HÅP SOM KNUSES HÅP SOM GJENOPPSTÅR FREDS- OG MENNESKERETTIGHETS SØNDAGEN 2006 2. SØNDAG I ADVENT

HÅP SOM KNUSES HÅP SOM GJENOPPSTÅR FREDS- OG MENNESKERETTIGHETS SØNDAGEN 2006 2. SØNDAG I ADVENT INNHOLD I Innledning s. 1 II Fortellinger s. 3 III Fakta s. 7 IV Liturgiske byggeklosser s. 11 V Annen informasjon s. 16 DEN NORSKE KIRKES NORD-SØR-INFORMASJON (KUI) MELLOMKIRKELIG RÅD FOR DEN NORSKE KIRKE

I. Innledning På freds- og menneskerettighetssøndagen i år (2. søndag i advent) ønsker vi å sette fokus på Aksjon Håp og de prosjekter som aksjonen støtter, deres menneskeverd og krenkelse av deres menneskeverd. Dette er vårt gudgitte oppdrag som mennesker skapt i Guds bilde. Han har gitt oss menneskeverd, og vi er forpliktet til å kjempe for alle menneskers uendelige verdi. Vi er hans hender på jorden, og i samhandling med Gud påhviler det oss et ansvar å forvalte rett, å være medskapere til rettferd og fred. Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Verdenserklæringen, artikkel 1) Vi har i samarbeid med Aksjon håp trukket fram grupper som trenger fokus, støtte og mot til å få styrket sitt menneskeverd: a. Kvinner i Bolivia b. Kvinner utsatt for seksualisert vold i Kongo c. Hiv- og aidsrammede i Swaziland Det er flere organisasjoner og institusjoner som arbeider i forhold til disse gruppene i Norge og i andre land, men kirken er en viktig medspiller og kirken kan vise vei, lokalt og globalt. BRUK AV MATERIALET Vi oppfordrer norske menigheter til å markere 2. søndag i advent (10. desember 2006) som Freds- og menneskerettighetssøndag. Adventstiden handler om lys som tennes, og tekstene er i år Matt 24,1-14 (prekentekst); Mal 3,17-4,2a; Rom 15,4-7 med håpet om Herrens komme som det bærende element. I opplegget presenterer vi noen fortellinger og fakta-ark, i tillegg til enkle liturgiske byggeklosser. Dette kan inspirere til å løfte fram menneskeverd, krenkelse av menneskeverd og fredskaping/forsoning i lys av det kristne håp både i en vanlig høymesse og i en temagudstjeneste. Bruk det som er relevant i deres sammenheng gjerne i samarbeid med asylsøkere/innvandrere/tatere i nærmiljøet. Denne materiell-pakken er utarbeidet og redigert av Kristin Sommerseth, Aksjon Håp, og Estrid Hessellund, Den norske kirkes nord-sør-informasjon (KUI). Nynorsk tekst: Norunn Stendal Aksnes, Tjørvåg. Har du kommentarer eller ønsker mer informasjon, kan du kontakte Den norske kirkes nord-sør-informasjon (KUI) på www.kui.no eller på telefon: 23 08 12 00 / 23 08 12 76. Vi ønsker Guds velsignelse over arbeidet med årets Freds- og menneskerettighetssøndag lokalt! Olav Fykse Tveit Generalsekretær, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke Estrid Hessellund Daglig leder, Den norske kirkes nord-sør-informasjon (KUI) Adresse Kirkens hus: Postadresse: Postboks 799 Sentrum, 0106 Oslo Besøksadresse: Rådhusgata 1-3, 0106 Oslo Sentralbordnummer: 23 08 12 00 Faksnummer: 23 08 12 01 E-post: estrid.hessellund@kirken.no s. 2

II. Fortellinger A) KVINNER I BOLIVIA EN HÅPSFORTELLING Å gi kvinner lån er en investering i framtiden. For indianerkvinnene på El Alto i Bolivia skapes det nye muligheter og utviklende fellesskap. - Vi har fått langt større handlefrihet i hverdagen. Mer kapital gir oss spillerom og flere muligheter, sier en av kvinnene. Hun sitter sammen med 20 andre aymarakvinner langs en vegg hjemme hos en av dem. Vi er nord på El Alto, 4000 meter over havet. Siden 1991 har Misjonsalliansen lånt ut godt over en halv milliard kroner gjennom sitt lånefond i Bolivia, Diaconia-FRIF. En av de nyeste satsingene i mikrokredittvirksomheten er en egen kvinnebank. Her organiserer kvinner seg selv i grupper. De står ansvarlige overfor hverandre og etablerer interne spareordninger i gruppa. Lånene brukes til tjenesteytende virksomhet som for eksempel en liten butikk på markedet, et lite bakeri eller en skreddervirksomhet. Et lite lån er ofte det som skal til for å komme i gang. Lån til voksne skaper mulighet til skolegang og en tryggere framtid for barna deres. gode fellesskap. - Før var vi bare naboer, nå føler vi oss som søstre også, sier en av kvinnene. 29 år gamle Cristina Mamani er alene med fem barn. Hun slet lenge med å få endene til å møtes. Sammen med sine barn leide hun en liten leilighet. På natta strikket hun gensere, på dagen hadde hun et lite vaskeri. Men et lån i Diaconia-FRIF gjorde hverdagen enklere. - I et av de mørkeste øyeblikkene i mitt liv, min mann hadde dratt fra meg, fikk jeg et lån på 800 kroner. Det gjorde at jeg fikk råd til å kjøpe inn ull som jeg kunne lage gensere av, forteller Mamani. Hun er med i en lånegruppe som kaller seg No Me Ovides ( Ikke glem meg ). Nå har de mottatt sitt femte lån. - Jeg er utrolig glad og takknemlig for den muligheten jeg har fått. Nå eier familien en leilighet, og jeg får det til å gå rundt økonomisk, sier Mamani. Et lite lån kan være det som skal til for å utnytte og utløse ressurser og evner hos fattige mennesker. Denne kvinnegruppen står sammen om et lån på El Alto Handler om tillit - Det å gi lån handler om tillit. Ved å ta fattige på alvor får de ny selvtillit og tro på egne ressurser. Fokuset blir flyttet fra hva de mangler til hva de kan. Det eneste bærekraftige er at folk selv tar tak i sin egen situasjon. Mikrokreditt gjør det mulig, sier Misjonsalliansens utsending Per N. Bondevik. Kvinnene møtes gjerne en gang i uken for å kreve inn penger til nedbetalingen av lånet, interne lån i gruppa og for å få inn de bestemte sparebeløpene. - Når kvinnene samles for å se på den økonomiske situasjonen og for å betale inn, snakker de også om andre ting. Kvinnebanken fyller sånn sett også en viktig sosial funksjon, sier sjefen for lånefondet i Bolivia, Carlos Ross. GODE FELLESSKAP Ved utgangen av 2005 var omtrent 10 000 kvinner tilknyttet kvinnebanken. Et gjennomsnittlig lån ligger på omtrent 700 kroner. Å gi kvinner kontroll på økonomien gir store ringvirkninger for den enkelte, familien og lokalsamfunnet. I et mannsdominert samfunn som Bolivia er det viktig å gi kvinnene myndighet til å fatte beslutninger og mulighet til å kontrollere sin egen tilværelse. Gjennom kvinnebanken skapes selvtillit, muligheter og s. 3

