Samla Plan skal vidare gi eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål.

Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter ei vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging vil føra med seg. Samla Plan skal vidare gi eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål. Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget i eigne stortingsmeldingar. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk og andre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar er trekte inn. I kvart fylke er det oppretta ei rådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskrattprosjekta, blir følgjande brukarinteresser/tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transport, istilhøve og klima. Dessutan blir regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapportane vert fortløpande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane, saman med høyringsfråsegnene, dannar grunnlaget for arbeidet med Samla Plan.

SAM LET P L A N FOR V ASS DRA G TEL E M ARK F Y L K E JINNSJØ. /.-J'.-.J.l. "'" '"" \ ~\ VASSDRAGSRAPPORT FOR 078.42 SAULAND 078.47 TUDDAL Videreføringsprosjekt for 078.. Sjåvatn MAI 1991 ISBN 82-7243-774-0 T-769

FORORD Denne vassdrags rapporten er laget til som en del av arbeidet med Samlet plan i Telemark. I rapporten vurderes mulig utnytting av Sjåvatnområdet og Tuddalsvassdraget til vannkraftformål. I Samlet plan er tidligere vurdert flere alternativer for utnytting av vannkraftpotensialet i Sjåvatnområdet. Tidligere prosjektalternativer er behandlet i 2 vassdrags rapporter med lokal høring hhv. sommeren 1984 og høsten 1986. Utfallet av planprosessen og plasseringen i Samlet plan fremgår av hvv. st.meld.nr.63 (1984-85) og st.meld.nr.53 (1986-87). Som eget prosjekt er tidligere vurdert separat utbygging av nedre del av Tuddalsvassdraget (Skogsåi), jf. vassdrags rapport av september 1986 og st.meld.nr.53 (1986-87). Nytt for denne rapporten er at vassdrag i Sjåvatnområdet er forutsatt overført til Tuddalsvassdraget, slik at Sjåvatn-prosjektet kobles sammen med Skogsåi-prosjektet. I kap. 3 og 5 (sammendrag) er nye såvel som tidligere utbyggingsplaner nærmere beskrevet. Rapporten er en forkortet utgave i forhold til en fullstendig vassdragsrapport. Kap. 1 (naturgrunnlag og samfunn), 2 (bruksformer og interesser i vassdraget) og kartbilag bak i rapporten er sløyfet. Kort-utgaven inneholder dermed utbyggingsplaner (kap. 3), konsekvensvurderinger (kap. 4) og et sammendrag (kap. 5). Bakerst i kap. 5 er lagt inn et skjema der det er foretatt en klassifisering av områdeverdi og konsekvensene ved en utbygging etter en bestemt verdiskala. Det vises forøvrig til tidligere utsendte vassdragsrapporter. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet sett isolert. De foreløpige vurderingene vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samlet plan. Vassdrag i Sjåvatnområdet står også i et forhold til verneplan for vassdrag. Ved behandlingen av verneplan III (st.prp.nr.89 1984/85) i juni 1986, vedtok Stortinget at utbyggings- og verneinteressene i Sjåvatnområdet skulle vurderes videre innenfor rammen av Samlet plan. De to utløpselvene fra Sjåvatn, Kåla og Digeråi, vurderes nå på nytt i verneplan IV, jf. NOU 1991:12A som for tiden er ute på høring.

Dette betyr at vassdrag i Sjåvatnområdet vurderes parallelt i Samlet plan og verneplan IV fram mot avsluttende behandling i Stortinget i vårsesjonen 1992. Denne vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av vassdragsforvalter Erik Blomdal ved fylkesmannens miljøvernavdeling. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder, jf. kap. 6. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner mv., og vil sammen med høringsuttalelsene, og på bakgrunn av sammenligning med andre prosjekter/vassdrag, danne grunnlag for vurderingen av prosjektet i Samlet Plan. Skien, 13. mai 1991 c;:,fl> Cl/U fætn:::r ~~J\. ~ gmund Tvermyr '/ f kesmiljøvernsjef ~ -:z:::-: / /~~ Bjd~al sforvalter

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Side: 3 4 VANNKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3.3 Vannveier 3.4 Kraftstasjonene 3 5 Anleggveger. Tipper. Massetak. Anleggskraft. Samband 3.6 Kompenserende tiltak 3 7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytting 3.8 Kostnader i mill. kr. pr 1.1.1986 KONSEKVENSVURDERING 4.1 Naturmiljøet 4.2 Naturvern 4.3 Friluftsliv 4.4 Vilt og jakt 4.5 Ferskvannsfisk og fiske 4.6 Vannforsyning 4.7 Vern mot forurensing 4.8 Kulturminnevern 4.9 Jord- og skogbruk 4.10 Flom- og erosjonssikring 4.11 Transport 3-1 3-1 3-5 3-9 3-10 3-13 3-14 3-15 3-16 4-1 4-1 4-3 4-3 4-4 4-5 4-6 4-7 4-8 4-9 4-10 4-10 5 SAMMENDRAG 5 1 Utbyggingsplaner 5.2 Konsekvensvurdering Samleskjerna for vurdering av områdeverdi, konsekvensomfang og datagrunnlag 5-1 5-1 5-2 6 BIDRAGSYTERE 6-1 Kartbilag Kart over utbyggingsplanene står i kap. 3. Andre kart er ikke trykt som vedlegg til denne rapporten.

ING E NI',,;: k a El E t~ [).; L.;, s 3 - l 3. VASSKRAFTPROSJEKTE~E 3.1 Utbyggingsplaner for 078 Skiensvassdraget, 07845 Sjåvatn og 07842 Skogsåa Sjåvatn ligger i Telernark fylke vest for Tinnsjå. Kommunegrensa rnellom Hjartdal og Notodden deler vannet nord/syd. Nedbørfeltet til vannet er orn lag 38 krn2 med et midlere avløp på vel l m3/s. Vannet har avløp i to retninger, Digeråa som renner til Tinnsjå mot nordøst og Kåla som renner mot sørøst og munner ut i Tinne ca. 2 krn sør for Tinnoset. Det vesentligste av avløpet fra Sjåvatnet renner idigeråa. Digeråa har forøvrig et nedbørfelt mellom utløpet av Sjåvatn og utløpet i Tinnsjå på ca. 26 km2 med et midlere avløp på ca. 0,7 m3/s. Tilsvarende tall for Kåla er ca. 45 km2 med et avløp på 1,1 m3/s. En utnyttelse av Sjåvatnfeltet er behandlet i Samla Plan tidligere, både i den første utgaven i 1985 og som videreføringsprosjekt, Stortingsmelding 53 (1986-87). I den første planen var det alternativer for overføring til eksisterende Hjartdøla kraftverk (alternativ A), overføring mot Vestfjorddalen og utnyttelse i en ny kraftstasjon ved Mæl (alternativ C) og overføring rnot Tinnsjå og utnyttelse i Fåne kraftverk (alternativ D). Sjåvatn var forutsatt regulert 16 m i disse alternativene. Alle alternativene ble plassert i gruppe 9, kategori III i Stortingsmeldingen. I videreføringsprosjektet er reguleringen i Sjåvatn redusert til 5 m alternativt 1,5 m og med slipping av minstevassføring mange steder. Forøvrig er alternativene i hovedsak som før. Videreføringsprosj ektet er vurdert som noe mindre konfliktfylt, men det er likevel bare overføring til Hjartdøla som er plassert i kategori Il, de andre er fortsatt i Ill. Skogsåa renner gjennom Tuddal og munner ut i Heddøla ved Sauland. Den ligger hovedsakelig i Hj artdal kommune, men er også på en kort strekning grenseelv mellom Hjartdal og Notodden kommuner. En utbygging fra Sønnlandsvatn til Hjartdøla er behandlet i flere alternativer i St.melding 53 (1986-87) hvorav de mest sannsynlige er plassert i kategori I, gruppe :.. Det er bare forutsatt ren flomdernpning i Sønnlandsvatn. 2198/hf/me46r

