Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011
Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog fylkestingsvalget, på vegne av Norges Bondelag. Bakgrunnen for rapporten og spørreundersøkelsen var årets valgkamp, hvor oppdragsgiver ønsket å kartlegge listetoppenes standpunkter på noen utvalgte spørsmål. Landbrukets Utredningskontor AS har stått for innsamling og bearbeiding av data, samt utarbeiding av rapporten, og er ansvarlig for alle analyser, kommentarer og konklusjoner trukket i rapporten. Arbeidet er utført av Eivinn Fjellhammer. Vi ønsker å takke vår oppdragsgiver, Norges Bondelag, for et interessant oppdrag. Oslo, august 2011 Hanne Eldby
Side I Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 LISTETOPPENE I KOMMUNEVALGET... 1 1.2 LISTETOPPENE I FYLKESTINGSVALGET... 3 2 EN VIKTIG NÆRING MED POTENSIAL FOR VEKST?... 4 2.1 1: ER LANDBRUK EN VIKTIG NÆRING?... 4 2.2 2: POTENSIAL FOR VEKST I LANDBRUKET?... 6 3 NASJONAL LANDBRUKSPOLITIKK, INNTEKT OG STRUKTUR... 7 3.1 3: OM Å BIDRA TIL SELVFORSYNINGSGRADEN... 7 3.2 4: OM Å SIKRE AT FÆRREST MULIG BRUK GÅR UT AV DRIFT.... 9 3.3 5: INNTEKTSUTVIKLING PÅ LINJE MED ANDRE GRUPPER?... 11 3.4 6: JORDBRUK MED MINST SAMME OMFANG SOM I DAG?... 12 3.5 7: VIKTIGSTE GRUNN TIL Å OPPRETTHOLDE JORDBRUK PÅ DAGENS NIVÅ?... 14 3.6 26: AMBISJONSNIVÅ FOR STRUKTUREN PÅ NORSK LANDBRUK?... 16 3.7 27: AMBISJONSNIVÅ FOR STØTTENIVÅET TIL LANDBRUKET?... 18 4 JORDVERN... 19 4.1 8: ER VERNET AV MATJORD GODT NOK I DAG?... 19 4.2 9: HVILKE SAMFUNNSMÅL ER VIKTIGERE ENN VERN AV MATJORD?... 21 5 ROVDYR... 26 5.1 11: HVA MENER DU OM ANTALL ROVDYR I DITT FYLKE?... 26 5.2 12: OM ROVDYRFORLIKET.... 28 6 NÆRINGSUTVIKLING OG NÆRINGSPOLITIKK... 30 6.1 13: BRUK AV KOMMUNALE RESSURSER TIL LANDBRUK... 30 6.2 14: NÆRINGSUTVIKLING I VERNEOMRÅDENE... 31 6.3 15: VIKTIG MED EN OFFENSIV NÆRINGSPOLITIKK FOR Å VIDEREUTVIKLE LANDBRUKET?... 33 7 MATPRISER OG LOKAL MAT... 35 7.1 16: HVA MENER DU OM PRISNIVÅET PÅ MAT?... 35 7.2 17: VIKTIG Å FÅ LOKALPRODUSERT MAT I DAGLIGVAREBUTIKKEN?... 36 7.3 18: STØRSTE FLASKEHALSER FOR Å FÅ MER LOKAL MAT I BUTIKKHYLLENE?... 38 7.4 21: LEGGE TIL RETTE FOR BRUK AV LOKAL MAT I KOMMUNAL REGI?... 39 8 FORNYBAR ENERGI... 41 8.1 19: LEGGE TIL RETTE FOR MER PRODUKSJON AV FORNYBAR ENERGI?... 41 8.2 20: BRUKE MER FORNYBAR ENERGI I KOMMUNALE BYGG?... 42 9 ANDRE FORHOLD... 44 9.1 22: OM IVERKSETTING AV KONFLIKTDEMPENDE TILTAK.... 44 9.2 10: HVA ØNSKER DU Å GJØRE MED LANDBRUKSUTDANNINGEN I DITT FYLKE?... 45 9.3 23: STYRKE KOMMUNEADMINISTRASJONENS KOMPETANSE PÅ LANDBRUKSSPØRSMÅL?... 47 9.4 24: OM FORVALTNINGEN AV BO- OG DRIVEPLIKTEN... 48
Side II 9.5 25: SMIL-MIDLENE NYTTIGE I DIN KOMMUNE?... 49
1 Innledning 1.1 Listetoppene i kommunevalget Totalt antall responser i undersøkelsen er 1447 av 2250 e-postinvitasjoner på kommunenivå, hvilket representerer en svarprosent på 64,3 prosent. 9 inviterte har benyttet avmeldingslink i e-postinvitasjon. Det er 2884 faktiske listetopper i kommunevalget, slik at selv om svarprosenten for undersøkelsen er 64,3 prosent, så har vi kun fått svar fra 50,2 prosent av listetoppene. Det er et avvik på 634 e-postadresser, som ikke er med i undersøkelsen. Figur 1-1 Figuren viser svarprosent per fylke blant respondentene i kommunevalget.
