SKANSEN BRANNSTASJON OG SKANSEDAMMEN, ØVRE BLEKEVEIEN 1, 167/1220-167/1221, GNR 167, BNR. 1221, GAB NR. 13914982, BERGEN KOMMUNE

SAKSBEHANDLER Linda Veiby Kaare Stang VÅR REF. DERES REF. 06/01562-27 Ark. B - Bygninger 248 (Bergen) Bergen _ Ho Bergen kommune Postboks 7700 5020 BERGEN INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO 17.1.2008 TELEFAX +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no SKANSEN BRANNSTASJON OG SKANSEDAMMEN, ØVRE BLEKEVEIEN 1, 167/1220-167/1221, GNR 167, BNR. 1221, GAB NR. 13914982, BERGEN KOMMUNE VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19, JF. 22 Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for Skansen brannstasjon med den tilhørende Skansedammen, gnr. 167, bnr. 1221, gab-nr 13914982, Bergen kommune som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) 15 og 19 jf. 22, freder Riksantikvaren Skansen brannstasjon med den tilhørende Skansedammen, gnr. 167, bnr. 1221, gab-nr 13914982, Bergen kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter kulturminneloven 15 omfatter både brannstasjonen og dammen. For brannstasjonen gjelder fredningen både eksteriør og interiør. Fredningen inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling, videre detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk og fast inventar. For dammen gjelder fredningen struktur, volum, materialer og overflater. Fredningen etter 19 omfatter området avmerket på kartet nedenfor på neste side. Postadresse: Besøksadresser: A:22472 Riksantikvaren Dronningens gate 13 Distriktskontor Øst Distriktskontor Syd Distriktskontor Vest Distriktskontor Nord Postboks 8196 Dep Oslo Tønsberg Bergen Trondheim 0034 Oslo Dronningens gate 13 Nedre Langgate 30 D Dreggsallmenningen 3 Kjøpmannsgata 25 Tlf. 22 94 04 00

2 Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare Skansen brannstasjon og den tilhørende dammen som et intakt kulturhistorisk viktig eksempel på brannvernanlegg fra første del av det 20. århundret. Fredningen skal ivareta anlegget som et teknisk-industrielt kulturminne og som et arkitekturhistorisk verdifullt uttrykk for en periode der impulser fra jugendstil ble blandet med lokale bygningstradisjoner inspirert av 1600- tallets og 1700-tallets panelarkitektur. Fredningen skal sikre enkeltbygget, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Formålet med fredningen av området rundt Skansen brannstasjon og Skansedammen er å sikre bygningens og anleggets virkning i miljøet gjennom å opprettholde brannvernanleggets karakter der dammen og stasjonen er uløselig knyttet til hverandre. Sammen gir det et tydelig bilde av hvordan det teknisk-industrielle kulturminnet fungerte i sin samtid. Fredningen av stasjonsbygningens eksteriør skal sikre varig opprettholdelse av dennes arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessant. Videre skal fast inventar bevares som en integrert del av interiøret.

3 Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. Fredningsbestemmelsene lyder: 1. Det er ikke tillatt å rive eller flytte bygningen eller deler av den. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningens eksteriør eller interiør. 3. Det er ikke tillatt å rive eller bygge om Skansedammen. Det er heller ikke tillatt å tappe dammen for vann dersom det ikke foreligger særskilte grunner til dette. 4. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør, interiør eller konstruksjon, er ikke tillatt. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 6.) 5. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i tråd med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 6. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Slike tiltak må det også forhåndssøkes om dispensasjon til å utføre, jfr. kulturminneloven 15a første ledd. 7. Fjerning av trær, busker og opprinnelige installasjoner eller andre tiltak som vil kunne endre anleggets karakter i vesentlig grad, er ikke tillatt. Eventuelle nye grønt-tiltak må underordnes eksisterende terrengformasjon og struktur. 8. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. Følger av fredningen I henhold til kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd kan departementet i særlige tilfelle gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet eller området. Dispensasjonsmyndigheten er fra 1. januar 2008 delegert til Hordaland fylkeskommune. Riksantikvaren er i slike saker klageinstans. Dispensasjonssøknader sendes direkte til Hordaland fylkeskommune. Når det gjelder behandlingen av fredete hus, anlegg og områder, vises det til kulturminneloven 15a - 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a første ledd.