U~GEN I OR A. B. BERDAL AlS 3 _ o I den planen som nå legges fram, er utnyttelsen av Sjåvatnfeltet vurdert helt på nytt ved at det foreslås en overføring til Tuddalsvassdraget og en utnyttelse i to fall til Hjartdøla ved Sauland, ca. kote 95 ved foten av Hanfossen. Den øverste kraftstasjonen, Tuddal kraftverk, utnytter fallet mellom Sjåvatn og Bjårvatn, 437 m brutto, og den nederste, Sauland kraftverk, fallet i Skogsåa mellom Sønnlandsvatn og Hj artdøla, ca. 300 m brutto. Det er vurdert 3 alternative reguleringer i Sjåvatn, henholdsvis 5, 3 og 2 m. Avløpet fra to mindre felt, Løkin og Raunebekken, ca. 3,5 km2, forutsettes kanalisert over til Sjåvatn. Det forutsettes også at avløpet fra Gjuva, kote 910, føres inn på tilløpstunnelen til Tuddal kraftstasjon og eventuelt mellomlagres i Sjåvatnet. Dette vil bedre fyllingsforholdene om forsommeren. Det er videre vurdert hva en pumpeoverføring av avløpet fra Tverråa og Digeråa, ca. kote 860, vil bety for prosjektet. Denne overføringen er imidlertid ikke forutsatt å inngå i prosjektet, men det er valgt å vise konsekvensene, produksjons- og kostnadsmessig. Tuddalsvassdraget er tidligere regulert ved at avløpet fra ca. 224 km2 er overført til Hjartdøla kraftverk. Av feltet til Bjårvatn som naturlig er ca. 185 km2 er fraført ca. 100 km2, slik at tilløpet i dag utgjør ca. 43 % av naturlig tilløp. Ved overføring fra Sjåvatn vil det tilføres ca. 1,15 m3/s slik at tilløpet til Bjårvatn økes til ca. 65 % av naturlig tilløp. Ved pumping fra Tverråa o.g Digeråa vil tilløpet til Bj årvatn økes til ca. 72 % av naturlig. Ved utløpet av Sønnlandsvatn er i dag fraført avløpet fra ca. 224 km2 av et totaltfelt på 373 km2. RestvassfØringen er også her som for Bjårvatn noe over 40 %. En overføring fra Sjåvatn vil derfor bedre vassføringsforholdene i den viktigste delen av Tuddalsvassdraget betraktelig og ha spesiell verdi for gjennomstrømningsforholdene i Bjårvatn og Sønnlandsvatn. Hoveddata Alternativ regulering i Sjåvatn Sm 3m 2m Sum installasjon (eks. Digeråa pumpe) MW 48 48 48 Sum middelproduksjon eks. Digeråa pumpe GWh/år 183 174 169 Sum middelproduksjon inkl. Digeråa pumpe GWh/år 199 190 184 Sum kostnad, eks. Digeråa pumpe mill. kr 422 422 422 Sum kostnad, inkl. Digeråa pumpe mill. kr 447 447 447 ----------------------------------------------------------------

II-JGE,,,:OR A B. BERDAL AlS 3-3 Tap pga. antatte minstevannføringer er ikke innarbeidet i produksjonstallene ovenfor. Tapet basert på minstevannføringer som antydet i pkt. 3.2.4 ville blitt ca. 13 GWh, hvorav 2 GWh vinterkraft. la GWh av tapet ville kommet i Sauland kraftverk. 3. l. A Kraftverksprosjekter alternativ A Bilag 3.1.1 Bilag 3.2.1 VU-skjema Kart 3.l.l.A Tuddal kraftverk Hoveddata Regulering i Sjåvatn 5m 3m 2m Installasjon (eks. Digeråa pumpe) 15,0 15,0 15,0 Middelproduksjon - eks. Digeråa pumpe - inkl." " GWh!år GWh!år 62 71 58 67 56 65 Kostnader Vannveier og overføringer for Tuddal kraftverk vil dels også være overføringskostnader som må belastes nedenforliggende Sauland kraftverk. Kostnadene for hvert kraftverk vil derfor være avhengig av hvilken fordelingsnøkkel som brukes. Se pkt. 3.8. Kraftverket med vannveier b lir liggende i Hj artdal kommune og vil utnytte fallet mellom Sjåvatn og Bjårvatn, ca. 435 m brutto. Inntaket blir i Sjåvatn som også blir eneste reguleringsmagasin for utbyggingen. Vannet forutsettes regulert bare ved senking. Alternativer med 5,3 og 2 m er lagt til grunn i denne planen. Vannet forutsettes ført via en ca. 5,1 km lang tunnel, 400 m sj akt og et 920 m langt rør til en kraftstasj on i dagen ved Gjuvas utløp i Bjårvatn. Andre kraftstasjonsplasseringer er mulig. Gjuva, Svartbekken og Fosstulbekken overføres via en grentunnel på ca. 2 km. Avløpet føres ut i Bjårvatn via en kort kanal. Det må bygges i alt ca. 2 km ny vei fram til tverrslag for tilløpstunnelen og som adkomst til kraftstasjonen. 2198/hf/me46r 3

INGENiØR A. B. BERDAL AlS 3 - ~ 3.1.2.A Sauland kraftverk Hoveddata Regulering i Sj~vatn 5m 3m 2m Installasjon (eks. Digeråa pumpe) MW 33,0 33,0 33,0 Middelproduksjon - eks. Digeråa pumpe GWh/år 122 117 114 - inkl." " GWh/år 128 123 120 Kostnader Se kommentarer for Tuddal kraftverk Kraftverket med vannveier blir liggende i Hj artdal kommune og vil utnytte fallet mellom Sønnlandsvatn og Hjartd0la ved foten av Hanfossen ca. 2 km vest for Sauland kirke, om lag 303 m brutto. Reguleringen blir i Sjåvatn som forutsettes regulert ved senking alternativt 5, 3 og 2 m. Inntaket blir i Sønnlandsvatn som i likhet med i forrige SPprosj ekt bare forutsettes regulert for flomdempning og døgnregulering med 0,25 m oppdemming og 0,4 m senking fra nåværende terskelhøyde. Vannet føres via en 8,4 km lang tilløpstunnel og trykksj akt på 400 m til kraftstasj onen som blir liggende i fj ell ved gården Brekka. Avløpstunnelen blir ca. 1050 m lang. på tilløpstunnelen føres avløpet fra 4 delfelt på i alt 32 km2 inn via bekkeinntak. Det blir nødvendig med ca. l km nye veier eg 2~d21 u:bed~ing DV eksisterende. Det er også undersøkt hva en overføring av elven Skorva til tilløpstunnelen vil gi av tilleggsproduksj on i Sauland kraftverk. Skorva ligger vest for Skogs åa og renner ut i Hjartdøla ovenfor Hanfossen. En overføring av Skorva vil øke kraftproduksjonen med ca. 12 GWh til en investering på 34 mill. kr i tunnel og økt installasjon i kraftverket. Av kraftproduksjonen er ca. 3 GWh vinterkraft. Utbyggingskostnaden blir 2,83 kr/k~~. Til orientering kan nevnes at i Stortingsmelding nr. 53 (1986-87), videreføringsprosj ekt for Samla Plan, er kraftproduksjonen for 0782 Skogsåa (Sauland kraftverk) alt. B eksklusive overføring av Sj åvatnfeltene beregnet til 78 GHh (korrigerte avløpstall gir ca. 74,5 GWh). 2198/hf/me46r 4

