NorKontakt Organ for region Østfold og Haugetun Folkehøyskole Nr. 4/2009 FRA INNHOLDET: Deilig med spa på leir! Leder, s. 3 Arrangementer, s. 8 Acta, s. 10-12 Haugetun, s. 13 Takk og bønn, s. 16 Intervjuer med gammel og ny regionleder - sidene 4 og 5. På våre hjemmesider - www.normisjon.no/ostfold - finner du det meste.
2 Artikkelserie om sjelesorg ved Sigmund Danielsen Å hjelpe mennesker der de er «Hemmeligheten i all hjelpekunst er å begynne der mennesker befinner seg,» sier Søren Kierkegaard. I dette ligger det en kontinuerlig utfordring til alle som vil arbeide med mennesker! Veien fra å være en god tjener til å bli en destruktiv hersker kan være meget kort. I det kirkelige landskap vokser det i dag stadig frem steder der mennesker kan få hjelp med livet sitt. Mange er takknemlige for denne veksten. Stadig flere mennesker trenger slike arenaer. Forståelsesrammen Midt i gleden over nyetableringene kan det være nyttig å spørre: Hvilke holdninger preger oss som yter hjelp? Å hjelpe andre mennesker uten å være tilstede der den andre er, er ingen god hjelp. Derfor utfordres vi til stadig å bli kjent med forståelsesrammen til den vi skal hjelpe. En god måte å finne frem til en felles forståelses er stadig å minne seg selv om at dette forstår jeg ikke! Kierkegaard sier i den sammenheng noe om at all sann hjelp begynner med en ydmykelse. Ydmykelse handler om mine holdninger i møte med den andre, og at vi er satt der for å tjene og ikke herske. Hvis vi som hjelpere ikke finner frem til dette «møtepunktet» er det dårlige odds for at hjelperens «forståelse» hjelper noe som helst. Linstowsgate 3, 0130 Oslo www.fermate.no Sannheten om seg selv En annet viktig anliggende som Kierkegaard hadde var dette «å se sannheten om seg selv og sitt eget liv ærlig i øynene». Dette var for øvrig noe som preget mye av Kierkegaards forfatterskap, i følge Tor Johan S. Grevbos bok Sjelesorgens vei. Mennesket har fra skapelsen av fått ansvar. Det gjelder i forhold til Gud, seg selv og sin neste. Vi sier det er menneskets adelsmerke. Det betyr igjen at vi er forvaltere av alt det Gud har skapt oss med, også følelsene. Signalsystemet Noen ganger opplever jeg på vei til jobb at det oppstår forsinkelser med toget. Da informeres det ikke sjelden at det skyldes feil på signalsystemet. Vårt følelsesliv er som et signalsystem. De forskjellige følelsene gir oss signaler om viktige fakta. Bevisstgjøring rundt følelseslivet blir grunnleggende. Følelsene bærer i seg informasjon. I forhold til å se sannheten om seg selv og sitt eget liv ærlig i øynene, blir det viktig å forstå hvilken informasjon følelsene gir. Samtidig må dette integreres i livet på en god måte. Det å våge nærhet til sine følelser er en forutsetning for utvikling av en selv som hjelper. En annen utfordring i dette er å sette ord på sine følelser på en nyansert og tydelig måte, og samtidig finne begreper som beskriver følelsene på en reell måte. Det er med på å øke den personlige kompetansen. Kjenner du deg selv? Sigmund Danielsen Spiseforstyrrelser Vil du ha noen å snakke med? Ta kontakt med Fermate. Tlf 23 30 10 30 e-post: post@fermate.no Helgen 09.10 og 10.10 vil Fermate, Oslo arrangere seminar om spiseforstyrrelser. Denne tematikken er en utfordring som mange av oss møter i arbeid med mennesker. Edel Iren Aase, leder for det nye Fermatesenteret i Rogaland, er blant de som bidrar i programmet. Nærmere opplysninger ved henvendelse til Fermate tlf. 23 30 10 30 eller på e-post: post@fermate.no
Veien videre Etter snart tre år som regionleder i Normisjon Østfold og totalt 16 år i ulike stillinger i Indremisjon, Acta og Normisjon, begynte jeg 1. september som barne- og ungdomspastor i Fredrikstad Frikirke. Selv om jeg regnet med at jeg ikke kom til å forbli regionleder til jeg gikk av med pensjon, så ble tjenesten allikevel kortere enn jeg i utgangspunktet trodde. Mange har spurt, og enda flere sikkert lurt på, hvorfor jeg takket ja til å begynne i Frikirken etter så kort tid som regionleder. Det vil alltid være mange faktorer som er oppe til vurdering når man får en slik henvendelse, men for meg ble følgende tungen på vektskålen: Muligheten til, på ett sted over tid, å være med på å bygge menighet og utruste barn og unge til å være Jesu disipler. Bygge