B) KVINNER UTSATT FOR SEKSUALISERT VOLD I DR KONGO er modig. Hun vil stå frem for å gi lidelsene et ansikt. Men det er så vondt, så vondt. Det blir en liten pause i fortellingen hennes. Et par av barna hennes kommer inn og stemningen blir lysere. Det er sterkt å se det gode forholdet mor og barn har, for slik har det ikke alltid vært. I oktober 2005 kom soldatgruppen igjen til deres landsby og Venasia ble heller ikke denne gangen spart. Brutalt ble hun voldtatt av fem soldater. Men denne gangen med om mulig ennå større skadeomfang. Mens Venasia ble voldtatt av en rekke menn, ble barna hennes tvunget til å se på. Minnene river i Venasia når hun forteller dette. Professor Kabanga er flink med henne, og gir henne rosende ord for hennes mot. Vi ser tydelig at deres relasjon er av det gode slaget. Som om ikke disse lidelsene var nok, så ble også et av barna hennes skutt og drept av soldatene. Venasia M`Ndaherwa med 8 av sine 9 barn Venasia M`Ndaherhwa overlevde marerittet Venasia M`Ndaherwa er nibarnsmor, og en av mange tusen kvinner som er blitt voldtatt under borgerkrigen i Kongo. Venasia bor ikke langt ifra Bukavu. Bukavu er en middels stor by i Kongo ved Kiwu-sjøen, nær grensen til Rwanda. Hun kommer smilende imot oss. Hun har pyntet seg i dag, hun får gjester. Vi blir ønsket velkommen og invitert inn i huset hennes. Der står det enkle små trekrakker vi kan sitte på. Hun har pyntet med duk på bordet. Venasia setter seg på huk i hjørnet av rommet og gjør tegn til Professor Kabanga at hun er klar til å fortelle. Gjennom en tolk forteller kvinnen sin historie. - Det var for tre år siden vi første gang ble offer for soldatene. De kom inn i landsbyen vår og gikk fra hus til hus. De kom også til oss. Flere soldater holdt meg fast og voldtok meg. Det var en grusom opplevelse. Jeg ble veldig dårlig etterpå. Jeg følte stor skam over det som hadde skjedd og jeg tenkte mye på barna mine. Hadde de sett det? Merket de noe? Hvorfor gråt mamma? Disse og mange andre spørsmål kvernet rundt inni meg. Det gjorde så vondt. Jeg var så redd, sier Venasia. Barna hadde vært passive tilskuere til det som skjedde, og var svært skremte. - Senere samme år kom soldatgruppene tilbake. Også denne gangen kom de til oss. Jeg hadde ikke mulighet til å forsvare meg. En gruppe soldater voldtok meg nok en gang, sier hun. Det er vondt å se henne fortelle dette. Vi ser at hun kjemper med seg selv for å snakke om det. Men Venasia - Da alt dette hadde skjedd med meg og min familie, hadde min mann fått nok. Han reiste ifra oss, sier hun. Professor Kabanga spør om hun vet hvor han er nå. - Jeg vet ikke, svarer hun, men han er langt unna. Han kommer aldri tilbake. Hun forteller at barna ble skamfulle etter denne opplevelsen, og fikk problemer med å forholde seg til henne. Vi sitter og ser på kvinnen, uten mulighet til å komme på noe fornuftig å si. Hva skal man si til en kvinne som har opplevd dette? Dette er så fjernt i fra vår virkelighet at vi har store problemer med å snakke. Tolken vår spør henne hva CAMPS (rehabiliteringsprogram, se s.12) har hjulpet henne med. - Jeg har fått hjelp av CAMPS og det er vi svært takknemlige for, sier hun. CAMPS har hjulpet barna med deres traumatiske opplevelser, samtidig som de har gitt Venasia råd om hvordan hun kan snakke med barna sine om hva som har skjedd. I tilegg har hun fått hjelp til å bearbeide sine egne problemer. Det har gitt resultater, Venasia føler seg sterkere enn på lenge, og barna er igjen svært glade i sin mor. CAMPS har også hjulpet Venasia med det økonomiske. - De har gitt meg en hakke og en jungelkniv. Det gir meg mulighet til å arbeide i åkeren. Det gir meg en liten inntekt. I tillegg har jeg fått en gris som vi passer godt på. Målet med grisen er at den kan få unger som hun kan selge. For å vise hvor takknemlige familien er, har de kalt grisen Furaha, som betyr glede. På tross av alle grusomheter smiler denne familien og synes selv at de nå har en god livssituasjon. De er svært takknemlige for CAMPS sitt arbeid. s. 4

