Misjon og evangelisering i landskap i endring
Landskap i endring Globalisering Tyngdepunktforskyvning fra nord/vest til sør/øst Migrantkirker Sekularisering i nord/vest (kristendom ikke vestlig) Svekkelse av historiske kirker, nye kirker vokser fram Tilnærming mellom den økumeniske bevegelse og evangelikale miljøer Andre religioner tettere på Politisering av religion
Bibelsk og teologisk grunnlag Bibelens Gud er hele universets og hele verdens Skaper. Dette har i seg selv en misjonsdimensjon: Universets skaper er alle mennesker og alle kulturers og folkeslags Gud (1 Mos 1-2). Det var Guds frelsesplan helt fra begynnelsen av at Guds nåde og frelse skulle gis til alle mennesker (Ef 1:4ff, 3:8-9).
Da trådte Jesus fram og talte til dem: Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende (Matt 28:18-20)
Og han sa til dem: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske (Mark 16:15-18).
Så sa han til dem: Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene. Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem: Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette. Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet (Luk 24:44-49).
Igjen sa Jesus til dem: Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere. Så åndet han på dem og sa: Ta imot Den hellige ånd (Joh 20:21-22). Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende (Apg 1:8).
Pinseunderet handler om at alle får forkynt evangeliet på en måte de forstår. Forvirringen fra Babel, er borte. Poenget er ikke tungetalen, men det at alle forstod. Språkunderet på pinsedag bekrefter menneskehetens mangfold som villet og skapt av Gud. Dette er en stadig, vedvarende og gigantisk utfordring for kirken: Å snakke om Gud og livet på en måte som gjør at folk forstår og kjenner seg igjen i det som sies.
Det er både naturlig og nødvendig at Misjonsbefalingen (Matt 28:18-20) og Det dobbelte kjærlighetsbudet (Matt 22:37-40) holdes sammen (se også Matt 25:31-46). Dette handler om integritet og troverdighet, at ord og handling henger sammen, som de gjorde i Jesu liv og tjeneste.
Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste (2 Kor 5:18). Forsoningen har to retninger: Den vertikale mellom Gud og mennesker og den horisontale oss mennesker imellom. Forsoning med Gud kan ikke skilles fra forsoning med hverandre (Lausanne III). Helhetlig misjon favner begge disse dimensjonene i forsoningens tjeneste.
Gud er ikke bare vakre åndelige eller filosofiske tanker og ideer, men tok fysisk form i et menneske av kjøtt og blod, Jesus (Joh 1:14). Kirken, som er Jesu kropp på jorden, må derfor også være tilstede hos mennesker fysisk og konkret (1 Kor 12:27).
Klassisk diskusjon Hvordan skal kirkens misjon forstås? Diakoni/politikk/sosialetikk: Misjon er å transformere/forvandle verden (den økumeniske bevegelsen) Evangelisering: Misjon er å forkynne gjennom ord til tro og etterfølgelse (den evangelikale/misjonale bevegelsen)
Kirkenes Verdensråd 2013. Resultat av lange samtaler innen bred økumenisk kontekst. Dokumentet er bygd opp rundt Åndens verk og vår erkjennelse og vilje til å la oss lede av Ånden. Nøkkelord: Transformasjon
Grunnleggende perspektiv Vi tror på den treenige Gud, som er skaper, frigjører og opprettholder av alt liv. Gud skapte hele den bebodde jord og er hele tiden virksom i verden for å bekrefte og beskytte livet. Vi tror på Jesus Kristus, verdens Liv, inkarnasjonen av Guds kjærlighet til verden. Jesu Kristi mål og misjon var å bekrefte livet i all dets fylde (Joh 10:10). Vi tror på Gud, Den hellige ånd, Livgiveren, som opprettholder og styrker livet og fornyer alt det skapte (1).
Gud inviterer oss med i den treenige Guds livgivende misjon og gir oss evne til å være vitner om løftet om liv i overflod for alle (1). Misjonens Gud, som sendte Sønnen til jorden, kaller alle Guds folk til å være et håpets fellesskap. Kirken har fått i oppdrag å feire livet, og å stå imot og forvandle alle krefter som ødelegger livet (2). Denne misjonsspiritualiteten har en endringsdynamikk i seg som kan forvandle verden (3).
Kirkenes Verdensråd Busan 2013
Misjon og kirken Kirken har ikke alltid vært til. Den ble til, både teologisk og empirisk, for at misjon skulle kunne skje. Det er ikke mulig å skille kirke og misjon når vi ser på opprinnelse og formål. Kirkens mål er å oppfylle Guds misjons hensikt. Forholdet mellom kirke og misjon er veldig nært fordi den samme Kristi Ånd som styrker kirkens misjon, også er kirkens liv (57).