relasjoner over tid Som regionleder har man selvfølgelig også muligheten til å være med på å bygge fellesskap og å «gjøre disipler» slik det står i misjonsbefalingen. tfordringen er bare det at en regionleder i Østfold har godt og vel 100 fellesskap som skal betjenes. Dette, samtidig med alle andre gjøremål som hører til stillingen, innebærer at det blir liten tid til å følge opp fellesskapene på en god måte over tid. Å være engasjert som pastor i én menighet, gir helt andre muligheter (og selvfølgelig også utfordringer). Da får man tid til å bli godt kjent med mennesker. Man dukker ikke opp én gang i året på en liten snarvisitt, men kan bygge relasjoner og være en medvandrer over tid. Forkynnelsen kan favne både vidt og dypt og med en planmessighet som ikke er så lett når et fellesskap skal betjenes et par ganger i året. Når selv læremesteren brukte tre år, dag og natt, på sine disipler, er det lurt av oss å ha et langsiktig perspektiv på vårt disippelarbeid. Kristent arbeid staves TTT (ting tar tid). Stor forståelse blant Normisjonsvennene Jeg har gjort meg noen refleksjoner etter at jeg det ble kjent at jeg skulle slutte som regionleder og begynne som b/u-pastor i Frikirken. Når jeg til Normisjonsvenner har fortalt litt om hvorfor jeg «skifter beite», slik jeg også har gjort i denne lederen, har reaksjonene, uten unntak, vært preget av stor forståelse. Variasjoner over kommentaren «Det skjønner jeg veldig godt» har vært omkvedet, og til og med utsagn av den litt misunnelige arten har jeg fått: «Skulle ønske jeg hadde hatt en slik menighet å tilhøre». Da jeg besøkte Tistedal på mitt siste «taleoppdrag» i regionen fikk jeg blant annet følgende spørsmål: Hva tror du er Normisjons største utfordringer? Det kan det selvfølgelig sies mye om, men kanskje sier kommentarene jeg har fått i forbindelse med min avslutning noe om utfordringen. Når selv innbarkede Normisjonsvenner lengter etter fellesskap «med alt under ett tak», så sier det kanskje noe om en av utfordringene, nemlig hvordan Normisjon møter ønsker og behov fra dagens yngre generasjoner. For dem er den gamle elipsemodellen med gudstjeneste i kirken om formiddagen og bedehuset på kvelden en fremmed tanke. I den grad dagens oppvoksende slekter søker kristne fellesskap, er det fellesskap med noen av følgende kjennetegn som prioriteres: 1. Alt under ett tak (inkludert sakramentforvaltning) 2. Fellesskapet oppleves inkluderende (lett å føle seg velkommen) 3. Hele familien blir inkludert (med fellesskapstilbud tilrettelagt for ulike aldersgrupper) 4. Musikken har en uttrykksform som «kommuniserer» med dagens mennesker (gode tekster med melodier og et akkompagnement som gjør at man ikke er flau over å invitere sin ikke-kristne nabo på møtet) 5. Forkynnelsen er utfordrende og oppleves som relevant Kan svarene vi gir på disse spørsmålene si oss noe om hva som er Normisjons utfordringer og videre vei? Takk Helt avslutningsvis har jeg lyst til å takke. Takke alle som gjennom sin frivillige innsats i foreninger og på leirsteder er med på å gjøre Jesus kjent til mennesker som trenger Ham. Takke vil jeg også til alle dere som har hatt meg på sine bønnelister. Det har vært til stor styrke i tjenesten. Takk også for alle oppmuntringer jeg har fått. Det har varmet. Guds velsignelse ønskes alle lesere av NorKontakt! Avtroppende regionleder Jens Pedersen 3
4 Avskjedsintervju med regionleder Jens Regionstyreleder Jan Holone (til venstre) overrekker avtroppende regionleder Jens Pedersen blomster og gavekort på regionstyremøtet 27. august. Foto: Boe Johannes Hermansen I tillegg til det den avtroppende regionlederen har skrevet i lederartikkelen, har vi utfordret ham med noen spørsmål. Hvorfor slutter du i stillingen som regionleder? Som et supplement til lederartikkelen, vil jeg si: Nå får jeg mulighet til å arbeide med den målgruppen jeg opplever som et grunnkall i livet, nemlig barn og unge. Disse har jeg alltid hatt et stort hjerte for, og nå får jeg anledning til å fokusere helt og fullt på dem. Dessuten er menigheten så heldige at de har to andre pastorer, Per Eriksen og Eivind Bergem. Det er et privilegium å få samarbeide med to så flotte og dyktige personer. Det er heller ingen ulempe at jeg nå kan sykle på jobb på sju