MUS NR. 1 2012 ET BLAD OM TRO FOR UNGE VOKSNE KATOLIKKER Les om: Munkeby Mariakloster Det gamle testamente Kallet til ekteskap
Fra redaksjonen: Adresse: Credimus Akersveien 16 a 0177 Oslo Tlf: 23 21 95 40 Fax: 23 21 95 43 E-post: Credimus@nuk.no Utgiver: Norges Unge Katolikker (NUK) Akersveien 16 a 0177 Oslo Tlf: 23 21 95 40 E-post: nuk@nuk.no Web: www.nuk.no Redaksjonen: Asta Margrethe Stensberg Heidi Øyma Marta Bivand Erdal Kristine Maria Almås Kvig P. Arnfinn Haram OP Layout: Karol Michalczuk Faste bidragsytere: Br. Hallvard Hole OFM Leder Året går sin gang, og det gjør kirkeåret også. Ved utgivelsen av forrige utgave av dette bladet var vi inne i en forberedelsestid, hvor vi prøver å legge fra oss verdslige, unødvendige affærer og øke vårt fokus på bønn og tilbedelse, for å verdig kunne feire høytiden. Det er vi denne gangen også. Fasten står i skrivende stund for døren, og er i full gang innen dette bladet når dere lesere. Opptakten til vår viktigste høytid, påsken, er en gyllen sjanse til å vurdere eget liv og levnet og til å ta grep for å leve det i tråd med Guds vilje. Vi er oppfordret til å gi avkall på goder, til å leve mer nøkternt, for virkelig å kunne se hva det er i livet som er viktig. Hele førti dager er satt av til denne forberedelsen. Så viktige er de hendelsene vi feirer i påsken. Påsken er den største feiringen i kirkeåret. I løpet av en drøy uke forsøker vi etter beste evne å følge med Jesus i de hendelsene som fant sted for nesten to tusen år siden. Denne største høytiden inneholder de store følelsene. Den største sorgen. Men også den største gleden. Måtte vi bruke fasten godt, så vi alle kan glede oss når påskemorgen gryr! Asta Margrethe redaktør Trykk: Krona Trykk AS Forsidebilde: Forside; Munkeby, Foto: Munkeby Mariakloster Om bladet: Credimus er et katolsk blad for betalende medlemmer av NUK over 19 år. Andre kan abonnere på bladet for kr. 150.- i året. Gaver mottas med takk! Kontonummer 3000 16 91399. Merk inn betalingen med «Credimus».
Foto: Christina B. Falkenberg foto PB Innhold Et vitne om Guds nærvær 4 Tautra Mariakloster arrangerer retretter for unge voksne 7 Det gamle testamente en bok om livet 8 Polsk og norsk 10 Våre utvalg 12 Credimus leser 14 Kalendermidtside - Aktiviteter gjennom året 16 Paven har ordet 18 18+ til Uvdal 20 5 på Uvdal 21 In english please! 22 inntil døden skiller oss ad 24 Kallet til ekteskap 25 Innkalling til LM 2012 29 Fokus på troen 30 3
Serie: våre ordener av Kristina Elizabeth Voigt Foto: Munkeby Mariakloster Det var ønsket om et enklere liv som inspirerte fire cisterciensermunker fra Frankrike til å flytte til Levanger. Ikke langt fra ruinene til klosteret som var der for 900 år siden har brødrene igjen slått rot på Munkeby. Her lever de et liv i stillhet, bønn og arbeid og er et synlig vitne om Guds nærvær. Et vitne om Guds nærvær Rolige Munkeby Da broder Joël var på retrett hos cisterciensersøstrene på Tautra startet drømmen om å bygge et nytt kloster i Trondheimsregionen. På 1100-tallet grunnla cistercienserne mer enn 500 kloster over hele verden, hvorav fire fant sted i Norge. Klosteret på Munkeby var en av dem, men det ble forlatt allerede på 1200-tallet uten at noen vet nøyaktig hvorfor. De fire brødrene som bor her kommer fra det store Abbaye de Cîteaux som ligger sentralt i Frankrike. Nye Munkeby Mariakloster ligger kun et steinkast fra de gamle ruinene og er den første nybebyggelsen ut fra Cîteaux på 600 år. I moderklosteret er det mange brødre og arbeidet for å vedlikeholde klosteret er omstendelig. På Munkeby kan de nå leve et mye enklere liv i en mindre kommunitet og har derfor mer tid og ro til å fokusere på det som er størst i livet, nemlig Gud. «Det handler om å gi plass til Gud til relasjonen med Ham og det gir glede!» -Br. Arnaud. Livet som munk - Å bli munk er en prosess som aldri blir ferdig, sier br. Arnaud på telefonen med Credimus. Det handler om å gi plass til Gud til relasjonen med Ham og det gir glede! Det er ikke alltid lett, men jo mer du gir plass, jo lettere er det. Når du begynner å gi tror du at du har gitt noe veldig stort, men etter hvert ser du at du kan gi enda mer. Når du tar fatt på veien til å følge Guds kall er det alltid overraskelser. Realiteten blir alltid annerledes enn forventingene. Noen ganger 4