INGENiØR A, B, BERDAL AlS 3-5 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3.2. l Vannmerker Det er et vannmerke ved utløpet av Sønnlandsvatn, VM 1065 r.1ed observasjonsperiode 1924-50. For perioden 1911-50 er det beregnet et spesifikt avløp på 28,6 I/s/km2 (Hydr. Undersøkelser i Korge). Dette avløpstallet gjelder imidlertid før overføringen til HjartdØla kraftverk. 224 km2 av de Øvre feltene av et totalt felt på 373 km2 er fraført. Det er videre et nyopprettet vannmerke i Gjuva nær utløpet i Bjårvatn, VM 2301 med observasjonsperiode fra 1981. I forbindelse med driftssimuleringer som er utført har Hydrologisk Avdeling i NVE anbefalt å bruke VM 492 Hjartsjå i Hjartdt;'la for perioden før 1957 da vassdraget ble regulert. Dette \'annmerket har et nedbørfelt på 218 km2 med et spesifikt avløp på 26,5 I/s/km2. Hydrologisk underlag forøvrig har vært Naturatlas for Telemark - Isohydatkart for normalperioden 1930-60. Dette kartet er brukt for å beregne delfeltenes normalavløp. 3.2.2 Magasin Etter regulerin~ FØr regulering Magasin Areal NV HRV LRV Volum (mil1.m3) km2 m o.h. m o.h. m o.h. Demn. Senkn. Sum Sjåvatn 6,54 896 896 891 30,0 30,0 " alt. 896 893 18,2 18,2 " alt. 896 894 12,4 12,4 Sønnlandsvatn 0,5 397,0 397,25 396,60 0,28 3.2.2. l Sjåvatn Sj åvatn er forutsatt regulert ved senking. Det er utarbeidet magasinkart i 1956. I denne planen er vist virkningen ved alternative reguleringer på henholdsvis 5, 3 og 2 m. Senkingen skjer ved hjelp av tilløpstunnelen for Tuddal kraftverk. Det er ikke foretatt seismiske målinger eller andre undersøkelser av utslagsstedet. 2198/hf/me46r 5

INGENiØR A. B. BERDAL AlS 3-3.2.2.2 SØnnlandsvatn Sønnlandsvatn forutsettes regulert r,ss m, hovedsakelig for d~gnreguleringsformål. Senkingen på 0,4 ffi skjer ved hjelp av tilløpstunnelen til Sauland kraftverk og hevingen på 0,25 m ved en påbygging av eksisterende terskel ved utløpet. 3.2.3 Nedbørfelt - AvlØp lnnt. Felt AvlØp kote m o.h. km2 I/s/km2 m3/s mill. m31 år Løkin 900 1,9 26 0,049 1,56 Raunebekken 900 1,6 26 0,042 1,31 Sjåvatn 896 37,7 28 1,056 33,29 Gjuva 910 21,5 33 0,710 22,37 Fosstulbekken 910 1,7 29 0,049 1,55 Svartebekk 910 l, O 29 0,029 0,91 Sum Tuddal kraftverk 65,4 29,7 1,94 61,0 Rest Sønnlandsvatn 397 126,7 25 3, 16 99,5 Grovaråi 420 13,8 30 0,414 13,06 Vesleåi 420 8,1 30 0,243 7,66 Uppstigåi 420 2,9 30 0,087 2,74 RådalslØken 420 7,2 30 0,216 6,81 Sum Sauland kraftverk 224,1 26,9 6,06 190,8 Ved eventuell overføring fra Tverråa ved pumping: Tverråa 860 9,8 26 0,255 8,04 Rest Digeråa 850 4,8 26 0,125 3,94 Sum Digeråa EumEe 14,6 26 0,38 12,0 Nedbørfeltene er oppmålt på kart i 1:50.000. Spesifikke avløp er tatt fra isohydatkart, Naturatlas for Telemark, grunnlag NVE - VH 1983. ~ 2198/hf/me46r 6

INGENiØR A B BERDAL AlS 3-7 3.2.4 Vannføring etter utbygging Det mi forutsettes at det blir tappet minsteva~~~~ring idigeria, Kila, Gjuva og Skogsia. Minstevannføringene i ~edenstiende oppstilling er ikke vurdert pi faglig grunnlag og vil i en eventuell konsesjonssøknad kunne bli foreslitt endret. Digeria UtlØp Sjivatn: - Naturlig (antatt 75 % av totalavøp fra Sjivatn) - Etter overføring - I fylling spe rio den - Antatt tappet minstevassføring fra magasinet er fullt til 30.09. 0,79 m3/s 0,07 " - Etter samløp med Tverria: - Naturlig - Etter overføring(eks.tapping fra Sjivatn) 1,35 " 0,40 " Utløp i Tinnsji: - Naturlig - Etter overføring(eks.tapping fra Sjivatn) 1,65 " 0,70 " KHa UtlØp Sjivatn: - Naturlig (antatt 25 % av totalavløp fra Sjivatn) - Etter overføring - I fyllingsperioden - Antatt tappet minstevassføring fra magasinet er fullt til 30.09. 0,26 " 0,03 " UtlØp i Tinne: - Naturlig - Etter overføring(eks.tapping fra Sjivatn) 1,36 " 1,10 " 2198/hf/me46r 7

INGENiØR A 8, 8ERDAL AlS 3 - g Ved inntaket: - Naturlig - Antatt tappet minstevassføring etter overføring; 1.5.-31.10. 0,71 " 0,06 " UtlØp i Bjårvatn: - Naturlig - Etter overføring (eks. minstetapping) I tillegg kommer tapping fra inntaket 0,95 m3/s 0,24 " Skogsåa Ved inntaket i Sønnlandsvatn: - Naturlig (etter overføring til HjartdØla) - Antatt tappet minstevassføring etter utbygging: l.s. - 30.9.: 1.10. -30.4.: 3,94 " 1,00 "(+flomtap) 0,15 " " Ved utløp i HjartdØla: - Naturlig (etter overf. til HjartdØla) - Etter utbygging (eks. minstetapping) I tillegg kommer tapping og flomtap fra Sønnlandsvatn, se ovenfor. 5,36 " 0,83 " Flommene i vassdragene vil normalt bli reduserte, dels pga. reguleringen i Sjåvatn; i Skogsåa nedstrøms Sønnlandsvatn også ved at kraftverket er i drift og tar unna en del av vannet. Teoretisk kan flommene i Digeråa og Kåla øke dersom magasinet er fullt, Tuddal kraftverk står og Gjuva's avløp fortsatt overføres til Sjåvatn. 2198/hf/me46r 8

INGENiØR A. B. BERDAL AlS 3-9 3.3 Vannveier 3.3. l OverfØringer Fra - til ':'ype Lengde (m) Tverrsnitt (m2) Løkin - Sjåvatn kanal 600 Raunebekken - Sjåvatn kanal 250 Gjuva - tilløpstunnelen Tuddal kraftverk tunnel sj akt 2030 100 10 4 Svartebekk - inntak Gjuva kanal 170 Fosstulbekk - overf.tunnel grovhull 70 Grovaråi m.fl. - tilløpstunnelen Sauland kraftverk 4 sjakter 320 4 3.3.2 Driftsvannveier Fra - til Type Lengde (m) Tverrsnitt (m2) Sjåvatn - Tuddal kr.stasjon tunnel sjakt rør 5120 400 920 10 4 1,13 Sønnl.vt.- Sauland kr.stasjon tunnel 8400 trykksjakt 400 trykkrør 70 Sauland kr.stasjon - HjartdØla tunnel 1050 12 10 3,5 18 TillØpstunnelen for Tuddal kraftverk drives dels fra et lavtliggende tverrslag ved riksveien gj ennom Tuddal, dels fra et høyereliggende (Nystulen). Fra det Øvre drives også overføringstunnelen mot Gjuva. Tilløpstunnelen for Sauland kraftverk drives fra et tverrslag ved Uppstigåa, trykksjakt og avløpstunnel fra kraftstasjonen. 2198/hf/me46r 9