4 Søknad om tillatelse skal sendes Hordaland fylkeskommune som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold versus dispensasjonspliktige tiltak, må spørsmålet forhåndsavklares med Hordaland fylkeskommune. Vær spesielt oppmerksom på panel, murpuss, vinduer, taktekking, malingstype, mv, jf. fredningsbestemmelsene pkt. 3 og 4 og nærmere redegjørelse nedenfor. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredede bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Se særlig nr. 11.1.1 Juridiske forhold Å eie et fredet hus. http://www.riksantikvaren.no/norsk/publikasjoner/informasjonsblader Bakgrunn for fredningssaken Fredningssaken har sammenheng med at det ble planlagt å bygge et parkeringshus i dammen ved Skansen brannstasjon. Anlegg for boligsoneparkering på Skansen ble anbefalt prioritert på grunn av behovet for fjerning av gateparkering i brannstrøkene i Nedre Fjellsiden. Bergen kommune vedtok disse planene i 2003. Lokalisering og eiendomsforhold. Reguleringsmessig status Skansen brannstasjon eies av Bergen kommune. Brannstasjonen ble lagt ned i 1972 og anlegget disponeres i dag av buekorpset Skansen Bataljon og kommunens parkavdeling. Området rundt Skansedammen er regulert til friområde park/lek i reguleringsplan 5330000 Blekevei øvre nr 1, vedtatt i 1981, men tiltak etter planen er ikke realisert. Karakteristikk av kulturminnet Skansen brannstasjon utgjør sammen med vannreservoaret et intakt brannvernanlegg fra begynnelsen av forrige århundre. Brannstasjonen er tegnet av arkitekt Th. Bjørnstad og sto ferdig i september 1903, samtidig med Sandviken brannstasjon. Foranledningen til de nye brannstasjonene var bybrannen 22. september 1901, som førte med seg ny vilje til å investere i brannsikring, både hos bystyret og blant private. Det ble først bevilget penger til flere brannmenn og til innkjøp av nytt utstyr. I neste omgang, i juni 1902, gikk bystyret blant annet inn for å bygge brannstasjoner i Sandviken og på Skansen.

5 Anlegget er strategisk plassert for å verge trehusbebyggelsen i skråningen ned mot Bryggen. Fra Skansen brannstasjon var det i sin tid direkte linje ned til hovedbrannstasjonen, og Skansevakten måtte rapportere til hovedbrannstasjonen hvert 20. minutt. Flere bybranner på 1900-tallet ble oppdaget og varslet fra Skansen. Brannstasjonen er bygget i tre som de fleste av datidens bygninger utenfor sentrumskjernen. De ulike bygningsdelene er asymmetrisk komponert sammen, med tydelige trekk både fra nordisk nybarokk, jugendstil og lokale tradisjoner. Den lokale byggetradisjonen viste seg særlig i byggematerialet og fasadeoppbyggingen, med dekorert listverk mot en bakgrunn av liggende panel. Forbildene ble funnet i de bergenske utgavene av rokokko, louis-seize og empirestil og viser et ønske om å bygge på en bergensk måte selv om ingen praktiske krav tilsa at dette var det mest naturlige. Et eksempel er taket med svai som beholdt sin popularitet i Bergen lenge etter at det var gått av moten andre steder. Det samme kan sies om gavler og arker, og detaljformer. Brannstasjonen har smårutede jugendvinduer. Ruteoppbyggingen var et romantisk trekk som ble variert på mange måter. Hovedinngangen er satt sammen av tre smale dørblad med smårutede vindusfelt, disse er også typiske for jugendstilen. Den nåværende Skansedammen ble anlagt i 1881, men det har også tidligere vært vannreservoarer her. Damanlegget har hatt stor betydning for brannslukkingen. Skansedammen var knyttet til Mulelven og Svartediket, og fungerte som en trykkutjevner for disse innløpene. Damteknologien har hatt vesentlig betydning for å vernet av den store trehusbebyggelsen i Bergen. Skansen brannstasjon ble lagt ned i 1972 og anlegget disponeres i dag av buekorpset Skansen Bataljon og kommunens parkavdeling. Skansen brannstasjon er et viktig utsiktspunkt med vidt utsyn over hele byen, med sitt karakteristiske tårn er stasjonen også et godt synlig landemerke fra bygrunnen. For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon. Riksantikvarens vurdering av kulturminnet Riksantikvaren vurderer Skansen brannstasjon og Skansedammen som et helhetlig anlegg, som forteller en viktig historie både lokalt i forhold til Bergen by med dens mange branner, og nasjonalt som et viktig teknisk-industrielt kulturminne med særpreget arkitektur. Verdien ligger særlig i at dette er et komplett brannvernanlegg med vannreservoar, garasje, oppholdsrom og tårn inntakt. Arkitekturen er lesbar i forhold til den funksjon bygningen skulle fylle, samtidig som bygningen også i sterk grad er et stiltypisk eksempel fra perioden og landsdelen. Anlegget har i vesentlighet beholdt sitt utseende og materialer fra byggeåret. I en by preget av tidligere brannkatastrofer, er brannstasjonen en viktig del av byhistorien. Fra 1990-tallet er det igangsatt arbeid med flere tematiske landsverneplaner. Dersom det skulle utarbeides en slik plan for brannstasjoner, ville Skansedammen og brannstasjonen vært selvskrevne på listen. Å fjerne dammen vil redusere kulturminneverdien ved brannstasjonen betraktelig.