er overraskelsene vanskelige, men alltid gode hvis du følger Guds kall. Tiden på veien er ikke bortkastet, avslutter han. Munkene anerkjenner at man må gi avkall på mange ting for å leve i kloster. De kan ikke få barn eller egen familie, reise så mye, eie egne ting eller gå ofte på kino. Allikevel understreker de at kallet fra Gud gir dem en lykke som er større enn alle tingene de gir avkall på. Bønn og arbeid Benedikts klosterregel om et liv i enkelhet, felles bønn til faste tider, bibelmeditasjon, manuelt arbeid og gjestfrihet er det sentrale for cistercienserne. Bønnen følger med dem fra de står opp til de legger seg og er en integrert del av deres daglige liv og arbeidsdag. Tidebønnene gir dagen en fast struktur som stadig manifesterer hva som er det vesentlige i livet deres. Gud og bønnen har forrang fremfor alt, og denne kontinuerlige prioriteringen gir både frihet og lykke. Ved å stadig bli minnet på at de Fra v.: br. Joël, br. Arnaud, br. Cyril og br. Bruno må følge Guds klokke og ikke la verdslige gjøremål ta overhånd kan de lettere vie alt de gjør og hele seg til Gud. Samtidig knytter tidebønnen brødrene til andre mennesker. De ber nemlig ikke bare for seg selv, men bringer alles intensjoner frem for Gud. Salmene som synges beskriver alle mulige følelser, behov og situasjoner og er en måte for brødrene å høre menneskenes stemme. Så selv om munkenes liv kan virke innadvendt er de en viktig samfunnsinstitusjon som med sin forbønn er med på å bringe fred og balanse i en urolig verden. Munkene kom tilbake Lokalsamfunnet på Munkeby hadde ikke glemt at det en gang var munker i bygda. Siden de franske brødrene flyttet hit for noen år siden har de opplevd at folk har ønsket dem velkommen tilbake. Brødrene lever hovedsakelig av å lage en deilig rødkittost, og osteproduksjonen har vært en god hjelp for å integrere seg i det norske samfunnet. Melken får de rett fra nabobøndene, og ukentlig må de inn i byen for å handle nødvendige ting eller selge osten sin. Broder Arnaud kan fortelle at når de har solgt Munkebyosten på Bøndenes marked er det flere som har vært kontaktsøkende og stilt spørsmål om osten og klosteret. - Det er ikke så lett å begynne å snakke om troen, så det å spørre om osten kan være et godt sted å starte, humrer han. Samtidig viser det at vi ikke er adskilt fra verden og at vi må arbeide som alle andre. Vi er ikke adskilt fra verden og må arbeide som alle andre. Gjestfrihet Det er viktig for brødrene at klosteret er tilgjengelig og at de kan gi andre muligheten til å bli kjent med klosterlivet. Klosteret skal ikke ligge for langt fra allfarvei og sånn sett er Munkeby perfekt situert, mener br. Arnaud. Det er litt tilbaketrukket, men ikke langt fra sentrum og i tillegg ligger det på pilegrimsleden mellom Stiklestad og Trondheim. De er åpne for gjester, og kan være et tilfluktsted for de som søker ro og rom for Guds nærvær. Særlig på sommerstid er det flere som kommer på besøk, enten for å være med på tidebønnene eller gå i søndagsmessen. Og det er både katolikker og andre som finner veien til Munkeby. - Mange blir rørt over den opplevelsen [å være 5
med i tidebønn, red.anm.]. De opplever en atmosfære og stillhet som sier dem noe. I februar arrangerte brødrene sin første organiserte retrett hvor unge menn kunne komme til klosteret en helg for å oppleve livet der. Det er ikke til å legge skjul på at de er en liten kommunitet som ønsker seg flere brødre. Kanskje finnes det flere kall i Norge? I alle fall kan slike retretter være en god opplevelse for unge troende og noe mange har behov for. Hvis du ønsker å besøke Munkeby er det bare å ta kontakt! Brødrene har ikke ennå et eget gjestehus, men Munkeby Herberge ligger like i nærheten. Her kan privatpersoner, både menn og kvinner, bo, og på denne måten ha muligheten til å besøke klosteret, følge tidebønnene og samtale med brødrene. Menn kan også spørre om å få komme på retrett og bo inne i klosteret. Du kan også finne munkene på: www.munkeby.net ET DØGN I KLOSTERET 4:15 Vigilie Bibellesning og bønn i stillhet 7:15 Laudes og messe Frokost Planleggingsmøte Arbeid 12:00 Sekst Lunsj Fritid 14:00 Non Arbeid Middag 17:30 Vesper Lesning, fritid 19:30 Kompletorium 20:00 - Kveldsro 6
Tautra Mariakloster arrangerer retretter for unge voksne (20-35) Fastetid Lent: Et Kall til Liv A Call to Life 16-18. mars Kom og Se: Hva klosterliv handler om Come and See: What Monastic Life is About 19-22. april 27-30. september Hva handler klosterliv om? Er du nysgjerrig? Kom og se, vær hos oss i flere dager! Det betyr ikke at du skal bli en nonne eller en munk! Hva kan du gjøre mens du er her? Du vil ha muligheten til å be med oss... til å oppleve fellesskap... til å arbeide med oss... til å lære mer om Salmene og Bibelen og bønn... til å gå på tur og å glede seg over Tautras vakre natur... til å snakke med oss om deg selv, dine drømmer og de håp du har for livet ditt... og mye mer... Denne uken koster ingenting. Du må bare betale for reisen. Begrenset plass! Andre tidspunkt kan avtales. What is monastic life all about? Are you curious? Come and see! Stay with us for several days... It doesn t mean that you will become a nun! What will you do while you are here? You will have the possibility: to pray with us... to experience fellowship... to work with us... to learn more about the Psalms and the Bible and prayer... to go for walks and to enjoy Tautra s beautiful nature... to speak with us about yourself, your dreams and the hopes you have for your life... and much more... There is no charge for this weekend. You pay only for travel. The dates can be arranged. Be som Jesus ba Pray as Jesus prayed 26-28. oktober Hva skal jeg gjøre med mitt liv What Shall I Do with My Life 5. april 2. september For mer informasjon, skriv til (for more info, write to) klosterkall@tautra.no 7