INGENiØR A. B. BERDAL AfS 3 - lo 3.3.3 Fal~ 1, :- :'er Tuddal kr.v. ved alt. reg. Sauland i Sjåvatn kr.verk Sum 5 m 3 m 2 m Overvann max/min 896/891 896/893 896/894 397,25/ 396,4 Undervann " 459 459 459 94 Brutto fall (m) 435,5 436 436,5 303 739 Netto fall (m) 429 429,5 430 298 727 3.4 Kraftstasjonene 3.4. l Teknisk beskrivelse Tuddal kraftstasjon er foreløpig forutsatt å ligge i dagen ved Gjuva's utløp i Bjårvatn. Andre kraftstasjonsplasseringer langs vatnet vil bli vurdert, men den foreløpige plasseringen synes å ligge mest usjenert til. TillØpstunnelen blir 5,1 km lang med tverrsnitt 10 m2. Av topografiske årsaker ligger tunnelen i to høydenivåer, ett på ca. kote 530 med drift fra et påhogg ca. 200 m ovenfor veien omtrent ved Tuddal Museum, og ett på ca. kote 825 som drives fra et tverrslag ca. 800 m vest for Nedre Nystulen. De to tunnelseksjonene forbindes med en sjakt på ca. 400 m. TurbinrØret blir ca. 920 ill lang~ med diameter 1,2 ffi. Ca. 430 m legges i tunnelen av hensyn til vanntrykket. Fra kraftstasjonen føres vannet i en kort kanal ut i Bjårvatn. I stasjonen forutsettes installert ett Francisaggregat med ytelse 15 MW for en maksimal slukeevne på 4,0 m3/s, sannsynligvis horisontalt oppstilt. Ved eventuell overføring fra Tverråa økes installasjonen til 18 MW for q = 4,8 m3/s. Brukstiden blir ca. 3600 timer. max Sauland kraftstasjon er forutsatt lagt i fjell ca. l km nord for E 76 ved gården Brekka i Sauland. Adkomsttunnelen blir ca. 600 m. Det er lett adkomst til påhogget. Tilløpstunnelen fra inntaket i Sønnlandsvatn til topp trykksjakt blir 8,4 km med tverrsnitt 12 m2. Den drives fra et tverrslag ved Uppstigåa med omtrent like lange seksjoner til hver side. 2198/hf/me46r 10

INGENiØR A. B. BERDAL 4:S 3 - ] 1 Trykksjakta tverrsnitt fores. le via s tasj onen Trykktunnelen og blir ca. 400 m lang med nærmest kraftstasjonen stål- Avløpstunnel på 1050 m med minstetverrsnitt for hjultransportdrift drives også via kraftstasjonen. I kraftstasj onen er forutsatt installert to vertikale Francisaggregat med ytelse 10 og 23 MW for maksimalvannføringer på ca. 4 og 9 m3/s. Ved eventuell overføring fra Tverråa økes installasjonen til 26 MW for q 10 m3/s for det største aggregatet. Stasjonens brukstid blfra~a. 3100 timer. 3.4.2 Manøvrering Tuddal kraftverk :år magasinprosent i området 20-50 % avhengig av regule~ingen av Sjåvatn og vil bli kjørt jevnt over vinteren. Dersom det minste magasinalternativet blir aktuelt, må det eventuelt installeres Peltonaggregat for å kunne kjøre på en lavere belastning enn det som er aktuelt for en Francismaskin. Om sommeren vil kjøringen være gitt av de oppfyllingskrav som måtte bli stilt til Sjåvatnmagasinet. Sauland kraftverk vil om vinteren kjøre på driftsvann fra Tuddal kraftverk og uregulert restfelt. Bare det lille aggregatet vil være i drift i lange perioder. Om sommeren vil Sønnlandsvatn brukes til døgnregulering og kjøringen tilpasses tilsigsforholdene, tildels med "skvalpekjøring". 3.4.3 Beregningsmetode for produksjonen Produksj on en er beregnet ved detalj erte driftssimuleringer med ett døgn som simuleringsperiode. Modellen som er brukt, simulerer 2 verk i serie med magasin for hvert verk. Vannstandene i magasinene og fall tapene beregnes detalj ert for hvert døgn. Tappingen styres etter siktepunkt for magasinfyllingen til gitte tidspunkt gj ennom året. Det er tilsiktet tømming til l.s. og oppfylling til 1.10. Konsekvenser av minstevannføringsantagelser, se pkt. 3.2.4, er beregnet for hånd og representerer ca. 13 GWh hvorav 2 GWh vinterkraft. Ca. 10 G~~ av tapet ville ha kommet i Sauland kraftverk på grunn av antatt tapping i Skogsåa. I tabellen, pkt. 3.4.4 er imidlertid alle data angitt uten restriksjoner i henhold til Samla Plan-standard. 2198/hf/me46r Il

INGENiØR A B. BERDAL AlS 3 - ~.. 4.4 Data for kraftverkene (uten restriksjoner) 1.0 TILLØPSDATA Kraftverk Tuddal Sauland Sum NedbØrfelt (km2) 65,4 224, l Midlere årlig tilløp inklusive flomtap ved inntakene(mill m3/gwh) 61,0/64,1 190,8/137,4 Magasin (mill m3/%) 12,4-301 10-50 12,7-301 7-16 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallhøyde (m) 436 Midlere energiekvivalent (kwh1m3) 1,051 Installasjon ved midlere fallhøyde (~T) 15,0 303 0,720 33,0 739 1,771 48,0 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) Brukstid (timer) x) 3.0 PRODUKSJON x) 4,0 3900 13,O 3500 Midlere vinterproduksjon (GWh/år) 37,1 Midlere sommerproduksjon (G~~/år) 20,6 57, l 59,7 94,2 80,3 Midlere produksjon (GWl-dår) 11 C. P J.l.U,U 174,5 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.86) (mill kr) U t b yggl.ngs. k ostna d (krikwh) x) Økonomiklasse x) Byggetid (ca. år) 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energiekv. (kwh/m3) Økt produksjon (GWh/år) 422 2,42 4 3 0,343 xx) 2198/hf/me46r 12 x) Gjelder for 3 m regulering i Sjåvatn. Ved 5 m regulering ville produksjonen økt til 183 GWh og utbyggingskostnaden sunket til 2,30 kr/k~~ (Økonomiklasse 3). xx) Overføring av avløpet fra Sjåvatnfeltet til Skogsåa vil ~edusere produksjonen i verkene i Tinnåa med anslagsvis 9 GWh. (Tl:ke tatt hensyn til i tabellen ovenfor).

INGEN!ClR A B BERDAL AlS 3-13 3.5 ~nleggsveger. Tipper. ~assetak. Anleggskraft. Samband 3.5. l Anleggsveger Bilag 3.2.1 For Tuddal kraftverk må bygges følgende veier: Riksveien - Riksveien - Fet jan Riksveien - kraftstasjonen påhogg tilløpstunnel påhogg tverrslag Nystui Fet jan 250 m ny vei 500" " " 1500" " " 4000 " delv.utbedr. Det har ikke vært befaring med tanke på veibygging til tverrslag Nystui og utbedring av veien til Fet jan. Det kan eventuelt også tenkes adkomst fra vest, fra veien Tuddal - Rjukan. For Sauland kraftverk: Inntaksområdet Tverrslag Uppstigåi Til påhogg adkomsttunnel Provisorisk, midlertidig adkomst til utløp for avløpstunnelen i HjartdØla ca. 300 m ny vei 400" " " 400 " utbedring 500 " " 3.5.2 Øvrige transportanlegg Øvrige transportbehov forutsettes dekket med helikoptertransport. 3.5.3 Tipper - Massetak Bilag 3.2.1 Tuddal kraftverk: Nedre påhogg Tverrslag Nystui Sauland kraftverk: Tverrslag Uppstigåi Kraftstasjonsområdet ca. " ca. " 60.000 m3 80.000 m3 180.000 m3 100.000 m3 Massene forutsettes deponert i til andre formål. tipper hvis de ikke kan brukes 2198/hf/me46r 13