6 Det følger av lov om kulturminner 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne for å beskytte virkningen av kulturminnet i miljøet eller vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren jf. Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar 1979 12 nr.1. Fredningen innebærer at det heretter hviler rådighetsrestriksjoner på hele eller deler av de gjeldende eiendommene i.h.t. dette vedtakets ovennevnte spesifikasjoner. Saksgang og høringsuttalelser I samsvar med kulturminneloven 22 nr. 1 annet ledd ble varsel om igangsetting av fredningssaken sendt til Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune i brev av 9. desember 2004. Samtidig ble det kunngjort i Bergensavisen og Bergens Tidende at fredningssak for Skansen brannstasjon og Skansedammen var igangsatt. Det ble gitt en frist på seks uker for å fremme merknader til fredningsvarselet. Det kom inn kommentarer til fredningsvarselet fra nabo Frode Sjursen, fra Bergen kommune ved Byrådsavdeling for byutvikling og fra Hordaland fylkeskommune. Naboen, Frode Sjursen har innvendinger mot Riksantikvarens varsel om fredning og den saksfremstillingen som er gitt av direktoratet. Bergen kommune ved Byråden for byutvikling, støtter Riksantikvarens vurdering av Skansen brannstasjon som et viktig kulturminne og landemerke for byen, men er uenig i Riksantikvarens vurdering av dammen. Hordaland fylkeskommune påpeker at det er svært viktig å finne en snarlig løsning på parkeringsproblemene i bydelen, men støtter for øvrig Riksantikvarens varslede fredning. Fredningsforslaget ble i henhold til kulturminneloven 22 nr. 2 sendt på høring til alle berørte i brev av 03.11.2006 og lagt ut til offentlig ettersyn i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune 12.12.2006. Samtidig ble det kunngjort i Norsk Lysningsblad, Bergensavisen og Bergens Tidende. Det ble gitt en frist på 6 uker fra kunngjøringsdatoen til å komme med uttalelser. Følgende merknader kom til fredningsforslaget: Det er innkommet merknader fra Fortidsminneforeningen avdeling Hordaland, Stølestrøkenes Velforening, Marlen Foseid, Frode Sjursen, Borgny Knutsen, Ingvar Angermann, Hans Drage, Aksjonsgruppen for vern av Skansenanlegget, Hordaland Fylkeskommune, Skanseguttenes forening, samt fra Bergen kommune ved byrådet. Fortidsminneforeningen i Bergen og Hordaland, 31.01.2007 Foreningen har ingen innvendinger til forslaget og fremhever at et parkeringshus i seg selv ikke er til hinder for en fullstendig fredning av Skanseanlegget. Foreningen ser ingen gode grunner til at parkeringsanlegget må ligge i Skansedammen og henviser i denne sammenheng til Fløyfjellet.