Når Guds misjon er utgangspunktet, blir det ekklesiologiske perspektivet nedenfra. I et slikt perspektiv er det ikke kirken som har en misjon, men misjonen som har en kirke. Misjon er ikke et prosjekt for å utvide kirker. Misjon er at kirken levendegjør Guds frelse i verden Derfor må kirkene først og fremst være misjonerende kirker (58).
Alle kristne, kirker og menigheter er kalt til å være levende budbærere av evangeliet om Jesus Kristus, de gode nyhetene om frelse. Evangelisering er å dele vår tro og overbevisning med andre mennesker, med både trygghet og ydmykhet. Når vi deler vår tro, gir vi en gave til andre, en gave som gjør kjent Guds kjærlighet, tilgivelse og nåde i Kristus (8).
Hva er misjon? Mission belongs to the very being of the church (World Council of Churches, Pontifical Council for Interreligious Dialogue, World Evangelical Alliance, 2011). Påstander: Alle kristne er SKAPT DØPT SENDT. Misjon er ikke en sektor, men en dimensjon i kirken. Misjon må integreres i hele kirkens arbeid.
Helhetlig misjon Misjon omfatter alle aspekter av livet Helhetlig forståelse: Evangelisering Diakoni Dialog med mennesker av annen tro Politisk arbeid/profetisk røst Vern om skaperverket
Gud sendte ikke Sønnen for å frelse menneskeheten alene, eller for å gi oss en delvis frelse. Tvert imot er evangeliet godt nytt for hver skapning og hver side av våre liv og våre samfunn. Derfor er det også viktig å se Guds misjon i en universell helhet, og å bekrefte alt liv, hele oikoumene, som del av Guds livsvev (4).
Guds Ånds misjon omfavner oss alle og gir nåde, på ny og på ny. Vi kalles derfor til å løfte blikket ut over en strengt menneskesentrert tilnærming. Vi er kalt til å uttrykke, gjennom vår misjon, vårt forsonede forhold til alt skapt liv (19). Vi tror ikke at bare sjeler skal frelses mens jorden forgår; både jorden og våre kropper skal forvandles gjennom Åndens nåde (20). På mange måter har skaperverket en misjon overfor menneskene; for eksempel kan naturen hele menneskers hjerte og kropp (22).
Vi bekrefter at Guds misjons hensikt er liv og overflod (Joh 10:10), og på dette kriteriet skal misjon kjennes. Derfor er vi kalt til å gjenkjenne Guds Ånd der hvor det finnes liv i all dets fylde, og særlig i frigjøringen av undertrykte grupper, i forsoning for ødelagte samfunn som gjøres hele, og i gjenopprettelsen av hele skaperverket (102).
Vi bekrefter at Guds Ånds misjon er å fornye hele skaperverket. Jorden og det som fyller den, hører Herren til (Sal 24:1). Livets Gud beskytter, elsker og har omsorg for all natur. Menneskeheten er ikke herre over jorden, men har ansvar for å ta vare på skaperverkets integritet. Overdreven grådighet og ukontrollert forbruk ødelegger natur og må ta slutt. Guds kjærlighet forkynner ikke en frelse for menneskene adskilt fra hele skaperverkets fornying. Vi er kalt til å delta i Guds misjon bortenfor våre menneskesentrerte mål (105).
Vi ser sporene av Guds Ånd overalt hvor livet bekreftes i all sin fylde og alle sine dimensjoner: at undertrykte settes fri, at ødelagte fellesskap forsones og blir hele, og at skaperverket gjenopprettes (24). "The unity of the Church, the unity of the human community and the unity of the whole creation are interconnected (Unity Statement 2013).
Vår trofasthet mot Gud og livet vi har fått i gave av Gud nøder oss til å konfrontere avguderiske antagelser, urettferdige systemer, og politikk som undertrykker og utnytter i vår nåværende økonomiske verdensorden. Økonomi og økonomisk rettferdighet er alltid et spørsmål om tro, fordi det angår selve kjernen i Guds plan for skaperverket (30).
Deltakelse i Guds ustanselige frigjøring og forsoning gjennom Den hellige ånd innebærer derfor, blant annet, å gjenkjenne og avsløre de onde kreftene som utnytter og binder. Det kan, for eksempel, handle om å påpeke patriarkalske ideologier, å hevde urfolks rett til selvbestemmelse eller å utfordre strukturell rasisme og kastediskriminering (43).
Å delta i Guds misjon er å følge i Jesu fotspor Det kreves en vilje til å arbeide sammen med alle mennesker som er med i bevegelser og initiativ dedikert til rettferdighet, verdighet og liv (45). Kristne er kalt til å erkjenne at alle former for diskriminering er synd, og til å forvandle urettferdige strukturer (49).