Side 2 Listetoppundersøkelse 2011 Figur 1-2 Figuren viser svarprosent målt mot faktisk antall listetopper i kommunevalget. Figur 1-3 Figuren viser fordelingen blant respondentene mellom partiene. Alle partier er ikke representert i alle kommuner, som innebærer at det, ikke er overraskende, ikke er like mange respondenter fra alle partiene. I tillegg er det en del forskjeller i mellom partiene mht. hvor lett det var å få tak i riktig kontaktinformasjon. Dette gjelder spesielt Andre partier.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 3 Figur 1-4Denne figuren viser svarprosent kontrollert mot faktisk antall listetopper i kommunevalget. Vi ser at det er best svarprosent fra Senterpartiet, og lavest fra Andre partier. Vi fikk noen svar på e-post fra listetopper som var omfattet av denne gruppen, hvor det ble gitt uttrykk for at det ikke var meningsbærende for dem å være med på en nasjonal undersøkelse. Dette sammen med at disse partiene i mindre grad hadde konsoliderte lister over e-postadresser til sine listetopper kan til en viss grad forklare den lave svarprosenten. Respondenter fra Høyre og Fremskrittspartiet har også respondert i form av e-post, hvor de ar ytret at de ikke føler seg truffet av undersøkelsen, og derfor ikke ønsker å svare. For Venstre og de andre partiene finnes det ingen slike forklarende faktorer. I forhold til arbeid inn mot politikere så er det flere nyttige svar i undersøkelsen, som kan si noe om hva slags argumentasjon man kan legge vekt på ovenfor de forskjellige partiene. 1.2 Listetoppene i fylkestingsvalget Blant listetoppene vi sendte ut invitasjon til undersøkelsen fikk vi 106 svar av 171 e-post invitasjoner. Dette utgjør en svarprosent på 62. I forbindelse med figurene som viser fordelingen av svar mellom partiene, så er det viktig å huske at én respondent kan utgjøre mellom 4 til 20 prosent. Det var bare 5 respondenter fra FrP, som innebærer at hver av deres svar utgjør 20 prosent. I motsatt ende har vi samlegruppen Andre partier er hver respondent bare 4 prosent.
2 En viktig næring med potensial for vekst? 2.1 1: Er landbruk en viktig næring? Figur 2-1 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte på spørsmål om landbruk er en viktig næring i deres kommune. (n=1361) Det er et høyt antall respondenter som svarer bekreftende på at landbruk er en viktig næring i deres kommune. Ved gjennomgang av bakgrunnsinformasjon om fylke og partitilhørighet, så avdekkes det ikke overraskende at det er forskjeller mellom fylkene, hvor svarene gjenspeiler omfanget av landbruket i fylkene. For eksempel svarer alle respondentene fra Hedmark og Oppland bekreftende på spørsmålet. Finnmark skiller seg ut ved at bare 62 prosent av listetoppene svarer bekreftende på spørsmålet. Figur 2-2 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om landbruk er en viktig næring i deres kommune. (n=1361)
Listetoppundersøkelse 2011 Side 5 Det er en klar sammenheng mellom partitilhørighet og i hvorvidt respondentene svarer at landbruk er en viktig næring i deres kommune. Respondenter fra Fremskrittspartiet skiller seg ut ved at de i mindre grad mener landbruk er en viktig næring i deres kommune, mens Senterpartiet skiller seg ut med motsatt oppfatning. Blant respondentene fra Fremskrittspartiet svarer likevel over 74 prosent bekreftende på spørsmålet. Fylkestinget: På spørsmål om hvorvidt landbruk er en viktig næring i deres fylke, svarte fylkestingsrepresentantene som følger: Figur 2-3 Figuren viser hvordan listetoppene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om landbruk er en viktig næring i deres fylke. (n=98) Det er enda færre av fylkestingstoppene enn kommunetoppene som svarer negativt på dette spørsmålet.
2.2 2: potensial for vekst i landbruket? Figur 2-4 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de tror det er potensial for vekst i landbruket i deres kommune. (n=1361) Respondentene fra Akershus og Finnmark skiller seg ut med at færrest har tro på vekst i landbruket i deres kommuner, mens Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms skiller seg ut med å ha mest tro på vekst i landbruket i deres kommuner. Listetoppene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet skiller seg fra de andre listetoppene. 86 prosent av listetoppene fra Senterpartiet mener det er potensial for vekst i landbruket i deres kommune. Bare 55 prosent av listetoppene fra Fremskrittspartiet mener det samme. Figur 2-5 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om de tror det er potensial for vekst i landbruket i deres kommune. (n=1361)
Listetoppundersøkelse 2011 Side 7 Fylkestingstinget: Da vi rettet et tilsvarende spørsmål til fylkestingskandidatene om potensialet for vekst i landbruket i deres fylke fikk vi følgende svarfordeling. Figur 2-6 Figuren viser hvordan listetoppene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de tror det er potensial for vekst i landbruket i deres fylke. (n=98) Resultatene viser, analogt som i spørsmål 1, at færre av fylkestingstoppene svarer negativt eller ikke sikker på dette spørsmålet. 3 Nasjonal landbrukspolitikk, inntekt og struktur 3.1 3: Om å bidra til selvforsyningsgraden Figur 3-1 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvor viktig de mener det er at deres kommune klarer å øke landbruksproduksjonen slik at kommunen bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. (n=1346)
Svarene på dette spørsmålet varierer mellom fylkene, hvor blant andre respondentene fra Akershus skiller seg ut ved at nær 18 prosent av listetoppene mener det er uviktig at deres fylke bidrar til å opprettholde selvforsyningsgraden. Hedmark, Oppland, Nordland og Troms skiller seg ut i motsatt retning ved at mer enn 95 prosent av listetoppene mener det er viktig at deres fylke bidrar til å opprettholde selvforsyningsgraden. Listetopper fra Fremskrittspartiet og Høyre svarer i størst grad at de er uenig i at det er viktig at deres fylke klarer å øke landbruksproduksjonen, med henholdsvis 29 og 13 prosent som mener det er uviktig at deres fylke bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. Figur 3-2 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvor viktig de mener det er at deres kommune klarer å øke landbruksproduksjonen slik at kommunen bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. (n=1346)