Vi takker for oss og bøyer oss i det vi går ut av huset. Vi ber om å få ta noen bilder av familien. Hun samler alle barna sine foran huset, og vi begynner å knipse. Hun takker oss for at vi ville besøke henne. Vi takker for hennes gjestfrihet, og ønsker henne alt godt for fremtiden. Vi går videre, med hodet fullt av bilder. For en virkelighet disse menneskene må forholde seg til. Og for et livsmot de viser. Venesia M`Ndaherwa med grisen hun har fått av CAMPS og kalt Furaha, som betyr glede! C) HIV- OG AIDSRAMMEDE I SWAZILAND Nomphico Matsebula arbeider aktivt mot hiv Nomphico Matsebula (32) er blant de som har levd lengst med hiv i Swaziland. Det er nå 11 år siden hun testet positivt. Nomphico er gift, og hun og mannen lever et forholdsvis godt liv. De har begge jobb, hus og bil, og tilhører ikke de mange fattige i Swaziland. Barna deres er Meluswe, en gutt på tolv år, og Selvsiwe, en jente på to og et halvt år. De er begge friske. Nomphicos historie er en historie om håp og livsmot. Til tross for sin alvorlige diagnose, lever hun et sunt og aktivt liv, og har ingen symptomer på at hun er hiv-infisert. Nomphico arbeider hos NATICC (se s.14), og er også aktiv i arbeidet mot aids på nasjonalt plan. Nomphicos ektemann er også hiv-positiv. I 1995 var de kjærester og planla å gifte seg. Imidlertid hadde begge mistanke om at de selv var hiv-positive, så de tok hver Nomphico er en av dem som har levd lengst med hiv i Swaziland sin hiv-test uten å informere den andre. Begge testene var positive. De måtte begge bære på hemmeligheten inntil han fridde. Før han fridde fortalte han henne at han var hiv-positiv. Da fortalte hun at hun også var det. Det var en stor befrielse for begge å kunne være ærlige om dette. Nomphico hadde fryktet at han ville forlate henne om han fant ut at hun var hiv-positiv, men nå fridde han i stedet. I 1995 var fordommene omkring hiv og aids store rundt om i verden, ikke minst i Swaziland. Nomphico og ektemannen giftet seg i 1996. I tillegg til å måtte takle sykdommen og sin egen frykt, møtte det nygifte ekteparet mange negative tilbakemeldinger og stigmatisering. Det fantes mye mystikk rundt temaet hiv og aids. En av de store misforståelsene var at folk ikke skilte mellom hiv og aids. Man trodde at de to tilstandene var det samme, og at en hiv-diagnose var det samme som fullt utviklet aids; med væskende sår, diaré og store smerter. Fakta er at en hiv-smittet kan leve et symptomfritt liv i mange år før man eventuelt utvikler aids. I 1998 var det nære på at Nomphico mistet livet. Hun fikk lungebetennelse, og immunforsvaret hennes klarte ikke å kjempe imot. Legene fant ingen medisin som hjalp, og Nomphico ble stadig svakere. Til slutt kunne hun ikke stå oppreist eller snakke. Hun kommuniserte med sin mann ved hjelp av små nikk eller lapper. En lege valgte å sette henne på en sprøytekur mot tuberkulose. Kuren medførte at hun måtte ta 60 injeksjoner, spredt over tid. Først etter den 27. sprøyten merket de bedring. Sakte, men sikkert ble hun frisk. Samme år ble Swaziland AIDS Support Organisation (SASO) opprettet. Nomphico engasjerte seg sterkt i dette arbeidet. På grunn av sitt mot og stå-på-vilje ble s. 5

hun bedt om å være med i NATICC når det startet opp i 2002. I 1999 fortalte hun familien at hun var hiv-positiv. Faren var allerede død, og moren som er pastor, ble dypt fortvilet og fornektet det hele. Hvis du hadde aids, ville du vært død nå, sa hun. Nomphico ble veldig lei seg over morens reaksjon. Samme år sto Nomphico frem på nasjonal TV og fortalte at hun var hiv-positiv. Nomphicos svigerforeldre reagerte meget negativt på at hun sto frem. De forlangte at hun skulle bruke sitt pikenavn, og ikke ektemannens etternavn, slik at ingen skulle skjønne at de var hennes svigerforeldre. Deres holdning var at det var en skam å ha en hiv-positiv i familien. Dette er den samme holdningen som hindrer folk fra å teste seg, og fører til at de først oppsøker hjelp når sykdommen har utviklet seg for langt. Ektemannen støttet henne selv om han ikke sto frem selv. De har på mange måter gjort det til sitt livsverk å forebygge hiv og kjempe mot stigmatisering. henne. Også på andre arenaer ble hun møtt med frykt og mistenksomhet, folk ønsket ikke å være fysisk nær henne. I tillegg til å kjempe mot sin egen sykdom har Nomphico kjempet mot overtro, stigmatisering og frykt i samfunnet. Langsomt endres holdningene, og flere lar seg teste. I alle disse årene har Nomphico kontrollert sykdommen sin og styrket immunforsvaret kun ved hjelp av kosthold, vitaminer og positiv tenking. Nomphicos ektemann har nettopp lagt en sykdomsperiode bak seg. I den perioden har immunforsvaret hans vært lavt. Han blir langsomt bedre nå. Nomphico trenger ikke ta medisiner. Når vi spør hvor lenge Nomphico tror hun kan leve som hiv-positiv, smiler hun og sier at hun regner med i alle fall 30 år til. Hun er bestemt på at hun skal se sine barnebarn vokse opp og akkurat nå ser det lovende ut. Etter at hun hadde stått frem offentlig, opplevde Nomphico å bli isolert i lokalsamfunnet. Når hun gikk i kirken, var det alltid to til tre plasser ledig i en ring rundt Nomphico arbeider ved Naticc, som med støtte fra Aksjon Håp vil utvide sin virksomhet. Utvidelsen av lokalene er allerede i gang. s. 6

