Skytterboka 2019 2020 Lover og regler for Det frivillige Skyttervesen
Forord Skytterboka 2019-2020 inneholder oppdatert lov- og regelverk for Det frivillige Skyttervesen. Ved årsskiftet 2019-2020 vil det bli utarbeidet et tillegg som har med regelendringer foretatt i 2019. Skytterboka er også tilgjengelig på internett, www.dfs.no. Denne vil til en hver tid vil være oppdatert med gjeldende endringer. For å gjøre seg kjent med strukturen i boka anbefales det å lese innholdsfortegnelsen nøye. Bakerst i boka finnes en ordliste. Ordlisten er imidlertid ikke komplett. I flere spørsmål vil det være nødvendig å søke informasjon ulike steder i boka. Skytterkontoret arbeider for at regelverket skal bli så oversiktlig som mulig. Vi mottar gjerne gode tips til endringer. Ta kontakt på telefon 23 17 21 00, eller send skriftlig til: Det frivillige Skyttervesen Økernveien 121 0579 OSLO firmapost@dfs.no Skytterkontoret, desember 2018 Med hilsen Terje Vestvik assisterende generalsekretær terje.vestvik@dfs.no Runar Sørensen utdanningskonsulent runar.sorensen@dfs.no
Kap. 1 Lover for Det frivillige Skyttervesen med suppl. bestemmelser. Kap. 2 Organisasjonens oppbygning... Kap. 3 Landsdelskretser... Kap. 4 Hedersbevisninger... Kap. 5 Forsikring... Kap. 6 Våpen og ammunisjon... Kap. 7 Klasser og klassesetting... Kap. 8 Skytereglement... Kap. 9 Skiver, figurer og anvisning... Kap. 10 Rangering og premiering... Kap. 11 Stevneregler... Kap. 12 Medaljer og merker... Kap. 13 Skytebaner... Kap. 14 Markeds- og rettighetsbestemmelser... Kap. 15 Straffebestemmelser og dopingregler... Kap. 16 Bidragsordninger... Kap. 17 Ungdomsarbeid... Kap. 18 Feltdisiplinene... Vedl. 1 Regelverk skifeltskyting/skogsløp m/feltskyting... Vedl. 2 Samarbeidsavtaler... Vedl. 3 Norgescup... Vedl. 4 Skyteprøven for storviltjegere... Vedl. 5 Troféer... Vedl. 6 Statistikk... 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 V1 V2 V3 V4 V5 V6
INNHOLD 1. LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTER- VESEN MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER 1.100 Grunnregler... 1-1 1.200 Skyttertinget... 1-4 1.300 Skyttertingets valgkomite... 1-7 1.400 Norges Skytterstyre... 1-7 1.500 Standardlov for skyttersamlag... 1-8 1.600 Standardlov for skytterlag... 1-9 1.700 Supplerende bestemmelser... 1-13 1.710 Stifting av skytterlag... 1-13 1.720 Sammenslåing av skytterlag... 1-13 1.730 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet... 1-13 1.740 Adgang til å representere to lag... 1-13 1.750 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS... 1-13 1.760 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS... 1-14 1.770 Emblemer for lag og samlag... 1-14 1.780 Manglende årsrapport fra lag... 1-14 1.790 Krav om politiattest... 1-14 2. ORGANISASJONENS OPPBYGGING 2.100 Organisasjonsnivåene... 2-1 2.101 Skyttertinget... 2-1 2.102 Norges Skytterstyre... 2-1 2.103 Skytterkontoret... 2-1 2.104 Landsdelskretser... 2-1 2.105 Skyttersamlag... 2-1 2.106 Skytterlag... 2-1 2.200 Komiteer og utvalg... 2-1 2.300 Adresser... 2-1 3. LANDSDELSKRETSER 4. HEDERSBEVISNINGER 4.100 Sentrale hedersbevisninger... 4-1 4.110 DFS Fortjenstmedalje... 4-1 4.120 DFS Hederstegn... 4-1 4.130 DFS Skjold... 4-1 4.140 DFS Takkediplom til skytterlag/ samlag... 4-2 4.150 DFS Takkediplom for fortjenstfullt virke, lags-og/eller samlagsledere... 4-2 4.160 DFS Takkediplom for fortjenstfullt virke... 4-2 4.200 Samlagets Fortjenstmedalje... 4-2 4.300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn, og skjold... 4-2 6. VÅPEN OG AMMUNISJON 6.100 Godkjente våpen i DFS....6-1 6.110 Skjefter................................... 6-1 6.120 Siktemidler...6-2 6.130 Vekt på våpen...6-3 6.140 Reim...6-3 6.150 Avtrekk...6-3 6.160 Løp...6-3 6.170 Sluttstykket...6-3 6.180 Magasin...6-4 6.190 Våpen i kaliber.22 LR i ungd.klassene....6-4 6.200 Våpen i jegerklassen...6-4 6.210 Særbestemmelser for AG3 og HK416...6-4 6.220 Luftgevær... 6-5 6.230 Ammunisjon...6-5 6.240 Kjøp og oppbevaring av våpen og ammo. 6-5 7. KLASSER OG KLASSESETTING 7.100 Generelt... 7-1 7.110 Klassesetting... 7-1 7.120 Klassesetting - ungdomsklassene... 7-1 7.130 Klassesetting - nybegynner voksen. 7-1 7.140 Klassesetting - seniorskyttere... 7-1 7.150 Klassesetting - veteranklassene... 7-1 7.160 Ikke skutt klassesettingsprogram.... 7-1 7.170 Samlagenes kontroll med klassesettingen.... 7-2 7.180 Oppgave over antall skyttere... 7-2 7.190 Klassesammensetningen... 7-2 7.200 Bane.................................. 7-2 7.210 Klasser og klassekrav bane... 7-2 7.220 Ungdomsklassene.... 7-2 7.230 Nybegynner voksen... 7-4 7.240 Seniorklassene... 7-4 7.250 Veteranklassene.... 7-5 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund.... 7-6 8. SKYTEREGLEMENT 8.100 Arrangør/arrangement...8-1 8.110 Generelle regler.... 8-2 8.120 Sikkerhet............................ 8-3 8.130 Skyteledelse... 8-4 8.140 Feilskyting - Omskyting... 8-6 8.150 Skytestillinger... 8-7 8.160 Bekledning og skytterutstyr.... 8-8 8.170 Brudd på skytereglement.... 8-10 5. FORSIKRING 5.100 Ansvarsforsikring... 5-1
9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING 9.100 Generelt... 9-1 9.110 Anvisning... 9-1 9.200 Bane... 9-1 9.210 Skiver - baneskyting... 9-1 9.220 Manuell anvisning - bane... 9-1 9.230 Elektronisk anvisning - bane... 9-3 9.300 Felt... 9-3 9.310 Feltfigurer... 9-3 9.320 Anvisning - feltskyting... 9-5 9.330 Innskyting/treffpunktanvisning... 9-5 9.340 Dømming av skudd i feltskyting... 9-6 9.400 Innendørs... 9-6 9.410 Skiver - innendørs... 9-6 9.420 Anvisning - innendørs... 9-6 10. PREMIERING/RANGERING 10.100 Premiering... 10-1 10.110 Generelt... 10-1 10.120 Premierte serier, kl 1-5 og vet... 10-2 10.200 Premieringen ved Landsskytterstevnet.. 10-2 10.210 Hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden)... 10-2 10.300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner... 10-2 10.400 Rangering... 10-2 10.410 Rangering bane... 10-2 10.420 Rangering felt... 10-3 10.430 Rangering innendørs... 10-3 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier... 10-4 10.510 Premieutregning ved skjønn... 10-4 11. KONKURRANSER, STEVNEREGLER, SKYTEPROGRAM 11.100 Skyteprogram... 11-1 11.110 Mesterskapsprogram i baneskyting... 11-1 11.120 Mesterskapsprogram i feltskyting... 11-2 11.130 Skyteprogram 15 m innendørs... 11-4 11.140 Stangskyting... 11-5 11.150 Felthurtigskyting... 11-5 11.160 Samlagsskyting... 11-5 11.170 Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting... 11-6 11.180 Andre programmer... 11-6 11.200 Stevneregler... 11-6 11.210 Generelle bestemmelser... 11-6 11.220 Landsskytterstevnet... 11-6 11.240 Landsdelskretsstevner... 11-8 11.250 Samlagstevner... 11-8 11.260 Nordiske konkurranser, programmer... 11-8 12. MEDALJER OG MERKER 12.100 Medaljer og diplomer... 12-1 12.110 Landsskytterstevnet... 12-1 12.120 Landsdelskretsstevnene... 12-2 12.130 Samlagstevnene... 12-3 12.140 Lagsmesterskap... 12-3 12.150 Øvrige diplomer... 12-3 12.160 Den norske skyttermedalje... 12-3 12.170 Skytingens Dag... 12-4 12.200 Merker... 12-4 12.210 Dugleiksmerker... 12-4 12.220 NAMMO-merket... 12-6 12.230 Skyttermerket...12-6 12.240 Det militære skarpskyttermerket...12-6 12.250 NAIS-medaljene... 12-6 12.260 350-klubben... 12-6 12.270 Skifeltmerket... 12-7 12.280 Forsvarsmerket i DFS... 12-7 12.300 Medaljene og merkenes utførelse... 12-7 12.310 Medaljer og merker... 12-7 13. SKYTEBANER 13.100 Innledning om skytebaneloven... 13-1 13.200 Skytterstyrets bestemmelser fast satt i hht. Skytebaneloven (1974)... 13-1 13.210 Hva ytes det bidrag til... 13-1 13.220 vilkår for yting av bidrag... 13-1 13.230 Bidrag til kjøp eller ekspropriasjon m.v. av banegrunn...13-1 13.240 Bidrag til kjøp av målmaterielll...13-2 13.250 Teknisk og juridisk bistand... 13-2 13.300 Ekstraordinært banebidrag...13-2 13.400 Instruks for regionale skytebanekontakter...13-2 13.500 Instruks for samlagenes skytebanekontakter...13-2 13.600 Delegering av myndighet... 13-3 14. MARKEDS- OG RETTIGHETS- BESTEMMELSER 14.100 Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet... 14-1 14.110 Generelt... 14-1 14.120 Pool-avtaler... 14-1 14.130 Andre samarbeidsavtaler... 14-1 14.140 Reklame...14-2 14.150 Kontroll...14-2 14.160 Overtredelse... 14-2 15. STRAFFEBESTEMMELSER, DOPINGREGLE DOMS- OG APELLUTVALG 15.100 Generelle straffebestemmelser... 15-1 15.200 Doping... 15-1 15.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. Doms- og Apellutvalg... 15-2
16. BIDRAGSORDNINGER 16.100 Bidragsordninger i DFS... 16-1 16.200 Reise skyttertingsrepresentanter... 16-1 16.300 Norsk Skyttertidende... 16-1 17. UNGDOMSARBEIDET 17.100 Instrukser... 17-1 17.110 Den sentrale ledelse... 17-1 17.120 Landsdelskretsens ungdomstutvalg...17-1 17.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg... 17-2 17.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg...17-2 18. FELTDISIPLINENE 18.100 Instrukser... 18-1 18.110 Instruks for DFS/Feltutvalget... 18-1 18.120 Instruks for samlagenes feltutvalg. 18-1 18.130 Instruks for skytterlagenes feltutvalg/feltkontakt... 18-1 Vedlegg: 1. Regelverk skifeltskyting/skogsløp med skyting 2. Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og DFS, samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund (NSSF) og DFS og avtale mellom DFS og Norges Skytterforbund 3. Regler for Norgescup 4. Skyteprøven for storviltjegere 5. Troféer ved lands- og landsdelskretsstevner, samt Norgesmesterskap 6. Statistikk Stikkordregister Se bakerst i boken. Det finnes en mer detaljert innholdsfortegnelse foran hvert kapittel.
1. LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER Innhold kap. 1 1.100 Grunnregler... 1-1 1.200 Skyttertinget... 1-4 1.300 Skyttertingets valgkomite... 1-7 1.400 Norges Skytterstyre... 1-7 1.500 Standardlov for skyttersamlag... 1-8 1.600 Standardlov for skytterlag... 1-9 1.700 Supplerende bestemmelser... 1-13 1.710 Stifting av skytterlag... 1-13 1.720 Sammenslåing av skytterlag... 1-13 1.730 Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet... 1-13 1.740 Adgang til å representere to lag... 1-13 1.750 Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS... 1-13 1.760 Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS... 1-14 1.770 Emblemer for lag og samlag... 1-14 1.780 Manglende årsrapport fra lag... 1-14 1.785 Diverse bestemmelser... 1-14 1.790 Krav om politiattest... 1-14 Kompetanse: Endringer i lover for Skyttertinget, Skyttertingets valgkomite, Skytterstyret, Skyttersamlagene og Skytterlagene foretas av Skyttertinget. Endringer i supplerende bestemmelser kan foretas av Skytterstyret. Endringer i grunnreglene må i tillegg til Skyttertingsbehandling også godkjennes av Forsvarsdepartementet/Stortinget. 1.100 Grunnregler 1-1 Det frivillige Skyttervesens formål er å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter, samt sikre tilgang til en desentralisert skytebanestruktur, til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig. (Vedtatt av Skyttertinget 2014. Vedtak om godkjenning i Stortinget 19. desember 2016) Kommentar Dette er formålsparagrafen og selve fanebestemmelsen i grunnreglene. Det må aldri tapes av syne at den skytevirksomhet som skal foregå innenfor de skytterlag som er tilsluttet DFS skal være egnet til å fremme de formål denne bestemmelse fastslår. Stortinget har gjennom grunnreglene vedtatt ytterligere bestemmelser som skal underbygge disse formål, og skytterlagene må derfor drive sin virksomhet i lys av disse regler. 1-2 Det frivillige Skyttervesens mål skal søkes nådd gjennom ungdoms- og rekrutteringsarbeid, instruksjon i våpenbruk, samt øving og konkurranser i bane- og feltmessige skytinger. Kommentar Prioriteringen av hvilke skyteøvelser som skal gjennomføres for i størst mulig grad å nå formålsparagrafens intensjon har forandret seg gjennom historien. I dag er det baneskyting, feltskyting, skifelt skyting/ skogsløp med feltskyting og innendørs 15 meters skyting på DFS programmer (kap 11 og vedlegg 1), som skal prioriteres for å fremme de formål som fremgår av grunnreglene 1. Skytterlagene bør i tillegg legge til rette for trening og gjennomføring av den årlige skyteprøve for storviltjegere (se vedlegg 4 ). Ingen annen form for skyting skal foregå i DFS regi. Ved interesse eller ressurskonflikt mellom rekrutterings aktivitet på DFS normale program eller tilrettelegging for skyteprøven for storvilt jegere, skal rekrutteringsaktivitet på DFS normale program prioriteres. 1-3 Det frivillige Skyttervesen består av tilsluttede skytterlag, skyttersamlag og Skyttertinget, samt det utøvende organ Norges Skytterstyre. 1-4 Norske statsborgere og personer med permanent oppholdstillatelse som respekterer gjeldende lover og bestemmelser, kan være medlemmer av et tilsluttet skytterlag. Ungdom under 18 år med midlertidig oppholdstillatelse kan være medlemmer i skytterlag på lik linje med norske ungdommer. Kommentar Medlemmer i skytterlag med midlertidig (under 18 år) eller permanent oppholdstillatelse (18 år og eldre), gis de samme rettigheter og betingelser i forbindelse med deltakelse i stevner og mesterskap som norske statsborgere. 1 Side 1-1
1 1-5 I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. Opptak av skytterlag i Det frivillige Skyttervesen må godkjennes av skyttersamlag og Norges Skytterstyre. Årsmøtet er skytterlagets høyeste myndighet. Årsmøtet velger ombud til skyttersamlagets ombuds møte samt et styre med minst tre medlemmer til å lede skytterlaget. Kommentar Denne bestemmelse gir uttrykk for Stortingets ønske om en vid utbredelse av skytterlag i landet. Etterhvert er en rekke skytterlag blitt nedlagt, mens andre er blitt slått sammen. Blant annet bedre kommunikasjoner har gjort denne utviklingen naturlig. Det klare utgangspunkt er likevel at det er viktig å opprettholde så mange skytter lag som mulig. Denne bestemmelse har nær sammenheng med 1 11 om betydningen av egen bane, se kommentaren til denne paragraf nedenfor. 1-6 Et skyttersamlag utgjøres av tilsluttede skytterlag i et distrikt. Opprettelse eller nedleggelse av skyttersamlag må godkjennes av Skyttertinget. Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. Ombudsmøtet velger representant til Skyttertinget samt et styre med minst fem medlemmer til å lede samlagets virksomhet. Kommentar Nærmere bestemmelser om skyttersamlag er gitt i samlagslovene. 1-7 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet, og består av en representant fra hvert av skyttersamlagene samt Norges Skytterstyre. Mellom det årlige Skytterting ledes organisasjonen av Norges Skytterstyre. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skyttertingets myndighet, funksjon, saksbehandling m.v. finnes under avsnitt om Skyttertinget og Skyttertingets forretningsorden. 1-8 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer, hvorav seks velges av Skyttertinget, en er lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdoms utvalg og en oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skytterstyrets myndighet, funksjon, saksbehandling m.v. finnes under avsnitt om Skytterstyret. 1-9 Skytterstyrets administrative virksomhet utøves ved Presidenten. De daglige forretninger utøves ved Skytterkontoret, som er Det frivillige Skyttervesens sentrale administrasjon, under ledelse av en generalsekretær. 1-10 Staten bidrar til finansiering av Det frivillige Skyttervesens virksomhet. På de vilkår som til enhver tid måtte være fastsatt, ytes bidrag til anlegg og vedlikehold av skytebaner, ungdomsarbeid, ammunisjon, instruksjonsvirksomhet, feltskyting, større mesterskap, administrasjon og alminnelige utgifter. Kommentar For bidrag til skytebaner se kapitel 13. 1-11 Et hvert skytterlag må sikres skytebanetilbud, fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljøet. Forsvaret, og spesielt Heimevernet, skal så langt som mulig gis anledning til å benytte skytterlagenes baner, etter avtale med det enkelte skytterlag. Det gjelder egne regler om refusjon av gitt statsbidrag til skytebaner og til kjøp eller leie av grunn. Dersom skytterlaget legges ned, melder seg ut eller blir ekskludert av DFS, skal midler og eiendeler overdras skytter samlaget og anvendes til skyttersakens fremme, fortrinnsvis i samme distrikt. Kommentar Det er viktig å understreke betydningen av at hvert lag har sin egen skytebane så langt dette er mulig. Svært ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at man disponerer egen bane. Skal to eller flere skytterlag gå sammen om å eie og drive en bane må dette skje etter en prosess hvor skytterlagene frivillig kommer frem til en slik løsning. 1-12 Til Det frivillige Skyttervesens virksomhet benyttes våpen av Forsvarets modeller, samt andre godkjente modeller, med de siktemidler og det avtrekk som til enhver tid er tillatt brukt. Jaktvåpen o.l. kan benyttes til sine formål innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Side 1-2
Kommentar Det vil til en hver tid være skytereglementet (se kap. 6) som bestemmer hvilke våpen som kan brukes i konkurransesammenheng. Jaktvåpen brukes til trening og oppskyting til skyteprøven for storviltjegere, samt til konkurranser for Jegerklassen. Betegnelsen o.l. gir ikke grunnlag for å tolke bestemmelsen utvidende til å omfatte f.eks. pistol eller haglegevær. 1-13 Militært befal har etter nærmere regler rett til å delta og representere sin avdeling i alle skytestevner i Det frivillige Skyttervesen, med unntak av interne lagsskytinger, uten at det kreves medlemskap i et skytterlag. Kommentar Som hovedregel kan man ikke delta i konkurranser i DFS regi uten å være medlem av et skytterlag. For militært befal har man et unntak fra denne regel. Skyttertinget har innført egne konkurranseklasser for militært personell med AG3 og HK416. Skytterstyret forutsetter at menig personell gis samme rett som befal til deltagelse i denne klassen. Retten til å delta på stevner uten å være medlem i skytterlaget gir ingen rettigheter i skytterlaget i form av stemmerett m.v. 1-14 Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte når det foreligger særlige grunner. Skytterstyret kan i det enkelte tilfelle bemyndige vedkommende samlagsstyre til å foreta slik innkalling. Et slikt ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte inn kalles med minst 14 dagers varsel og kan bare behand le saker som innkallingen nevner. Møtet skal i tilfelle ledes av en representant utpekt av Skytterstyret. Skytterstyret kan når det foreligger helt særlige grunner overta administrasjonen av et skytterlag/ skyttersamlag og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv. Skytterstyret gis myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om praktiseringen av nærværende bestemmelser. Kommentar Denne bestemmelse gir DFS muligheter til å gripe inn overfor et skytterlag eller et samlag som ikke fungerer. Det er ikke fritt frem for Skytterstyret å gripe inn når som helst. Det må foreligge spesielle indikasjoner. I forbindelse med innføringen av denne bestemmelse ble det pekt på følgende situasjoner som kunne gjøre det berettiget å gripe inn med å overta administrasjonen, evt. innkalle til ekstraordinært årsmøte i et lag: Skytterlaget drives på en måte som strider mot DFS formål og grunntanke Skytterlaget eller samlaget "ligger nede", eks empelvis ved at siste valgte styre ikke fungerer og det ikke blir innkalt til årsmøter m.v. Skytterlaget/samlaget mister styringen over sin økonomi Skytterlaget blir kuppet av utenforstående krefter som dreier skytterlagets virksomhet bort fra de formål som er nedfelt i DFS regelverk Misbruk av makt eksempelvis ved å nekte å ta inn nye medlemmer for selv å kunne sitte med makten Det presiseres at regelen kun skal benyttes i særlige tilfelle, og at den ikke skal være noen sovepute for lag som av forskjellige grunner kan tenke seg å unnlate å ordne opp selv. 1-15 Et skytterlag som vedvarende unnlater å etterleve organisasjonens regler kan ekskluderes fra DFS. Vedtak om eksklusjon treffes av Skyttertinget etter innstilling fra Norges Skytterstyre. Før Skytterstyret avgir sin innstilling skal vedkommende lag i rekommandert brev bli orientert om at eksklusjon kan komme på tale, og få minst tre ukers frist til å avgi uttalelse i saken. Dersom laget ønsker det, eller Skytterstyret for øvrig finner behov for det, skal skytter laget gis anledning til å avgi muntlig uttalelse til Norges Skytterstyre. Skytterstyrets innstilling skal sendes skyttertingsrepresentantene innen samme frist som den som til enhver tid gjelder for frem leggelse av saker på Skyttertinget. 1-16 Tvistemål skal søkes løst i minnelighet. Saker vedrørende straff herunder dopingsaker behandles etter de regler som til enhver tid er fastsatt av Skyttertinget. Tvistemål som gjelder påstand om brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans. Kommentar Det er ønskelig at organisatoriske tvister søkes løst i minnelighet så langt det er mulig. I spesielle tilfeller vil tvister måtte avgjøres av domstolene dersom enighet ikke oppnås. 1 Side 1-3
1 Saker om brudd på konkurransereglementet behandles av Norges Skytterstyre i siste instans. Spørsmål om straff for de enkelte skytterlagsmedlemmer avgjøres av skytterlagene i henhold til 5 3 eller av Domsutvalget og Appellutvalget etter reglene i kapittel 15. 1-17 Grunnreglene kan ikke endres uten etter vedtak i Skyttertinget og med godkjennelse av Forsvarsdepartementet. Vedtak som medfører vesentlige endringer i Det frivillige Skyttervesens oppbygging, formål og virksomhet er ikke gyldig uten Stortingets godkjenning. Skyttertinget gir utfyllende bestemmelser for Det frivillige Skyttervesens virksomhet. Skytterlagenes og skyttersamlagenes lover må ikke stride mot eller erstatte disse grunnregler. Kommentar Grunnreglene kan på en måte sammenlignes med Grunnloven. De utgjør rammen for virksomheten innenfor DFS og trekker opp hvilke ideer og prinsipper som skal gjelde. Derfor kan verken skytterlagene, skyttersamlagene eller Skyttertinget vedta lover som strider mot grunnreglene eller mot de prinsipper som kan leses ut av grunnreglene. Grunnreglenes betydning understrekes av at de ikke lar seg endre uten en spesiell prosedyre som fremgår av denne paragrafen. 1.200 Skyttertinget Skyttertinget kan supplere eller endre disse bestemmelsene, så langt det ikke strider mot grunnreglene. 2-1 Skyttertingets myndighet, intervall og representanter Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. Skytterting avholdes hvert år etter innkalling fra Norges Skytterstyre. På Skyttertinget møter Norges Skytterstyre og alle samlagsledere. Det samlede antall representanter fra Norges Skytterstyre og samlagslederne utgjør således de stemmeberettigede på Skyttertinget. Samlagene sender melding til Skytterkontoret innen 10. januar om hvem som er valgt som samlagets representant til Skyttertinget med vararepresentant. For å være valgbar må vedkommende ha fylt 15 år (jfr. 6-2) og være medlem av et skytterlag i det samlag vedkommende skal møte som representant for. 2-2 Innkalling til Skytterting Norges Skytterstyre sender innkalling til Skytterting senest 15. mai. Med innkallingen skal følge fullstendig saksdokument, vedlagt årsmelding og regnskap. 2-3 Dirigenter Skyttertinget ledes av to dirigenter, valgt av Skytterstyret senest 12 uker før åpningen av Skyttertinget. 2-4 Tingprotokoll Skytterstyrets sekretær fører tingprotokollen. Det skal velges to representanter til å undertegne tingprotokollen. I tingprotokollen skal innføres saksforslag og innstilling fra Skytterstyret, talere, nye forslag, avstemninger og vedtak. 2-5 Møte, tale og stemmerett a) De samlagsvalgte representanter, samt medlemmene av Norges Skytterstyre har tale, forslags - og stemmerett i alle saker, herunder valg. b) Generalsekretæren har plikt til å delta på Skyttertinget og har talerett. Assisterende generalsekretær har møte- og talerett på Skyttertinget. c) Skytterstyrets sekretær har møteplikt og talerett. d) Skyttertinget kan gi utenforstående anledning til talerett i enkeltsaker. 2-6 Skyttertingets oppgaver a) Skyttertinget skal behandle tingsaker og fastsette regler og bestemmelser som må være ens for skytterlagene og skyttersamlagene, samt fatte vedtak om felles virksomhet forøvrig i organisasjonen. Slike regler og vedtak må ikke under noen omstendighet være i strid med grunnreglene, eller på noen måte erstatte disse. b) Skyttertinget skal: Behandle årsmelding for Det frivillige Skyttervesen Behandle avsluttede og reviderte regnskaper Behandle økonomisk prognose i Langtidsplanen Behandle og fatte vedtak i saker av felles art for øvrig Velge medlemmer til Norges Skytterstyre med personlige varamedlemmer. Funksjonstiden er tre år Velge president for ett år Velge visepresident for ett år blant de fem Side 1-4
tingvalgte styremedlemmer (c) Videre skal Skyttertinget velge medlemmer med personlige varamedlemmer til følgende utvalg og komiteer: Valgkomité Ungdomsutvalget (DFSU). Leder og nestleder velges særskilt. Feltutvalget. Leder og nestleder velges særskilt. Domsutvalg og Appellutvalg. Leder og nestleder velges særskilt. Kandidat til HVs landsråd d) Hvor ikke annet er bestemt skal funksjonstiden være to år for medlemmer og varamedlemmer i utvalg og komitéer. e) For valgkomiteen gjelder reglene i 1.300. 2-7 Forslag til saker på Skyttertinget a) Forslag med begrunnelse må være sendt Skytterstyret senest 1. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. Styret forbereder og kan samordne innsendte saker når dette anses hensiktsmessig. b) Rett til å legge fram saker for Skyttertinget har Norges Skytterstyre, samlagsstyrene, det enkelte skytterlag og enkeltmedlemmer i skytterlagene. Forslag fra skytterlagene og/eller enkeltmedlemmer må, for å kunne fremmes, ha flertall på årsmøtet hos vedkommende skytterlag og på samlagets ombudsmøte. Forslag fra et samlagsstyre må også ha flertall på samlagets ombudsmøte for å fremmes for Skyttertinget. c) Dersom et forslag til Skyttertinget ligger innenfor Skytterstyrets kompetanse, skal det likevel når minst 5 samlag krever det åpnes for behandling på Skyttertinget. Dette forutsetter at forslaget har kommet innen fastsatt frist foran Skyttertinget. d) Dersom Skytterstyret finner at et forslag er av prinsipiell betydning, kan Skytterstyret på eget initiativ fremme forslag for Skyttertinget selv om det ligger innenfor Skytterstyrets kompetanseområde. e) Saker som er for sent innsendt kan ikke tas opp til behandling. En sak som er behandlet og avgjort av et Skytterting, kan ikke fremmes på ny før etter to år med mindre Skytterstyret av spesielle grunner finner det nødvendig. f ) Skytterstyrets innstilling med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. mai. 2-8 Gjennomføring av Skyttertinget Skyttertinget åpnes og avsluttes med at forsamlingen synger henholdsvis Kongesangen og Nasjonalsangen. Dirigentene foretar opprop av de stemmeberettigede. Dirigentene erklærer Skyttertinget forhandlingsdyktig dersom mer enn halvparten av samlagene er lovlig representert. Samlagenes representanter skal normalt være samlagslederne gjennom særskilt valg til Skyttertinget på ombudsmøtet. Hvis samlaget stiller på Skyttertinget med en annen enn den valgte representant, skal denne foran Skyttertinget eller senest ved oppmøte på Skyttertinget, ha med seg skriftlig fullmakt fra samlaget. Representanter som av spesielle grunner må forlate salen mens Skyttertinget er satt, må innvilges permisjon. Samlaget har ikke rett til å stille med vararepresentant for den representant som eventuelt innvilges permisjon. 2-9 Behandling av saker på Skyttertinget a) Alle som vil uttale seg til en sak som er tatt opp til behandling, må forlange ordet hos dirigenten og holde seg til saken. b) Dersom dirigenten finner det ønskelig å innskrenke debatten, kan hun/han begrense taletiden og sette strek for inntegning av talere. Hvis noen forlanger ordet «Til forretningsorden» og «Replikk» brytes rekkefølgen i talerlisten. c) Forslag til den sak som behandles skal leveres skriftlig til dirigenten og skal straks refereres. Etter at strek for forslag er satt, kan det ikke framsettes nye forslag til saken. d) Dersom det under debatten er fremsatt forslag som kan tenkes å medføre vesentlige eller utilsiktede konsekvenser, skal det i nødvendig utstrekning tas pause i forhandlingene. Om nødvendig kan saken flyttes lenger ned på dagsorden. e) Hvis det kommer forslag om utsettelse, skal det åpnes for debatt om utsettelsesforslaget, før talerlisten avbrytes og forslaget settes under avstemming. 1 Side 1-5
1 2-10 Stemmegivning ordinære saker utenom valg a) Når ordskiftet er avsluttet skal alle foreliggende forslag refereres og tas opp til avstemming på den måte dirigenten fastsetter. Skriftlig avstemning skal foretas når en representant med stemmerett krever det. Ved skriftlig avstemning er det kun tillatt å stemme på forslagene som foreligger. Representantene har stemmeplikt, og blank stemme tillates ikke. Om det forekommer blanke stemmer foretas omvalg ved håndsopprekning. b) Vedtak i Skyttertinget fattes med alminnelig flertall blant de fremmøtte stemmeberettigede. (Eksempelvis hvis Skyttertinget har 56 stemmeberettigede så krever alminnelig flertall 29 stemmer.) c) Foreligger flere enn to forslag det stemmes over samtidig, og ingen av forslagene får alminnelig flertall, foretas en ny avstemning. I andre valgomgang stemmes det over de to forslag som fikk flest stemmer. d) Ved stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. Presidenten må da tilkjennegi sin stemme i den skriftlige avstemningen. e) Endringer i regelverket i Skytterbokas kapittel 1, pkt. 1.100 1.700 krever 2/3 flertall av Skyttertingets frammøtte stemmeberettigede. f ) Alle representanter plikter å avgi stemme. 2-11 Valg 1) Melding om kandidater på valg Skytterkontoret sender senest 1. oktober året før Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som står på valg i styrer, utvalg og komiteer. Denne melding skal også inntas i Norsk Skyttertidende. 2) Forslagsrett til kandidater. Valgbarhet. Valgkomiteens innstilling a) Rett til å fremsette forslag på kandidater har skytterlagsmedlemmer, skytterlag og skyttersamlag. Forslag skal sendes til valgkomiteen innen 1. februar det år Skyttertinget avholdes. b) Valgbare er de som er stemmeberettigede lagsmedlemmer fra og med det år de fyller 15 år (jfr. 6-2). c) Valgkomiteen skal oversende sin innstilling til generalsekretæren senest 30. april. d) Valgkomiteens innstillinger med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. mai sammen med tingdokumentene. 3) Stemmegivning ved personvalg. a) Etter at Skyttertinget har begynt, kan valgkomiteens foreslåtte kandidater ikke trekke seg. b) Alle representanter plikter å avgi stemme. Blank stemme tillates. c) Valg foregår skriftlig hvis det foreligger flere enn ett forslag. Når det er skriftlige valg, kan bare foreslåtte kandidater føres opp på stemmeseddelen, eller det stemmes blankt. d) Når et valg foregår mellom to personer og ingen kandidat oppnår alminnelig flertall (mer enn halvparten av de avgitte stemmer), foretas omvalg mellom de to kandidater. Er det ved omvalg stemmelikhet mellom de to kandidater, avgjøres valget ved loddtrekning. e) Når et valg foregår mellom tre eller flere personer, og ingen kandidat oppnår alminnelig flertall i første runde, foretas omvalg mellom alle kandidater. Den kandidat som får flest stemmer i andre valgrunde blir valgt. Er det ved omvalg stemmelikhet mellom to eller flere som har oppnådd flest stemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. 4) Funksjonstid Funksjonstiden for tillitsvalgte, herunder medlemmer av Norges Skytterstyre, tar til umiddelbart etter Skyttertinget, og varer til og med Skyttertinget i det år funksjonstiden utløper. I de tilfeller hvor Skyttertinget avholdes i tilknytning til Landsskytterstevnet, gjøres valgene gjeldende fra og med Landsskytterstevnets avslutning. 2-12 Ikrafttredelse Såfremt noe annet ikke blir fastsatt av Skyttertinget, trer alle tingvedtak i kraft fra 1. januar året etter at vedtaket er gjort. Dette gjelder ikke valg, jfr. 2-11 (4). 2-13 Ekstraordinært skytterting a) Ekstraordinært Skytterting kan avholdes når Skytterstyret finner det nødvendig, eller når minst 1/3-del av samlagene forlanger det. Krav om ekstraordinært Skytterting skal behandles i samlagsstyret etter forutgående skriftlig innkalling og krever alminnelig flertall i vedkommende samlagsstyre. b) Når ekstraordinært Skytterting avholdes gjelder følgende fremgangsmåte: Side 1-6
Skytterstyret sender skriftlig kunngjøring til samlagene om det eller de forslag som skal behandles. Tilsvarende kunngjøring inntas i relevante media. Kommentarer til saken(e) må være kommet til Skytterstyret innen 14 dager etter kunngjøring. Deretter utarbeider Skytterstyret innstilling og innkaller til ekstraordinært Skytterting. 1.300 Skyttertingets valgkomite 3-1 Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer. For to år om gangen og slik at det vekselvis går ut to og tre. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Valgkomiteen velger selv sin leder, nestleder og sekretær. Disse velges for ett år om gangen. Medlemmer og varamedlemmer av Norges Skytterstyre, eller ansatte i administrasjonen har ikke anledning til å være medlem eller varamedlem i valgkomiteen. Et medlem i valgkomiteen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre eller blir ansatt i administrasjon, erstattes med varamedlem, eventuelt med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget. Et varamedlem i valgkomiteen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre eller blir ansatt i administrasjon, erstattes med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget. 3-2 Når Skyttertinget er hevet skal den nyvalgte valgkomité tre sammen og velge leder, nestleder og sekretær for neste år. Valgene føres inn i valgkomitéens protokoll. 3-3 Valgkomitéen behandler de innkomne forslag og gjør sin innstilling på valg for Skyttertinget på vanlig måte. Valgkomitéen er ikke bundet av de innkomne forslag, men kan gjøre sin innstilling utenom disse, men samtlige forslag skal følge innstillingen og være referert i denne. Hver tingrepresentant kan for Skyttertinget fremme forslag på valg. Valgkomitéen står fritt til å innstille andre kandidater. Valgkomitéen sender sammen med innstillingene en skriftlig presentasjon av eventuelle nye kandidater til verv sentralt i organisasjonen. Denne presentasjonen bør si noe om kandidatenes utdanning og yrke, samt deres bakgrunn i DFS. 3-4 Valgkomiteen skal hvert år fremme forslag til Skyttertinget om justering av årlig, fast styrehonorar for Presidenten og øvrige skyttertingsvalgte medlemmer av Norges Skytterstyre. Dessuten møtegodtgjørelse pr. dag for møter og andre pålagte oppdrag, for medlemmer av Norges Skytterstyre og sentrale utvalg og komiteer. Det gis ikke møtegodtgjørelse for lørdag/søndag. 1.400 Norges Skytterstyre Skyttertinget kan supplere/endre disse bestemmelsene, når det ikke strider mot grunnreglene. 4-1 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. Skyttertinget velger en president, samt et medlem med personlig varamedlem fra hver av de fem landsdeler Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Ett av medlemmene fra de fem landsdeler velges som visepresident. Lederen i Det frivillige Skytter vesens ungdomsutvalg er medlem av styret. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet. 4-2 Lederen innkaller til styrets møter. Styret er vedtaksført når minst fem medlemmer møter. Ved tak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Er et vedtak ikke enstemmig, kan hvert styremedlem kreve tilført protokollen hvorledes det har stemt. Lederen, eller den/de styret gir fullmakt, representerer og tegner Det frivillige Skyttervesen. 4-3 Styret er: a) Ansvarlig for Det frivillige Skyttervesens administrative virksomhet som utøves av Skytterkontoret under ledelse av en generalsekretær. Styret skal: b) Lede organisasjonen i overensstemmelse med grunnreglene og gjennomføre de vedtak som fattes av Skyttertinget. Videre gjøre nødvendige vedtak innenfor Styrets kompetanseområder til det beste for skyttersaken. c) Representere Det frivillige Skyttervesen utad. d) Ansette generalsekretær og de øvrige medarbeidere ved Skytterkontoret, fastsette deres lønn og utarbeide stillingsinstrukser for dem. e) Fordele statsbidraget etter de vedtatte regler og retningslinjer. f ) Sørge for at årsmelding om organisasjonens virksomhet og reviderte regnskaper og budsjetter utarbeides og legges fram som bestemt. 1 Side 1-7
1 g) Til fastsatt tid sende til Forsvarsdeparte men tet regnskap for bruken av statsmidlene, årsmelding og eventuelt andre underretninger, samt protokoller fra Skytterstyrets og Skytter tingets møter. h) Til fastsatte frister innkalle til ordinært skytterting, og eventuelt ekstraordinært ting. Framlegge for Skyttertinget de bestemte årsmeldinger, regnskaper og budsjetter, samt forberede og legge fram andre saker i henhold til forretningsordenen. i) Ordne de fastsatte ordinære skytestevner for hele landet eller for flere samlag, samt føre tilsyn med skytterlagenes og samlagenes øvinger og skytestevner. j) Delta i ombudsmøter og andre fellesmøter, dog uten stemmerett, og når det anses nødvendig kreve fremlagt forhandlings- og regnskapsprotokoller. k) Behandle tvistemålssaker i samsvar med grunnreglene. 1.500 Standardlover for skyttersamlagene Lov for skyttersamlagene, med hjemmel i grunnreglene. Skyttertinget kan foreta endringer, så langt det ikke strider mot grunnreglene. 5-1 Et skyttersamlag har som formål å være et organisatorisk og koordinerende ledd mellom den sentrale ledelse i Det frivillige Skyttervesen og skytterlagene. Skyttersamlagene skal arbeide for og påse at skytter lagenes aktiviteter drives i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk i Det frivillige Skyttervesen. Skyttersamlagene skal i hele sin virksomhet følge de regler og bestemmelser som er vedtatt av Det frivillige Skyttervesen. 5-2 Skyttersamlaget er underlagt Norges Skytterstyre og Skyttertinget, og er et felles organ for skytterlagene innen et nærmere fastsatt geografisk område. Endringer av skyttersamlagenes grenser fastsettes normalt av Norges Skytterstyre, mens Skyttertinget skal vedta endringer som medfører en annen sammensetning av Skyttertinget gjennom sammenslåing eller oppdeling av samlag. Et skyttersamlags navn skal ha Skyttertingets godkjennelse. Som medlemslag i et skyttersamlag opptas skytterlag som fyller betingelsene som skytterlag i Det frivillige Skyttervesen. 5-3 1. Myndighet og sammensetning Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. Ordinært ombudsmøte avholdes en gang årlig, normalt i november/desember. Ombudsmøtet består av valgte ombud fra skytterlagene i samlaget og samlagets styre. 2. Innkalling og gjennomføring Skyttersamlagets styre innkaller til ordinært ombudsmøte med minst åtte ukers varsel. Saker fra skytterlagene som ønskes behandlet på ombudsmøtet må være samlagsstyret i hende senest fire uker før møtet. Formell innkalling sendes skytterlagene med minst to ukers varsel. Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste og øvrige saksdokumenter. Ombudsmøtet ledes av styrets leder, eller en på forhånd valgt møte leder. Vedtak fattes med alminnelig flertall, når ikke annet er fastsatt. Styrets medlemmer kan ikke delta i avstemming over årsmelding og regnskap, og heller ikke i valg av styremedlemmer dersom de ikke samtidig er ombud for et skytterlag. Valgbare og pliktige til å motta valg til tillitsverv i samlaget er alle stemmeberettigede lagsmedlemmer, jf. 6-2. Funksjonstiden for tillitsvalgte tar til umiddelbart etter ombudsmøtet, og varer til og med neste ombudsmøte. Lederen som har fungert fram til ombudsmøtet har ansvar for å sende samlagets årsmelding til Skytterkontoret. 3. Ombudsmøtets oppgaver Ombudsmøtet skal behandle: a) Årsmelding og regnskap b) Budsjett c) Andre saker i henhold til saklista d) Valg av: - Medlemmer av styret for to år og varamedlemmer for ett år - Leder og nestleder blant styrets medlemmer for ett år - Ungdomsutvalg i henhold til instrukser for ungdomsarbeidet i DFS - Utdanningskontakt - IT-kontakt - Representant og vararepresentant til Skyttertinget - Revisorer - Valgkomite og varamedlemmer - Representanter til andre tillitsverv og utvalg som bestemt Det skal føres protokoll over ombudsmøtets forhandlinger. Denne underskrives av lederen og Side 1-8