Det gamle testamente en bok om livet Av: Øystein Lund Jeg er blitt invitert til å presentere den første delen av Bibelen Det gamle testamente (GT) i løpet av noen nummer av Credimus. Denne første artikkelen handler om selve boken. Kommende artikler: 1. GTs mange fortellinger og den Store fortellingen 2. Profetene Guds forstyrrende ord 3. Visdom i Bibelen visdom i Verden 8 Umiddelbart tenker de fleste av oss på bibelen som én bok. Én bok mellom to permer. Vi forutsetter videre at denne boken er en størrelse som lar seg lese og bruke som enhetlig bok. Bibelen er én bok. Den er samlet Guds henvendelse til menneskeheten. Den taler sant om Gud og om mennesker. Den gir oss det vi mennesker trenger for frelse og for å leve et liv i samsvar med Guds gode skaperdrømmer. Men bibelen er også τα βιβλια bøkene. Dette var trolig først en løs angivelse av skrifter som ble oppbevart sammen og brukt i jødenes gudstjeneste. Skriftene var ruller boken som konsept kommer inn på et langt senere tidspunkt. Derfor: Skriftruller hver for seg men med klar bevissthet om at de henger sammen. Det gamle testamente er blitt til over tid. Det rommer menneskers nedtegning av guddommelig åpenbaring. Menneskers bekjennelse, bønn og klagerop. Bibelen er mangfoldig og blitt til over tid. Den er menneskers vitnesbyrd om Guds åpenbaring, og den gir rom for menneskelig erfaring og menneskelig refleksjon over Guds nærvær og livets mangfoldighet. Bibelen er endog i samtale med seg selv. Nye åpenbaringer krever nyorientering, uten at noe av det tidligere forkastes. Feiltolkede bibeldeler blir korrigert gjennom nye åpenbaringer. Gud virker i historien, ikke bare på et fjernt åndelig plan. Resultatet er en boksamling med fruktbare spenninger. Det samlede budskapet fremstår allikevel som en helhet. Bibelen er en samling av ulike bøker som allikevel holdes sammen mellom to permer. I mesteparten av kristenheten består GT av 46 bøker; 39 som tilsvarer den hebraiske bibel og de syv deuterokanoniske bøker 1. I bibelutgaver som står i en protestantisk tradisjon (f. eks de norske) finner man kun de 39 bibelbøkene fra den hebraiske kanon. Det gamle testamente er skrevet på Hebraisk noen deler på det nært beslektede språket Arameisk. GTs ulike deler ble endelig ferdigredigert som skriftsamling (3 deler: Loven, Profetene og Skriftene) i tidsrommet 400-100 før Kristus. Det spiller en stor rolle at vi i Det gamle testamente møter en rekke forskjellige bøker. De er ganske forskjellige både i innhold og litteraturtype, og noe av det spennende med denne delen av bibelen er at vi får høre så mange forskjellige stemmer vi får høre 1 Tobit, Judit, Visdommens bok, Sirak, Baruk, Jeremias brev, samt første og andre Makkabeerbok. I tillegg kommer to tillegg til Esters bok og Daniels bok
mange ulike menneskers erfaringer med Gud. Vi får høre hvordan ulike mennesker beretter om Gudsåpenbaringer, erfaringer av Gud og med Gud. Hvis vi skal forsøke å forstå hvorfor det finnes ulike bibelutgaver, kan vi peke på tre hovedgrunner: variasjon i ulike tekstutgaver (tidlige oversettelser). forskjeller i hvilke bøker som er tatt med (hovedsakelig hvorvidt de Deuterokanoniske skrifter er med). forskjeller i bøkenes rekkefølge. Ulike utgaver av Det gamle testamente (Tanak i jødisk tradisjon) Katolsk: Bygger på hebraisk/gresk tekst oversatt i samsvar med Vulgata (latinsk). De deuterokanoniske bøkene er med. Det greske GTs rekkefølge (Septuaginta). Jødedom: Bruker den hebraiske teksten. De deuterokanoniske skriftene er ikke med. Rekkefølge i samsvar med jødiske tradenter (masoretene). Protestantisk: Tar utgangspunkt i den hebraiske teksten. Det greske GTs (Septuaginta) rekkefølge. De deuterokanoniske bøkene er ikke med Ortodoks: Tar utgangspunkt i den greske teksten. Det greske GTs (Septuaginta) rekkefølge. De deuterokanoniske bøkene er med Hvis vi skal si noe om tekstene i bibelen, og bibelen som bok, må vi fort innrømme at det ikke akkurat er førsteopplaget vi sitter med i hånden. Hvis du slår opp i en bibel på de aller første sidene, vil du se navnet på forlaget og hvilket år den er gitt ut. Hvis jeg ikke tar helt feil vil de fleste av leserne ha tilgang til Bibelselsakpets utgave fra 1978 /85, mens noen av dere har Norsk Bibel A/S fra 1988. De mest fancy har klart å skaffe den nye bibeloversettelsen fra 2011. Vi har ikke tilgang på noe originalskrift i Bibelen hadde vi hatt dem hadde alle spørsmål om hva som sto i den opprinnelige teksten vært enkel å svare på. (Et annet mer grunnleggende problem er spørsmålet om vi overhode prinsipielt kan tale om en orginal: Har en tekst i utvikling et definert sluttstadium?) Mange tekster og andre skatter gikk trolig tapt da Jerusalem ble lagt i grus i år 70 e.kr. I tillegg vet vi at tidlig jødiske troende gravde ned hellige tekster når de var blitt så gamle at de ikke lenger egnet seg til lesning, slik at de ikke