minutter, svarer Jens og smiler lurt. Hva er bra med Normisjonsarbeidet i Østfold? Det er mange ting som er bra, ikke minst Acta-arbeidet. Staben og de frivillige gjør en fantastisk innsats, og de har et meget bevisst mål med sitt arbeid. Jeg er både glad for og stolt over det arbeidet som Acta driver. Dessuten er det mange mennesker som virkelig engasjerer seg i misjonsarbeidet, både ute og hjemme, og som bruker mesteparten av sin tid på dette. Det har gjort stort inntrykk på meg å møte slike brennende mennesker, gjerne godt oppe i årene, som forstsatt har en glød og som drømmer om å få være med på det Jesus gjør. Da har det hendt både titt og ofte at jeg har sendt en liten bønn til Gud om at Han må opprettholde og styrke mitt engasjement for at mennesker skal få møte Jesus, også når jeg begynner å dra på årene, sier han åpenhjertig. Hvilke er de største utfordringene Normisjon i Østfold står oppe i? Morsomt at du spør. Jeg har poengtert i lederen dette å kunne tilby nye generasjoner fellesskap som oppleves som gode og relevante. Hvordan vi skal lykkes med det, rent menneskelig sett, er like enkelt. En forutsetning er i hvert fall at det finnes mange nok mennesker som har den samme visjonen og som selv ønsker å engasjere seg for at visjonen skal bli virkeliggjort. En annen utfordring er hvordan foreningene skal kunne drives hensiktsmessig, ikke minst med tanke på at vi har mange foreninger, men med ganske få medlemmer. Det hadde etter min oppfatning vært en fordel med et tettere samarbeid mellom de foreningene som geografisk er nær hverandre, både med tanke på drift av bygninger, men også personellmessig. I stedet for at en predikant skal reise rundt å forkynne (den samme) prekenen til fire små fellesskap, så hadde det vært bra å kunne samle fire små, eller flere, fellesskap til et større. Men jeg har skjønt at dette er lettere å få på plass i teorien enn i virkeligheten. Hvordan vil kirke- og organisasjonslandskapet se ut om noen år? Ja, den som visste det! Jeg er spent på hvordan det vil gå med Den norske Kirke som på mange felt tilpasser seg samfunnsopinionen på de etiske, og også på de trosmessige områdene. Jeg opplever vel at DnK generelt sett har blitt konturløs og har mistet noe av sin kraft. Men heldigvis fins det gode eksempler på det motsatte, også i Østfold. Når det gjelder organisasjonslandskapet, så tror jeg, om ikke annet enn på grunn av økonomien, at det vil tvinge seg frem både tettere samarbeid mellom organisasjonene og kanskje også fusjoner av de kristne organisasjonene. Mennesker i dag er ikke så opptatt av organisasjonstilhørighet. De vektlegger relasjoner og nettverk i større grad enn før og det vil organisasjonene i fremtiden i enda større grad merke. Dette kan bety at vi også vil se strukturendringer i organisasjonene, også i Normisjon. Det har for så vidt allerede skjedd med tanke på en forsamlingsstruktur som vokser frem og hvor et regionkontor og et hovedkontor oppleves som lite relevant for den lokale virksomheten. Hva med ditt forhold til Normisjon videre? Jeg kommer ikke til å kutte navlestrengen til Normisjon. Jeg vil nok dukke opp både i den ene og andre Normisjonssammenheng også i fremtiden. Og ikke minst ønsker jeg å tilrettelegge for et nært og godt samarbeid med Acta, ikke minst når det gjelder leirvirksomhet, avslutter Jens Pedersen. Boe Johannes Hermansen Mannsleiren ble dugnadsleir 14 dager før mannsleiren skulle gått av stabelen, var det kun 12 påmeldte deltakere, og selv om det var seks dager igjen til påmeldingsfristen gikk ut, valgte mannsleirkomiteen å avlyse leiren. Til sammenlikning var det i fjor 29 deltakere, og de aller fleste av disse meldte seg på i god tid før påmeldingsfristen gikk ut. Dermed lå det an til å bli et for lavt deltakerantall til å kunne gjennomføre årets leir. De som hadde meldt seg på leiren ble i stedet invitert til å delta på en dugnadsleir, og totalt 10 «kællær» deltok og gjorde en fantastisk innsats. Takk skal dere ha alle sammen! Vi forsøker med mannsleir igjen neste år: 27. 29. august, denne gang helgen etter kvinneleiren. Vi får håpe at dette er et grep som gjør at flere har mulighet til å delta. Landsstyreformann Kurt Hjemdal blir med som taler. Da er det bare å melde seg på i god tid før fristen går ut!