to ombud valgt av ombudsmøtet. Utskrift av protokoll sendes skytterlagene. 5-4 For behandling av spesielle saker kan det innkalles til og avholdes ekstraordinært ombudsmøte når samlagsstyret finner det nødvendig, eller når minst halvparten av skytterlagene i samlaget krever det. Innkalling skjer med minst to ukers varsel. I ekstraordinært ombudsmøte kan bare behandles de saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen. 5-5 Skyttersamlaget ledes av et styre på minst fem medlemmer. Tre varamedlemmer velges i prioritert rekkefølge. Lederen i ungdomsutvalget er i tillegg medlem av samlagsstyret. Funksjonstiden for styremedlemmer, unntatt lederen i ungdomsutvalget, er to år. For varamedlemmer er funksjonstiden et år. Lederen innkaller til styremøter når han finner det nødvendig, eller når minst to av de øvrige styremedlemmer krever det. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. a) Samlagsstyret skal utnevne en til tre samlagsinstruktører, slik at det til enhver tid er utnevnt minst en. Utnevnte instruktører skal ha godkjent instruktørutdanning. b) Samlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt. Utdanningskontakten skal være fast medlem av samlagsstyret. c) Samlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt. Skytebanekontakten skal være et bindeledd og en koordinator i anleggspørsmål. Funksjonstiden er fire år. 5-6 a) Styret skal lede skyttersamlaget i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk, og de vedtak som fattes av overordnede organisasjons ledd og av ombudsmøtet. b) Styret skal sørge for en forsvarlig og riktig regnskapsførsel. Revidert regnskap og årsmelding avgis til det ordinære ombudsmøte. c) Styret skal til fastsatt tid innkalle til ordinært ombudsmøte, og eventuelt ekstra ordinært møte. d) Styret skal ta seg av saker av felles art og interesse for samlagets skytterlag. Dette er blant annet: - Skytebanesaker - Ungdoms- og rekrutteringstiltak - Ordne med fastsatte ordinære skytestevner for hele samlaget - Besørge opplæringstiltak for tillitsvalgte - Besørge informasjon, internt og eksternt - Delta i koordinering og gjennomføring av felles arrangementer innen landsdelskretsen e) Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Denne underskrives av leder og sekretær og sendes skytterlagene. Styret kan: a) Ved de valgte revisorer, minst en gang årlig foreta kasseettersyn hos samlagskassereren. Resultatet føres inn i samlagets revisjonsprotokoll, og avskrift kan sendes Skytterkontoret. b) Føre tilsyn med skytterlagenes øvinger, og har møte- og talerett i lagenes årsmøter, men ikke stemmerett. 5-7 Skyttersamlaget skal rapportere til Skytter kontoret, og plikter til fastsatt tid å sende: a) Årsrapport, med fortegnelse over skytter lagene og antallet skyttere i samlaget innen 15. desember i rapporteringsåret. b) Regnskap og oversikt over bruken av mottatt statsbidrag, som bestemt av Forsvarsdepartementet. c) Andre rapporter slik Skytterstyret og Skyttertinget bestemmer. 1.600 Standardlover for skytterlag Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag og er sammen med øvrige regler vedtatt av Skyttertinget bindende for skytterlagene straks de er vedtatt (dog slik at endringer i grunnreglene krever godkjennelse fra Forsvarsdepartementet hhv. Stortinget). Skytterlagets årsmøte kan vedta lokale suppler inger, men uten at standardlovens bestemmelser fravikes. Eventuelle motstridende lokale bestemmelser er å anse som ugyldige. Skyttertinget kan supplere eller endre disse forutsetninger og denne standardlov innenfor rammen av grunnreglene. Ved opptak i Det frivillige Skyttervesen må laget opp fylle disse betingelser: - Dokumentere å ha minst ti medlemmer - Vedta navn og tilslutning til denne standardlov med eventuelle suppleringer - Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre Gjenopptakelse eller sammenslåing av skytterlag, samt navneendring, må behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre. Kommentar Som øverste organisasjonsledd i DFS har 1 Side 1-9
1 Skyttertinget vedtatt en standardlov for skytterlag. Disse standardlover inneholder minimum av hva alle lag må ha i sine lover/vedtekter. Med at et skytterlag kan vedta lokale suppleringer menes eksempelvis opprettelse av andre utvalg /komiteer som ikke er beskrevet i standardloven. 6-1 Lagets navn er... Lagets formål er som fastlagt i grunnregler for Det frivillige Skyttervesen. Innenfor denne ramme søkes utviklet et positivt og aktivt miljø der unge og eldre opplever et meningsfylt medlemskap. Som skytterlagets lov gjelder denne lov med de endringer som til enhver tid er vedtatt av Skyttertinget samt med de tillegg som skytterlagets årsmøte har vedtatt innenfor rammen av denne lov. Skytterlaget er bundet av Det frivillige Skyttervesens grunnregler samt øvrige bestemmelser vedtatt av Skyttertinget eller Norges Skytterstyre innenfor rammen av disse grunn regler. Kommentar Det vises til Grunnreglene 1 2. Skytterlagene kan ikke vedta at de skal tjene andre formål enn de som kan sies å være egnet til å fremme det DFS står for. De som ønsker å prioritere andre aktiviteter enn skytterlagsvirksomhet må gjøre dette i andre klubber eller lag. 6-2 Alle som fyller vilkårene i 1-4 kan bli medlemmer av skytterlaget. Skytterlagets styre avgjør medlems opptak og kan bestemme at nye medlemmer før opptak må underskrive på det søknadsformular som Det frivillige Skyttervesen til enhver tid fastsetter. For å oppnå forslags- og stemmerett på lagets årsmøte må et medlem ha fylt 15 år, ha vært medlem i minst to måneder og ha betalt forfalt medlemskontingent. På ekstraordinært årsmøte har de medlemmer stemmerett som ville hatt stemmerett på siste ordinære årsmøte samt de som etter dette tidspunkt har vært medlemmer i minst to måneder. Medlem må rette seg etter denne lov og de lover og bestemmelser som gjelder for Det frivillige Skyttervesen. Lagets styre kan utnevne æresmedlemmer. Disse betaler ikke kontingent, men har samme rettigheter som ordinære medlemmer. Kommentar Så lenge man er norsk statsborger, støtter land ets forsvar og "respekterer gjeldende lover og bestemmelser", har man i utgangspunktet krav på medlemskap. Som hovedregel bør medlemskap knyttes til det skytterlag som er nærmest hjemstedet. En praksis med søknadsskjema for nye medlemmer kan være begrunnet i ønsket om å understreke for nye medlemmer at de plikter å være lojale både mot forsvaret og mot skytterlaget og DFS. Innfører man først en praksis med søknadsskjema, må denne gjelde alle nye medlemmer. Skytterlagets styre plikter å behandle alle medlemssøknader fortløpende. Det presiseres at kontingenten ikke behøver å være betalt to måneder før årsmøtet for de som allerede har vært medlemmer i to måneder. 6-3 Forslag om straffereaksjoner, jfr. kapittel 15, herunder eksklusjon, fremmes av lagets styre og vedtas av ordinært eller ekstraordinært årsmøte med 2/3 flertall av de frammøtte stemmeberettigede. Avstemmingen skal være skriftlig. Berørte parter skal varsles i god tid og gis anledning til å legge frem sitt syn skriftlig. Skytterlagets årsmøte kan med alminnelig flertall omgjøre vedtak om straff. Kommentar Bestemmelsen slår fast at spørsmål om å ekskludere eller straffe medlemmer (eksempel irettesettelse eller suspensjon), kan avgjøres på det enkelte skytterlags årsmøte. Et skytterlagsstyre har ikke myndighet til å ilegge noen form for straff. Bestemmelsen inneholder viktige påminnelser om at et medlem som det er aktuelt å ekskludere eller på annen måte straffes, må få anledning til å bli hørt. Ellers risikerer man at vedtaket om straff kan bli kjent ugyldig på grunn av feil saksbehandling. Den som blir ekskludert av sitt skytterlag kan bringe saken inn for DFS appellutvalg etter reglene i kapittel 15 4. 6-4 Årskontingent fastsettes av årsmøtet. Kontingenten betales etter opptak i laget og siden hvert år innen den frist skytterlaget fastsetter. Medlem som skylder kontingent for to år blir strøket av medlemslisten. Side 1-10
Kommentar Selv om det står at man skal betale kontingent etter opptak i laget, hindrer det ikke at man betaler kontingent på forhånd, før styret har avgjort en medlemssøknad. I de aller fleste tilfellene vil en person som søker medlemskap i et skytterlag bli tatt opp som medlem siden medlemskap er åpent for praktisk talt alle norske borgere. Bestemmelsene siste ledd innebærer at den som ikke har betalt kontingent på to år betraktes å ha meldt seg ut av laget. Den som ønsker å bli medlem på nytt, må følge de prosedyrer som gjelder for dette i henhold til lagets vedtekter. 6-5 Medlem som ønsker å gå ut av laget for å melde seg inn i et annet skytterlag, skal sende skriftlig melding om dette til styret og oppgi navnet på det nye laget. Kommentar Det er utformet et standardskjema for overgang fra et skytterlag til et annet. Dette fås på Skytterkontoret. 6-6 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes innen utgangen av november. Skytterlagets styre innkaller til ordinært årsmøte med minst tre ukers varsel. Innkallingen skal nevne tid og sted for årsmøtet samt de saker som styret på dette tidspunkt har satt på dagsorden. Innkallingen sendes samtidig til samlaget. Saker fra medlemmene som ønskes behandlet på årsmøtet må være skytterlagets styre i hende senest to uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet. Årsmøtet er vedtaksført når det er lovlig innkalt. Årsmøtet ledes av lederen eller valgt ord styrer. Forhandlingene skal protokollføres. Det foretas kontroll og opptelling av de forslags- og stemmeberettigede, jfr. Grunnreglenes 1-4 og denne lovs 6-2. Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall med unntak av saker etter 6-3, ved lovvedtak, sammenslåing, deling eller nedleggelse. I slike saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammøtte stemmeberettigede. Det skal foregå skriftlig avstemming når dette forlanges. På årsmøtet skal det foreligge sakliste med følgende saker til behandling: a) Styrets årsberetninger b) Reviderte regnskaper c) Budsjett for kommende driftsår d) Fastsettelse av årskontingent e) Valg, herunder ombud. De nye tillits valgtes funksjonstid tar til umiddelbart etter årsmøtet, og varer til og med neste årsmøte f ) Innkomne saker Kommentar Reglene om årsmøte er viktige. Gyldigheten av vedtak på årsmøtet vil kunne avhenge av at disse regler er fulgt. Bestemmelsen om at årsmøtet skal holdes innen utgangen av november er likevel bare en ordensforskrift, og avholdelse av årsmøtet senere enn dette får ingen betydning for gyldigheten av årsmøtets vedtak. Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal behandles av årsmøtet, hindrer ikke det at årsmøtet (med 2/3 flertall), delegerer oppgavene med fastsettelse av f.eks. kontingent og budsjett til styret. Valg og regnskap er det bare årsmøtet som kan behandle. Det presiseres at stemmer på årsmøtet kun avgis av fremmøtte medlemmer. Det er altså ikke anledning til å stemme på vegne av andre i henhold til fullmakt. 6-7 Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst 1/3 av lagets medlemmer med forslags- og stemmerrett i lagets årsmøte forlanger det. Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkalling. For øvrig gjelder reglene i 6-6 tilsvarende. Kommentar Dersom det kreves ekstraordinært årsmøte, plikter styret å foreta innkalling innen rimelig tid. Forøvrig minner vi om at også Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstra ordinært årsmøte dersom særlige grunner foreligger, jfr. grunnreglene 1 14. 6-8 Styret består av minimum tre medlemmer. I tillegg velges minimum to varamedlemmer. Alle styrets medlemmer må være villige til å arbeide for Det frivillige Skyttervesens formål og regelverk, jfr. 1-1. Alle medlemmer med forslagsog stemmerett er pliktige til å motta valg. Hvis styret er sammensatt av fem eller flere medlemmer kan maksimum to være under 18 år, ellers maksimum en. Styremedlemmer og varamedlemmer har to års funksjonstid. Blant styrets medlemmer velger årsmøtet leder og kasserer med ett års funksjonstid. For å oppnå kontinuitet i styret, deles styret i to grupper som velges hvert annet år. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. 1 Side 1-11
1 Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Styret er bare beslutningsdyktig dersom minst halvparten av de møtende styremedlemmer/varamedlemmer er fylt 18 år. Kommentar Bestemmelsen inneholder regler som skal sikre kontinuitet i styret. Man velges for to år ad gangen. Dette hindrer ikke at årsmøtet, eventuelt et ekstraordinært årsmøte, kan erstatte styremedlemmer og andre tillitsvalgte som ikke er på valg. Et styremedlem må ha årsmøtets kontinuerlige tillit, og kan ikke kreve å bli sittende mot årsmøtets vilje. Et styremedlem må være medlem av skytterlaget. 6-9 Lagets administrative ledelse er lagt til styret, som også har avgjørende myndighet i alle spørsmål som ikke er lagt til årsmøtet. Spesielt har styret ansvar for: - Håndtering av lagsvåpen - Skytebaner og anlegg i samsvar med lover og bestemmelser - Utarbeide årsplaner, fastsette terminliste og gjennomføre øvings- og konkurranseskyting - Oppnevne og godkjenne instruktører i laget - Gjennomføre instruksjonsskyting for alle som ønsker det, spesielt for ungdom fra og med det året de fyller 14 år til og med utskrivningsåret - Utarbeide årsmeldinger, regnskapsoversikter og rapporter og videresende disse i rett tid Kommentar Denne bestemmelse fremhever en del av styrets oppgaver som må tas spesielt alvorlig. Det understrekes at det er styrets ansvar å ivareta sikkerhetsforskriftenes 4, som lyder: Baneeieren plikter til enhver tid å holde skytebanen i forsvarlig stand og skal minst to ganger i året foreta inspeksjon av banen. Anmerkning om kontrollen skal føres inn i egen protokoll som er godkjent av politiet. Forøvrig bør alle saker av stor viktighet så langt mulig avgjøres enten av det ordinære årsmøtet, eller så bør styret vurdere å innkalle til et ekstraordinært årsmøte dersom situasjonen tilsier det. Det påpekes at årsmeldinger fra skytterlagene sendes til samlagene senest 1. november. 6-10 Skytterlaget skal ha et ungdomsutvalg. Ungdomsutvalget velges for to år om gangen. Blant utvalgets medlemmer velges leder for ett år. Lederen i ungdomsutvalget inngår som fast medlem i lagets styre. For øvrige utvalg er funksjonstiden ett år. Styret kan oppnevne utvalg og komitéer til å løse spesielle oppgaver. Kommentar Det er obligatorisk for alle skytterlag å ha et ungdoms utvalg. Dette understreker betydningen av å arbeide målrettet med rekruttering som en av de viktigste oppgavene. Nærmere regler om ungdomsutvalg er gitt i skytterboka punkt 17.140. Det anses også som en prioritert oppgave å ha feltutvalg, evt. feltkontakt, jfr. Skytterboka punkt 18.130 hvor det er utarbeidet instruks. For øvrig er det opp til skytterlagene om de ønsker å vedtektsfeste at de skal ha flere utvalg til å ta seg av andre arbeidsoppgaver, som for eksempel hus- og banestyre m.v. 6-11 Ombud velges av skytterlaget med basis i antall medlemmer slik: Skytterlag med inntil 50 medlemmer velger to ombud, 51-100 velger fire, 101-250 velger fem, 251-500 velger seks, 501 og flere velger sju. Kommentar Ombud skal velges av årsmøtet, jfr. 6 6, bokstav e. 6-12 Årsmøtet velger to revisorer med ett års funksjonstid. Revisjonsberetning skal følge regnskapene og legges fram for årsmøtet. 6-13 Forslag om nedlegging, oppløsning eller sammen slåing av skytterlag behandles som årsmøtesak og må vedtas med 2/3 flertall av de frammøtte medlemmer. Ved nedlegging gjelder Grunnreglene 1-11, siste ledd. 1.700 Supplerende bestemmelser 1.710 Stifting av skytterlag Skyteinteresserte som ønsker å starte et nytt skytterlag, bør i første omgang henvende seg til vedkommende skyttersamlag og få dets syn på spørsmålet. Videre bør en kontakte alle på stedet som før har vært med i skytterlag, og det bør undersøkes om det tidligere har vært skytterlag der. For at et skytterlag kan være selvstendig lag, må minst ti skyttere skyte og få bokført minst 30 skudd hver i året. Spørsmålet om det er hensiktsmessig med skytterlag på stedet bør vurderes nøye. Det kan jo f.eks. være skytterlag i rimelig nærhet. De som Side 1-12
ønsker å være med i det nye laget bør skrive seg på en liste, og når tilstrekkelig mange har meldt seg, innkalles det til møte. Sakslista for møtet bør ha følgende punkter: 1) Valg av ordstyrer, 2) Skytterlagets navn, 3) Lover for laget, 4) Valg. Umiddelbart etter møtet sender lagsstyret brev til samlaget med melding om de vedtak som er gjort, og ber om å bli opptatt i organisasjonen. Samlaget gir sin uttalelse og ekspederer saken videre til Norges Skytterstyre. 1.720 Sammenslåing av skytterlag I tilfelle lagene (jfr. 6-13) beslutter å søke sammen slåing, må det innkalles til et fellesmøte hvor en representant fra samlagsstyret bør være til stede. Oppgaver over lagenes aktiva og passiva må legges fram. I tilfelle sammenslåing blir besluttet, må lagene søke Skytter styret om godkjenning. Søknaden må være godt begrunnet, sendes gjennom vedkommende skyttersamlag, som gir sin uttalelse om planen. 1.730 Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet 1. Enhver skytter som står i organisasjonen skal ha sitt hjemmeskytterlag. Ved nyinnmelding skal vedkommende lags styre spørre om skytteren skal stå som aktivt medlem i laget for dette år. Gir vedkommende urette opplysninger som kan føre til at det blir utbetalt statstilskudd for skytteren til flere lag, blir denne å sette utenfor organisasjonen i to år. Slik avgjørelse blir å innta i årsmeldingen. Et skytterlagsstyre har rett til å nekte en skytter å delta i lagets premieskytinger hvis laget ikke er vedkommendes hjemmeskytterlag. 2. En skytter kan kun flytte over til et annet hjemme skytterlag en gang i kalenderåret, og da kun hvis vedkommende kan framlegge bekreftelse fra det lag man ønsker å gå ut av, at en har ordnet sine forpliktelser overfor laget, og at utmeldingen er godtatt og at det frafaller krav om statsbidrag for året. En skytter som bytter hjemmeskytterlag kan kun delta i ett landsdelskretsstevne, samlags stevne, organisasjonsmedaljeskytingen og dugleiksmerkeskytingen samme kalenderår. 1.740 Adgang til å representere to lag Skyttere som er under utdanning, herunder skyttere som avtjener førstegangstjeneste, kan representere to skytterlag årlig gjennom et aktivt medlemskap på hjemstedet og et studentmedlemskap på studiestedet. Disse skytterne kan kun delta i ett landsdelskretsstevne og samlagsstevne årlig for hver skytedisiplin, samt én årlig deltakelse i organisasjonsmedaljeskyting og skyting om dugleiksmerke. En skytter kan, når begge lag er enige, gis adgang til å representere et annet lag i skifeltskyting og skogsløp med skyting enn sitt hjemmeskytterlag. Ordningen er begrenset til samlaget og godkjennes av dette. 1.750 Militært rulleført personells adgang til å skyte stevner i DFS 1. Militært rulleført personell har rett til å representere sin avdeling ved alle stevner i DFS med unntak av interne lagskytinger. Det stilles ikke krav om medlemskap i et registrert skytterlag (jfr. 1-13), men skytteren må ha en egen SkytterID. Militære avdelinger som har skyttere som ønsker å representere avdelinger på stevner i DFS, må oppnevne en kontakt person overfor det samlaget avdelingen ligger i. 2. Militært rulleført personell som skyter for en militær avdeling kan bytte representasjonslag/ avdeling en gang pr. år. (tilsvarende som for skyttere som representerer ordinære skytterlag, jfr. 1.730) 3. All rapportering fra stevner for skyttere som har deltatt for militære avdelinger sendes samlaget avdelingen ligger i. Opplysninger om dette kan fås på Skytterkontoret. 4. Klassesettingen foretas av samlaget og rapport om dette følger samlagets årsmelding til DFS. 5. Militært rulleført personell kan delta i samlagsstevner i det samlaget vedkommendes militære avdeling er plassert. Tilsvarende gjelder for deltakelse i landsdelskretsstevner. 6. Militært rulleført personell kan delta i skytingen om Den Norske skyttermedalje og i det samlag vedkommendes militære avdeling er plassert. 7. Militære avdelinger kan stille lag ved lagskytinger på lik linje med registrerte skytterlag. (Cupskytinger, lagskytinger etc.) 8. Militært rulleført personell kan delta på lag i samlagskytinger for det samlag der den militære avdeling skytteren representerer er plassert. 9. Innbydelse til Landsskytterstevnet kunngjøres gjennom Heimevernsbladet og Forsvarets forum. Innbydelse til landsdelskretsstevner og andre stevner sendes samlagene som sørger for at oppnevnte kontaktpersoner fra militære avdelinger innen samlagets grenser får disse. 1.760 Utenlandske skytteres rett til deltagelse i konkurranser i DFS Medlemmer av skytterlag tilsluttet DGI Skydning 1 Side 1-13
1 (Danmark) og Svenska Skyttesportförbundet, kan representere sitt skytterlag i åpne stevner i DFS. SkytterID fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 1.770 Emblemer for lag og samlag, utforming 1. Det frivillige Skyttervesens merke, organisasjonsmerket, kan brukes i emblemer for lag og samlag tilsluttet nevnte organisasjon. Forutsetningen for nevnte bruk er at organisasjonsmerket fram kommer rent og uberørt av den øvrige illustrasjon i emblemet. 2. Lagsnavnet/samlagsnavnet må være riktig. Likeledes stiftelsesåret. Dette innebærer at begge deler må kunne dokumenteres. Den korrekte stavemåten er den som er godkjent av Skytterstyret da laget ble opptatt i DFS. 3. I tvilstilfelle kan Skytterkontoret konsulteres. 1.780 Manglende årsrapport fra skytterlag Følgende retningslinjer ble vedtatt av Norges Skytterstyre i 2016 som tiltak ovenfor skytterlag som ikke leverer årsrapport: 1. Årsrapport mangler for ett enkelt år. Tiltak: Lagets medlemmer kan ikke delta i konkurranser i DFS. Alle bidrag fra DFS sentralt bortfaller. Laget kan ikke arrangere skyteprøve for storviltjegere. Laget tilskrives rekommandert om tiltakene, med kopi til samlaget. Tiltakene fjernes dersom laget igjen leverer årsrapport påfølgende år. 2. Årsrapport mangler for to år. Tiltak: Administrasjonen i DFS foretar i samarbeid med samlaget undersøkelser om situasjonen i laget, herunder om det er avholdt årsmøter. Dersom det er grunn til å tro at laget har livets rett vurderer Norges Skytterstyre om det er nødvendig å innkalle til ekstraordinært årsmøte, jfr. grunnreglene 1-14 med kommentarer. Alternativt vurderes overtagelse av administrasjonen av laget og om nødvendig avvikling, eventuelt sammenslåing med andre lag. 3. Årsrapport anses å mangle når den ikke er levert når samlagets årsrapport leveres, og etter ytterligere en skriftlig purring fra Skytterkontoret.. 1.785 Diverse bestemmelser 1. Skytterlag som ikke avholder årsmøte har ikke lovlig valgt leder eller kasserer. Dessuten vil det mangle ett eller flere lovlig valgte medlemmer av styret som ellers skulle være på valg på det årsmøte som ikke er avholdt. Hvem som i et slikt tilfelle er ansvarlig for lagets virksomhet blir da et forhold som må avklares. Alternativet er at virksomheten må stoppes. Tiltak: Samlaget må snarest gjøre sittende styre oppmerksom på alvoret i situasjonen og eventuelt innkalle til (ekstraordinært) årsmøte i samråd med Norges Skytterstyre. 2. Skytterlag følger ikke vedtak fra samlagets ombudsmøte Det er flere kjente tilfeller hvor lag ikke følger lovlige vedtak fra samlagets ombudsmøte. Dette kan f.eks. være vedtak om felles finansiering av premier, medaljer eller andre anskaffelser mm. Tiltak: Laget gis skriftlig melding om samlagets syn på lagets manglende oppfølging av lovlig fattede vedtak. Saker av denne art søkes løst i minnelighet. Ved gjentakelser, eller der hvor løsning ikke finnes på annen måte, underrettes Norges Skytterstyre. 1.790 Krav om obligatorisk politiattest Det er krav om obligatorisk politiattest i DFS. Kravet gjelder for ungdomsutvalgene, trenere og instruktører som utfører oppgaver i skytterlaget som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold ovenfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. Side 1-14
2. ORGANISASJONENS OPPBYGGING Innhold kap 2 2.100 Organisasjonsnivåene... 2-1 2.101 Skyttertinget... 2-1 2.102 Norges Skytterstyre... 2-1 2.103 Skytterkontoret... 2-1 2.104 Landsdelskretser... 2-1 2.105 Skyttersamlag... 2-1 2.106 Skytterlag... 2-1 2.200 Komiteer og utvalg... 2-1 2.300 Adresser... 2-1 2.100 Organisasjonsnivåene: 2.101 Skyttertinget I spissen for Det frivillige Skyttervesen står Skyttertinget og Norges Skytterstyre. Skyttertinget, som er skytterlagenes og skyttersamlagenes øverste myndighet, holdes årlig i forbindelse med Landsskytterstevnet. I Skyttertinget har foruten de valgte ombud, en fra hvert samlag, også Skytterstyrets medlemmer sete. Skyttertingets ansvar og plikter fremgår av Skytterbokas 1.100, 1.200 og 1.300. 2.102 Skytterstyret består av åtte medlemmer: Sju medlemmer velges av Skyttertinget, et medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvars departementet. Adresser til skytterstyrets medlemmer og varamedlemmer finnes på www.dfs.no. 2.103 Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat. Det har sete i Oslo, og den daglige virksomhet ledes av generalsekretær. Adresse: Økernveien 121, 0579 Oslo Telefon: 23 17 21 00 E-post: firmapost@dfs.no WEB: www.dfs.no 2.104 Landsdelskretser Se kapittel 3. 2.105 Skyttersamlag Lagene er ordnet i 48 skyttersamlag: 1. Agder 2. Akershus 3. Aust-Agder 4. Aust-Finnmark 7. Drammen 8. Follo 9. Fosen 10. Gauldal 11. Telemark 12. Gudbrandsdal 13. Hallingdal 14. Hardanger og Voss 15. Hedmark 16. Hitra og Frøya 17. Hordaland 18. Inntrøndelag 19. Lofoten 20. Namdal 21. Nordfjord 22. Nordmør 23. Nord-Østerdal 24. Numedal 25. Ofoten 26. Opland 27. Oslo 28. Rana 29. Ringerike 30. Rogaland 31. Romsdal 32. Salten 34. Sogn Indre 35. Sogn Ytre 36. Solør 37. Sunnfjord 38. Sunnhordland 39. Sunnmør 40. Søre Sunnmøre 41. Troms 42. Uttrøndelag 43. Valdres 44. Vefsn 45. Vest-Agder 46. Vesterålen 47. Vest-Finnmark 48. Vestfold 49. Vest-Telemark 50. Østerdal 51. Østfold 2.106 Skytterlag Landets skyttersamlag består av et antall skytterlag. Det er for tiden ca 850 skytterlag. 2.200 Komiteer og utvalg Organisasjonen har for tiden følgende komiteer og spesialutvalg som velges av Skyttertinget: Feltutvalg, Ungdomsutvalg og Valgkomiteen, samt Domsutvalg og Appellutvalg. 2.300 Adresser Fortegnelse over tillitsvalgte finnes på www.dfs.no. 2 Side 2-1
3 3. LANDSDELSKRETSER Kompetanse: Endringer av Landsdelskretser skal behandles av Skyttertinget. Landsdelskretser Samlagene er inndelt i ni landsdelskretser. Det er gitt følgende instruks for landsdelskretsene: Organisering Styret i landsdelskretsen skal bestå av lederne i samlagene innenfor landsdelskretsen. I tillegg skal landsdelskretsens ungdomsutvalgsleder være medlem av styret. Som leder velges en fra styret, eller en person utenfra hvis ønskelig. Styret skal rette seg etter DFS lovverk og bestemmelser. Økonomi/regnskap Landsdelskretsen har en egen kasse. Det føres et enkelt regnskap over midlene. Oppgjør for reiseog telefonutgifter etc. avtales i samarbeid mellom landsdelskrets og kretsens samlag. Etter hvert driftsår skal det sendes regnskapsrapport på fastsatt skjema til Skytterkontoret. Terminlister Styret skal samordne terminlistene innen landsdels kretsen slik at tidspunktet for sentralt bestemte stevner blir like. Dette bør gjøres tidlig slik at fristen for registrering i Mitt DFS overholdes. Terminlistene bør også samordnes med de øvrige landsdelskretser i landsdelen. Stevneansvar: Styret har ansvar for at landsdelskretsstevner i bane-, 15 meter, felt-, skifelt- og skogsløp med skyting avholdes etter oppsatt turnus mellom samlagene. Samlagslederen i det samlag som skal arrangere stevnet er ansvarlig for i god tid å bestemme hvem som skal arrangere samt gi beskjed til leder i landsdelskretsen. Rapportfrist er mai året før. Styret er ansvarlig for å bestemme premieinnskudd og arrangementsavgift ved landsdelskretsstevnene. Lederen er ansvarlig for bestilling av medaljer samt standardpremier der dette finnes. Ungdomslederen skaffer medaljer i alle ungdomsklassene. Skytterkontoret besørger utsendelse av like trofeer og medaljer, unntatt mesterskapsmedaljer og stjerner. Statistikk Landsdelskretsen fører statistikk over vinnere av medaljer og stjerner samt vinnere av faste troféer og vandrepremier. Regionale skytebanekontakter Landsdelskretsen oppnevner regionale skytebanekontakter i hht. gjeldende instruks. Kretsinndelingen Viken I krets: Drammen, Hallingdal, Numedal, Ringerike og Vestfold. Viken II krets: Akershus, Follo, Oslo, Solør og Østfold. Opplandskretsen: Gudbrandsdal, Hedmark, Nord- Østerdal, Opland, Valdres og Østerdal. Sørlandskretsen: Agder, Aust-Agder, Rogaland, Telemark, Vest-Agder og Vest-Telemark. Hordakretsen: Hardanger og Voss, Hordaland og Sunnhordland. Fjordane krets: Nordfjord, Sogn Indre, Sogn Ytre og Sunnfjord. Mørekretsen: Nordmør, Romsdal, Sunnmør og Søre Sunnmøre. Trønderkretsen: Fosen, Gauldal, Hitra og Frøya, Inntrøndelag, Namdal og Uttrøndelag. Nord-Norge krets: Aust-Finnmark, Lofoten, Ofoten, Rana, Salten, Troms, Vefsn, Vesterålen og Vest- Finnmark. Side 3-1 Side 3-1
4. HEDERSBEVISNINGER Innhold kap. 4 4.100 Sentrale hedersbevisninger... 4-1 4.110 DFS fortjenstmedalje... 4-1 4.120 DFS hederstegn... 4-1 4.130 DFS skjold...4-1 4.140 DFS takkediplom til skytterlag/ samlag... 4-2 4.150 DFS takkediplom for fortjenstfullt virke, lags-og/eller samlagsledere... 4-2 4.160 DFS takkediplom for fortjenstfullt virke... 4-2 4.200 Samlagets fortjenstmedalje... 4-2 4.300 Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn, og skjold... 4-2 Kompetanse: Innføring eller fjerning av hedersbevisninger gjøres av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 4.100 Sentrale hedersbevisninger Forslag på tildeling av hedersbevisninger sendes til Norges Skytterstyre via skytterlag og samlag. Forslagene må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om enkeltperson eller skytterlag/ samlag. Som hovedregel gjelder at skytterlag/ samlag selv bør påskjønne enkeltpersoner før det søkes om en sentral hedersbevisning. Oversikt over tildelte hedersbevisninger gjengis årlig i DFS årbok. 4.110 DFS fortjenstmedalje DFS fortjenstmedalje er organisasjonens høyeste utmerkelse. Den utdeles i forgylt sølv med miniatyr. Medaljen har grønt bånd med nasjonalfarget midtstolpe. Den ble opprettet i 1896 med endring i statuttene i 2000: Norge Skytterstyre tildeler årlig inntil 3 - tre - fortjenst medaljer til personer som i utpreget grad har lagt arbeid og oppofrelse i skyttersaken. Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom skytterlag og skyttersamlag til Norges Skytterstyre. Utdeling skjer vanligvis på den årlige skyttertingsmiddagen. Forslag til kandidater for utdeling på skyttertingsmiddagen, må være sendt Skytterstyret senest 16 uker før Skyttertinget åpnes. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS årbok. Fortjenstmedaljen kan bæres på uniform. 4.120 DFS hederstegn DFS hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre til personer i inn- og utland som på forskjellige måter har arbeidet for skyttersaken. Hederstegnet har blått bånd med nasjonalfarget midtstolpe, og det følger miniatyr uten bånd. Hederstrgnet ble innført i Det frivillige Skyttervesen i 1951. 1. Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer innen DFS som har ytet organisasjonen spesielle tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til fremme for skyttersaken. Dette gjelder også skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstra ordinær markedsføring. 2. Hederstegnet kan også tildeles utenlandske skytterledere for fortjeneste i forbindelse med det nordiske skyttersamarbeidet. Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS årbok. Hederstegnet kan bæres på uniform. 4.130 DFS skjold DFS skjold ble innstiftet av Norges Skytterstyre i 1976, med endring av statuttene i 1999 og 2012. DFS`skjold kan av Norges Skytterstyre tildeles skytterlag/samlag som fyller 100 år og deretter hvert 50 års jubileum. Norges Skytterstyre kan også tildele skjoldet til andre, eksempelvis arrangører av Landsskytterstevnet, Norgesmesterskap, Nordisk mesterskap. Skjoldet kan også tildeles enkeltpersoner som har gjort en særlig god innsats for skyttersaken eller gjort organisasjonen spesielle enkelttjenester av ekstraordinær karakter. Søknad om DFS skjold sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og opplysninger om vedkommende skytterlags eller persons virksomhet i DFS. Oversikt over dem som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS årbok. 4 Side 4-1
4 4.140 DFS takkediplom til skytterlag/- samlag Statuttene fra tingvedtak i 1950 lyder: «Det tildeles takkediplom til skytterlag som har arbeidet uavbrutt i 50-75 og 100 år.» Praksis er også utvidet til å gjelde for 25 års perioder. Diplomet tildeles - etter søknad fra samlagene - til skytterlag som har vært i virksomhet i 25, 50, 75, 100, 125 osv. år. Stiftelsesåret skal dokumenteres i søknaden. 4.300 Fargeplansje DFS fortjenstmedalje, hederstegn og skjold Plansje 1: DFS` fortjenstmedalje med miniatyr og bånd (øverst) og DFS`hederstegn med miniatyr og bånd (nederst). Plansje 2: DFS skjold 4.150 DFS takkediplom for fortjenstfullt virke, lags- og/eller samlagsleder Takkediplom til lags- og/eller samlagsledere tildeles normalt personer med minst ti års tjenestetid. Statutter fra tingvedtak i 1925, supplert i 1930 lyder: Skyttertinget bemyndiger Skytterstyret til å på vedkommende samlags anbefaling, å utdele takkeog anerkjennelsesdiplomer til skytterlagsledere og andre som i en lengre årrekke har gjort utmerket arbeid til sakens fremme. For skytterlagsleders vedkommende, når de har gjort tjeneste i stillingen i minst ti år. Tjenesteår som samlagsleder kan regnes med i det antall tjenesteår man som lagsleder må ha for å bli tildelt takkediplom. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS. 4.160 DFS takkediplom for fortjenstfullt virke Diplomet tildeles personer som har gjort en fortjenstfull innsats for skyttersaken, men som ikke har vært lags- eller samlagsleder - eller bare vært det en kort periode. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS. 4.200 Samlagets fortjenstmedalje Samlagene kan benytte følgende som sin fortjenstmedalje: Gult bånd med nasjonalfarget midtstolpe er forbeholdt denne utmerkelsen. Samlagene vedtar selv regler for utdeling av medaljen. Side 4-2
5. FORSIKRING Innhold kap. 5 5.100 Ansvarsforsikring... 5-1 Kompetanse: Endringer i ansvarsforsikringen kan foretas av Skytterstyret. 5.100 Ansvarsforsikring Det frivillige Skyttervesen med skyttersamlag og skytterlag er ansvarsforsikret i henhold til nedenstående punkter: 5 a) Eier av skytebanen med de bygninger og innretninger som i hvert enkelt tilfelle inngår i skytebaneanlegget. Organisert dugnadsmessig arbeid som har til hensikt å sette anlegget i stand (vedlike holde anlegget) går inn under denne forsikringen. b) Arrangør av konkurranse- og øvelsesskytinger, herunder også feltskytinger. Arrangement av denne art, som forestås av et skyttersamlag eller av flere av organisasjonens skytterlag i fellesskap, går også inn under forsikringen. Dette gjelder videre organisert dugnadsmessig arbeid som er nødvendig for å forberede slike konkurranser og øvelsesskytinger. c) Styre- og ledelsesansvarsforsikring for styrene i skytterlag, skyttersamlag, landsdelskretser, samt Norges Skytterstyre. d) Kriminalitetsforsikring (underslagsforsikring for skytterlag, skyttersamlag, og landsdelskretser). e) Ved rettslik erstatningsansvar som er dekket av annen forsikring, herunder det enkelte medlems hjem-/villaforsikring eller tilsvarende, kommer denne ansvarsforsikring kun til anvendelse ved ansvar som går utover hva som er dekket over slik annen forsikring. Forsikringen dekker pr. skadetilfelle inntil 10.000.000 for ting og personskade, uavhengig av hvor mange personer som måtte være skadet. Styre- og ledelsesforsikringen dekker inntil 5.000.000 per skadetilfelle. NB! Det presiseres at dette er ingen ulykkesforsikring. Side 5-1
6. VÅPEN OG AMMUNISJON Innhold kap 6 6.100 Godkjente våpen i DFS...6-1 6.101 Godkjente sivile våpen...6-1 6.102 Godkjente militære våpen...6-1 6.110 Skjefter................................... 6-1 6.111 Godkjente skjefter og modifik....6-1 6.112 Kolbelengde...6-2 6.113 Kolbekappe... 6-2 6.114 Kinnstøtte...6-2 6.115 Overflatebehandl. av skjefter...6-2 6.120 Siktemidler...6-2 6.121 Godkjente dioptere... 6-2 6.122 Forsikte hullkorn... 6-2 6.123 Optiske siktemidler...6-2 6.124 Utbygging av godkj. siktemidler....6-2 6.130 Vekt på våpen...6-3 6.131 Maksimal vekt...6-3 6.140 Reim...6-3 6.141 Generelt...6-3 6.142 Bærereim........................... 6-3 6.143 Reimregler for Forsvarets våpen...6-3 6.144 Reimregler for jegerklassen...6-3 6.145 Reimregler for skiskyttervåpen...6-3 6.150 Avtrekk...6-3 6.151 Avtrekksvekt........................ 6-3 6.160 Løp...6-3 6.161 Alminnelige regler...6-3 6.111 Miragebånd...6-3 6.170 Sluttstykket...6-3 6.171 Hevarmkule...6-3 6.180 Magasin...6-4 6.181 Generelt...6-4 6.190 Våpen i kaliber.22 LR i ungd.klassene....6-4 6.191 NSSF-godkjente våpen...6-4 6.192 Tillatte kal..22 LR-våpen...6-4 6.200 Våpen i jegerklassen...6-4 6.201 Alminnelige regler...6-4 6.210 Særbestemmelser for AG3 og HK416...6-4 6.211 Alminnnelige regler...6-4 6.220 Luftgevær... 6-5 6.221 Alminnelige regler...6-5 6.230 Ammunisjon...6-5 6.231 Krav til ammunisjon...6-5 6.232 Ammunisjon for ungdomsklassene. 6-5 6.233 Håndlading av riflepatroner...6-5 6.240 Kjøp og oppbevaring av våpen og ammo. 6-5 Kompetanse: Innføring av nye geværmodeller og nye kaliber skal godkjennes av Skyttertinget. Øvrige endringer kan godkjennes av Skytterstyret. Generelt: Benevnelsen Ungdomsklassene i dette avsnitt omfatter klassene: Nybegynner ung, rekrutt 11 13år, eldre rekrutt 14 15år, junior 16-17år og eldre junior 18 år. Alle detaljregler om Mauser og Krag er tatt ut av kapitlet. Herunder regler for tillatte skjefter, avtrekk, sikter etc. for disse våpentypene. Regelverket for disse våpnene er fortsatt gyldig og videreføres i den form det står i Skytterboka 2014 2015, og finnes på www.dfs.no. 6.100 Godkjente våpen i DFS 6.101 Godkjente sivile våpen tillatt brukt i DFS: a) Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) i kaliber.22 LR, 6,5x55mm og 7,62x51mm NATO (.308). b) Mauser Modell M63, M59 og M67 i kaliber.22 LR, 6,5x55mm, 7,62x51mm NATO (.308) og 30-06. c) Krag Jørgensen, herunder Kongsberg Våpenfabrikks originale modeller/steyr originalmodell i kaliber.22 LR og 6,5x55mm. d) Kaliber.22 LR våpen som oppfyller kravene i pkt. 6.190. e) Alle våpen skal være i sin originale utforming. Godkjente modifikasjoner er listet i dette regelverk. f ) I Jegerklassen benyttes våpen med kaliber opp til og med 8 mm. g) Luftgevær iht. liste over godkjente modeller. 6.102 Godkjente våpen i Forsvaret tillatt brukt i DFS: a) AG3 i kaliber 7,62x51mm NATO og kaliber 22 LR. b) HK 416 i kaliber 5,56x45mm NATO. 6.110 Skjefter 6.111Godkjente skjefter og tillatte modifikasjoner a) Etterlikning eller forandring av skjefter er ikke tillatt for verken produsenter eller leverandører, unntatt følgende: Utfresing for bedding er tillatt. Beddeblokk skal etter montering ikke være synlig fra ut siden av skjeftet med unntak av rundt låskassen. Alle skjefter kan være utstyrt med reimfesteskinne. b) For Sauer 200 STR er følende skjefter tillatt: Sauer 200 STR. Sauer 200 STR Juniormodell. Sauer 200 STR Rekruttmodell. c) For Krag og Mauser er det flere godkjente skjeftetyper. Opplysninger om tillatte skjefter fås ved henvendelse til Skytterkontoret. Gjeldende regelverk er iht. kapittel 6 i Skytterboka 2014 2015. 6 Side 6-1
