Stål og hulldekker i boligblokker Brann og lyd tekniske løsninger Norsk Ståldag 2003 Dato: Side: 1
Hvor ofte brenner det i boliger? Leiligheter i Norge har brann med brannutrykning fra brannvesenet: Ca. 1 gang pr 1 000 år Omtrent hver tredje av disse brannene blir store og vil gi behov for brannmotstand på bærende hovedsystem i mer enn 10 minutter ( > R 10). Det vil si ca. 1 gang pr 3 000 år pr leilighet. Hvis du i løpet av et år bygger 100 leiligheter vil behovet for brannmotstand > R10 inntreffe ca 1 gang pr. 30 år. Dato: Side: 2
Bærekonstruksjon - brannmotstand Brannkravet til bærende hovedsystem skal ivareta sikkerheten mot sammenstyrtning. I høye byggverk kan det tenkes at personer blir i bygget under hele brannforløpet. Derfor er det satt strengere krav til høye bygninger enn til lave. Én og to etasjers bygning: BKL1 som gir R30 Tre og fire etasjers bygning: BKL2 som gir R60 Fem eller flere etasjer: BKL3 som gir R90 Dato: Side: 3
Søyler i yttervegg Det finnes praktiske løsninger som gir god økonomi. Metoden er gitt i SBI anvisning 165.1; "Erforderligt brandskydd av stålpelare i fasad Søyler i yttervegg kan utføres "uten" brannisolasjon Søyler i vindusfelt blir spesialtilfelle Samarbeid med arkitekt mhp. plassering av akser (se fig. neste side) Metoden effektiv på alle typer varmvalsede profiler > 100 mm (HUP t > 4 mm) Dato: Side: 4
Søyler i yttervegg Denne løsningen kan gi R60 og R90: (se SBI 165.1 for dimensjonering) Dato: Side: 5
Søyler i innvendige vegger Innvendige søyler må brannbeskyttes tilsvarende kravet til brannklassen for gjeldende bygg Ordinær brannisolasjon med plater Brannmalingsprodukter Betongfylling av hulprofiler Ofte utnyttes stålet for hardt til at det blir praktisk/økonomisk å brannmale stålsøyler ut over R30. Helhetlig tenkning kan gi bedre økonomi. Dato: Side: 6
Søyler i innvendige vegger Det er viktig å ta reelt hensyn til knekkingsproblematikken til søyler og redusert E- modul under varmepåvirkning. Standard brannisolasjonstabeller med T stål på 500 C evt. 550 C kan dermed gi for høy ståltemperatur for søyler. Dato: Side: 7
Dragere Minst mulig eksponert stål gir mindre behov for å brannisolere eller brannmale stålet. Det er ingen "smarte" løsninger for eksponerte dragere. Ut fra snevre brannhensyn vil vi anbefale mest mulig innstøping av dragerne : L profiler Hatteprofiler Deltabjelker Andre systemer med lite eksponert ståloverflate Dato: Side: 8
Framtidige løsninger Vi følger med på utviklingen og trendene i utlandet og avventer resultatene at forskning rundt bruk av uisolerte stålkonstruksjoner. Forsøkene i Cardington er interessante i så måte. Bruk av stål i boliger gir oftest mindre profiler med et ugunstigere overflate/volum (A i /V s ) forhold enn ved forsøkene i Cardington. Gyldigheten av forsøkene i denne sammenhengen er usikre. Dato: Side: 9
Lydkrav i boliger Ny forskrift strengere krav: BF 1987 Luftlydreduksjon R w 52 db Trinnlydnivå L n,w 58 db TEK 1997 (NS 8175) 55 db 53 db Dato: Side: 10
Generelle egenskaper Dekke-/søyleløsning med store spenn: Lydenergien spres utover i dekkene Liten kobling til vegger liten flanketransmisjon Illustrasjon: NBI Lette skillevegger krav til konstruksjon: Atskilt stenderverk med isolasjon Kritisk tetting av tilslutninger Avstand mellom platelag (plass til søyler!) Antall platelag Dato: Side: 11
Lydveier i dekke/søyle-bygg Flankebidrag Evt. lekkasje/utetthet Rw (lab) Sum = Feltmålt luftlydreduksjon R'w Evt. lekkasje/utetthet Flankebidrag Dato: Side: 12
Fordelaktige løsninger Leilighetsskillende vegger bør plasseres langs spennretning, parallelt med elementskjøter, eller på tvers av spennretning ved søyler/opplagring av elementer ellers oppnås ingen knutepunktsdemping Dato: Side: 13
Knutepunktsdemping Tilnærmet fullt brudd gir stor demping Liten overføring av lyd ved mer eller mindre fullstendige brudd Energitap i langsgående elementskjøter Ikke lydgjennomgang i hullene! Dato: Side: 14
Trinnlyd Demping av trinnlyd avhenger av Grunnkonstruksjon tunge/massive konstruksjoner gir et godt utgangspunkt, særlig i lave frekvenser Tykkelse og stivhet til dempesjikt helst minimum 15 mm, og så mykt som mulig i forhold til flatevekt for overgulv Flatevekt for overgulv så tungt som mulig f 0 = 1 2π st m Dato: Side: 15
Eksempler - rådekker Lydnivå 90.0 80.0 70.0 60.0 50.0 40.0 30.0 HD265 - L'n,w = 81 db HD265 - L'n,w = 76 db HD320 - L'n,w = 80 db 250 mm betong - L'n,w = 69 db Målinger viser at HD265 og HD320 rådekker gir liten forskjell i trinnlydnivå Mister sikkerhetsmargin i forhold til tidligere, hvor kravene ikke var så strenge. 20.0 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000 Frekvens Dato: Side: 16
Eksempel med overgulv 90.0 80.0 70.0 HD 320 m/avretting 14 mm parkett på 3 mm celleplast Resonansfrekvens f0 350 Hz 60.0 50.0 40.0 Tilfredsstiller så vidt krav, uten margin, i rom opp til ca. 30 kvm 30.0 20.0 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 Lydnivå 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000 Frekvens Dato: Side: 17
Eksempel med overgulv 70.0 60.0 50.0 HD265, parkett og spon 15 mm mineralull trinnlydplate (rød) Resonansfrekvens f0 110 Hz Lydnivå (db) 40.0 30.0 20.0 25 mm mineralull trinnlydplate (svart) Resonansfrekvens f0 90 Hz Resultat godt innenfor kravet 10.0 0.0 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000 Frekvens (Hz) Dato: Side: 18
Oppsummering anbefalinger lyd Ivareta luftlyd HD 320 Gipsvegger med separat stenderverk, hulrom med plass til søyler (inkl. brannisolasjon!) Platelag i fasade brytes i etasjeskille/leilighetsskille Tetting av tilslutninger Ivareta trinnlyd Overgulv på dempesjikt Dato: Side: 19
Spørsmål om brann og lyd? Brann, kontakt: Anders Arnhus Nils Erik Forsén Bjørn Lundby Lyd, kontakt: Magne Skålevik Enno Swets Kari Merete Arfvedahl Clas Ola Høsøien Sentralbord: 22 51 50 00 Dato: Side: 20