Den nye regionlederen er opptatt av barn, bedehus og biler Bjørnar Holmedahl (40) er født, oppvokst og bosatt på Rømskog, i det innerste av Østfold. Et sted med mye skog med elg, ulv, tyttebær og hyggelige mennesker, smiler den nye regionlederen. Mitt yrkesaktive liv har kretset mye om den grafiske bransjen. Det begynte med utdannelse og virke som trykker og deretter som prosjektleder i et av landets største trykkerier. Etter dette hadde jeg noen morsomme år som selvstendig næringsdrivende, før et ønske om å bidra på heltid i kristent arbeid ble oppfylt da jeg startet som administrasjonsleder i Oase. Etter noen interessante år der gikk veien tilbake til det grafiske landskapet, til Lundeby & co bokbinderi i Hærland hvor jeg har vært markedssjef. Hvorfor søkte du stillingen som regionleder i Normisjon? Man kan kanskje si at bakgrunnen til at jeg søkte er resultat av flere små tråder som har ledet i en retning. Blant annet en tanke, som jeg har båret med meg i en del år, om at jeg skal arbeide i Normisjon. Men uavhengig av «tråder og tanker» så er den viktigste årsaken et ønske om å få være med og bidra til at budskapet om et levende liv med Jesus, får nå ut - og inn - til de menneskene som ennå ikke kjenner Ham! Hvilke tanker har du gjort deg om stillingen før du starter opp? Mitt nåværende bilde av stillingen er å inneha en utfordrende, allsidig og privilegert rolle. Jeg vil tro at hverdagen for en regionleder vil være preget av et til tider stort spenn i arbeidsoppgaver fordi folket i bedehus og forsamlinger i Østfold vil være på ulike steder i livet. Hvilke utfordringer tror du at du vil møte? Det er nok mange, men uavhengig av tittel eller stilling, så er det for meg en utfordring som går utover alle praktiske gjøremål og organisasjonsliv: Det er å la Jesus leve igjennom meg. Vi har en stor utfordring i å sørge for at våre kristne fellesskap, menigheter og organisasjoner ikke blir lukkede enheter som blir stående adskilt fra menneskene rundt oss, adskilt fra de som ikke vet hvem Jesus er! De skriftlærde anklagde Jesus for å være venn med «tollere og syndere». Jesus svar: «det er ikke de friske som trenger lege, men de syke» utfordrer meg. En tidligere kollega av meg sa; «tru kan en gjøre i kirka!» tfordringen for meg er å la Jesus leve igjennom meg, slik at de mennesker jeg går sammen med, kan få lov til å bli kjent med en levende Gud og et levende liv! Hva har du med deg «i bagasjen» som vil være av betydning for å kunne være en god leder? Jeg har vært leder i noen år, i arbeidsliv og forsamlingsarbeid. Jeg er ikke særlig glad i bombastiske meningsytringer som fremføres uten særlig åpning for motargumenter og nyansering. Dersom jeg kjører min vei med mine løsninger uten å samtale og rådføre meg med mine medarbeidere, blir jeg skuffet over meg selv. Samtidig er det også en leders oppgave og ansvar å sette strek og gjøre en bestemmelse. Lederskap handler for meg i stor grad om å forsøke å skape gode relasjoner og å se hverandre som enkeltpersoner og medarbeidere. En god enhet tror jeg skaper trygghet for en felles retning. Hvordan er ditt ståsted i det teologiske landskap? Han svarer med fem ord: Tett ved siden av Jesus!. Hva med familie? Jeg er så heldig å få være pappa til tre gutter: Mats ti, David snart åtte og Jonas tre og et halvt år. Min kjære kone Sigrun og jeg har vært gift i 13 år. Sigrun er lærer på Bjørkelangen skole, på ungdomstrinnet, og hennes «pasjoner» utover familien er Rømskog Barnegospel og matte! Hva med fritidsinteresser? Det er «de tre B er..»: barn, bedehus og biler. Som pappa med tre aktive gutter med skole, fotball og sang, så er dagene sjelden helt tomme. Jeg har vært leder for Rømskog Bedehus i snart sju år til sammen. Vi er heldige å få være del av en forsamling med mange barn og voksne - med totalt ca 150 medlemmer og mye aktivitet fra søndagskole til seniornivå. Noe av «egenheten» som jeg personlig setter pris på, er at Bedehuset har vært et ekumenisk Gudshus siden 1905. Det har vært et samlingspunkt for alle evangeliske kristne i vår lille bygd, i tillegg til kirken. I tillegg til dette så har jeg en stor motorinteresse og er oppvokst i en familie med mye bil i blodet. Jeg har blant annet i tidligere tider vært kartleser i rally. Avkoblingen nå for tiden er en «boble» fra 1955, som er midt i en totalrestaurering. Selv om det er noe begrenset med tid jeg får brukt på dette. Andre ting du har lyst til å fortelle NorKontakts lesere? Jeg gleder meg til å treffe og bli kjent med folk rundt omkring i fylket vårt! Jeg håper også at folk kan kjenne seg frimodige på å ta kontakt med meg. Selv om man kan føle på litt «skrekkblandet fryd» ser jeg frem til å gå i gang. Jeg håper jeg kan få være en god medvandrer, og ber om at jeg kan få være til velsignelse og glede igjennom min rolle som regionleder, Jeg håper at vi sammen kan bidra til at vår misjonsmark blir berørt av Jesus. Den er blant unådde mennesker i andre land og i Østfold! Tekst og foto: Boe Johannes Hermansen 5