Listetoppundersøkelse 2011 Side 9 Fylkestinget: Figur 3-3 Figuren viser hvordan listetoppene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvor viktig de mener det er at deres fylke klarer å øke landbruksproduksjonen slik at fylket bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. (n=98) Blant fylkestingstoppene var det ingen som svarte at det var helt uviktig at deres fylke bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. Også blant respondentene fra FrP er det en overvekt som svarer at det er viktig å opprettholde selvforsyningsgraden. 3.2 4: Om å sikre at færrest mulig bruk går ut av drift. Figur 3-4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på hvor viktig det er at den nasjonale landbrukspolitikken sikrer at færrest mulig av de gjenværende brukene i deres kommune går ut av drift. (n=1337) Vestlandsfylkene og Trøndelag er med på å trekke opp andelen som mener det er svært viktig å sikre at færrest mulig bruk går ut av drift, med Nord-Trøndelag på over 70 prosent, mens resten av landet er med på å trekke andelen ned, med bl.a. Troms på nær 50 prosent som mener det er svært viktig å sikre at færrest mulig bruk går ut av drift. Troms og Vestfold
skiller seg ut vet å i størst grad mene at det er uviktig å sikre at færrest mulig bruk går ut av drift. På dette spørsmålet skiller Venstre, Høyre og Fremskrittspartiets listetopper seg vesentlig ut fra de andre partiene, hvor mindre enn 50 prosent mener det er svært viktig å sikre at færrest mulig bruk går ut av drift. 16 17 prosent av respondentene fra Venstre og Høyre mener det er uviktig å sikre at færrest mulig bruk går ut av drift, mens 32 prosent av respondentene fra Fremskrittspartiet mener det samme. Figur 3-5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på hvor viktig det er at den nasjonale landbrukspolitikken sikrer at færrest mulig av de gjenværende brukene i deres kommune går ut av drift. (n=1337) Fylkestinget: Figur 3-6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på hvor viktig det er at den nasjonale landbrukspolitikken sikrer at færrest mulig av de gjenværende brukene i deres fylke går ut av drift. (n=98)
Listetoppundersøkelse 2011 Side 11 3.3 5: inntektsutvikling på linje med andre grupper? Figur 3-7 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvor enig de er i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. (n=1313) Med unntak av Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet er mindre enn 3 prosent av listetoppene uenige i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. 4 prosent av listetoppene fra Venstre er uenige i dette, 8 prosent av Høyre sine listetopper er uenige i dette, mens 31 prosent av Fremskrittspartiet sine listetopper er uenige i dette. Figur 3-8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om hvor enig de er i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. (n=1313)
Fylkestinget: Figur 3-9 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om hvor enig de er i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. (n=98) 3.4 6: Jordbruk med minst samme omfang som i dag? Figur 3-10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de var for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. (n=1278) Listetopper fra Fremskrittspartiet er de eneste som skiller seg ut på dette spørsmålet. 15 prosent av listetoppene fra Fremskrittspartiet er i mot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 13 Figur 3-11 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om de var for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. (n=1278) Nyheten i denne figuren er at så mange som 84 prosent av listetoppene til FrP på kommunenivå er for å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. Dette utgjør et avvik fra fylkestingskandidatene og rikspolitikerne i FrP Fylkestinget: Figur 3-12 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget svarte på spørsmål om de var for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. (n=98)
3.5 7: viktigste grunn til å opprettholde jordbruk på dagens nivå? Figur 3-13 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvilken grunner de mener er de viktigste for å opprettholde jordbruket på dagens nivå. (n=1228) Fordelingen av svarene på dette spørsmålet viser seg å være godt egnet til å skille partiene fra hverandre mht. hva slags argumentasjon de bruker for å opprettholde jordbruket på dagens nivå. Figur 3-14 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om hvilken grunner de mener er de viktigste for å opprettholde jordbruket på dagens nivå. (n=1228)
Listetoppundersøkelse 2011 Side 15 I forhold til gjennomsnittet svarer listetoppene fra Sosialistisk venstreparti i mindre grad at det viktigste er å bevare kulturlandskapet og produsere mat med norsk kvalitet. Listetoppene fra SV svarer i større grad at den viktigste grunnen til å opprettholde jordbruket på dagens nivå er av beredskapshensyn og at det gir bosetting og levende bygder. Listetoppene fra Arbeiderpartiet svarer i minst grad at beredskap er viktig, 7 prosent, og i størst grad at bosetting og levende bygder er viktigst, med 50 prosent. Respondentene fra Arbeiderpartiet svarer i mindre grad enn gjennomsnittet at gjengroing og norsk kvalitet er viktigst. Listetoppene fra Senterpartiet svarer i minst grad at gjengroing er viktig, 6 prosent, og i størst grad at norsk kvalitet er viktig, 48 prosent. Listetoppene fra Venstre fordeler seg nære gjennomsnittet, men flere svarer at beredskap er viktig, 18 prosent. Det er flere av respondentene fra Høyre som svarer at gjengroing er viktig, med 24 prosent, mens færre av listetoppene fra dette partiet svarer at norsk kvalitet er viktig. I likhet med listetoppene fra Høyre svarer flere av listetoppene fra Fremskrittspartiet at gjengroing er det viktigste argumentet for å opprettholde jordbruket på dagens nivå, 22 prosent. Listetoppene fra Fremskrittspartiet skiller seg fra respondentene fra Høyre ved at de er på gjennomsnittet med antall som svarer at norsk kvalitet er viktigst. Derimot er det færre av listetoppene fra Fremskrittspartiet som svarer at levende bygder og bosetting er viktigst, 29 prosent.
