TYSFJORD MENIGHETSBLAD DIVTASVUONA TJOAGGULVISTJÁLA NR. 4 JULEN 2018 ÅRG. 53 GOD JUL! BUORRE JAVLLA!
DEILIG ER JORDEN? Som ung prest valgte jeg engang bort «Deilig er jorden» på den store juledagsgudstjenesten i Flakstad kirke. Det var mildt sagt ikke populært, og den eneste gang jeg har fått et ganske skarpt brev om salmevalg. Denne hendelsen er en av mange som har vist for meg hvor viktig «Deilig er jorden» er for mange mennesker. På juleaften og juledag er den nesten å regne som en del av kirkens liturgi der vi står tettpakket i kirkebenkene, kanskje med bare levende lys i kirkerommet og synger. Salmen brukes ikke bare i jula. Noen ønsker å ha den i begravelser, og noen i vielser. Det virker som om denne salmen treffer noe i oss, en stemning, en lengsel, ord til en tro som det ikke bestandig er så enkle ord for. Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1850, egentlig bygd over en tysk tekst. Allerede rett etter at den var skrevet kom protestene: Hvordan kunne det være mulig å synge at jorden var deilig? Verden vitnet da sannelig om noe annet. Ingemann selv hadde opplevd verdens problemer meget sterkt i sitt eget liv. Før han var 20 år var begge hans foreldre døde, og også tre av hans brødre. Tuberkulosen tok mange liv. Samtidig hadde han opplevd hvordan krig og uro preget landet hans, og hele Europa. Verden var sannelig ikke noe rosenrødt sted for ham. Jeg har alltid tenkt på salmen «Deilig er jorden» utfra to perspektiv. Det første er at dette er en protestsang. Fra min ungdom på 70 tallet er jeg godt kjent med protestviser. Det er sanger vi sang for å tilkjennegi en kamp vi ville stå i, urettferdighet vi ville arbeide mot, fellesskap vi ville tilhøre. «Deilig er jorden» kan forstås slik. Når vi synger denne salmen protesterer vi mot alt som ikke gjør jorden til et deilig sted, vi sier så høyt vi kan at vi vil være med i kampen for at salmens tekst skal virkeliggjøres. Ja vi vet at mennesker på denne jorden langt fra opplever at livet er godt og deilig, vi vet om både rasisme, urettferdighet, overgrep, vold og ondskap. Vi vet at jorda selv er i fare, at vårt forbruk av naturens ressurser er med på å ødelegge den jorda som var vakker og god og fruktbar. Men det er nettopp i visshet og fortvilelse om alt dette at vi synger protestsalmen «Deilig er jorden». Som kristne er vi satt inn i kampen for mennesket og for jorda, og vi viser med å synge dette at vi ikke gir opp. Noen synes julesangene mister sin kraft fordi de spilles overalt. Du kan gå i et stort kjøpesenter og gruble på hva du skal kjøpe i julegaver, og egentlig gremmes litt for alle har jo alt, og når da «Deilig er jorden» flommer ut fra alle høyttalerne, da er det lite kamp for rettferdighet som står i fokus. Og likevel, kanskje kan denne julesalmen trenge gjennom og gi et annet budskap. Kanskje kan den oppleves som en kampsang i fellesskap når vi syngende går rundt et juletre på et julepyntet torg en eller annen gang i adventstida. Der kan det jo hende at vi plutselig går ved siden av en vi slett ikke kjenner, en fra et annet land og kultur, en som lever et litt slitent liv, en som plutselig er der i fellesskapet. Og da kan det hende at strofen i julesangen som handler om fellesskapet gjennom alle tider får et sterkere og aktuelt innhold: «Tider skal komme, tider skal henrulle Slekt skal følge slekters gang» Vi mennesker på jorda tilhører et fellesskap, vi er et felles pilegrimstog gjennom tiden. Denne salmen vil minne oss på det. Salmens andre perspektiv er at jorden er deilig fordi Gud er kommet hit. Det synger vi om i siste verset: «Oss er en evig frelser født». Håpet om at jorden skal vær et godt sted for alle har en evig forankring hos Gud. Og ikke bare hos en gudeskikkelse utenfor tid og rom, men
hos en Gud som er kommet for å være i vår verden, være der vi mennesker er. Det var det som skjedde den første julenatt da Jesus ble født. Historien om Jesu fødsel er mye mer enn en romantisk historie vi tar frem hver jul. Den er historien om at Gud er i den minste av oss: Gud er i barnet Jesus i krybben, Gud er i flyktningen Jesus da de må dra i hui og hast til Egypt fordi Herodes står dem etter livet; Gud er i den døende Jesus på korset. Gud er i vår verden. Dette budskapet har kirken forkynt i snart 2000 år. Noen vil si at det har da ikke hjulpet, andre vil si at det er det håpet som har båret mennesker gjennom alle tiders omskiftelser og ondskap, håpet om at Gud er tilstede, håpet om at