Guds hensikt med verden er ikke å skape en annen verden, men å gjenskape det Gud allerede har skapt i kjærlighet og visdom (36).
Økumenisk tilnærming Hvis vi hevder at vi elsker vår neste, men ikke haster med å dele de gode nyhetene med dem med redelighet, da lurer vi oss selv og er ikke troverdige i vår kjærlighet verken til Gud eller mennesker (KV). Vi tar til oss hele Bibelens vitnesbyrd når den viser oss Guds vilje både for systemisk økonomisk rettferdighet og for personlig medfølelse, respekt og gavmildhet mot de fattige og trengende. Vi er glade for at denne omfattende bibelske lære er blitt mer integrert i vår misjonsstrategi og praksis, slik det var for den første kristne kirke og apostelen Paulus (Lausanne III).
Evangelisering Evangelisering er misjonsaktivitet som gir eksplisitt og tydelig uttrykk for at Jesus Kristus ble menneske, led og oppsto uten å sette grenser for hvem som kan reddes av Guds nåde. Den søker å dele den gode nyheten med alle som ennå ikke har hørt den, og inviterer dem til en erfaring av liv i Kristus (80).
Evangelisering er å dele sin tro og overbevisning med andre, og å invitere dem til etterfølgelse, uansett hvilken religiøs tradisjon de tilhører. En slik deling skal finne sted i tillit og ydmykhet, og være et uttrykk for vår uttalte kjærlighet til vår verden (83).
Evangelisering er å dele de gode nyhetene i både ord og handling. Evangelisering gjennom ord, taler og forkynnelse av evangeliet (kerygma) er dypt bibelsk. Men hvis våre ord ikke finner gjenklang i våre handlinger, så er vårt evangelium falskt. Kombinasjonen av talte ord og synlig handling er vårt vitnesbyrd om Guds åpenbaring i Jesus Kristus og hans hensikter (86). Genuin evangelisering bygger på ydmykhet og respekt for alle og blomstrer der det er rom for dialog (89).
Misjon fra randsonene Kristen misjon har noen ganger blitt forstått og praktisert på måter som ikke erkjente at Gud tar side med dem som marginaliseres (37). Misjon fra randsonene søker å motvirke urettferdighet i liv, kirke og misjon. Den vil være en alternativ, misjonal bevegelse som går på tvers av oppfatningen om at misjon bare kan drives av de mektige overfor de avmektige, av de rike overfor de fattige, eller av de privilegerte overfor de marginaliserte (38).
Dominerende forståelser av misjon har, både før og nå, vært rettet mot mennesker i samfunnets randsoner. De har blitt sett på som mottakere og ikke aktive deltakere i misjonsvirksomhet. Misjon uttrykt på denne måten har for ofte vært delaktig i undertrykkende og livsfornektende systemer. Den har tatt side med de privilegerte i sentrum og i liten grad klart å utfordre økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske systemer som marginaliserer grupper av mennesker (41).
Samfunnets marginaliserte er Guds hovedsamarbeidspartnere i misjon. Marginaliserte, undertrykte og lidende mennesker har en særlig gave til å gjenkjenne hva som er godt nytt for dem, og hva som er dårlig nytt for deres truede liv. Hvis vi skal overgi oss til Guds livgivende misjon, må vi lytte til stemmene fra randsonene, for å høre hva som bekrefter livet, og hva som ødelegger livet (107).
Misjon som legedom og helhet Arbeid for å gjøre mennesker og samfunn hele er et viktig uttrykk for misjon. Helbredelse var ikke bare et sentralt trekk ved Jesu tjeneste, men også del av hans kall til sine etterfølgere Helbredelse er også en av Den hellige ånds nådegaver. Ånden gir kirken kraft til en misjon som styrker livet. Det inkluderer på den ene siden bønn, sjelesorg og profesjonell helsehjelp. På den andre siden inkluderer det profetisk kritikk av lidelsens rot, arbeid for å forvandle strukturene som opprettholder urettferdighet, og støtte til vitenskapelig forskning (50).
Målet for kristen, medisinsk misjon er helse for alle, i betydningen at alle mennesker på jorden skal ha adgang til helsestell av god kvalitet (53).
Religionsdialog I dagens mangfoldige og komplekse verden møter vi mennesker med forskjellig tro, ideologi og overbevisning. Vi tror at Livets Ånd bringer glede og overflod av liv. Guds Ånd kan derfor gjenkjennes i alle kulturer som bekrefter liv. Den hellige ånd virker på underfulle vis, og vi forstår ikke alltid Åndens virke i andre trostradisjoner. Vi erkjenner at det finnes et mangfold av livgivende spiritualiteter som har iboende verdier og visdom. Genuin misjon gjør derfor den andre til en partner, ikke til misjonens objekt (93).