Fylkestinget: Figur 3-15 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvilken grunner de mener er de viktigste for å opprettholde jordbruket på dagens nivå. (n=98) Respondentene fra FrP har valgt ikke å svare på dette spørsmålet. 3.6 26: ambisjonsnivå for strukturen på norsk landbruk? Figur 3.16 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå de mener vi bør legge oss på for norsk landbruk.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 17 Svarene på dette spørsmålet skiller partiene i svært stor grad. Under følger en tabell for hvordan listetoppene svarte. Figur 3.17 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå de mener vi bør legge oss på for norsk landbruk. Sosialistisk Venstreparti er det eneste partiet hvor et overveldende flertall ønsker å snu trenden. Det er bare i Høyre og Fremskrittspartiet at det er et flertall av listetoppene som er for ytterligere strukturrasjonalisering. Fylkestinget: Figur 3.18 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå de mener vi bør legge oss på for norsk landbruk.
3.7 27: ambisjonsnivå for støttenivået til landbruket? Figur 3.19 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå vi bør strekke oss etter for støttenivået til landbruket. Det er overraskende mange som mener at man bør øke støttenivået til landbruket. Også blant Arbeiderpartiets listetopper er det 49 prosent som mener støtten bør økes. FrP og Høyre sine listetopper skiller seg ut ved at flere svarer at støttenivået bør reduseres. Figur 3.20 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå vi bør strekke oss etter for støttenivået til landbruket.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 19 Fylkestinget: Figur 3.21 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå vi bør strekke oss etter for støttenivået til landbruket. Trendene fra kommunekandidatene fremgår også blant fylkestoppene, men i en mer markert form, hvor flere av listetoppene fra FrP og Høyre klart ønsker redusert støttenivå til landbruket. 4 Jordvern 4.1 8: Er vernet av matjord godt nok i dag? Figur 4-1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvorvidt de mener vernet av matjord er godt nok i dag. (n=1316) Listetoppene fra de ulike partiene skiller seg ut på dette spørsmålet. Listetopper fra SV og SP svarer relativt likt, hvor mer enn 70 prosent svarer at jordvernet må bli strengere enn i dag.
Mer enn 75 prosent av listetoppene fra AP og H svarer at jordvernet er godt nok i dag, men listetoppene fra de to partiene skiller seg fra hverandre ved at flere av listetoppene fra AP svarer at jordvernet må bli strengere enn i dag, 19 prosent, mens bare 7 prosent av listetoppene fra H mener det samme. Figur 4-2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de mener vernet av matjord er godt nok i dag. (n=1316) Listetoppene fra FrP, og til en viss grad Høyre, er de eneste som skiller seg ut ved at de ønsker mindre strengt vern av matjord enn i dag. Listetoppene fra SV og SP skiller seg ut ved at klart flere svarer at det må bli strengere vern av matjord enn i dag. Fylkestinget: Figur 4-3 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de mener vernet av matjord er godt nok i dag. (n=98)
Listetoppundersøkelse 2011 Side 21 4.2 9: Hvilke samfunnsmål er viktigere enn vern av matjord? Figur 4-4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvilke av samfunnsmålene oppgitt, som er så viktige at vern a matjord må vike. (n=1367) Vel så interessant som hva de forskjellige listetoppene krysser av for hva som viktigere enn vern av matjord er antall avkryssinger i seg selv. Av følgende tabell ser vi at FrP, H og AP i langt større grad enn de andre partiene mener at andre samfunnsmål er viktigere enn vern av matjord. Tabell 4.1 Tabellen gir en oversikt over antall avkryssinger fordelt på partiene. Parti Avkryssinger* Ingen av disse (%) SV 1734 317 (23) AP 2398 162 (12) SP 1650 433 (32) V 2015 213 (16) KrF 1857 284 (21) H 2657 116 (8) FrP 3463 146 (11) Andre 1730 484 (35) * Totalt 1367 respondenter svarte på dette spørsmålet.
Figur 4-5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvilke av samfunnsmålene oppgitt, som er så viktige at vern a matjord må vike. (n=1367) Antall avkrysninger summerer seg opp til mer enn hundre, og figuren gjenspeiler dette. Fylkestinget: Figur 4-6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvilke av samfunnsmålene oppgitt, som er så viktige at vern a matjord må vike. (n=1367) Antall avkrysninger summerer seg opp til mer enn hundre, og figuren gjenspeiler dette.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 23 Veibygging: Figur 4-8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt veibygging er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) I forholdet til gjennomsnittet på 43,2 prosent, så ser vi at det er store avvik i mellom partiene. Listetopper fra Høyre og Fremskrittspartiet svarer i stor grad at veibygging er viktigere enn vern av matjord. Blant listetopper fra SV, V og KrF er det færre som svarer at vei er viktigere enn vern av matjord. Industriutvikling: Figur 4.9 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt industriutvikling er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) Gjennomsnittet er 17,8 prosent.
