Ressursmateriell til bruk i hjemmet og i grupper, MARS 2019, til Maria Budskapsdag Lesetekster: 1. Samuel 1, 21-28 og Apostlenes gjerninger 16, 12-15 Evangelietekst: Lukas-evangeliet kapittel 1, vers 39-45 Forberedelse: Les alle tre tekstene høyt sammen. Les så evangelieteksten stille hver for dere. Ta en runde og nevn en ting dere la spesielt merke til, noe som gjorde spesielt inntrykk. Spørsmål til samtale: Hva er den røde tråden i de tre tekstene denne søndagen? Hvordan vil dere beskrive kvinnene i dagens tekster med deres egne ord? Kan dere kjenne dere igjen i dem? Hva tenker du om forholdet mellom Maria og Elisabet? Maria har stor plass i mange menneskers fromhetsliv. Hva tenker dere om Maria, og hva betyr hun for dere? Maria og Elisabet stilte seg til rådighet for Gud. Hvordan kan vi i dag være med på å utføre Guds oppdrag i verden, slik Maria og Elisabet gjorde? Bønn: Gode Gud, takk for kvinnene som var lydige mot ditt kall. La dem være forbilder for oss så vi også følger deg, når du kaller. Takk for at du gjorde det umulige, satset alt for å frelse oss. Hjelp oss å dele Marias glede og din kjærlighet med alle vi møter. Amen
Sammendrag: Når et barn blir født, forandres verden litt. Og i sjeldne tilfeller skaper den nye verdensborgeren ringvirkninger over hele kloden. Etter at Maria var blitt gravid med Jesus-barnet, dro hun til sin eldre slektning Elisabet lenger sør i landet. Elisabet forsto at dette barnets ankomst ville endre verden for alltid. Det gjorde også mirakelbarnet Johannes i Elisabets mage som hoppet av fryd, da Maria gikk inn døren til Elisabets hjem. Både Elisabets barn og Marias barn er tegn på at ny tid i menneskenes forhold til Gud var i ferd med å begynne. I tro og tillit stilte kvinnene seg til disposisjon for Gud. Slik ble den gamle tid avløst av den nye; ved at Gud selv i Jesus-barnet kom inn i vår verden og gjorde selv det som var nødvendig for å frelse alle mennesker. For de som ønsker å dykke dypere i tematikken, her følger hele Olavs preken: Da Magnus ble født Da min eldste sønn Magnus ble født i Stavanger for noen år siden, så må jeg innrømme at jeg ikke var helt forberedt på hva jeg gikk til. Jeg hadde nok litt romantiske forestillinger om det å bli pappa. Jeg så for meg all leken og kosen som ville komme, med en rolig og veloppdragen gutt på kneet, men jeg hadde ikke tenkt på alle de våknenettene som kom eller alle bleiene som måtte byttes, alle suttene som måtte kokes, eller alle kampene som måtte tas for å sette gode grenser. Jeg kunne godt ha tenkt meg å fått et pappa-kurs på forhånd så jeg var litt mer utrustet, da det skjedde. Barnet forandrer verden Men det er jo sånn: Når et barn blir født, forandres verden. Aller mest den nærmeste familien, naturligvis, men også i videre kretser merkes det når et nytt menneske tar sin plass. De som står rundt må re-gruppere seg en smule, tilpasse seg litt. Og i sjeldne tilfeller skaper den nye verdensborgeren ringvirkninger over hele kloden. I Nasaret, i Marias lille landsby, vakte nok graviditeten hennes stor bestyrtelse, både i storfamilien og i nabolaget. Å være gravid uten å være gift, var en stor skam. Kanskje var det en lettelse for alle parter at hun reiste bort litt. Den unge moren dro for å bo en stund hos Elisabet, en eldre slektning lenger sør i landet, i landsbyen Ein Kerem. I et guddommelig øyeblikk ante de begge at med dette barnets ankomst vil verden bli endevendt for alltid.
Men heller ikke Elisabet var upåvirket av barnet Maria var i ferd med å bære fram. «Hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?» utbrøt hun. I et guddommelig øyeblikk ante de begge at med dette barnets ankomst vil verden bli endevendt for alltid. Marias lovsang Og Maria jublet ut i lovsang og Elisabet nynnet med: Min sjel er full av sang og håp. Forventning sitrer i min kropp. La Herrens navn bli løftet opp! For Gud har sett til sine små. Jeg bærer som hans tjener, nå den frelser verden venter på. Ja, gode ting har Herren gjort. Hans navn er hellig, høyt og stort. De rike sendes tomhendt bort. Men alle små opphøyer han. I alle slekter, alle land skal fred og rettferd vinne fram. Så kom, all verden, løft din røst fra nord og sør, fra vest og øst til Gud, som gir oss håp og trøst. Hans miskunn varer evig! (Gjendiktning av Lukas-evangeliet kap 1, vers 46-55 av Knut Grønvik, 2014) Johannes er den første som gjenkjenner Jesus Men det første mennesket som gjenkjente verdens frelser, var ikke Elisabet, men heller den aller minste der i gården. Han var ikke født engang. Jesus var bare så vidt unnfanget i Marias unge morsliv. Og den som først skjønte hvem han var, var heller ikke gamle karen, fortsatt ufødt han også.