6 Dugnad for ny kirke i Nepal Normisjons misjonær Alice Holmen deltok på dugnad da menigheten i Chaujahari i Nepal endelig kunne bygge sin egen kirke. Kirken i Chaurjahari i Nepal har leid et trangt og mørkt rom for sine ukentlige gudstjenester. Nå har de fått økonomisk støtte fra menigheter i Frankrike og Romania til å bygge Det var mange som deltok på dugnaden. sin egen kirke. Det å bygge et eget kirkebygg har ikke vært lovlig i Nepal før religionsfriheten kom for bare få år siden. Det var fantastisk å få være med på den store dugnadsdagen da gulvet ble sementbelagt. Alt ble gjort for hånd. Bæring av sand og stein fra elven som ligger cirka 150 meter bratt nedenfor kirken, kutting av steiner, blanding av sand, stein og sement, legging av steiner og trilling av sementen utover steingulvet. Dette var virkelig hardt arbeid, og jeg fikk selv kjent hvor tungt det er å bære stein og sand i en striesekk på ryggen, forteller Holmen. Alice Holmen er bosatt i ngdomsbølge i Ecuador Disse ungdommene deltar i en cellegruppe i «Jesús es el Señor» i Daule. De mange ungdommene som tar ansvar og ønsker å følge Jesus Kristus og evangeliserer for sine venner, gir oss et godt håp for framtiden til den lutherske kirken i Ecuador. Bli med på følgende tankeeksperiment: «Søndagsfrokosten er fortært og du haster avgårde til gudstjeneste klokka 10. I siste liten dumper du ned i kirkebenken til tonene fra unge sangere og musikere i lovsangsgruppen. Du blir med i lovsang, bønn og tekstlesing. Gudstjenestelederen gir etter for en impuls og ber alle unge mellom tretten og tjuefem år om å komme fram. Og på en helt vanlig gudstjenesteformiddag stimler 35 ungdommer fram i koret. Vi Misjonsglimt fra Ecuador og Nepal, hentet fra Normisjons hjemmesider ber for dem...» Det er faktisk sant! Situasjonen er hentet fra en av de fire lutherske menighetene i Cuenca. ngdomsgudstjeneste Samtidig samles omtrent like mange unge til egen gudstjeneste i quichuakirken i Cañar. De har valgt å plassere den i forkant av den vanlige gudstjenesten klokka 11. Her utfolder de seg med lovsang, bibellesing, bønn, dans og drama, frem til de voksne slutter seg til. Forresten kommer også flere av de voksne i god tid, og gleder seg over den ungdommelige iveren. Evangelisering Det er flest unge mellom de som samler seg i cellegrupper i Guayaquil og Daule også. Mange av dem er med etter invitasjon fra kristne venner. «Hvordan kan vi evangelisere?», ble deltakerne på disippelkurset nylig spurt om. «Ved å være venner,» var det klare svaret. Og slik vokser kirkene. Når venner blir vunnet for Kristus. Tjeneste Det er når vi fokuserer på ungdommen i kirkene i Ecuador at vi kjenner oss hovedstaden Kathmandu, men er stadig på jobboppdrag i Chaurjahari. Holmen er ergoterapeut og i Chaurjahari har hun jobbet med å kartlegge situasjonen for de funksjonshemmede i dette område. Når hun er her, pleier hun også å delta på gudstjenestene. Hun satte pris på å få være med da de bygget kirken. Hva betyr det for dem å ha fått denne kirken? Det betyr mye! Nå har de lys gjennom vinduene så de kan se og lese bibelen og sangboka selv i overskyet vær. Rommet de feiret gudstjeneste i før var veldig mørkt. Det har først nå blitt lovlig for kirkene i Nepal å eie sine egne bygg, så dette er også historisk slik sett, forteller Holmen. Kirken ligger godt synlig på en åpen mark med utsikt til den store Bheri-elven. Korset på kirketaket er et vitne i seg selv, om at det er troende i denne landsbyen, legger hun til. Menigheten i Chaujahari har gudstjeneste hver lørdag. Da pleier det være rundt 50 mennesker som samles. Menigheten har i tillegg en kvinnegruppe som møtes jevnlig. Nylig har de også startet husfellesskap. På husfellesskapet kommer det også en del ikketroende, forteller Holmen. To menn blander sement for å lage gulvet i kirken. oppløftet. Flere av dem har kall til tjeneste. Som Katty, Luisana og Fabian, som alle vurderer å studere teologi fra neste år. Pedro, også han under 30 år, vender snart tilbake fra Bolivia etter å ha fullført samme studiet. Han vet ikke hvilke oppgaver han skal ta fatt på ennå, men han vet at han skal jobbe inn mot ungdommen i menigheten sin. Og Cristina er påmeldt på et 3-måneders evangeliseringskurs i Argentina. Deretter skal hun være like lenge i Mosambique for å praktisere. Vi kunne nevnt flere unge som ønsker å ta ansvar og gjør det når de får en mulighet. Når vi ser bak svake strukturer og stivna debatter i den etablerte lutherske kirken,- (denne gangen med fokus Ecuador!) møter vi altså bevegelsen av unge mennesker som er tent for Kristus. De er opptatt av å ta ansvar og krysser gjerne grenser. Nye skudd I quichua-kulturen kaller de ofte den nye generasjonen for retoños. Det betyr avkom, og blir like mye brukt om planter som skyter knopp. Derifra er veien kort til profetien i Jesaja: «Se jeg skaper noe nytt. Nå vokser det frem. Merker dere det ikke?»