Boligbygging: Figur 4.10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt boligbygging er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) Gjennomsnittet er 17,9 prosent. Kollektivtransport: Figur 4.12 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt kollektivtransport er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) Gjennomsnittet er 30,7 prosent.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 25 Sykkel og gangvei: Figur 4.13 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt Sykkel og gangvei er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) Gjennomsnittet er 41,3 prosent. Det er tilsynelatende relativt jevnt i mellom partiene når det gjelder behovet for sykkel og gangveier. Andre formål: Figur 4.10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt andre formål er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) Gjennomsnittet er 8,2 prosent.
Ingen av disse: Figur 4.15 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt ingen andre samfunnsmål er så viktig at jordvernet må vike. (n=1367) Gjennomsnittet er 19,8 prosent. Selv om det ikke er noen overraskelse at det er mange listetopper i Senterpartiet som mener at ingen andre samfunnsmål er viktigere enn vern av matjord, så er det faktisk gruppen med andre partier, dvs. lokale lister og lignende, hvor flest svarer at ingen av disse samfunnsmålene er viktigere enn jordvern. 5 Rovdyr 5.1 11: Hva mener du om antall rovdyr i ditt fylke? Figur 5.1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva de mener om antall rovdyr i deres fylke.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 27 Det er ikke overraskende vesentlige forskjeller mellom partiene på dette spørsmålet. SV og V skiller seg ut ved at det er en gruppe av listetoppene som mener det er for få rovdyr, begge med 17 prosent av listetoppene. Senterpartiet er det eneste partiet som skiller seg ut fra gjennomsnittet med at 73 prosent svarer at det er for mange rovdyr. Figur 5.2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om antall rovdyr i deres fylke. Det er også store forskjeller mellom fylkene i dette spørsmålet. Det er få fylker som ligger på gjennomsnittet. Akershus, Vestfold og Telemark skiller seg ut ved at det er flere som svarer at det er for få rovdyr, med henholdsvis 13 prosent, 13 prosent og 9 prosent. Nord-Trøndelag, Hedmark, Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Finnmark og Oppland har en sterk overvekt av listetopper som svarer at det er for mange rovdyr. Antallet som svarer at det er for mange rovdyr varierer fra over 90 prosent i Nord-Trøndelag til 60 prosent i Oppland. Det er også en gruppe fylker hvor et flertall av listetoppene mener det er passe med rovdyr. Dette er vestlandsfylkene og Møre og Romsdal, unntatt Sogn og Fjordane, agderfylkene, Vestfold og Akershus.
Fylkestinget: Figur 5.3 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om antall rovdyr i deres fylke. 5.2 12: Om rovdyrforliket. Figur 5.4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvorvidt det nye rovviltforliket vil bedre sameksistensen mellom rovdyr og beitedyr. Det er store forskjeller mellom fylkene også på dette spørsmålet. Det er sterk korrelasjon mellom svarene på dette spørsmålet og spørsmål 11. Det kan indikere at man i de fylkene man opplever at det er for mange rovdyr synes at forliket ikke utgjør noen forbedring.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 29 Figur 5.5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt det nye rovviltforliket vil bedre sameksistensen mellom rovdyr og beitedyr. Fylkestinget: Figur 5.6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt det nye rovviltforliket vil bedre sameksistensen mellom rovdyr og beitedyr.
6 Næringsutvikling og næringspolitikk 6.1 13: Bruk av kommunale ressurser til landbruk Figur 6.7 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvorvidt de ønsker å bruke kommunale midler og ressurser til å legge til rette for næringsutvikling i landbruket i deres kommune. Det er forskjeller i hvordan listetoppene fra de forskjellige partiene svarer på dette spørsmålet. Listetoppene i fra SP skiller seg ut med at de i større grad ønsker å legge til rette for næringsutvikling i landbruket, 80 prosent innenfor 3 og 4. Listetoppene fra FrP skiller seg ut ved at de i svarer at de i mindre grad vil legge til rette for næringsutvikling i landbruket i sin kommune, 52 prosent innenfor 1 og 2. Figur 6.8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de ønsker å bruke kommunale midler og ressurser til å legge til rette for næringsutvikling i landbruket i deres kommune.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 31 Fylkestinget: Figur 6.9 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de ønsker å bruke kommunale midler og ressurser til å legge til rette for næringsutvikling i landbruket i deres kommune. Ingen av respondentene fra fylkestingsvalget svarer at de i liten grad vil bruke regionale midler til næringsutvikling i landbruket i deres fylke. 6.2 14: Næringsutvikling i verneområdene Figur 6.10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene. Listetoppene deler seg i to blokker på dette spørsmålet. Listetopper fra SV, V og KrF er i mindre grad ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene, mens listetoppene fra AP, SP, H og FrP i større grad ønsker å legge til rette for slik næringsutvikling.
Figur 6.11 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene. Det er vesentlige forskjeller mellom fylkene på dette spørsmålet. Figur 6.12 Figuren viser hvordan respondentene svarer, etter fylke, på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 33 Fylkestinget: Figur 6.13 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene. 6.3 15: viktig med en offensiv næringspolitikk for å videreutvikle landbruket? Figur 6.14 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de mener det er viktig med en offensiv næringspolitikk for å videreutvikle landbruket. Listetoppene fra Fremskrittspartiet er de eneste som skiller seg vesentlig ut, hvor 12 prosent svarer nei på dette spørsmålet. Listetoppene fra AP er den eneste gruppen hvor mindre enn 1 prosent svarer nei på dette spørsmålet.