6 d) For våpen som benyttes i ungdomsklassene gjelder egne regler. Se pkt. 6.190. 6.112 Kolbelengde a) Kolbens lengde er fri. b) Det er tillatt å endre kolbens lengde med tilsvarende trevirke som i skjeftet, eller med godkjent utstyr for forlengelse av det enkelte skjefte. Se også pkt. 6.131. 6.113 Kolbekappe a) Alle skjefter kan være utstyrt med regulerbar kolbekappe. b) Kolbekappens bevegelse opp / ned (B) kan maksimalt være 3 cm over/ under bakkant av kolben. c) Dybde (A) i krumming kan maksimalt være 2 cm. Skytteren kan redusere denne dybden til flat kolbekappe. d) Kolbekappen kan være utstyrt med reguleringsmekanisme for vinkling av den bakre del som vist på snitt C. e) Andre reguleringer/reguleringsmekanismer er ikke tillatt. f ) Kolbekappen kan flyttes i løpet av en og samme konkurranse/sammenhengende skyting. 6.114 Kinnstøtte a) Det er ikke tillat med modifisering av kinnstøtten med følgende unntak: Ved høy plassering av kinnstøtten kan sluttstykkets bevegelse hindres. I dette tilfelle kan skytteren gjøre en mindre modifikasjon i kinnstøttens forkant for å gi plass til sluttstykkets bevegelse. Tilsvarende kan det foretas modifikasjon av kinnstøtten, og trevirket under denne, for å øke justeringsmuligheten i side. 6.115 Overflatebehandling av skjefter a) Godkjente skjefter skal kun vedlikeholdes med olje/lakk som opprettholder skjeftets originale utforming, friksjon og farge. 6.120 Siktemidler 6.121 Godkjente dioptere a) Sauer 200 STR leveres originalt med Sauer Busk diopter. b) I tillegg til Busk diopter er følgende toppmonterte dioptere godkjent for Sauer: Type Søderin. Type Elite. Type Carl Gustav. c) Dioptere godkjent for Krag og Mauser fås opplyst ved henvendelse til Skytterkontoret. Gjeldende regelverk er iht. kapittel 6 i Skytterboka 2014 2015. d) Diopter kan være utstyrt med fast diopterhull, roterende hullskive eller irisblender. e) Irisblender skal som funksjon kun gi trinnløs regulerbar hullstørrelse i diopteret. f ) Farge filter i irisblender er tillatt. g) Irisblenderens størrelse skal ikke forutsette modifikasjon av sikringsfløy eller andre deler av våpenet. h) Irisblender som gir forstørrelse er ikke tillatt. i) Originale justeringsskruer kan erstattes med finknepp. 6.122 Forsikte/hullkorn a) Hullkorn og stolpekorn produsert i metall er tillatt. b) Hullkorn produsert i farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning er tillatt. c) Justerbare hullkorn og trådkors er ikke tillatt. d) Maksimal tillatt lengde på kornbeskytter er 35 mm. e) Sikteforlenger er ikke tillatt, unntatt for godkjente luftvåpen som har dette originalt montert. f ) Adlerauge med styrke 0,3 og 0,5 er tillatt å montere i forsiktet. Det er ikke tillatt å montere flere linser på hverandre. g) Forsiktet kan påmonteres en forsiktebeskyttelse i et materiale av plast. Denne skal være svart med maksimal lengde inklusive forsiktet på 90mm og en maksimal diameter på 30mm. Ved bruk av forsiktebeskyttelse skal kravene i regelverket pkt. 6.122 underpunkt a til f være oppfylt. h) Sikteforhøyer på forsiktet tillates på Rekruttrifler ved ettermontering av Busk diopter. 6.123 Optiske siktemidler a) Kikkertsikte og/eller rødpunktsikte er kun tillatt å benytte i Jegerklassen. b) Klasse HK 416 kan benytte originalt rødpunktsikte uten forstørrelse. 6.124 Utbygging av godkjente siktemidler a) Det er tillatt med utlagt sikte for sikting med venstre øye for høyreskytter, og omvendt for venstreskytter. 6.125 Prismesikte Side 6-2
Prismesikte er tillatt brukt av skyttere i klasse V65 og klasse V73. Følgende regler gjelder spesielt som tilpassinger for skyttere som benytter prismesikte: a) Prismesikte kan kun monteres på DFSgodkjente dioptere. b) Det er ikke tillatt med forstørrelse i prismesiktet. c) Krav til liggende skytestilling til skyttere som benytter prismesiktet er som ved feltøvelsene. Ref. Skytterboka pkt. 8.152 d. d) Kinnstøtten skal ikke hindre at gjeldende visitasjonsregler blir fulgt. Ved behov skal kinnstøtten raskt kunne tas av ved visitasjon for de våpen som kontrolleres ved å se igjennom løpet. e) Kolbekappen kan heves inntil 6cm over kanten av kolben. Beslag og festeanordning skal ikke være bredere enn kolbens bredde. 6.130 Vekt på våpen 6.131 Maksimal vekt Maksimal tillatt vekt på våpen er 7 kg. a) Våpen veies med reim, og uten løst magasin. b) Original kolbeforlenger fra Sauer kan erstattes med et mellomstykke i helt metall. Mellomstykket skal ha samme ytre form som originalt mellomstykke fra Sauer. Utformingen kan avvike i våpenets lengderetning. c) I jegerklassen er det fri vekt på våpenet. 6.140 Reim 6.141 Generelt Alle våpen skal i konkurranser være utstyrt med reglementert reim slik: a) Under skyting skal reimen være festet foran og bak på våpenet. b) Reimen skal ha jevn bredde der maksimum tillatt bredde er 30 mm (skiskyttervåpen 40 mm). c) Reimen kan utstyres med fritt antall smygestoler. d) Reimen kan være dobbel og utstyrt med maksimum tre reimklemmer/reimlåser. e) Selvstrammemekanisme regnes som reimklemme. Andre anordninger som har funksjon som for reimklemme regnes som dette. f ) Fremre reimfeste kan være flyttbart i godkjent reimfesteskinne. g) Det fremre reimfeste skal ha en enkel sylindrisk utforming med maksimum diameter 32 mm og maksimum høyde 13 mm. Reimfestets sylindriske del kan ha en hendel/tange for å gi bedre grep ved flytting av reimfestets posisjon. 6.142. Bærereim a) Ekstra reim for bæring av våpenet kan benyttes og være påmontert under skyting. For festing av bærereim tillates montert ekstra reimfeste i reimfesteskinne. Ekstra bærereim skal ikke brukes til støtte under skyting. Se også pkt. 8.122. 6.143 Reimregler for Forsvarets våpen a) Kun original reim er tillatt. b) Det kan skytes med løs original reim. Reimen trenger ikke være festet til våpenet under skyting. c) Ved felthurtigskyting skal reimen være festet i begge reimfester. 6.144 Reimregler for jegerklassen a) For jegerklassen skal reim være påmontert og festet i begge reimfestene. Under skyting kan jegerstropp benyttes, men fortsatt skal reim være påmontert. Jegerstropp kan være bredere enn 30 mm. 6.145 Reimregler for godkjente skiskyttervåpen a) For Norges Skiskytterforbund (NSSF) godkjente skiskyttergevær tillates brukt NSSF godkjent reim festet foran og bak på våpen (normalt med strikk bak). Under skyting festes reimkroken i løs armreim. 6.150 Avtrekk 6.151 Avtrekksvekt Godkjent avtrekksvekt er minimum 1,5 kg, unntatt følgende våpen/våpentyper: a) For Norges Skiskytterforbunds godkjente kaliber.22 våpen tillatt brukt i ungdomsklassene er tillatt avtrekksvekt minimum 0,5 kg. b) For AG3 er godkjent avtrekksvekt minimum 2,5 kg. c) For HK 416 er godkjent avtrekksvekt minimum 2 kg. d) For våpen benyttet i jegerklassen er godkjent avtrekkssvekt minimum 1 kg. 6.160 Løp 6.161 Alminnelige regler a) Løp til Sauer 200 STR kan maksimalt være 29 mm i diameter umiddelbart foran låskassen, 24 mm i diameter 34 cm fra bakkant, og 21 mm i diameter ved munning. Løpets totale lengde kan maksimum være 75 cm, målt fra støtbunn til munning. b) Ingen våpen kan ha kortere løp enn 67 cm. For Sauer i kaliber.22 LR er minste tillate løpslengde 50 cm. c) Det er forbudt å korte inn kammer. d) Friflukt på all ammunisjon, unntatt.22 LR skal være minimum 1 mm. e) Til Sauer 200 STR er det kun tillatt å benytte løp med fabrikk/leverandør montert låseparti. 6 Side 6-3
6 6.162 Miragebånd a) Miragebånd/mirageskinne for demping av varmestråling over pipa er tillatt. b) Båndet/skinnen skal være spent over løpet mellom forsiktesatsen og låskassen, ikke over låskassen c) Maksimal tillatt bredde er 60 mm. 6.170 Sluttstykket 6.171 Hevarmkule a) Hevarmkulen skal ha en rund fasong med maksimal ytre diameter på 30 mm. b) Original hevarmkule kan byttes ut med andre modeller. Dette gjelder for våpen med påskrudd hevarmkule. c) Alternativt kan original hevarmkule påføres en gummimuffe hvor ytre diameter er maksimalt 30 mm, gummimuffen inkludert. 6. 180 Magasiner 6.181 Generelt a) For løse magasiner er maksimal kapasitet 5 patroner. b) For AG3 og HK 416 gjelder egne regler for bruk av magasin, se pkt. 6.231. 6.190 Våpen i kaliber.22 LR i ungdomsklassene 6.191 Norges Skiskytterforbunds godkjente våpen a) NSSF godkjente våpen med originalt reimfeste og avtrekksvekt på minimum 0,5 kg er tillatt brukt i ungdomsklassene og klasse Nybegynner voksen. b) Våpenet skal ha godt synlig sikringsfunksjon/ fløy/knapp. 6.192 Generelt regelverk for tillatte kaliber.22 LR våpen i ungdomsklassen og klasse Nybegynner voksen a) Våpenet kan maksimalt veie 7 kg, inkl. reim. Det er tillatt å justere våpenets vekt opp over mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet, men kun det. Vektene kan ikke endre våpenets ytre linje. Våpenet skal ha avtrekksvekt på minimum 1,5 kg. b) Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle. c) Våpenet skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanisme. d) Det er ikke tillatt med automatiske eller halvautomatiske mekanismer. e) Korteste tillatte løpslengde er 50 cm. Løpsforlenger er ikke tillatt. f ) Våpenet kan ikke ha utstyr som forandrer den ytre linjen, herunder utstyr som kolbekrok, håndstøtte, håndhylle, libelle, patronholder etc. g) Det skal benyttes DFS-reglementert reim, som er festet foran og bak. h) Siktemidlene skal være av typen åpne-/dioptersikte, og kan ikke utstyres med optiske hjelpe midler. Forsiktet kan ikke monteres foran løpsmunning. i) Våpen med magasinløsning kan benyttes. Magasin med kapasitet på mer enn 5 patroner er ikke tillatt. j) Skjeftet skal være formet etter følgende norm: A- Laveste punkt på skjeftet eller kolbekappen (i nederste posisjon) kan ikke overstige 220 mm fra kjernelinjen i løpet (K). B- Laveste punkt på pistolgrepet kan ikke overstige 145 mm fra kjernelinjen i løpet. C- Høyden på forskjeftet kan ikke overstige 90 mm fra kjernelinjen i løpet til laveste punkt på forskjeftet. k) Avklares ikke våpenets beskaffenhet med disse reglene, gjelder generelle bestemmelser i DFS sitt regelverk. 6.200 Våpen i jegerklassen 6.201 Alminnelige regler a) Våpen med kaliber til og med 8 mm er tillatt brukt. b) Rekyldemper er ikke tillatt. c) Lyddemper er tillatt. d) Hel- og/eller halvautomatiske våpen er ikke tillatt. 6.210 Særbestemmelser for AG3 og HK 416 6.211 Alminnelige regler a) All skyting skal foregå med halvautomatisk ild. b) Våpenets betjening, fylling og tømming av magasin, ildhåndgrep samt våpenets sikkerhetsmessige behandling på og utenfor banen skal foregå etter Forsvarets bestemmelser og/ eller DFS sitt regelverk på det samme området. Enhver som skal delta i skyting i DFS plikter å kjenne bestemmelsene. c) Magasinfylling og ladning skal foretas med samme antall patroner som for Sauer 200 STR, dvs. at det er tillatt å fylle og lade med maksimum 6 patroner. Magasiner som benyttes til etterlading skal inneholde maksimum 5 patroner. d) Ved skyting av 10-skuddserier skal det benyttes to magasiner og de skal inneholde enten 6 og 4 eller 5 og 5 patroner. e) Ved Stangskyting skal skytingen begynne med 1 patron i kammeret og 5 i magasinet på geværet. Magasiner for etterlading skal inneholde maksimum 5 patroner. f ) Det er ikke tillatt å benytte magasinet til støtte mot underlaget i liggende. g) Kun original reim er tillatt. Det kan skytes med løs original reim som støtte. Ved felthurtigskyt- Side 6-4
ing skal reimen være festet i begge reimfester. h) Ved skyting om Det militære skarpskyttermerke i skytterlag skal programmet for repetergevær følges, men «hurtigserien» skal skytes på 15 sekunder. i) Minimum avtrekksvekt er 2,5 kg for AG3 og 2,0 kg for HK416 j) AG3 og HK 416 skal kun benyttes av skyttere som konkurrerer i henholdsvis klasse AG3 og klasse HK 416, og etter de regler som gjelder for disse klasser. k) For AG3 gjelder at våpenet skal være umodifisert. Dvs. at eksempelvis bajonettfeste og pistolgrepsplater skal være påmontert. Tillatte modifikasjoner er kort kolbe, original kolbeforlenger og innskyvbar kolbe. l) For HK 416 er kun normalversjonen HK 416N tillatt. Skarpskytterutgaven og karabinversjonen er ikke tillatt. Siktet skal være original rødpunktsikte med original 2 MOA prikk. Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. Annet tilleggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt, vertikalgrep kort magasin og tilsvarende er ikke tillatt. m) Det er kun tillatt å benytte standard militær ammunisjon utlevert fra avdeling. n) Se utfyllende bestemmelser i punkt 7.247. 6.220 Luftgevær 6.221 Alminnelige regler a) Luftgevær er tillatt ved skyting på 15 m innendørs. Luftgevær er ikke tillatt når det benyttes elektroniske skiver med front og/eller sikteblink av gummi. b) Diopter og annet utstyr på godkjente luftgevær er ikke uten videre tillatt brukt på andre våpen. c) Godkjenning av luftgevær til bruk i DFS fastsettes av Norges Skytterstyre. 6.230 Ammunisjon 6.231 Krav til ammunisjon a) I DFS tillates benyttet ammunisjon av typene: Kaliber 4,5 mm luftgevær Kaliber.22 Long rifle. Kaliber 5,56x45mm NATO til HK416. Kaliber 6,5x55mm. Kaliber 7,62x51mm NATO (.308) For Jegerklassen tillates kaliber opp til og med 8 mm. b) Ammunisjonen skal være tilpasset standard kammerlengder og ladninger. c) Maksimalt tillatt kammertrykk i kal. 6,5x55mm i Sauer og Mauser er 3800 bar, i Krag Jørgensen 3300 bar. Maksimalt kammertrykk for 7,62x51mm er 4150 bar. Trykk målt ved Piezo elektrisk trykkmåling. 6.232 Ammunisjon for ungdomsklassene a) Ammunisjon for ungdomsklassene skal være 6,5 mm redusert, eller kal..22 LR. b) Klasse Eldre junior kan benytte alle godkjente ammunisjonstyper. c) For redusert patron gjelder følgende krav: a. Kulevekt: Maks 6,5 gram. b. Maks. kammertrykk: 2500 bar ved piezo elektrisk måling. c. V0: Maks 810 m/s (74 cm løpslengde). d) I Stang- og felthurtigskyting for klasse junior gjelder ikke kravet om at redusert patron må nyttes. e) Når ungdomsskyttere deltar i pokalskytinger, cupskytinger etc. sammen med seniorer og/ eller veteraner kan ungdomsskyttere benytte samme ammunisjonstype som disse klassene. 6.233 Håndlading av riflepatroner til eget bruk a) Håndlading av riflepatroner til eget bruk er tillatt, unntatt for kaliber.22 LR. b) Maksimal trykkbegrensningene til ammunisjonen skal være iht. pkt. 6.231 og 6.232. c) Håndlading av ammunisjon skjer på eget ansvar. 6.240 Kjøp og oppbevaring av våpen og ammunisjon 6.241 Kjøp og oppbevaring av våpen og ammunisjon a) Våpenlovens og våpenforskriftens bestemmelser gjelder ved kjøp og oppbevaring av våpen og ammunisjon. Politidirektoratet har utfyllende retningslinjer gjennom rundskriv «Retningslinjer for behandling av våpensaker i politiet». 6 Side 6-5
7. KLASSER OG KLASSESETTING Innhold kap. 7 7.100 Generelt... 7-1 7.110 Klassesetting... 7-1 7.120 Klassesetting - ungdomsklassene... 7-1 7.130 Klassesetting - nybegynner voksen. 7-1 7.140 Klassesetting - seniorskyttere... 7-1 7.150 Klassesetting - veteranklassene... 7-1 7.160 Ikke skutt klassesettingsprogram.... 7-1 7.170 Samlagenes kontroll med klassesettingen... 7-2 7.180 Oppgave over antall skyttere... 7-2 7.190 Klassesammensetningen... 7-2 7.200 Bane.................................. 7-2 7.210 Klasser og klassekrav bane... 7-2 7.220 Ungdomsklassene... 7-2 7.221 Klasse nybegynner ung... 7-2 7.222 Klasse rekrutt.................... 7-2 7.223 Opprykk til klasse eldre rekrutt... 7-3 7.224 Klasse eldre rekrutt... 7-3 7.225 Opprykk til klasse junior... 7-3 7.226 Klasse junior... 7-3 7.227 Opprykk fra klasse junior.... 7-3 7.228 Klasse eldre junior... 7-3 7.229 Opprykk fra klasse eldre junior... 7-4 7.230 Nybegynner voksen... 7-4 7.240 Seniorklassene... 7-4 7.241 Klasse 1... 7-4 7.242 Klasse 2... 7-4 7.243 Klasse 3... 7-4 7.244 Klasse 4... 7-5 7.245 Klasse 5... 7-5 7.246 Frivillig opprykk... 7-5 7.247 Klasse AG3 og HK416... 7-5 7.248 Åpen klasse...7-5 7.249 Jegerklassen...7-5 7.250 Veteranklassene... 7-5 7.251 Klasse V55... 7-5 7.252 Klasse V65... 7-6 7.253 Klasse V73... 7-6 7.254 Særbestemmelser for veteranklassene... 7-6 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund... 7-6 Kompetanse: Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper for klassesammensetningen ( 7.190) foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 7.100 Generelt 7.110 Klassesetting - Skytterlagene foretar klassesettingen for det påfølgende år etter de innberettede resultater og resultatene oppnådd i lagenes interne skytinger. - Nybegynnere klassesettes ved første gangs innmelding i skytterlag. - Klassesettingen foretas senere ved hvert årsskifte og gjelder for kalenderåret. - Det er ikke tillatt å endre klasse, heller ikke ved frivillig opprykk, i løpet av kalenderåret. Dette gjelder ikke for nybegynner ung (se pkt. 7.221) A. Etter alder Ved klassesetting etter alder legges til grunn aldersbestemmelsene i de enkelte rekrutteringsog veteranklassene. B. Frivillig Skytterne kan frivillig flytte seg opp i høyere klasse jfr. klassereglene. C. Etter kvalitet Ved opprykk etter kvalitet gjelder følgende: - klassesetting skjer på grunnlag av det tredje beste 25-skudds resultatet. - hvis man har skutt to 25-skudd er det den dårligste av de to som er klassesettingsresultat. - hvis man har skutt en 25-skudd blir det ene resultat tellende som klassesettingsresultat. 7.120 Klassesetting - ungdomsklassene For ungdomsklassene foretas klassesettingen på grunnlag av aldersbestemmelsene eller etter frivillig opprykk. 7.130 Klassesetting - nybegynner voksen Se pkt. 7.230. 7.140 Klassesetting - seniorskyttere Klassesettingen skal foretas på grunnlag av samtlige oppnådde konkurranseresultater på 200/300m i og utenfor eget lag. 7.150 Klassesetting - veteranklassene For veteranklassene foretas klassesetting etter aldersbestemmelsene eller etter eget valg. 7.160 Ikke skutt klassesettingsprogram Skyttere som ikke skyter klassesettingsprogram ett eller flere år, starter igjen i den klassen de sist var kvalifisert for. Skyttere som ikke har deltatt siste 5 til 15 år i noen DFS konkurranse, kan velge å skyte 7 Side 7-1
7 i alle klasser unntatt klasse 1 og klasse nybegynner voksen når de begynner igjen. Skyttere med lenger fravær enn 15 år kan fritt velge klasse når de begynner igjen. Siste års juniorskyttere som ikke har skutt klassesettings program klassesettes etter resultat oppnådd som førsteårs juniorskytter. 7.170 Samlagenes kontroll med klassesettingen Skyttersamlaget plikter å føre kontroll med lagenes klassesetting og rette eventuelle feil. Skyttere som det er anledning til å tro holder seg nede i klasse med vilje, og/eller hvis resultatene tilsier det, kan samlaget flytte en klasse opp. Dette gjelder såvel bane- som feltskyting. Seniorskyttere som bare skyter feltskyting skal oppgis til samlaget og plasseringene vedlegges. 7.180 Oppgave over antall skyttere Oppgave over antall skyttere spesifisert for hver klasse tas med i skytterlagenes årsrapport. 7.190 Klassesammensetningen Norges Skytterstyre fastsetter klassesammensetningen i klasse 1-5 ut fra et kvalitets- og antallsprinsipp slik at skytterne i de forskjellige klasser har relativt lik mulighet for premie. Resultatstatistikk fra Landsskytterstevnet, landsdelskrets- og samlagsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av klassekravene. Arrangørene av landsdelskrets- og samlagsstevnene gis frist til 1. september det år som danner grunnlag for klassesettingen, med registrering av fullstendige resultatlister i Mitt DFS. 7.200 Bane 7.210 Klasser og klassekrav - bane I de aldersbestemte klasser gjelder generelt at alder regnes pr. kalenderår. Eksempelvis som 13-åring regnes skytter som i løpet av kalederåret fyller 13 år. Følgende klasser og klassekrav nyttes: 7.220 Ungdomsklassene 7.221 Klasse nybegynner ung (NU) Skyttere i denne klasse skal maksimum fylle15 år i kalenderåret. Nedre aldersgrense på 10 år anbefales for all aktivitet i DFS utenom lagsplan. Ingen skyttere som har deltatt i klassene rekrutt, eldre rekrutt eller junior på noe nivå kan gå tilbake til klasse NU. Skyttere i klasse NU kan skifte til klasse rekrutt eller eldre rekrutt i løpet av kalenderåret. Skytteren klassesettes da etter alder. Klassen gjennomføres på alle stevner opp til og med samlagsstevnet. På landsdelskretsstevnet og Landsskytterstevnet kan ikke skytterne i klasse NU delta. Våpen og ammunisjon: Skyttere i NU kan kun skyte med DFS godkjente våpen i kal..22, samt Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. Ved skyting på 15m kan klasse NU benytte alle DFS-godkjente luftvåpen. (Henv. til pkt. 6.340) Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke, skytterlue, skytterhanske og albuebeskyttere (i henhold til regler under Skytterbokas pkt. 8.140). Det er ikke tillatt å benytte spesiallagd skytterbukse og skytesko. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder. Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd, 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs- og baneskyting. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende (5x6 skudd). Skytetid som for rekruttklassen. (Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen). Det er valgfritt med eller uten anlegg/støtte i konkurranse. I feltskyting anbefales anlegg som gir grep og støtte ved ujevnt underlag. Premiering: 100% av deltakerne premieres etter 25 skudd (30 skudd i feltskyting). Det nyttes kun gjenstandspremier, og samtlige deltakere skal tildeles lik premie. Resultatlistene bør ikke rangeres. Det anbefales at resultatlistene offentliggjøres som lagslister i den rekkefølge skytterne har skutt. Skyttere i klasse NU skal ikke delta i noen form for konkurranse, herunder lagskyting, serie- og karusellskytinger med premiering av prestasjon. Man bør i disse klassene i stedet premiere antall deltakelser eller lignende. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse NU. 7.222 Klasse rekrutt 11-13 år (R) Klassen omfatter skyttere som fyller 11, 12 eller 13 år i kalenderåret. Det er fastsatt en nedre aldersgrense på 11 år i denne klassen. Det er kun lov til å benytte kaliber.22 i klasse R. Skyttere som ønsker å skyte med 6,5 må delta i klasse eldre rekrutt. 7.223 Opprykk til klasse eldre rekrutt 14-15 år En 13-åring rykker opp i klasse eldre rekrutt året etter og skyter der som 14-åring. Det tillates at en Side 7-2
rekrutt kan rykke opp i klasse eldre rekrutt i løpet av kalenderåret. Det er ikke anledning til å gå tilbake til rekrutt i løpet av kalenderåret om man har valgt å delta i eldre rekrutt på en eller flere konkurranser. 7.224 Klasse eldre rekrutt 14-15 år (ER) Klassen omfatter skyttere som fyller 14 eller 15 år i kalenderåret. Dessuten skyttere som har rykket opp fra klasse rekrutt etter eget ønske. 7.225 Opprykk til klasse junior Opprykksregler fra klasse eldre rekrutt til junior: A. Opprykk etter alder En 15-åring rykker opp i klasse junior året etter og skyter der som 16-åring. B. Frivillig opprykk En 13 åring, som har skutt minimum ett år i klasse eldre rekrutt, kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse junior og skyte der som 14 åring. Yngre skyttere kan ikke rykke opp i klasse junior. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. 7.226 Klasse junior 16-17 år (J) 1: For hvem Klassen omfatter skyttere som i kalenderåret fyller 16 eller 17 år. Dessuten skyttere på 14 eller 15 år, som har rykket opp fra klasse eldre rekrutt etter eget ønske. Nybegynnere på 16 og 17 år kan velge om de vil skyte i nybegynner voksen, klasse junior eller klasse 1. 2: Valgfrihet Junior-skyttere kan selv velge om de vil skyte i klasse junior eller eldre junior fra konkurranse til konkurranse. De kan da kvalifisere seg til finaleomgang på lik linje med andre skyttere i klasse eldre junior. Det er kun lov å delta én gang per stevne. Det er kun lov til å delta i én klasse under Landsskytterstevnet. 3: Stang og felthurtig Juniorskyttere gis adgang til å skyte Stang- og felthurtigskyting i egen klasse på alle stevner hvor disse disipliner blir arrangert. De skyter samme opplegg som seniorskyttere. 7.227 Opprykk fra klasse junior 16-17 år A: Opprykk etter alder og nivå En 17-åring i klasse Junior rykker opp i klasse eldre junior året etter og skyter der som 18-åring. B: Frivillig opprykk til eldre junior 18 år En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior, kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse eldre junior og skyte der. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. C: Frivillig opprykk til klasse 1-5 En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klassene 1-5 og skyte der året etter. Skytteren klassesettes da etter de resultater som ble oppnådd det året skytteren skjøt som junior. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. En skytter som har skutt som senior som 15-, 16- eller 17-åring kan ved årsskiftet velge å gå tilbake til klasse eldre junior. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. Skytteren rykker opp etter følgende regler: Tredje beste resultat i kalenderåret: - Klasse 1: 225 poeng eller mindre - Klasse 2: F.o.m. 226 poeng t.o.m. 243 poeng - Klasse 3: F.o.m. 244 poeng t.o.m. 248 poeng - Klasse 4: F.o.m. 249 poeng t.o.m. 250 poeng En skytter som har skutt minimum ett år i klasse junior kan også velge å rykke opp i klasse 5, jfr. reglene om frivillig opprykk for seniorskyttere, punkt. 7.246. D: Opprykk til senior for junior som har skutt klassesettende program i EJ: En juniorskytter som har skutt minst tre klassesettende program i klasse eldre junior skal klassesettes etter disse resultatene ved frivillig opprykk til klasse 3-5 (se egne regler i kap. 7.240). Skytteren skal ikke klassesettes lavere enn den klassen vedkommende er kvalifisert til etter resultatene i enten klasse junior eller eldre junior. 7.228 Klasse eldre junior 18 år (EJ) 1: For hvem Klassen omfatter skyttere som fyller 18 i kalenderåret. Dessuten skyttere på 15, 16 eller 17 år som har rykket opp fra klasse junior etter eget ønske. 2: Valgfrihet En skytter som skyter i klasse eldre junior kan fra gang til gang velge om han eller hun vil konkurrere i klasse eldre junior eller klasse 4. De kan da kvalifisere seg til finaleomgang på lik linje med andre skyttere i klasse 4. Det er kun lov å delta én gang per stevne. Det er kun lov til å delta i én klasse under Landsskytterstevnet. 3: Stang og felthurtig Eldre junior-skyttere gis adgang til å skyte Stangog felthurtigskyting i egen klasse på alle stevner hvor disse disipliner blir arrangert. De skyter samme opplegg som seniorskyttere. 7 Side 7-3
7 7.229 Opprykk fra klasse eldre junior 18 år A: Opprykk etter alder og nivå En 18-åring rykker ved årsskiftet opp og fordeles til klassene 2-5 året etter og skyter der som 19-åring. Tredje beste resultat i kalenderåret: - Klasse 2: 230 poeng eller mindre. - Klasse 3: F.o.m. 231 poeng t.o.m. 240 poeng. - Klasse 4: F.o.m. 241 poeng t.o.m. 245 poeng. - Klasse 5: F.o.m. 246 poeng t.o.m. 250 poeng. B Opprykk til senior for eldre junior som har skutt klassesettende program i klasse 4: En eldre junior-skytter som har skutt minst tre klassesettende program på 200/300 meter skal klassesettes etter disse resultatene ved opprykk til klasse 3-5 (se egne regler i kap. 7.240). Skytteren skal likevel ikke klassesettes lavere enn den klassen vedkommende er kvalifisert til etter resultatene i klasse eldre junior. 7.230 Klasse Nybegynner Voksen (NV) Denne klassen er en lavterskel-klasse for voksne nybegynnere på 100 meter/finfelt. Klassens nedre aldersgrense er 16 år. Klassen gjennomføres på alle stevner. Våpen og ammunisjon: I nybegynner voksen er alle våpen og kaliber tillatt iht. kap 6. Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke, skytterlue, skytterhanske og albuebeskyttere (iht. Skytterbokas pkt. 8.140). Det er ikke tillatt å benytte spesiell skytebukse og/eller skytesko. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder. Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd, 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs- og baneskyting. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende finfelt (5x6 skudd). Skytetid som for rekruttklassen. Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen. Premiering og rangering: Skytterne skal rangeres og med 1/3 premiering. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse NV. Innskudd: Klassen betaler innskudd som ungdomsklassene. 7.240 Seniorklassene 7.241 Klasse 1 Klassen omfatter: - nybegynnere, militære mannskaper, jegere og andre som er 16 år eller eldre og som tidligere ikke har klassesettende resultat - skyttere i klasse 1 som har oppnådd 244 poeng eller mindre på tredje beste resultat - førsteårs seniorskyttere som i kalenderåret som sisteårs junior ikke oppnådde mer enn 225 poeng på tredje beste resultat - skyttere i klasse 2 som i kalenderåret har 219 eller mindre på tredje beste resultat 7.242 Klasse 2 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 2 som har oppnådd f.o.m. 220 poeng t.o.m. 244 poeng på tredje beste resultat i kalenderåret - skyttere i klasse 1 som i kalenderåret har skutt 245 poeng eller bedre på tredje beste resultat - skyttere i klasse 3 som i kalenderåret har skutt 224 poeng eller dårligere på tredje beste resultat - skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.o.m. 226 poeng t.o.m 243 poeng på tredje beste resultat - skyttere fra klasse eldre junior som i kalenderåret har skutt 230 poeng eller mindre på tredje beste resultat - skyttere jfr. pkt. 7.246 7.243 Klasse 3 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 3 som har oppnådd f.o.m 225 poeng t.o.m. 230 poeng på tredje beste resultat (seniorprogram med stående) i kalenderåret - skyttere fra klasse 2 med tredje beste resultat 245 eller bedre i kalenderåret - skyttere fra klasse 4 som har skutt 230 eller dårligere som tredje beste resultat i kalenderåret - skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.o.m 244 poeng t.o.m. 248 poeng på tredje beste resultat - skyttere fra klasse eldre junior som i kalenderåret har skutt f.o.m 231 poeng t.o.m. 240 poeng på tredje beste resultat - skyttere jfr. pkt. 7.246 7.244 Klasse 4 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 3-5 som i kalenderåret har skutt f.o.m. 231 poeng t.o.m. 240 poeng som tredje beste resultat - skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.o.m. 249 poeng t.o.m. 250 poeng som tredje beste resultat - skyttere fra klasse eldre junior som i kalenderåret har skutt 241 til 245. Side 7-4
- skyttere jfr. pkt. 7.246 7.245 Klasse 5 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 3-5 med tredje beste resultat 241 poeng eller mer i kalenderåret - skyttere fra klasse eldre junior som i kalenderåret har skutt 246 poeng eller bedre på tredje beste resultat - skyttere jfr. pkt. 7.246 7.246 Frivillig opprykk/nedrykk Seniorskyttere kan frivillig ved årsskiftet velge å stå i en høyere klasse enn den klasse de er kvalifisert for. Eksempelvis kan en skytter som er kvalifisert for klasse 1, velge å skyte i klasse 2, 3, 4 eller 5. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. Det er kun mulig å rykke ned en klasse hvert år i klasse 2-5. (En skytter kan eksempelvis ikke rykke ned direkte fra klasse 5 til klasse 3) 7.247 Klasse AG3 og HK416 1. Klassene omfatter militært, rulleført personell både klasseførte skyttere og de som oppfyller de alminnelige krav for skyttere i klasse 1. Klasseførte skyttere kan delta i både sin ordinære klasse og i klasse AG3/HK416 ved samme stevne i alle øvelser, såframt ikke spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette. Skyttere kan eksempelvis delta med AG3/HK416 i enkeltøvelser, men da kun i klasse AG3/HK416. I klasse AG3/HK416 kan skytteren kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk, og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt, mens spesiell skytebekledning under uniformen er ikke tillatt. Ammunisjon som benyttes i konkurranser skal være standard utlevert ammunisjon som Forsvaret nytter. 2. Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for finaler i Stang og/eller felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere som deltar i disse øvelsene med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé. 3. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn for finale i felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere som deltar i denne øvelsen med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/ skyting om trofé. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer ikke inn for finale i Stangskyting sammen med øvrige våpen i DFS. Egen finale og eget trofé for klasse HK416 etter arrangørens bestemmelser, er unntatt fra denne regel. 7.248 Åpen klasse 1. Klassen omfatter skyttere klasseført i klasse 3 5 som benytter forbudte medikamenter av medisinske grunner i henhold til WADA sin dopingliste. Skyttere fra og med Juniorklassen med funksjonshemminger som gjør at de ikke kan delta innenfor DFS sitt alminnelige reglement. Hvert slikt tilfelle skal godkjennes av generalsekretæren. 2. Skyttere som blir friske eller slutter med forbudte medikamenter går tilbake til den klassen de opprinnelig deltok i. Dette kan skje i løpet av kalenderåret. Tilsier alder at man kan gå til en aldersbestemt klasse kan skytteren velge det. 3. Klassen skyter program for klasse 2 uten mesterskap. Klassen betaler vanlig innskudd og premieres iht. DFS standard reglement for premiering. 7.249 Jegerklassen Konkurransetilbudet for denne klassen gis i både bane- og feltskyting. Jegerklassen følger program og skytetider som for klasse 1 på baneskyting (200/300 meter) og i feltskyting. Jegerklassen kan alternativt skyte finfelt med samme program som klasse eldre rekrutt. Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente DFS figurer, ikke dyrefigurer. Skyttere klasseført i klasse 1 kan velge å skyte i jegerklassen fra stevne til stevne, men ikke i sin ordinære klasse på samme stevne. Medlemskap i skytterlag tilsluttet DFS kreves for å kunne delta i konkurranser. Det gis ikke tilbud til jegerklassen i landsdelskretsmesterskap og på landsskytterstevnet. Dvs. at de kan delta opp til og med samlagsmesterskap. 7.250 Veteranklassene 7.251 Klasse V55 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 55 år. Skyttere som har nådd alderen for klassen, og som skyter i klasse 1-5, AG3, V65 og V73, kan etter eget valg gå over til denne klassen. Klasse V55 skyter grovfelt som klasse 2-5. 7.252 Klasse V65 Klassen omfatter skyttere fra og med det året de fyller 65 år og til og med det året de fyller 72 år. 7.253 Klasse V73 Klassen omfatter skyttere fra og med det året de fyller 73 år. 7 Side 7-5
7.254 Særbestemmelser for veteranklassene En skytter som har nådd alder for en veteranklasse kan velge fortsatt å stå i den klassen han/hun da tilhører (kl 1 5). Skyttere som har nådd alder for klasse V65 og V73 kan i tillegg velge klasse V55. Skyttere med alder til klasse V73 kan ikke velge klasse V65. Skyttere i veteranklassene kan ved årsskiftet velge å gå tilbake til seniorklassen skytteren sist var kvalifisert for før overgang til veteranklassen. I stevner med Stang og felthurtig har veteranklassene anledning til å skyte Stang og felthurtig på lik linje med seniorklassene med klassevis premiering for hver veteranklasse. 7.300 Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K1 og klasse A skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 4. Det samme gjelder juniorskyttere, som i kalenderåret er 18 år eller eldre, og har resultater tilsvarende klasse A/K1. Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K2 og klasse B skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 3. Det samme gjelder juniorskyttere, som i kalenderåret er 18 år eller eldre, og har resultater tilsvarende klasse B/K2. Side 7-6