skulle komme på avveie og bli misbrukt. Vi har altså ingen «orginaltekster» til GT (og heller ikke til NT). Når forskere skal forsøke å finne frem til den opprinnelige teksten må vi nå prøve å lete oss bakover for å prøve å finne gamle kopier eller kildemateriale til bibelens tekster. Vi antar at jo eldre en kilde er, jo mindre bearbeidet er teksten, og jo nærmere originalen kommer vi. Man hadde som kjent ikke kopimaskiner på Det gamle testamentets tid, så når en tekst skulle fornyes ble den skrevet av den forrige teksten for hånd. Dermed kunne det oppstå små forandringer som at man tok feil av hvilken bokstav det var eller man hopper over eller skrev et ord to ganger. I tillegg kunne det hende at avskriveren kom med små bemerkninger i teksten for å gjøre den mer leservennlig for sin tid. Derfor; jo nærmere originalen vi kommer, jo større sjanse har vi for å finne en tilnærmet lik tekst som originalen. Den eldste hele manuskript som inneholder alle tekstene i Det gamle testamente er den såkalte codex leningradensis fra 1008 etter Kristus. Det var derfor en enormt viktig oppdagelse når man i 1947 fant de såkalte Dødehavsrullene (Qumran) hvor forskere kunne studere manuskripter som kunne dateres tilbake til så tidlig som 250 f. Kr. Mange av tekstene viste et stort sammenfall med den teksttradisjonen vi til nå har kjent, mens andre igjen hadde ulikheter som forskere fortsatt holder på å beskrive. Det er altså en svært spennende og mangeartet historie som har først oss frem til Det gamle testamente vi i dag kan slå opp i og begynne å lese i. Fortellingene i Det gamle testamente skal jeg komme tilbake til i neste artikkel. 9
Serie: Sakramentalier Kirkens katekisme forteller oss at «salving med hellig krisma etter dåpen, ved fermingen og ved ordinasjonen er et tegn på vigsel» (KKK 1294). Salving med den hellige krisma betyr vigsel. Fylden av denne vigselen mottar vi gjennom fermingens sakrament, hvor salvingen, sammen med ordene «ta imot Guds gave, den Hellige Ånds innsegl», utgjør det vesentlige i sakramentet. Denne hellige olje, som biskopen konsekrerer under oljevigselsmessen før påske (på latin kalt missa chrismatis), vier oss til Gud. 10 Av: br. Hallvard Hole OFM Foto forfatterportrett: Br. Haavar Nilsen OP «Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje» I den første artikkelen i denne serien påpekte jeg forskjellen mellom sakramenter og sakramentalier. Sakramentene er innstiftet av Jesus, sakramentaliene av Kirken. Jesus fastsatte ikke nøyaktige ritualer for sakramentene, men innstiftet den sakramentale nåde. Den sakramentale nåde er intet annet enn frukten av hans frelsesgjerning på korset. Korset er også Kirkens kilde og opphav, Kirken han sendte sin Ånd til og gjorde til ett. Hellig olje Det er i Kirkens kompetanse, ledet av Den Hellige Ånd, å fastslå hvordan (i ytre former) den sakramentale nåde skal komme til mennesket. Den sakramentale nåde i fermingen, som er en større del i Jesu sendelse og Helligåndens fylde slik den ble gitt til apostlene på pinsedagen, gis oss gjennom salvingen med krisma og ordene som er sitert ovenfor. Kirkens sakramentalie, den hellige krisma, er ikke et sakrament i seg selv, men som en velsignet og helliget olje har den blitt forberedt av Gud, gjennom Kirkens handling, til å bli fermingens materie. Kirken lærer at hvert sakrament har en form og materie, og bare ved kombinasjonen av disse to meddeles den sakramentale nåde. Slik er for eksempel brød og vin materie for nattverden, men selve konsekrasjonsordene er formen. Ved fermingens sakrament er salvingen med hellig olje sakramentets materie. Denne oljen blir altså ikke bare utelukket fra verdslig bruk gjennom konsekrasjonen under oljevigselsmessen, dvs. at den blir en del av sacrum, et res sacrum (hellig gjenstand), men den danner også grunnlaget for en sakramental handling: utøsingen av Den Hellige Ånd. Vi bærer Kristi innsegl Det er Den Hellige Ånd som inspirerer Kirken til slike handlinger gjennom Bibelens ord. Først fikk Moses påbud av Herren om å lage en velluktende salvingsolje til innvielse av møteteltet, paktkisten, altrene, og til og med prestene, for å hellige dem (se 2. Mos 30,26 30). Kongene i Det gamle testamentet ble også salvet, men vi retter våre øyne først og fremst mot Jesus. Han er Messias, Kristus, dvs. Den salvede. Han er salvet med Den Hellige Ånd og kraft (se Apg 10,38), og han salver også dem som tror på ham med Den Hellige Ånd. Spørsmålet vi må stille oss selv er om vi er bevisst den salving som har blitt oss til del. Er vi bevisst de åndelige goder som Kirken ber om for oss når den konsekrerer den hellige krisma? «Ved salvingen med denne olje blir våre ansikter glade og klare.» Slik lyder biskopens bønn over oljen. Den hellige krisma er «gledens olje»: «Du har elsket rettferd og hatet urett. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje» (Sal 45, 8). Hvilken større glede finnes det enn den at vi er viet til Gud? Vi tilhører Kristus, vi bærer Hans uutslettelige innsegl.
