeldan sjeldan Pollvatnet/ svært 17 dagar 17 dagar Heggebottvattnet sjeldan HØgfossen 17 dagar sjeldan sjeldan Olstad/ varierande aukande svært vestenden Ottavatnet utbreiing utbreiing sjeldan svært som 17 dagar nær Ottavatnet sjeldan idag inntil råka varierande som aukande Lalmsvatnet utbreiing idag utbreiing Rapporten viser også situasjonen etter en utbygging av Nedre Otta B2. Bortsett fra utløpet av Prillarguri kraftverk, og strekninga Harpefoss - innløpsosen til Losna, hvor en vil få Økt frostrøykfare, vil de Øvrige elvestrekninger fra Eidefossen og ned til Losna, få redusert eller uendret frostrøykfare. 4. 1. Naturvern 4.1.1 Verdiendring Ved utbygging av Øvre Otta etter alternativ B2bV vil nedbørfeltet Otta miste mye av den typeverdien som feltet fortsatt har tilbake. Slamtransporten i Øvre del av Otta vil i vesentlig grad bli redusert og de naturlige avsetningsprosessene i deltaer og dalbekken vil stoppe opp. Ottavassdraget vil derfor ikke lenger ha noen verdi for fluvialgeomorfologisk forskning og undervisning. Reduksjon av slamtransport og vassføring vil videre ha store negative konsekvenser for flommarksvegetasjonen langs elva. Sedimentasjonen (f.eks. i bassengene Pollvatnet og Heggebottvatnet) og erosjonen avtar, vegetasjonssamfunnene stabiliseres, den opprinnelige strandsona gror igjen og blir smalere (særlig den Øvre delen) og jordsmonnet utvaskes. Ved en reduksjon av vann- og flommarksvegetasjon vil Ottavassdraget miste mye av mangfoldet og variasjonsbredden i sine vegetasjonstyper samtidig som den naturlige helheten og soneringen utviskes.
4-5 Som en følge av delvis tørrlegging eller sterkt nedsatt vassføring i hele Otta ovenfor Ottavatnet, vil også de dyreartene og dyresamfunnene som er avhengig av vann og tilpasset forholdene i denne delen av Otta i dag, få sterkt endrete levevilkår som igjen fører til at de helt kan forsvinne eller i stor grad blir redusert. Vannlevende insekter, krepsdyr, bløtdyr m.v. vil gå tilbake eller danne helt andre artssammensetninger. For faget ferskvannsøkologi (limnologi) vil dette føre til tap av type- og referanseverdi. P.g.a. sterkt endret/redusert vassføring og reduksjon av næringsdyr vil også den våtmarksavhengige fuglefaunaen gå kraftig tilbake. Fuglefaunaen knyttet til f.eks. Pollvatnet, som trolig er den viktigste våtmarksbiotopen langs Øvre Otta, vil på sikt gå tilbake p.g.a. en utarming av næringsforholdene. Det samme vil sannsynligvis skje med det foreslåtte fredningsområdet RisheimØyi, rett Øst for utløpet av Otta i Ottavatnet. Ved reguleringer og tekniske inngrep vil i særlig grad våtmarksområder og myrer nede i dalbunnen i de helt Øvre deler av Otta (Grotli) bli berørt. Dette er naturtyper som er sjeldne i regionen. Ved å Ødelegge enkeltlokaliteter av disse typene kan en få store negative konsekvenser både for botanisk artsmangfold og ved at vegetasjonen blir mindre variert. En følge av dette er at spesielt tilpasset fauna, i første rekke fuglefauna, kan bli sterkt skadelidende av inngrep i de sparsomt forekommende naturtypene. ElvelØp tillegges stor vekt som landskapskomponent i Ottadalen. Elvene representerer et miljø som står i sterk kontrast til de tørre furuskogområdene. ElvelØpene har oftest svært variert geologisk form, med dype gjel, fosser eller forgreinet løp over vifter og delta. Elvene står i dag for det meste av de aktive geologiske prosesser, og når vannet føres vekk fra naturlig løp, vil landskapet miste mye av sin verdi. Generelt vil en få de største verdiendringer i landskapet etter tørrlegging der elveløp uttrykker kontraster (fosser, gjel) og der elveløpet har en beskaffenhet som gir store tørrlagte arealer. I Rauddalen er det foretatt så store naturinngrep tidligere at området har mistet mange av sine kvaliteter i naturvernsammenheng. Likevel vil en tilleggsregulering helt Ødelegge den naturlige soneringen i vegetasjonen i dalen. Hele det subalpine vegetasjonsbeltet (fjellbjørkskogen) og store deler av den lavalpine sone neddemmes. Området vil helt miste sin verdi for gradientstudier på planter og plantesamfunn på overgangen mellom kyst og innland. DalfØret har også en del variert vegetasjon som vil forsvinne. Den nåværende betongdam i Rauddalen er vesentlig lågere enn Raudberget, som til tross for dammen fortsatt er et vesentlig element i dalrommet med instruktiv geologi og med landskapsmessig verdi. Den planlagte nye fyllingsdammen vil derimot etter en tilleggsregulering bli det dominerende landskaps element sett oppover dalen. De ornitologiske interessene i Rauddalen er særlig knyttet til ytste Leirvatnet og delvis Nedre Leirvatnet. En tilleggsregulering vil Ødelegge våtmarksområdene omkring det nedre vatnet.