INGENiØR A B. BERDAL AlS 3.5.4 Anleggskraft - Samband Anleggskraft forutsettes levert fra eksisterende linjenett. Det må bygges midlertidige anleggskraftlinjer til alle tunnelpåhogg og andre større arbeidssteder. Spesielle sambandsanlegg er ikke forutsatt på dette stadiet. 3.6 Kompenserende tiltak 3.6. l Terskler Elvene er ikke befart med tanke på terskelbygging. Det er sannsynligvis lite aktuelt i Digeråa og Kåla. Også i Skogsåa vil det etter kart og elveprofil å dømme være lite å vinne ved terskelbygging. Forholdet vil imidlertid bli vurdert på et senere stadium. 3.6.2 Landskapspleie Der tippene skal ligge vil området bli ryddet og matjord fjernet og lagt i depot. Etter at tippen er ferdig arrondert vil matjorda bli lagt tilbake og tippen tilsådd. ForØvrig vil landskapsarkitekt delta i planlegging og utforming av anlegg i dagen. 3.6.3 Restriksjoner I tabellen pkt. 3.4.4 er det ikke forutsatt restriksjoner hverken på magasinfylling eller vannføring i elvene. Konsekvenser av minstevannføringer er angitt blant annet under pkt. 3.4.3. Omfang au minst~"annføringer og vannstandsrestriksj oner i magasinene vil bli fastsatt etter behov når en utbygging eventuelt blir aktuell. 2198/hf/me46r 14

INGENiØR A. B. BERDAL AlS 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytting 3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet Kraftverkene er relativt små og med tildels dårlig regulering. Kjøring av verkene vil bli tilpasset eierens øvrige produksjonssystem og i stor grad også tilsigsforholdene til enhver tid, spesielt Sauland kraftverk pga. dårlig regulering. 3.7.2 Linjetilknytting Det er foreløpig uklart om nettet i Tuddal er sterkt nok til å overføre kraften fra Tuddal kraftverk. Det er imidlertid regnet med det i denne omgang. Kraften fra Sauland kraftverk forutsettes matet inn på 132 kvlinjen som passerer kort unna. Det er i overslaget regnet med kraftlinje til Sjåvatn for manøvreringen av inntaksluka. Hvorvidt dette er nødvendig vil bli tatt standpunkt til senere. 2198/hf/me46r 15

INGEN:OR A. B. BERDAL AlS 3-16 3.8 Kostnader i mill. kr pr. 1.1.1986 (7 % p.a. rente i byggetiden) Tuddal Sauland Sum l. Reguleringanlegg 2. Overføringsanlegg l, O 14,7 0,4 1,4 14,7 3. Driftsvassveier inkl. bekkeinntak, nødvendige transporttunneler og maskinteknisk utstyr 60,3 4. Kraftstasjonene - bygn.messig inkl. adkomsttunnel, sugerør og friluftsanlegg 3,2 5. Kraftstasjonene - maskinelt og elektroteknisk utstyr 42,3 6. Transportanlegg - anleggskraft 5,8 7. Boliger - verksteder 0,5 87,9 148,2 21,2 24,4 77,5 119,8 5,5 11,3 0,5 l, O 8. Terskler - landskapspleie 9. Uforutsett inkludert, ca. 10 % 10. Investeringsavgift 11, l 17,0 28, l 11. Planlegging - administrasjon,ca.7% 10,3 13,5 23,8 12. Erstatninger, ca. 3 % 4,5 5,8 10,3 13. Finansieringsutgifter, 7% p.a. 14,0 25,0 39,0 167,7 254,3 422,0 Utbyggingskostnad 2,30 kr/kwh (ved 5 m regulering i Sjåvatn) 2,42 " ( " 3 " " " " ) 2,49 " ( " 2 " " " " ) Forutsatt 90 % fastkraftandel gjennom samkjøring, verdi på tilfeldig kraft 12 øre/kwh og årlige drift- og vedlikeholdskostnader på l % av investeringen fås fastkraftkostnad 21,5 øre/kwh beregnet etter 7 % p.a. kalkulasjonsrente og 40 års økonomisk levetid. (Ved 3 m regulering i Sjåvatn). Ved 5 % rente fås fastkraftkostnad l~~~=~~~l~~. 2198/hf/me46r 16

BILAG 3.1.1 /'... I O,S I 12, " \ I 1,0 / \ 25,4 / r-'j~-, I 0,5 12,0 I TVERRAA REST DIGERAA ALTERNATIV OVERFØRING I -0,8-0,112 I L 2,0 2,002..J DIGERAA PUMPE SJAVATN LØKIN RAUNEBEKKEN GJUVA FOSSTULBEKKEN SV ARTE BEKKEN 12 4-30 15,0 4:0 61 1,051 2,114 47 TUDDAL REST S0NNLANDSVATN GROVARÅI VESLEÅI UPPSTIGÅI RÅDALSLØKEN 12,7-30,3 190,7 llq...qj1... 13,0 1,063 42 SAULAND _...._~~ 078 SKI ENSVASSDRAGET SJÅVATN I SKOGSÅA VU- SKJEMA -,-~ MAL PROSJ.NR. TEGN.NR. I-----~ TEGN. 20.08.87 HF. KONTR. 2198 005 GODKJ. L..-..,~

UILMU..J.'-<- 1-\ c +- lti > VI -o c -ro c lti <- QJ ro.:.:: C C > o Q ~ <- VI li) ~ 400 + ~ ro -o O<U er 350 + ~ oro en +- VI CL CL :::> 300 oro QJ '\. ---: 250 200 150 ro <Sl -o -o QJ :r: -o QJ E CL ~ E ro li) 100 NATURLIG RESTVJ~NNFØRING VARIERENDE FRA O TIL 0,83 m 3 /s + FLOMTAP + MINSTEVANNFØPING, F EKS. 1 m 3 /s OM SOMMEREN OG 0,15 m 3 /s OM VINTEREN. km fra Heddl!lla 15 14 13 12 11 'lo 9 8 7 6 5 4 3 2 o "lf'-"o~"ongl" G.JEcDt" '" 0"'0 S>C", SAMLET PLAN FOR FORVALTNING AV VANNRESSURSER 078 SKI ENSVASSDRAGET!fC,N H.F ~., SKOGSÅA \"""0" 20.0667 "o.. r., PROFIL OG RESTVASSF0RING! C;OU-.J ~. ~~,I;I'#!~ l;~ ~8 "~';~-I'", I I I

900 800 SJÅVATN om L... L... QJ ~ 700 600 500 400 300 200 km fra Tinnsjø.L --.J I 1 l,-----------.-- --- --l I ---- --. -------.------,------,------, 9 8 7 6 543 2 1 RESTVASSFØR ING 0-0,13 RESTVASSF0R ING 0,40-0.10 + TAPPET MINSTEVASSFØRING, F EKS. 0,07 m 3 /s NÅR SJÅVATN ER FULLT. TINNSJØ \)00 ;;o--...j OClCO rn ::::.!;;ovl I ):>o;a: O»rn Cl Z VI ;;o rn <» Vl VI --i VI < CJ l> ::o LI' VI }-. r VI LI I Il III (Sl -i ;;o I, - Z ~ - GI UJ