Figur 6.15 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener det er viktig med en offensiv næringspolitikk for å videreutvikle landbruket. Fylkestinget: Figur 6.16 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener det er viktig med en offensiv næringspolitikk for å videreutvikle landbruket.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 35 7 Matpriser og lokal mat 7.1 16: Hva mener du om prisnivået på mat? Figur 7.1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva de mener om prisnivået på mat i Norge. Det er store forskjeller mellom partiene på dette spørsmålet. Ikke overraskende skiller SV, SP og FrP seg mest ut. Blant listetoppene fra FrP mener mer enn 60 prosent at maten er for dyr i Norge, mens bare 5 prosent mener den er for billig. Listetoppene fra SV og SP skiller seg ut i andre retningen i andre retningen. Ingen av listetoppene fra SV mener at maten er for dyr, mens 2 prosent av listetoppene fra SP mener det samme. 35 prosent av listetoppene fra SV svarer at mat er for billig i Norge, mens 50 prosent av listetoppene fra SP svarer det samme. Figur 7.2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om prisnivået på mat i Norge.
Fylkestinget: Figur 7.3 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om prisnivået på mat i Norge. 7.2 17: Viktig å få lokalprodusert mat i dagligvarebutikken? Figur 7.4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilken grad det er viktig for dem å få lokalprodusert mat i dagligvarebutikken. Det er kun et parti som skiller seg vesentlig ut fra de andre på dette spørsmålet. 53 prosent av listetoppene fra FrP svarer at det i mindre grad er viktig med lokalprodusert mat i butikken.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 37 Figur 7.5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad det er viktig for dem å få lokalprodusert mat i dagligvarebutikken. Fylkestinget: Figur 7.6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad det er viktig for dem å få lokalprodusert mat i dagligvarebutikken.
7.3 18: Største flaskehalser for å få mer lokal mat i butikkhyllene? Figur 7.7 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva de mener er den største flaskehalsen for å få mer lokal mat i butikkhyllene. Listetoppene fra H og FrP skiller seg ut fra de andre partiene på dette spørsmålet. 40 prosent av listetoppene fra Høyre og 51 prosent av listetoppene fra Fremskrittspartiet svare at produsentene må bli flinkere til å markedsføre og distribuere, samtidig som de i mindre grad mener myndighetene må ta mer ansvar, med litt færre enn 5 prosent fra hvert av partiene. Figur 7.8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener er den største flaskehalsen for å få mer lokal mat i butikkhyllene.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 39 Fylkestinget: Figur 7.9 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener er den største flaskehalsen for å få mer lokal mat i butikkhyllene. 7.4 21: legge til rette for bruk av lokal mat i kommunal regi? Figur 7.10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilken grad de ønsker å legge til rette for bruk av lokal mat på kommunale arrangementer og i kommunale institusjoner. Listetoppene fra Fremskrittspartiet, og til en viss grad Høyre skiller seg ut ved at de i mindre grad ønsker å legge til rette for bruk av lokal mat på kommunale arrangementer og i kommunale institusjoner. Listetoppene fra Sosialistisk Venstreparti og til en viss grad Venstre skiller seg ut i motsatt retning, hvor de i større grad svarer at de i stor grad ønsker å legge til rette.
Figur 7.11 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad de ønsker å legge til rette for bruk av lokal mat på kommunale arrangementer og i kommunale institusjoner. Fylkestinget: Figur 7.12 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad de ønsker å legge til rette for bruk av lokal mat på kommunale arrangementer og i kommunale institusjoner.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 41 8 Fornybar energi 8.1 19: legge til rette for mer produksjon av fornybar energi? Figur 8.1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilken grad de vil legge til rette for mer produksjon av fornybar energi i sin kommune. Det er forskjeller mellom partiene på dette spørsmålet, men forskjellene er hvorvidt listetoppene svarer 3 eller 4. Listetoppene fra SV, V og H er mest positive, mens de andre partiene i større grad svarer 3. Figur 8.2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad de vil legge til rette for mer produksjon av fornybar energi i sin kommune. Det er ikke signifikante forskjeller mellom fylkene.
Fylkestinget: Figur 8.3 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalg, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad de vil legge til rette for mer produksjon av fornybar energi i sitt fylke. 8.2 20: bruke mer fornybar energi i kommunale bygg? Figur 8.4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilken grad de vil gå inn for å bruke mer fornybar energi, basert på lokale ressurser, i kommunale bygg. Listetoppene fra Fremskrittspartiet er den eneste gruppen som i mindre grad ønsker å gå inn for å bruke mer fornybar energi, basert på lokale ressurser, i kommunale bygg. Listetopper fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre skiller seg ut med at de i større grad svarer at de ønsker å gå inn for slike tiltak.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 43 Figur 8.5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad de vil gå inn for å bruke mer fornybar energi, basert på lokale ressurser, i kommunale bygg. Fylkestinget: Figur 8.6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad de vil gå inn for å bruke mer fornybar energi, basert på lokale ressurser, i fylkeskommunale bygg.