8. SKYTEREGLEMENT Innhold kap. 8 8.100 Arrangør/arrangement...8-1 8.101 Skyting utendørs på høytidsdager 8-1 8.102 Like konkurranseforhold.......... 8-1 8.103 Jury... 8-2 8.104 Vedlikehold av elektroniske skiver 8-2 8.105 Vindvimpler... 8-2 8.106 Skyting på ledig plass.... 8-2 8.107 Sanitet... 8-2 8.110 Generelle regler... 8-2 8.111 Doping, alkohol, rusmidler, røyking 8-2 8.112 Skytterens plikter... 8-2 8.113 Generelle konkurranseregler... 8-2 8.114 Dysleksi/dyskalkuli... 8-3 8.120 Sikkerhet............................ 8-3 8.121 Generelle sikkerhetsregler... 8-3 8.122 Bæring av våpen... 8-3 8.123 Lading av våpen... 8-3 8.124 Visitasjonsregler... 8-3 8.125 Hørselvern... 8-3 8.126 Sikkerhetsmerket... 8-4 8.127 Sikring av våpen... 8-4 8.130 Skyteledelse... 8-4 8.131 Standplasslederens kompetanse.. 8-4 8.132 Standplassleders myndighet.... 8-4 8.133 Standplasskontrollører... 8-4 8.134 Journalister og fotografer på standplass... 8-4 8.135 Ildkommando... 8-4 8.136 Protester på anvisning............ 8-5 8.137 Skyting før «ILD» og etter «STANS» 8-6 8.140 Feilskyting Omskyting... 8-6 8.141 Generelt ved feilskyting.... 8-6 8.142 Feilskyting bane og 15m.... 8-6 8.143 Feilskyting felt - pappskiver... 8-7 8.144 Feilskyting felt elektroniske skiver 8-7 8.145 Feilskyting Stang- og/eller felth.... 8-7 8.146 Stans/opphold i skytingen... 8-7 8.147 Forstyrrelse av skytter... 8-7 8.148 Skutt for mange skudd.... 8-7 8.150 Skytestillinger... 8-7 8.151 Fellesbestemmelser for alle stillinger 8-7 8.152 Liggende... 8-8 8.153 Knestående... 8-8 8.154 Sittende... 8-8 8.155 Stående... 8-8 8.160 Bekledning og skytterutstyr.... 8-8 8.161 Generelt... 8-8 8.162 Skytejakker... 8-8 8.163 Albuebeskyttere... 8-9 8.164 Bukse... 8-9 8.165 Sko... 8-9 8.166 Hansker... 8-9 8.167 Skytelue/-skjerm... 8-9 8.168 Ankelpølle... 8-9 8.169 Synskorreksjon... 8-10 8.170 Brudd på skytereglementet.... 8-10 8.171 Myndighet... 8-10 8.172 Advarsel... 8-10 8.173 Diskvalifisering... 8-10 8.174 Rapportering av regelbrudd... 8-10 Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. Generelt All skyting i Det frivillige Skyttervesen skal foregå iht. gjeldende regelverk. Norges Skytterstyre kan etter skriftlig søknad innvilge dispensasjoner. Regelverket for skyting mot pappskiver i baneog 15m skyting er tatt ut av dette kapitlet i fbm. siste revisjonen. Regelverket er fortsatt gyldig og videreføres iht. Skytterboka 2017 2018. Dette regelverket finnes på www.dfs.no 8.100 Arrangør/arrangement 8.101 Skyting på søn- og høytidsdager Skyting utendørs på følgende dager er ikke tillatt: a) 1. juledag. b) Langfredag. c) 1. påskedag. d) 1. pinsedag. e) All skyting skal skje iht. Lov om helligdager og helligdagsfred. a) Skytestevner på søn- og helligdager skal ikke på noen måte forstyrre gudstjenester. 8.102 Like konkurranseforhold a) Stevnearrangører skal sørge for mest mulig like konkurranseforhold. b) Praktisering av regelverket skal være slik at tvil kommer skytteren til gode. c) Linksskyttere bør plasseres på høyre fløy. Unntatt for finaler med enkeltvis anvisning der skytterne skal ligge i poengrekkefølge. d) Det skal være tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere blir forstyrret under skytingen. Om nødvendig bør skive og standplass til høyre for linksskytter være ubesatt. Ved skyting på elektroniske skiver skal skytter ha mulighet til å plassere monitor til venstre for seg. Hvis dette ikke er mulig skal linksskyttere legges til høyre fløy. Der skal det uansett være mulig å ha monitor til venstre for linksskytter. 8.103 Jury a) På åpne stevner og i mesterskap skal arrangører oppnevne en egen stevnejury bestående av minimum 3 personer. Ved mindre stevner er stevneledelsen jury. Stevnejuryen avgjør alle 8 Side 8-1
8 tvistemål. Disse avgjørelser kan ankes inn for samlagsstyret til endelig avgjørelse. b) Ved skyting mot elektroniske skiver skal juryen være godt kjent med det elektroniske anlegget. De skal være tilgjengelig for å kunne støtte standplasslederen i tilfelle protester. 8.104 Vedlikehold av elektroniske skiver Elektroniske skiver må jevnlig vedlikeholdes for å kunne fungere sikkert og nøyaktig. Følgende regler gjelder: a) Før konkurranser skal skiver vedlikeholdes og kontrolleres slik leverandør av skivene har beskrevet i sin brukerveiledning. b) Ved konkurranser over flere dager utføres slik kontroll hver dag før skytingen starter. c) Arrangør plikter å føre vedlikeholdsprotokoll som viser hvem som har utført vedlikehold og på hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utført. Vedlikeholdsprotokoll skal være oppslått. 8.105Vindvimpler a) På baneskyting i DFS skal det være godt synlige vindvimpler i stevner på samlagsnivå og høyere. b) Følgende plassering av vindvimpler anbefales: 100 m skyteavstand: Vimpler på 50 og 100 m 200 m skyteavstand: Vimpler på 100 og 200 m 300 m skyteavstand: Vimpler på 100, 200 og 300m 8.106 Skyting på ledig plass a) I Norgescupstevner og i mesterskap med forhåndspåmelding kan det skytes på ledig plass. Unntak for Landsskytterstevnet b) Bytte av skytetider og skyting på ledig plass ved åpne- og interne stevner skjer etter stevneledelsens bestemmelser. c) Den som ikke er til stede ved opprop, eller ikke er klar til å skyte når skyting skal begynne, kan miste retten til å delta i denne skyting. Stevneledelsen treffer den endelige avgjørelse om dette. 8.107 Sanitet Det skal være sanitetsutstyr tilgjengelig ved DFS sine aktiviteter. Følgende regler gjelder: a) Skytterlaget er ansvarlig for at alle med ansvar for treninger, stevner og andre aktiviteter i lagets regi er kjent med hvor sanitetsmateriellet er plassert. Det samme gjelder for regler som skytterlagets styre har vedtatt for varsling og skadestedsledelse. b) Ved større stevner skal lege eller legevakt varsles om arrangementet. c) Det skal sentralt plassert på alle godkjente skytebaner i DFS være førstehjelpsutstyr for behandling av vanlige slag-, brudd-, skrubb og kuttskader etc. Ved feltskyting plasseres materiellet sentralt. Det anbefales videre at hjertestarter er tilgjengelig, særlig i fbm. større stevner. d) Sentralt plassert på skytebanen skal det være oppslått DFS kriseplan og egen nødplakat med telefonnummer til nødetater, samt koordinater for å angi sted i fbm. tilkalling av utrykningsenheter/ legehelikopter. 8.110 Generelle regler 8.111 Doping, alkohol, rusmidler, røyking Det er ikke tillatt for skyttere å benytte alkohol og/ eller rusmidler under konkurranse eller trening. Åpenbart berusede arrangører eller tilskuere skal vises bort fra skytebaneområdet. Røyking på standplass er ikke tillatt. Det vises for øvrig til straffebestemmelser og dopingbestemmelser i kapittel 15. 8.112Skytterens plikter Skyttere plikter alltid å: a) Følge gjeldende sikkerhetsregler og utøve god våpenkultur. b) Følge standplassleders kommando og pålegg. c) Benytte reglementert våpen og ammunisjon d) Kjenne skytereglementet, skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger, herunder alminnelig opptreden på standplassen. e) Finne sin plass på standplass. Skiver og figurer er alltid nummerert fra venstre. 8.113 Generelle konkurranseregler a) Det er ikke tillatt å skifte våpen under hovedskytingen i bane og feltskyting (unntak ved våpenbrudd). b) Det er ikke tillatt å flytte siktet framover eller bakover under skyting. Dette gjelder også mellom seriene. c) Patroner det et feil med kan erstattes innenfor skytetiden. Patronen som er defekt skal forevises standplassleder-/kontrollør etter serien. d) Brudd i geværdel gir rett til omskyting. Eksempler på godkjent brudd er: Brudd i tennål, reimspenne, magasinfjær, magasinbunn etc. Brudd i godkjent tilleggsutstyr som irisblender, justerbar kolbekappe. e) Vindmåler er ikke tillatt brukt i konkurranser. Dette forbud gjelder for frammøtested, skytebanen/feltløype. f ) Ved elektronisk anvisning skal skyttere kun benytte arrangørens materiell til anvisning. Det er ikke tillatt å benytte egen telefon, nettbrett eller andre digitale hjelpemidler til dette før skivene er anvist og skyttere har forlatt standplass. Side 8-2
Unntatt kan gjøres når arrangøren spesifikt har tillatt dette. Det er heller ikke tillatt for publikum som følger anvisning live å kommunisere med skyttere på standplass. 8.114 Dysleksi/dyskalkuli Skyttere med dysleksi/dyskalkuli som kan framvise attest fra Skytterkontoret bør tildeles fløyskive. Attest fra lege/faginstans skal vedlegges søknad til Skytterkontoret. 8.120 Sikkerhet 8.121 Generelle sikkerhetsregler a) Et våpen skal alltid behandles som om det er ladet. b) Det er ikke tillatt å sette fra seg et ladet våpen. c) Når man overtar et våpen, sitt eget eller andres, skal man alltid kontrollere at det ikke er ladet. d) Kontroll av våpenet skal alltid skje med munningen pekende i ufarlig retning. e) Et våpen skal ikke vendes mot noe menneske. Det skal kun siktes mot målet det skal skytes mot. f ) Geværet skal bæres med munningen opp. Våpenet bæres uten magasin og med sluttstykket tatt ut eller i bakre posisjon. g) Sikte- og avtrekksøvinger skal kun foregå fra anvist plass når sikkerhetsmerket ikke er framme. Prøving av patroner bak standplass er strengt forbudt. h) Skyttere plikter å følge kommandoen til standplassleder. i) Lading skal kun foretas på standplass og under ingen omstendigheter før på standplasslederens ordre. Løpet skal alltid peke i skyteretningen. Det er ikke tillatt å skyte før det er kommandert ild. j) Når sikkerhetsmerket vises skal all skyting på holdet opphøre. Hvis skytingen av en eller annen grunn stanses skal våpenet sikres, eventuelt tømmes, og legges på standplass. k) Før man forlater standplass skal våpenet visiteres. Standplassleder-/kontrollør plikter å kontrollere dette. Det er uansett skytterens ansvar at våpenet er tomt. l) Skytter er selv ansvarlig for at alle magasiner er tømt når skytingen avsluttes. 8.122 Bæring av våpen Ved bæring av våpen utenfor standplass skal sluttstykket være i bakre posisjon eller tatt ut. Munningen skal alltid peke 45 grader opp eller mer. Når våpen bæres med sluttstykket i bakre posisjon skal kammerflagg benyttes. Sluttstykkeadapter i rødt materiale kan benyttes for å beskytte låskassen. Løse magasiner skal ikke være i våpenet. Sikkerhetsmagasin i rødt materiale kan benyttes. Sikkerhetsmagasin med tetting av kammeråpning likestilles med kammerflagg. Et kammerflagg skal være laget i en sterk rødlig/oransje farge som gjør det lett synlig. Kammerflagget skal ha en del som går inn i kammer/løp, som bevis for at dette er tomt. Når kammerflagg benyttes skal en del være godt synlig på utsiden av låskassen. Dette regelverk gjelder for alle arenaer som omfattes av DFS sine aktiviteter, herunder parkeringsplasser, publikumsplasser, mellom standplasser i feltskytinger etc. Ved start skyting kan kammerflagg tas ut/sluttstykket settes i våpenet først når standplassleder har kommandert LAD VÅPEN. Ved jegertreninger og skyteprøven for storviltjegere skal våpen minimum bæres med sluttstykket i bakre posisjon. Det stilles her ikke krav til kammerflagg. 8.123 Lading av våpen Et våpen defineres som ladet når det er en patron i kammeret og/eller når det er patroner i magasin i våpenet. Lading skal kun foretas på standplassen, og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre. Når kommandoen LADING er gitt av standplassleder første gang i bane- og 15m skyting, kan skyttere som klargjøring for neste serie på eget initiativ lade og deretter sikre våpenet. Underveis i programmet skal munningen alltid peke i ufarlig retning. Fylling av løse magasiner er tillatt som klargjøring før skyting, hvis magasinene oppbevares i veske eller koffert. I feltskytinger når flere hold skytes fortløpende fra samme standplass gjelder samme regelverk for klargjøring og lading mellom serier som i baneog 15m skyting. Når skyttere bytter plass eller forflytter seg på standplass, skal våpen visiteres før forflytting. Våpen skal deretter ikke lades før på kommando fra standplassleder. 8.124 Visitasjonsregler Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være visitert. Standplasslederen plikter å påse dette. Skytteren har uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt. Ved visitasjon skal følgende prosedyre følges: a) Sauer 200 STR: Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av våpenet. b) Kaliber.22-våpen og luftvåpen: Sauer i kaliber.22 følger de generelle visitasjonsregler for disse våpen. For øvrige våpen, der hvor kammer er lett synlig, skal sluttstykket være i bakre/åpen stilling. 8 Side 8-3
8 c) AG3: Sluttstykket i bakre stilling. d) HK416: Sluttstykket i bakre stilling, ladearmen holdes av skytter. 8.125 Hørselvern Bruk av hørselvern er påbudt for alle som oppholder seg på standplass. Stevnearrangør er ansvarlig for at hørselvern i en eller annen form er tilgjengelig på standplass. 8.126 Sikkerhetsmerket Sikkerhetsmerket skal ha en kvadratisk flate som er diagonalt inndelt. Øvre og nedre felt på sikkerhetsmerket skal være rødt, mens sidefeltene skal være hvite. Når skivene settes i halvstilling, skal all skyting på vedkommende hold opphøre. Det samme gjelder også når sikkerhetsmerket vises. I de tilfeller det nyttes faststående skiver, skal den som går fram for å anvise, ha med seg godt synlig sikkerhetsmerke som settes opp foran skiva som tegn på at det ikke skal skytes. Sikkerhetsmerker kan fås kjøpt i DFS nettbutikk. 8.127 Sikring av våpen Våpen benyttet til konkurranseskyting i DFS skal være utstyrt med original sikringsmekanisme. For våpen som benyttes i Jegerklassen kan sikringen være modifisert. 8.130 Skyteledelse 8.131 Standplassleders kompetanse På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvar for sikkerheten og ledelse av skytingen. Standplassleder skal ha tilstrekkelig kunnskap om skytereglementet, herunder godkjente våpen, sikkerhetsregler, visitasjonsregler etc. Standplassleder skal være minimum 18 år. 8.132 Standplassleders myndighet a) Standplassleder er ansvarlig for at skytereglementet og gjeldende bestemmelser for organisert skyting i DFS blir overholdt. b) På standplass skal ingen andre enn standplassleder, hans medhjelpere og de som skal skyte oppholder seg. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen være på standplassen, samt personer med spesiell tillatelse fra standplassleder. Én hjelper for skyttere i klasse nybegynner ung og klasse rekrutt skal så langt som mulig gis anledning til å oppholde seg på standplass om de ønsker. Arrangøren avgjør dette i forkant av konkurransen, slik at alle behandles likt. Under prøveserier og mellom serier kan hjelper bistå med veiledning. Under serier skal hjelper forholde seg i ro bak på standplass, slik at de ikke forstyrrer skytterne eller skyteledelsen. c) Standplassleder har myndighet til å bortvise skyttere, foresatte og personer som ikke etterkommer standplassleders pålegg. d) Publikum kan oppholde seg på standplass under skyting hvis arrangøren finner dette forsvarlig ut ifra sikkerhets- og arrangementsmessige forhold. e) Ved trening innendørs kan skyttere som innehar eget våpen trene uten standplassleder. Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den enkelte trening. Skyttere som ikke har våpenkort, og som derved låner våpen av laget for den enkelte kveld, skal trene under tilsyn dvs. ha en standplassleder som nevnt ovenfor. f ) Ved behov gis det relevant opplæring til oppnevnte standplasskontrollører i forkant av stevnet. 8.133 Standplasskontrollører Standplasskontrollører oppnevnes av stevneledelsen etter behov. Deres oppgave er å være assistenter for standplassleder og føre kontroll med at kommandoer og pålegg blir fulgt. Standplasskontrollører plikter å kjenne regelverket innenfor sine tildelte oppgaver. Særlig har standplasskontrollører i oppgave å påse at sikkerheten ivaretas, herunder sørge for at våpen visiteres iht. regelverket. 8.134 Journalister og fotografer på standplass Pressefotografer gis tillatelse til å oppholde seg på standplassen under skytingen på følgende vilkår: a) Fotografen må ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen. b) Fotografering kan foregå fra fotografens tildelte plass på ventebenken. c) Det er forbudt å bruke blitz og kunstig lys under serier. d) Det er ikke tillatt å bevege seg fram til skytteren for å ta situasjonsbilder før hele laget har fått våpen visitert. e) Fotografen må for øvrig rette seg etter de retningslinjer som gis fra standplassledelse (eller på landsskytterstevnet også fra skyteteknisk komité). 8.135 Ild-kommando Ild-kommandoer benyttes for å lede skytinger. For skyting mot elektroniske skiver, bane og 15m kan følgende kommando benyttes: a) Velkommen til skyting på -stevnet. b) Vennligst kontroller at riktig navn er angitt på Side 8-4
monitor. Gi beskjed om feil. c) Følgende krav gjelder for ordensregler og sikkerhet på standplass: Våpenet skal bæres med munningen opp. Våpenet skal bæres tomt uten magasin og sluttstykke, eventuelt kan våpenet bæres med sluttstykke i bakre stilling. Våpenet skal under skyting og mens man oppholder seg på standplass, til enhver tid peke i sikker retning, fortrinnsvis mot skivene. d) Det skal skytes vanlig DFS 25-skudds program. Fortløpende omgang for de som ønsker. Det benyttes vanlig ild-kommando. e) Gjør klar til fritt antall prøveskudd i 3 minutter. Alle skudd anvises fortløpende. LADING (Her gis skytterne ekstra klargjøringstid for blant annet innsetting av sluttstykket) Er det noen som ikke er klare? Jeg sier klar om 10 sekunder fra NÅ KLAR IILD. STANS (etter 3 minutter). Er anvisning i orden? f ) Gjør klar til 1. serie. Det skal skytes 5 skudd liggende skytetid. minutter LADING (kort pause se at alle er klare). Er det noen som ikke er klare? Jeg sier klar om 10 sekunder fra NÅ KLAR IILD. STANS (etter 3 minutter). Anvisning kommer. Er anvisning i orden? g) Gjør klar til 2. serie. Det skal skytes 5 skudd skytetid. Minutter. Klasse. skyter.., klasse. skyter.. LADING (kort pause se at alle er klare). Er det noen som ikke er klare? Jeg sier klar om 10 sekunder fra NÅ KLAR IILD. STANS (etter 3 minutter). Anvisning kommer. Er anvisning i orden? h) Gjør klar til 3. serie. Osv. i) Etter siste serie, og før anvisning visiteres alle våpen. Merknader: Ved skyting hvor skytterne på standplass har forskjellige skytetider på aktuell serie kommanderes: o «Skytetid 1 1/2 min - STANS», senere (30 sek.) o «Skytetid 2 min - STANS» o.s.v. På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassledelse påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Standplassleder forlater ikke standplass. Ved avbrutt skyting, eksempelvis der hvor skytter unnlater å skyte 10 skudd omgang hvor det ellers er fri adgang til dette, slik at noen fortsetter, må standplassleder tilpasse ordrer for visitasjon av våpen. I feltskyting tilpasses kommandoen. I feltskyting skal det benyttes ferdigstilling som utgangsstilling. I mesterskapsomgang benyttes ferdigstilling som utgangsstilling. 8.136 Protester på anvisning Standplassleder/jury skal nytte følgende retningslinjer i sin behandling av protester på anvisning: a) Alle skudd i det hvite (utenfor sikteblinken) bør klistres før stevnestart for å lette behandling av protester. b) I bane og 15meter skyting kan skyttere protestere på anvisning av skudd med verdi 6 eller dårligere. Ved protest på ett skudd skytes det ene skuddet om umiddelbart i den aktuelle skytestilling. Kan ikke stillingen fastsettes, benyttes høyeste skytestilling for serien. Mangler ett skudd i serien, og det er ikke registrert i naboskiver, benyttes samme rutine. Ved omskyting benyttes følgende skytetid i alle klasser: Liggende: 20 sekunder (gjelder også finaleomgang med ferdigstilling) Knestående: 25 sekunder Stående: 40 sekunder Juryen avgjør protesten. Ved første anledning kontrolleres om skuddet sitter på anvist sted i skiven, og/eller om det kan være noe feil med skiven. Oppdages det ikke feil med skiven blir det opprinnelige resultatet tellende. Er det tvil eller beviselig feil med skiven blir omskytingsskuddet tellende. c) I de tilfeller det protesteres på mer enn ett skudd i en serie skytes hele serien om på en annen skive, eventuelt at skytteren går inn i et senere lag. Resultatet i omskytingen blir tellende dersom juryen finner en beviselig feil ved skiven eller at det på annet vis er tvil om resultatet. Ved bytte av skive i laget gis ett minutt til prøveskudd før omskytingen. Normalt gis hele laget muligheter for prøveskudd, ettersom oppholdet i skyting blir mer enn ca. 5 minutter. d) I de tilfeller det oppdages feil med skivemateriellet er det opp til juryen å vurdere når dette kan ha inntruffet, og om det er flere serier/ skyttere som dette gjelder. Juryen avgjør i slike tilfellet omfanget av eventuelle omskytinger. Skyttere som i etterkant blir gitt anledning til å skyte om pga. gjennomgående feil med en skive skal ha omskytingsresultatet som sitt tellende resultat. e) For skytterne som av juryen gis anledning til å 8 Side 8-5
8 skyte om i et senere lag gjelder følgende: Skyttere som skal skyte på nytt følger laget gjennom hele programmet. De skal være på standplass, men det er valgfritt å skyte om allerede tellende serier eller ikke. Resultatet fra omskytingen blir tellende kun for den/de serier som av juryen er bestemt at skal skytes om. Skyttere som skal skyte om fom 10-skudden eller omgangen kan velge å gå inn i laget fom. prøveskuddene foran disse respektive serier. f ) Ved skyting mot pappskiver, bane og felt skal protester meldes til anvisersjefen umiddelbart, som kontrollerer skiven. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt. Blir resultatet uendret, skal dette meddeles standplassen. Anvisersjefens avgjørelse er endelig. 8.137 Skyting før «ILD» og etter «STANS» a) Skyting før kommando KLAR: Dette regnes som et uhell. Standplassleder roper STANS. I elektroniske skiver slettes skuddet. På papp visiteres alle våpen og skiven klistres. Når klart starter kommandoen på nytt. Dette får ingen konsekvenser for skytteren. b) Skudd mellom kommando KLAR og ILD, elektroniske skiver: Skytteren trekkes det aktuelle skuddet. c) Skudd mellom kommando KLAR og ILD, pappskiver: Skytteren trekkes det beste skudd i serien. d) Skudd etter STANS, elektroniske skiver: Skytteren trekkes det aktuelle skuddet e) Skudd etter STANS, pappskiver: Skytteren trekkes det beste skuddet i serien. f ) Skudd for tidlig eller sent i Stangskyting: Skudd før kommando KLAR: Skytingen stanses, skiven klistres/nullstilles. Serien skytes på nytt uten konsekvenser for skytteren Selvanvisende stålfigurer: Skudd mellom KLAR/ ILD og etter STANS teller ikke. Elektroniske skiver: Skudd mellom KLAR/ILD og etter STANS teller ikke. Pappskiver. Skudd mellom KLAR/ILD og etter STANS. Tilsvarende antall treff med beste verdi trekkes. 8.140 Feilskyting - Omskyting 8.141 Generelt ved feilskyting Feilskyting betyr at en skytter har skutt ett eller flere skudd i feil skive. Ved ett skudd for mye i skiven strykes skuddet med dårligst verdi. Den skytter som får mer enn 1 treff for mye i sin skive har krav på å skyte om. I tilfelle det blir skutt om, skal ikke skytteren godskrives høyere poengsum enn de beste verdier første gang, og ikke lavere enn de dårligste. Maks/min resultatet opplyses skytteren før en eventuell omskyting, men serien anvises ikke. En eventuell omskyting gjennomføres umiddelbart, og før resten av laget får anvist. Skyttere som velger å ikke skyte om registreres med minimumsresultatet. Tilsvarende prinsipper gjelder også i feltskytinger. 8.142 Feilskyting bane og 15m a) Eksempel nr. 1: Det er registrert 6 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: 6-8-8-9-x-*. Det er ingen omskyting. Skyterens resultat er 45 poeng (8-8-9-x-*). b) Eksempel nr. 2: Det er registrert 8 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: 9-9 -9-x-x-x-*-*. Maksimum blir 50 poeng (x-x-x-*-*), minimum 47 poeng (9-9-9-x-x). Resultatet fra omskytingen er 50 poeng (x-xx-x-*). Denne serien er mellom maks/min. Tellende resultat blir 50 poeng (x-x-x-x-*) c) Eksempel nr. 3: Det er registrert 10 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: x-x-x-x-x-x-*-*-*-*. Maksimum blir 50 poeng (x-*-*-*-*), minimum 50 poeng (x-x-x-x-x) Skytteren velger å ikke skyte om. Tellende resultat blir 50 poeng (x-x-x-x-x). d) Eksempel nr. 4: Det er registrert 13 skudd i en 10-skudds serie med følgende verdier: 8-9-9-9-9-9-9-x-*-*-*-*-*. Maksimum er 96 poeng (9-9-9-9-x-x-x-*-*-*), minimum 92 poeng (8-9-9-9-9-9-9-x-*-*) Resultatet fra omskytingen er 92 poeng (8-9-9-9-9-9-9-x-x-x). Denne serien er dårligere enn minimum (2 innertiere mindre). Tellende resultat blir 92 poeng (8-9-9-9-9-9-9-x-*-*) e) Eksempel nr. 5: Det er registrert 7 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: 9-9-x-x-*-*-* Maksimum er 50 poeng (x-x-*-*-*), minimum 48 poeng (9-9-x-x-*) Resultatet fra omskytingen er 48 poeng (8- x-x-*-*). Denne serien er mellom maks/min. Tellende resultat blir 48 poeng (8-x-x-*-*) 8.143 Feilskyting felt - pappskiver Kun skudd registrert i treff, og/eller innertreffsonen teller med, treff i bakgrunnsmateriale telles ikke med. Er det flere mål på samme tid, skal det bare skytes om mot det mål som har mer enn 1 treff for meget. Tidsbegrensningen forandres da Side 8-6
tilsvarende. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen begynner. a) Eksempel nr. 1: Det er registrert 7 treff i skiven med resultatet 7/5. Det er ingen omskyting. Tellende resultat blir 6/5. b) Eksempel nr.2: Det er registrert 12 treff i skiven med resultat 12/12. Det er ingen omskyting. Resultatet blir uansett 6/6. c) Eksempel nr. 3: Det er registrert 8 treff i skiven med resultat 8/4. Maksimum 6/4, minimum 2/0. Resultatet i omskytingen er 5/3, som blir tellende resultat. d) Eksempel nr. 4: Det er registrert 11 treff med resultat 11/8 Maksimum 6/6, minimum 5/2 Resultatet i omskytingen er 6/0, som blir tellende resultat. e) Eksempel nr.5: Det er registrert 9 treff med resultat 9/3 Maksimum 6/3, minimum 3/0 Resultatet i omskytingen er 6/4. Dette er bedre enn maksimum, tellende resultat blir 6/3. f ) Eksempel nr. 6: Det er registrert 11 treff med resultat 11/2 Maksimum 6/2, minimum 5/0 Resultatet i omskytingen er 5/5, som blir tellende. I dette tilfellet er det en logisk brist ved at skytteren opprinnelig ikke hadde kunne hatt 5 innertreff. Omskytingsresultatet blir likefullt tellende ettersom det er mellom maksimum og minimum. 8.144 Feilskyting felt elektroniske skiver Det faktisk antall skudd som er registrert i hele skiven legges til grunn (fangskive og figur til sammen). Eksempler: a) Eksempel nr. 1: Det er registrert 7 skudd i skiven med resultat 7/3 Det er ingen omskyting. Tellende resultat blir 6/3. b) Eksempel nr. 2: Det er registrert 12 skudd i skiven med resultat 11/7 Maksimum 6/6, minimum 5/1. Resultatet i omskytingen er 6/3, som blir tellende resultat. c) Eksempel nr. 3: Det er registrert 12 skudd i skiven med resultat 6/1. Maksimum 6/1, minimum 0. Resultatet i omskytingen er 4/2, som blir tellende resultat. d) Eksempel nr. 4: Det er registrert 10 skudd i skiven med 8/4. Maksimum 6/4, minimum 4/0. Resultatet i omskytingen er 3/2. Dette er dårligere enn minimum. Tellende resultat blir 4/0. 8.145 Feilskyting Stang- og/eller felthurtig. Ved feilskytinger i Stang og/eller felthurtig skytes normalt holdet/serien om. Resultatet i omskytingen blir tellende. 8.146 Stans/opphold i skytingen Når skyting må avbrytes midt i serien gjelder følgende: a) Skivene klistres/nullstilles uten anvising. b) Serien skytes om. Omskytingsresultatet blir tellende. c) Ved lenger opphold i baneskyting enn ca. 5 minutter, gis nye prøveskudd. Fritt antall i ett minutt. 8.147 Forstyrrelse av skytter En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller forhindret, og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side. 8.148 Skutt for mange skudd a) Ved skyting mot elektroniske skiver trekkes det/ de respektive skudd som er skutt for mange. b) Ved skyting på papp trekkes tilsvarende antall skudd med beste verdi. 8.150 Skytestillinger 8.151 Fellesbestemmelser for alle stillinger: a) Bruk av reglementert reim er tillatt i alle stillinger. b) Reimen skal under all konkurranseskyting være festet i begge reimfester på våpenet. c) Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget. d) Skytteren skal innta/bytte skytestilling på standplassen på en slik måte at naboskytter(e) ikke forstyrres. e) For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre. f ) I tilfelle det er utlagt matte på standplassen, er det ikke tillatt å folde eller brette denne. 8.152Liggende skytestilling a) Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder, kinn og reim. b) Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep. c) I bane og 15m skyting skal vinkelen mellom venstre underarm(høyreskytter) og underlag (horisontalplanet) skal være minst 30 grader. d) I feltøvelser (feltskyting, Stang og felthurtig, skifelt og skogsløp) skal venstre arm (høyreskytter) være godt synlig hevet fra underlaget på punktet midt mellom albuen og håndleddet. 8 Side 8-7
8 Skytejakken skal heller ikke berøre underlaget fra dette punktet. e) Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen. f ) Ferdigstilling: kolben i bakken, fullt grep om kolbehalsen, våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. g) Generalsekretæren kan etter skriftlig søknad med attest fra lege/faginstans innvilge dispensasjon for skyttere i klasse Veteran 65 og 73, slik at de kan skyte sittende på stol/krakk med støtte for begge albuer på et bord. h) For skyttere i klasse V65 og V73 gjelder regelverket pkt. 8.152 underpunkt d også i bane og 15m skyting. 8.153 Knestående skytestilling a) Skytteren skal berøre underlaget med undersiden av venstre fot eller støvel, og høyre fot, legg og kne. b) Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. c) Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. d) Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. e) Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre arm, venstre lår eller kne. f ) Skytteren skal sitte på høyre fot. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling. Setet skal ikke berøre underlaget. Ved bruk av ankelpølle kan dog ikke foten legges mer enn 45 grader ut fra vertikal posisjon. g) Ferdigstilling: kolben skal være under armhulehøyde, fullt grep om kolbehalsen, våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. 8.154 Sittende skytestilling Veteranskyttere kan benytte sittende skytestilling uten legeattest. Andre skyttere som av en eller annen grunn ikke kan innta knestående skytestilling, kan skyte sittende mot å forevise legeattest. Denne skal stevnedagen ikke være eldre enn 1 år. Unntak er attest for skade av varig art når dette klart framgår av attestens ordlyd. Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter, eksempelvis: a) Kroppen og benene skal være på standplassen. b) Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre arm, venstre lår eller kne. c) Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Høyre albue skal være fri. d) Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. e) Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. f ) Det er ikke tillatt å nytte kunstig støtte av noen art. g) Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter, eksempelvis: Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet kommer i riktig høyde. Med føttene trukket tilbake og benene krysset ved anklene (venstre over høyre). Venstre kne i riktig høyde. Med høyre ben strukket framover og venstre legg lagt på tvers bak høyre kne. Med føttene trukket tilbake og benene krysset, (såkalt skredderstilling). Venstre legg støttet på høyre fot. 8.155 Stående skytestilling Det er valgfritt om en vil nytte «lang arm», dvs. venstre hånd om forskjeftet, eller «kort arm» med overarmen og albuen støttet mot brystet og hoften, venstre hånd ved låskassen. 8.160 Bekledning og skytterutstyr 8.161 Generelt Det er skytteren selv som er ansvarlig for skytterbekledningen han/hun benytter er i henhold til regelverket. Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt vedrørende bekledning kan av standplassleder og/eller våpen- og utstyrskontrollør nektes å skyte dersom forholdet ikke rettes før oppsatt skytetid. 8.162 Skytejakker For jakker som kan benyttes gjelder følgende: a) Jakken skal være laget av myke materialer (skinn, kunststoff, tøy, kanvas etc). b) Jakken kan maksimalt ha tre lag med materialer (med unntak av polstrede områder). c) Materialet i jakken kan maksimalt være 3 mm tykt. Målt enkelt og uten sammenpressing. d) Det er ikke tillatt med noen form for avstivning (spiler, skinner, plater etc.) av tre, plast, metall etc. i jakken. e) Jakken kan ha polstring på albue. Polstringen på albuen kan maksimalt være 50 mm tykk når den er lagt dobbelt. Jakkens stoff inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt, uten sammenpressing. f ) Jakken kan ha friksjonsmateriale på overarm og skulderparti. Friksjonsmaterialet kan maksimalt være 30 mm tykt. Jakkens stoff inngår i dette Side 8-8
mål. Målingen foretas dobbelt, uten sammenpressing. g) Jakkens lukkemekanisme kan kun bestå av knapper og/eller glidelås. Regulerbare reimer, borrelås ol. er forbudt. h) Jakken kan ikke ha ekstra påsatt friksjonsmateriale på jakkens sider for å forbedre opphenging av overarm i stående stilling. i) Opphengingskrok for geværrem på overarm er tillatt. j) I feltskyting er det tillatt med ekstra friksjonsmateriale utenpå skytejakkens albuer, herunder ull, bomull e.l. Når feltjakke, vindjakke eller liknende brukes utenpå spesiallaget skytejakke gjelder følgende: k) Forsterkningen kan ha en maksimal tykkelse på 5 mm på albuer, overarm og skulder målt dobbelt og uten sammenpressing. l) Det er tillatt med ekstra friksjonsmateriale på albuer som eksempelvis materialer i ull, bomull etc. Albuebeskytter som er festet på armen er tillatt. 8.163 Albuebeskyttere For albuebeskyttere som kan benyttes gjelder følgende: a) Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt i tillegg til skytejakker. b) Albuebeskytteren skal ikke være tykkere enn 10 mm, målt enkelt uten sammenpressing, og så myk at albuebeskytteren kan legges dobbel. c) Albuebeskytterens størrelse kan maksimalt være 10 cm målt fra sentrum i bunnen og ut til kanten. d) Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på over- eller underarm for derved å oppnå kunstig støtte. e) Det er tillatt å benytte ekstra sportsalbuebeskyttelse av mykt materiale under skytejakken. f ) En matte med største lengde/diameter på 20 cm kan benyttes som alternativ til vanlig albuebeskytter. Matten kan være inntil 10 mm tykk og det kan kun benyttes én pr. albue. 8.164 Bukse For bukser som kan benyttes gjelder følgende: a) Buksa skal være laget av myke materialer (skinn, kunststoff, tøy, kanvas etc). b) Buksa kan maksimalt ha tre lag med materialer (med unntak av polstrede områder). c) Materialet i buksa kan maksimalt være 3 mm tykt. Målt enkelt og uten sammenpressing. d) Buksa kan ha polstring på knær og seteparti. Denne polstring skal maksimalt være 30 mm når det er lagt dobbelt. Buksas stoff inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt og uten sammenpressing. e) Buksa skal ikke festes til sko eller på annen måte festes i nedkant. f ) Spesiallagde skytebukser kan maksimalt gå 5 cm over toppen av hoftekammen. 8.165 Sko Skotøy som nyttes skal ha bøyelig såle og ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o.l. Spesiallagede skytesko er tillatt. For disse gjelder følgende: a) Sålens tykkelse foran kan være maksimum 10 mm. b) Skoens høyde kan være inntil 2/3 av lengden. c) Sålen skal være bøyelig. d) Skoen skal ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o.l. e) Skoen kan ha lukkemekanisme både foran og bak. 8.166 Hansker For hansker som kan benyttes gjelder følgende: a) Kun hansker av mykt materiale er tillatt. b) Hanskenes totale tykkelse (begge sider) kan maksimalt være 15 mm dobbelt og uten sammenpressing (gjelder ikke ved sømmene). c) Spesiallagde hansker kan ikke gå mer enn 5 cm forbi håndleddet. 8.167 Skytelue/-skjerm For lueskygge/-skjerm som kan benyttes gjelder følgende: a) Lueskygge eller skjerm skal ikke være lenger enn 10 cm målt fra pannen. 8.168 Ankelpølle For pøllen som benyttes gjelder følgende: a) Pøllen kan kun nyttes til støtte i knestående skytestilling som støtte for ankelen (legges mellom ankel og underlag). b) Pøllen skal ha en sylindrisk form. c) Pøllens største lengde skal ikke være lenger enn 25 cm. d) Pøllens største diameter skal ikke være mer enn 18 cm. e) Pøllens materiale skal være fleksibel og kunne gjeninnta sin opprinnelige, sylindriske form. 8.169 Synskorreksjon Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn. Korreksjonen kan kun benyttes ved én av følgende måter: a) Kontaktlinser på øyet. b) Vanlige briller. c) Skytebrille (spesialutstyr for skyttere) 8 Side 8-9
d) I godkjent innfatning festet til diopter. e) Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis dispensasjon fra dette regelverket. f ) Regelverket for tillatte siktemidler er i kapittel 6. 8.170 Brudd på skytereglementet Overordnede straffebestemmelser er beskrevet i kapittel 15. Brudd på oppsatte regler skal ha konsekvenser for den det gjelder. Graden av alvor i forseelsen avgjør håndteringen og eventuell straff. 8.171 Myndighet a) Standplassleder har myndighet til å gi advarsel og/eller diskvalifisere skyttere for opptreden på standplass. Denne avgjørelse kan ankes inn for stevnejuryen. b) Stevnejuryen har myndighet til å gi advarsel eller diskvalifisere skyttere for opptreden på stevnestedet. c) Stevnejuryens avgjørelse kan ankes inn for samlaget, som er endelig ankeinstans. 8.172 Advarsel Advarsel gis når forseelsen anses som mindre alvorlig. Advarselen skal gis til skytteren/personen snarest mulig med forklaring på hva som er feil. Videre skal skytteren opplyses om hva som er konsekvensen om forseelsen gjentas. Avhengig av situasjonen medfører gjentakelser diskvalifisering, bortvisning eller annullering av resultat. Håndtering av aktuelle situasjoner: a) Skytestillingen er ikke reglementert, men gir ikke spesielle konkurransefordeler: Advarsel gis til skytteren umiddelbart etter at serien er skutt ferdig. Ved gjentakelse strykes skytterens resultat for den serien det gjelder. b) Dårlig våpenbehandling på standplass med mangelfull kontroll på hvor pipemunningen peker: Skytteren gis umiddelbart en advarsel. Forbedres ikke adferden diskvalifiseres skytteren. Skytterens våpen visiteres og skytteren vises bort fra standplass. c) Skyttere som ikke etterkommer standplassleders kommando uten at det påvirker sikkerheten: Skytteren gis en advarsel. Ved gjentakelse diskvalifiseres skytteren. d) Skyttere med en generell opptreden på standplass som forstyrrer andre skyttere: Skytteren gis en advarsel. Ved gjentakelse diskvalifiseres skytteren. e) Skyttere/foresatte som ikke bærer våpenet reglementert: Skytteren gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen bortvises vedkommende fra stevnestedet. f ) Skyttere som røyker på standplass: Vedkommende gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen diskvalifiseres skytteren og bortvises g) Skyttere eller publikum med en oppførsel som er til stor sjenanse for andre skyttere, publikum eller arrangør: Vedkommende gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen bortvises vedkommende fra stevnestedet h) Andre mindre alvorlige brudd på regelverket som ikke er nevnt ovenfor: Vedkommende gis advarsel. Etterkommes ikke denne skal vedkommende bortvises/diskvalifiseres. Det skal for skyttere i de yngste ungdomsklassene så langt som mulig unngås å gi advarsel etc. Her skal skytterne i størst mulig grad veiledes til korrekt adferd. 8.173 Diskvalifisering Alvorlige brudd på konkurransereglene eller sikkerhetsreglene medfører umiddelbar diskvalifisering av skytteren. Følgende medfører umiddelbar diskvalifisering. a) Skyttere som er påvirket av rusmidler. b) Alvorlige brudd på sikkerhetsreglene, eksempelvis regelverket 8.121 pkt. a, b, c, d og e. c) Skyttere som deltar med navn/id til annen skytter. d) Brudd på skytereglementet som gir vesentlige fordeler, eksempelvis følger anvisningen live på mobiltelefon under egen skyting. e) Ved gjentakelser beskrevet i pkt. 8.172. 8.174 Rapportering av regelbrudd a) Arrangør avgjør i det enkelte tilfelle om regelbruddet skal rapporteres til skytterlag/samlag. b) I særlig grove tilfeller skal det rapporteres til Skytterkontoret. c) For utfyllende bestemmelser, se regelverket kapittel 15. Side 8-10