Normisjonsforening markerer seg i nærmiljøet av Boe Johannes Hermansen, tekst, llerøy Normisjon, foto. har vært med i 24 år på denne faste dagen, andre lørdag i august. Vi opplever det meningsfylt å samarbeide med andre foreninger om en slik dag, påpeker Ravneng. Han forteller at Normisjon hadde egen stand hvor de solgte vafler og kaffe. I år solgte vi vafler av 100 egg. I tillegg solgte vi lodd på vår basar, sier Ravneng, og tilføyer: Men det viktigste for Normisjon på denne dagen er å være en del av kulturlivet i llerøy og å vise hva vår forening står for. llerøydagen ble arrangert i Skjebergkilen Marina Pr. i dag er det nok ikke mange som er med på noe lignende. Men hvorfor ikke? Kanskje ideen fra llerøy kan tenne flere til å ta lignende initiativ i nærmiljøet Vi innrømmer at det er mye arbeid, men opplever at det er veldig meningsfylt å være ute blant folket på llerøydagen, sier Dagfinn Ravneng, leder i llerøy Normisjon og komitéleder for det store arrangementet. llerøydagen er som en familiedag og bygdedag, og samler folk fra llerøy og distriktet, samt hyttegjester, båteiere og andre tilreisende. I år gikk dagen av stabelen på Skjebergkilens Marina lørdag 8. august i strålende vær. Anslagsvis var det ca. 2.500 mennesker innom. Arrangementet er et samarbeid mellom tre lokale foreninger: llerøy Idrettslag, llerøy Sanitetsforening og llerøy Normisjon. I år ble dagen arrangert for 25. Pauline Ravneng hopper høyt med strikk gang. Normisjon Representanter for Normisjon med nye T-skjorter: fra venstre: Tormod Jensen, Torger Karlsen, Anne B. Jensen og Ivar Thorstensen Tormod Jensen og Dagfinn Ravneng hadde en halv times sangandakt fra scenen. Fra et variert og rikholdig programmet kan ellers nevnes: Konsert ved Frelsearmeens Hornorkester, oppvisning av Schæferhundklubben, konsert ved Synne Holm og ved Lagårdsgjengen. På området kunne de mange fremmøtte ellers møte blant annet Tøffetoget, kaniner, Gammeltraktorens venner, veteranbiler-/motorsykler, 4H, bygdekvinnenes utstilling, vikingleir og «Vis sjøvett» gjennom båten Elias. Det var også et lite tivoli for barna. Vi må også nevne de mange hobbykremmerne som var i aksjon. Og selvfølgelig et stort loppemarked og auksjon. Nytt av året var blant annet salg av t-skjorter og caps med llerøydagens logo. Et slikt arrangement gjør seg ikke selv. Vi var 18 personer som arbeidet med arrangementet fra januar. Alt gjøres på dugnad. llerøy Normisjon er en liten forening og i år hadde foreningen hentet inn forsterkninger fra gode venner i llerøy til å være med i komiteen. llerøydagen er viktig for samhold og miljø. Folk blir kjent med hverandre. Og overskuddet fordeles på arrangørene, som i neste omgang bruker det på nærmiljøet og arbeidet i foreningene, avslutter Dagfinn Ravneng. Normisjons stand under llerøydagen Tormod Jensen (til venstre) og Dagfinn Ravneng har sangandakt 7
Mange bibelkurs høsten 2009 ndervisningsleder Gunnar Navestad skal ha flere bibelkurs og bibeltimeserier høsten 2009. Velkommen til alle som har anledning til å være med. Skontorp Det blir kurs på Skontorp bedehus, i samarbeid med Kjærre og Mossik. Dette er en fortsettelse av GT-kurset, som ble holdt på Kjærre høsten 08, men nå med hovedtemaer fra NT. Kurset holdes kl. 19.00 på torsdagskvelder, bortsett fra 25/9, som er fredag. 