Seria: sakramentalia «Dlatego Bóg, twój Bóg namaścił ciebie olejkiem radości» Katechizm Kościoła uczy nas, że «namaszczenie krzyżmem świętym po chrzcie, podczas bierzmowania i udzielania sakramentu święceń jest znakiem konsekracji» (KKK 1294). Już tutaj rozumiemy znaczenie namaszczenia krzyżmem świętym; tym bardziej przy okazji bierzmowania, gdzie to namaszczenie, któremu towarzyszą słowa «Przyjmij znamię daru Ducha Świętego», stanowi samą istotną treść sakramentu. Święty olej, który biskup przed Wielkanocą konsekruje podczas specjalnej Mszy zwanej Mszą krzyżma świętego (Missa chrismatis), konsekruje nas dla Boga. W pierwszym artykule zwróciłem uwagę na rożnicę między sakramentami a sakramentaliami. Sakramenty są ustanowione przez Chrystusa, a sakrametalia przez Kościół. Gdy chodzi o sakramenty, to Jezus nie ustanowił tu szczegółowych obrzędów dla każdego z sakramentów, lecz ustanowił łaskę sakramentalną jako owoc dzieła odkupienia dokonanego na krzyżu. Na krzyżu zrodził się także Kościół jako wspólnota, której zesłał swojego Ducha. Święty olej Jest w kompetencji Kościoła, prowadzonego przez Ducha Świętego, postanowić w jaki sposób (zewnętrzny) łaska sakramentalna ma spłynąć na człowieka. Łaska sakramentalna bierzmowania, czyli głębsze uczestnictwo w posłaniu Jezusa Chrystusa i w pełni Ducha Świętego, otrzymanego jak w Pięćdziesiątnicy, jest dana przez namaszczenie krzyżmem i słowa wyżej cytowane. Sakramentalium Kościoła, święte krzyżmo, nie jest sakramentem samym w sobie, lecz jako olej błogosławiony i uświęcony zostaje przygotowany przez Boga, dzięki działaniu Kościoła, do bycia materią bierzmowania. Olej nie tylko staje się rzeczą świętą (res sacra), i przez to wyłączony z użycia «świeckiego», ale także jest podstawą dla sakramentalnego wydarzenia: wylania Ducha Świętego. Nosimy niezmazywalne znamię Należy podkreślić, że to Duch Święty inspiruje Kościół do takich działań, przede wszystkim przez Pismo Święte. Mojżesz był pierwszym, który dostał nakaz od Boga sporządzenia wonnego oleju dla poświęcania namiotu spotkań, arki, ołtarzy, a nawet kapłanów, by ich uświęcić (Por. Wj 30, 26-30). Także królowie w Starym Testamencie byli namaszczani, ale my kierujemy nasze oczy przede wszystkim w stronę Jezusa. On jest Mesjaszem, Chrystusem, czyli Namaszczonym. On został namaszczony Duchem Świętym i mocą (Por. Dz 10, 38), i On namaszcza Duchem Świętym także tych, którzy w Niego uwierzyli. Pytanie, które musimy sobie zadać jest takie, czy my jesteśmy świadomi tego naszego namaszczenia? Czy jesteśmy świadomi tych duchowych dóbr, które Kościół nam wyprasza kiedy konsekruje święty olej? «Namaszczenie olejem rozweseli nasze oblicza». Tak brzmi modlitwa biskupa nad olejem. Krzyżmo święte jest «olejkiem radości». «Dlatego Bóg, twój Bóg namaścił ciebie olejkiem radości» (Ps 45,8). Czy jest jakaś większa radość od tej, że jesteśmy poświęceni Bogu? Należymy do Chrystusa i nosimy jego niezmazywalne znamię. 11
Våre utvalg Karitativt utvalg (KUT) Av: Anna Sunniva Vøllo Foto: Trine Volent og Anna Sunniva Vøllo Karitativt utvalg, også kalt KUT, har ansvar for NUKs karitative arbeid. Vårt hovedfokus er adventsaksjonen, som vi jobber med gjennom hele året. De siste årene har hele utvalget vært samlet i Bergen, noe som har gjort at vi kan ha jevnlig møtevirksomhet. Selv om et av våre medlemmer har flyttet til Trondheim, får vi likevel til å samles alle sammen et par ganger i året. Møtene foregår stort sett på realfagsbygget hvor vi blant laboratorier og tavler fulle av formler finner oss en krok hvor vi kan kose oss med kjeks, snop og AA-planlegging. Siden vi kjenner hverandre godt, sklir av og til samtalene litt ut og omhandler ofte det å være ung katolikk. Så, hvordan ser et år ut for KUT? Ettersom adventsaksjonstemaet velges på landsmøtet året i forveien, er det bare for oss å kaste løs med temabearbeidelse så fort året er i gang. En fast post på programmet er et besøk hos Caritas Norge i Oslo. Her har vi vårt årlige samarbeidsmøte, hvor vi evaluerer adventsaksjonen og vårt samarbeid generelt. Vi får også treffe den koordinatoren i Caritas som har ansvar for det prosjektlandet vi skal jobbe med. Dermed får vi masse informasjon om situasjonen i landet og hva prosjektet går ut på. Med all kunnskapen de ansatte i Caritas sitter på, er dette utrolig spennende! Fullastet med masse informasjon setter vi gang arbeidet med å lage artikler til AA-heftet og bladene, oppdatere nettsiden og lage presentasjoner til ulike arrangementer. Et punkt som kommer igjen hvert eneste år, er å finne et slagord for årets aksjon. Lettere sagt enn gjort. Her blir det utrolig mange kreative forslag. Som regel for kreative, slik at vi ofte ender opp med å gå for noe gangske enkelt. (Helse I Vietnam/Adventsaksjonen Inviterer Deg Som hjelper, var et forslag til 2009-aksjonens HIV/AIDS tema). KUT-medlemmer Anna Sunniva Vøllo (leder), 23 år Studerer kjemi ved UiB Stefan Bivand, 23 år Studerer utøvende musikk ved NTNU Trine Terese Volent, 24 år Studerer lærer ved NLA Torbjørn Larsen, 21 år Studerer byggingenør ved HiB 12