Mangfold er en utfordring for kirkene. Derfor er en oppriktig forpliktelse til interreligiøs dialog og tverrkulturell kommunikasjon uunnværlig (9).
Dialog er en måte å stadfeste vårt felles liv og våre felles mål på, i form av en bekreftelse av livet og skaperverkets integritet. Dialog på et religiøst plan er bare mulig hvis vi går inn i den med en forventning om å møte Gud som har gått foran oss, og har vært til stede hos mennesker i deres egen kontekst. Gud er der før vi kommer dit (Apg 17), og vår oppgave er ikke å ta Gud med oss, men å være vitner om den Gud som allerede er til stede (94).
Evangelisering og dialog er separate, men beslektede. Selv om kristne ber om og håper at alle mennesker kan komme til en levende tro på den treenige Gud, er evangelisering ikke målet med dialog. Like fullt er dialogen også et gjensidig møte mellom forpliktelser, og de gode nyhetene om Jesus Kristus har en legitim plass i en slik ramme (95).
Evangelisering og kultur Evangeliet slår rot i forskjellige kontekster og møter konkrete kulturelle, politiske og religiøse virkeligheter. Hvis evangeliet skal få rotfeste i disse forskjellige virkelighetene, må mennesker og deres kulturelle og symbolske verdensbilder vises respekt. Første steg må være engasjement og dialog med den bredere konteksten for å få øye på hvordan Kristus allerede er til stede, og å se hvor Guds Ånd allerede virker (97).
Vi kan ikke oppfatte skriftenes kompleksitet gjennom linsen til én dominerende kultur. Et mangfold av kulturer er en gave fra Ånden som hjelper oss til å forstå vår tro og hverandre bedre Evangeliet må, hvis det skal bære frukt, være sant i seg selv og samtidig rotfestet i et folks kultur. Vi trenger hele tiden å søke Den hellige ånds blikk for bedre å bedømme når og hvor evangeliet utfordrer, støtter eller forvandler en kultur for livets skyld (100).
Genuin evangelisering gjøres med respekt for tros- og livssynsfrihet for alle mennesker, som skapt i Guds bilde Når vi evangeliserer, er det viktig å bygge respektfulle og tillitsfulle relasjoner mellom mennesker av forskjellig tro. Vi verdsetter hver enkelt kultur og ser at evangeliet ikke eies av den ene eller andre gruppen, men er til for ethvert folk. Vi forstår at vår oppgave ikke er å ta Gud med oss, men å være vitne til Gud som allerede er til stede (Apg 17:23-28). Når vi slår følge med Ånden, kan vi krysse kulturelle og religiøse barrierer for å arbeide sammen for livet (110).
Ånden blåser til live menneskers kultur og kreativitet. Derfor er det også del av vår misjon å anerkjenne, respektere og samarbeide med livgivende visdom i alle kulturer og kontekster. Vi er lei for at misjonsaktiviteter knyttet til kolonialisering ofte har sett ned på kulturer og ikke anerkjent lokale folkegruppers visdom. Lokal visdom og kultur som bekrefter livet, er en gave fra Guds Ånd (27).
Nye ord endret praksis? Hedningenes nød - Internasjonal diakoni Fattige og sårbare som - objekt for veledighet Nord setter dagsorden - Marginaliserte som aktører i misjon Sør/øst setter dagsorden VI og DE - OSS (liquid mission ) Bistand = instrument - Diakoniens egenverdi Kristendom avskaffer - Kulturforståelse, respekt hedenskap og dialog
Lokalmenigheter Mer enn noen gang før kan lokalmenigheter spille en nøkkelrolle i dag ved å legge vekt på møter på tvers av kulturelle og etniske skiller, og ved å bekrefte kulturforskjeller som en gave fra Ånden. Migrasjon trenger ikke sees på som et problem. Det gir kirker nye muligheter til å gjenoppdage seg selv (75). Lokalmenigheter kan også, som aldri før, få kontakter andre steder i verden (76).
Kirkene må bidra til å identifisere valgene i hverdagen som bryter eller beskytter menneskerettigheter, likestilling, klimarettferdighet, enhet og fred. Lokale kirkers ankerfeste i hverdagslivet gir dem både legitimitet og motivasjon i kampen for rettferdighet og fred (77).
Dette handler om hvordan vi tar imot fremmede, hvordan vi arbeider for forståelse og fred kristne i mellom og mellom kristne og mennesker med en annen tro, hvordan vi lar globale utfordringer prege kirken, hvordan marginaliserte mennesker blir gitt en stemme i kirken og hvordan klima- og miljøspørsmål blir en del av en kirkelig agenda.