9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING Innhold kap. 9 9.100 Generelt... 9-1 9.110 Anvisning... 9-1 9.200 Bane.................................. 9-1 9.210 Skiver - baneskyting... 9-1 9.211 Innstikkskiver... 9-1 9.220 Manuell anvisning - bane... 9-1 9.230 Elektronisk anvisning - bane... 9-3 9.300 Felt... 9-3 9.310 Feltfigurer... 9-3 9.311 Feltfigurer - senior... 9-3 9.312 Feltfigurer - 100 m... 9-4 9.313 Selvanvisende figurer... 9-5 9.320 Anvisning - feltskyting... 9-5 9.330 Innskyting/treffpunktanvsining... 9-5 9.340 Dømming av skudd i feltskyting... 9-6 9.400 Innendørs... 9-6 9.410 Skiver - innendørs... 9-6 9.420 Anvisning - innendørs... 9-6 9.421 Jury... 9-6 Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. 9.100 Generelt 9.110 Anvisning Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største betydning for at skytteren skal kunne oppnå et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må ikke forekomme. Nedenstående bestemmelser skal følges ved all konkurranseskyting innen Det frivillige Skyttervesen. For øvrig skal regelverket praktiseres slik at all tvil kommer skytteren til gode. Protest på anvisning se pkt. 8.113. For tidlig/for sent avgitte skudd: Jfr. punkt 8.130 - skyteledelse. 9.200 Bane 9.210 Skiver - baneskyting Skiver for manuell anvisning i Det frivillige Skyttervesen skal ha disse størrelser og farger: 100 m: 60 cm («tvilling») 200 m: 1 m skive 300 m: 1,5 m skive Skivene skal være av gråbrun, naturfarget eller tilnærmet hvit papp. De skal være inndelt i sirkler og 10-delte (dvs. delt i 10 konsentriske sirkler med like store avstander mellom sirklene og med sirkelrund sikteblink). Sikteblinkens størrelse er 60 cm på 300 m, 40 cm på 200 m, og 24 cm på 100 m. Sikteblinken er svart til og med 7-eren på nevnte skiver. På 1,5 m skive er 10-eren 15 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 7,5 cm. Innertieren er 7,5 cm. På 1 m skiven er 10-eren 10 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 5 cm. Innertieren er 5 cm. På 60 cm skive er 10-eren 6 cm, avstanden mellom sirklene 3 cm. Innertieren er 3 cm. Skiver for elektronisk anvisersystem skal være av papp, gummi eller tilsvarende materiale og ha samme farger og størrelser på sikteblink som skiver for manuell anvisning. Unntak for Sius Ascors skivemodell HS25/50 til bruk på 100 meter, som har mindre treffsone for verdiene 1, 2 og 3. (Om godkjenning av elektronisk materiell, se pkt. 9.230). 9.211 Innstikkskiver Innstikkskiver som er mindre enn sikteblinken er ikke tillatt benyttet under konkurranser. 9.220 Manuell anvisning - baneskyting 1. Anviserspaken: For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og hode. Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør være hvit på begge sider når det skytes på naturfarget papp. Hodets diameter skal normalt være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. Tiden spaken skal holdes rolig på verdi og treffpunkt kan variere fra 2-5 sek., avhengig av avstand og observasjonsforhold. 2. Verdier 10-delt skive anvises slik: Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene 1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises på enkleste måte ved å plassere anviserspakens hode på vedkommende verdis angitte sted på skiverammen, som vist på fig. 1 nedenfor. 9-er anvises ved å bevege spaken loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved en sirkulær bevegelse av anviserspaken foran skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i retning med urviseren. Innertier anvises ved at spaken føres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av skiven og «blinker» der et par ganger. Spaken føres så ut av skiven samme vei. ANVISNING BANESKYTING: 9 Side 9-1
9 3. Tvillingskiver: Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på samme skive) skal skiven i øvre venstre hjørne (A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre hjørne (B). 4. Anvisning av treffpunkt: Ved anvisning av treffpunkt forlanges den største nøyaktighet. Treffpunktet anvises ved at spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f.eks. til venstre for blinken angis ved at en fører spaken inn fra venstre langs en rett linje fra skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2-5 sek. med spake hodets sentrum over kulehullet. Spaken føres så ut av skiven samme vei. 5. Anvisning av enkeltskudd: Først anvises verdi og så anvises treffpunkt. Spaken føres bestemt. Både verdi og treffpunkt anvises før spaken tas ned. Ved skudd som overhodet ikke har truffet skiven, anvises bare verdien «bom». 6. Anvisning av serie: Først anvises verdi og deretter treffpunkt for dårligste skudd, deretter det nest dårligste osv. Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av hvert treffpunkt. 7. Anvisning av prøveskudd: Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig. Ved anvisning av enkle prøveskudd benyttes rosett med tapp til å stikke i kulehullet. Rosetten skal være sort på den ene siden og hvit på den andre siden. Rosettens diameter skal være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. 8. Omanvisning: Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger rundt langs skivens ytterkant i samme retning som urviserne. 9. Anvisersjef: Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Ved lands-, landsdelskrets- og samlags- stevner samt andre større stevner skal, når nødvendig og mulig, anvisersjefen ha en assistent. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for hvert skudd eller serie. 10. Notering og kontroll: På beskjed fra standplass trekkes skivene og undersøkes. Alle verdier skal så noteres. Ved opp rop eller telefonering skal i en og samme serie laveste verdi angis først. Under skyting på 10-delt skive skal 10-er benevnes «Blink». For kontrollens skyld og i tilfelle protester skal hullene ikke klistres og lappes før etter at anvisningen er utført og godtatt. Ordre om lapping av skivene bør gis fra standplassen. 11. Bedømming av tvilsomme skudd: Det skal brukes tolk i kaliber.22, 6,5 og 7,62 for bedømming av verdi ved all konkurransemessig baneskyting i DFS. Tolken brukes for å bestemme antall skudd og ved tvil ved avgjørelse av verdi. For skudd i kal. 7,92 mm skal tolk for 7,62 mm brukes. Alle tolker som brukes utendørs på 100 og 200/300 meter i DFS skal ha en flens på 8 mm. Her skal altså også tolk for kal..22 ha 8 mm flens. Ved å ha 8 mm flens kan bolten være i den riktige dimensjon for det kulehull som tolkes. Tolken kan dermed fortsatt brukes som en «føler» for å vurdere ett eller flere skudd i samme hull. For utendørs baneskyting brukes tolk ved skyting mot10- delte skiver på 100 og 200/300 meter. 12. Tangering av delelinjen: Når tolkens flens tangerer delelinjen regnes det som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål. 13. For mange treff i skiven: Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisningen skal anvisersjefen forvisse seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting. Jfr. punkt 8.150. 14. Rikosjett-treff: Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slår mer eller mindre skrått gjennom skiven. Når kulehullet er større enn dobbelt så stort som ved kommende kules diameter, blir det å regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelser gjelder for treff i vendefiguren idet den dreies, og kulen av den grunn går skrått gjennom figuren. To skudd i så og si samme hull må ikke forvekseles med rikosjett. 15. Bom: Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal treffpunktet anvises. Skiven skal ikke lappes før Side 9-2
det er gitt beskjed fra standplassen. 9.230 Elektronisk anvisning - baneskyting 1. Elektronisk anvisersystem med skivemateriell godkjennes for bruk i DFS, under forutsetning av at det er typegodkjent av Norges Skytterstyre. Skiveprodusentene Sius Ascor, Megalink og Kongsberg Target Systems har godkjente skivemodeller for bruk i DFS. Nærmere opplysninger om hvilke modeller som er godkjent fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 2. Ved elektronisk anvisning får skytter verdi og treff punkt angitt via monitor på standplass (se punkt 8.135). 3. Anvisning av enkeltskudd: Verdi og treffpunkt kan anvises samtidig eller med verdi først og deretter treffpunkt. 4. Anvisning av serie: Serier kan anvises som i pkt. 9.220-7 eller ved at skuddene angis i den rekkefølge de er avfyrt. Anvisersystemet skal være programmert slik at de til enhver tid offisielle skytinger i DFS kan gjennomføres uten endringer. 5. Notering og kontroll: Anvisersystemet skal gi utskrift av skytingen som minst angir verdien av hvert tellende skudd. Skrives også prøveskudd skal det komme fram av utskriften hva som er prøveskudd og hva som er tellende skudd. 6. Godkjenningsprosedyrer: Krav og godkjenningsprosedyrer for elek tronisk skivemateriell fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 9.300 Felt 9.310 Feltfigurer Alle mål for feltskyting har en abstrakt utforming. Figurene er svarte, med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. Figurene skal minst ha en 2 cm bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret. 9.311 Feltfigurer - grovfelt På feltrunder med inntil 6 hold (36 skudd) KAN det tillates at ett av holdene er over den fastsatte maksavstand. På feltrunder med 7 eller flere hold (42 skudd) KAN det tillates at inntil to av holdene er over den fastsatte maksavstand. Det forutsettes at det ikke opplyses om hvilke hold som KAN være over maksavstandene. I stevner der avstandene er oppgitt gjelder maksimalavstandene. Det er således ikke tillatt å sette en figur på oppgitt avstand over maksimalavstand. Arrangør av feltstevner kan benytte andre figurer dersom dette kunngjøres ved påmeldingen. Slike figurer får da maksimal avstand som for andre sammenlignbare normalfigurer. I de tilfeller hvor rekruttfigurer benyttes i grovfelt har figur C15 og tønne maksimalavstand 160 m. Øvrige figurer har maksavstand på 130 m. (AG3 og HK416 maks. 85 m). Når siktekant inngår i treffsonen er maksavstand for C15 og tønne 200m, mens øvrige rekruttfigurer har maks. 160 m. (AG3 og HK416 maks. 100 m). I Jegerklassen bør det ikke benyttes avstander ut over 300m. I finaleskyting med begrenset deltakelse, herunder åpne stevner, står arrangører fritt i valg av avstander. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhåndsuttatte skyttere. Oppsett på neste side viser figurer for feltskyting i DFS. 9 Side 9-3
390 350 240 240 55 35 R 55 R 35 80 80 55 35 84 138 R 14 R 110 14 R 130 80 R 46,11 240 36 90 200,32 600 640 10,8 R 14 36 36 24 44 46 26 R 35 R 55 108 20 520 480 180 370 330 60,92 35 120 150 20 57 192 66 147 20 20 132 14 R 100 100 R R 120 120 R R 40 40 200 500 540 20 R 100 R 40 196 490 530 R 120 57 20 20 180 20 14 57 20 35 60,92 625 665 250 R 50 R 125 R 125 R 145 R 50 R 145 R 145 R 125 75 20 R 50 250 625 665 R 50 R 125 R 145 20 75 20 39 170 130 52 160 400 440 20 120 90 340 300 120 40 30 100 140 80 120 100 R 40 R 70 R 120 R 195 R 50 R 100 R 175 R 145 R 125 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2019-2020 B100 B/H : 55/100cm Normal: 525m Maks: 600m AG3/HK416: maks: 400m 1/6 B/H : 45/26cm Normal: 245m Maks: 300m AG3/HK416: maks 180m Sirkel B/H : 30/30cm Normal: 275m Maks: 325m AG3/HK416: maks 185m B65 B/H : 50/65cm Normal: 460m Maks: 525m AG3/HK416: maks 350m 1/8 B/H : 37/21cm Normal: 215m Maks: 280m AG3/HK416: maks 150m C50 B/H : 50/45cm Normal: 390m Maks: 480m AG3/HK416: maks 325m B45 B/H : 35/45cm Normal: 350m Maks: 425m AG3/HK416: maks 250m Småen B/H : 25,5/30,5 Normal: 250m Maks: 300m AG3/HK416: maks 180m C40 B/H : 40/35cm Normal: 325m Maks: 390m AG3/HK416: maks 225m 9 Tønne B/H : 40/50cm Normal: 350m Maks: 475m AG3/HK416: maks 300m S-25 horisontal B/H : 62,5/25 Normal: 280m Maks: 330m AG3/HK416: maks 190m C35 B/H : 35/30cm Normal: 290m Maks: 340m AG3/HK416: maks 200m 1/3 B/H : 50/48cm Normal: 365m Maks: 440m AG3/HK416: maks 280m 1/4 B/H : 49/33cm Normal: 280m Maks: 350m AG3/HK416: maks 225m 1/4 venstre B/H : 60/35cm Normal: 330m Maks: 400m AG3/HK416: maks 230m S-25 vertikal B/H : 25/62,5cm Normal: 315m Maks: 380m AG3/HK416: maks 210m Stripe 13/40 * B/H : 13/40cm Normal: 185m Maks: 220m AG3/HK416: maks 130m Stripe 30/10 * B/H : 30/10cm Normal: 145m Maks: 180m AG3/HK416: maks 90m C30 B/H : 30/25cm Normal: 250m Maks: 295m AG3/HK416: maks 175m C25 B/H : 25/20cm Normal: 210m Maks: 245m AG3/HK416: maks 140m C20 B/H : 20/15cm Normal: 170m Maks: 195m AG3/HK416: maks 120m * Kan benyttes både vertikalt og horisontalt med samme maks- og normalavstand. 9.312 Feltfigurer - finfelt Figurer for feltopplegg på 100 meter for ungdomsklassene, nybegynner voksen og veteraner 65 og 73 har en abstrakt utforming. Figurene er svarte, med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens treffsonestørrelse i bredde og høyde. Feltfigurene skal ha en 2 cm sort siktekant rundt hele figuren, samt at de skal ha minst en 2 cm bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret. På Landsskytterstevnet er treffsonen minsket med 1 cm rundt hele figuren, dvs. at siktekanten er 3 cm i stedet for 2 cm. Innertreffet minskes tilsvarende, til 40% av figurens størrelse (treffsonen) i høyde og bredde. Unntak for klasse Rekrutt, som benytter standard godkjente finfeltfigurer på Landsskytterstevnet. Arrangør kan velge å la siktekanten telle som treffsone for alle klasser eller utvalgte klasser. Side 9-4
305 240 205 230 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2019-2020 C15 Bredde/Høyde: 15/12,5 cm Tønne Bredde/Høyde: 14,5/16 cm Stripe Bredde/Høyde: 22,5/7,5 cm Hjul Bredde/Høyde: 8/23 cm 1/10 Bredde/Høyde: 18/12 cm Prisme Bredde/Høyde: 20/10 cm Minismåen Bredde/Høyde: 9/15 cm Mini 1/4 Bredde/Høyde: 15/10 cm Sirkel Diameter: 11 cm Mini 1/3 Bredde/Høyde: 14/13 cm 9.313 Selvanvisende figurer Det kan benyttes selvanvisende figurer, både mekaniske og elektroniske, med abstrakt utforming. 9.320 Anvisning - feltskyting 1. Det skal være minst to anvisere for hver gruppe av ti figurer. Den ene (1-er) går først, finner antall treff, noterer og gir beskjed til den andre (2-er), som kontrollerer treffene og foretar anvisningen. 1-eren kontrollerer at riktig antall blir anvist. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt skudd. Rikosjett-treff regnes som bom. 2. Anvisningen foregår på følgende måte: Anviseren står foran vedkommende figur med ryggen mot standplass og med anviserspaken gjemt foran kroppen. Anviseren bør ha spesiell rød overtrekksjakke (rygg), slik at vedkommende kan ses tydelig. Verdiene - (antall treff ) anvises som angitt på figur 2. 0 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake foran føttene. 1 treff - ned til venstre 2 treff - ned til høyre 3 treff - opp til venstre 4 treff - opp til høyre 5 treff - rett opp 6 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake over hodet. For 1-4 treff skal spaken holdes i 45 grader med loddlinjen. Spaken holdes rolig i 2-5 sek. alt etter avstand og observasjonsforhold. 3. For kontrollens skyld kan en funksjonær på standplassen kvittere ved å gjenta anvisningen med anviserspak. 4. Størrelsen på anviserspakens hode avhenger av avstand og observasjonsforhold. For hver meter i avstand bør anviserspaken ha en bredde/ diameter på 1 millimeter. Eks. 200 meter = 20 cm, 400 meter = 40 cm. Ingen anviserspak bør dog være mindre enn 15 cm. Lengden på spaken bør være ca. 50 cm, og fargen bør være signalrød. 5. Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger i sirkel i samme retning som urviserne og slik at spaken beskriver en stor sirkel sett fra standplassen. 6. Anvisning av innertreff: Ved anvisning av figur med innerring anvises først antall treff og deretter antall innertreff. 9.330 Innskyting/treffpunktanvisning På alle feltskytinger skal det være en form for treffpunktanvisning, og det bør også være innskytingshold. På landsdelskretsstevner og samlagsstevner skal det være innskytingshold på finfelten. Treffpunktmarkering utføres ved at det anvises middeltreffpunkt fortløpende på hvert hold. Eventuell plotting av treffpunkt etter endt skyting anses å være en tilleggsservice, og bør eventuelt bare skje i kombinasjon med fortløpende treffpunktmarkering. 9 Side 9-5
Treffpunktmarkering utføres slik at når serien har tendens til en av sidene går anviseren til denne siden. Spaken plasseres deretter i ytterkant av skivestativet langs den tenkte linjen som går fra midten av figuren gjennom middeltreffpunktet. Deretter føres spaken inn langs linjen til den berører kanten av figuren, hvor den holdes i ro i ca 3 sekunder før den tas ut igjen samme vei. Ved middeltreffpunkt som sitter rett over eller rett under stiller anviser seg på vilkårlig side. Det presiseres at anvisningen skal indikere retningen på serien i forhold til midten og at spaken IKKE plasseres over serien. Når det ikke er noen klar tendens føres spaken i en sirkulær bevegelse rundt figuren, og når det er en tett fin gruppe i midten anvises dette som innertier i baneskytingen. 9 Størrelsen på middeltreffpunktspaken bør være slik at avstand i meter til figurene er det samme som spakens diameter i millimeter. (Eks. 200 mm på 200 meters avstand.) Spaken bør være signal- eller fluoriserende rød. Av sportslige hensyn utelates treffpunktmarkering på finaleskytinger. 9.340 Dømming av skudd i feltskyting Det skal ikke benyttes tolk i feltskyting. 9.400 Innendørs 9.410 Skiver - innendørs Det skal benyttes følgende skiver: Ytre diameter: 83 mm. Ringbredde: 4,5 mm. Blinkdiameter: 2 mm. Hvit blink, sort sikteblink f.o.m. 9 t.o.m. 6. Innertier: Hele blinken bortskutt. Skivepappen skal ha en lys farge. 9.420 Anvisning - innendørs Skytterne kan enten gå fram til eller få fraktet inn skiven, men den skal ikke berøres av skytteren. For skyting på 15 meter skal det benyttes tolk med flens 5,6 mm ved avgjørelse av verdi for både kal. 22 og 4,5 mm (luftgevær). 9.421 Jury Arrangøren oppnevner et dommerkollegium på tre personer (derav en sjef ) som tar seg av skivedømmingen. Hvis to dommere ikke blir enige om verdien av et skudd, skal en tredje dommer bedømme skiven. Det endelige resultat blir flertallsavgjørelsen i dommerkollegiet. Avgjørelsen kan ikke ankes. Er det tvil om verdien, skal det brukes tolk (med eller uten forstørrelsesglass) som er 5,6 mm. Når kanten av tolken berører/ tangerer dele linjen skal skuddet gis den høyeste verdi. Dommerne skal bekrefte sitt arbeide med å signere skivene. Side 9-6
10. PREMIERING/RANGERING Innhold kap. 10 10.100 Premiering... 10-1 10.110 Generelt... 10-1 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres... 10-1 10.112 Rangering av gavepremier.. 10-1 10.113 Klasser kan slås sammen... 10-1 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier... 10-1 10.115 Spesifikasjon av innskuddet. 10-1 10.116 Samlagene fastsetter satser.. 10-1 10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør.... 10-2 10.120 Premierte serier.... 10-2 10.121 Vandrepremier... 10-2 10.200 Premieringen ved Landsskytterstevnet... 10-2 10.210 Hovedskytingen bane... 10-2 (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden)... 10-2 10.211 Gavepremier... 10-2 10.212 Innskudd.... 10-2 10.213 Avlysning av Landsskytterstevnet. 10-2 10.300 Premieringen ved Landsdelskretsstevner.... 10-2 10.301 Faste troféer ved Landsdelskretstevner... 10-2 10.400 Rangering... 10-2 10.401 Den norske Skyttermedalje.. 10-2 10.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet... 10-2 10.410 Rangering bane... 10-2 10.411 Mesterskap og lagskyting bane... 10-2 10.412 Andre skytinger............. 10-3 10.420 Rangering felt... 10-3 10.421 Mesterskap felt kl. 3-5, EJ, 2, V55 10-3 10.422 Mesterskap felt kl. R, ER, J, V65 og V73... 10-3 10.423 Andre skytinger............. 10-3 10.430 Rangering innendørs... 10-3 10.431 Mesterskap... 10-3 10.432 Andre skytinger............. 10-4 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier... 10-4 10.501 Siste premie... 10-4 10.502 Like resultater - lik premie... 10-4 10.510 Premieutregning ved skjønn.... 10-4 10.511 Ved lite antall deltakere.... 10-4 10.512 Premieutregning etter system. 10-4 10.513 Premieutregning etter tabell 10-5 Kompetanse: Endringer i premieringsreglene foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer, herunder rangeringsreglene, kan foretas av Skytterstyret. 10.100 Premiering 10.110 Generelt Jfr. egne regler for Landsskytterstevnet pkt. 10.200 og Landsdelskretsstevner pkt. 10.300 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres Minst 1/3-del av deltakerne i hver klasse skal premieres (unntatt klasse Nybegynner ung se punkt 7.221). Like resultater skal så vidt som mulig gi like premier. Ved like poengsummer i baneskyting/treff i feltskyting skal rangering benyttes i pengepremieberegning og ved utdeling av gavepremier. Se 10.400. 10.112 Rangering av gavepremier Når det er flere skytinger ved ett og samme stevne, skal det ved fordeling av gavepremier på de forskjellige skytingene rangeres slik at den vanskeligste skytingen teller foran den nest vanskeligste o.s.v. Skyting med flere skudd skal telle foran skyting med færre skudd, høyere stilling foran lavere stilling. For øvrig står arrangører fritt ved fordeling av gavepremier. Så langt det er mulig bør gavepremier rangeres og plasseres på skytingene før et stevne tar til. 10.113 Klasser kan slås sammen To eller flere klasser med samme skyteprogram kan slås sammen når deltakerantallet er lite (to eller færre). 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier Ved alle stevner skal hele premieinnskuddet deles ut som penge og/eller gavepremier, med unntak av trekk for gavepremier. Verdien av siste premie skal ikke være mindre enn premieinnskuddet, jfr likevel pkt 10.501. Om premiering på Landsdelskretsstevner se pkt 10.300. 10.115 Spesifikasjon av innskuddet Det totale innskudd skal deles i premieinnskudd og arrangementsavgift. Denne fordeling skal framgå av stevneinnbydelsen og ved oppslag på stevnet. Ved åpne stevner betales normalt innskuddet ved frammøte. Forhåndspåmeldte skyttere som ikke møter kan ikke kreves for arrangementsavgift. 10.116 Samlagene fastsetter satser Samlagenes ombudsmøter fastsetter satser for premieinnskudd og arrangementsavgift. Satsene 10 Side 10-1
10 skal gjelde for alle åpne stevner innen samlaget. Mesterskapsmedaljer, stjerner etc. dekkes av arrangementsavgiften. 10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør Resultatlister og premieoppgjør fra alle stevner, skal legges inn på dfs.no, under Mitt DFS innen 10 dager etter arrangementet. Resultater/premier skal minimum inneholde sum hovedskyting og finale. For bane og innendørsstevner skal 10 og 15 skudd også legges inn. Premiesummer skal spesifiseres. Unntak er interne stevner med deltakere kun fra eget lag. Her er det valgfritt å legge inn resultater, men det anbefales. Hvis det interne stevnet er klassesettende så skal det legges inn. -Arrangøren kan trekke det ordinære premiebeløp i de skytinger hvor det deles ut gavepremier. Hvis en arrangør benytter gavepremier skal dette fremkomme i premieoppgjøret. -Premiebeløp skal utbetales innen 30 dager etter stevnet. Dette gjelder også om utbetalingen går via DFS sentralt. DFS utbetaler premiebeløp til skytterlagene innen 60 dager etter avholdt stevne. 10.120 Premierte serier For baneskyting og innendørsskyting skal arrangøren premiere: 15 skudd sammenlagt og 10 skudd (2 premiegrupper). Dersom arrangør nytter gjenstandspremier for hele den 1/3 som premieres eller gavepremier til deler av de som premieres, kan det nyttes en premiegruppe på samlet 25-skudd. I feltskyting premieres hovedskytingen (30-skudden) samlet. 10.121 Vandrepremier Når ikke annet er bestemt i statuttene for vedkommendetrofé, avgjøres rekkefølgen ved rangering, jfr. pkt. 10.410-10.430. 10.200 Premiering ved Landsskytterstevnet 10.210 Hovedskyting bane (25-sk.) og felt (30-sk.) I hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) utdeles standardpremier til en tredel av deltakerne i alle klasser. Standardpremiene har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. Uavhentede premier blir ikke ettersendt. 10.211 Gavepremier utdeles for alle klassene på 15-skudd, 10-skudd og feltskytingens 30-skudd. I klasse 1-5, veteranklassene og eldre junior og junior utdeles også gavepremier i Stang- og felthurtigskyting. 10.212 Innskudd Det betales innskudd for baneskytingen og feltskytingen, som i likhet med øvrige innskudd fastsettes av Norges Skytterstyre. Skytteren kan selv velge å delta og betale premieinnskudd kun i baneskyting eller kun i feltøvelsene ved oppmøte på Landsskytterstevnet. 10.213 Avlysning av Landsskytterstevnet Ved avlysning av Landsskytterstevnet mellom påmelding og Landsskytterstevnets stevnestart, kan arrangør/dfs sentralt, beholde inntil halvparten av det innbetalte arrangementsinnskuddet. Ved delvis eller hel avlysning av Landsskytterstevnet etter Landsskytterstevnets oppstart, gis ingen tilbakebetaling for innbetalt arrangementsavgift. 10.300 Premiering ved Landsdelskretsstevner De enkelte landsdelskretser kan bestemme om det på Landsdelskretsstevnet skal være premiering av 25 skudden med standardpremier eller premiering etter de generelle regler i pkt 10.120. 10.301 Faste trofeer ved Landsdelskretsstevner Det skal ikke foretas omskyting ved poenglikhet på Landsdelskretsstevner for faste trofeer. Rangering foretas etter innertierregelen. 10.400 Rangering 10.401 Den norske Skyttermedalje Den norske Skyttermedalje Jfr. pkt. 12.160. 10.402 Faste troféer ved Landsskytterstevnet som det skal foretas omskyting om i tilfelle poenglikhet, framgår av vedlegg 5. 10.410 Rangering bane 10.411 Innertierregelen Ved lik poengsum gjelder generelt at den skytter som har flest innertiere, tiere, niere, åttere osv. i den rekkefølge går foran. Ved lik poengsum på 5 skudd, 10 skudd, 15 skudd og 25 skudd, går skytteren med flest innertiere foran. Ved fortsatt likhet, går den som har flest tiere foran osv. Eksempel 1: To skyttere har skutt 246 poeng. Den ene har sju innertiere, den andre har seks innertiere. Skytteren med sju innertiere går foran. Side 10-2
Eksempel 2: To skyttere har 246 poeng. Begge har sju innertiere. Den ene har 22 tiere (innertierene inkludert), mens den andre har 21 tiere. Skytteren med 22 tiere går foran. Innertierregelen skal benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. 10.412 Rangering mesterskap bane I baneskytinger med mesterskapsprogram skal det ved lik poengsum ikke skytes om. Mesterskap med finale til slutt rangeres etter innertierregelen på finaleomgangen. Eksempel: To skyttere har hhv. 247 og 246 poeng på 25-skudd. Skytteren med 247 skyter 99 poeng med 7 innertiere, mens skytteren med 246 poeng skyter 100 med 6 innertiere. Skytteren med 99 poeng med 7 innertiere vinner på grunn av flest innertiere. Stevner med fortløpende omgang rangeres etter innertierregelen på samtlige 35-skudd ved poenglikhet. Ved likhet etter bruk av innertierregelen (innertiere, tiere, niere osv) skal det skytes om på stevner med finale til slutt. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. Alle som i mesterskapet på lands- og landsdelskretsstevner har samme poengsum som siste medalje utdeles på, ha medalje eller stjerne. Det samme gjelder i samlagsstevner for ungdomsklassene. 10.413 Rangering lagskyting bane I lagskytinger, skal det ved lik poengsum, rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd. Ved fortsatt likhet rangeres det lag som var best rangert før ankeretappen, det vilsi før siste skytter skjøt, som beste lag. Ved fortsatt likhet rangeres det lag som var best før 3. etappe. Ved fortsatt likhet rangeres det lag som var best før 2. etappe. Ved lik rangering på alle etapper arrangeres omskyting. Eksempel: To samlag har 299 poeng før ankeretappen. Det ene laget har 13 innertiere, mens det andre laget har 12 innertiere. Laget med 13 innertiere rangeres således til beste skivenummer før ankeretappen. Ankeretappen blir slik at begge skyter 100 poeng, men laget som hadde 12 innertiere fra før får 7 innertiere, mens laget med 13 innertiere fra før får 6 innertiere. Begge lag ender således på 399 poeng med 19 innertiere. Laget med 13 innertiere før ankeretappen rangeres foran, fordi de var best rangert før ankeretappen. 10.420 Rangering felt 10.421 Mesterskap felt kl. 3-5, EJ, 2 og V55 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt, gjelder følgende rangering for medaljevinnerne: 1. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. På Landsskytterstevnet skal alle som har likt antall treff som siste medalje utdeles på, ha medalje. 10.422 Mesterskap felt kl. R/ER/J/V65 og V73 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt, gjelder følgende rangering for medaljevinnerene: 1. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. Ved utdeling av mer enn tre medaljer, skal alle som i mesterskapet på lands-, landsdelskretsog samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt. 1 og 2 foran. 10.423 Rangering andre skytinger felt I all annen feltskyting gjelder følgende rangering for alle klasser: 1. Først teller antall treff. 2. Ved like antall treff, teller innertreff/poeng først. 3. Ved like antall treff og innertreff/poeng skal treff i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1 legges til grunn. 4. Ved fortsatt likhet, teller innertreff/poeng i rekkefølgen hold 5-4-3-2-1. 5. Hvis skiver med innertreff benyttes, kan ikke poeng delt skive benyttes samtidig. 6. Ved utdeling av medaljer/troféer etter fortløpende mesterskapsomgang rangeres ved like antall treff etter innertreff på hele skytingen (eksempelvis 42 skudd (maks 42/42)). 7. Ved fortsatt likhet rangeres fra siste hold, eksempelvis på 42 skudd holdene 7-6-5-4-3-2-1. 8. Ved utdeling av medaljer og troféer etter 30-skudden benyttes rangering som ved premieringen. 9. Dobbelthold hvor det skytes 3+3 rangeres som ett hold. 10.430 Rangering innendørs 10.431 Mesterskap innendørs alle klasser I innendørsskytinger med finale til slutt rangeres 10 Side 10-3
10 etter innertierregelen på finaleomgangen. Ved likhet etter bruk av innertierregelen (innertiere, tiere, niere osv) skal det skytes om på stevner med finale til slutt. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. Stevner med 25 skudd eller fortløpende omgang rangeres etter innertierregelen på samtlige 25-/35-skudd ved poenglikhet, og det foretas ikke omskyting. Ungdomsmedaljer kan benyttes i klassene R, ER, J og EJ etter samme skala som for utendørs. Ved utdeling av medaljer på lags- og samlagsmesterskap, samt åpne stevner, nyttes rangering med inner tierregelen ved poenglikhet. 10.432 Rangering andre skytinger innendørs For alle andre skytinger gjelder at ved like resultater går den foran som har flest innertiere, tiere, niere o.s.v. Innertierregelen skal også benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier. 10.500 Veiledning i utregning av pengepremier 10.501 Siste premie Siste premie skal ikke være mindre enn innskuddet, forutsatt at den ikke må deles på flere skyttere. 10.502 Like resultater skal gi lik premie Ut fra regelen om at så langt råd er, skal like resultater gi like premier, velges deling av siste premie. 10.510 Premieutregning ved skjønn 10.511 Ved lite antall deltakere I tilfelle det klassevise deltakerantall er relativt lite, vil det være mest praktisk å fastsette pengepremiene etter skjønn. Eksempel: a. 9 deltakere, innskudd kr 10,- pr deltaker. I alt kr 90,- til fordeling. b. En tredjedel skal ha premie, dvs. 3 deltakere. I dette tilfelle er det 3 skyttere med lik poengsum på tredje plass. Her må en velge en av to ting, enten dele siste premie på tre, eller bruke 10-erregelen for å rangere de tre på tredjeplass. c. Ut fra regelen om at så langt råd er, skal like resultater gi like premier, velges deling av siste premie. 1. premie... kr 40,00 2. premie... kr 30,00 3. premie... kr 20,00 : 3 = kr 6,67 Sum fordelt: kr 90,00 Merknader til foranstående eksempel: I stedet for å regne ut 3 premier og dele den siste, kan en regne ut 5 premier, de tre siste like. Dette vil bevirke at 1. og 2. premie må bli betydelig mindre, hvilket ville være urettferdig overfor de to første. Ved større stevner med et betydelig antall deltakere på premielisten, vil det ha liten betydning om en på grunn av like resultater må ta med en eller to ekstra ut over tredjeparten. 10.512 Premieutregning etter system På neste side er det gitt et eksempel på utregning av pengepremiene for en skyting med 75 deltakere etter et innskudd på kr 3,- pr deltaker. Redegjøring for utregningen: - Kolonne 1 Skytterens navn. - Kolonne 2: Resultatene for de 25 første på premielisten (1/3 av deltakerne). - Kolonne 3. Premieringspoeng. Siste premie gis 1, nestsiste 2 poeng osv. Ved sprang i resultatene i eksempelet 41-43 poeng, gjøres et sprang i antall premiepoeng på 2 eller flere poeng alt etter forskjellen på skyteresultatene. Nr 1, 2 og 3 har fått gavepremie. Som regel er gavepremiens verdi betydelig større enn pengepremiene. For å utjevne spranget mellom siste gavepremie og de første pengepremier, kan en evt. gi et topptillegg i premie poeng. Beløp til fordeling pr. premiepoeng blir her kr. 500/149 - Kolonne 4: Kr. etter poeng = Premieringspoeng x Beløp pr. premiepoeng. - Kolonne 5: Innskuddet. Dette skal legges til premien etter premiepoeng. - Kolonne 6: Summen av premiepoeng og innskuddet. - Kolonne 7: Antall gavepremier. - Kolonne 8: Trekk for gavepremier. Premiebeløpene trekkes til fordel for arrangøren. Det må kontolleres at gavepremiens verdi ikke er lavere enn penge-premien. Dersom den er det skal skytteren ha det overskytende beløp utbetalt. - Kolonne 9: Pengepremie som utbetales den enkelte skytter. Side 10-4
Tabell 10.512 Premieoppgjør for X-stevnet - Premiering etter system. Premieoppgjør for skyting, 5 stående. Lik rangering skal gi lik premie. Innskudd kr. 10,-. Sum antall premiepoeng blir 316. Beløp pr. premiepoeng kr. 1,58 (kr. 500/316) Det er satt opp 3 gavepremier som er tilfalt nr 1, 2 og 3. 75 deltakere á kr 10 = kr 750, til fordeling. 25 premier (75/3) = minimumspremie = 25* kr. 10,- = kr. 250,- Til fordeling pr. premiepoeng (kr. (750-250)) = kr. 500,- Premie beløp Premierings- Kr etter Total Antall Trekk for Utbetalt til Navn Nr. Poeng poeng poeng Innskudd sum gavepr. gavepremier skytter Skytter 1 50 28 kr 45 kr 10 kr 55 1 kr 55 kr 0 Skytter 2 48 25 kr 40 kr 10 kr 50 1 kr 50 kr 0 Skytter 3 46 23 kr 36 kr 10 kr 46 1 kr 46 kr 0 Skytter 4 45 (889XX) 22 kr 34 kr 10 kr 44 kr 44 Skytter 5 45 (8999X) 21 kr 33 kr 10 kr 43 kr 43 Skytter 6 44 (789XX) 19 kr 30 kr 10 kr 40 kr 40 Skytter 7 44 (8899X) 18 kr 29 kr 10 kr 39 kr 39 Skytter 8 44 (89999) 17 kr 28 kr 10 kr 38 kr 38 Skytter 9 43 16 kr 25 kr 10 kr 35 kr 35 Skytter 10 41 14 kr 22 kr 10 kr 32 kr 32 Skytter 11 40 (7788X) 13 kr 21 kr 10 kr 31 kr 31 Skytter 11 40 (7788X) 13 kr 21 kr 10 kr 31 kr 31 Skytter 13 40 (78889) 12 kr 19 kr 10 kr 29 kr 29 Skytter 14 39 (6779X) 11 kr 17 kr 10 kr 27 kr 27 Skytter 15 39 (67899) 10 kr 16 kr 10 kr 26 kr 26 Skytter 16 38 (6688X) 9 kr 14 kr 10 kr 24 kr 24 Skytter 16 38 (6688X) 9 kr 14 kr 10 kr 24 kr 24 Skytter 18 38 (77789) 8 kr 13 kr 10 kr 23 kr 23 Skytter 19 37 (377XX) 7 kr 10 kr 10 kr 20 kr 20 Skytter 20 37 (5778X) 6 kr 9 kr 10 kr 19 kr 19 Skytter 21 37 (67789) 5 kr 8 kr 10 kr 18 kr 18 Skytter 22 37 (77779) 4 kr 7 kr 10 kr 17 kr 17 Skytter 23 36 (4679X) 3 kr 4 kr 10 kr 14 kr 14 Skytter 24 36 (46899) 2 kr 3 kr 10 kr 13 kr 13 Skytter 25 35 1 kr 2 kr 10 kr 12 kr 12 I alt: 316 kr 500 kr 250 kr 750 3 kr 151 kr 599 10 Beløpene er avrundet til hele kroner. 10.513 Premieutregning etter tabell For å lette en manuell premiering ved mindre stevner er det i tabell 10.512 gjengitt ferdig utregnede pengepremier for et deltakerantall på fra 2-3 til 30 i sprang på 3, og med et innskudd på kr. 10. Arrangørene kan ut fra dette multiplisere opp eller ned i forhold til det innskudd man skal fordele premier ut fra. Side 10-5
10.513 Premieutregning etter tabell Innsk. kr 10 Ant. delt: 15 Plass Premie 1 kr 43 2 kr 30 kr 27 4 kr 23 5 kr 17 Sum premie: kr 150 kr 10 12 Plass Premie 1 kr 42 2 kr 34 3 kr 26 4 kr 18 kr 120 kr 10 9 Plass Premie 1 kr 40 2 kr 30 3 kr 20 kr 90 kr 10 6 Plass Premie 1 kr 37 2 kr 23 kr 60 kr 10 3 Plass Premie 1 kr 30 kr 30 kr 10 2 Plass Premie 1 kr 20 kr 20 10 Innsk. kr 10 Ant. delt: 30 Plass Premie 1 kr 46 2 kr 43 3 kr 39 4 kr 35 5 kr 32 6 kr 28 7 kr 25 8 kr 21 9 kr 17 10 kr 14 Sum premie: kr 300 kr 10 27 Plass Premie 1 kr 46 2 kr 42 3 kr 38 4 kr 34 5 kr 30 6 kr 26 7 kr 22 8 kr 18 9 kr 14 kr 270 kr 10 24 Plass Premie 1 kr 46 2 kr 41 3 kr 37 4 kr 32 5 kr 28 6 kr 23 7 kr 19 8 kr 14 kr 240 kr 10 21 Plass Premie 1 kr 45 2 kr 40 3 kr 35 4 kr 30 5 kr 25 6 kr 20 7 kr 15 kr 210 kr 10 18 Plass Premie 1 kr 44 2 kr 39 3 kr 33 4 kr 27 5 kr 21 6 kr 16 kr 180 Side 10-6
11. KONKURRANSER, STEVNEREGLER, SKYTEPROGRAM Innhold kap 11 11.100 Skyteprogram... 11-1 11.110 Mesterskapsprogram i baneskyting... 11-1 11.120 Mesterskapsprogram i feltskyting... 11-2 11.121 Feltskyting for AG3... 11-3 11.122 Feltskyting for Jegerklassen... 11-3 11.130 Skyteprogram 15m innendørs... 11-4 11.140 Stangskyting... 11-5 11.150 Felthurtigskyting... 11-5 11.160 Samlagsskyting... 11-5 11.161 Senior... 11-5 11.162 Ungdomsklassene... 11-5 11.163 Veteranklassene... 11-5 11.170 Andre programmer... 11-6 11.171 Program ved åpne stevner... 11-6 11.200 Stevneregler... 11-6 11.210 Generelle bestemmelser... 11-6 11.211 200/300 meter likestilt... 11-6 11.212 Registrering av resultater... 11-6 11.213 Kikkert... 11-6 11.214 Overbygde standplasser... 11-6 11.215 Beregning av deltakerantall i finaler... 11-6 11.216 Spesialtilpasninger for rek.-skyttere, kl.1, 2 og vet... 11-6 11.220 Landsskytterstevnet... 11-6 11.221 Landsdeler for landsskytterstevnet... 11-6 11.222 Arena for LS... 11-6 11.223 Uttrukne skytetider... 11-7 11.224 Finale til slutt... 11-7 11.225 Finaleomgang... 11-7 11.226 Stangskyting... 11-7 11.227 Felthurtigskyting... 11-7 11.228 Samlagsskyting... 11-7 11.229 Lagskyting... 11-8 11.230 Rangering... 11-8 11.231 Feltskyting AG3 og HK416... 11-8 11.240 Landsdelskretsstevner... 11-8 11.241 Bane- og feltskyting... 11-8 11.242 Finale til slutt... 11-8 11.243 Stang-/felthurtig skyting... 11-8 11.244 Samlagskyting... 11-8 11.245 Feltskyting for AG3... 11-8 11.250 Samlagstevner... 11-8 11.251 Årlige samlagstevner... 11-8 11.252 Finale til slutt... 11-8 11.253 Andre mesterskap... 11-8 11.254 Lagskytinger... 11-8 11.255 Samlagsstevne innendørs... 11-8 11.256 Feltskyting for AG3... 11-8 11.260 Nordiske konkurranser... 11-8 Kompetanse: Endringer i konkurransedisipliner, skyteprogrammer og turnus/søknadsfrist for Landsskytterstevner, foretas av Skyttertinget. Skytterstyret kan foreta endringer av programmene (eksempelvis skytetider og andre sportslige tillempninger) samt øvrige stevneregler. Nordisk ledermøte har kompetanse til å gjennomføre endringer i de Nordiske konkurranseprogrammer. 11.100 Skyteprogram 11.110 Mesterskapsprogram i baneskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for lands-, landsdelsog samlagsstevner. Det består av 25 skudd «hovedskyting» og 10 skudd finale-omgang, tilsammen 35 konkurranseskudd + prøveskudd. De tre første seriene á 5 skudd i hovedskytingen betegnes gjerne «15-skudden» eller «Klassen» (på 200/300 m) og de resterende 10 skudd betegnes «10-skudden» eller «Grunnlaget» (på 200/300 m). Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11.110 på neste side. 11 Side 11-1