7 Stølestrøkenes velforening 20.11.2006 Stølestrøkenes velforening støtter Riksantikvarens fredningsforslag, men har liten forståelse for at dammen ikke kan endres med henhold til dybde. Dette da foreningen mener at en grunnere dam er premisset for forbedring og sikring av miljøet. Marlen Dorothy Foseid, 11.12.2006 og 28.01.2007 Foseid peker på Bergen som turistmål, der Skansedammen har en unik historisk betydning som ytterligere bør forsterkes. I følge Foseid er Skansedammen et helhetlig kulturhistorisk minne, og et moderne vannspeil har ingen relevans i denne historiske sammenhengen. Foseid etterspør en oppgradering av parken og veianlegg. Hun beskriver videre at et parkeringsanlegg i Skansedammen kun vil ta unna et lite antall biler, mens trafikkgjennomgangen i noen av de berørte områdene vil øke. Frode Sjursen, 12.12.2007 Sjursen har innvendinger mot fredningsforslaget. Han hevder at parken i dag er utilgjengelig for de fleste, og er av den oppfatning at en fredning vil innebære at opprusting av parken vil være umulig. Han fremhever videre at byggingen av parkeringsanlegget under Skansedammen vil føre til en vesentlig sanering av trafikk og parkering på gateplan. Sjursen reiser videre kritikk mot saksbehandlingen av fredningssaken. Borgny Knutsen: 20.12.2006 Knutsen støtter fredningsforslaget og ber om at fredningsområdet utvides ut mot byen (mot syd-vest). Hun mener at forttauet og brosteinsleggingen ved porten bør inngå i fredningen. Knutsen ber om at Skansensprøyten reetableres og etterlyser vedlikehold av parken. Når det gjelder kommunens ønske om etablering av en damkant, påpeker hun at det forslaget som er lagt ut viser en annen plassering og utstrekning enn nåværende dam. Hun påpeker videre at "det inntrykket en plaskedam gir, vil være helt annerledes dagens mørke vannspeil." Når det gjelder vedlikehold av et vannspeil, trekker Knutsen en parallell til bassenget på Torgallmenningen der man har hatt store problemer med grønskevekst på bunnen. Knutsen hevder videre at et slikt problem ville blitt ytterligere forsterket på Skansedammen, både på grunn av dammens utstrekning og den tilliggende vegetasjonen. Knutsen peker også på at dammen stadig benyttes av Bergen Brannvesen til øvelser, og at denne virksomheten binder fortid og nåtid sammen på en unik måte. Knutsen skriver at 200 parkeringsplasser i Skansedammen ikke vil være nok til å løse parkeringsproblemet. Hun mener at en av årsakene til problemene er at kommunen har tillatt at større boenheter deles opp, noe som i sin tur har ført til et økt antall biler. Hun foreslår at problemet løses ved at kommunen avsetter 300 parkeringsplasser i Bygarasjen som erstatning for tapet av parkeringsplasser på Fjellsiden. Ivar Angermann, 16 og 31.01.2007 Høringsuttalelse samt kommentar til Torbjørn Hansens skriv til Miljøvernministeren. Angermann stiller seg positiv til fredningsforslaget og peker på betydningen av Skansen som et sentrumsnært turist- og utsiktsområde. Et vannspeil vil i følge Angermann ikke kunne erstatte dammen på noen god måte da et illusorisk vannspeil lett får urent, råttent vann. Angermann uttrykker bekymring knyttet til helsefarene

8 forbundet med dette og etterlyser en konsekvensutredning. Han påpeker videre at et parkeringsbehov ikke alene vil kunne dekkes av Skansedammen. Angermann anser at parkeringen under bakken bør løses som et fjellanlegg og ikke under Skansedammen der det er store begrensninger m.h.t. kapasitet. Han påpeker også at trafikkproblemene lokalt vil øke som følge av et anlegg i Skansedammen. Hans Drage, 17.11.2007 Drage påpeker en manglende konsekvens i kommunens parkeringspolitikk. Han henviser i denne sammenheng til Klostergarasjene og antallet ledige parkeringsplasser her. Aksjonsgruppen for vern av Skanseanlegget Aksjonsgruppen trekker frem den historiske betydningen av vannreservoaret. Bassenget har i mer enn 100 år ligget som et stort vann i landskapet like over byen, og er i dag et minne om hvordan kampen mot katastrofebranner ble vunnet. Gruppen påpeker at et 20 cm vannspeil aldri kan erstatte de kvaliteter eksisterende dam gir til området. Hordaland fylkeskommune 14.12.2006 Fylkeskommunen har tatt forslaget til etterretning. Skanseguttenes forening, 16.01.2007 Skanseguttenes forening stiller seg positiv til fredningsforslaget. Foreningen ønsker ikke et parkeringsanlegg i Skansedammen da de mener at en vanndam på 20 cm dybde vil svekke områdets estetiske karakter. Foreningen anmoder for øvrig Riksantikvaren om å tillate en utforming av grøntområdene i tråd med Bergen kommunes planer. De ser videre et alternativ til parkeringsområde i fjellet bak dammen. Bergen kommune. Vedtak i byrådet 20.12.2006 Byrådet anmoder Riksantikvaren om å revurdere omfanget av fredningen både med hensyn til områdeavgrensing og bestemmelser. Byrådet skriver at et parkeringsanlegg under bakken er avgjørende for utviklingen av området. Utrykningskjøretøy har i dag problemer med fremkommeligheten i gater og smug grunnet den utbredte gateparkeringen. Byrådet hevder at en fredning av hele Skanseanlegget vil føre til et dårligere brannvern enn om fredningen bare omfattet deler av anlegget. Byrådet fremholder at en endring av dammens dybde vil være til fordel for tilgjengeligheten til parkområde, da dette vil bety at man kan fjerne dagens sikkerhetsgjerde. Byrådet anser at garasjen nordvest for Skansedammen bør tas ut av fredningsforslaget. Videre beskriver Byrådet at det vil være naturlig å utvide fredningsområdet til også å omfatte plassen og muren foran stasjonsbygget og dammen. Byrådet fremholder at vannspeilet er det overordnede element som bør bevares.

