Sivilingeniørutdanning materialteknologi

Sivilingeniørutdanning materialteknologi Ta en utfordring framtiden er et materiale som ennå ikke er funnet opp 2007 2008

SIVILINGENIØR- UTDANNING ARKITEKTUTDANNING ESTETISKE FAG, KUNST- OG MUSIKKFAG HISTORIE, RELIGION, KULTUR- OG IDÉFAG IDRETTSFAG INFORMASJONSTEKNOLOGI OG INFORMATIKK LÆRERUTDANNING MATEMATIKK OG NATURFAG MATERIALTEKNOLOGI Foto: Arild Juul Ta en utfordring - framtiden er et materiale som ennå ikke er funnet opp Har du lyst til å lage bildeler som redder liv? Da er utforming av komponenter, valg av riktig materiale og sammenføyningsmetoder viktig for å kunne lage sikre konstruksjonsløsninger. Vil du være med å lage materialer for framtiden? Silisium er et materiale som brukes i solceller og dermed gir forurensningsfri elektrisitet, i tillegg til at det er et viktig materiale i datamaskiner. Om studieprogrammet Du vil lære hvordan materialene framstilles, hvilke egenskaper de har og hvordan de formes og brukes. Biler, fly, tog, båter og romferger, alle stiller de store krav til alle de ulike materialene de er laget av. Materialene bør være miljøvennlige ved både bruk og resirkulering, de bør være lette, og ikke minst må de være sterke og sikre. Mange alvorlige ulykker kunne vært unngått med bedre kunnskap om materialer. En utfordring for materialteknologer er å oppfylle disse kravene til en akseptabel pris. Ved sivilingeniørutdanning materialteknologi legges det stor vekt på materialer til konstruksjonsformål. 2 Silisium er viktigste bestanddel i solcellepanelet som vises i bakgrunnen

MEDIEFAG OG KOMMUNIKASJON MEDISIN, HELSE- OG SOSIALFAG SAMFUNNSFAG OG PSYKOLOGI SPRÅK OG LITTERATUR ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Dette omfatter alt fra hofteproteser i Sivilingeniører i materialteknologi Keramisk materialvitenskap og titanlegeringer til store offshorekon- arbeider både med energiøko- funksjonelle materialer struksjoner i stål. Visste du at Norge nomisering og med å utvikle ny Funksjonelle materialer har spesielle er en av verdens største aluminium- miljøvennlig energiteknologi. Skal kjemiske, fysiske eller elektroniske produsenter? Økt bruk av lettmetal- norske bedrifter konkurrere interna- egenskaper som gjør det mulig å lage lene aluminium og magnesium i bil- sjonalt, må de være dyktige til å blant annet solceller, superledere, deler har gjort nyere biler lettere, mer utnytte energien best mulig. Skal PC'er, brenselceller og katalysatorer. miljøvennlige og energibesparende. brenselceller bli en del av hverdagen Keramiske materialer finner du i alt Avanserte komponenter i aluminium vår, må materialene bli både fra mobiltelefoner til jetmotorer og kan ta opp energien ved en kollisjon billigere og mer driftssikre. Her ligger som varmeskjold på romferger. og beskytte passasjerene. Materialer det mange utfordringer for materi- brukes ikke bare til konstruksjoner. alteknologer. Nanoteknologi skal brukes til å utvikle Funksjonelle materialer er også en og skreddersy nye, smarte material- stor del av studiet; det vil si materi- Oppdagelsen av nye materialer og er med kontrollerbare egenskaper. aler med spesielle kjemiske, fysiske produksjonsprosesser har alltid ført Denne fordypningen har prosjekt- og eller elektroniske egenskaper, som til store endringer i samfunnet, og de masteroppgaver innen nanoteknologi, f.eks. superledere. Hvordan skaffer som har gjort disse oppdagelsene, har som vil bli en stadig større del av man billig og superrent silisium til et hatt fordeler framfor andre. Slik er hverdagen vår. stadig voksende marked for solceller? Materialteknologer må finne svaret. Energi og miljø Miljøaspektet har blitt stadig viktigere i materialteknologistudiet de siste årene. Reduksjon av miljøskadelige utslipp i vann og luft, energigjerrige prosesser, bedre korrosjonsmotstand som fører til lavere vedlikeholdsutgifter, og resirkulering av brukte materialer er sentrale forskningsområder ved NTNU. Energi er en knapp ressurs. det også i dag. De som kan framstille gode materialer til en lav pris, stiller sterkt i den internasjonale konkurransen. På dette området hevder Norge seg. Materialforskning er noe det satses på. Materialteknologi er et svært vidt begrep, og for å gi både deg som søker, og studentene våre, en oversikt, har vi laget seks fordypningsretninger innen studiet, fra og med 3. årskurs: Mikro-vakkert, sett gjennom elektronmikroskop: Magnesium og strontium m.m. blandet i en legering, Materialteknologi Antall studenter tatt opp i 2006: 34 Søknadsfrist: 15. april Adresse: NTNU, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, 7491 Trondheim Telefon: 73 59 41 97 E-post: postmottak@nt.ntnu.no Informasjon om studiet: www.ntnu.no/studier/materialteknologi www.matek.ntnu.no www.ntnu.no/nt/sf Studieveiledere: FAKTA Jo.Hafsmo@nt.ntnu.no, tlf. 73 59 34 01 Tove.Schanke@nt.ntnu.no, tlf. 73 59 41 99 Brit.Wenche.Meland@material.ntnu.no, tlf. 73 55 12 02 Opptakskrav: Normalt gjelder generell studiekompetanse + 3MX og 2FY eller tilsvarende. For opptak til sivilingeniørutdanningen ved NTNU kreves karakteren 4 eller bedre i matematikk fra vgs. (3MX eller tilsvarende). 3