9 Andre forhold 9.1 22: Om iverksetting av konfliktdempende tiltak. Figur 9.1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de mener kommunen bør iverksette konfliktdempende tiltak der konflikt oppstår mellom beitebruk og andre formål. Listetoppene fra Fremskrittspartiet skiller seg ut ved at de i mindre grad ønsker å iverksette slike konfliktdempende tiltak, 80 prosent, mens for de andre partiene er det mindre forskjeller. Blant listetoppene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig folkeparti er det flere som svarer at man i stor grad ønsker å iverksette slike tiltak, mer enn 13 prosent. Figur 9.2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener kommunen bør iverksette konfliktdempende tiltak der konflikt oppstår mellom beitebruk og andre formål.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 45 Fylkestinget: Figur 9.3 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener kommunen bør iverksette konfliktdempende tiltak der konflikt oppstår mellom beitebruk og andre formål. 9.2 10: Hva ønsker du å gjøre med landbruksutdanningen i ditt fylke? Figur 9.4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva de ønsket å gjøre med landbruksutdanningen i deres fylke. (n=1278) Det er kun mindre forskjeller mellom partiene på dette spørsmålet. Senterpartiet, Andre og Fremskrittspartiet utgjør likevel ytterpunktene, hvor 38 prosent av listetoppene fra SP og 35 prosent fra Andre vil utvide tilbudet, mens bare 16 prosent av listetoppene fra FrP mener det samme.
Figur 9.5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de ønsker å gjøre med landbruksutdanningen i deres fylke. Det er store forskjeller mellom fylkene på hvordan listetoppene svarer på dette spørsmålet. I Oppland og Hedmark er det klart flest som ønsker et utvidet tilbud, men også i Buskerud, Trøndelag og Finnmark er det nær 40 prosent som ønsker å utvide tilbudet av landbruksutdanning i fylket. Fylkestinget: Figur 9.6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de ønsker å gjøre med landbruksutdanningen i deres fylke.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 47 9.3 23: styrke kommuneadministrasjonens kompetanse på landbruksspørsmål? Figur 9.7 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilken grad de ønsker å styrke kommuneadministrasjonens kompetanse på landbruksspørsmål. Listetoppene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet skiller seg ut ved at flere svarer at de i større grad ønsker å styrke kommuneadministrasjonens kompetanse på landbruksspørsmål. Fremskrittspartiets listetopper skiller seg ut i motsatt retning ved å at flere svarer at de i mindre grad ønsker å styre kommuneadministrasjonens kompetanse på landbruksspørsmål, 37 prosent svarer 1 Liten grad. Også blant Listetoppene i fra Høyre er det flere som svarer at de i liten grad ønsker en slik styrking, 22 prosent svarer 1 Liten grad. Figur 9.8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad de ønsker å styrke kommuneadministrasjonens kompetanse på landbruksspørsmål.
9.4 24: Om forvaltningen av bo- og driveplikten Figur 9.9 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de mener bo- og driveplikten bør forvaltes som i dag. Listetopper fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet svarer i større grad at de ønsker en strengere forvaltning enn i dag, 31 og 37 prosent. Listetoppene fra Høyre og Fremskrittspartiet skiller seg klart ut med at flest svarer at de ønsker en mindre streng forvaltning enn i dag, 72 og 87 prosent, men også listetoppene fra Venstre svarer i større grad at de ønsker en mindre streng forvaltning enn i dag. Figur 9.10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener bo- og driveplikten bør forvaltes som i dag.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 49 Fylkestinget: Figur 9.11 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener bo- og driveplikten bør forvaltes som i dag. 9.5 25: SMIL-midlene nyttige i din kommune? Figur 9.12 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de oppfatter SMILmidlene som nyttige i sin kommune. Listetoppene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet svarer i størst grad ja på dette spørsmålet, med 64 og 74 prosent. Listetoppene fra Fremskrittspartiet er de eneste som skiller seg ut med å svare nei, med 29 prosent. Listetoppene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet svarer i størst grad ikke sikker på dette spørsmålet, med 52 og 48 prosent.
Figur 9.13 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de oppfatter SMIL-midlene som nyttige i sin kommune.