Det er mye som skal diskuteres, blant annet layout og profil på årets materiale. Her får vi god hjelp av Josef Ottersen som år etter år imponerer oss med flott utseende på hefter og plakater. Når sommeren går mot høst sendes materiale til trykk og vi fortsetter med planlegging av adventsaksjonshelg. Denne arrangeres hvert år før advent og helgen skal inspirere ungdommene til å arbeide med adventsaksjonen i sin menighet. Sammen med 40-50 flotte engasjerte ungdommer koser vi oss på Mariaholm med foredrag, gruppearbeid, rollespill og mye mer for å lære med om årets tema, om prosjektet og om Kirkens sosiallære. Vi er alltid ekstra inspirerte etter en slik helg, for å se så mange unge som tar sitt ansvar som kristne og vil hjelpe andre, er utrolig flott. Før advent besøker vi også Caritas sitt Nord/Sør-seminar hvor representanter fra de katolske skolene kommer sammen og jobber med Nord/Sør spørsmål og Kirkens Sosiallære. Her blir adventsaksjonen presentert og vi får mulighet til å snakke med skolene om hvordan de arbeider med AA. Under adventsaksjonen prøver vi å være behjelpelige for de som ønsker det, hjelpe til i de lokallagene vi er hos, vi holder AA-foredrag i St. Paul-klassene og oppdaterer nettsiden. I tillegg er KUT representert på landsmøtet og på landsstyremøtene. Vår tid og våre ressurser er litt begrenset, så det er stort sett adventsaksjonen KUT har arbeidet med de siste årene. Men, på fjorårets landsmøte ble det vedtatt at NUK skulle jobbe for et økt karitativt fokus i organisasjonen. Karitativt arbeid skal være noe mer enn å samle inn penger, det skal være en naturlig del av det å være ung katolikk og det kan foregå på alle arenaer. I samarbeid med AUV har KUT snakket mye om dette det siste halvåret. Hva utfallet blir, hvilke aktiviteter eller tiltak vi vil sette i gang er enda ikke klart, men vi håper å i løpet av året kunne ha satt økt fokus på nestekjærlighet i NUK gjennom konkrete aktiviteter. KUT ønsker gjerne innspill fra NUKs medlemmer og lokallag, både angående adventsaksjonen og karitativt arbeid generelt. Send oss gjerne en mail: kut@nuk.no 13
Credimus leser Av: Vilde Brecke Noe å tro på 14 Henrik Syse (Cappelen Damm, 2011) Filosofen og forskeren Henrik Syse tar for seg store emner og spørsmål i sin nye bok Noe å tro på (Cappelen Damm 2011). Man møter raskt han første og store uttalelse som gir tyngden i boken at det å tro er helt eksistensielt for å kunne være menneske. Med bakgrunn fra Institutt for fredsforskning (PRIO) og en grad som dr.art. i filosofi for å trekke frem noe, går han dybt i menneskes kultur og tradisjoner og ikke minst væren. Undertittelen en filosofs tanker om tro i vår tid passer godt til Bibelprisens begrunnelse til hvorfor boken kort etter utgivelse ble tildelt prisen. Begrunnelsen lød innsats med å fremheve bibelske verdier i samfunnsdebatten i det offentlige rom. Syse sier det er mange som føler tro er veldig fjernt for dem. At det handler om noe som enten er helt usannsynelig eller veldig gammeldags. I boken fremhever han det å ta troen på alvor og viser at dette er noe verdt å gi oppmerksomhet. At det rett og slett handler om den verden vi lever i tro opp i mot det å være menneske. Troen er ikke en flukt fra det å være et menneske, men tvert imot om en manifestasjon av det dypeste menneskelige, mener Syse. Samtidig kommer det av Syses tanker frem en frykt for to typer samfunn ett som lukker seg for all åndelighet og et som er åpent for alt. Syse kaller seg selv kristen filosof og ønsker med boken å åpne for større kunnskap om det å tro, men ikke bare kristen tro, også andre religioner. Syse kjemper en kamp om å se verdien i tro. Temaene som åpner seg i boken er hvem var Jesus Kristus egentlig, finnes det noen fortapelse og forholdet mellom filosofi og religion. Bokens tema er og vil alltid være særdeles aktuelt. Språket er lett å lese. Det er som å krype under huden på Syse og jeg må si boken flere ganger underveis fikk meg til å stoppe opp og lene meg tilbake og tenke. Boken er et absolutt tips til konfirmantundervisning, men passer ekstra godt til, som undertegnede selv, unge i studentalder som stadig møtes av spørsmål fra omverdenen om nettopp det at å tro er noe gammeldags. I hvert fall i Norge. Alt i alt en bok verdt å bla i, og jeg kan garantere at den får deg til å tenke. Selv om man nødvendigvis ikke er enig i alt, vil boken bidra til å sette i gang tankeprosesser hos du som leser og samfunnet som sådan (hvis boken når ut). Og om ikke annet, har den fått deg til å tenke og ta et standpunkt.