III. Fakta LÅN TIL FATTIGE I BOLIVIA Siden 1991 har Misjonsalliansen lånt ut over en halv milliard kroner til fattige indianere i La Paz fylke. Dette har skapt tusenvis av nye arbeidsplasser, og gitt muligheter til mange som aldri ville ha fått lån ellers. Og hele 99 prosent klarer å betale tilbake lånet. Aksjon Håp støtter Misjonsalliansens lånefond i Bolivia. Fondet er organisert i den bolivianske stiftelsen Diconia- FRIF, og har til sammen 90 ansatte, alle fra Bolivia. La Paz er et område preget av enorm fattigdom, hvor alt er en kamp for å overleve. I begynnelsen drev Misjonsalliansen ren matutdeling, men man så behovet for å skape varige tiltak og gi hjelp til selvhjelp. Mange av indianerne i La Paz trengte bare en liten startkapital for å opprette et verksted, få utvidet varetilbudet sitt, kjøpe inn maskiner eller bygge et lokale. Mikrokreditt har vist seg å få spesielt stor betydning for kvinner. Det skyldes nok ikke minst at kvinner er overrepresentert blant verdens fattige. Men mange kvinner viser stor vilje og evne til å få det til å gro rundt seg, hvis de får et håndslag i retning av muligheten til å bygge opp en liten bedrift. Ved hjelp av et lån på bare noen få tusen kroner, kanskje enda mindre, har mange kvinner fått mulighet til å gjøre investeringer som har resultert i en innbringende virksomhet. Dette har i sin tur gjort kvinnene mer bestemte og selvsikre, og ført til at de har kommet til å spille en viktig rolle i samfunnet også. Det nyeste tiltaket Diaconia-FRIF har gjort overfor kvinner, er å opprette solidaritetslån til kvinnegrupper. Her går kvinnene sammen om et lån og er hverandres garantister overfor banken. Kvinnene følger hverandre opp og passer på at alle klarer å betale avdragene. Det fantastiske med lånefondene i Bolivia er at de fungerer bedre enn en vanlig bank, så mange som 99 prosent klarer å betale tilbake lånene sine. De fleste starter med et lite lån, og når bedriften begynner å gå bra, kan de ta opp et større beløp. Men Diaconia-FRIF passer på at folk ikke låner over evne. Med penger fra Aksjon Håp vil Misjonsalliansen kunne utvide sitt mikrokredittarbeid i Bolivia, og gi flere muligheten til å arbeide selv for en bedre fremtid. HJELP TIL VOLDTATTE KVINNER I KONGO Tusenvis av kvinner i Kongo har blitt utsatt for grove overgrep og voldtekter fra soldater og opprørsstyrker i landet. De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon (PYM) og deres samarbeidskirke Celpa startet rehabiliteringsprogrammet CAMPS, som hjelper disse kvinnene tilbake til livet. Men sårene er store og vanskelige å lege. For små beløp får fattige indianere hjelp til å drive sin egen virksomhet Det kan virke som små beløp for oss, men for de fattige i La Paz gjør disse beløpene hele forskjellen. Og det oppleves viktig at noen tror på dem. De ansatte i Diaconia-FRIF gir gode råd om investeringer, og følger opp klientene sine. Mikrokreditt betyr små lån til småbedrifter og enkeltpersoner, enten enmannsbedrifter eller familiebedrifter. Før var det eneste alternativet for mange å gå til lånehaier som tok skyhøye renter. Gjennom Diaconia-FRIF får de fattige lån fra en seriøs bank. Så mange som fire millioner mennesker har dødd i den fem år lange borgerkrigen i Kongo og i urolighetene etterpå. Konflikten i Kongo har kostet flere menneskeliv enn i Rwanda, Bosnia, Kosovo og Darfur til sammen. Hvert tredje dødsfall skyldes væpnet vold, mens andre dør av sykdommer og underernæring. Men en annen alvorlig konsekvens av krigen i Kongo er omfanget av grov seksuell vold. Alle grupper som har vært involvert i Kongo, har brukt voldtekt som våpen. Flere titusener har blitt voldtatt på de grusomste måter. Gjerningsmennene har gjennomført massevoldtekter, tortur og lemlesting. Det er registrert overgrep mot så vel babyer som mot mennesker i 80-årene. De fleste ofrene er i alderen 13 til 25 år. Jenter og kvinner har vært verst utsatt for overgrep, men heller ikke gutter og menn er spart. s. 7

CAMPS lærer kvinnene å lage såpe, sånn at de selv kan forsørge familien CAMPS gjør det de kan for å hjelpe. De støtter de utsatte kvinnene og mennene med samtaler, skaffer medisinsk behandling for dem som trenger det, og hjelper dem til å vende tilbake til hverdagen. Mange kvinner opplever at mennene forlater dem etter en voldtekt. CAMPS jobber for å lære disse kvinnene et yrke, så de blir i stand til å forsørge familien. I mange tilfeller gir CAMPS kvinnene nødvendig utstyr for å klare seg. Krigen i DR Kongo Krigen i Kongo startet i 1996, den gang landet fortsatt het Zaire. Landet skiftet navn til Den Demokratiske Republikk (DR) Kongo i 1997. Med støtte fra en rekke naboland klarte Laurent-Desiré Kabila å sette en stopper for president Mobuto Sese Sekos brutale regime, som hadde vart i 32 år. Dessverre viste det seg raskt at Kabila, i likhet med sin forgjenger, satte egne interesser framfor landets beste. En ny krig brøt ut i 1998. Store opprørsstyrker som ville styrte Kabila, fikk støtte fra Rwanda, Uganda og Burundi. Styrker fra Zimbabwe, Namibia og Angola kjempet på Kabilas side. Landene hadde ulike begrunnelser for å delta i krigen, men de hadde det til felles at de gjerne ville ha sin del av Kongos store naturrikdommer. trakk seg likevel ikke offisielt ut før i 2003. Men fortsatt trekker de i trådene i deler av landet, og konfliktene er langt fra over. Tusenvis av Hutu-soldater rømte til Kongo etter borgerkrigen mellom tutsier og hutuer i Rwanda. Disse soldatene befinner seg fremdeles bevæpnet i landet, og er årsaken til at Rwanda ikke har trukket sine soldater tilbake. Mange kvinner og barn har blitt fullstendig ødelagt etter de brutale voldtektene. I tillegg har mange blitt smittet av hiv. Væpnede grupper har voldtatt, drept og plyndret beboerne i de mange landsbyene rundt i Kongo. Regelrett kannibalisme har skjedd foran øynene på familiemedlemmer. Ofrene forteller sterke historier om mareritt, frykt, angst og depresjoner. Kvinnene risikerer å bli isolert og utstøtt fra lokalsamfunnet samtidig som de blir avvist og etterlatt av mannen. Aksjon Håp støtter CAMPS sitt arbeid for å hjelpe disse kvinnene til en bedre fremtid. Krigen ble lang, uoversiktlig og blodig. Kabila ble drept i et attentat i 2001 og erstattet av sønnen Joseph Kabila. Dette hjalp på fredsforhandlingene, men nabolandene s. 8