Listetoppundersøkelse 2011 Side 51 Figurtekst Figur 1 1 Figuren viser svarprosent per fylke blant respondentene i kommunevalget. 1 Figur 1 2 Figuren viser svarprosent målt mot faktisk antall listetopper i kommunevalget. 2 Figur 1 3 Figuren viser fordelingen blant respondentene mellom partiene. 2 Figur 1 4Denne figuren viser svarprosent kontrollert mot faktisk antall listetopper i kommunevalget. 3 Figur 2 1 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte på spørsmål om landbruk er en viktig næring i deres kommune. (n=1361) 4 Figur 2 2 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om landbruk er en viktig næring i deres kommune. (n=1361) 4 Figur 2 3 Figuren viser hvordan listetoppene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om landbruk er en viktig næring i deres fylke. (n=98) 5 Figur 2 4 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de tror det er potensial for vekst i landbruket i deres kommune. (n=1361) 6 Figur 2 5 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om de tror det er potensial for vekst i landbruket i deres kommune. (n=1361) 6 Figur 2 6 Figuren viser hvordan listetoppene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de tror det er potensial for vekst i landbruket i deres fylke. (n=98) 7 Figur 3 1 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvor viktig de mener det er at deres kommune klarer å øke landbruksproduksjonen slik at kommunen bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. (n=1346) 7 Figur 3 2 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvor viktig de mener det er at deres kommune klarer å øke landbruksproduksjonen slik at kommunen bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. (n=1346) 8 Figur 3 3 Figuren viser hvordan listetoppene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvor viktig de mener det er at deres fylke klarer å øke landbruksproduksjonen slik at fylket bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. (n=98) 9 Figur 3 4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på hvor viktig det er at den nasjonale landbrukspolitikken sikrer at færrest mulig av de gjenværende brukene i deres kommune går ut av drift. (n=1337) 9 Figur 3 5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på hvor viktig det er at den nasjonale landbrukspolitikken sikrer at færrest mulig av de gjenværende brukene i deres kommune går ut av drift. (n=1337) 10 Figur 3 6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på hvor viktig det er at den nasjonale landbrukspolitikken sikrer at færrest mulig av de gjenværende brukene i deres fylke går ut av drift. (n=98) 10 Figur 3 7 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvor enig de er i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. (n=1313) 11 Figur 3 8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om hvor enig de er i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. (n=1313) 11 Figur 3 9 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om hvor enig de er i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. (n=98) 12 Figur 3 10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de var for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. (n=1278) 12
Figur 3 11 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om de var for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. (n=1278) 13 Figur 3 12 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget svarte på spørsmål om de var for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. (n=98) 13 Figur 3 13 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvilken grunner de mener er de viktigste for å opprettholde jordbruket på dagens nivå. (n=1228) 14 Figur 3 14 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om hvilken grunner de mener er de viktigste for å opprettholde jordbruket på dagens nivå. (n=1228) 14 Figur 3 15 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvilken grunner de mener er de viktigste for å opprettholde jordbruket på dagens nivå. (n=98) 16 Figur 3.16 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå de mener vi bør legge oss på for norsk landbruk. 16 Figur 3.17 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå de mener vi bør legge oss på for norsk landbruk. 17 Figur 3.18 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå de mener vi bør legge oss på for norsk landbruk. 17 Figur 3.19 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå vi bør strekke oss etter for støttenivået til landbruket. 18 Figur 3.20 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå vi bør strekke oss etter for støttenivået til landbruket. 18 Figur 3.21 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå vi bør strekke oss etter for støttenivået til landbruket. 19 Figur 4 1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvorvidt de mener vernet av matjord er godt nok i dag. (n=1316) 19 Figur 4 2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de mener vernet av matjord er godt nok i dag. (n=1316) 20 Figur 4 3 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de mener vernet av matjord er godt nok i dag. (n=98) 20 Figur 4 4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvilke av samfunnsmålene oppgitt, som er så viktige at vern a matjord må vike. (n=1367) 21 Figur 4 5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvilke av samfunnsmålene oppgitt, som er så viktige at vern a matjord må vike. (n=1367) Antall avkrysninger summerer seg opp til mer enn hundre, og figuren gjenspeiler dette. 22 Figur 4 6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvilke av samfunnsmålene oppgitt, som er så viktige at vern a matjord må vike. (n=1367) Antall avkrysninger summerer seg opp til mer enn hundre, og figuren gjenspeiler dette. 22 Figur 4.9 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt industriutvikling er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) 23 Figur 4 7 23 Figur 4 8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt veibygging er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) 23 Figur 4.10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt andre formål er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) 25 Figur 5.1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva de mener om antall rovdyr i deres fylke. 26 Figur 5.2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om antall rovdyr i deres fylke. 27
Listetoppundersøkelse 2011 Side 53 Figur 5.3 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om antall rovdyr i deres fylke. 28 Figur 5.4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvorvidt det nye rovviltforliket vil bedre sameksistensen mellom rovdyr og beitedyr. 28 Figur 5.5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt det nye rovviltforliket vil bedre sameksistensen mellom rovdyr og beitedyr. 29 Figur 5.6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt det nye rovviltforliket vil bedre sameksistensen mellom rovdyr og beitedyr. 29 Figur 6.7 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvorvidt de ønsker å bruke kommunale midler og ressurser til å legge til rette for næringsutvikling i landbruket i deres kommune. _ 30 Figur 6.8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de ønsker å bruke kommunale midler og ressurser til å legge til rette for næringsutvikling i landbruket i deres kommune. 30 Figur 6.9 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de ønsker å bruke kommunale midler og ressurser til å legge til rette for næringsutvikling i landbruket i deres kommune. 31 Figur 6.10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene. 31 Figur 6.11 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene. 32 Figur 6.12 Figuren viser hvordan respondentene svarer, etter fylke, på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene. 32 Figur 6.13 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene. 33 Figur 6.14 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de mener det er viktig med en offensiv næringspolitikk for å videreutvikle landbruket. 33 Figur 6.15 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener det er viktig med en offensiv næringspolitikk for å videreutvikle landbruket. 34 Figur 6.16 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener det er viktig med en offensiv næringspolitikk for å videreutvikle landbruket. 34 Figur 7.1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva de mener om prisnivået på mat i Norge. 35 Figur 7.2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om prisnivået på mat i Norge. 35 Figur 7.3 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om prisnivået på mat i Norge. 36 Figur 7.4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilken grad det er viktig for dem å få lokalprodusert mat i dagligvarebutikken. 36 Figur 7.5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad det er viktig for dem å få lokalprodusert mat i dagligvarebutikken. 37 Figur 7.6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad det er viktig for dem å få lokalprodusert mat i dagligvarebutikken. 37 Figur 7.7 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva de mener er den største flaskehalsen for å få mer lokal mat i butikkhyllene. 38 Figur 7.8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener er den største flaskehalsen for å få mer lokal mat i butikkhyllene. 38