23.-28. juli 2013 arrangeres Verdensungdomsdagene i Rio de Janeiro, Brasil. NUK kommer til å arrangere en reise dit, med Pedro Barrera som sjef. Turen blir på 2-3 uker og kommer til å koste omkring 17 500kr. Du vil ikke gå glipp av dette, så sett av tiden og pengene allerede nå og bli med på ditt livs reise! Følg med på www.nuk.no 15
Det er mye som skjer i NUK i år Bruk kalendere Adventsaksjonen For: Alle som vil gjøre en karitativ innsats for andre. I år legger vi fokus på rettferdighet for internt fordreve på Sri Lanka. Sted: Hele Norge! er mb se De 2.-24. des No ve mb er Oktober Landsmøte For: Lokallagsledere, barne- og ungdomskontakter, utvalg, redaksjoner, funksjonærer og gjester. Det er her alle de viktige avgjørelsene tas! Sted: Mariaholm 7.-9. sep r mbe e Sept OLSOKFESTIVAL Jul i st gu u A For: Barn, unge og voksne fra hele Norge. Parallelt med Trondheims Olsokdager skal vi ha en egen katolsk ungdomsfeiring for Norges Evige Konge! Sted: Trondheim 27.-29. juli Pilegrimstur For: Unge voksne som vil gå pilegrimsleden til Nidaros. Det blir bønn og hyggelig samvær i flotte naturomgivelser. Sted: over Dovre, til Trondheim 23.-27. juli 16
r 2012, også for deg over 18 år. en og bli med! Hyttetur For: De som liker å gå på ski, stå på snowboard eller kanskje ake. Bli med hvis du vil få roser i kinna og kose seg på hytta med andre kule katolikker! Sted: Uvdal Ja nu ar 3.-5. feb r ua br Fe Mars Lokallagslederseminar For: Lokallagsstyret og andre som ønsker å drive lokallag. På denne helgen vil du få inspirasjon og ideer til å jobbe videre! Sted: Larvik 17.-19. feb Apr il M ai Leirlederkurs ni Ju For: Deg som ønsker å vite mer om rollen som leder på leir. Kurset bygger videre på NUKs ledertrening og gir deg mer innsikt i praktisk ledelse og gruppedynamikk. Sted: Mariaholm 2.-4. mars Dugnad For: Alle som er glad vårt kjære leirsted Mariaholm og vil gjøre en innsats for å holde stedet vedlike. Brett opp ermene og bli med! Sted: Mariaholm 4.-6. mai 17
Paven har ordet Palmesøndag: Løft deres hjerter! Oversatt av Heidi H. Øyma Kjære brødre og søstre, kjære unge venner! Hvert år går vi med Jesus opp til helligdommen, ledsager ham på veien oppover, og det beveger oss. Unge mennesker og mennesker i alle aldre roper på denne dagen til ham fra hele jorden og gjennom alle århundrer: «Hosanna, Davids sønn. Velsignet være han som kommer i Herrens navn!» 18 Men hva gjør vi egentlig når vi slutter oss til denne prosesjonen, i skaren av dem som dro opp til Jerusalem med Jesus og hyllet ham som Israels konge? Er det mer enn en seremoni eller en vakker skikk? Har det noe med vår virkelighet, med vår verden, å gjøre? Jesu pilegrimsvandring For å finne et svar, må vi først avklare hva Jesus selv ville og gjorde. Etter bekjennelsen Peter avla i Caesarea Filippi, helt nord i Det hellige land, bega Jesus seg som pilegrim på vei til påskefeiringen i Jerusalem. Han er underveis til tempelet i den hellige by, til stedet som for Israel på en særlig måte rommet Guds nærhet til sitt folk. Han er underveis til den felles påskefesten, som var et minne om utfrielsen fra Egypt og et tegn på håpet om den endelige utfrielsen. Han vet at en ny påske venter på ham og at han selv skal gå i de slaktede lammenes sted, at han skal gi seg selv på korset. Han vet at han skal gi seg selv for alltid til sine egne i de hemmelighetsfulle gavene av brød og vin, at han skal åpne for dem døren til en ny utfrielsesvei, til felleskap med den levende Gud. Han er underveis til korsets høyde, øyeblikket for den kjærligheten som gir seg selv. Hans ytterste pilegrimsmål er Guds egen høyde, dit opp vil han bære menneskenaturen. Til den levende Gud Vår prosesjon i dag skal altså være et bilde på noe dypere, på det at vi begir oss på en pilegrimsvandring med Jesus, på veien opp i høyden til den levende Gud. Det er denne oppstigningen som er poenget. Det er til denne vandringen Jesus inviterer oss. Men hvordan kan vi holde følge på denne oppstigningen? Overstiger den ikke våre krefter? Jo, den ligger for høyt for våre egne muligheter. Menneskene har alltid og i dag mer enn noen gang vært fylt av lengselen etter å «være som Gud» å selv komme på høyde med Gud. I alle menneskenes oppfinnelser dreier det seg til syvende og sist om å få vinger, om å kunne stige opp til toppen av tilværelsen, om å bli uavhengig, helt fri, som Gud er det. Menneskeheten har klart mye: Vi kan fly. Verden over kan vi se hverandre og snakke med hverandre. Og likevel er tyngdekraften som trekker oss ned, sterk. Med vår kunnskap er ikke bare det gode vokst. Også mulighetene for det onde er blitt større ( ).