Hil.., ~ =~~~(::>-'-"" )/~~~ ~." ~ R Qh ) ) / '"' ~ ~~ \ o~ LAt] J.l ~ " I " / -'\ / ~I /1 I I / \I~ I~ \ _ TUNNEL HEO I(RAFTSUSJO" - - TUNNEL '1ED ~RAFTST "SJOH [K$IST PROS)[IO ~ TlOllGERE REGuLERT '{ANN c::::::;::, REGUlERT V"'NI( PROSÆKT ~IfllEGUL[RT\I""NH - - - GRfloiSE NwaaRF[L T [I':SISTER!NO[ Vffi IKKE KQHPlEH ANl.EGGS'~rG o TIPP ~ "P:.FT'cINJ[ " \ ~ \...--/ "-\ ",,-, - -,,,, \ \ /i... \..._ / \ \ '- - - - - KOI"'!"!UNf.GRENSE \\ )! SOOOm SAMLET PLAN for forvaltning AV VANNRESSURSER 078 SKIENSVASSDRAGET TELEMARK SJAVATN / SKOGSÅA C.g~~l}o~~!>;E\t ~"lqsig" ;1~81~o'~ r

4-1 4 KONSEKVENSVURDERING Ved konsekvensvurderingene er det ikke regnet med overføring av Tverråi/Digeråi til Sjåvatn ved etablering av pumpestasjon og kunstig basseng. Konsekvensvurderinger av et slikt tiltak er gjort i vassdragsrapport av oktober 1986. 4.1 NATURMILJØET 4.1.1 Hydrologiske endringer (jf. kap. 3) Planlagt regulerte vassdrag/nedbørfelt er redusert i forhold til tidligere vurderte planer. Endringene består i hovedsak i at feltene Toskjærvatn/Kovstulvatn, Tverråi/Digeråi samt felt i Kvitåvatnområdet er sløyfet. Nye felt som er kommet til er Fosstulbekken og en noe større del av Haukedalsåi, tilsammen ca. 2.5 km 2 På strekningen Sønnlandsvatn-Sauland kraftverk er forutsatt de samme bekkeinntak som i det tidligere vurderte Skogsåi-prosjektet. Forskjellen er at nedbørfeltet til kraftverket økes med vel 40 km 2 pga. overføring av Sjåvatn med nabofelt i øst. Sjåvatnfeltet, Gjuva og Haukedalsåi (Raunebekken/Løkin mv.), samt sidevassdrag til Skogsåi, er ikke tidligere berørt av reguleringer. Ca. 57 % av Tuddalsvassdraget, målt ved Bjårvatn, er tidligere overført til Hjartdøla kraftverk. Ved en utbygging vil de to utløpselvene fra Sjåvatn, Kåla og Digeråi, få sterkt redusert vannføring i store deler av året. Etter at magasinet er fylt opp på vår/forsommer, er det i utbyggingsplanen foreslått tapping av minstevannføring på hhv. 30 og 70 lis fram til 30.09. Tappevolumet utgjør ca. 10 % av beregnet middelvannføring i de to elvene ved utløpet fra Sjåvatn. Flere andre bekke- og elvestrekninger vil bli tørrlagte eller får endret vannføring. I Gjuva er det foreslått tapping av minstevannføring på 60 lis nedstrøms inntaket i tidsrommet 1.5-31.10. Dette utgjør noe mindre enn 10 % av middelvannføringen ved inntakspunktet. Når kraftverket står, vil den regulerte del av Gjuva bli ført inn i Sjåvatn-magasinet. I Skogsåi er det foreslått tapping av 1.0 m3/s i perioden 1.5-30.9 og 0.15 m3/s i resten av året. Middelvannføringen ved utløpet av Sønnlandsvatn er i dag ca. 4 m3/s. I flomsituasjoner ved fullt magasin og i tørre perioder sommerstid, forutsatt slipp av minstevannføring som nevnt, vil vannføringen i Kåla, Digeråi, Gjuva og Skogsåi kunne bli omtrent som før. Jo mindre reguleringshøyde i Sjåvatn, desto raskere kan magasinet fylles/tappes. Særlig ved 2 og 3 m regulering av Sjåvatn kan det bli aktuelt med hyppig pendling av magasinvannstanden og tilsvarende vannføringsvariasjoner i Hovdeåi og Hjartdøla. Ved 2 og 3 m regulering vil magasinet fylles opp av vårflommen i de aller fleste år. Ved 5 m regulering vil ikke vårflommen være tilstrekkelig til å fylle opp magasinet i tørre år.

4-2 Vannføringen i Tinnelva vil bli redusert med tilsiget til Sjåvatnfeltet. 4.1.2 Endringer i is- og vanntemperaturforhold 4.1.2.1 Vanntemperaturforhold Tappevannet fra Sjåvatn vil ha noe høyere temperatur enn naturlig elvenvann om vinteren. Forskjellen blir større jo større reguleringshøyden blir, og større ved begynnelsen av tappeperioden enn ved slutten. I begynnelsen av tappeperioden kan overtemperaturen være omkring 2 0c ved en regulering på 5 m, antakelig noe under 1 c ved en regulering på 2 m. Mot slutten av tappeperioden vilovertemperaturen være på tidelsgrader uansett reguleringshøyde. Inntak av uregulert vann fra Gjuva på driftstunnelen vil redusere noe av den overtemperaturen tappevannet fra Sjåvatn har, i størrelsesorden noen tidelsgrader. I åpent vassdrag ned til Sønnlandsvatn vil det alltid skje en avkjøling om vinteren, men ved innløpet i Sønnlandsvatn vil det selv i sterk kulde trolig være en viss overtemperatur. Ved utløpet fra Sauland kraftstasjon i Hjartdøla vilovertemperaturen være sterkt redusert i forhold til ved utløpet fra Tuddal kraftstasjon. Om sommeren vil tappevannet ha litt lavere temperatur enn naturlig elvevann. Også på denne tiden vil forskjellen fra det naturlige være størst ved tapping fra det største dypet (5 m regulering), og når værforholdene samtidig gir mulighet for ekstra høy overflatetemperatur. Avviket kan bli fra 2-3 c til noen tidelsgrader. På strekningen mellom Bjårvatn og Sønnlandsvatn kan driftsvannet bli noe oppvarmet, slik at avviket fra det naturlige vil være litt mindre ved utløpet i Hjartdøla enn ved utløpet i Bjårvatn. 4.1.2.2 Konsekvenser for isforholdene Elvestrekninger som får sterkt redusert vassføring vil få tilsvarende mindre isproduksjon, men kan få bunnfrysing pa steder som ikke har dette under naturlige forhold. Sjåvatn vil kunne få sprekker i isen under nedtappingen, særlig på bratte eller sterkt kuperte steder. Mest sprekker vil det bli ved størst reguleringshøyde, men selv da vil sprekkene bare forekomme i strandsonen. Ved stopp i tappingen vil det naturlige tilsiget kunne forårsake oppvatning i sprekkene. Sannsynligheten for slik oppvatning er størst ved lengre stopp. f.eks. i weekenden. Elvestrekningen mellom Bjårvatn og Sønnlandsvatn vil bli stort sett isfri, unntatt i ekstreme kuldeperioder. 4.1.3 Lokalklimatiske endringer Det kan ventes høyere temperatur om vinteren og mer frostrøyk i området omkring utslippene fra kraftverkene. Endringene i forhold til dagens tilstand vil bli mindre enn ved tidligere vurderte alternativ pga. redusert magasinering/vintervassføring. Det ventes ubetydelige endringer langs Tinnelva på strekningen fra Tinnsjø til Heddalsvatn. Det samme gjelder sannsynligvis for den berørte del av Hjartdøla.