SIVILINGENIØR- UTDANNING ARKITEKTUTDANNING ESTETISKE FAG, KUNST- OG MUSIKKFAG HISTORIE, RELIGION, KULTUR- OG IDÉFAG IDRETTSFAG INFORMASJONSTEKNOLOGI OG INFORMATIKK LÆRERUTDANNING MATEMATIKK OG NATURFAG MATERIALTEKNOLOGI Norge har mye naturgass som i dag eksporteres. Ved hjelp av funksjonelle materialer vil det bli mulig å lage polymerer med bestemte egenskaper av denne naturgassen som vi nå selger. Korrosjon og overflateteknologi 2-4 prosent av BNP i I-land antas å gå med til skader forårsaket av korro-sjon, og 20-25 prosent av dette kunne vært unngått ved riktig materialvalg og overflatebehandling. Å beskytte metall mot korrosjon er viktig både for aluminium og magnesium i bil, fly og båter, og for stål i oljeindustrien i Nordsjøen. Mange alvorlige ulykker kunne vært unngått ved bedre kunnskap om korrosjon. Forskningen går ut på å utvikle nye motstandsdyktige legeringer, og å finne ut hva slags overflatebehandling som beskytter i ulike miljø. Hvert år har vi studenter som tar masteroppgave hos bedrifter som Norsk Hydro og Statoil. Elektrokjemisk energiteknologi Hydrogen som energibærer er svært miljøvennlig, utfordringen er å gjøre teknologien billig nok. De elleve største bilselskapene i verden har utviklet brenselcelledrevne biler, men det er viktig at materialene i brenselcellene blir billigere og mer robuste. Bensin er i dag et mye billigere drivstoff enn hydrogen, derfor må kreative og energigjerrige metoder for framstilling utvikles. Strøm fra sola kan bli en gigant på energimarkedet, i Norge forskes det mye på solceller. Rent silisium er i dag dominerende som materiale for solceller, det er imidlertid dyrt å lage. I nær framtid vil andre materialer som organiske polymerer og uorganiske oksider kunne konkurrere med silisium. Materialutvikling og videreforedling Offshoreinstallasjoner, fly, biler og hofteproteser stiller alle store krav til at materialene er sterke, lette og bestandige. Foto: Rune Ness, NTNU Sentrale materialer er titan, stål, aluminium, magnesium og polymere kompositter. Materialenes styrke avhenger av «mikrostrukturen» deres hvordan de er bygget opp på atomnivå, og den kjemiske sammensetningen deres. Et materiales mikrostruktur avhenger av hvordan det formes, støpes, herdes og varmebehandles. I kraftige elektronmikroskoper kan du undersøke materialene ned til atomnivå. Du kan undersøke skader, finne ut hva som har skjedd og utvikle et nytt materiale som ikke vil svikte. Materialvalg og produktutvikling Har du tenkt over hvilke materialer en bil eller bygning består av? Avhengig av hvor de brukes, stilles det ulike krav til styrke, vekt, pris og utseendet. Simulering og analyse ved hjelp av dataprogrammer er sentralt i designarbeidet. Ikke bare må riktig materiale velges til hvert bruk, materialene må også passe sammen, for eksempel vil aluminium og titan koblet sammen kunne gi rask korrosjon i feil miljø. 4