TABELL 11.110 MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 200/300 M Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd*, 10-skudd og omgang**. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter * Pappskiver: Før 15-skudd 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. Før 10-skudd 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang 3 enkle skudd á 1 min. Klasse 15-skudd 10-skudd Omgang Klasse 3-5 5 ligg 1 1/2 min. 5 stå 3 min. 5 kne 2 min. 3 stå, 3 kne, 4 ligg 3 min. Klasse 2, V55 og åpen klasse Kl. 1, jegerklassen AG3* og HK416* 5 ligg 1 1/2 min. 5 ligg 1 1/2 min. 5 kne 3 min. 5 ligg 3 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 6 kne, 4 ligg 3 min. 10 ligg 3 min. 10 liggende. Ferdigstilling 75 sek. Kl. 1, åpen, jeger, AG3 og HK416 gis anledning til å skyte omgang på åpne stevner, men all premiering foretas på 25-skudd. * Skytetiden på prøveskudd i militære klasser på Landsskytterstevnet avviker fra tabell 11.110. ** På Landsskytterstevnet er skytetiden på prøveskudd før mesterskapsomgang for kl. 3-5 60 sek. 11 MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 100 M Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd, 10-skudd og omgang. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Pappskiver: Før 15-skudd 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. Før 10-skudd* 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang* 3 enkle skudd á 1 min. Klasse 15-skudd 10-skudd Omgang Nybegynner ung og nybegynner voksen 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 10 ligg 3 min. Skyter ikke omgang Kl. V65, rekrutt og eldre rekrutt Klasse V73 Klasse junior Klasse eldre junior 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 1 1/2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 kne 2 min. 5 stå 3 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 kne 2 min. 10 ligg 3 min. 10 ligg 3 min. 6 kne, 4 ligg 3 min. 3 stå, 3 kne, 4 ligg 3 min. 10 ligg 2 minutter 10 ligg 3 minutter 10 ligg 2 minutter 10 ligg 75 sekunder Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd). * Ved skyting på baner med skivetrekk kan prøveskudd før 10 skudd og fortløpende mesterskapsomgang skytes som 3-skuddsserie på 1 1/2 min. 11.120 Mesterskapsprogram i feltskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for NM i feltskyting, landsdelskrets- og samlagsstevner. Det består av 5x6 skudd hovedskyting («30-skudden») og 2x6 skudd finaleomgang, tilsammen 42 skudd. Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11.120. Det skal kun benyttes offisielle feltfigurer i mesterskapene. Figurene skal stå alene, og ikke settes i gruppe sammen med samme eller andre figurer. Det arrangeres egne mesterskap med 2x6 skudd for klasse V55, klasse 2 og eldre junior i tillegg til klasse 2-5, V55 og eldre junior. Side 11-2
TABELL 11.120 MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - GROVFELT Klasse Avstand Antall hold Antall skudd Skytestilling Skytetid Merknad Kl. 2-5, V55, eldre junior og åpen klasse Oppgitt/ukjent 5 5 x 6 Klasse 1 Oppgitt/ukjent 5 5 x 6 Jegerklassen*, AG3 og HK416 Klasse 2-5, V55, eldre junior Oppgitt/ukjent (eget opplegg) 5 5 x 6 Oppgitt/ukjent 2 2 x 6 Minst ett hold knestående. Ferdigstilling Liggende Ferdigstilling Liggende Ferdigstilling Ett hold kne, ett hold ligg. Ferdigstilling Etter arrangørens bestemmelser Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse. 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 12 skudd finaleomgang Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling. Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse AG3, HK416 og jegerklassen også i åpne stevner. Det er ikke egen finale for klasse 1, åpen klasse, AG3, HK416 og jegerklassen. * Jegerklassen kan alternativt skyte finfelt med samme program som klasse eldre rekrutt. MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - FINFELT Klasse Avstand Antall hold Antall skudd Skytestilling Skytetid Merknad Nybegynner ung/ voksen**, rekrutt, eldre rekrutt, V65 og V73 Junior 100 m +/- 5 m* 100 m +/- 5 m* 100 m +/- 5 m* 100 m +/- 5 m* 5 5 x 6 2 2 x 6 5 5 x 6 2 2 x 6 Liggende Ferdigstilling. Liggende Ferdigstilling Minst ett hold kne, øvrige ligg. Ferdigstilling Ett hold kne, ett hold ligg. Ferdigstilling * Avvik fra 100 meter skal oppgis. ** Klasse nybegynner ung og nybegynner voksen skyter ikke finaleomgang. *** Enkeltskuddsvåpen skal ha ett minutt lengre skytetid. Etter arrangørens bestemmelser*** Etter arrangørens bestemmelse*** Etter arrangørens bestemmelse*** Etter arrangørens bestemmelse*** 30 skudd hovedskyting 12 skudd finaleomgang 30 skudd hovedskyting 12 skudd finaleomgang 11 11 11.121 Feltskyting for klasse AG3 og HK416 For lands-, landsdelskrets- og samlagsstevner se pkt 11.231, 11.245 og 11.256. På åpne og interne stevner bør arrangøren tilstrebe eget opplegg for AG3/HK416. I stevner med eget opplegg for AG3/ HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander, se pkt. 9.311. Ingen avstander for AG3/HK416 skal uansett være over 400m. Når AG3/HK416 skyttere følger opplegget for de øvrige klasser, og avstanden er over 400m benyttes eget opplegg for dette holdet. Alternativt er det tillatt å skyte ett av de øvrige holdene to ganger, sløyfe inntil ett hold eller følge hele finfeltopplegget. I feltstevner med ukjente avstander, og hvor klasse AG3/HK416 skyter grovfelt, skal skyttere som deltar i militær klasse og ordinær klasse skyte det ordinære programmet først. 11.122 Feltskyting for jegerklassen På åpne stevner og interne stevner avgjør arrangøren om det skal være eget opplegg for jegerklassen. Hvis ikke følger klassen opplegget for klasse 1 i grovfelt eller klasse eldre rekrutt i finfelt. Dersom praktiske forhold tilsier det kan inntil ett hold sløyfes i grovfelten for jegerklassen. Side 11-3
11.130 Skyteprogram 15 m innendørs Det finnes 2 likestilte alternativer til konkurranseprogram. Skyteprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell 11.130. Alternativ 1 består av 25 skudd hovedskyting og 10 skudd finaleomgang, til sammen 35 konkurranseskudd + prøveskudd. Alternativ 2 består av 25 konkurranseskudd + prøveskudd. Det skytes ikke finaleomgang. De tre første 5 skudd seriene benevnes gjerne «15-skudden» eller «Klassen» som i baneskyting og tilsvarende for de følgende 10 skudd «10-skudden» eller «Grunnlaget». Norges Skytterstyre har fullmakt til å endre reglene for innendørsskytingen. Større programendringer må forelegges Skyttertinget. 11 Tabell 11.130 MESTERSKAPSPROGRAM 15 meter innendørs Alternativ 1 Prøveskudd skytes kun i forkant av 15-skudd Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. + 2 enkle skudd á 1 min. Klasse 15-skudd 10-skudd Omgang Klasse NU, NV, R, ER, V65, V73 Klasse junior Klasse 1 og AG3 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 1 min. 30 sek. 5 ligg 2 min. 5 kne 2 min. 5 ligg 3 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 10 ligg 3 min. 6 kne, 4 ligg 3 min. 10 ligg 3 min. 10 ligg 2 min. V73: 3 min. NU/NV: Skyter ikke 10 ligg 2 min. *Skyter ikke omgang Kl. 2, V55, Åpen klasse Klasse 3, 4, 5 og EJ Alternativ 2 Prøveskudd skytes kun i forkant av 15-skudd Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. + 2 enkle skudd á 1 min. Klasse 15-skudd 10-skudd Klasse NU/NV/R/ ER/V65/V73, kl. 1 og AG3 Klasse junior Klasse 2, Åpen og V55 Klasse 3-5 og EJ 5 ligg 1 min. 30 sek. 5 ligg 1 min. 30 sek. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 5 kne 3 min. 5 stå 3 min. 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 5 stå 3 (4) min. 5 ligg 2 min. 5 kne 2 min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 6 kne, 4 ligg 3 min. 3 stå, 3 kne, 4 ligg - 3 min. Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd). 10 ligg, 75 sek. Åpen klasse: Skyter ikke 10 ligg 75 sek. Alternativ 1 skal benyttes på landsdelskretsmesterskap innendørs. Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd). *Klasse 1 gis anledning til å skyte omgang på åpne stevner, men all premiering foretas på 25 skudd. 10 ligg 4 min. Kan skytes som 2 serier á 2 min. 10 skudden skal anvises samlet 5 kne + 5 ligg 4 min. Kan skytes som 2 serier á 2 min. 10 skudden skal anvises samlet 5 stå og 5 kne 4 min. Kan skytes som 2 serier á 3 og 2 min. 10 skudden skal anvises samlet Side 11-4
11.140 Stangskyting Denne skytingen har fått sitt navn etter oberst Georg Stang. Skyteprogrammet er følgende: Skuddantallet er ubegrenset. 1. Det skal skytes flest mulig treff på to ganger 25 sekunder mot figurer på to ukjente avstander. Figurene skal være 1 stk. «Småen» på minimum 125 og maksimum 175 meters avstand, og 1 stk. 1/4-figur på minimum 200 og maksimum 250 meters avstand. 2. Skytestillingen er fri. Utgangsstillingen er liggende ferdig- stilling med kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen, med fullt magasin, geværet ladd og sikret. Sikringen kan oppheves og geværet tas opp i anlegg på ordren «Klar». 3. For AG3 og HK416, se 6.210 og 7.247. 4. På Landsskytterstevne skal avstanden til fiurene oppgis. 5. Stangskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen. 11.150 Felthurtigskyting 1. Antall skudd i felthurtig er maksimum 6. Det skal være 3 mål, 2 stk «Småen» på maks. 150 m og 1 stk. 1/4 figur på maks. 225 m eller alternativt 1 stk. 1/3 figur på maks. 275 m. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. 2. Skytingens utførelse: Det skal skytes ett treff mot hver av de tre figurer i fastsatt rekkefølge på kortest mulig tid. Det skytes mot de to figurer på de korteste hold først. 3. Skytestillingen er fri. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild». 4. Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær», våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. Utgangsstillingen skal være reglementert militær grunnstilling. Reima kan ikke festes på armen før etter at det er kommandert «ild». Følgende tilleggsregler gjelder for utgangsstillingen: Skytteren stiller seg opp vendt mot skivene. Hælene skal være sammen og på høyde med hverandre. Det skal være ca. en knyttneves avstand mellom innsiden av skotuppene. Fotretningen (senterlinjen mellom føttene) kan maksimalt være 45 grader til side for det første målet. Knærne strake og kroppen oppreist i en rak posisjon. Kroppen svakt hellende framover slik at vekten er midt over fotsålene. Kolben på våpenet plasseres inntil skoen/foten, ikke foran skotuppen. Våpenet skal peke skrått framover. Armen som ikke holder våpenet skal henge naturlig ned, og hånden plasseres inntil hoften/ yttersiden av låret. Skytteren skal stå helt i ro til det kommanderes ILD. 5. Skyttere som etter at det er kommandert KLAR benytter feil utgangsstilling eller siger i utgangsstillingen/tjuvstarter gis en advarsel. Gjentar dette seg på neste forsøk diskvalifiseres skytteren. 6. Disse regler gjelder også for klasse AG3 og HK416, se 6.210 og pkt. 7.247. 7. Felthurtigskyting gjennomføres ikke for jegerklassen. 11.160 Samlagsskyting Generelt gjelder at ingen skytter kan delta på mer enn en samlagsskyting på ett og samme stevnet. Det er ikke krav om at en skytter må ha deltatt i innledende skyting for å delta i samlagsskyting på Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner. 11.161 Samlagskyting, senior Det deltar 4 forhåndsuttatte skyttere fra kl. 1-5/EJ i samlagsskyting for seniorer 200/300 m. Skyttere i klasse junior kan delta i samlagsskyting for senior. Skyttere i veteranklassene kan også delta i samlagsskytingen for senior, på samme program som klasse 3-5, såfremt ikke samlaget har tilstrekkelig deltakende klasse 1-5/EJ skyttere på det aktuelle stevnet. Programmet er prøveskudd. Deretter 3 sk. stå + 3 sk. kne + 4 sk. ligg i 3 min. Før ankermannen i de enkelte lag går på standplassen, rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for de øvrige skyttere, på Landsskytterstevnet rangeres lagene etter hver skytter. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. 10.413. 11.162 Samlagskyting for ungdomsklassene Skytingen foregår på 100 m. Det deltar 2 skyttere fra R eller ER og 2 juniorer. R og ER skyttere kan erstatte J (på juniorprogram) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende juniorer på det aktuelle stevnet. Programmet er prøveskudd. Deretter 10 sk. ligg for R/ER-skyttere og 6 sk. kne + 4 sk. ligg for J. Skytetid 4 min. Begge de to R/ ER-skytterne skyter først. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. 10.413. 11.163 Samlagskyting for veteranklassene Skytingen foregår på 100m. Det deltar 4 skyttere, 2 fra klasse V65/V73 og 2 fra klasse V55. Skyttere i klasse V65 og V73 kan erstatte skyttere i V55 (på V55 programmet) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende skyttere i klasse V55 på det aktuelle stevnet. Programmet er prøveskudd. Deretter 10 skudd liggende for klasse V65/V73 og 6 skudd kne + 4 skudd liggende for klasse V55. Skytetid 4 min. V65/V73 skyter først. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt. 10.413. 11 Side 11-5
11 11.170 Andre programmer 11.171 Program ved åpne stevner Mesterskapsprogram i bane- og feltskyting kan brukes ved åpne stevner. For øvrig står det arrangørene fritt å fastlegge egne skyteprogrammer. Skyteprogram for et stevne skal kunngjøres på forhånd. 11.200 Stevneregler 11.210 Generelle bestemmelser 11.211 Likestilte avstander Ved baneskyting er 200 m og 300 m bane likestilt ved alle skytinger. 11.212 Registrering av resultater Ved registrering av resultater i baneskyting noteres alle skuddverdier inkl. innerblinker. Ved registrering av resultater i feltskyting registreres treff, innertreff på alle hold. 11.213 Forbud mot bruk av kikkert Bruk av kikkert er forbudt ved alle skytinger i DFS, unntatt for jegerklassen. Bruk av videokamera og fotoapparat for å kunne gi en tilbakemelding om treff/treffpunkt til skytteren er ikke tillatt. I praksis vil det si at videofilming og fotografering av skiver/ figurer i papp er forbudt mellom ILD-kommando og fram til skivene er klistret. 11.214 Overbygde standplasser I feltskyting bør det ikke brukes overbygde standplasser. Unntak kan gjøres for finaleskytingen. 11.215 Beregning av deltakerantall i finaleskyting Ved beregning av deltakerantall i finaleskytinger hvor antallet avgjøres ved skjønn, bør alle som har rimelig mulighet til å vinne eller oppnå medalje, få delta. 11.216 Spesialtilpasninger for ungdomsskyttere, klasse 1, 2 og veteraner 1 Ungdomsskyttere skal ved alle stevner normalt skyte i sine egne klasser og skyte sin klasses standardprogram. I stevner der all skyting foregår på 200/300 m, har de (unntatt kl NU og R) rett til å delta med mindre arrangøren ikke har bestemt noe annet. Ved slik deltaking skal rekrutteringsskytterne melde seg på og bli premiert i den klasse de tilhører. Rekrutteringsskytterne har rett til å delta i skytingen om Den norske skyttermedalje og Dugleiksmerket. 2 Ungdomsskyttere unntatt NU, veteraner og klasse 1 og 2 kan delta i cup-, serie- og lagskytinger på 200/300m med normalprogram for senior uten at det får konsekvenser for klassesettingen, dog kan ingen rekrutt- eller veteranskytter delta på rekrutt eller veteranlag og seniorlag under samme stevne. 3 Ved feltstevner hvor det ikke er eget program for ungdomsskyttere (unntatt NU), kan disse delta i sine klasser på samme program som for de øvrige klasser, og de kan delta i mesterskapsskytingen. 4 På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m, da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. 5 For samlagsskyting for ungdomsklassene vises til Skytterbokas pkt 11.162. 6 For samlagsskyting for veteranklassene vises til Skytterbokas pkt. 11.163. 11.220 Landsskytterstevnet 11.221 Landet er inndelt i 5 landsdeler for LS: Til Nord-Norge landsdel hører de 9 samlagene i Nord-Norge landsdels krets. Til Midt-Norge landsdel hører de 4 samlagene i Mørekretsen og de 6 samlagene i Trønderkretsen. Til Vestlandet landsdel hører de 3 samlagene i Hordakretsen og de 4 samlagene i Fjordane krets. Til Sørlandet landsdel hører de 6 samlagene i Sørlandskretsen. Til Østlandet landsdel hører de 5 samlagene i Viken I krets, de 5 samlagene i Viken II krets og de 6 samlagene i Opplandskretsen. 11.222 Arena for Landsskytterstevnet Landsskytterstevnet tildeles etter turnus mellom de fem landsdelene. Følgende arenaer er tildelt arrangementet: 2019 Sørlandet Evje 2020 Østlandet Elverum 2021 Nord-Norge Bodø 2022 Vestlandet Voss 2023 Midt-Norge? 2024 Sørlandet? Søknad må sendes Norges Skytterstyre innen frist for saker til Skyttertinget 4 år før stevnet skal holdes. Skyttertinget avgjør arrangementssted etter de inn komne søknader. 11.223 Uttrukne skytetider Alle på Landsskytterstevnet skal ha uttrukne skytetider. Fjorårets Skytterkonge/-dronning, samt skytterprins og skytterprinsesse, skal tildeles skytetid i det siste laget for klasse 5. Side 11-6
11.224 Finale til slutt Ved Landsskytterstevnet skytes mesterskapsprogrammet i baneskyting for alle klasser med finaleomgang til slutt. 11.225 Finaleomgang 1 I finaleomgangen i baneskyting for klasse 3-5 deltar minimum 15% maksimum 25% av de beste i hovedskytingen. 2 De 15 beste skytterne skyter i Kongelaget. Ved likhet i poeng, rangeres etter innertierregelen i regelverkets punkt 10.411. Ved fortsatt likhet teller først resultatet på 10-skudden med innertierregel, deretter resultat på kneserie med innertierregel, og til slutt resultat på ståserien med innertierregel. Skytterne med plassering fra 16 til 30 danner et eget finalelag etter samme rangering som Kongelaget. De beste skyttere i klasse 3-5 som er 55 år eller eldre deltar i Normalaget, og de beste skyttere i klasse 3-5 som er 20 år eller yngre deltar i eget finalelag. Antall deltakere i finale omgangen bestemmes av arrangøren i samråd med Norges Skytterstyre. 3 Vinner på LS er Skytterkonge eller Skytterdronning. Videre: a. Ved Skytterkonge, og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse nest beste mann er Skytterprins b. Ved Skytterkonge og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins beste kvinne er Skytteprinsesse c. Ved en Skytterdronning og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse beste mann er Skytterprins d. Ved en Skytterdronning og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins nest beste kvinne er Skytterprinsesse 4 Skyttere i klasse V55, V65 og V73 får delta i finale omgangen i baneskyting i sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. 5 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i baneskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. 6 Skyttere i klasse V55, V65 og V73 får delta i finale omgangen i feltskyting for sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. 7 I NM feltskyting for klasse 2-5, V55 og eldre junior skytes mesterskapsprogrammet med finaleomgang til slutt. I finaleomgangen deltar minimum 15% og maksimum 25% av de beste i hovedskytingen. Når særlige arrangement smessige forhold ligger til grunn kan Norges Skytterstyre, etter anmodning fra arrangøren, redusere til minimum 5% deltakelse. Alle med likt antall treff i innledende skyting deltar i finalen. 8 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. 11.226 Stangskyting 1) Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting. De 8 beste skytterne av de 16 finaledeltakerne på finaleskytingens hold 1 kvalifiserer seg til å skyte hold 2. Hvis en eller flere skyttere har likt antall treff med skytter på 8. plass på hold 1, skal alle disse gå videre til hold 2. Det benyttes rangering ved likt antall treff på innledende skyting, der den går foran som har flest treff på langholdet. Ved fortsatt likhet arrangeres omskyting. 2) Finaleskytingen gjennomføres iht. egen instruks for Landsskytterstevnet. 3) Vinner av finalen tildeles oberst Stangs minnemedalje, samt aksje i vandrepokal. Alle deltakere i finalen tildeles finalebeger i sølv. 11.227 Felthurtigskyting Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting. Ved flere skyttere med lik tid på den siste finaleplassen skytes det omskyting for kvalifisering til finalen. Omskytingen kan foregå på finaleholdene like før finalestart. Vinner av om skytingen deltar i finalen. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen samt aksje i NAMMO pokalen. Deltakerne i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. 11.228 Samlagsskyting Samlagsskyting for senior (kl. 1-5 og EJ), for ungdom (R, ER og J) og for veteran (V73, V65 og V55) inngår i Landsskytterstevnet med standard program og regler. Jfr. pkt. 11.160. 11.229 Lagsskyting Det gjennomføres lagskyting for skytterlag på Landsskytterstevnet. 1. og 2. etappe skytes liggende på 100m (10 skudd på 2 min.), og er forbeholdt skyttere i klasse 1, 2, V55, V65, V73, R, ER, J og EJ. 3. og 4. etappe skytes som et 10-skudds grunnlag på 2/300m, og er forbeholdt skyttere i klasse 3-5. 11 Side 11-7
11 Laget plukkes ut i fra resultatene på innledende skyting på LS. Det er utarbeidet egen instruks for denne skytingen. 11.230 Rangering av skyttere i omgangslag bane klasse 3-5 For skyttere som er kvalifisert for mer enn ett omgangslag på bane klasse 3-5 (eks. Finalelag for 20 år og yngre og kongelag) skal følgende prioritering gjelde: 1. Kongelag (1-15) 2. Finalelaget før Kongelaget (16-30) 3. Finalelag for 20 år og yngre 4. Finalelag for 55 år og eldre 5. Innledende omgangslag 11.231 Feltskyting for klasse AG3 og HK416 Feltskytingen for klasse AG3 og klasse HK416 inngår som en del av Militært NM i skyting. Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder. 11.240 Landsdelskretsstevner 11.241 Bane-, 15 meter- og feltskyting Landsdelskretsstevner i baneskyting, feltskyting og 15 meter arrangeres hvert år i alle landsdelskretser. Det er ikke premier fra sentralt nivå på 15 meter. For Nord-Norge landsdelskrets tillates en deling i tre kretser, på 15 meter. 11.242 Finale til slutt Ved Landsdelskretsstevner i bane- og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. På 15 meter er det valgfritt om finalen skytes fortløpende eller til slutt. Landsdelskretsmesterskap 15 meter skal benytte mesterskapsprogram alternativ 1. Deltakelsen i finaleomgangen skal være minimum de beste 15% i hovedskytingen i alle mesterskap. - Dog skal i feltskyting alle med inntil 1 treff fra beste resultat i hovedskytingen («30-skudden») delta i finaleomgangen. 11.243 Stangskyting og felthurtigskyting bør inngår i Landsdelskretsstevnene. - Standard program og regler skal da brukes, jfr. pkt. 11.140 og 11.150 11.244 Samlagsskyting for senior (kl. 1-5 og EJ), for ungdom (R, ER og J) og for veteran (V73, V65 og V55) inngår i Landsdelskretsstevnene i baneskyting. Standardprogram, jfr. pkt. 11.160 skal benyttes, men arrangøren står fritt med hensyn til hvordan avviklingen av skytingen skal foregå. 11.245 Feltskyting for klasse AG3 og HK416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder. 11.250 Samlagsstevner 11.251 Årlige samlagstevner Samlagsstevne i baneskyting, feltskyting og 15 meter, samt skifelt og/eller skogsløp med skyting arrangeres hvert år i alle samlag. Stangskyting og felthurtigskyting bør inngå i opplegg for samlagsstevner. 11.252 Finale til slutt Ved samlagsstevnene i bane- og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. Deltakelsen i finaleomgangen beregnes som for landsdelskretsstevnene. 11.253 Andre mesterskap/kåringer Bortsett fra selve mesterskapsskytingene for klasse 2-5 og for veteranklassene og ungdomsklassene, har en ikke faste landsomfattende regler for hvilke disipliner/kåringer som skal inngå i samlagsstevner. De fleste samlag kårer likevel beste kvinnelige skytter og beste skytter 55 år og eldre i klasse 3-5 på bane og 2-5, V55 og EJ på felt. 11.254 Lagskytinger Samlagene setter selv opp regler for lagskytinger på samlagsstevner. 11.255 Samlagsstevne innendørs 15 m, arrangeres etter program pkt. 11.130. 11.256 Feltskyting for klasse AG3 og HK416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder. 11.260 Nordiske konkurranser Det arrangeres årlig Nordisk senior- og ungdomsmesterskap. Hver nasjon deltar med 15 seniorskyttere, samt 5 ungdomsskyttere. Se program og regelverk for gjennomføringene på www.dfs.no. Side 11-8
12. MEDALJER OG MERKER Innhold kap. 12 12.100 Medaljer og diplomer... 12-1 12.110 Landsskytterstevnet... 12-1 12.111 Mesterskapet klasse 3-5... 12-1 12.112 Prinsessemesterskapet.... 12-1 12.113 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for veteranklassene og kl. 2...12-1 12.114 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for ungdomsklassene....12-1 12.115 Samlagsskyting... 12-2 12.116 Norges Forsvarsforenings verne - idretts-og ungdomsmedalje....12-2 12.117 Norgesmesterskapet i feltskyting... 12-2 12.118 Stangmedaljen... 12-2 12.119 HV-medaljen... 12-2 12.120 Landsdelskretsstevner... 12-2 12.121 Mesterskapet for kl. 3-5... 12-2 12.122 Prinsessemesterskapet... 12-2 12.123 Mesterskapene... 12-2 (bane-, 15m og feltskyting) for veteranklassene og kl. 2... 12-2 12.124 Mesterskapene (bane-, 15m og feltskyting) for ungdomsklassene.... 12-2 12.125 Samlagsskyting... 12-2 12.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje... 12-3 12.127 Feltmesterskap... 12-3 12.128 15 meter-mesterskap... 12-3 12.130 Samlagstevner... 12-3 12.131 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for rekrutteringsklassene.... 12-3 12.132 Mesterskap (innendørs) for ungdomsklassene.... 12-3 12.140 Lagsmesterskapene... 12-3 12.141 Mesterskapsstjerner - ungdomsskytterne... 12-3 12.142 NAMMO-diplom... 12-3 12.150 Øvrige diplomer... 12-3 12.151 DFS diplom og diplom til lokal skoleskyting... 12-3 12.152 NAMMO-diplom til skoleskyting 12-3 12.160 Den norske skyttermedalje.... 12-3 12.170 Skytingens Dag... 12-4 12.200 Merker... 12-4 12.210 Dugleiksmerker... 12-4 12.211 Dugleiksmerke - senior/vet/ag3 12-5 12.212 Dugleiksmerke- Forsvaret.... 12-5 12.213 Dugleiksmerket for ungdomsklassene... 12-6 12.214 Rapportering... 12-6 12.220 Norma-merket... 12-6 12.230 Skyttermerket...12-6 12.240 Det militære skarpskyttermerke...12-6 12.250 NAIS-medaljene... 12-6 12.260 350-klubben.... 12-6 12.270 Skifeltmerket... 12-6 12.280 Forsvarsmerket i DFS.... 12-7 12.300 Medaljene og merkenes utførelse... 12-7 12.310 Medaljer og merker... 12-7 12.311 Tekst til fargeplansje........... 12-7 12.312 Fargeplansje medaljer og merker... 12-8 Kompetanse: Innføring eller fjerning av medaljer og merker foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret. 12.100 Medaljer og diplomer 12.101 Bestilling av medaljer og merker Alle sentrale medaljer og merker bestilles på nettbutikken til Det frivillige Skyttervesen. 12.110 Landsskytterstevnet Alle medaljene ordnes av Skytterkontoret. NAMMO medaljene og ungdomsmedaljen kan kun brukes på landsskytterstevnet, landsdelskretsstevnene og samlagstevnene. 12.111 Mesterskapet klasse 3-5, bane Inntil 1000 deltakere 10 medaljer, fra 1001 til 1500 deltakere 15 medaljer, fra 1501 til 2000 deltakere 20 medaljer. Er det over 2000 deltakere, skal det være 1 medalje for hvert på-begynt 1000 deltakere. Deltakertallet i 3.-5. klasse skal legges til grunn ved utregning av antall medaljer. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne. 12.112 Prinsessemesterskapet Det utdeles NAMMO medalje i gylt, sølv og bronse. 12.113 Mesterskap i bane- og feltskyting for veteran klassene og klasse 2 (Landsskytterstevnet) Utdeling av medaljer foretas etter samme fordelings nøkkel som for ungdomsklassene. Se pkt. 12.114. I veteranklassene deles det ut gylt veteranmedalje til vinneren og sølv veteranmedaljer til øvrige medaljevinnere. For klasse 2 deles det ut gylt klasse 2-medalje til vinneren og sølv klasse 2-medaljer til øvrige medaljevinnere. 12.114 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for klasse R, ER, J og EJ Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler og på grunnlag av deltakertallet i hver klasse: Inntil 10 deltakere: 1 NAMMO-medalje 11-25 deltakere: 1 NAMMO-medalje og 12 Side 12-1
12 1 ungdomsmedalje 26-50 deltakere: 1 NAMMO-medalje og 2 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere: 1 NAMMO-medalje og 3 ungdomsmedaljer. Videre 1 ungdomsmedalje for hvert påbegynt 100 deltakere. Ved 51 deltakere eller flere skal alle med samme poengsum eller treff/innertreff som siste utdelte ungdomsmedalje ha medaljen. Klassevinnere (R, ER, J og EJ) tildeles gylt NAMMOmedalje og diplom. De øvrige medaljevinnere får DFS ungdomsmedalje i gylt. NAMMO-medaljen for juniorklassen har krone i båndet (gult med rød stripe) for baneskyting og to korslagte geværer i båndet (gult med grønn stripe) for feltskyting. 12.115 Samlagsskyting Klasse 1-5/EJ: Ese medaljen (gylt, sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Ungdomsklassene (R, ER, J): Brødrene Lohne-medaljen (gylt, sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Veteranklassene: Medalje i gylt, sølv og bronse utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. 12.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: Vinnere av Kongepokalen og Norgesmester i feltskyting og vinner av NM skogsløp (på LS). Medaljen utdeles første gang i sølv. Andre gangen en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. 1, 2, 3 osv. Ungdomsmedaljen: Tildeles: Vinnerne av klasse R, ER, J og EJ i bane- og feltskyting, samt vinner av klasse J i NM skogsløp med skyting på LS. Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra før utdeles stjerne til å feste på båndet. 12.117 Norgesmesterskapet i feltskyting Det utdeles medaljer etter samme system som i baneskyting, jfr. pkt. 12.111. Deltakerantall i klasse 2-5, V55 og eldre junior skal legges til grunn for antall medaljer. Står flere skyttere med samme antall treff på siste medalje plass, får samtlige medalje eller stjerne. 12.118 Stangmedaljen Tildeles vinneren av Stangskytingen. 12.119 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. 12.120 Landsdelskretsstevner Landsdelskretsene bestiller medaljer og stjerner i god tid på DFS` nettbutikk. 12.121 Mesterskapet klasse 3-5, bane 3 medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hvert påbegynt 50. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne. Det er kun tillatt å få tildelt mesterskapsmedaljen en gang. Dette gjelder også om skytteren skifter landsdelskrets. Fra og med 1972 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene fører kartotek over medalje- og stjernevinnere. 12.122 Prinsessemesterskap Som under Landsskytterstevnet pkt. 12.112. 12.123 Mesterskap i bane-, 15m- og feltskyting for veteran klassene og kl. 2 (Landsdelskretsstevnet) De samme regler som for Landsskytterstevnet gjelder. Se pkt. 12.113. Det benyttes samme medalje som ved Landsskytterstevnet, men den er påmontert annet bånd og er gravert med landsdelskretsstevne. 12.124 Mesterskapene (bane, 15m og feltskyting) for ungdomsklassene (R, ER, J og EJ) Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse. 1-25 deltakere; 1 NAMMOmedalje og 2 ungdomsmedaljer. 26-50 deltakere; 1 NAMMOmedalje og 3 ungdomsmedaljer 51-100 deltakere; 1 NAMMOmedalje og 4 ungdomsmedaljer Videre; 1 ungdomsmedalje for hver påbegynt 100 deltakere. Alle med samme poengsum i baneskytingen, 15 meter og treff/innertreff i feltskytingen som siste utdelte ungdomsmedalje skal ha medalje. 12.125 Samlagsskyting Det kan innføres medaljer til deltakerne på vinnerlag i samlagsskytingen for senior, ungdom og Side 12-2
veteran på landsdelskretsstevner i baneskyting. Medaljene skal ha samme bånd (hvitt med rød skråstripe) som mesterskapsmedaljene på samme stevne. Landsdelskretsene står fritt til å velge motiv på medaljene. 12.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: - Vinneren av baneskyting i klasse 3-5 og feltskyting klasse 2-5, V55 og eldre junior i alle 9 kretser. Medaljen utdeles første gang i sølv. Andre gang en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr.1, 2, 3 osv. Ungdomsmedaljen: Tildeles vinnerne av kl. R, ER, J og EJ i bane- og feltskyting. Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra før, utdeles stjerne til å feste på båndet. 12.127 Feltmesterskap 3 medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hver påbegynt 50. Alle som har samme antall treff og innertreff som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne (se pkt. 10.421). Det er kun tillatt å få tildelt mesterskapsmedaljen en gang. Dette gjelder også om skytteren skifter landsdelskrets. Fra og med 2004 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene fører kartotek over medalje- og stjernevinnere. 12.128 15 meter-mesterskap 3 medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hver påbegynt 50. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje. 12.130 Samlagsstevner Samlagene bestiller sentrale medaljer, stjerner og diplom i god tid på DFS` nettbutikk. 12.131 Mesterskapene (15 meter, bane- og feltskyting) for R, ER, J og EJ Klassevinnerne (R, ER, J og EJ) tildeles sølv NAMMO-medalje og diplom. Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse: Til og med 25 deltakere: 1 NAMMO-medalje og 2 ungdomsmedaljer. 26-50 deltakere: 1 NAMMO-medalje og 3 ungdomsmedaljer Ved 26 deltakere eller flere skal alle med samme poengsum eller treff/innertreff som siste utdelte ungdomsmedalje ha medaljen. For rangering, se pkt. 10.412 og 10.422.. 12.140 Lagsmesterskapene Skytterlagene kan bestille diplom og stjerner i god tid på DFS` nettbutikk. 12.141 Mesterskapsstjerner - for R, ER, J og EJ Ved mesterskap for ungdomsskyttere innen de enkelte skytterlag - lagsmesterskap - kan nyttes mesterskapsstjerner. 12.150 Øvrige diplomer 12.151 DFS diplom og diplom til lokale skytinger DFS diplom kan nyttes til ulike skytinger/arrangement innen skytterlag og samlag. Diplomet kan bestilles på DFS` nettbutikk. 12.160 Den norske skyttermedalje Samlagene bestiller medaljer, stjerner, krus og diplom på DFS` nettbutikk i etterkant av skytingen. Medaljen blir utdelt samlagsvis etter antall deltakere i skytingen om medaljen. Se tabell på neste side for antall medaljer. Antall medaljer tilsvarer 15% av deltakerantallet i samlaget sett under ett. 1/4 av medaljene skal være gylte. Forholdstallene avrundes til nærmeste hele tall. Det minste medaljetall et samlag får utdelt er 1 gylt medalje og tre sølvmedaljer. Minstekrav for å oppnå medalje er: 260 poeng for gylt medalje og 230 poeng for sølvmedalje. Alle skyttere kan delta i skyting om medaljen (unntatt skyttere i klasse NU). Ingen kan få mer enn en medalje av hver sort. Vinnes gylt først, kan sølvmedalje fås siden. Den som står til gylt medalje, men har denne, får gylt stjerne (til å bære i medaljebåndet). Gylt stjerne får også den som står til gylt medalje, men får sølvmedalje. Medaljen blir utdelt etter konkurranse en gang om året. Konkurransen kan avvikles som hjemmebaneskyting i skytterlag, ved at to eller flere lag går sammen og skyter samlet på en av disse lagenes baner, kretsvise avviklinger eller hele samlaget samlet. Vedtak om hvordan denne skytingen skal foregå fattes av ombudsmøtet. Skytingen skal avvikles på samme dato for hele samlaget. Det er kun anledning til å skyte i det samlaget skytteren tilhører. 12 Side 12-3
12 Krus: Fra 1999 ble det innført et keramikkrus med DFSemblem og motiv som sølvmedaljen. Kruset kan vinnes hvert 5. år man oppnår kravet til sølv. Første registreringsår var i 1999 og samlagene fører statistikk sammen med skytterlagene. Rapport om skytingen om skyttermedaljen skal sendes Skytterkontoret straks etter at skytingen er holdt. Skyteprogram: Skytingen foregår på 300 meter mot 1,5 m skive, og på 200 m mot 1 m skive. a. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1 på papp) og deretter 5 skudd knestående og 5 skudd liggende i serier på 3 min. Anvisning etter hver serie. b. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1 på papp) og deretter 10 skudd (3 stående, 3 knestående og 4 liggende) på 3 min. c. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1 på papp) og deretter 10 skudd på 75 sek., utgangsstilling som for mesterskapsomgang. Resultatene i nevnte skytinger legges sammen (dvs. samlet poengsum for hele programmet), i alt 30 skudd. I tilfelle det er skyttere som står likt i samlet poengsum, rangeres det etter innertierregelen. All skyting skal foregå med geværer som er godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen og med reglementert avtrekk. Antall deltakere Antall gylte medaljer Antall sølv medaljer 1-29 1 3 30-36 1 4 37-43 2 4 44-49 2 5 50-56 2 6 57-63 2 7 64-69 3 7 70-76 3 8 77-83 3 9 84-89 3 10 90-96 4 10 97-103 4 11 104-109 4 12 110-116 4 13 117-123 5 13 124-129 5 14 130-136 5 15 137-143 5 15 144-149 6 16 150-156 6 17 157-160 6 18 Fordelingsnøkkel på Den norske Skyttermedalje 12.170 Skytingens Dag Norges Skytterstyre fastsetter en dag i året til arrangementet "Skytingens Dag" i skytterlagene som et markedsførings- pg rekrutteringstiltak i DFS. Det er fritt opp til skytterlagene å avholde Skytingens Dag på et annet tidspunkt enn fastsatt av Norges Skytterstyre. Det gis anledning til å arrangere andre stevner på Skytingens Dag. 12.200 Merker 12.210 Dugleiksmerker Generelt: Det står skytterlagene fritt å arrangere skyting om Dugleiksmerket når som helst i kalenderåret. Side 12-4
TABELL 12.210 PROGRAM DUGLEIKSMERKET Program Avstand Serie 1 Serie 2 Serie 3 Serie 4 Tid (min) Klasse 1, AG3 og HK416 200/300m 5 ligg 5 ligg 5 ligg 10 ligg 3/2/2/2 (samt NV og jeger) Klasse 3-5 (samt EJ) 200/300m 5 stå 5 kne 5 kne 10 ligg 3/2/2/2 Kl. 2 og V55 (samt R/ER/J) 200/300m 5 kne 5 kne 5 kne 10 ligg 3/2/2/2 Klasse EJ 100m 5 ligg 5 stå 5 kne 3stå-3kne-4ligg 1,5/3/2/3 Klasse V65 og V73 100m 5 ligg 5 ligg 5 ligg 10 ligg 3/3/3/3 Klasse NU, NV, R, ER 100m 5 ligg 5 ligg 5 ligg 10 ligg 2/2/2/3 Klasse Junior 100m 5 ligg 5 kne 5 ligg 6 kn+4li 2/2/2/3 Prøveskudd skytes før serie 1 og serie 4. Tider og antall skudd er som vanlig baneprogram i DFS (pkt. 11.110). Det kan terminfestes flere arrangementsdager, men hver skytter kan bare delta en gang hvert år. Unntatt Forsvarets personell, som kan skyte flere merkeskytinger samme år. Skyteavstand: Skyting foregår på 100 og 200/300 meter. Ungdomsskyttere (Rekrutt, ER, J og EJ) kan delta på Dugleiksmerkeskytingen for senior, da med programmet og avstand som for klasse 2 og V55 for kl. ER og J. Skyteprogram: Se tabell 12.210. Merkekrav for alle klasser unntatt AG3 og HK416: Bronsemerket: 170 Sølvmerket: 190 Gullmerket: 210 Merkekrav for AG3 og HK416: Bronsemerket: 150 Sølvmerket: 170 Gullmerket: 190 12.211 Dugleiksm. for sen., vet., HK416 og AG3: 5-års merket. Skyttere som har vunnet gylt merke og som senere i 5 år har greid kravet til dette, får en 5-årsmedalje. Dvs. 6. året skytteren oppnår kravet til gylt merke. Stjerner og statuett. Det kan også vinnes tre stjerner (1., 2. og 3. stjerne). Sammen med 3. stjerne vinner man Dugleiksmerkestatuetten. Dvs. det 15. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Stjernene vinner man hvert tredje år en greier kravene til gylt merke etter at man har vunnet 5-årsmedaljen. Stjerner til Dugleiksmerkestatuetten: Denne stjerna får skytteren hvert tredje år skytteren greier kravet til gylt merke etter å ha vunnet statuetten. Dvs. 18., 21. 24., 27., osv. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Stjernene skal festes på statuettens sokkel. Skyttere som har greid statuetten og som senere har skutt og klart kravene etter tidligere regler, får disse skytingene godskrevet når de er registrerte i samlaget og kan attesteres. Dugleiksmerkefat og diplom Det år man har skutt til gullkrav 25 ganger kvalifiserer man til dugleiksmerkefat med tilhørende diplom. Dvs. året etter at man har fått 3. stjerne til Dugleiksmerkestatuetten. Ved oppnådd gull krav 30 ganger (samtidig med 5. statuettstjerne), 35 ganger, 40 ganger o.s.v., får man diplom for hvert femte år. Utdeling: Samlagene skal stå for bestilling og utdeling av Dugleiksmerkestatuetten, stjerner til statuetten og trofeer etter statuetten. Skytterlagene får merker og stjerner tilsendt fra de respektive samlag. Skytterene må selv betale merker, stjerner, statuett, stjerne til statuett, dugleiksmerkestatuett og dugleiksmerkefat. Dugleiksmerkediplomet er gratis. Dugleiksmerkeskjold: DFS skjold med egen inskripsjon tildeles den som har klart Dugleiksmerke i gull 50 ganger. 12.212 Dugleiksmerket - Forsvarets personell Befal, heimevernsungdom, korporaler og menig personell i Forsvaret skyter program som for klasse klasse 1 (jfr. pkt. 12.210). Unntatt dette program 12 Side 12-5