Mange barn mister foreldrene sine pga aids. NATICC ønsker å hjelpe disse barna. HIV-SMITTEDE I SWAZILAND Swaziland har verdens høyeste andel av hivsmittede, med nesten 43 prosent. I et land hvor håpløsheten er så stor, gjør De Frie Evangeliske Forsamlinger og NATICC et enestående arbeid for hiv-smittede sør i Swaziland. Så mange som 56 prosent av den kvinnelige befolkningen i Swaziland kan være smittet av hiv. Mange barn blir foreldreløse etter at foreldrene dør av aids, og mange spedbarn dør av viruset. Landet har 1,1 millioner innbyggere, hvorav to tredjedeler lever på mindre enn to dollar dagen. Arbeidsløsheten er offisielt på 22 prosent, og den gjennomsnittlige levealderen er kun på 34 år. NATICC (the Nhlangano AIDS Information and Counselling Centre) ble startet i 2002. Det er det eneste senteret som driver med forebyggende arbeid og rådgivning om hiv i Sør-Swaziland. Senteret er knyttet til De Frie Evangeliske Forsamlinger. NATICC drives av godt trente rådgivere og utdannede innenfor hiv og aids, i tillegg til frivillige hiv-smittede. NATICC driver både testing av hiv og rådgivningsgrupper. Teamene reiser rundt til avsidesliggende områder og utfører tester. De gir alltid rådgivning før og etter testingen. Rådgivningsgruppene arbeider for å få de hiv-positive til å lære å leve med viruset, informerer om hvordan de kan spise sunt og unngå å bli syke. NATICC formidler også legehjelp og medisinsk behandling til de sykeste. De foretar jevnlig målinger av CD4-nivået til hiv-positive, og setter dem i kontakt med helsesenter og sykehus hvis det er nødvendig. NATICC har et informasjonssenter, hvor de har filmer og litteratur om hiv og aids. De satser spesielt på å nå ut til skoler og menigheter, samt ungdomsgrupper. Nå satser NATICC sterkt på å ta seg av barna til hiv-smittede. De ønsker å bygge opp et sted de kaller halfway house, hvor foreldreløse barn kan komme og bo en periode, mens personalet ser etter trygge fosterhjem til dem. Barn uten foreldre er spesielt utsatt for overgrep og voldtekter. Halfway house vil også ha et dagtilbud for barn i området, hvor de kan komme og få mat, samt få viktig voksenkontakt. Aksjon Håp støtter NATICCs arbeid, og gir dem mulighet til å bygge flere sentre og nå ut til større områder. CD-4 nivå CD4-celler er en type hvite blodlegemer som hjelper til med å opprettholde et effektivt immunsystem som bekjemper infeksjoner. Når en person er smittet med hiv, kopierer viruscellene seg fortere enn kroppen klarer å produsere immunforsvarsceller, CD4-celler. Hos en frisk person er det 1200 CD4-celler per mikroliter blod. Når antallet CD4-celler er 200 eller lavere, klarer ikke kroppen lengre å forsvare seg mot en mengde infeksjonssykdommer. Når disse infeksjonene inntreffer samtidig, utvikler personen aids. Gjennomsnittlig inkubasjonstid, det vil si tiden det tar fra viruset svekker immunsystemet så kraftig at man utvikler aids, er 8-10 år. I mange fattige land er inkubasjonstiden kortere på grunn av dårligere allmenntilstander, gjennomsnittlig 6-8 år. Etter at aids har inntruffet, vil hyppigheten og alvorlighetsgraden på infeksjonene normalt medføre død innen 12-24 måneder uten behandling. Hiv-viruset er altså ikke i seg selv dødelig. Det å leve med hiv innebærer imidlertid at man har et svekket immunsystem, og dermed er mer utsatt for andre smittsomme sykdommer som for eksempel tuberkulose. I følge UNAIDS er over 50% av hiv-positive i Sør-Afrika også smittet av tuberkulose. s. 9

ORGANISASJONER TILKNYTTET AKSJON HÅP Norsk Luthersk Misjonssamband Det Norske Misjonsselskap Den Norske Misjonsallianse De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon Normisjon Stiftelsen Areopagos Ungdom i Oppdrag Åpne dører De Frie Evangeliske Forsamlinger Det Norske Misjonsforbund Den Evangelisk Lutherske Frikirke Den Norske Israelsmisjon Norsk misjon i Øst Metodistkirkens Misjonsselskap Evangelisk Orientmisjon Den Norske Tibetmisjon Det norske Baptistsamfunn Navigatørene Kristen Muslimmisjon Operasjon Mobilisering s. 10