To kraftfelt og vår svakhet Kirkefedrene har sagt at mennesket står i skjæringspunktet mellom to kraftfelt. Det er for det første tyngdekraften som trekker ned i retning av egoisme, løgn og det onde, tyngdekraften som fornedrer oss og fjerner oss fra Gud. På den andre siden står Guds kjærlighets tyngdekraft: Det at vi er elsket av ham og vår kjærlighets svar trekker oss oppover. Mellom denne dobbelte gravitasjonen står mennesket, og det helt avgjørende er at det slipper unna det ondes kraftfelt og blir fri til helt å la seg tiltrekke av Guds tyngdekraft, den som gjør oss ekte, som gir oss høyde og sann frihet. Etter ordets liturgi, i begynnelsen av den eukaristiske bønn, der Herren stiger ned til oss, retter Kirken dette ropet til oss: «Sursum corda løft deres hjerter!» Etter bibelsk oppfatning og slik kirkefedrene så det, er hjertet menneskets sentrum, hvor ånden blir kropp og kroppen blir ånd, hvor vilje, følelser og forstand blir ett i erkjennelsen av Gud og i kjærlighet til ham. Dette «hjertet» skal løftes. Men igjen: Alene er vi for svake til å løfte hjertet opp til Guds nivå. Vi kan det ikke. Det er nettopp hovmodet som vil kunne det selv, som trekker oss nedover og fjerner oss fra Gud. Det er Gud selv som må dra oss oppover, og det er dette Kristus har påbegynt på korset. Han har steget ned i menneskeeksistensens ytterste dyp for å dra oss opp til seg, til den levende Gud. Han ydmyket seg selv, sier dagens andre lesning til oss [Filipperbrevet 2]. Bare slik kan dette hovmodet bli overvunnet: Guds ydmykhet er hans kjærlighets ytterste form, og denne ydmyke kjærligheten drar oss oppover. Et rent hjerte, rene hender Prosesjonssalmen, salme 24, som Kirken gir oss som «oppstigningssang» for dagens liturgi, nevner noen konkrete elementer som hører til vår oppstigning, uten dem kan vi ikke bli dratt oppover: rene hender, et rent hjerte, å gi avkall på løgn, å søke Guds ansikt. Alt det store teknikken har oppnådd, gjør oss bare fri og er bare deler av menneskehetens fremskritt når det er forbundet med disse holdningene når våre hender og vårt hjerte Palmesøndag i Porsgrunn. Foto: Ida Barcley. blir rene, når vi søker sannheten, søker Gud selv og lar oss berøres og tiltales av hans kjærlighet. Alle disse elementer som henger sammen med oppstigningen, er bare virksomme når vi i ydmykhet anerkjenner at vi må dras oppover. Når vi legger av oss hovmodet som vil gjøre oss selv til Gud. Vi trenger ham som drar oss oppover, som gir sann retning og indre kraft som hever oss. Vi trenger troens ydmykhet som søker Guds ansikt og betror seg til hans kjærlighets sannhet. Fra pave Benedikt XVIs preken Palmesøndag 2011. 19
Av: Vilde Brecke 18+ til Uvdal En frisk fredags ettermiddag pakket og stappet vi fem turlystne 18+ere fra Oslo og fire fra Bergen i hver sin bil fra hver sin kant av landet. Målet var felles hyttetur til Uvdal. Etter forskjellige bilopplevelser var vi til slutt samlet rundt peisen til herlig mat servert av vår eminente kokk Iselin. Stemningen var høy og diskusjonene dype. Å være felles om å være katolikk ga fantastiske synspunkter i samtaler rundt tvil og tro ut i de små nattetimer. Neste dag sto vi friske og blide opp til nok et herlig måltid før det bar ut på henholdsvis langrenn og slalom. Temperaturen var særdeles friskt med sine mange 20 minus, men humøret var på topp. Tilbake i de varme hyttene sto raskt kakao (laget av ekte sjokolade, må be) og bakst og farmors hjemmelagde lapskaus på bordet. Spill og samtaler dro igjen laaangt utover natten. Plutselig var avreisen der og alle var enige om at det hadde vært en strålende tur og hytten (med den vakre utsikten over broen som ikke førte noe sted) var utmerket. Så kjære alle sammen, vi sees snart igjen. Og til dere som ikke var med i år gled dere til neste tur! Tusen takk alle sammen! på vegne av 18+utvalget, Vilde 20