MEDIEFAG OG KOMMUNIKASJON MEDISIN, HELSE- OG SOSIALFAG SAMFUNNSFAG OG PSYKOLOGI SPRÅK OG LITTERATUR ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Foto: Dag Sunnanå, Hydro Jobbmuligheter En ferdig nyutdannet materialteknolog har mange arbeidsmuligheter, med stor spredning både geografisk, faglig og hva slags type stilling de går inn i. Materialteknologer har gode karrieremuligheter. Mange starter med en teknisk jobb innen forskning, produktutvikling eller drift av prosesser. I tillegg til fagjobber kan du også styre karrieren i retning av salg og markedsføring, eller ledelse og administrasjon hvis du selv ønsker det. Å feile kan ha store konsekvenser, både økonomisk og sikkerhetsmessig. Materialteknologer må derfor ha både oversikt og tverrfaglig kunnskap for å utføre denne krevende, men viktige jobben. Prosessmetallurgi og elektrolyse Norge er i dag verdensledende innen framstilling av aluminium, silisium og ferrolegeringer, som er legeringer som tilsettes stål for å gi ønskede egenskaper. Her spiller materialteknologer en stor rolle. Dette er kraftkrevende industri som skaffer landet enorme eksportinntekter. Materialer kan enten framstilles fra naturlige råmaterialer eller være resirkulert. Aluminium og stål er eksempler på materialer som i økende omfang resirkuleres. Silisium er et viktig materiale i solceller. Norsk solcelleindustri er ung, men etterspørselen etter rent silisium til solceller vokser med 30 prosent per år. Internasjonal konkurranse stiller stadig økende krav til både energiutnyttelse og miljøvennlighet. Bedrifter som klarer å utnytte alle ressurser gjennom resirkulering og smartere prosesser, vil ha en fordel i den internasjonale konkurransen. Materialteknologi er internasjonalt, og det er store muligheter for arbeid, videreutdanning og samarbeid over landegrensene. Norsk materialindustri har kontakter og kunder utenlands, og mange bedrifter har også deler av produksjonen utenfor Norge. Andre land benytter seg av Norges ekspertise på flere områder. Forskningsmiljøene i Norge spenner vidt, og man har muligheter til videre studier gjennom PhD-studiet ved NTNU, og å arbeide som forsker ved for eksempel SINTEF eller Institutt for Energiteknikk. En viktig næring i Norge er metallproduksjon, med store navn som Elkem og Norsk Hydro. 5

SIVILINGENIØR- UTDANNING ARKITEKTUTDANNING ESTETISKE FAG, KUNST- OG MUSIKKFAG HISTORIE, RELIGION, KULTUR- OG IDÉFAG IDRETTSFAG INFORMASJONSTEKNOLOGI OG INFORMATIKK LÆRERUTDANNING MATEMATIKK OG NATURFAG MATERIALTEKNOLOGI Innenfor produksjon trengs stadig ny kompetanse som kan være med på å forbedre og lage nye prosesser. Du kan også arbeide med miljøspørsmål, eller drive kundestøtte nasjonalt og internasjonalt. Offshore- eller oljeindustrien er et eksempel hvor alle trinn av materialteknologisk kunnskap kommer inn. En må velge egnede legeringer til bruk i denne typen miljø, en trenger folk til konstruksjon og beregning av plattformer inne på verftene. Ferdig plassert ute i Nordsjøen må en beskytte de samme konstruksjonene mot korrosjon i vær, vind og saltvann. Hvis en ikke overvåker spesielt kritiske områder, og oppdager tendenser til brudd i tide, kan det skje alvorlige ulykker Transportsektoren er en bransje hvor mange av de samme hensyn må tas. Hver eneste del av en bil er i dag nøye planlagt, og det må tas hensyn til vekt, form, materialets egenskaper og hvordan det skal passe inn i sluttproduktet. Det samme gjelder for båt-, fly-, og romfartsindustrien. Les mer om jobbmuligheter på nettsidene: www.ntnu.no/nt/sf/artikler Studiemiljø Trondheim er kåret til Norges beste studentby. I tillegg til linjeforeningene, bidrar det tradisjonsrike runde, røde Studentersamfundet (www.samfundet. no), Studenterhytta og det studenttilpassede utelivet til å rettferdiggjøre denne kåringen. For materialteknologistudenter er kanskje klassefølelsen og samholdet det viktigste, og noe av det som skiller oss fra mange andre universitetsstudier. De første ukene av semesteret har studentene faddere fra 2. årskurs. Fadderne tar seg av de nye studentene og viser dem både byen og NTNU. Foto: Arild Juul Visste du at studentenes idrettsforening, NTNUI (www.ntnui.no), er Norges største med både utøvere i verdenstoppen og et bredt tilbud innen 42 ulike idretter? Den tradisjonsrike UKA arrangeres annethvert år, neste gang i oktober 2007. UKA inneholder konserter, revy, ølfestival, debatter, temadager, har over 1000 frivillige studenter som funksjonærer en tre uker lang fest du ikke bør gå glipp av. Ekskursjon Hvert år drar studentene i tredje eller fjerde årskurs på ekskursjon til det store utland. Hovedmålet med ekskursjonen er å se og lære om bedrifter innen fagområdet materialteknologi. I tillegg blir det en del sosiale aktiviteter. De senere årene har disse turene gått til land som USA, Canada, Venezuela, Brasil, Tyskland, Sveits og Kina. I fjor gikk turen til Brasil, mens studentene i 3. årskurs planlegger å dra til Malaysia i 2007. Ut i verden Materialteknologi er et internasjonalt fagfelt, og erfaring fra studier i utlandet er verdifulle når du senere skal søke jobb. Fagmiljøet har gode kontakter verden over, og mange av våre studenter tar derfor deler av studiene ved utenlandske universitet. Du finner mer om dette på studiets nettsider hvor du også kan lese «reisebrev». I tillegg har 6