IV. Liturgiske byggeklosser IV.1. GUDSTJENESTENS INNGANG (SAMLING) ALTERNATIV A Denne ordningen for gudstjenestens inngang er til utprøving i forbindelse med gudstjenestereformen i Den norske kirke (se www.kirken.no/møtestedet ) Sammen med den enkle grunnordningen er det en ressursbank som vil bli utvidet etter hvert, med flere alternativer til liturgiske byggeklosser (se mer om dette på gudstjenestereformens hjemmeside). STRUKTUR ENKEL GUDSTJENESTEORDNING RUBRIKKER SAMLING Forberedelsen Vi samles Individuell forberedelse Klokkene ringer Informasjon / Kunngjøringer * (se forslag a. nedenfor) Kort stillhet Klokkene ringer 3 slag Vi synger Preludium/ prosesjon (valgfritt) Inngangssalme Inngangsord * (se forslag b. nedenfor) I god tid før gudstjenesten er rommet gjort i stand. Det er lagt til rette for individuell forberedelse. Evt. lysglobe, små altere med bønner, syndsbekjennelse, medarbeidere som stille veiledere, evt. prest/diakon i rommet ved alter. Musikk kan evt. spilles ti min før klokkene ringer (flere ideer i ressursbank) 5 min, ringing uten de tre avsluttende slagene Ved representant for menigheten. Velkomstord, om gudstjenestens spesielle karakter og innslag. Dåpsbarn etc. Informasjonen avsluttes med ordene La oss værer stille for Herren, eller en annen enkel formulering som kaller og innstiller forsamlingen til gudstjeneste. Nådehilsen eller trinitarisk hilsen ved liturg. Forskjellige alternativer i Ressursbank Vi ber Samlingsbønn * (se forslag c. nedenfor) Kyrie / Kyrielitani * (se forslag d. nedenfor) Vi lovpriser Gloria / Laudamus * (se forslag e. nedenfor) Felleslesning, veksellesning og/eller lest av en representant for fellesskapet. En samlende VI-bønn felles som kan ha kirkeårspreg og elementer av overgivelse og syndserkjennelse / syndsbekjennelse. Flere alternativer i Ressursbank Flere alternativer i NoS, Salmer 97 og i ressursbank. Også mulighet til å utforme kyrielitani (kyrierop) lokalt. Se mal i Ressursbank. Flere alternativer i Gudstjenestebok 1, NoS, Salmer 97 og ressursbank IV.2. Etter denne korte beskrivelsen av selve grunnordningen følger forslag til utforming av de enkelte ledd på Freds- og menneskerettighetssøndagen 2006 s. 11

A. INFORMASJON / KUNNKJØRINGER I dag, 2. søndag i advent, markerer vi Menneskerettighetssøndagen. For mange mennesker på vår klode er denne dagen én dag i rekken av vonde dager. En dag de ville unngått å møte, hadde de kunnet velge. For også i dag griper andre mennesker inn i deres liv. Andre tråkker inn i deres private områder. Tar seg til rette i fremmed hus. Andre river opp håpets blomster. Gleder seg over håp som dør. Andre raserer menneskesinn og menneskeverd. De slenger ut ord som vil forandre livet. Ord som dreper. Ord som skiller. Ord som krenker. Andre bruker makt. Rå makt som krenker egenverdet. Livet som var skapt til frihet og utfoldelse, stenges inne av synlige eller usynlige murer. Dette skjer i dag på vår klode. Derfor er denne dagen en dag hvor mange opplever at håpet dør. De to lys som ikke tennes i dag, kan stå som tause vitnesbyrd om at håpet en dag skal gjenoppstå, også i deres liv. Samtidig tenner vi to lys som symboliserer håpet som lyser mot oss i en verden hvor natt og vinterkulde rår. I samarbeid med Aksjon Håp har vi i dag trukket fram tre grupper som trenger fokus, støtte og mot til å få styrket sitt menneskeverd og få tent håpet: Kvinner i Bolivia Kvinner utsatt for seksualisert vold i Kongo Hiv- og aidsrammede i Swaziland Evt. andre kunngjøringer om spesielle medvirkende på gudstjenesten, nødvendig informasjon om opplegget, offeret til Aksjon Håp o.l. Avsluttes med: La oss være stille for Gud Stillhet Tre klokkeslag Deretter Lystenning (adventskrans) ALLE SYNGER: Salmer 97, nr 1, v. 1-2 Tenn lys... B. INNGANGSORD L: Alt det som fyller oss med undring fra fødsel til død, er Skaperens verk. Vi samles i Guds hus for å feire at alt er skapt og skapes på ny i Faderens, Sønnens og Den Hellig Ånds navn. C. SAMLINGSBØNN eller dikt L: Hele verden tilhører Gud, A: jorden og alle folkeslag. L: Hvor godt og vakkert det er A: når søsken bor fredelig sammen. L: Kjærlighet og tro møter hverandre, A: rettferd og fred gjør felles sak. L: Dersom Herrens disipler tier, A: skal steinene rope. L: Herre, lukk opp vår lepper, A: så vi sammen kan forkynne din ære eller Hvert eneste menneske Hvert eneste menneske er Guds barn, skapt i hans bilde. Det er det som teller. Vår oppgave er å tjene den fattigste blant de fattige. Guds kjærlighet er uendelig, full av ømhet, full av medfølelse. Gud elsker verden gjennom oss; deg og meg. Mor Teresa D. KYRIE-LITANI Kyrie-litaniet kan utformes lokalt. Dere velger et kyrieomkved, f. eks nr. 154, 155 eller 156 i Salmer 97 og formulerer enkle kyrierop som leses mellom omkvedene. Bruk faktastoffet om Aksjon Håp til å utforme ropene nedenfor følger et eksempel. Som innledning til kyrie-litaniet kan det sies noe om at Kyrie eleison, Herre, miskunne deg er ropet fra den blinde Bartimeus og de spedalske som ropte til Jesus i sin nød. Det er et rop i nød, et rop om hjelp. På gudstjenesten i dag er dette ropet fylt av fortvilelse til mennesker i områder i verden som er preget av krig og konflikter. Ropet er også fylt av vår fortvilelse og inderlige ønske om å være med å gi livsmot og håp. Alle synger: Kyrie eleison... 1. rop: I Bolivia lever mange kvinner uten myndighet til å fatte beslutninger og uten mulighet som alenemødre til å kunne brødfø sine barn. Miskunne deg. Herre! Kort stillhet Alle synger: Kyrie eleison... 2. rop: I Kongo utsettes mange kvinner og barn for vold fra soldatgrupper og lider både fysisk og psykisk. Miskunne deg, Herre! Kort stillhet s. 12