9 Byrådets forslag til ny fredningsbestemmelse nr 3 lyder: "Damkanten og alle synlige murer skal tilbakeføres med originale steiner og med et vannspeil som ligger på samme høydenivå som eksisterende dam. Parkeringsanlegg kan plasseres under dammen. Dammens dybde må tilpasses krav om sikkerhet mot drukning. Videre ber Byrådet om at fredningsbestemmelse nr 7 presiseres. I henhold til kulturminnelovens 22.3 skal fredningsforslag med høringsuttalelser legges fram for kommunestyret før fredningsvedtak kan fattes. Bergen bystyre behandlet "Forslag til fredning av Skansen brannstasjon og Skansendammen" i møtet den 25.06.07 under sak 168-07. Bystyret anmoder Riksantikvaren om å revurdere omfanget av fredningen både med hensyn til områdeavgrensning og bestemmelser, slik det fremkommer i byrådssak 1584-06 med tilhørende fagnotat. Riksantikvarens vurdering av høringsuttalelsene: Høringsuttalelsene avdekker klare interessekonflikter mellom vern og et uttrykt behov for endring. De formidler alle en bevissthet om Skansens verdi som kulturminne, men spriker i forhold til hvilke behov som skal veie tyngst. Av elleve innkomne kommenterer er to, hvorav den ene Bergen kommunes byrådsavdeling, negative til fredningen. Byrådet uttaler at man må ta en debatt på "hvor langt man skal kunne gå i å frede fortidens kulturminner på bekostning av nåtidens oppgaver og hensyn". Riksantikvaren skal til dette bemerke at selv om kulturminnevern omhandler verdier skapt i fortiden, er det like fullt en av nåtidens samfunnsoppgaver å ivareta disse verdier på linje med ivaretakelse av branntekniske hensyn. Det handler i begge tilfeller om ivaretakelse av felles verdier som vi i dag er opptatt av å sikre. Førstnevnte pålagte hensyn følger av vedtatt nasjonal kulturminnepolitikk, som også er i tråd med ratifiserte internasjonale vernekonvensjoner. Ut fra innkomne høringer finner Riksantikvaren det riktig å kommentere saken punktvis ut fra følgende overskrifter; parkering og brannvernhensyn og fredningsforslaget. FREDNINGEN Gjennom samtlige kommentarer til fredningsforslaget fremkommer det at Skanseområdet er et område av høy kulturhistorisk verdi. Samtidig blir områdets tilgjengelighet og opplevelsesverdi diskutert. Riksantikvaren er av den oppfatning at en begrenset tilgjengelighet ikke svekker områdets verdi, og påpeker at opplevelsesverdien kan formidles og erfares på mange nivåer og avstander. Riksantikvaren vurderer at anlegget gjennom sin plassering, historiske verdi, arkitektoniske verdi og autentisitet er av klar nasjonal interesse. At deler av anlegget i dag preges av manglende vedlikehold gjør ikke området mindre verdifullt. I tråd med innkomne høringsuttalelser er fredningsbestemmelse nr 7 presisert. I høringsuttalelsene fra kommunen og Stølestrøkenes velforening drøftes det hvor vidt anlegget kan betegnes som et fullverdig, teknisk industrielt kulturminne. Det