MEDIEFAG OG KOMMUNIKASJON MEDISIN, HELSE- OG SOSIALFAG SAMFUNNSFAG OG PSYKOLOGI SPRÅK OG LITTERATUR ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Foto: Rune Ness, NTNU også NTNU gode samarbeidsavtaler med andre universiteter rundt i verden innenfor materialteknologi. Et multifakultært studieprogram. Det betyr at flere fakulteter som arbeider med materialteknologiske problemstillinger, samarbeider om å gi et best mulig studietilbud innenfor materialteknologi. De to første årene gis en god bakgrunn i naturvitenskapelige emner som er felles for alle sivilingeniørutdanninger ved NTNU, dvs. matematikk, data, kjemi, fysikk og et innføringsemne. Dette er viktig basis for alle teknologer, men de første årene inneholder også emner som er særegne for studieprogrammet materialteknologi. I tredje året kan du velge mellom seks ulike studieretninger som alle bygger på de to første årene. Fordelen med at de to første årene er obligatoriske, er at du da får en bred basiskunnskap, og lettere kan velge hva du har lyst til å spesialisere deg i. En klasse består av 20-30 studenter. Alle fra 1. til 5. årskurs har lesesaler i tilknytning til hverandre, og det er god kontakt mellom årstrinnene og faglærne. Du har øvinger og oppgaver som er laget med hensyn på hva du vil oppleve når du senere kommer ut i arbeidslivet. Mange av emnene har også laboratorieoppgaver hvor du får prøvd ideene i praksis. I 4. årskurs vil du jobbe sammen med studenter fra andre linjer i Eksperter i Team, der dere vil bruke hverandres ulike erfaringer til å finne optimale løsninger. Det er også muligheter for å ta fag ved andre linjer slik at du kan skreddersy en utdannelse som passer akkurat deg og dine interesser. Instituttets nære samarbeid med industri og næringsliv setter sitt preg både på undervisningen og på valg av masteroppgave hvor du kan dra nytte av godt utstyrte laboratorier med avansert vitenskapelig utstyr. Studieløp 1. og 2. år: FAKTA Basisemner: materialteknologi, matematikk, kjemi, fysikk, mekanikk, ex.phil osv. 3. år: Velg emnekombinasjon: - Prosessmetallurgi og elektrolyse - Keramisk materialvitenskap og funksjonelle materialer - Korrosjon og overflateteknologi - Elektrokjemisk energiteknologi - Materialutvikling og videreforedling - Materialvalg og produktutvikling 3. og 4. år: - Valgbare fag innenfor valgt hovedprofil - Valgfag fra hele NTNU - Ikke-teknologiske fag 5. år: Prosjekt og fordypningsemner og masteroppgave 7

www.ntnu.no/studier NTNU Det skapende universitet Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur og kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss i stand til å tenke tanker ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen.