ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå februar 2019 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Åshild Male Kalstø, ashild.male.kalsto@nav.no, 1.mars2019. // NOTAT Nedgang i bruttoledigheten Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak (bruttoledigheten) gikk ned med 700 personer i februar, ifølge tall som er sesongkorrigert og justert for bruddet som innføring av forenklet registrering medførte fra november 2018. Antallet helt ledige falt også med 700 personer fra januar til februar, mens antallet arbeidssøkere på tiltak holdt seg stabilt. Se nærmere forklaring om bruddet i statistikken under Spesielle forhold nederst i dette notatet. I februar var 84 400 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Bruttoledigheten utgjør nå 3,0 prosent av arbeidsstyrken mot 3,2 prosent i fjor. 68 300 personer var registrert som helt ledige. Det tilsvarer 2,5 prosent av arbeidsstyrken, det samme som for ett år siden. 16 100 arbeidssøkere deltok på tiltak i februar. Dette utgjør 0,6 prosent av arbeidsstyrken. Ifølge bruddjusterte tall var bruttoledigheten i februar 11 prosent lavere enn for ett år siden, mens antallet helt ledige var 7 prosent lavere. Figur 1. Utviklingen i antallet registrerte helt arbeidsledige, bruttoledigheten og arbeidsledige ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Sesong- og bruddjusterte tall. Januar 2013 februar 2019 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Helt arbeidsledige Helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak AKU- arbeidsledige jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Kilde: NAV og SSB 37 000 (44 %) av de som var registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i februar mottok dagpenger. 7 prosent mottok tiltakspenger, mens 1 prosent mottok arbeidsavklaringspenger. Resten kan være mottakere av sosialhjelp eller har ingen ytelser fra NAV. NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet // Kunnskapsavdelingen // Postadresse: Postboks 5 St. Olav Plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 0579 OSLO Tel: 21 07 00 00 // Fax: 21 07 00 01 www.nav.no // nav.statistikk@nav.no
Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var 105 000 personer arbeidsledige i desember, korrigert for sesongvariasjoner. Det tilsvarer 3,7 prosent av arbeidsstyrken og er 0,2 prosentpoeng lavere enn i september. AKU-ledigheten har hatt en fallende trend siden slutten av 2017. Sysselsettingen har vist en tydelig stigende trend det siste året, men gikk noe ned fra september til desember, ifølge sesongjusterte AKU-tall. Arbeidsledigheten gikk altså ned fra september til desember, mens sysselsettingen holdt seg relativt stabil. Det betyr at flere ble stående utenfor arbeidsstyrken i perioden. Personer som står utenfor arbeidsstyrken kan for eksempel være studenter, pensjonister og uføretrygdede. I tillegg kan det være personer som har gitt opp å søke arbeid og dermed ikke blir klassifisert som arbeidsledige. Utviklingen i internasjonal økonomi I sin siste prognose fra november anslår OECD at det globale BNP vil øke med 3,5 prosent både i 2019 og 2020, noe som innebærer en nedjustering på 0,2 prosentpoeng hvert år i forhold til anslaget fra mai. Ifølge OECD tilsvarer dette trendveksten for verdens økonomi, og vil bidra til at utenlandsk etterspørsel etter norske varer og tjenester fortsetter å øke framover, men mindre enn tidligere antatt. Veksten i eurosonen avtok gjennom fjoråret. Bruttonasjonalproduktet (BNP) økte med 0,2 prosent i eurosonen i fjerde kvartal 2018, ifølge sesongjusterte tall fra Eurostat. Det er samme vekst som i tredje kvartal, men lavere enn i de to første kvartalene. Den årlige BNP-veksten ble på 1,8 prosent i 2018, ned fra 2,4 prosent i 2017. I tredje og fjerde kvartal økte sysselsettingen i eurosonen med henholdsvis 0,2 og 0, 3 prosent, ifølge sesongjusterte tall fra Eurostat. I 2018 økte sysselsettingen med 1,4 prosent som er noe lavere enn året før, da den økte med 1,6 prosent. I desember var arbeidsledigheten