jorden engang skal bli fullt og helt deilig, troen på at all kamp og alt arbeid nytter. Julens budskap, midt i alt det paradoksale som fyller vår materialistiske julefeiring, er at det finnes en Gud, det finnes en kjærlighet som er midt i denne vanskelige verden, det finnes et håp om felleskap og glede. Det finnes en deilig jord. Måtte julen i år gi oss et glimt av dette, og måtte julen i år gi oss nye krefter til aldri å gi opp kampen for at dette skal bli virkeliggjort her og nå. «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste». Jesaja 9.6. Velsignet jul! Med vennlig hilsen Ann- Helen Fjeldstad Jusnes, biskop i Sør Hålogaland En glad julesang! «O jul med din glede» er også blitt kalt «Barnas julesang», og var i førstningen ikke helt godtatt i konservative religiøse kretser, den minte for mye om dans, (.. vi svinger oss..)! Gustava Kiellands sang ble skrevet en gang på 1840-tallet for å glede egne barn, var bare kjent for noen få og levde en heller anonym tilværelse i glemsel. Det gikk 40 år før sangen ble trykt første gang, og den ble ikke tatt inn i sangbøkene før etter år 1900. Bare de tre første av fem opprinnelige vers brukes i dag. «O jul med din glede» danner ofte en overgang mellom de mer alvorspregede julesangene og sanglekene som er knyttet til høytiden. Gustava Kielland, f. Blom (1800-89), ble født i Kongsberg. Hun hadde arvet både kunstneriske og musikalske anlegg etter foreldrene. Hun ble gift med presten Gabriel Kielland, og i 1840-årene var de prestefolk i Lyngdal og foreldre til 9 barn, men den yngste dattera døde fra dem. Susanne Sophie Caroline Gustava var langt fra noe hengehode, hun var glad og optimistisk, og det merkes i julesangen hennes! Julen var hennes høytid, og hun gjorde alt for at barna skulle kjenne gleden og forventningen slik hun hadde gjort i sin barndom, bl.a. laget hun mye julepynt av forskjellig slag og små gaver. Det er derfor hun sitter denne lørdagskvelden tett før jul og leter etter ordene til en ny julesang som skal være en overraskelse til ungene. Ute er det julestemning. Plutselig kommer de for oss så velkjente ordene som perler på en snor, inspirert av en svensk sang og melodi. Etter all sannsynlighet ble i hvert fall melodien formidlet av tjenestejenta Tone.
Gustava Kielland skulle komme til å bli kjent også for andre ting. På prestegården i Lyngdal startet den første kvinnelige misjonsforeninga i Norge, det skjedde i 1840. Dette arbeidet bredte seg siden over hele landet. Mindre kjent har det vært at hun var en av de første i Norge som brukte juletre. Den skikken begynte i Tyskland, og via Danmark der Gustavas bror bodde, kom nok juletreet til Lyngdal. O jul med din glede (tilnærmet lik originalens rettskrivning og med alle fem vers) O jul med din glede og barnlige lyst, vi ønsker deg alle velkommen! Vi hilser deg alle med jublende røst titusende gange velkommen! Refreng: Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler, så gladelig, så gladelig vi svinger oss i kretsen (jentene:) og neier, og neier, (guttene:) og bukker, og bukker. I Østerlands vise, I tre stjernemenn, vi vet jo hvorhen I vil drage, ti vi ville også så gjerne derhen og Eder på reisen ledsage. Refreng Så rekker jeg deg nu med glede min hånd, kom, skynd deg og gi meg den annen. Så knytter vi kjærlighets hellige bånd og lover å elske hinannen. Refreng Om ute det stormer og regner og sner, det kan oss jo slett ikke skade, for julen og freden oss alle er nær, og vi ere fromme og glade. Refreng Og en gang vi samles i himmelens sal
KIRKEKONTORET Kontortid: Man Torsdag 08.30 13.00 Kontor tlf. Kjøpsvik: 75 77 52 50 post@tysfjord.kirken.no Sokneprest: Jan Egil Ingebretsen Mob: 95 93 01 14 prostiprest@narvik.kirken.no Sokneprest: Rolf Steffensen Mob:90729317 rolf.steffensen@tysfjord.kirken.no Kateket: Edgar-Stark Dobie-Njaastad Mob:90501528 kateket@tysfjord.kirken.no Diakon: Anna Kuoljok diakon@tysfjord.kirken.no Kirkeverge/daglig leder: Kurt Solstrøm Mob: 91 66 88 77 kirkevergen@tysfjord.kirken.no Kontorfullmektig: Tove Irene Gundersen Tlf: 75 77 52 50 tove.irene.nilssen@tysfjord.kirken.no Leder kirkelig fellesråd: Edvard Olav Stenbakk Mob: 95 91 37 35 KJØPSVIK SOKN Leder menighetsråd: Edvard-Olav Stenbakk Mob: 95 91 37 35 Kirketjener/graver: Peder Norman Knutsen Mob: 90 18 91 40 og synger om jul med sin glede. Vi takker og jubler i tusende tall, i himlen for tronen vi trede. Refreng Kilde: Oddgeir Bruaset: «Det lyser i stille grender» (2011).