4-3 4.2 NATURVERN 4.2.1 Verdiendring av vassdraget Kraftutbygging i Sjåvatnområdet etter foreliggende planer vil medføre at et i store trekk urørt naturområde blir påført spredte tekniske inngrep og sterkt redusert vannføring i en rekke bekker og elver. I det åpne landskapet vil inngrep i terrenget kunne bli synlige på lang avstand. Vassdragenes type- og referanseverdi vil bortfalle. Planlagte inngrep i nedre del av Tuddalsdalen vil ha mindre betydning i naturvernsammenheng. 4.2.2 Konfliktområder Nøkkelområdet omkring Sjåvatn vil få sin naturtilstand endret. En regulering på 2-3 meter vil virke negativt på plante- og dyreliv i tilknytning til produktive gruntvannsområder og våtmarker. Landskapsmessig vil virkningen være av mindre betydning dersom magasinet holdes fullt gjennom sommersesongen. Ved 5 meter regulering vil skadevirkningene på plante- og dyrelivet bli mer omfattende, og konsekvensene for landskapsbildet betydelige i tørre år med sein magasinfylling. En rekke bekke- og elvestrekninger vil bli tørrlagt eller får sterkt redusert vannføring. De største er Kåla, Digeråi, Gjuva og Skogsåi. Verdien av disse som biotoper for plante- og dyreliv, og som til dels fremtredende landskapselementer, vil bli redusert. Tverrslag, tipper, veger, kanaliseringer, dammer, kraftlinjer o.l. vil forringe naturlandskap. 4.2.3 Positive effekter av utbygging Ingen. 4.2.4 Kompensasjonstiltak Restriksjoner på reguleringen av Sjåvatn i sommersesongen og slipp av minstevannføringer i de største elvene, ev. bygging av enkelte terskler, vil til en viss grad kunne redusere uheldige landskapsvirkninger av prosjektet. 4.3 FRILUFTSLIV 4.3.1 Verdiendring av vassdraget En utbygging etter foreliggende planer vil berøre store deler av nedbørfeltet. Det store, sammenhengende naturområdet omkring Sjåvatn vil miste preget av urørthet. Inngrep i terrenget og vassdragene vil kunne få en sterk visuell effekt i det åpne landskapet. Fisket i området vil bli redusert og ski- og turgåing kan bli hindret. Kulturlandskap vil bli forringet. Samlet vil opplevelses- og bruksverdien for friluftsliv bli betydelig redusert ved en utbygging.

4-4 Det kan i denne sammenheng nevnes at Sjåvatnfeltet ligger midt i et satsingsområde for turistutbygging langs aksen Tuddal-Kvitåvatnområdet. Sjåvatn er et kjerneområde med samløp av løyper og stier fra flere kanter. Planlagte inngrep i nedre del av Tuddalsdalen vil ha mindre betydning for friluftslivet. 4.3.2 Konfliktområder Landskapsverdier, fiske og skiferdsel (sprekker, overvann) vil bli skadelidende ved regulering av Sjåvatn. Konfliktgraden øker med stigende reguleringsgrad. Tørrlegging eller sterkt redusert vannføring i en rekke elver/bekker vil ødelegge fisket og forringe vassdragenes verdi som landskapselementer. Tverrslag, tipper, veger, kanaliseringer, dammer, kraftlinjer o.l. vil forringe naturlandskap. Kanaliseringer kan virke som vandringshindere. 4.3.3 Positive effekter Tilgjengeligheten til området sommerstid vil øke noe pga. vegbygging, men effekten av dette for friluftslivet vurderes som marginal. 4.3.4 Kompensasjonstiltak Restriksjoner på reguleringen av Sjåvatn i sommersesongen og slipp av minstevannføringer i de største elvene, ev. bygging av enkelte terskler, vil til en viss grad kunne redusere uheldige landskapsvirkninger av prosjektet. Dersom fiskeinteressene i elvene skal ivaretas, er det nødvendig med en viss vannføring hele året. Det må bygges broer over kanaler der disse krysser turstier. 4.4 VILT OG JAKT 4.4.1 Konfliktområder og positive effekter av utbygging Reguleringer på fra 2.0 til 5.0 meter vil ødelegge hekkeområdene for storlom ved Sjåvatn. Alle tre alternativene vil også føre til en forandring i våtmarkene i området der Digeråi renner ut fra Sjåvvatn. Forholdene for ande- og vadefugler som holder til her vil bli forringet. Regulering på 5.0 meter vil virke negativt på fiskebestanden og dermed på næringsgrunnlaget for storlom. En del elver/bekker vil bli helt eller delvis tørrlagt ved utbygging. Selv om det ofte er stor høydegradient på disse vassdragene, vil fugle- og dyreliv tilknyttet vass-strengene bli påvirket negativt. Vassføringen i elver utenfor selve reguleringsområdet (Hjartdøla, Tinnelva) vil også bli berørt. Vi vet ikke hvordan dette vil påvirke

4-5 dyrelivet. Vassdraget mellom Bjårvatn og Sønnlandsvatn vil få større vannføring, og vinterstid blir det trolig helt eller delvis isfritt, noe som kan skape nye overvintringsmuligheter for andefugl. Utbygging av Sauland kraftverk vil isolert sett ha liten viltmessig betydning. Tipper, nye veger og kraftlinjer vil ha liten viltmessig betydning. 4.4.2 Kompensasjonstiltak En eventuell terskel i Digeråi som gjør at en beholder vannstanden i våtmarksområdet nord for utløpet vil redusere skadevirkninger på viktige biotoper for ande- og vadefuglene i dette området. 4.4.3 Verdiendring av området Konsekvensene ved realisering av Tuddal (og Sauland) kraftverk(er) skiller seg ikke særlig fra tidligere vurderte alternativer for Sjåvatnområdet. Type- og særlig referanseverdi, i og med at området er relativt urørt i dag, vil bli redusert. Produksjonsgrunnlaget for lom, ender og vadere i Sjåvatn-Digeråi-området vil bli direkte berørt ved senkninger på 2.0, 3.0 og særlig 5.0 meter. For lom kan dette bety at hekkelokaliteten blir ødelagt. Bruksverdi for utleiejakt til rekreasjon/turistnæring vil bli redusert ved at et urørt område blir disponert til vannkraftproduksjon. 4.5 FERSKVANNSFISK OG FISKE 4.5.1 Konfliktområde og eventuelle positive verknader Sjåvatn, saman med elvane Kåla, Digeråi, Gjuva og Skogsåi er dei viktigaste konfliktområda for fiskeinteressene. Konflikten i Sjåvatn er avhengig av senkingshøgda som blir valt. Forskjellen i effekt mellom ei senkning på 2 eller 3 m er vanske leg å vurdere. Ved ei senking på 2 eller 3 m vil dei øvre delane av den produktive strandsona verta tørrlagt på vinteren. På grunn av liten magasinkapasitet er det rimeleg å tru at vatnet vert raskt fylt opp under vårflaumen, slik at strendene ikkje vert liggjande tørrlagde på sommaren. Ei viss nedslamming av gyteplassane til røya kan finne stad. Ved 5.0 m senking vert den viktigaste delen av standsona der aure søker etter mat tørrlagt i delar av året. Denne delen vert vaska ut og vil bli mindre verdifull som opphaldsstad for næringsdyr med liten evne til å flytte seg i høve til endringar i vass-stand. Ved dette alternativet er magasinprosenten 50 %. Dette kan bety at vatnet ikkje alltid vert fylt opp i vårflaumen, og at strendene kan bli liggjande tørrlagte utover våren og forsommaren. Ved bruk av magasinet sommarstid med tapping/senking vert utvaskingsprosessen ytterlegare forverra. Røya er mindre avhengig av botnlevande organismar og vil derfor kunne greia seg betre enn auren ved ei 5.0 m senking. Men gyteplassane til røya kan verta øydelagte av tørrlegging og nedslamming.