i eurosonen på 7,9 prosent av arbeidsstyrken. Dette er stabilt sammenliknet med måneden før og 0,9 prosentpoeng lavere enn året før, ifølge sesongjusterte tall fra Eurostat. Dette er den laveste ledigheten som er målt i eurosonen siden oktober 2008. Tyskland (3,3 %), Polen (3,5 %) og Nederland (3,6 %) hadde den laveste ledigheten i desember, mens Hellas (18,6 %) og Spania (14,3 %) hadde den høyeste ledigheten. I USA tiltok den økonomiske veksten i andre og tredje kvartal 2018. BNP økte med henholdsvis 1,0 og 0,9 prosent, de høyeste vekstratene på fire år. Både veksten i privat konsum og i offentlige utgifter tok seg opp i andre og tredje kvartal, noe som kan sees i sammenheng med den ekspansive finanspolitikken vedtatt tidligere på året. Arbeidsledigheten i USA lå på 4,0 prosent av arbeidsstyrken i januar, opp fra 3,9 prosent i desember, ifølge sesongjusterte tall. Dette er noe høyere enn månedene før da ledigheten har vært nede i 3,7 prosent, som er det laveste nivået på arbeidsledighet siden 1969. Sysselsettingsraten økte med 0,1 prosentpoeng i januar og lå da på 60,7 prosent av befolkningen, ifølge sesongjusterte tall. Dette er 0,3 prosentpoeng høyere enn i februar 2018. 2
Utviklingen i norsk økonomi Veksten i BNP for Fastlands-Norge tok seg opp i fjerde kvartal 2018 og økte med 0,9 prosent etter lav vekst i tredje kvartal, ifølge sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet. BNP økte med 2,2 prosent i 2018. Dette er noe høyere enn året før, da veksten var på 2,0 prosent. Jordbruket dro opp veksten i fjerde kvartal med 0,2 prosent etter at samme næring dro ned veksten i tredje kvartal grunnet tørken i sommer. Også andre næringer bidro til veksten, blant annet fiskeproduksjon samt økt bygge- og anleggsvirksomhet. De siste tre kvartalene av 2018 var det en jevn aktivitetsøkning innen industri og bergverk. Dette kommer etter nullvekst i 2017 og nedgang i første kvartal 2018. Veksten i industriproduksjonen i 2018 var på 0,9 prosent. Husholdningenes konsum økte med 0,3 prosent i fjerde kvartal 2018 etter en svak nedgang i tredje kvartal. Det siste halvåret har det vært en nedgang i varekonsumet, noe som har ført til den svake veksten i samlet konsum, mens tjenestekonsumet har vokst jevnt gjennom året. I 2018 økte husholdningenes konsum med 1,9 prosent, som er noe lavere enn i 2017, da veksten var på 2,2 prosent. Petroleumsinvesteringene økte med 3,3 prosent i 2018 og 4,3 prosent i fjerde kvartal, ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet. Det bidro også til veksten i norsk økonomi i fjor. Dette kommer etter en nedgang siden 2014. Det ventes at investeringene vil øke de kommende årene også. Eksport av tradisjonelle varer økte med 4,9 prosent i fjerde kvartal 2018, og det var særlig vekst i eksport av farmasøytiske produkter og maskiner og utstyr som bidro til dette. I 2018 økte eksporten av tradisjonelle varer med 2,5 prosent. Import av tradisjonelle varer økte også i fjerde kvartal, men nedgang i import av fly og tjenester bidro til at samlet import falt med 1,0 prosent. Gjennom 2018 økte import av varer og tjenester med 0,9 prosent. Sysselsettingen og lønningene økte også i fjor. Det var i gjennomsnitt vel 42 600 flere sysselsatte i 2018 enn i 2017, ifølge tall fra nasjonalregnskapet. Veksten i årslønn i 2018 er beregnet til 2,8 prosent, mot 2,3 prosent året før. Nye arbeidssøkere etter yrke Ved utgangen av februar var 11 900 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak med en arbeidssøkervarighet på under fire uker. Blant de som ble ledige i februar var de vanligste yrkesbakgrunnene ingen (eller ikke oppgitt) yrkeserfaring, butikk- og salgsarbeid samt bygge- og anleggsarbeid (figur 2). Til sammen utgjorde disse i overkant av 40 prosent av de som hadde en arbeidssøkervarighet på under fire uker. På grunn av bruddet i statistikken er ikke disse tallene sammenliknbare med februar i fjor. Den forenklete registeringsløsningen innebærer at nye arbeidssøkere kan fylle ut komplett CV i etterkant av selve registeringen, noe som gjenspeiles i et høyt antall nye arbeidssøkere med ingen eller uoppgitt yrkesbakgrunn. Les også mer om dette under Spesielle forhold nederst i notatet. 3
Figur 2. Antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med arbeidssøkervarighet under 4 uker, etter yrkesbakgrunn. Februar 2019 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Kilde: NAV Bruttoledigheten har falt mest blant ingeniører og ikt-medarbeidere det siste året Bruttoledigheten har beveget seg i litt ulike retninger i februar når vi ser på fordelingen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak etter yrkesgruppe, ifølge brudd- og sesongjusterte tall. 1 Nedgangen var størst blant personer med ingen eller uoppgitt yrkesbakgrunn samt innen bygg og anlegg. Bruttoledigheten økte mest innen serviceyrker og annet arbeid samt blant ledere. Endringene knyttet til ledere og ingen/uopgitt yrkesbakgrunn må tolkes med forsiktighet da disse sannsynligvis kan knyttes til endringer i registreringsløsningen (se mer under Spesielle forhold nederst i notatet). Bruttoledigheten var i februar lavere enn for ett år siden innen de aller fleste yrkesgruppene, justert for bruddet i statistikken. Ingeniør og ikt-fag (-30 %) hadde den største nedgangen, fulgt av industriarbeid (-23 %) og bygg og anlegg (-16 %). Bruttoledigheten var i februar høyere enn året før blant ledere (+ 16%) og blant personer med ingen eller uoppgitt yrkesbakgrunn (+ 10 %). Igjen anslår vi at en del av denne endringen kan knyttes til endringer i registreringsløsningen. I februar var bruttoledigheten målt i prosent av arbeidsstyrken lavere eller uendret for de fleste yrkesgrupper sammenliknet med i fjor (figur 3). Unntaket er ledere samt butikk- og salgsarbeidere som har en økning på henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentpoeng. Det er blant industriarbeidere at bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken har gått mest ned det siste året, fra 4,9 til 4,0 prosent. Innen ingeniør og ikt-fag samt bygg og anlegg har også bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken gått mye ned det siste året. Reiseliv og transport var yrkesgruppen med høyest bruttoledighet i 1 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 4
februar med 5,0 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten var lavest innen undervisning med 0,9 prosent av arbeidsstyrken. Tallene i dette avsnittet er ikke justert for bruddet i statistikken. Blant de som var registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i februar var de vanligste yrkesbakgrunnene butikk og salgsarbeid, serviceyrker og annet arbeid samt bygg og anlegg (figur 4). Figur 3. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken etter yrkesbakgrunn. Februar 2018 Februar 2019 feb.18 feb.19 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Kilde: NAV Figur 4. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak etter yrkesbakgrunn. Antall personer. Februar 2019 12 000 10 000 Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Kilde: NAV 5
De fleste har vært ledige i under ett år Ved utgangen av februar var det til sammen 60 000 helt ledige og arbeidssøkere på tiltak som hadde vært arbeidssøkere i mindre enn ett år (figur 5). Det tilsvarer 71 prosent av de ledige denne måneden. 29 100, eller 35 prosent, av de ledige hadde vært registrert i 12 uker eller mindre i februar. Den nye registreringsløsningen har bidratt til at antallet nye helt ledige siden november 2018 er høyere enn tidligere. På grunn av brudd i statistikken er ikke tallene for februar sammenliknbare med tallene for februar i fjor, og vi har foreløpig ikke bruddjusterte tall etter varighet. Figur 5. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter arbeidssøkervarighet. Antall personer. Februar 2019 20 000 Arbeidssøkere på tiltak 18 000 Helt ledige 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Under 4 uker 4-12 uker 13-25 uker 26-51 uker 52-77 uker 78-103 uker 104 uker og mer Kilde: NAV Lavere bruttoledighet i de fleste fylkene I februar gikk bruttoledigheten ned i de fleste fylkene, ifølge brudd- og sesongjusterte tall. 2 Den prosentvise nedgangen denne måneden var størst i Vestfold, Troms og Aust-Agder. Bruttoledigheten økte noe i Sogn og Fjordane, Finnmark og Østfold. Ser vi på endringen over tre måneder er det kun i Sogn og Fjordane at ledigheten har økt noe (+2 %), men da fra et svært lavt nivå. Bruttoledigheten har også det siste året gått ned i de aller fleste fylkene, justert for bruddet i statistikken. Det er i Rogaland (-26 %), Hordaland (-20 %) og Møre og Romsdal (-16 %) at ledigheten har gått mest ned. Østfold og Hedmark er de eneste fylkene som hadde høyere ledighet enn for ett år siden. Bruttoledighet målt som andel av arbeidsstyrken var i februar høyest i Østfold med 4,0 prosent. Sogn og Fjordene hadde lavest bruttoledighet med 2,1 prosent av arbeidsstyrken (figur 6). 2 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 6
Figur 6. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken etter fylke. Februar 2018 februar 2019 feb.18 feb.19 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Kilde: NAV Ledigheten blant innvandrere 36 400 (43 %) av de som var helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i februar er innvandrere. Figur 7 viser de 20 fødelandene hvor flest av de ledige innvandrerne kommer fra. Personer fra disse 20 landene utgjorde 68 prosent av de ledige innvandrerne. I februar var Polen (5 300), Somalia (2 400) og Litauen (2 200) de tre vanligste fødelandene blant ledige innvandrere. Figur 7. Bruttoledighet dekomponert i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter fødeland. Antall personer. 20 vanligste fødeland er vist. Januar 2019 6 000 5 000 Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Kilde: NAV 7
Tilgang ledige stillinger I februar ble det registrert 42 400 nye ledige stillinger på nav.no. Dette er 7 prosent flere enn i februar i fjor. Det var flest nye utlysninger innen helse, pleie og omsorg (9 400), ingeniør- og iktfag (4 800) samt bygg og anlegg (4 000). 8
jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 jul.10 jan.11 jul.11 jan.12 jul.12 jan.13 jul.13 jan.14 jul.14 jan.15 jul.15 jan.16 jul.16 jan.17 jul.17 jan.18 jul.18 jan.19 Spesielle forhold Dette avsnittet er skrevet av Steinar Folkvord, Steinar.Folkvord@nav.no. Brudd i statistikk over arbeidssøkere og helt ledige på grunn av raskere registrering I november 2018 startet NAV med ny registreringsløsning for alle som registrerer seg som arbeidssøkere på nav.no. Arbeidssøkere kan begynne med egne jobbsøkingsaktiviteter med en gang og blir raskere disponible for arbeidsmarkedet. Mens de før måtte vente til registreringen ble godkjent av en saksbehandler. Raskere registrering fører til at arbeidssøkere kommer raskere inn i statistikken over registrerte arbeidssøkere og det blir flere helt arbeidsledige i statistikken. Det blir også tilsvarende økning i bruttoledighet (summen av helt ledige arbeidssøkere og arbeidssøkere på tiltak). Bruddet skjedde gradvis i november, desember og januar. Samlet brudd estimeres til 6 prosent flere helt ledige. Det er ingen endringer i registrering av arbeidssøkere på tiltak. Bruddet er ulikt fordelt i fylkene. Se Arbeidsmarkedet nå for januar 2019 for effekt per fylke. Estimert økt antall helt ledige pga tidligere registrering av arbeidssøkere Helt ledige i måneden Helt ledige akkumulert nov. 18 2 500 2 500 des. 18 1 100 3 600 jan. 19 400 4 000 NAV har estimert effekt av bruddet tilbake til 2005 og bruker dette for å lage brudd- og sesongjustert tidsserier for beholdning arbeidssøkere. Justeringen er utført ved å prekorrigere tidligere publiserte tall og deretter sesongjustere med X-12 Arima. Selvregistrering av arbeidssøkere startet i mai 2004 så effekten av bruddet settes til null før 2005. Figur under viser brudd- og sesongjustering tilbake til 2005 (lilla) sammenliknet med sesongjusterte tall (rød) uten korrigering. Effekten av bruddet er gradvis økende fra om lag 2 000 personer de første årene etter 2005 til om lag 4000 de siste årene før 2019. Datagrunnlaget for figuren utleveres til de som ønsker det. I statistikken på nav.no vises denne gangen brudd- og sesongjusterte tall tilbake til 2013, serien vil bli forlenget bakover ved neste publisering. 95000 85000 75000 65000 55000 45000 35000 Helt ledige med og uten bruddjustering Sesongjustert helt ledige Brudd- og sesongjustert helt ledige 9