12 er klasseførte skyttere i klasse 3-5 som må skyte normalprogram for disse klassene (jfr. pkt. 12.210). Krav til de ulike dugleiksmerkevalører følger spesifikasjoner i punkt 12.210. Kontrollansvaret ved merkeskytingen overlates militær avdeling. Samme person gis anledning til å skyte flere tellende merkeskytinger samme år, men slik at det registreres kun en merke valør pr. år. 12.213 Dugleiksmerket - ungdomsklassene Generelt: Skyttere i ungdomsklassene kan skyte om dette merket på lands,-, landsdelskrets-og samlagsstevner, samt skytinger innen skytterlag hvor merkeskyting inngår i terminlista. Denne merkeskytingen er således ikke begrenset til et bestemt antall prøver i året, men man kan bare vinne ett merke pr. år. Nybegynner ung: Klasse NU kan skyte om dugleiks-merke i bronse på samlagsstevnet og innen skytterlaget. NU-skyttere som deltar i dugleiksmerkeskytingen tildeles bronsemerke uavhengig av ferdighetsnivå. NUskyttere tildeles bronsemerke hver gang de deltar i dugleiksmerkeskytingen. 3-årsmedalje Skyttere som for tredje gang tilfredsstiller kravet til gullmerke, får en 3-årsmedalje. Skyttere som klarer kravet til gull etter at 3-årsmedalje er vunnet, får gylt stjerne til å feste på båndet. Denne kan vinnes inntil 5 ganger. 12.214 Rapportering Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Bestillinger av merker, medaljer, statuett, fat og diplomer skjer via skyttersamlagene. 12.220 Norma-merket Det er bare skyttere i ungdomsklassene som kan skyte om dette på lands-, landsdelskrets- og samlagsstevner. Skyteprogrammet er standardprogrammet for ungdomsklassene. Merket kan bare vinnes en gang. Merkekrav: 240 poeng. Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Bestilling av merket skjer via skyttersamlagene. 12.230 Skyttermerket Skyttermerket skal tildeles etter hvert som skytteren oppnår følgende merkekrav: 200 poeng, 210 poeng, 220 poeng, 230 poeng, 240 poeng, 245 poeng og 250 poeng. 12.240 Det militære skarpskyttermerket Frivillig skyting om dette merke kan settes i gang av samlaget med ett eller flere skytterlag som arrangør. Resultater rapporteres til deltakernes rulleførende enhet. For skyteprogram vises til Forsvarets reglement UD 5-10, tjenestereglement for Forsvaret gruppe 43. 12.250 NAIS-medaljene NAIS-medaljer og NAIS-merker: Opplysninger om disse fås ved henvendelse til Norges Skytterforbund, Postboks 5000 0840 Oslo. 12.260 350-klubben Alle skyttere som oppnår 350 poeng (med unntak av skyttere i klasse NU, NV, kl. 1, jeger, åpen, AG3 og HK416) blir medlem av 350-klubben. Resultatet må skytes på henholdsvis 100, 200 eller 300 meter i klassens mesterskapsprogram på lagskytinger, åpne eller interne terminfestede stevner. Skytteren som blir medlem i 350-klubben får sølv plate og diplom. Dette kjøpes i DFS sin nettbutikk av skytterlaget. Skytterlaget registrerer også skytteren som medlem i 350- klubben i Mitt DFS under "Merke- og kursoversikt". Ordningen gjelder også for alle som har skutt 350 poeng tidligere uavhengig av klasse. 12.270 Skifeltmerket Formål: DFS skifeltmerke er innført for å vekke og vedlikeholde interessen for skifelt og skogsløp med skyting. Merkeprøven: Merket kan kun oppnås i terminfestede konkurranser i lagsregi eller høyere organisasjonsledd. For alle klasser gjelder at konkurransen skal bestå av minimum12 skudd med en løypelengde på minimum 1500m. For interne konkurranser i laget kan arrangøren selv bestemme tillegg i tid for hver bom. Sluttid blir løpstid + evt. tillegg for hver bom. Tids kravet for å oppnå merket er klassevis og etter følgende kriterier: Flere enn 4 delt: Gjennomsnittlig sluttid for de 3 beste i den respektive klasse tillagt 25% 3 og 4 delt: Gjennomsnittlig sluttid for de 2 beste i den respektive klasse tillagt 25% 1 eller 2 delt: Vinnertiden i den respektive klasse tillagt 25% Militære avdelinger kan arrangere prøve til skifeltmerket etter de samme regler. Side 12-6
Merkekrav: - Bronsemerket: 1. gang man klarer merkekravet - Sølvmerket: 3. gang man klarer merkekravet - Gullmerket: 5. gang man klarer merkekravet - Skifeltmedaljen: 10. gang man klarer merkekravet - Plakett: 15. gang man klarer merkekravet Det godkjennes kun en merkeprøve hvert år. Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Skytterlagene er selv ansvarlige for å bestille merker, medaljer og plaketter på DFS` nettbutikk. med gul skråstripe. Landsskytterstevnets mesterskapsmedalje: Rødt bånd med hvit skråstripe. Mesterskapsmedalje/landsdelskretsstevnet: Hvitt bånd med rød skråstripe. Oberst Georg Stangs minnemedalje: Grønt bånd med hvit skråstripe. Dugleiksmerket 5-årsmerke: Gult bånd med hvit skråstripe. Dugleiksmerket, gylt: Ikke bånd. DFS fortjenstmedalje og hederstegn samt Dugleiksmerket kan bæres på uniform. 12.280 Forsvarsmerket i DFS Generelt Forsvarsmerket i DFS er innført som prøve på allsidighet i DFS-disipliner samt å vise DFS nære tilknytning til Forsvaret. Merkekrav For å klare kravet til Forsvarsmerket i DFS må man i løpet av kalenderåret ha gjennomført ett termin festet stevne i skytterlagets regi eller høyere organisasjonsnivå, evt. et militært arrangement eks. i HV-distrikt. - Baneskyting - Feltskyting - Skifeltskyting/Skifeltsprint eller skogsløp med feltskyting/skogsløp med skyting sprint - Stangskyting eller felthurtigskyting 12 For klassene rekrutt og eldre rekrutt gjelder ikke kravet om gjennomført Stangskyting eller felthurtigskyting. Første år man gjennomfører kravet til merke tildeles bronsemerket, andre år sølvmerket, tredje år tildeles gylt merke. Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Skytterlagene er selv ansvarlige for å bestille merker, medaljer og plaketter på DFS` nettbutikk. Plakett og krus Når man har oppnådd kravet til Forsvarsmerket i DFS fem ganger tildeles plakett, mens det tildeles krus når kravet er oppnådd ti ganger fra og med det år man oppnådde gylt merke. Deretter tildeles krus hvert 10. år. Krus bestilles på DFS` nettbutikk. 12.300 Medaljene og merkenes utførelse 12.310 Medaljer og merker Skytterorganisasjonens gylte medalje: Blått bånd med hvit skråstripe. Kongemerket (Landsskytterstevnet): Hvitt bånd Side 12-7
12 12.311 Tekst til fargeplansjene Plansje 1: Landsskytterstevnet 1. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. 3-5. 2. Kongemerket, tildeles Skytterkongen. Tilsvarende merke, Dronningmerket, tildeles når man får Skytterdronning istedet for Skytter konge. 3. Mesterskapsstjerne bane kl. 3-5. 4. Mesterskapsstjerne felt kl. 2-5, V55 og EJ. 5. Lars L. Eses minnemedalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen 200/300 meter. 6. Åse Moa medalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i lagsskytingen 200/300 meter. 7. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane og felt kl. V55, V65, V73 og kl. 2. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for ungdomsklassene (12.114). Samme medaljer utdeles også til lag nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen for veteraner. 8. Brødrene Lohnes medalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis lag nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen for kl R/ER/J. 9 Gylt mesterskapsmedalje NM feltskyting kl. 2-5, V55 og EJ. NM skifeltskyting 10. Mesterskapsmedalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i skifelt og skifeltsprint for klassene Senior, Eldre junior, Junior, Eldre rekrutt, Rekrutt, V55 og V65. Det deles ut medaljer i kvinne og herre klassene. Samme medalje tildeles henholdsvis samlag nr 1, 2 og 3 i lagkonkurransen skifeltsprint for menn og kvinner (evt. stafett). 11. Mesterskapsmedalje i NM skogsløp med skyting. Deles ut etter samme ordning som for NM skifelt. Plansje 2: Landsdelskretsstevner 12 Gylt mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 13 Gylt mesterskapsmedalje skogsløp med skyting 14. Gylt mesterskapsmedalje bane og 15m kl. 3-5 15. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane, 15m og felt kl. V55, V65, V73 og kl. 2. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for ungdomsklassene (12.114) 16. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. 2-5, V55 og EJ 17. Mesterskapsstjerne bane kl. 3-5 18. Mesterskapsstjerne felt kl. 2-5, V55 og EJ Samlagsstevner: 19. Mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 20. Mesterskapsmedalje skogsløp med skyting Plansje 3: Ungdomsmedaljer Landsskytterstevnet: 21. Gylt NAMMO-medalje bane og felt. For kl. R, ER, J og EJ med merke i båndet. Landsdelskretsstevnet 22. Gylt NAMMO-medalje 15m, bane og felt. For kl. R, ER, J og EJ uten merke i båndet. Landsskytterstevnet: 23. DFS ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Landsdelskretsstevner: 24. DFS ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Samlagsstevner: 25. Sølv NAMMO-medalje 15 meter, bane og felt. For kl. R ER J og EJ uten merke i båndet. 26. DFS ungdomsmedalje sølv. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet (avbildet). 27. Den norske Skyttermedalje i gylt. Utdeles også i sølv. 28. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. 29. Norges Forsvarsforenings Ungdomsmedalje. Plansje 4: Andre medaljer og merker 30. NAMMO AS medalje i gylt, sølv og bronse. 31. Dugleiksmerkets 5-årsmedalje. (Kan også bestilles uten agraf som miniatyrutgave). 32. Dugleiksmerket for ungdomsklassene, 3-årsmerket. 5 stjerner for å feste i båndet. 33. Dugleiksmerket 200/300 meter i gylt, sølv og bronse. 34. Dugleiksmerket for ungdomsklassene i gylt, sølv og bronse. 35. Skifeltmedalje 36. Skifeltmerket i gylt, sølv og bronse. 37. Mesterskapsstjerne for ungdomsklassene til bruk i lagmesterskap. 38. Norma-merket. 39. Skyttermerket. 40. Forsvarsmerke i DFS 12.312 Fargeplansje medaljer og merker Side 12-8
1 2 5 3 4 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27 28 29
30 31 32 33 35 34 36 37 38 39 40
13. SKYTEBANER Innhold kap. 13 13.100 Innledning. Om skytebaneloven... 13-1 13.200 Skytterstyrets bestemmelser... 13-1 13.210 Hva skal det ytes bidrag til... 13-1 13.220 Vilkår for yting av bidrag... 13-1 13.230 Bidrag til kjøp, leie, ekspropriasjon mv. av banegrunn...13-1 13.240 Bidrag til kjøp av målmateriell...13-2 13.250 Teknisk og juridisk bistand... 13-2 13.300 Ekstraordinært banebidrag...13-2 13.400 Instruks for regionale skytebanekontakterl... 13-2 13.500 Instruks for samlagenes skytebanekontakter... 13-2 13.600 Delegering av myndighet... 13-3 Kompetanse: Endringer kan foretas av Norges Skytterstyre. 13.100 Innledning. Skytebaneloven Lov om statsbidrag til anlegg m.v. av skytebaner med tilhørende forskrift gir hjemmel til å yte bidrag til følgende formål: Kjøp eller leie av grunn Nybygging, flytting, ombygging og hovedreparasjon av skytebane (ordinært banebidrag) Innkjøp av skivemateriell, vedlikehold, opparbeidelse av parkeringsplass og anlegg av tilkomstvei Selvanvisere Av bevilgningsmessige grunner blir det inntil videre kun gitt støtte til: Kjøp av grunn Kjøp av elektronisk målmateriell til feltskyting, stangskyting og felthurtigskyting når DFS mottar prosjektmidler til dette formål (utlyses hvert år når tildeling er klar). I tillegg opprettholdes ordningen med ekstraordinært banebidrag. 13.200 Skytterstyrets bestemmelser fastsatt i henhold til skytebaneloven og Kgl. res. av 5. april 1974 13.210 Hva det ytes bidrag til Et skytterlag kan, når det fyller lovens og forskriftenes krav, ytes bidrag til: a) Kjøp, eller ekspropriasjon av banegrunn. b) Kjøp av elektronisk målmateriell til feltskyting, stangskyting og felthurtigskyting. c) Juridisk og teknisk bistand. e) Ekstraordinært banebidrag. Det ytes ikke bidrag til skytterhus eller innendørs skytebaner. Skytebaner som benyttes av Heimevernet, i samsvar med avtale med det enkelte skytterlag, skal ha generell prioritet med hensyn til bidrag og bistand etter disse bestemmelsene. 13.220 Vilkår for yting av bidrag 1) Skytterlaget må ha vært aktivt siste år, det vil si ha levert og fått godkjent årsmelding, med minimum 20 aktive skyttere. 2) Det skal planlegges og bygges minimum 5 skiver på 200- eller 300 meter bane. Ved eksisterende skytebaner må minimum 5 skiver på 200- eller 300 meter bane vedlikeholdes. Felles standplass for 100- og 200- eller 300 meter bane aksepteres, forutsatt utvidelsesmuligheter slik at det seinere kan tilrettelegges for skyting med fullt belegg på begge hold samtidig. 3) Når det er ytt statsbidrag til en skytebane eller til kjøp eller ekspropriasjon av grunn, må ikke banen eller eiendommen selges, bortfestes, leies ut på åremål, deles eller pantsettes uten at det på forhånd er innhentet skriftlig samtykke fra Skytterstyret. Ved eventuell avhending kan Skytterstyret kreve refusjon for gitte bidrag justert etter konsumprisindeksen, med utgangspunkt i tidspunktet for utbetaling av bidraget. Refusjon kan på samme måte kreves dersom det viser seg at driften av banen ikke er i samsvar med forutsetningene for tildeling av bidraget. Dette gjelder eksempelvis dersom den dominerende aktiviteten på banen ikke er i samsvar med DFS` program. 13.230 Bidrag til kjøp eller ekspropriasjon m.v. av banegrunn 1) Ved kjøp av banegrunn kan det ytes bidrag med inntil halvparten av kjøpesummen, som en engangsutbetaling eller som et årlig bidrag fordelt i rater over flere år. Skytterstyret avgjør utbetalingsmåten ut fra bidragets størrelse og budsjett situasjonen. Utbetaling skjer mot dokumentasjon for at skytterlaget har eller vil få hjemmel til eiendommen. 2) Ved ulempeserstatning overfor grunneiere gjelder pkt. 1) ovenfor så langt det passer. 3) Ved ekspropriasjon kan det ytes bidrag med inntil halvparten av ekspropriasjons-erstatnin- 13 Side 13-1
13 gen. Videre ytes det full refusjon av utgifter til begge parters advokatbistand samt til rettsomkostninger. Forutsetningen for bidrag i ekspropriasjonssaker er at saken på forhånd er klarert av Skytterstyret. 13.240 Bidrag til kjøp av elektronisk målmateriell Bidrag kan etter søknad bli gitt til kjøp/etablering av elektronisk målmateriell i felt, stang- og felthurtigskyting. Skytterstyret kan fastsette nærmere retningslinjer og en øvre grense for beløpets størrelse i hvert enkelt tilfelle. 13.250 Teknisk og juridisk bistand Skytterlag kan, når Skytterstyret finner det påkrevet, ytes teknisk og juridisk bistand, innenfor rammene av bevilgede midler. Henvendelse om slik bistand må rettes til Skytterkontoret før sak igangsettes eller oppdrag gis. For teknisk bistand til utarbeidelse av reguleringsplanforslag gis bidrag med inntil kr 50.000 i den enkelte sak. For teknisk bistand til utarbeidelse av støyberegninger kan det kreves egenandel med 50 % av faktisk kostnad, maksimalt kr 15.000 i den enkelte sak. For juridisk bistand kan det kreves egenandel med 50 % av faktisk kostnad som per 2018 er stipulert til kr 900 per time. Maksimal egenandel er likevel kr 15.000,- i den enkelte sak. 13.300 Ekstraordinært banebidrag Skytterstyret kan, innenfor rammen av bevilgede midler, i unntakstilfelle tildele ekstraordinære banebidrag til skytterlag etter grunngitt søknad. Slik søknad stiles til Norges Skytterstyre og sendes samlagslederen, som gir sin uttalelse og videresender søknaden til Skytterkontoret. Dersom Skytterkontoret finner søknaden ufullstendig eller åpenbart uaktuell for tildeling, sendes søknaden i retur. Slik avvisning kan påklages til Skytterstyret. Eventuelt avslag fra Skytterstyret kan ikke påklages. 13.400 Instruks for regionale skytebanekontakter 1) Regional skytebanekontakt velges ut blant samlagenes skytebanekontakter innenfor en landsdelskrets for en periode på 4 år. Utvelgelsen bør skje på grunnlag av utvist engasjement, interesse og kompetanse for anleggsforhold i DFS. Videre bør det legges en viss vekt på om vedkommende har relevant praktisk og yrkesmessig erfaring. 2) Landsdelskretsens årsmøte velger regional skytebanekontakt. Regional skytebanekontakt har rett til å møte på kretsens årsmøte, med tale og forslagsrett. 3) Regional skytebanekontakt skal fungere som rådgivende bindeledd innenfor landsdelskretsen, primært mellom samlagenes skytebanekontakter og DFS sentralt, men også mot instanser som for eksempel kommune, fylke og politi. 4) Regional skytebanekontakt skal være rådgiver og veileder for skytebanekontaktene i landsdelskretsen. De har ingen myndighet til å gi pålegg, men både rett og plikt til å påpeke forhold som spesielt berører sikkerhet. 5) DFS sentralt vil så langt mulig gi regional skytebanekontakt relevant opplæring vedrørende forskrifter, regelverk og annen relevant informasjon. 6) Regional skytebanekontakt bør holde tett kontakt med skytebanekontaktene innenfor landsdelskretsen, oppdatere disse på all relevant informasjon, og bidra til at deres oppgaver blir utført på en god måte. 7) Regional skytebanekontakt fungerer for øvrig som rådgiver i anleggsspørsmål til organisasjonen. Årlige rapporter på fastlagt skjema om kretsens banesituasjon og skytebaneregisterets status i landsdelskretsen formidles til samlag, landsdelskrets og anleggsavdelingen i DFS. 8) Reise- og oppholdsutgifter ved befaringer og møter i landsdelskretsen dekkes etter den skattefrie delen i statens reiseregulativ. Det gis ikke annen godtgjørelse. 13.500 Instruks for samlagenes skytebanekontakter 1) Samlagets skytebanekontakt utnevnes av samlagsstyret for en periode på 4 år. Ved utnevning av skytebanekontakt bør vedkommende kandidats interesse for anleggsforhold i DFS og motivasjon for vervet spesielt vektlegges. Videre bør det legges en viss vekt på om vedkommende har relevant praktisk og yrkesmessig erfaring. 2) Skytebanekontakten skal fungere som bindeledd mellom skytterlagene, samlaget, regional skytebanekontakt og Skytterkontoret i anleggsspørsmål, og skal så langt mulig gi råd om grunnleggende forhold overfor skytterlagene. Skytebanekontakten skal videre i samarbeid med regional skytebanekontakt sørge for registrering av opplysninger om den enkelte Side 13-2
bane innenfor samlaget i DFS sitt skytebaneregister. 3) Skytebanekontakten skal være rådgiver overfor skytterlagene, men har ingen myndighet til å gi pålegg. Ved graverende sikkerhetsmessige mangler avgjør skytebanekontakten selv om det skal gis underretning til samlagsstyret og/ eller Skytterkontoret. 4) Skytebanekontakten skal så langt mulig delta på sentrale kurs og samlinger som avholdes for samlagenes skytebanekontakter. Reise- og oppholdsutgifter dekkes etter fastsatte satser. 5) Skytebanekontakten kan på eget initiativ eller etter avtale med det enkelte skytterlag foreta befaring når dette finnes hensiktsmessig. Videre skal skytebanekontakten så langt mulig foreta befaring etter anmodning fra samlagsleder/ samlagsstyret eller Skytterkontoret. 6) Samlagene får reisestøtte til samlagenes skytebanekontakter. Reisestøtte gis etter fastsatte satser. 13.600 Delegering av myndighet Myndighet som i ovenstående bestemmelser er tillagt Skytterstyret kan delegeres til Skytterkontoret, med unntak av pkt. 13.300. 13 Side 13-3
14. MARKEDS- OG RETTIGHETS- BESTEMMELSER Innhold kap. 14 14.1 Formål...14-1 14.2 Generelt... 14-1 14.3 Markedsavtaler og -rettigheter... 14-1 14.4 Rettigheter til og samarbeid om skytterstevner/arrangementer. 14-1 14.5 Medierettigheter...14-1 14.6 Medlemmers medvirkning og forbeholdsrett...14-2 14.7 Andre samarbeidsavtaler... 14-2 14.8 Kontroll... 14-2 14.9 Sanksjoner ved brudd på markedsog rettighetsbestemmelsene... 14-2 Kompetanse: Endringer kan foretas av Skytterstyret. 14-1 Formål Formålet med bestemmelsene i dette kapittelet er å regulere vilkårene for samarbeid mellom Det frivillige Skyttervesens organisasjonsledd og næringslivet (kommersielle aktører), og samtidig ivareta interne rettighetsforhold. 14-2 Generelt 1) Ved inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid med næringslivet skal Det frivillige Skyttervesen (DFS) og tilsluttede organisasjonsledd ta vare på sin frie stilling, herunder opprettholde sin posisjon som et selveiende og frittstående rettssubjekt. 2) Organisasjonsleddene skal beholde bestemmende myndighet over alle forhold knyttet til medlemskapet og aktiviteten i organisasjonen. 3) Avtaler og samarbeid mellom organisasjonsleddet og næringslivet skal være i overensstemmelse med DFS regelverk og etiske retningslinjer. 4) Reklame og markedsføring tilknyttet skyttersporten skal ikke stride mot DFS formål og etiske verdier. Firma-/produktnavn må ikke brukes i navnet til offisielle mesterskap på lags-, samlags-, landsdels- eller landsnivåer. Reklame kan plasseres på skytebaneområdet under forutsetning av at det ikke strider mot gjeldende sikkerhetsforskrifter. Norges Skytterstyre kan fastsette egne regler for størrelse og plassering av reklame på utstyr til skytterne. 5) Inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid mellom organisasjonsledd og næringslivet skal skje skriftlig. Kun organisasjonsledd kan være part i slike avtaler/samarbeid. 6) En henvisning til DFS regelverk skal inntas i alle avtaler/samarbeidsforhold, og det skal der fremkomme at bestemmelser i tilfelle motstrid skal fortolkes i samsvar med DFS regelverk. Organisasjonsledd skal gjøre avtalemotpart/samarbeidspartner oppmerksom på regelverket. 14-3 Markedsavtaler og markedsrettigheter 1) Retten til å inngå markedsavtaler tilhører DFS og tilknyttede organisasjonsledd. Som markedsavtale regnes enhver avtale som gir et rettssubjekt rett til å utnytte et organisasjonsledd og/eller dets tilknyttede utøvere i sin markedsføring eller øvrige virksomhet. Organisasjonsleddet skal besørge at midlene/verdien av avtalen kommer den samlede medlemsmasse til gode. 2) Et medlem kan ikke inngå individuelle markedsavtaler knyttet til sportslig virksomhet. 3) DFS eier markedsrettigheter som omfattes av sentral virksomhet, herunder blant annet alle rettigheter knyttet til markedsavtaler og markedsføring av de utøverne som til enhver tid er uttatt på landslag eller andre representasjonsoppgaver. 4) Innenfor de begrensninger som følger av DFS regelverk, har utøver selv eiendomsretten til eget navn, bilde og signatur. 14-4 Rettigheter til og samarbeid om skytterstevner/arrangementer 1) DFS har eiendomsretten til Landsskytterstevnet og andre arrangementer som DFS selv står ansvarlig for. 2) Det organisasjonsledd som arrangerer et skytterstevne/arrangement, har eiendomsretten til dette med tilhørende aktiviteter, så langt det ikke er i strid med overordnet organisasjonsledds rettigheter. 3) Eiendomsretten til et arrangement innebærer blant annet rett til å kreve vederlag fra publikum og rett til å utnytte de økonomiske muligheter som arrangementet gir grunnlag for, herunder medierettigheter. 4) Organisasjonsledd som samarbeider med annet rettssubjekt om et arrangement skal besørge at arrangementet er underlagt og gjennomføres i henhold til DFS regelverk. Organisasjonsleddet skal besørge at det får en rimelig andel av de inntekter arrangementet genererer. Samarbeidet skal reguleres skriftlig, og overordnet organisasjonsledd har rett til innsyn i alle avtaler og dokumenter knyttet til arrangementet og samarbeidet. 14 Side 14-1
14-5 Medierettigheter 1) Med medierettigheter forstås rett til å oppta, overføre eller videreformidle lyd, bilde, tekst og liknende fra et DFS arrangement via TV, radio, internett eller på annen måte. 2) DFS sentralt har alle medierettigheter til Landsskytterstevnet og andre arrangementer som DFS sentralt selv står ansvarlig for. 14-6 Medlemmers medvirkning og forbeholdsrett 1) Et organisasjonsledd kan i rimelig utstrekning kreve at deres tilknyttede medlemmer medvirker i gjennomføringen av markedsavtaler mellom organisasjonsleddet og næringslivet. Det enkelte medlem kan likevel ikke bindes til benytte bestemt skytterrelatert reklame og utstyr. 2) Ved vurderingen av hva som er rimelig i henhold til foregående ledd skal det blant annet legges vekt på: - medvirkningens omfang, herunder hensynet til medlemmets personlige integritet og privatlivets fred, - den fordel utøveren har hatt eller får gjennom tilknytningen til organisasjonsleddet, 3) Et medlem kan ta forbehold om ikke å bli benyttet i markedsføring dersom slik medvirkning vil stride mot utøverens etiske eller moralske overbevisning. 14 14-7 Andre samarbeidsavtaler I samarbeidsavtaler vedrørende bingo, lotterier, messer, utstillingsarrangementer, materiell eller lignende skal vedkommende organisasjonsledd stå som ansvarlig avtalepart. Det er ikke adgang til å gi avtalemotpart som er teknisk arrangør (firma eller enkeltperson), rett til å opptre utad på DFS vegne. Slike avtaler skal inneholde bestemmelser som garanterer vedkommende organisasjonsledd en avtalt del av (brutto)inntekten. 14-8 Kontroll DFS sentralt har innsynsrett i markedsavtaler med næringslivet inngått av underordnet organisasjonsledd (samlag og skytterlag). Innsynsretten omfatter også avtaler etter 14-7. 14-9 Sanksjoner ved brudd på markeds- og rettighetsbestemmelsene Brudd på disse bestemmelsene kan sanksjoneres i henhold til kapittel 15 Straffebestemmelser. Side 14-2
15. STRAFFEBESTEMMELSER, DOPING- REGLER, DOMS- OG APPELLUTVALG Innhold kap 15 15.100 Generelle straffebestemmelser... 15-1 15.200 Doping... 15-2 15.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. Doms- og Appellutvalg... 15-2 Kompetanse: Endringer foretas av Skyttertinget. 15.100 Generelle straffebestemmelser 1 Virkeområde Straffebestemmelsene gjelder for alle som er medlem av skytterlag tilsluttet DFS. 2 Straffebelagte handlinger Følgende handlinger er straffebelagte: a) Brudd på grunnreglene eller andre bestemmelser gjeldende innenfor Det frivillige Skyttervesen, herunder vedtak truffet av organ innenfor Det frivillige Skyttervesen samt sikkerhetsbestemmelser b) Å ikke etterkomme lovlige pålegg fra organer innenfor Det frivillige Skyttervesen c) Økonomiske misligheter d) Annen uredelig opptreden e) Rettsstridig vold f ) Påvirket av alkohol og/eller rusmidler tilsvarende en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 0,2 promille under konkurranse eller trening g) Overtredelse av reglene om doping, jfr pkt 15.200 h) Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse. i) Medvirkning straffes på samme måte 3 Straffer De straffer som kan idømmes er: a) Irettesettelse b) Tap av rett til å ha tillitsverv. Med tillitsverv menes både valgte og oppnevnte verv c) Tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse) d) Tap av medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon) Straff etter bokstavene b) til d) kan idømmes for en begrenset tid eller for alltid. Ved idømt eksklusjon og/eller utelukkelse skal eventuell utholdt suspensasjonstid gå til fradrag. Overtredelse av reglene om doping straffes etter de særskilte bestemmelser i 15.200. 4 Skyldkrav For å kunne dømmes for overtredelse av bestemmelsene i 2 må det foreligge forsett eller uaktsomhet, jfr. likevel kap15.200 4 første ledd. 5 Dekning av saksomkostninger/ oppnevning av forsvarer Som hovedregel skal partene i en straffesak dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken.dersom anmeldte helt eller delvis frifinnes, kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger.tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger. Når særlige grunner taler for det, kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig. Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for de ordinære domstoler. Domsutvalget, eventuelt Appellutvalget godkjenner honorarenes størrelse. Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til Appellutvalget innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige. 15.200 Doping 1 Virkeområde Reglene i dette kapittel gjelder for en hver utøver som deltar i konkurranser i regi av skytterlag tilsluttet DFS. I tillegg gjelder reglene i kapittel 15.100 så langt de passer. 2 Definisjon av doping og regelbrudd Følgende anses som brudd på bestemmelsene om doping: a) Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i henhold til WADA`s liste under konkurranser, uavhengig av tidspunkt for når det forbudte stoff er inntatt. b) Å unnlate å møte til pålagt dopingkontroll, nekte å avgi dopingprøve eller på annen måte unndra seg dopingkontroll. c) Å forfalske, forbytte eller ødelegge en dopingprøve. d) Å avgi falsk forklaring eller gi uriktige eller villedende opplysninger. Oppdatert informasjon over forbudte stoffer på WADAs liste forefinnes på www.antidoping.no. 15 Side 15-1
15 Tilstedeværelse av stoff som står på WADAs liste over forbudte stoffer, unntatt betablokker, anses ikke som brudd på disse bestemmelser dersom det legges frem legeattest som dokumenterer at midlet er nødvendig som ledd i medisinsk behandling. Legeattest skal framvises senest 3 dager etter det aktuelle stevnets slutt hvor dopingprøve er avlagt. Tilstedeværelse av betablokker anses som brudd på dopingbestemmelsene uavhengig av om det framlegges legeattest. Dersom betablokker er foreskrevet av lege, gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer og heller ikke for noen som skyter i klasse nybegynner ung/voksen, jeger, rekrutt, eldre rekrutt, 1, 2, V55, V65 og V73. Dopingreglementet gjelder også for skyttere i klasse 2 og V55, hvis disse kvalifiserer seg til mesterskap i feltskyting for klasse 2-5, V55 og eldre junior. Hvis det i dopinganalysen blir gjort sporfunn av betablokkere i kombinasjon med bruk av vanndrivende middel (Diuretica), er dette å regne som en positiv prøve selv om grenseverdiene for funn av betablokkere ligger under akseptert minimumsnivå. For skyttere som tilhører klasse junior, eldre junior og 3-5 kan det ikke gis noen form for dispensasjon fra disse regler, heller ikke ved å tillate deltakelse i veteranklasser der alder ikke er oppnådd. 3 Dopingkontroll Dopingkontroll kan iverksettes ved alle konkurranser og for alle skyttere som er medlem av lag tilsluttet DFS uavhengig av alder, kjønn og skyteklasse og dessuten på andre som gis tillatelse til å skyte innen DFS. Kontroll består i at skytteren må avgi en viss mengde urin under oppsikt av den/de som er ansvarlig for gjennomføringen av kontrollen. Omfanget av kontrolltiltakene bestemmes av Norges Skytterstyre. Skytterkontoret er ansvarlig for at nødvendige kontrolltiltak blir gjennomført. De er også ansvarlig for å utpeke kontrollpersoner som uavhengig av Skytterkontoret skal besørge fysiske prøvetakinger i forbindelse med stevner. Ved prøvetaking skal kontrolløren bistås av en kontrollgruppe på stedet som skal bestå av en kvinne og en mann og som skal utpekes av arrangørlaget. Arrangørlaget skal varsles om kontroll med minst 1 dags frist. De personer som er involvert i eller er kjent med prøvetakingen har taushetsplikt. Arrangøren er ansvarlig for å stille de nødvendige fasiliteter til disposisjon for prøvetakingen. 4 Skyldkrav Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i utøvers kropp anses som brudd på bestemmelsen i 2a) med mindre det føres bevis for at skytteren er uten skyld i regelbruddet. For å kunne dømmes for brudd på 2 b) d) må det foreligge forsett eller uaktsomhet. Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene er ikke straffebefriende eller straffenedsettende. 5 Sanksjoner For brudd på bestemmelsene i 2 skal idømmes to års utelukkelse, dog slik at bruk eller tilstedeværelse av andre stoffer enn betablokkere kan gi lavere straff. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter kan det idømmes utelukkelse for inntil 4 år. Slik skjerpelse kan unngås dersom utøver eller person tilstår uten opphold etter at varsel om regelbruddet er gitt. Dersom det føres bevis for at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld, kan ilagt utelukkelse reduseres til under laveste angitte utelukkelsestid. Utelukkelse omfatter tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv. I særlige tilfeller, eksempelvis av sosiale grunner, kan Domsutvalget eller Appellutvalget velge å unnta retten til å delta i organisert trening fra ilagt utelukkelse. Brudd på bestemmelsene i 2 skal medføre tap av premier, mesterskap og resultater fra alle konkurranser i stevnet. Med mindre det anses som urimelig, taper også utøver premier, mesterskap og resultater oppnådd i tiden etter regelbruddet og frem til ilagt suspensjon eller utelukkelse trer i kraft. 6 Flere regelbrudd Ved gjentagelse kan utelukkelse idømmes for lengre perioder enn det som fremgår av 5. 7 Offentliggjøring Ved fellende dom skal navnet på skytteren og domskonklusjonen offentliggjøres. Inntil fellende dom foreligger skal informasjon om positiv dopingprøve som hovedregel ikke offentliggjøres med mindre dette anses nødvendig for å hindre at mistanke om doping rammer uskyldige. 15.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff.doms- og Appellutvalg 1 Anmeldelse Skytterstyret kan anmelde til Domsutvalget ethvert brudd på bestemmelsene i kapitel 15.100 som ikke er behandlet av det lokale skytterlag.videre skal Skytterkontoret anmelde ethvert brudd på bestemmelsene i kapittel 15.200 til Domsutvalget. For brudd på bestemmelsene i 15.200 2 a, skal Skytterkontoret først anmelde dette når positiv B-prøve også foreligger. Hvis utøver ikke ønsker Side 15-2
B-prøve analysert, skal anmeldelsen skje når dette er avklart. Utøver skal gis rimelig tid til å bestemme om B-prøve ønskes analysert. Påtale ved overtredelse av kap 15.200 skjer ved oversendelse av prøveresultater og eventuelle øvrige dokumenter til DFS Domsutvalg. DFS faste advokat skal fremme saken for Domsutvalget og eventuelt møte i muntlig forhandling for utvalget. Han er bemyndiget til å nedlegge for utvalget den påstand som anses riktig ut fra saksdokumentene, eventuelt på grunnlag av bevisføring og argumentasjon i muntlig høring. 2 Domsutvalgets behandling Ved mottak av anmeldelse etter 1 skal Domsutvalget sende anmeldelsen snarest mulig og senest innen to uker i rekommandert brev til den anmeldte, som gis frist på minst tre uker til å komme med sine bemerkninger (som bør være skriftlige) til den inngitte anmeldelse. Samtidig gjøres anmeldte oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av den inngitte anmeldelse, dersom anmeldte unnlater å framkomme med sine bemerkninger innen den fastsatte frist. Saken skal utredes nøye før den blir avgjort. Domsutvalget avgjør selv om det kan treffes avgjørelse på grunnlag av skriftlige innlegg eller om det skal holdes muntlig høring.ved muntlig høring skal DFS faste advokat og den anmeldte selv være til stede samtidig og begge redegjøre for sine standpunkter.dersom det føres vitner skal begge parter ha anledning til å stille spørsmål til disse. Den anmeldte har anledning til å la seg bistå av advokat eller annen medhjelper under et hvert trinn av saken. 3 Domsutvalgets avgjørelse Domsutvalgets avgjørelse skal treffes i lukket møte. Avgjørelsen, som skal inneholde begrunnelse og konklusjon, skal utformes skriftlig. Avgjørelsen skal sendes skytteren og DFS sin faste advokat i rekommandert brev. Det skal samtidig underrettes om adgangen til å begjære avgjørelsen overprøvd av DFS Appellutvalg. 4 Overprøving av Domsutvalgets avgjørelse Så vel skytteren som Skytterstyret v/dfs faste advokat kan begjære overprøving av Domsutvalgets avgjørelse. Fristen er fire uker fra mottagelsen av Domsutvalgets avgjørelse. Begjæringen sendes Appellutvalgets leder som snarest sørger for å oversende begjæringen til den annen part med tre ukers frist for uttalelse. For øvrig gjelder reglene i 1-3 så langt de passer. 5 Straff for skytterlagets medlemmer Det enkelte skytterlag kan vedta straff for sine medlemmer i samsvar med reglene i 6-3 i kapittel 1.600 Lover for skytterlag, dog ikke straff for doping. Eventuelt tap av tillitsverv eller medlemskap vil i så fall gjelde tillitsverv/medlemskap i skytterlag. Dersom straffen innebærer eksklusjon eller tap av retten til å ha tillitsverv i skytterlaget, kan domfelte bringe saken inn for Appellutvalget hvor saksbehandlingen skjer i samsvar med bestemmelsene i 4, jfr. 1-3. 6 Habilitet Ingen kan være med på avgjørelse som selv har interesse i saken, har inngitt anmeldelse eller vært med på behandlingen av saken på noe tidspunkt eller på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne. 7 Suspensjon Når straff for overtredelse av 2 eller av pkt.15.200 kan komme på tale, kan vedkommende skytterlags styre eller Skytterstyret beslutte at vedkommende suspenderes dersom dette finnes påkrevet. Suspensjon er ikke straff, men en midlertidig forføyning som gjelder så lenge saken er til behandling. I suspensjonstiden kan det bestemmes tap av de rettigheter som kan tapes ved straff.den som blir suspendert skal straks underrettes skriftlig om suspensjonen. Dersom et skytterlagsmedlem er under suspensjon når saken bringes inn for skytterlagets årsmøte eller domsutvalget, blir suspensjonen automatisk forlenget inntil årsmøtevedtak eller Domsutvalgets vedtak foreligger. En ilagt suspensjon faller under enhver omstendighet bort dersom avgjørelse i saken ikke foreligger innen tre måneder fra suspensjonen ble ilagt. 8 Ikrafttredelse En avgjørelse om ilagt straff trer i kraft så snart vedkommende er gjort kjent med den og står ved makt selv om avgjørelsen blir brakt inn til overprøving, med mindre Appellutvalget vedtar noe annet. Det samme gjelder avgjørelser som er truffet i forbindelse med straffesaker og som ikke anses som straff. 9 Doms- og Appellutvalgets sammensetning Domsutvalget skal bestå av leder, nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. Appellutvalget skal bestå av leder, nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. 10 Gjenopptakelse Til fordel for den som er ilagt straff, kan en sak som ellers er endelig avgjort gjenopptas når det framkommer opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat. En begjæring om 15 Side 15-3
gjenopptakelse skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse for hvilke omstendigheter som ikke antas å ha vært kjent for avgjørelsesinstansen da straffen ble ilagt. Begjæringen sendes den instans som sist har avgjort saken. Blir begjæringen om gjenopptakelse avslått, kan avslaget overprøves dersom begjæringen er framsatt overfor Domsutvalget. Er begjæringen framsatt overfor Appellutvalget og avslått, kan avgjørelsen ikke overprøves. Gjenopptakelsessaken behandles som ny sak etter saksbehandlingsreglene foran. 11 Benådning Norges Skytterstyre kan etter søknad, når særlige omstendigheter taler for det, gi benådning.vedtak om benådning krever enstemmighet.