10 påpekes at rørene i dammen er ødelagt og at fontenen er fjernet. Dette er elementer som kan erstattes og repareres. Å innskrenke dammen til et vannspeil er et irreversibelt tiltak som vil, noe flere av de innsendte kommentarene også peker på, redusere brannstasjonens kulturminneverdi betraktelig. Dammen og stasjonen er uløselig knyttet til hverandre. Det er avgjørende at disse i samspill gir et tydelig bilde av hvordan det teknisk- industrielle kulturminnet fungerte i sin samtid. Denne historien er fortsatt lesbar, også uten fungerende rør og fontene. PARKERING OG BRANNVERNHENSYN Nordre fjellside er preget av tett trehusbebyggelse i bratt terreng med smale gater. I boligområdene Fjellsiden og Skansen har antallet biler økt vesentlig og gateparkering har lenge vært et problem. Debatten om plassering av et parkeringsanlegg har vært lang og betent, og har ikke kun et utgangspunkt i brannvernhensyn, slik det kan synes av Byrådets og Bystyrets vedtak. Like fullt ser Riksantikvaren at konsekvensene av en brann i denne verneverdige trehusbebyggelsen kan bli betydelige. Bergen kommune fremla plan for boligsoneparkering på Skansen i 2004. En fredning av Skansedammens dybde vil innebære at kommunen må finne alternativer til denne planen. Riksantikvaren har ikke mulighet til, og ser det heller ikke som sin oppgave å vurdere de ulike parkeringsalternativene som har fremkommet fra privat hold i denne debatten. Det er opp til lokale myndigheter å finne egnet område så fremt dette valget ikke strider mot nasjonale interesser. Hovedankepunktet mot fredningen er at et vern av Skansedammens dybde vil være uforenlig med et brannvern av Skanseområdet som helhet. Det settes i denne sammenheng likhetstegn mellom parkeringsanlegg under Skansedammen og brannvern. Riksantikvaren vurderer det slik at koblingen mellom fredning og potensiell brannfare er lite relevant. Vi er av den oppfatning at en iverksetting av trafikkregulerende tiltak i seg selv ikke er en motsetning til fredningsforslaget. Det er når parkeringsplassen kobles til Skansedammen at man kommer i konflikt med fredningen. Dersom kommunen kunne finne alternative parkeringsplasser, eller foreta reguleringer i området som bedrer fremkommeligheten, ville dette problemet løses. Som direktorat skal Riksantikvaren avveie nasjonale vernehensyn mot andre samfunnsbehov før vedtak om endelig fredning fattes. Etter endelig gjennomgang av denne saken, er direktoratet av den oppfatning at de nasjonale vernehensyn må veie tyngst. På grunn av anleggets tydelige kulturhistoriske og kunsthistoriske verdi finner Riksantikvaren det riktig å fatte vedtak om fredning.

11 Opplysning om klageadgang og tinglysning Riksantikvarens fredningsvedtak kan påklages til Miljøverndepartementet, jf. forvaltningsloven 28 første ledd. En eventuell klage skal stiles til Miljøverndepartementet, men sendes Riksantikvaren. Klagefrist er tre uker fra fredningsvedtaket er mottatt, jfr forvaltningsloven 29 første ledd. Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 5. Vennlig hilsen Nils Marstein riksantikvar Unni Grønn

Kopi: Miljøverndepartementet, Pb 8013 Dep, 0030 Oslo Hordaland Fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga, Kulturseksjonen 5020 Bergen Fortidsminneforeningen avdeling Hordaland, Klostergaten 28, 5005 Bergen Stølestrøkenes Velforening, Rita Grøtte, Øvre Blekev. 29, 5003 Bergen Marlen Foseid, Steinkjellerbakken 9, 5005 Bergen Frode Sjursen, Tordenskioldsgate 2, 5031 Bergen Borgny Knutsen, Øvre Blekev. 3, 5003 Bergen Ingvar Angermann, Skanselien 8, 5031 Bergen Hans Drage, St Hansstr. 7, 5011 Bergen Aksjonsgruppen for vern av Skansenanlegget, Erling Gjelsvik, Lille Øvreg. 20 B, 5018 Bergen Skanseguttenes forening, Øvre Blekevei 1, 5003 Bergen Jorunn Lem, Skanselien 10, 5031 Bergen 12