Yrke og utdanning Ny registreringsmetode for arbeidssøkere medfører endringer i hvordan yrke og utdanning registreres. Det vil kunne gi noen endringer i fordeling på yrke og utdanning. NAV har hittil observert at andel helt ledige med uoppgitt yrke har økt fra 5,9 prosent i oktober til 6,6 prosent i februar. Den økte andelen med ukjent yrke gir en tilsvarende reduksjon for de andre yrkene. Det er også observert en større økning i antall i gruppen «Ledere» enn de underliggende trender tilsier. Erfaringsmessig kan kategorien «Ledere» (som omfatter lederyrker i mange næringer) være mer utsatt for endringer i stillingstitler enn andre yrker. Kategorien «Ledere» tolkes med varsomhet for desember-februar. 10
SMS-varsling Fra juli 2018 har NAV sendt påminnelse på SMS til arbeidsledige om å sende meldekort om de fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøkere. Denne endringen har bidratt til at det er omlag 1,4 % prosent flere helt ledige i perioden juli november 2018 og omlag 1,2 % prosent flere helt ledige i perioden desember 2018 - februar 2019. Denne endringen er et mindre brudd i statistikken. NAV har ikke korrigert for dette bruddet i sesongjusteringen. Effekt av SMS-varsling. Antall flere helt ledige 2 01712 Helt ledige jul. 18 1 000 aug. 18 900 sep. 18 900 okt. 18 900 nov. 18 900 des. 18 800 jan. 19 900 feb. 19 800 Arbeidsavklaringspenger Man kan fra 2018 motta arbeidsavklaringspenger (AAP) i inntil 6 måneder som arbeidsledig, mot tidligere 3 måneder. For 2018 gav dette noe effekt på antall helt ledige. NAV håndterer ikke denne endringen som brudd i statistikken. For februar 2019 er effekten sammenliknet med samme periode året før 0. Om vi inkluderer arbeidssøkere på tiltak anslås effekten av endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger å være en økning på om lag 200 personer (ikke sesongjustert). Siden årsendringene for denne effekten er tilnærmet null, vil NAV ikke omtale denne effekten i senere utgaver av Arbeidsmarkedet nå. 11
Effekt av regelverksendring AAP jan 2018. Antall flere helt ledige og sum av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak sammenliknet med året før 2 01712 2 01801 Helt ledige Helt ledige og arbeidsøkere på tiltak jan. 18 0 100 feb. 18 0 0 mar. 18 0 100 apr. 18 100 300 mai. 18 100 300 jun. 18 200 300 jul. 18 300 400 aug. 18 200 400 sep. 18 200 400 okt. 18 400 600 nov. 18 300 500 des. 18 300 500 jan. 19 100 400 feb. 19 0 200 Tilgang ledige stillinger Antallet nye utlysninger i NAVs stillingsportal økt betraktelig fra mars 2017 blant annet fordi NAV automatiserte innhentingsmetoder og inngikk samarbeid med ulike aktører i stillingsmarkedet. At det er en markant økning i statistikken over ledige stillinger i perioden august 2017 til januar 2018 kan derfor ikke tolkes som en økning i etterspørsel etter arbeidskraft alene. Det pågår fremdeles arbeid for å bedre kvalitet på NAVs stillingsdatabase, men hoveddelen av bruddet i statistikken er ferdig. Statistikk for antall ledige stillinger er fra og med 2019 sammenliknbar med samme periode året før. Men det er to mindre feil i fordelinger Tabell 14 fordelt på fylke: Det er for mange ledige stillinger under «øvrige områder». Disse 2877 stillingene skulle i hovedsak vært fordelt på fylkene. Tabell 13 fordelt på stillingens kilde: stillinger registrert av arbeidsgiver på nav.no er feilaktig blitt gruppert sammen med offentlig utlyste stillinger. Korrekt fordeling vist under. Stilling kilde (korrigert) jan 2019 feb 2019 Meldt til NAV 3 946 3 830 Offentlig utlyst 39 767 33 911 Registrert av arbeidsgiver på nav.no 4 814 4 626 48 527 42 367 12