DRAG/HELLAND SOKN Leder menighetsråd: Mareno Mikkelsen Mob: 91 83 18 00 KORSNES SOKN Leder menighetsråd: Anne Petrine Tennes Olafsen Mob: 90 87 32 16 DØPTE Kjøpsvik kirke: 21.09.18 Aurora Kvalvik Ellefsen 04.11.18 Sunniva Rosland Skjellnes Nelia Fagernes Løvslett Sverre Loeng DØDE Artur Johan Ludvig Pedersen f.09.05.1936 d.02.10.2018 Drag/Helland, Hamarøy Hulda Olufine Steen f.18.06.1925 d.20.10.2018 Kjøpsvik Sigurd Ingvald Skogheim f.11.04.1935 d.22.11.2018 Drag/Helland TYSFJORD MENIGHETSBLAD Postboks 139, 8591 Kjøpsvik Redaksjonen: Ingar Norvald Skogvold. ingar.skogvold@gmail.com Bankkonto: 4642 20 37314 Vipps Kjøpsvik menighet: 503551 Vipps Drag/Helland menighet: 503456 Vipps Korsnes menighet: Liste over gudstjenester for Tysfjord 2019. Tirsdag 1 jan. kl.18.00 Korsnes Minnegudstjeneste Søndag 6 jan. kl.14.00 Kjøpsvik Gudstjeneste m/dåp Søndag 27 jan. kl.19.00 Drag/Helland Gudstjeneste Søndag 3 feb. kl.11.00 Kjøpsvik Gudstjeneste Onsdag 6 feb. kl. Kirkegammen Samefolkets dag Søndag 3 mars kl.11.00 Kjøpsvik Gudstjeneste Søndag 10 mars kl.18.00 Drag/Helland Messe for verdighet Søndag 24 mars kl.17.00 Korsnes Gudstjeneste Søndag 7 mars kl.11.00 Kjøpsvik Gudstjeneste m/4 års bok Fredag 19 apr. kl.18.00 Kjøpsvik Langfredagsgudstjeneste Søndag 21 apr. kl.10.00 Korsnes Påskedag/Høytidsgudstjeneste Søndag 21 apr. kl.11.00 Kjøpsvik Påskedag/Høytidsgudstjeneste Søndag 21 apr. Drag/Helland Påskedag/Høytidsgudstjen
Onsdag 1 mai kl.11.00 Kjøpsvik Gudstjeneste Fredag 17 mai kl.11.00 Kjøpsvik Gudstjeneste Tirsdag 21 mai kl.18.00 Kjøpsvik Samtalegudstjeneste Lørdag 25 mai kl.11.00 Kjøpsvik Konfirmasjonsgudstjeneste Tirsdag 28 mai kl.18.00 Drag/Helland Samtalegudstjeneste Søndag 2 juni kl.11.00 Drag/Helland Konfirmasjonsgudstjeneste Tirsdag 4 juni kl.18.00 Korsnes Samtalegudstjeneste Søndag 9 juni kl.11.00 Korsnes Konfirmasjonsgudstjeneste Mandag 10 juni kl.12.00 Kjøpsvik Prostigudstjeneste Søndag 23 juni kl.11.00 Kjøpsvik Sankthans gudstjeneste Søndag 23 juni kl. Kirkegammen Sankthans gudstjeneste Søndag 7 juli kl.11.00 Kjøpsvik Gudstjeneste Søndag 28 juli kl.11.00? Haukøy Gudstjeneste Mandag 29 juli kl.18.00 Korsnes Olsok gudstjeneste Søndag 25 aug. kl.11.00 Kjøpsvik Konfirmantpresentasjon Mandag 26 aug. kl.19.00 Kirkegammen Gudstjeneste Søndag 1 sept. kl.11.00 Drag/Helland Konfirmantpresentasjon Søndag 1 sept. kl.18.00 Korsnes Konfirmantpresentasjon Søndag 29 sept. kl.11.00 Kjøpsvik Gudstjeneste Søndag 6 okt. kl.13.00 Korsnes Høsttakkefest Søndag 20 okt. kl.11.00 Kjøpsvik Gudstjeneste m/6 års bok Søndag 20 okt. kl.17.00 Drag/Helland Gudstjeneste Søndag 3 nov. kl.16.00 Kjøpsvik Minnegudstjeneste Søndag 3 nov. kl.17.00 Drag/Helland Minnegudstjeneste Søndag 1 des. kl. Kirkegammen Lysmesse Søndag 1 des. kl.18.00 Korsnes Lysmesse Søndag 1 des. kl.18.00 Kjøpsvik Lysmesse Skolegudstjenestene Tirsdag 24 des. kl.12.00 Korsnes Familiegudstjeneste Tirsdag 24 des. kl.14.00 Drag/Helland Familiegudstjeneste Tirsdag 24 des. kl.16.00 Kjøpsvik Familiegudstjeneste Klokkeslett for en del av gudstjenestene vil komme senere. Det vil ellers kunne bli endringer! Følg med på oppslag og info på nettet.