10/09: Da tiden var inne 25/09: Jesus Kristus og hans gjerning 08/10: Frelse og nytt liv 22/10: Ånden, Guds folk og nådemidlene 05/11: Misjon, utrustning og tjeneste 19/11: Endetid og verdens framtid 03/12: Se jeg gjør alle ting nye ARRANGEMENTOVERSIKT 25.-27.09 Tenleir, Sjøglimt 24.09 Leirlederfest, Sauevika 02.-04.10 Hobbyleir for 5.-7. klasse, Sjøglimt 10.10 Misjonsbasar for Halden-området, i Rokke bedehus 17.10 Misjonscup i Sarpsborghallen 17.10 Mission 15.11, Sarpsborg Frikirke 28.10 Haugetunmøte 31.10 Damens dag, Sjøglimt 31.10 Mannsfest, Sjøglimt 06.-08.11 Action på Hvaler/Sauevika for 16-25 år 14.11 Misjonsbasar for Sarpsborg-området 20.-22.11 Besteforeldre/barnebarnleir, for barn fra 2 til 7 år sammen med sine besteforeldre, Sjøglimt 28.11 Julemesse for Indre Østfold, i Betania, Mysen 27.-29.11 Musikkverksted for 6.-10.klasse, Sjøglimt 04.- 06.12 Adventsleir for 2. - 5. klasse, Sjøglimt 28.12 Mission 15.11, Sarpsborg Frikirke «Skapt i Guds bilde som mann og kvinne» - et åpent ekumenisk seminar om brudemystikk og skriftsyn 8 Rokke Det starter kurs i Rokke bedehus, som fortsetter over nyttår. Temaene her er de samme som på Skontorp. Datoene i Rokke denne høsten blir søndagene 11/10 og 8/11, samt torsdag 10/12. Datoene for resten av kurset kunngjøres senere. Mysen Bibeltimeserie i Betania, Mysen under temaet: «Hør hva Ånden sier til menigheten» - Om sendebrevene i Johannes Åpenbaring. Følgende onsdager: 02/09, 07/10 og 04/11, alle dager kl.19.00. Spydeberg Det blir bibeltimeserie i Spydeberg, med temaer fra Filipperbrevet. Møtene vil være i ngdomssenteret, hver kveld kl. 19.30. Følgende datoer og temaer: 12/10: Medarbeidere for evangeliet 26/10: Etterfølger av Kristus 09/11: Gleden i Kristus Bethania, Sarpsborg «De siste ting og tider», bibelundervisning over 5 kvelder starter torsdag 17. september kl. 19.00 på Bethania Normisjon i Sarpsborg. Øvrige kurskvelder er torsdagene 1/10, 15/10, 22/10 og 12/11, alle kvelder fra kl. 19.00. Velkommen til aktuelle og spennende kurskvelder! Komplett kursprogram kan lastes ned fra regionens hjemmeside eller fås tilsendt ved henvendelse til regionkontoret. Lørdag 07. november i Filadelfia, Fredrikstad Kl.13.00: Åpning/velkomst Tema I: «Forenet med den Elskede - Brudemystikken, mannen og kvinnen.» v/stein Solberg. Kl.14.00: Pause med salg av mat Kl.15.00: Tema II: «Hva skal vi med Paulus? Er ikke Jesus mer enn nok?» v/asle Dingstad. Kl.16.00: Panelsamtale med tema: Hva betyr dagens tema i praksis for menighetslivet og for den enkelte troende? Kl.17.00: Avslutning Seminarpris kr. 50, ingen påmelding. Mer informasjon om temaet kan du finne på hjemmesiden til nettstedet: «Skapt til mann og kvinne»: www.mannogkvinne.info Nærmere informasjon om seminaret kan rettes til koordinator for arrangementet: Boe Johannes Hermansen, tlf. 69 28 52 26/996 128 22 e-mail: boe.johannes.hermansen@c2i.net Generalforsamling i Normisjon ble holdt i Trondheim i tidsrommet 24.-28. juni, med mellom 800 og 900 deltagere, foruten dagsbesøkende. Mottoet for arrangementet var «Komme ditt rike». Vi henviser til nærmere referat på hjemmesidene og i Agenda 3,16. Regionstyreleder Jan Holone (bildet) var en av dem som deltok fra Østfold. Flaska med vann var god å ha i det varme været. Et av vedtakene som landsstyret gjorde i sist periode og som ble fulgt opp av GF, er at Normisjon ikke lenger definerer seg som en del av Den norske kirke. Organisasjonen ønsker å samarbeide med ulike kirkesamfunn. Boe Johannes Hermansen (tekst og foto).