For straks Maria gikk inn gjennom døren til Sakarjas og Elisabets hjem, så merket mirakelbarnet Johannes som Elisabet bar i magen, at det var universets skaper og verdens frelser som steg inn i huset. Og da viste han hva han tenkte om dette på den eneste måten han kunne; han hoppet av fryd inne i Elisabets mage. Den største av alle ble gjenkjent av en ufødt baby som ennå ikke har fått sine sanser forvirret av verdens veksling mellom lys og mørke, tro og tvil. Varsel om en ny tid Den eldste der i gården var Sakarja, Elisabets ektemann. Han var en gammel og erfaren prest som i mange år hadde tjent i tempelet i offer-tjenesten, slik tradisjonen var fra Moses og David. Med offer og bønner skulle Gud æres slik at Israelfolket og landet skulle velsignes. Men Sakarja og Elisabet hadde ingen barn, og det var en stor sorg for dem. Derfor ba Sakarja trofast om å få etterkommere, men bønnen var ikke blitt oppfylt ennå. Men så en dag fikk han besøk av en engel, utsendt fra Gud, mens han gjorde tempeltjeneste. Engelen gav han et løfte om at han skulle få en sønn, men siden Elisabet og han selv var godt opp i årene, så virket et slikt løfte helt umulig. Sakarja tvilte på engelens ord, og fordi han tvilte ble han gjort stum. Men Gud holdt løftet sitt og Elisabet ble med barn og varslet at noe nytt var på gang. Elisabets barn var et tegn på at ny tid i menneskenes forhold til Gud var i ferd med å begynne. Mens Sakarja, den gamle og fromme presten, tvilte på Guds handling, reagerte Maria helt annerledes, da hun fikk beskjed I den nye tid velger Gud en gammel kvinne og en ung kvinne til å gjennomføre sin frelsesplan. I den nye tid kan alle mennesker, deg og meg, utføre Guds oppdrag i verden når vi forenes med Jesus, Maria sønn, for å bringe Guds kjærlighet til alle mennesker. om at hun skulle bli med barn uten en manns medvirkning, enda risikoen hun løp var langt større enn Sakarjas: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt». I tro og tillit til Gud stilte hun seg til disposisjon for Guds nye handling for menneskene. Slik ble den gamle tid avløst av den nye; Sakarja og hans offertjeneste ble avløst av at Gud selv i Jesus-barnet kom inn i vår verden og gjorde selv det som var nødvendig for å frelse alle mennesker. I den gamle tid gjorde Gud seg avhengig av Moses da han ville fri folket ut fra slavekårene i Egypt. Med kraftfulle og grusomme handlinger ledet Moses folket ut av undertrykkelse og hans etterfølger Josva førte folket inn i landet som fløt av melk og honning. Frigjøring og håp ble realisert ved hjelp av våpen og krig. I den nye tid velger Gud en gammel kvinne og en ung kvinne til å gjennomføre sin frelsesplan. I den nye tid kan alle mennesker deg og meg utføre Guds oppdrag i verden når vi forenes med Jesus, Maria sønn, for å bringe Guds kjærlighet til alle mennesker.
Gud måtte begynne forfra igjen Nå har vi hørt hva som skjedde, den dagen Maria besøkte Elisabet i en av fjellbygdene i Juda. Men ett viktig spørsmål gjenstår: Hvorfor skjedde dette? Jo, fordi Gud måtte begynne forfra igjen. Da vi mennesker selv ville være guder, påførte vi både oss selv og verden omkring oss så stor skade at han ikke hadde noe annet valg. Gud måtte få frem nye mennesker som med tiden kan befolke en ny jord der fred og rettferdighet bor. Og for å sikre seg mot nye menneskeskapte katastrofer, begynte Gud sitt nye skaperverk med å bli menneske selv. Dessuten begynte han sitt menneskeliv på en annen måte enn den første Adam gjorde. Gud kom ikke til verden som et fiks ferdig, voksent og selvhjulpent menneske, om det da finnes noe sånt. Han begynte virkelig forfra. Gud kom som et lite foster, et barn i mors liv, et spedbarn, en unge på et menneskefang. Gud ville bli et virkelig menneske. Derfor trengte Gud en mor. Gud måtte begynne forfra igjen. Da vi mennesker selv ville være guder, påførte vi både oss selv og verden omkring oss så stor skade at han ikke hadde noe annet valg. Dette er et forsøk på å begripe det ubegripelige som vi feirer på Maria budskapsdag. Og minst like ubegripelig må det ha vært for Maria selv. Engelens budskap var for stort til å fatte at hun skulle bli mor til Den høyestes Sønn. Hun skjønte det nok ikke, men hun bøyde seg likevel og sa: Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt!. Ufattelig var det også for de kvinner og menn som stod Maria nær. Elisabet brøt ut i undring, da Maria kom på besøk: Hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? Hun hadde merket at barnet hun selv bar, hoppet i henne, da hun som bar verdens Frelser i sin kropp, gikk inn døren til hjemmet deres i fjell-landsbyen Ein Kerem. Jeg er mann. Jeg er avskåret fra å kunne kjenne et barn hoppe i meg. Det er en hemmelighet som kvinnene har for seg selv. Ikke så rart kanskje at Maria dro til Elisabet like etter englebesøket for å finne en kvinne å snakke med som kunne forstå henne! Men selv jeg her jeg står, i fjellandet Norge, to tusen år senere, merker jeg at mitt hjerte gjør et hopp i brystet når jeg forsøker å nærme meg mysteriet Maria, Guds mor og Guds skjøre frelsesplan: Han som alt avhenger av, gjør seg avhengig av en mor. Han som alt er blitt til ved, blir til i en mors liv.
Å stille seg til Guds disposisjon Gud begynner forfra igjen. Det begynte i himmelen. Med Guds beslutning om å gjøre det umulige. Det fortsatte med en lydig kvinne som la all frykt til side og bar den nye Adam til verden. Det fortsatte med en lydig sønn som kom til verden for å gjøre sin fars vilje. Og det skjer fremdeles i dag. Det skjer i virkeligheten hver gang et menneske kapitulerer for kjærligheten, legger sitt liv i Guds hender og sier: Far, jeg er din. Gjør med meg som du vil.