Alle synger: Kyrie eleison... 3. rop: I Swaziland lever mange kvinner og menn med hiv og aids, samtidig med at de opplever diskriminering, stempling og frykt i samfunnet rundt seg. Miskunne deg, Herre! Kort stillhet Alle synger: Kyrie eleison... E. GLORIA/LOVSANG Som gloria i forlengelse av dette kyrielitaniet foreslås L eller en annen: Verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Rom 8,38-39) Alle (synger) Gloria, gloria, in excelsis Deo (Salmer 97 nr. 243) eller Syng lovsang, hele jorden / Laudate, omnes gentes (Salmer 97 nr. 230) eller Kom, konge, kom i morgenglans (NoS 19) eller en annen passende advents-lovsang Det foreslås at kollektbønnen utelates i denne gudstjenesten (den er ivaretatt ved de øvrige bønner), og at man går direkte fra gloria/lovsang til tekstlesningene. F. TEKSTLESNING Mal 3,17-4,2a Rom 15,4-7 Matt 24,1-14 (prekentekst) Evt. kan hver av tekstlesningene kombineres med lesning av en artikkel fra Verdenserklæringen for menneskerettigheter, knyttet til hvert av de tre fokus-landene (Bolivia, Kongo, Swaziland): Bolivia Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser. (Verdenserklæringen, artikkel 22) Bibeltekst: Malaki 3.17-4.2 Den dagen jeg gjør mitt verk, sier Herren, Allhærs Gud, skal de være min eiendom, og jeg vil være mild mot dem, likesom en mann er mild mot sin sønn som tjener ham. Da skal dere igjen se forskjell på rettferdige og ugudelige, på dem som dyrker Gud, og dem som ikke dyrker ham. Se, dagen kommer, den brenner som en ovn. Alle frekke og ugudelige skal da være som halm, og dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier Herren, Allhærs Gud, så verken rot eller gren blir igjen. Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferds sol renne med legedom under sine vinger. Dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper av fjøset. Swaziland Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. (Verdenserklæringen, artikkel 25) Bibeltekst: Romerbrevet 15.4-7 Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir. Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje. Da kan dere samstemt og med én munn prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far. Ta derfor imot hverandre slik Kristus har tatt imot dere, til Guds ære. Kongo Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. (Verdenserklæringen, artikkel 5) Bibeltekst: Matteus 24.1-14 Jesus forlot nå tempelet. Da han var på vei ut, kom disiplene til ham og pekte på tempelbygningene. Men han sa: «Ja, ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.» Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de og spurte: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» Jesus tok til orde og sa: «Pass på at ikke noen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal villede mange. Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsriene. Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og s. 13

hate hverandre. Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» G. TROS- OG HÅPSBEKJENNELSE (som evt. alternativ til den apostoliske eller nikenske trosbekjennelsen) Veksellesning. A og B deles mellom to grupper, menn og kvinner, høyre og venstre side eller liturg og menighet. A: Det er ikke sant at verden og dens folks skjebne er død og undergang. B: Sannheten er: At så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh, 3,16) A: Det er ikke sant at vi skal finne oss i umenneskelighet og diskriminering, sult og fattigdom, død og ødeleggelse. B: Sannheten er: Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. (Joh, 10, 10) A: Det er ikke sant at vi er hjelpeløse ofre for de onde maktene som prøver å beherske verden. B: Sannheten er: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matt 28, 18) A: La oss derfor drømme, la oss profetere, la oss se syner om kjærlighet, fred og rettferdighet. B: La oss med ydmykhet og glede, tro og mot, bekjenne: Jesus Kristus er verdens lys! Allan Boesak, Sør-Afrika H. SYNDSBEKJENNELSE Vi bekjenner for deg, hellige Gud, at vi ofte bare ser det vi vil se, bare hører det vi vil høre. Tilgi oss når vi går forbi mennesker som trenger oss og ikke bryr oss om den nød og smerte som ikke rammer oss selv. Tilgi vår manglende vilje til å forhindre at mennesker utsettes for diskriminering og fordømmelse. Tilgi oss at vi ofte lar være å bruke våre krefter til å gi andre livsmot, framtid og håp. Se til oss i barmhjertighet, og tilgi oss våre forsømmelser og overtredelser for Jesu Kristi skyld. Sindre Eide I Tid for nærvær (Verbum 2003) I. FORBØNN (kan leses av flere personer) L: La oss vende oss til Gud i bønn. A: Evige, barmhjertige Gud. Vi ber deg i dag om at du må åpne våre øyne, slik at vi ser. Både når vi selv bidrar til at andre mennesker krenkes, og når vi er vitne til at håpet er i ferd med å slokne hos andre. Vi ber for kvinnene i Bolivia, at de mange som lengter etter håp, vil finne det. Gud, vi ber deg. M: Herre, hør vår bønn! (Salmer 97, 160, eller et annet bønneomkved) B: Vi ber deg; Herre, om at du må gi oss ører som hører. Ører som hører fortvilelsen i stemmene fra våre brødre og søstre. Vi ber om ører som ikke døves av vår velstands lyder. Ører som er i stand til å skjelne mellom rett og galt. Vi ber for kvinnene som er utsatt for seksualisert vold i Kongo. Gud, vi ber deg. M: Herre, hør vår bønn! C: Vi ber deg om at du må gi oss hjerter som banker for våre medmennesker. Hjerter som lider med dem som lider, som gleder seg med de glade. Herre, vi ber for våre brødre og søstre som er rammet av hiv og aids i Swaziland. Som trenger hjelp til kropp og sjel. Hjelp oss å bruke våre liv og våre penger til å fremme rettferdighet. Gud, vi ber deg. M: Herre, hør vår bønn! D: Vi takker deg for at du er en Gud som ser. Du er ikke avhengig av tid og sted. Du kjenner også den som føler seg fremmed i vårt eget land. Du ser deres lengsler og drømmer. Herre, vi ber deg at du må bruke oss som kalles ved ditt navn, slik at vi også ser, at vi hører, at vi kan elske, elske slik som du. s. 14