Team Østfold tar sats! Fire unge mennesker ønsker å bruke ett år av livet sitt på å nå barn og unge i Østfold med budskapet om Jesus. Sammen utgjør de Team Østfold De fire teammedlemmene er Oline Myklebust (20), Tanja Elise Sandanger (20), Marie Syverstad (24) og Arnfinn Hagen (22). Mandag 17. august var de på plass på regionkontoret i Sarpsborg. Fantastisk moro at de endelig er på plass. Det har vært spennende å bli litt kjent med dem og jeg begynner å få svært store forventninger til hva de kan få til, sier Actaleder Ole Martin Rudstaden. Oline Myklebust og Tanja Sandanger har vært studenter ved Bibelskolen i Grimstad. Begge er opprinnelig fra vestlandet,. Arnfinn Hagen og Marie Syverstad er kjent i Acta-kretser i Østfold fra før av. Arnfinn gjennom sin vaktmestergjerning på Sauevika leirsted, Marie gjennom sin innsats i Bjørnstad barnegospel. Team Østfold har kommet på beina som et samarbeid mellom Acta Østfold, Bibelskolen i Grimstad og følgende hovedforeninger i Østfold: Halden Normisjon, llerøy Normisjon, Betlehem Borgen Normisjon, Vestre Råde og Saltnes Normisjon, Marker Normisjon, Mysen Normisjon, Tistedal Normisjon og Lisleby bedehus Normisjon. Vi i Acta Østfold vil rette en stor takk til disse hovedforeningene. Takk for at dere har tro på opplegget og takk for pengestøtten, sier Ole Martin Rudstaden. Ettåringene skal primært brukes inn mot barne- og ungdomsarbeid i de foreningene som deltar i ordningen Team Østfold, men de vil også bli frigjort til å bidra inn mot leirarbeidet, Mission 15:11 og ledertrening (LTS) i regi av Acta Østfold. Vi er i en fase der vi er i ferd med å få til en vekst på en del områder. Vi har stadig flere barn og unge på leir, vi har flere arrangementer for barn og unge, og vi er i ferd med å snu den negative trenden for antall foreninger, forteller Rudstaden. Grunnen til dette er først og fremst at det er mange frivillige som legger ned masse tid og krefter både regionalt og lokalt. Men i tillegg trenger vi å styrke staben noe, slik at vi kan sørge for bedre oppfølging av både unge og eldre ledere. Her har vi fremdeles mye å gå på forhåpentligvis vil Team Østfold hjelpe oss et stykke på veien. ÅPNE FOR ALT: Ettåringene i Team Østfold tar sats på ett år hvor de er åpne for alt. Ingen utfordringer er for store eller for små for denne gjengen. Bak: Arnfinn Hagen og Marie Syverstad. I midten: Tanja Sandanger. Foran: Oline Myklebust. Foto: Boe Johannes Hermansen. 9 Tomb 70 år Rektor Astrid Langmoen Olsen er god venn med dyrene. Trubaduren Tore Thomassen spiller gjerne både for dyr og mennesker. Tomb videregående skole og landsbruksstudier markerte sitt 70 årsjubileum under Tomb-stevnet søndag 9. august. Det startet med at Det norske lutherske Indremisjonsselskap var på utkikk etter en gård med tanke på å starte landbruksskole. I 1938 fikk de forespørsel fra ordfører Søren Roer i Råde om de ønsket å kjøpe Tomb herregård og året etter var landsbruksskolen en realitet. Endringer Da bestyrer Johan Lyche ønsket de første elevene velkommen var det i hovedsak bondegutter med en odelsgård som fremtid og som hadde forankring i norsk kirke og bedehuskultur, forteller en av skolens veteraner Øivind Landmark. I dag er Tomb en videregående skole med elever fra mange samfunnslag, med varierende bakgrunn og ulike mål for sin fremtid. De fleste skal inn i andre yrker enn de med tilknytning til landbruket, erkjenner rektor Astrid Langmoen Olsen. Av Boe Johannes Hermansen (tekst og foto). Trivelig St. Hans feiring Tradisjonen tro inviterte Normisjonsforeningene i Råde til St. Hans feiring på Storesand, Oven. Grilling, andakt av Lars Olav Freim, leker, bål og sang - med trekkspillakkompagnement av Iren Kinn - sto på programmet for de vel 200 frammøtte i det fine været. - Bildet viser et glimt fra sangen rundt bålet. Foto: Boe Johannes Hermansen. Flere bilder finner du på regionens hjemmeside.