4-6 Det er fores lege ei viss minstevassføring i nokre av dei bekkar og elvar som vert tekne inn i tverrslag, men berre om sommaren. Fisket nedstrøms desse inntaka vil derfor likevel bli totalt øydelagt. Dette gjeld for Kåla, Gjuva og Digeråi. Desse elvestrekningane vil miste sin verdi som gyte- og oppvekstelvar for aure. Kåla vil miste sin verdi som gyte- og oppvekstelv for auren i Øvre Tinnå. I Bjårvatn og Sønnlandsvatn vil gjennomstrøyminga auka vinterstid. Dette kan gje auka nedslamming av vatnet og derved redusera produksjon. Ein viktig konsekvens av alle senkningsalternativa i Sjåvatn er auka magasinering av surt smeltevatn. I ein uregulera sjø vil det meste av det sure smeltevatnet om våren renne av på overflata under isen. I ein regulera sjø vil dette vatnet fylle opp sjøen om våren. Derfor vert mogleghetane for innblanding av surt smeltevatn i innsjøen mykje større. Dette kan på sikt framskunde forsuringsutviklinga i sjøen. Vassføringa i Skogsåi vil bli sterkt redusert etter overføringa til Hjartdøla. Naturleg vassføring før utbygginga ved samløp med Hjartdøla er 5.36 m3/s og denne vert redusert til 0.83 m3/s. Dette vil redusere gyteområda i nedre delar av Skogsåi for aure frå Hjartdøla. Ellers viser ein til omtale av Skogsåi-prosjektet i Samlet plan. 4.5.2 Kompensasjonstiltak. Viktigaste kompensasjonstiltak i elvane vil vera å sleppe ei garantert minstevassføring heile året. Dette gjeld sær l eg i Kåla, Gjuva og Digeråi. Vidare kan terskelbygging vera aktuelt i visse delar av vassdraget. Kompensering av tapte gyte- og oppvekstområde kan vera utsetting av fisk. Dette kan bli aktuelt i Sjåvatn. Produksjonsevna i vatnet vert redusera og det vil føre til ein lågare avkastningsverdi sjølv om det vert sett ut fisk. Kalking i visse mindre sidevassdrag som renn ut i Sjåvatn, og i sjølve Sjåvatn, er eit svært aktuelt tiltak, Eit anna tiltak kan vera å kalke i andre vatn som t.d. Heddersvatn, for å kompensera for tapt sportsfiske i Sjåvatn. Konfliktvurderinga kan endrast i positiv retning dersom det vert garantera ei minstevassføring i elvane heile året. 4,5.3 Verdiendring for området Området vil miste mykje av sin verdi som sportsfiskeområde. Elvar og bekker vert tørr lagde og mister verdi som gyte- og oppvekstområde for aure. Mest skade på fisket vert det ved ei senking av Sjåvatn på 5.0 m, men alle alternativa vil føre til skadeverknader for fisket. LJ.6 VANNFORSYNING 4.6.1 Konfliktområder og positive effekter av utbygging En utbygging vil særlig berøre vannforsyningsinteresser knyttet til Kåla og Tuddalsvassdraget. Vannforsyningsinteresser i Kåladalen kan bli berørt ved endret grunn-

4-7 vannstand og dårligere vannkvalitet. Den foreslått minstevannføring på 30 l/s i sommerperioden er trolig for liten til å sikre vannforsyningsinteressene i området. For Tuddalsvassdraget vil overføring av vann fra Sjåvatnområdet gi en viss bedring i vannkvalitet på strekningen Bjårvatn-Sønnlandsvatn som en følge av økt gjennomstrømning. Dette er i utgangspunktet positivt for vannforsyningsinteressene. Det er imidlertid sommerperioden som er mest kritisk i denne sammenheng, og vurderingen er basert på at Tuddal kraftverk kan være i drift i perioder med liten tilrenning sommerstid. Imidlertid vil det mest omfattende reguleringsalternativ for Sjåvatn (5 m) i tørre år innebære perioder med driftsstans ved Tuddal kraftverk sommerstid pga. magasinering. Dette i kombinasjon med overføring av Gjuvafeltet til Sjåvatn, vil kunne føre til perioder med nedsatt gjennomstrømning på samme strekning. Forurensningsvirkningene vil under slike forhold kunne forsterkes, og medføre negative virkninger for vannforsyningsinteressene. Dersom det blir restriksjoner på manøvreringen av magasinet sommerstid, vil det heller ikke bli særlige fordeler for vannforsyningsinteressene i Tuddal ved 2 og 3 meter regulering av Sjåvatn. Vannforsyningsinteresser i Skogsåi vil bare bli berørt i liten grad. 4.6.2 Kompensasjonstiltak Slipp av minstevannføring i Kåla og Gjuva/Bjårvatn aven slik størrelse at vannkvaliteten i liten grad blir forringet. For Tuddalsvassdraget vil det være en fordel om kraftverket er i drift i den perioden som er mest utsatt sommerstid. 4.6.3 Verdiendring av området Verdiendringen for vannforsyningsinteressene vil i sum være negativ, særlig ved lengre perioder med magasinfylling sommerstid. Ved 2-3 meter regulering av Sjåvatn, samt slipp av minstevannføring i Gjuva, vil prosjektet trolig i mindre grad være i konflikt med vannforsyningsinteresser. 4.7 VERN MOT FORURENSNING 4.7.1 Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen Konfliktområdene er de samme som for vannforsyning, jf. avsnitt 4.6.1 ovenfor. Det vil kunne bli en negativ endring av forurensningssituasjonen i midtre og nedre deler av Kåla. Som beskrevet under vannforsyning vil overføring av vann fra Sjåvatn kunne gi en viss bedring i forurensningssituasjonen i Tuddalsvassdraget dersom kraftverket kjøres i den mest utsatte sommerperioden. Det er ikke sikkert at dette blir tilfelle, jf. pkt. 4.6.1 ovenfor.

Virkningen på vannkvaliteten i Skogsåi og Hjartdøla/Heddøla vil trolig bli liten. 4-8 4.7.2 Kompensasjonstiltak Slipp av minstevannføring i Kåla og Gjuva aven slik størrelse at vannkvaliteten i liten grad blir forringet. For Tuddalsvassdraget vil det være en fordel om kraftverket er i drift i den perioden som er mest utsatt sommerstid. Et tiltak som i særlig grad vil redusere virkninger av ev. redusert tilløp til Bjårvatn i sommersesongen, vil være sanering av kloakk og bygging av renseanlegg i Tuddal sentrum. 4.7.3 Verdiendring av området Verdiendringen for resipientinteressene vil i sum være negativ, særlig ved lengre perioder med magasinfylling sommerstid. Ved 2-3 meter regulering av Sjåvatn, samt slipp av tilstrekkelig minstevannføring i Gjuva, vil prosjektet trolig i mindre grad være i konflikt med resipientinteresser. 4.8 KULTURMINNEVERN 4.8.1 Grunnlag for vurderingen For vurderingen av prosjektet for videreføringen i Samlet Plan har etnolog og arkeolog befart området Fet jan - Sjåvatn, stasjonsområdet i Tuddal, utløp Sønnlandsvatn, tverrslag Uppstigåi og adkomst stasjon Sauland. Ellers er grunnlaget som for tidligere vurderinger. 4.8.2. Konfliktområder 4.8.2.1 47 Tuddal (alle alternativer) Senking av Sjåvatn (med 2, 3 eller 5 m) vil føre til at kulturlandskapet med gammel stølsbebyggelse rundt vannet blir sterkt forringet. Inntak, tverrslag, tipper, veianlegg og anlegg av kraftstasjon og kanal ved Tuddal vil kunne berøre kulturminneinteresser. Tørrlagte/ reduserte elver vil kunne berøre kulturminner indirekte og forringe kulturlandskapet. 4.8.2.2 42 Sauland Regulering av Sønnlandsvatn og påbygg av terskel vil kunne berøre kulturminneinteresser, blant annet i forbindelse med gamle brukar og oppmurt veitrase sør for vannet. Inntak, tipper, veianlegg og anlegg av kraftstasjon Sauland vil kunne berøre kulturminner og kulturlandskap vil kunne bli forringet. Tørrlagte/reduserte elver vil ha samme virkning. 4.8.3 Verdiendring