L: I stillhet vil vi legge frem for Gud det hver og en har på hjerte. Stillhet M: Herre, hør vår bønn! Amen. eller Gjør oss til redskaper Å Herre, vår Gud, skaper av himmel og jord. Vi takker deg og lover deg for din kjærlighet, for din visdom, for din godhet og nåde. Gjør oss til redskaper for kjærlighet, fred og enhet mellom folk uavhengig av status, farge, rang eller tro. Gi oss å respektere hele ditt skaperverk og se på hverandre og alle dine skapninger som brødre og søstre. Hjelp oss å tjene hverandre i ydmykhet, enkelhet og glede. Ta bort fra folkenes hjerter hatets ånd, vold og rivalisering. La oss leve i rettferdighet og fred, ved Jesus Kristus, vår Herre Tekst fra Frontliner, tidsskrift for NCCP, Det Filippinske kirkerådets ungdoms- og studentbevegelse. O: Svein Helge Rødahl J. NATTVERD /TAKKEBØNN ETTER NATTVERDEN L : La oss takke og be fordi vi i en verden med sult og krig Alle: har fått feire løftet om overflod og fred, L: fordi vi i en verden med undertrykkelse og tyranni Alle: har fått feire løftet om tjeneste og frihet, L: fordi vi i en verden av frykt og forræderi Alle: har fått feire løftet om glede og lojalitet, L: fordi vi i en verden av hat og død Alle: har fått feire løftet om kjærlighet og liv, L: fordi vi i en verden med synd og forgjengelighet Alle: har fått feire løftet om frelse og fornyelse, L: fordi vi midt i dødens verden Alle: kan smake oppstandelsen. Fra Lima-liturgien K. UTGANGSBØNN Kjærlighetens Gud. Vi har delt vår smerte og våre tap med deg. Du er vårt håp i vår lidelse og vår lengsel. Må vi finne fred i troen på at du viser din kraft selv i den maktesløse. Vis oss at din styrke kan utfolde seg selv i vår ekstreme svakhet. Du fordomsfrie Herre, hjelp oss å skape en verden der ingen behøver å dø alene, og der alle kan leve med livsmot og uten frykt. Dette ber vi om i Jesu Kristi navn. Amen! Fra hiv og aids-materialet Én kropp, Norden-FOCCISA 2006 L. VELSIGNELSEN (Kan leses av to personer) Herren, den allmektige, alle tings opphav og fullender, velsigne deg, gi deg trivsel og vekst, gjøre at dine håp må gå i oppfyllelse og ditt strev må bære frukt og bevare deg fra alt ondt, være ditt vern i fare og din tilflukt i angst. Herren la sitt ansikt lyse over deg, som solen over jorden gir varme til den stivfrosne og glede til alt som lever, og være deg nådig, når skylden vil kvele deg. Han løse deg fra alt som vil skade deg, og gjøre deg fri. Herren løfte sitt åsyn på deg. Må han se din smerte og høre din stemme, helbrede og trøste deg og gi deg fred, alt godt for legemet og alt godt for sjelen, kjærlighet og lykke. Amen. Dette er hva Herren vil, Han som er fra evighet til evighet. Slik står det fast etter hans ønske for deg. Jørg Zink, tysk teolog, i En hilsen til deg, Lunde forlag. s. 15

IV.3. FORSLAG TIL SANGER Her er noen sanger som passer til tema og tekster denne dagen (i tillegg til de som allerede er nevnt i opplegget): NoS (Norsk Salmebok) 1-28 - Advent 707 Da jeg trengte en neste 721 Alt liv er kalt frem på ditt skapende bud 722 Gi fred, å Herre Gud, gi fred 733 Noen må våke Salmer 97 2 Tenn lys! Et lys skal brenne 52 Gud, vær oss alltid nær! 92 Vår himmelske Far, kom nær til oss i nåde 123 Stjernene lyser fremdeles i mørket Syng Håp 74 Fredens Gud, la det regne 76 I livets navn 93 Fordi han kom og var som morgenrøden (Håpstango) 98 - Solbarn, jordbarn 58 Se, jeg er med deg (utgang) V. Annen informasjon Organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter, nasjonal og internasjonal diakoni: Amnesty International: Jobber primært for å påvirke myndighetene til sikre sivile og politiske rettigheter som ytringsfrihet, rettssikkerhet og frihet fra tortur. Se www.amnesty.no Kirkens Nødhjelp: Arbeider for menneskers grunnleggende rettigheter i land og regioner over hele verden. Se www.nca.no Kirkens Bymisjon: Arbeider i Norge med prostituerte, rustiltak, psykisk helsevern, barne-, ungdoms- og eldretiltak o.a. Se www.skbo.no Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep: Arbeider i Norge som samtale- og møtested, og som et kompetansested for kirken. E-post: post@kirkens-ressurssenter.no Se: www.kirkens-ressurssenter.no FIAN (Food First Information Action Network): Arbeider for å sikre sosiale og økonomiske rettigheter som retten til mat og retten til å dyrke sin egen jord. Se www.fian.no Norsk misjon i øst: Arbeider spesielt for religionsfrihet og for forfulgte kristne. Se www.normis.no VIL DU LESE MER? Til videre lesning anbefales: Håp for verden. Kirken og menneskerettighetene med bl.a. en artikkel om menneskeverd og menneskerettigheter av biskop Gunnar Stålsett: Hva er da et menneske? Menneskerettigheter og kirken, et konfirmantopplegg for en dobbeltime. Jeg var fremmed... Et studie- og idéhefte om kirken og den fremmede. KUI 1998 Bestilles fra Den norske kirkes nord/sør-informasjon, Postboks 799 Sentrum, 0106 Oslo, tlf: 23 08 12 00. OFRING VED GUDSTJENESTEN Vi anbefaler Aksjon Håp. Offer til Aksjon Håp kan betales inn til kontonummer 3000.33.33333 Aksjon Håp Pb 2785 Solli 0204 Oslo Ytterligere informasjon om Aksjon Håp: se www.aksjonhap.no Oslo koalisjonen for tros- og livssynsfrihet: Arbeider internasjonalt for trosfrihet over hele verden. Se www.oslocoalition.no s. 16