16. BIDRAGSORDNINGER OG ANDRE FORHOLD Innhold kap. 16 16.100 Bidragsordninger i DFS... 16-1 16.200 Dekning av reise- og oppholdsutgifter for Skyttertingsrepesentanter 16-1 16.300 Norsk Skyttertidende... 16-1 Kompetanse: Bidragssatser vedtas av Skytterstyret. 16.100 Bidragsordninger i DFS I tillegg til bidrag til skytebaner, se kap. 13, gis det også bidrag til organisasjonens drift og ulike aktivitets tilskudd. Satsene vedtas årlig av Norges Skytterstyre innenfor budsjettrammene. Informasjon om gjeldende satser fås ved henvendelse til Skytterkontoret eller på www.dfs.no. 16.200 Dekning av reise- og oppholdsutgifter 16.210 Reise- og diettgodtgjørelse for innleide instruktører og regionale skytebanekontakter Det gis reisestøtte til innleide instruktører og regionale skytebanekontakter på kr. 3,50 per km. Diettgodtgjørelse kr. 550,- per døgn for de som har rett på diett. 16.220 Reise- og diettgodtgjørelse for andre tillitsvalgte Det gis reisestøtte til Skyttertingsrepresentanter, sentralt tillitsvalgte og tillitsvalgte i samlag etter gjeldende ordninger på kr. 2,- per km. Diettgodtgjørelse kr. 550,- per døgn for de som har rett på diett. 16.300 Norsk Skyttertidende Det er obligatorisk for alle skytterlag og samlag å ha tre abonnement på Norsk Skyttertidende, betalt av hhv. skytterlaget og samlaget. Skytterlaget og samlaget velger selv hvem som skal ha disse abonnentene. Det oppfordres til at skytterlagene og samlagene abonnerer på NST til alle som sitter i disse styrevervene. 16 Side 16-1
17 17. UNGDOMSARBEIDET Innhold kap. 17 17.100 Instrukser... 17-1 17.110 Den sentrale ledelse.... 17-1 17.120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg...17-1 17.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg... 17-2 17.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg... 17-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke ungdomsutvalg, og sammensetningen av disse, vedtas av Skyttertinget. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret. 17.100 Instrukser (Vedtatt av Skyttertinget 1973, revidert i 1978 og 2007) På Skyttertinget 2007 ble det vedtatt at ungdomssektoren også skal arbeide med rekruttering av skyttere over 18 år, i tillegg til det ordinære ungdomsarbeidet. 17.110 Den sentrale ledelse 1. Det frivillige Skyttervesen/Ungdomsutvalget anvender som forkortelse DFSU. 2. Ungdomsutvalget består av 7 medlemmer, hvorav 5 medlemmer med personlige varamenn velges av Skyttertinget. Det skal være ett medlem fra hver landsdel. 2 medlemmer oppnevnes av Forsvaret, hvorav den ene skal oppnevnes av Heimeverns-staben. DFS ungdomskonsulent er utvalgets sekretær. 3. Utvalget er underlagt Norges Skytterstyre. Generalsekretæren/Ass. generalsekretær og utdanningssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter. Utvalgets leder er medlem av Norges Skytterstyre. 4. Funksjonstiden for de tingvalgte medlemmer er 2 år, og det går ut henholdsvis tre og to. Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 1 år om gangen blant de fem tingvalgte medlemmer. 5. Utvalget leder ungdomsvirksomheten innen DFS etter planer godkjent av Skytterstyret. Utvalget skal planlegge arbeidet som omfatter: a. ungdoms-og rekrutteringsaktiviteter (for alle aldersgrupper) b. andre tiltak til fremme for skyttersaken Landsdelens representant der Landsskytterstevnet avholdes, kan pålegges arbeid med å følge opp planlegging og gjennomføring av disse mesterskapene. 6. Utvalget skal bidra til at det blir utarbeidet program for ungdomsskyttere i DFS. 7. Landsdelenes representanter skal holde nær kontakt med landsdelskretsutvalgene og samlags utvalgene i sin landsdel. De skal også delta på regionale seminarer og andre større møter i landsdelen, samt i størst mulig grad delta og holde orientering på eksempelvis ombudsmøter. De skal også holde seg orientert om Norges Skytterstyres og Skyttertingets beslutninger. Forsvarets representant skal videreformidle de beslutninger som tas i DFSU til den/de som representanten rapporterer til i Forsvaret. 8. Utvalget skal samarbeide med Heimevernet i aktuelle saker. HV-representanten skal orientere om saker videre i HV, og gjennom det arbeide for å styrke samarbeidet mellom DFS og HV. 9. Utvalget skal arbeide for et godt forhold til tillitsvalgte for ungdomsvirksomheten i Sverige og Danmark. 10. Innen 1. mars hvert år skal utvalget utarbeide årsmelding for ungdoms virksomheten som forelegges Skytterstyret. 11. Innen 1. april hvert år skal utvalget sende forslag til Skytterstyret om bevilgning til ungdoms arbeidet. Forslaget skal gjelde for 2 år fram i tiden. 12. Innen 15. oktober hvert år skal utvalget utarbeide et detaljert budsjett og møteplan for neste års virksomhet. Budsjettet og planen forelegges Skytterstyret til godkjenning. 13. Fortløpende saker av betydning som ikke er med i de forelagte planer som Skytterstyret har vedtatt, skal legges fram for Skytter styret snarest mulig. 17.120 Landsdelskretsens ungdomsutvalg 1. Lederne i skyttersamlagenes ungdomsutvalg innen de respektive landsdelskretser utgjør kretsutvalget. Lederen i landsdelskretsenes styre er ansvarlig for kretsutvalgets konstituering. Lederen har ansvar for å skaffe og videreformidle medaljer til landsdels kretsmesterskapene. Utvalget har ansvar for å påse at gjennomføring av landsdel kretsstevnene for ungdomsklassene blir gjennomført etter gjeldende regelverk. Melding om valg sendes Skytterkontoret årlig innen 10. januar. 2. Kretsutvalgene har til oppgave å koordinere felles tiltak mellom samlagene innen de respektive landsdelskretser. I tillegg til de årlige landsdels kretsstevner gjelder dette ungdomsrekrutteringssamlinger og treningsleirer, samt annen form for instruksjon og lederopplæring, herunder informasjon m.v. Side 17-1
17.130 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg 1. I medhold av Skyttertingets vedtak i 1963 skal det i hvert samlag velges et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. 2. Leder og øvrige utvalgsmedlemmer velges på samlagets ombudsmøte. 3. Utvalgets funksjonstid er 2 år. Det går ut henholds vis 2-1 hvert år. 4. Utvalget er underlagt samlagsstyret og skal arbeide etter de retningslinjer og regler som til enhver tid gjelder for ungdoms virksomheten innen DFS. Utvalget skal være samlagets bindeledd til DFSU og skytter lagene. Utvalgets leder er medlem av samlagets styre. 5. Utvalget skal utarbeide planer og opplegg for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen samlaget og medvirke til at disse blir satt i verk samt sørge for koordinering i den utstrekning det er formålstjenlig. 6. Utvalget skal spre opplysning om ungdomsog rekrutteringsarbeidet, sørge for økt instruksjonsvirksomhet i skytterlagene samt gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med deres arbeid. 7. Utvalget skal arbeide for at det innenfor samlagets økonomiske ramme blir satt av midler til virksomheten. 8. Utvalget skal arbeide for at det blir arrangert samlagsstevner og eventuelt andre åpne stevner for rekrutteringsskyttere. 9. Utvalget skal samarbeide med det aktuelle HVdistrikt i saker av felles interesse. 10. Utvalget skal sende nødvendige rapporter, melding om valg m.v. til Skytterkontoret.. Ledelsen for ungdoms- og rekrutteringsarbeidet i laget 3. -skal være lagsstyrets bindeledd til samlagets ungdomsutvalg og skal arbeide etter de retningslinjer som til enhver tid gjelder for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen DFS. 4. - skal utarbeide opplegg for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen laget, sørge for at det drives instruksjon, og søke samarbeid med ungdoms-og rekrutteringsutvalget i nærliggende lag. 5. - må påse at skytterlagets styre avholder lagsmesterskap for ungdoms- og rekrutteringsskytterne. Det bør arrangeres lagkonkurranser med nærliggende lag og avholde åpne stevner for rekrutterings skytterne i den utstrekning det er mulig. Egne konkurranser for skoleungdom (skoleskyting) og egne rekrutteringsskoler (skyteskoler) bør arrangeres der forholdene ligger til rette for det. Er det flere skoler innen lagets distrikt, bør det arrangeres konkurranser mellom skolene. 6. - skal samarbeide med det aktuelle HV-område i saker av felles interesse. 7. - skal sende aktuelle rapporter til samlagets ungdomsutvalg innen den frist og på den måte det blir gitt direktiv om. 17.140 Skytterlagenes ungdomsutvalg 1. Innen skytterlagene skal det drives et organisert ungdoms- og rekrutteringsarbeid. Ledelsen av dette etableres alt etter lagenes størrelse, lokale og geografiske forhold etc. 2. Skytterlagenes årsmøter etablerer denne ledelse etter følgende to alternativer: a. En ungdomsleder, med to års funksjonstid og en instruktør som begge velges av årsmøtet. Ungdomslederen skal være medlem av lagets styre. b. årsmøtet velger et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. Funksjonstiden er 2 år. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år. Utvalget er underlagt lagsstyret, men utvalgets leder skal være medlem av lagets styre. 17 Side 17-2
18 18. FELTDISIPLINENE Innhold kap. 18 18.100 Instrukser...18-1 18.110 Instruks for feltutvalget...18-1 18.120 Instruks for samlagenes feltutvalg...18-1 18.130 Instruks for skytterlagenes feltutvalg/feltkontakt...18-2 Kompetanse: Regelverk angående hvilke feltutvalg, og sammensetningen av disse, vedtas av Skyttertinget. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Norges Skytterstyre. 18.100 Instrukser Instruksene er godkjent av Skyttertinget i sak 7/2017. Instruksene gjelder for hhv. det sentrale Feltutvalget, samlagenes feltutvalg og skytterlagenes feltutvalg/feltkontakt. Feltdisiplinene omfatter feltskyting, Stangskyting, felthurtigskyting, skifeltskyting og skogsløp med skyting. 18.110 Instruks for Det frivillige Skyttervesen/Feltutvalget 1. Det frivillige Skyttervesen/Feltutvalget anvender som forkortelse DFSFU. 2. Feltutvalget består av 5 medlemmer med varamedlemmer, og velges av Skyttertinget. Det skal være ett medlem fra hver landsdel, med personlige varamedlemmer. 3. Utvalget er et rådgivende organ som er underlagt Norges Skytterstyre. Generalsekretær/ Ass. generalsekretær og utdanningssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter. DFS utdanningskonsulent er utvalgets faste sekretær. 4. Funksjonstiden for medlemmene er 2 år, og det går ut henholdsvis to og tre. Første gang velges to medlemmer for ett år. Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 1 år om gangen blant de fem medlemmene. 5. Utvalget hovedoppgave er å arbeide for å styrke aktiviteten i feltdisiplinene etter planer godkjent av Norges Skytterstyre. Arbeidet omfatter: a. Utarbeide aktivitetsplaner og budsjett for feltdisiplinene. b. Påvirke samlag og skytterlag til å tilrettelegge for feltdisiplinene. c. Finne arrangør for NM i skifelt, NM i skogsløp med skyting og NC i feltdisipliner i samarbeid med Skytterkontoret. d. Oppnevne representant som skal kontrollere opplegget og gjennomføringen av NM skifeltskyting, NM skogsløp med skyting og NC i feltdisipliner. e. Utvalget tar endelig avgjørelse i ankesaker fra NM skifeltskyting, NM skogsløp med skyting og NC i feltdisipliner. f. Fremme aktivitetsplaner og budsjettforslag til Norges Skytterstyre for godkjenning. g. Skrive årsmelding til Norges Skytterstyre. 6. Landsdelenes representanter skal holde kontakt med samlagenes feltutvalg i sin landsdel. De skal delta på regionale seminarer for sine respektive landsdeler og inviteres til større møter i landsdelen. De skal også holde seg orientert om Skytterstyrets og Skyttertingets beslutninger. 7. Utvalget skal samarbeide med Forsvaret/ Heimevernet i relevante saker. 8. Utvalgets tidsfrister til Norges Skytterstyre: a. Innen 1. mars hvert år skal utvalget utarbeide årsmelding for feltvirksomheten. b. Innen 1. april hvert år skal utvalget fremme forslag om planlagte aktiviteter og bevilgning til feltdisiplinene for kommende år. c. Innen 15. oktober hvert år skal utvalget utarbeide årsplan med detaljert budsjett ogmøteplan for neste års virksomhet. 9. Fortløpende saker av betydning som ikke er med i de forelagte planer som Skytterstyret har vedtatt, skal legges fram for Skytterstyret snarest mulig. 18.120 Instruks for skyttersamlagenes feltutvalg 1. Det skal være et feltutvalg i hvert skyttersamlag bestående av maks 3 medlemmer. Utvalget er underlagt samlagsstyret og leder går inn som medlem i styret. Samlagsstyrets medlemmer er valgbare til vervene. Utvalgets medlemmer velges av ombudsmøtet og funksjonstiden er 2 år. 2. Utvalgets hovedoppgave er å arbeide for å styrke aktiviteten i feltdisiplinene. Utvalget skal lede kurs og opplæringsvirksomheten i samarbeid med utdanningskontakt og ungdomsutvalg, samt koordinere feltaktivitetene i samlaget. 3. Utvalget skal ha jevnlig kontakt med skytterlagene i samlaget, og være samlagets bindeledd til det sentrale utvalg (DFSFU). 4. Utvalget skal utarbeide forslag til årsplan for samlagets feltaktiviteter. Planen inngår i samlagets års-/handlingsplan og skal legges fram for ombudsmøtet. Side 18-1
5. Utvalget skal utarbeide årsmelding for feltdisiplinene i den form som samlaget bestemmer. 18.130 Instruks for skytterlagenes feltutvalg/ feltkontakt 1. Det bør nedsettes et feltutvalg eller minst oppnevnes en feltkontakt i hvert skytterlag. 2. Utvalgets hovedoppgave er å tilrettelegge for feltaktivitetene i skytterlaget. 3. Virksomheten bør drives etter følgende retningslinjer: a. Kurs og opplæringsvirksomhet i feltdisiplinene. b. Arrangere samlinger og konkurranser i feltdisiplinene. c. Samarbeide med lagets ungdomsutvalg om rekrutteringstiltak. d. Samarbeide med samlagets feltutvalg. 4. Holde oversikt på bidrags- og tilskuddsordninger, og samordne rapportering med samlaget. 18 Side 18-2
Vedlegg 1. REGELVERK SKIFELTSKYTING / SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold vedlegg 1 1.00 Generelt... V1-1 2.00 Skifelt normalprogram... V1-1 3.00 Skifelt sprint... V1-1 4.00 Skogsløp med skyting normalprogram.. V1-2 5.00 Skogsløp med skyting sprint... V1-3 6.00 Stafett... V1-3 7.00 Klasseinndeling/klassesetting... V1-3 8.00 Figurmateriell og skyteprogram... V1-4 9.00 Skytestillinger... V1-5 10.00 Våpen og ammunisjonsreglement... V1-5 11.00 Sikkerhet... V1-5 12.00 Antrekk... V1-6 13.00 Stilart... V1-6 14.00 Jury... V1-6 15.00 Spesielle bestemmelser... V1-6 16.00 Protester og overtredelser... V1-6 Kompetanse: Endringer kan foretas av Skytterstyret. 1.0 Generelt Skifelt og skogsløp med skyting er offisielle øvelser på alle nivå i DFS. Det er ikke offisielle mesterskap for nybegynner ung, men de kan delta. 2.0 Skifelt - normalprogram 2.10 Grovfelt Klasse Alder Skyting Løype Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé menn menn kvinner kvinner bom Senior A 18-54 år 5x6 skudd 12 km 3x6 skudd 8 km 3 min. Sløyfer á 2 km. Skytterklassen går 2 Senior B (kun menn) 18-54 år 5x6 skudd 12 km 3x6 skudd 8 km 3 min. runder, og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk. Det kan V55 55-64 år 3x6 skudd 8 km 3x6 skudd 8 km 3 min. også skytes ett/flere hold ved start AG3 Alle 5x6 skudd 12 km 3x6 skudd 8 km 3 min. eller målgang. HK416 Alle 5x6 skudd 12 km 3x6 skudd 8 km 3 min. Skytterklasse 18+ 3x6 skudd 8 km 3x6 skudd 8 km 3 min. 2.20 Finfelt Klasse Alder Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé alle alle bom Nybegynner ung - 15 år 2x6 skudd 2 km 1 min. Sløyfer á 1 km. Målgang for NU og R umiddelbart etter 2. Rekrutt 11-13 år 2x6 skudd 2 km 1 min. skyting og ER etter 3. skyting. Eldre rekrutt 14-15 år 3x6 skudd 3 km 1 min. Junior 16-17 år 3x6 skudd 4 km 1 min. Nybegynner voksen 16 år + 3x6 skudd 4 km 1 min. V65 65-72 år 3x6 skudd 4 km 1 min. V73 73 år + 3x6 skudd 4 km 1 min. V1 18 3.0 Skifelt - sprint 3.10 Grovfelt Klasse Alder Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé alle alle bom Senior A 18-54 år 2x6 skudd 5 km 1 min. Sløyfer á ca 1 og 2 km. Skytterklassen går 3 runder i 1 Senior B (kun menn) 18-54 år 2x6 skudd 5 km 1 min. km sløyfen. V55 55-64 år 2x6 skudd 5 km 1 min. AG3 Alle 2x6 skudd 5 km 1 min. HK416 Alle 2x6 skudd 5 km 1 min. Skytterklasse 18+ 2x6 skudd 3 km 1 min. Side V1-1
3.20 Finfelt Klasse Alder Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé alle alle bom Nybegynner ung - 15 år 2x6 skudd 2 km 30 sek. Sløyfer á 1 km. Målgang for NU og R umiddelbart etter Rekrutt 11-13 år 2x6 skudd 2 km 30 sek. 2. skyting. Eldre rekrutt 14-15 år 2x6 skudd 3 km 30 sek. Junior 16-17 år 2x6 skudd 3 km 30 sek. Nybegynner voksen 16 år + 2x6 skudd 3 km 30 sek. V65 65-72 år 2x6 skudd 3 km 30 sek. V73 73 år + 2x6 skudd 3 km 30 sek. 4.0 Skogsløp med skyting - normalprogram 4.10 Grovfelt Klasse Alder Skyting Løype Tillegg bom Anbefalt løypetrassé alle alle Senior A 18-54 år 5x6 skudd 6 km 1 min. Det gjennomføres først 30-skudds feltrunde, Senior B (kun menn) 18-54 år 5x6 skudd 6 km 1 min. som danner grunnlaget for løpsdelen. De med 30 treff starter først. Deretter går det ett minutt V55 55-64 år 5x6 skudd 6 km 1 min. før de med 29 treff starter osv. Oppsamlings- AG3 Alle 5x6 skudd 6 km 1 min. heat for de dårligste skytterne er fornuftig. HK416 Alle 5x6 skudd 6 km 1 min. Arrangøren fastsetter tilleggstid for Skytterklassen Skytterklasse 18+ 5x6 skudd 3 km 30 sek./1 min. ut i fra om klassen starter sammen med finfelt eller grovfelt. 4.15 Grovfelt - alternativt opplegg Klasse Alder Skyting Løype Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé menn menn kvinner kvinner bom Senior A 18-54 år 5x6 skudd 9 km 3x6 skudd 6 km 3 min. Sløyfer á 1,5 km. Skytterklassen Senior B (kun menn) 18-54 år 5x6 skudd 9 km 3x6 skudd 6 km 3 min. løper 2 runder, og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk. Det kan også skytes ett/ V55 55-64 år 3x6 skudd 6 km 3x6 skudd 6 km 3 min. AG3 Alle 5x6 skudd 9 km 3x6 skudd 6 km 3 min. flere hold ved start eller målgang. HK416 Alle 5x6 skudd 9 km 3x6 skudd 6 km 3 min. Skytterklasse 18+ 3x6 skudd 3 km 3x6 skudd 3 km 3 min. 4.20 Finfelt Klasse Alder Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé alle alle bom Nybegynner ung - 15 år 5x6 skudd 3 km 30 sek. Som grovfelt, men med 30 sek. mellom hvert start- Rekrutt 11-13 år 5x6 skudd 3 km 30 sek. intervall. Eldre rekrutt 14-15 år 5x6 skudd 3 km 30 sek. Junior 16-17 år 5x6 skudd 3 km 30 sek. Nybegynner voksen 16 år + 5x6 skudd 3 km 30 sek. V65 65-72 år 5x6 skudd 3 km 30 sek. V73 73 år + 5x6 skudd 3 km 30 sek. V1 Side V1-2
4.25 Finfelt - alternativt opplegg Klasse Alder Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé alle alle bom Nybegynner ung - 15 år 2x6 skudd 2 km 1 min. Sløyfer á 1 km. Målgang eksempelvis umiddelbart Rekrutt 11-13 år 2x6 skudd 2 km 1 min. etter 2. skyting. Eldre rekrutt 14-15 år 3x6 skudd 3 km 1 min. Junior 16-17 år 3x6 skudd 3 km 1 min. Nybegynner voksen 16 år + 3x6 skudd 3 km 1 min. V65 65-72 år 3x6 skudd 3 km 1 min. V73 73 år + 3x6 skudd 3 km 1 min. 5.0 Skogsløp med skyting - sprint 5.10 Grovfelt Klasse Alder Skyting alle Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé alle bom Senior A 18-54 år 2x6 skudd 3 km 1 min. Sløyfer á 1 km. Senior B (kun menn) 18-54 år 2x6 skudd 3 km 1 min. V55 55-64 år 2x6 skudd 3 km 1 min. AG3 Alle 2x6 skudd 3 km 1 min. HK416 Alle 2x6 skudd 3 km 1 min. Skytterklasse 18+ 2x6 skudd 3 km 1 min. Ved bruk av strafferunder, skal strafferundens lengde være ca 200m. 5.20 Finfelt Klasse Alder Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé alle alle bom Nybegynner ung - 15 år 2x6 skudd 2 km 30 sek. Sløyfer á 1 km. Målgang eksempelvis umiddelbart Rekrutt 11-13 år 2x6 skudd 2 km 30 sek. etter 2. skyting. Ved bruk av strafferunder, skal strafferundens lengde være ca 100m. Eldre rekrutt 14-15 år 2x6 skudd 2 km 30 sek. Junior 16-17 år 2x6 skudd 2 km 30 sek. Nybegynner voksen 16 år + 2x6 skudd 2 km 30 sek. V65 65-72 år 2x6 skudd 2 km 30 sek. V73 73 år + 2x6 skudd 2 km 30 sek. V1 6.0 Stafett 6.10 Stafett Klasse Alder Etpper Skyting Ekstra- Løype Løype Straffe- Anbefalt løypetrassé alle skudd skifelt skogsløp runde Senior menn 16 år + 3 2x5 skudd inntil 2x3 5 km 3 km ca 200m Sløyfer á 1 og 2 km (skifelt). Senior kvinner 16 år + 2 2x5 skudd inntil 2x3 5 km 3 km ca 200m Sløyfer á 1 km (skogsløp). AG3/HK416 Alle 3 2x5 skudd inntil 2x3 5 km 3 km ca 200m 6.20 Sprintstafett Klasse Alder Etpper Skyting Ekstra- Løype Løype Straffe- Anbefalt løypetrassé skudd skifelt skogsløp runde Senior menn 14 år + 3 1x5 skudd inntil 1x3 2 km 1 km ca 200m Siste etappe skyter stående, og denne Senior kvinner 14 år + 2 1x5 skudd inntil 1x3 2 km 1 km ca 200m etappen er forbeholdt utøvere over 16 år. AG3/HK416 Alle 3 1x5 skudd inntil 1x3 2 km 1 km ca 200m Skyter kun liggende Side V1-3
7.00 Klasseinndeling/klassesetting 7.10 Generelt om klassesetting Klassesettingen foretas ved årsskiftet, er basert på alder, og følger kalenderåret. Dvs. det kalenderåret man oppfyller alderskravet til en ny klasse, starter utøveren her fra 1. januar. Samme inndeling gjelder for både kvinner og menn. 7.20 Seniorklassene Det vises til pkt. 2.00/3.00/4.00/5.00 i dette vedlegg. 7.30 Opprykk/nedrykk Junior utøvere (menn) rykker ved alder opp i klasse Senior B. Mannlige utøvere som deltar i klasse Senior A/B (18 54 år) klassesettes for både skifelt og skogsløp med skyting ut fra prestasjoner slik: Klassesettingskonkurranser er NM skifelt og NM skogsløp med skyting. Mannlige utøvere som er blant den 1/3 beste i én NM øvelse, normalprogram eller sprint, konkurrerer neste kalenderår i klasse senior A. Ved utregning av 1/3 grensen legges kun deltakelse i klasse senior A/B til grunn. Mannlige senior A utøvere rykker etter 3 år ned i klasse Senior B, når de i perioden ikke har klassesettingsresultat. DFS/SFU fører klassesettingskartotek over klasse Senior A løpere. Løpere, samt respektive lag og samlag, informeres om klassesettingen for neste sesong innen 1. desember. 7.40 Frivillig opprykk/bytte av klasse Utøvere i veteranklasser kan fritt velge en yngre senior-/veteranklasse enn sin egentlige klasse fra stevne til stevne. Når de konkurrerer i klasse Senior A/B gjelder vanlige regler for opprykk/nedrykk iht. pkt. 7.30. Skyttere i klasse Rekrutt, Eldre rekrutt og Junior kan frivillig rykke opp én klasse ett år før oppfylt krav til alder. 7.50 Utenlandske deltakere Medlemmer i danske og svenske søsterorganisasjoner kan delta i åpne konkurranser. De følger vanlig klasseinndeling. Utøvere i alderen 21 54 år konkurrerer i klasse Senior A eller Skytterklassen. I offisielle mesterskap som NM, landsdelskretsstevner og samlagstevner kan disse delta i egen gjesteklasse. 7.60 Dispensasjoner DFS/SFU kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra klassesettingsreglene. 8.00 Figurmateriell og skyteprogram 8.10 Generelle regler Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente feltfigurer. Alle figurer som benyttes i en konkurranse skal være oppslått på startstedet i god tid før første start. Dessuten skal figuren for de respektive skytinger være oppslått ved inngang til standplass. Arrangøren fastsetter om det skal skytes mot kjente eller ukjente avstander. Dette, samt om det blir benyttet selv anvisere, skal være kunngjort på forhånd. 8.20 Skifelt og skogsløp sprint Avstand skal være innenfor det som er angitt i tabellen ovenfor. Ved første standplassbesøk skyter løperen 6 skudd liggende mot hold 1. Ved neste standplassbesøk skytes 6 skudd stående mot hold 2. Finfelt, samt Veteran 55, AG3/HK416-klasser og Skytterklassen skyter kun liggende. Arrangør kan fritt velge mellom selvanvisende/elektronisk målmateriell og papp figurer. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. 8.80 i dette vedlegg. I sprint kan arrangører velge mellom strafferunder eller tidstillegg. Hva som benyttes skal framkomme i innbydelsen. Strafferundens lengde skal i grovfelt være ca. 200m, og i finfelt ca 100m. Dette gjelder for både skifelt og skogsløp med skyting. 8.30 Skifelt normalprogram Alminnelige regler for feltfigurer, maksimalavstander osv. iht. Skytterboka pkt. 9.310 og 9.311 gjelder for normalprogram i skifelt. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. 8.30 Skogsløp med skyting normalprogram Arrangeres normalt som en todelt øvelse. Først skytes en 30-skudds feltrunde. Deretter løpes det etter jaktstartmetoden. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. 8.80 i dette vedlegg. 8.40 Stafett - grovfelt Arrangører av stafett kan fritt velge mellom sprintstafett og stafett. Regelverk i henhold til 6.00 i dette kapittel. Generelt gjelder at lagene skal ha ulike utøvere på alle etapper. Kvinner kan delta på herrelag. Det benyttes fellesstart, og det skytes mot elektroniske skiver eller selvanvisere. På hvert hold skytes 3 ekstraskudd dersom ikke 5 treff er oppnådd tidligere. 8.41 Stafett - Spesielle bestemmelser for AG3 og HK416 Klasse AG3 og HK416 kan kun ha ett ekstraskudd i hvert magasin. 8.50 Besiktigelse av skyteopplegg Arrangøren fastsetter om dette er tillatt eller ikke. 8.60 Alle finfeltøvelser Alminnelige regler for finfelt iht. Skytterboka pkt 9.312 gjelder. All skyting skal foregå på 100m. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. I finfelt kan det alternativt skytes V1 Side V1-4
V1 12 skudd mot samme figur. 8.70 Bæring av våpen/oppbevaring på standplass. I skogsløp med skyting skal våpenet oppbevares på standplass. I skifelt skal alle finfeltklasser oppbevare våpenet på standplass. I øvrige klasser er det opp til arrangøren å bestemme om løperne skal bære med seg geværet, eller oppbevare det på standplass. Dette skal framkomme i innbydelsen. 8.80 Spesielle regler for lokale konkurranser Med lokale konkurranser menes alle konkurranser unntatt Landsdelskretsstevner og NM konkurranser. I lokale konkurranser står arrangører friere til å velge/tilpasse opplegget til de lokale forholdene. Eksempelvis kan standard skiver på 100m 200/300m benyttes ved å definere verdi for treff/ bom. Videre kan det skytes flere serier på samme hold/figur. Et annet eksempel er å arrangere løp/ renn og skytingen hver for seg/på forskjellige dager. Et konkret eksempel er å gjøre unna løpsdelen som lysløyperenn, og la samlagsstevnet i felt telle som skytedel. Andre egnede alternativer kan også nyttes. Generelt gjelder et krav om at det skal skytes minst 12 skudd. Skytterlag og skyttersamlag kan fastsette egne statutter for sine mesterskap. Skyteavstand 50 meter tillates brukt med skalerte feltfigurer. Friteknikk kan benyttes som stilart i de tilfeller arrangøren finner dette hensiktsmessig. 8.90 Regler for feilskyting/for mange treff Ved for mange treff i en figur strykes de som er for mange, forutsatt det ikke er skudd av forskjellige kaliber. I tilfeller det er skudd av forskjellig kaliber i en figur, får løperen de treff som etter kaliber tilhører vedkommende. 8.100 Tidskompensasjon Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker. 9.00 Skytestillinger 9.10 Krav til skytestillinger Regelverket for skytestillinger i øvelsene skifelt og skogsløp med skyting følger DFS alminnelige regelverk. Det skytes hovedsakelig i liggende, men i grovfelt sprintøvelser skytes også stående. Unntatt er klasse V55, AG3, HK416 og Skytterklassen som skyter kun liggende. 9.20 Skytestillinger for AG3 og HK416 Det er ikke tillatt å støtte magasinet mot underlaget. Original bærereim til AG3 og HK416 kan benyttes til reimstøtte. 10.00 Våpen- og ammunisjonsreglement 10.10 Alminnelige regler DFS alminnelige våpen- og ammunisjonsreglement gjelder. Dvs. kapittel 6 i Skytterboka med tillegg for pkt 10.20/10.30/10.40/10.50/10.60 i dette vedlegg. 10.20 Bærereim/bæresele Til bæring av våpenet er det ingen begrensning på antall reimer. Spesialutviklet bæresele som for skiskyting kan monteres på våpenet. 10.30 Skytereim Reimens bredde kan være maks. 40 mm. Reimløsninger som i skiskyting med bruk av armstropp og hurtigkrok er tillatt på alle gevær. Reimen må være festet foran og bak på geværet (normalt med strikk bak). Bruk av jegerstropp er tillatt dersom annen reim er festet foran og bak på geværet under skyting. 10.40 NSSF godkjente Skiskyttergevær i finfelt I finfelt er det tillatt for alle klasser å benytte NSSF (Norges Skiskytterforbund) godkjente skiskyttergevær. Det presiseres at avtrekksvekten skal være minimum 500 gram. 10.50 Spesialtilvirkede skjefter Spesialtilvirkede skjefter for skifeltskyting til Sauer 200STR, mauser osv. er ikke tillatt. 10.60 AG3 og HK416 De alminnelige regler for våpen og ammunisjon ved konkurranseskyting med AG3 og HK416 i DFS gjelder. Se Skytterboka pkt. 6.600 og pkt. 7.237. 11.00 Sikkerhet 11.10 Ansvar Ansvarlige ledere og instruktører skal påse at sikkerheten ivaretas. Kontroll og visitasjon skal alltid følges opp. Nye utøvere må gis grundig opplæring i våpenbehandling og våpenkultur. Ingen skal delta før de er tilstrekkelig kjent med sikkerhetsreglene. 11.20 På standplass Våpen kan bare lades eller tømmes på standplassen med munningen pekende mot figurene. Det er forbudt å bevege seg omkring med ladd våpen, eller med tomhylse sittende igjen i kammeret. Etter hver skyting, før standplassen forlates, skal våpenet tømmes. Oppbevares geværet på standplass under konkurransen skal skytteren forlate standplass med sluttstykket i bakre stilling eller ta nytt ladegrep og klikk mot skivene. Bæres geværet under konkurransen (enkelte klasser i skifelt) skal skytteren ta ett ekstra ladegrep og avtrekk med Side V1-5
munningen pekende mot figurene. Alternativt kan skytteren velge å bære våpenet med sluttstykket i bakre stilling. Når løperen tar våpenet av og på, må han/hun unngå at det peker i farlig retning. Likeledes når løperen henter og returner våpen, må han/hun unngå at det peker i farlig retning. 11.30 Visitasjon Arrangør er ansvarlig for å foreta visitasjon umiddel bart etter målgang når utøvere bærer med seg våpenet under konkurransen. Når våpen oppbevares på standplass, sørger arrangør for visitasjon sammen med løperen når det hentes. Må våpenet flyttes av arrangør under konkurranse eller for å gjøre klar for neste pulje, foretar arrangøren visitasjon når våpenet flyttes. 11.40 Feil med våpen eller ammunisjon Hvis en løper får sitt våpen ødelagt under konkurransen, på en slik måte at det ikke kan brukes, kan det erstattes med reservevåpen overlevert løperen gjennom en funksjonær. Våpenbrudd som gjør at våpenet ikke kan brukes, gir ikke rett til omstart. Ved feil på ammunisjon kan løperen motta reserve ammunisjon gjennom standplassfunksjonær. På samme måte erstattes ammunisjon som måtte være mistet under løpet. Det blir ikke gitt tidskompensasjon ved tekniske feil på våpen og/eller ammunisjon. 11.50 Sanitet Ved konkurranser i skogsløp med skyting og skifeltskyting er det arrangørens ansvar å planlegge og organisere førstehjelpstjenesten. Det er ikke krav om at lege skal være til stede, men det anbefales ved større konkurranser. Hvis lege ikke er til stede, skal det være avtalt hvordan lege kan tilkalles pr. telefon. Omfanget av førstehjelpstjenesten vil avhengig av lokale forhold og konkurransens omfang. Det bør minimum være en sentral førstehjelpsplass med tilgang til førstehjelpsmateriell. 11.60 Spesielle regler for AG3 Etter hver skyting skal utøveren ta ut magasinet, deretter ta ladegrep og avtrekk mot figurene før standplass forlates. I stedet for å spenne våpenet ned, kan alternativt ladearmen hektes opp i bakre stilling. Når våpenet bringes med under løpet, skal det ikke sitte magasin i våpenet. Dette gjelder også når våpenet ligger igjen på standplass. Ved målgang eller når våpenet hentes på standplass kontrollerer arrangøren at det er tomt ved å benytte vanlige visitasjonsregler. 12.00 Antrekk 12.10 Løpsantrekk for skifelt og skogsløp med skyting Generelt er alle typer antrekk tillatt, unntatt spesialbekledning som skytebukse, skytejakke og skytehanske. 12.20 Antrekk i klasse AG3 og HK416 Klassene følger regelverket for de øvrige klasser, dvs. sivilt løpsantrekk. Magasiner skal bæres i magasin tasker festet i pistolbeltet. Når våpenet ligger igjen på standplass kan magasiner legges på standplass. 13.00 Stilart 13.10 Stilart i skifelt Kun klassisk stilart tillates. Unntak: Se pkt. 8.80. 14.00 Jury 14.10 Juryens gjøremål Juryen er rennets høyeste myndighet og skal: - Påse at rennet avvikles etter gjeldende regelverk. - Avgjøre om et renn skal innstilles, utsettes eller avbrytes på grunn av vær- og føreforhold eller andre årsaker. - Avgjøre protester, foreta diskvalifikasjoner. - Avgjøre alle tvils- og tvistemål som måtte oppstå under rennet. - Godkjenne offisiell resultatliste. 14.20 Juryens sammensetning Ved NM konkurranser oppnevner arrangøren to jurymedlemmer og DFSFU/Feltutvalget ett medlem, som er juryens leder. Ett medlem velges av lagleder/løpermøte. I andre konkurranser oppnevner arrangøren jury etter behov. Er det ikke oppnevnt jury, behandler arrangøren protester og overtredelser iht. pkt. 16.00 i dette vedlegg. 15.00 Spesielle bestemmelser 15.10 Startordning Arrangøren kan velge mellom intervallstart og puljevis fellesstart. 15.20 For få figurer/liten standplasskapasitet Hvis det ikke er en figur pr. deltaker, skal løperen skyte på den figur han/hun blir anvist. Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker. 15.30 Drikke-/suppestasjon Det bør minimum være drikkestasjon i fbm. målgang. 16. 00 Protester og overtredelser 16.10 Protester Protester skal fremmes senest 15 min. etter bekjent gjøring av resultater. Juryen behandler V1 Side V1-6
protesten umiddelbart. Ved anke på juryens avgjørelse følger dette vanlige prosedyre i DFS. 16.20 Håndtering av overtredelser Ved overtredelse av konkurransereglene fastsetter juryen om dette skal medføre straff, og straffens omfang. Flg. overtredelser medfører automatisk diskvalifikasjon: - Bære våpenet under løpet med patron i kammeret, eller ha patroner i magasin sittende i våpenet. - Bevisst skyter for mange skudd. - Bevisst skyter på feil skive, eller prøveskyter når forbud mot dette er nedlagt. - Benytte ikke godkjent skytestilling. - Opptrer i strid med pkt. 11.20 i dette vedlegg, unntatt for å la tomhylsen sitte igjen i kammeret etter skyting, som gir tidstillegg. - Benytter skøyteteknikk som stilart - Besiktige løype/skyteopplegg når dette er forbudt. Tidstillegg 3 min for: - Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd i individuelle konkurranser. - Benytter ureglementert antrekk. - Når hylse sitter igjen i kammeret etter skyting. Tidstillegg 2 min for: - Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd/tilleggsskudd i stafett. - Tilleggstid pr. strafferunde for lite løpt. For finfelt er det 1 min tillegg. V1 Side V1-7
VEDLEGG 2: SAMARBEIDSAVTALER Innhold vedlegg 2 1.10 Samarbeidsavtale mellom HV og DFS... V2-1 1 Formål... V2-1 2 Opplæringstiltak... V2-1 3 Felles bruk av anlegg... V2-2 4 Felleskonkurranser... V2-3 5 HVs assistanse ved arr. i regi av DFS... V2-3 6 Tiltak for økt samarbeid... V2-3 7 Profilering... V2-3 8 Heving av avtalen... V2-4 9 Ikrafttreden... V2-4 1.20 Samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund og DFS... V2-4 1. Formål... V2-4 2. Avtaleperiode... V2-4 3. Tiltak/plikter/markedsføring... V2-4 4. Vederlag... V2-4 5. Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen... V2-4 1.30 Samarbeidsavtale mellom Norges Skytterforbund og DFS... V2-5 1. Formål... V2-5 2. Samarbeidstiltak... V2-5 3. Samarbeidsmøter/oppfølging av avtale.. V2-5 4. Vederlag... V2-5 5. Revisjon av avtalen... V2-5 6. Heving av avtalen... V2-5 7. Ikrafttreden og avtaleperiode... V2-5 1.40 Samarbeidsavtale mellom Norges Jeger- og fiskerforbund og DFS... V2-6 1. Formål... V2-6 2. Samarbeidstiltak... V2-6 3. Samarbeidsmøter/oppfølging av avtale.. V2-6 4. Vederlag... V2-6 5. Revisjon av avtalen... V2-6 6. Heving av avtalen... V2-6 7. Ikrafttreden og avtaleperiode... V2-6 1.10 Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og Det frivillige Skyttervesen 1. FORMÅL Heimevernet (HV) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) har som formål å tjene hverandre i den virksomhet som har til hensikt å styrke skyttersaken og landets forsvar. 1.1 Innhold Denne samarbeidsavtalen omfatter retningslinjer for følgende samarbeidsområder: formål opplæringstiltak felles bruk av anlegg felleskonkurranser HVs assistanse ved DFS-arrangementer tiltak for økt samarbeid profilering reforhandling/heving av avtalen ikrafttreden. 1.2 Hensikt Avtalen har til hensikt å synliggjøre felles virksomhet, samt å gi nødvendige retningslinjer til organisasjonsledd som er ansvarlige for koordinering av gjennomføringen. 1.3 Forpliktelse Organisasjonene forplikter seg til å fremme saker som anses å være av felles interesse, og som gagner både DFS og Forsvaret. 1.4 Avtaleparter Sjef for Heimevernet og generalsekretæren for Det frivillige Skyttervesen er hovedparter i avtalen. Avtalen omfatter også organisasjonenes underliggende ledd som utøvende avtaleparter. 2 OPPLÆRINGSTILTAK Opplæringstiltak innenfor felles fagområder skal koordineres mellom Skytterkontoret og Heimevernsstaben, slik at deltakere fra begge organisasjoner kan være deltakere. Unntak fra dette er opplæringstiltak som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan ha deltakere uten sikkerhetsklarering. Den andre part skal i enhver anledning inviteres til å kunne informere om egen organisasjon ved interne opplæringstiltak. Hensikten er å bygge opp under samarbeidet på alle nivå i organisasjonene. Samarbeid om opplæringstiltak gjelder i alle organisasjonsledd, sentralt, regionalt og lokalt. V2
V2 2.1 Sentrale opplæringstiltak skyteinstruktørkurs I og II I anledning felles interesse for opplæring av skyteinstruktører skal HV og DFS videreføre sine samarbeidskurs. Tid og sted for disse samarbeidskursene avtales årlig mellom Skytterkontoret, Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) innen 1. oktober året forut for gjennomføring. Kursene tas inn i HVs kursplan. Skytterkontoret sørger for kunngjøring i egne ledd. HV-distriktene melder på elever til sentrale kurs og samlinger til HVSKS. Ordinære påmeldingsrutiner følges. HVSKS foretar uttak av elever fra HV. Elever fra DFS melder seg på til Skytterkontoret som foretar uttak av DFS-elever. Avtaler om kvoter på sentrale kurs avklares mellom Skytterkontoret og HVSKS. DFS kan etter avtale med HV-distriktene støtte distriktene med gjennomføring av skyteinstruktørkurs og/eller skytetrening for skarpskyttere. Kursene gjennomføres lokalt med instruktører fra DFS. DFS dekker kostnadene for sine instruktører. Tidspunkt, varighet, sted, innhold mv. avtales mellom HV-distriktet og DFS. 2.2 Distriktsvise opplæringstiltak Opplæringstiltak skal avtales mellom distriktssjefene i HV og skyttersamlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. Arrangør og tidspunkt bestemmes på distriktsnivå, men skal ved behov tas opp på det regionale distriktssjefsmøtet. Planlagte kurs/ samlinger tas med i regional/distriktsvis kursplan. DFS/samlagene sørger for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen. HV-distriktene og skyttersamlagene sender påmelding for sine elever direkte til det HV-distrikt som er pålagt arrangementet. Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom det HV-distrikt som er arrangør og det aktuelle skyttersamlag. 2.3 Lokale opplæringstiltak Lokale opplæringstiltak skal avtales mellom HVområdet og de skytterlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. Før samarbeidet iverksettes skal tilhørende HV-distriktssjef godkjenne avtalen. Skytterlagsmedlemmer som ikke er HV-personell kan delta i HV-distriktenes lokale kurs/samlinger etter HV-distriktenes nærmere vurderinger og avgjørelser i det enkelte tilfelle. 2.4 Godtgjørelse for HV-personell For deltakere som har beordring fra HV utbetales regulativbestemt godtgjørelse iht. gjeldende satser. 2.5 Godtgjørelse for deltakere som ikke er HVpersonell Dekning av utgifter for deltakere som ikke er HVpersonell påligger DFS/skyttersamlag/ skytterlag, herunder utgiftene kursstedet har til forlegning og forpleining av disse deltakerne. 3 FELLES BRUK AV ANLEGG 3.1 Felles bruk av anlegg og materiell Etter DFS sine grunnregler skal HV så langt som mulig gis anledning til å benytte skytter-lagenes baner, etter avtale med det enkelte skytterlag. Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for slik utleie til rimelige priser, iht. sentrale maler for utleie til Forsvaret/HV. DFS skal bistå HV ved utvelgelse av skytterlagsanlegg spesielt egnet for HVs bruk. Slike anlegg, hvor HV inngår bruksrettsavtale med det enkelte eierlag, skal DFS prioritere ved tildeling av tilskudd til sikkerhets- og miljømessig utbedring. DFS skal også gi disse anleggene fortrinn med hensyn til aktivt tilsyn og kontroll. DFS overtar likevel ikke det enkelte skytterlags ansvar som avtalepart og anleggseier for sikkerhet, driftsmessige forhold mv. for sitt anlegg. 3.2 Felles trening og instruksjon Frivillig trening eller instruksjon som arrangeres av en av partene skal være åpen for medlemmer av begge organisasjoner, når treningen ikke er sikkerhetsklarert og kapasiteten tillater det. 3.3 Søknad om anleggsmidler Dersom det søkes midler fra HV skal gjeldende direktiver for søknad om midler legges til grunn. Frist for å søke midler til skytebane er 15. mai, mens det for skytterhus ikke gjelder særskilte frister. Søknaden rettes til HV-distriktene, som vil være skytterlagenes kontaktpunkt i videre saksbehandling. 3.4 Samarbeidsmøter Samarbeidet om anleggsspørsmål sentralt, herunder forhold vedrørende støy, sikkerhet, bruksrettigheter mv., ivaretas gjennom årlige samarbeidsmøter, jfr. pkt. 6.1 f. 3.5 Kontakt mot Forsvaret og Forsvarsbygg HVST skal være Skytterkontorets kontaktpunkt ovenfor Forsvarsbygg og andre militære myndigheter, og bistå eller representere DFS etter nærmere avtale i den enkelte sak. Side V2-2
4 FELLESKONKURRANSER I enhver sammenheng hvor idrettslige konkurranser avholdes, skal det legges til rette for at deltakere fra begge organisasjoner kan delta. Tillempelser i opplegget ut fra lokale forhold og deltakernes alder/ferdighetsnivå bør finne sted for å tilrettelegge for flest mulig deltakere. 4.1 Militær deltakelse i DFS-stevner DFS skal legge til rette for at personell fra Forsvaret skal kunne delta i organisasjonens stevner med AG-3, HK-416 eller annet DFS-godkjent tjenestevåpen iht. Skytterboka. 5 HVs ASSISTANSE VED ARRANGEMENTER I REGI AV DFS HVs assistanse ved DFS arrangementer skal skje innen rammen av «Bestemmelser for Forsvarets støtte til eksterne aktører». Frist for innmelding av ønskemål for assistanse er medio februar året før arrangementet skal foregå. 6 TILTAK FOR ØKT SAMARBEID Organisasjonene skal i sin virksomhet søke tiltak som fremmer begge organisasjoner. Ved dannelse av fora for koordinering og opplæring skal den andre part bli forespurt om deltakelse. HV har for tida ungdomsgrupper i 3 distrikt: HV-02, HV-08 og HV-12. For at samarbeidet skal utvikles og bestå på et høyt nivå, skal: 6.1 Sentralt a) HVST og Skytterkontoret skal utveksle skriftlig informasjon om hovedbegivenheter, herunder fastsettelse av frister for påmelding året før aktivitetene skal foregå. b) Sjef HV skal være utnevnt til Forsvarets representant i Norges Skytterstyre og ha stemmerett. c) HVST skal utnevne en representant i Det frivillige Skyttervesen, Ungdomsutvalget (DFSU) med stemmerett. d) HV skal invitere inntil 3 representanter fra DFSU til sitt møte for ungdomskonsulenter. Invitasjonen skal sendes til Skytterkontoret. e) HV-bladet og Norsk Skyttertidende skal inviteres til større arrangementer som organisasjonene avholder. f ) Det avholdes to årlige møter mellom DFS og HVST, hvor blant annet tilskudd til sivile skytebaner og aktuelle spørsmål vedrørende samarbeidet gjennomgås. Møter skal avholdes i første og annet halvår. Nærmere tidspunkt skal initieres fra DFS. g) Gjensidig utveksling av terminlister og adresser på kontaktpersoner skal skje årlig, så snart disse er ferdigstilt. 6.2 Regionalt/distrikt a) HV-distriktet skal inviteres med en representant til skyttersamlagets ombudsmøte. HV-representanten har tale-, men ikke stemmerett. b) Representanter fra skyttersamlagets ungdomsutvalg inviteres til de årlige møter for ungdomsledere i HV-distriktet. Representantene har talerett. c) Distriktene og samlagene skal fortløpende utveksle endringer i kontaktpersonell, så snart dette er klart. d) Distriktene og samlagene skal etablere et system for planlegging/samordning av neste års aktiviteter. Det er samlagets ansvar å ta initiativ til et slikt årlig møte. Møtet må holdes senest 1. desember året før aktivitetene skal foregå. Referat fra møtet skal sendes umiddelbart til HVST og DFS. e) Når HV-avdelinger gjennomfører skytinger på DFS-baner, skal HV føre liste over antall soldater og antall skutte skudd. Listen skal oversendes skytterlaget senest to uker etter gjennomført skyting. 6.3 Lokalt/område a) Områdesjefen har innenfor sitt HV-område møterett og skal inviteres til skytterlagenes årsmøte, hvor han har tale-, men ikke stemmerett. b) Et hvert skytterlag kan i samarbeid med lokalt HV-område vurdere ulike samarbeidsformer en gang hvert år. Slikt samarbeid kan også omfatte ungdomsarbeid. c) Rapportering i forbindelse med skyting på DFS baner, se pkt. 6.2.e. 7 PROFILERING Det kan søkes samarbeid om informasjon og profilering i forbindelse med arrangementer hvor begge parter har interesse. På sentralt nivå er Kommunikasjonsseksjonen/HVST ansvarlig for koordineringen av profileringsarbeidet. 7.1 Landsskytterstevnet Det er egen samarbeidsavtale mellom Forsvaret og DFS om Forsvarets støtte til Lands-skytterstevnet. Avtalen omfatter også HVs innsats i forbindelse med Landsskytterstevnet. V2 Side V2-3
7.2 Forsvarets dager Ved deltakelse på messer av typen Forsvarets dager, skal DFS og HV søke samarbeid om leie av stand, transport av materiell og tilrettelegging. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Samarbeidet skal koordineres av Heimevernets ansvarlige avdeling og Skytterkontoret. 7.3 Andre arrangementer I forbindelse med profilering på lokale handelsdager og messer kan det søkes samarbeid mellom de lokale avdelinger og skyttersamlag/-lag. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Informasjonsmateriell fra begge organisasjoner skal søkes utdelt i slike anledninger. 8 HEVING AV AVTALEN Avtalen kan av begge parter kreves reforhandlet. Dersom reforhandlingen ikke fører fram kan avtalen av begge parter heves med 6 måneders varsel. Hevingstiden regnes fra mottakelse av hevningsvarsel. 9 IKRAFTTREDEN Denne avtale gjøres gjeldende fra 1. august 2018. Fra samme dato opphører tidligere avtale mellom partene, datert 1. oktober 2005. 1.20 Samarbeidsavtale mellom Det frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Skiskytterforbund (NSSF) 1. Formål Formål med nærværende avtale er å skape et samarbeid mellom DFS og NSSF på det skytetekniske og rekrutteringsmessige område. 2. Avtaleperiode Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp. 3. Tiltak/plikter/markedsføring DFS: Tilsluttede skytterlag gjøres kjent med sentral avtale gjennom hjemmesider, ved kurs og samlinger og gjennom Norsk Skyttertidende. Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for og invitere skiskyttere til å delta i lagets skyteskoler. Alternativt arrangere egne skyteskoler for skiskyttere. Begge deler i samarbeid med lokal skiskytterorganisasjon. Rettledning/mal for gjennomføring finnes i vedlegg til denne avtale. NSSF: Kunngjøre avtalen i sentrale organ. Oppfordre sine organisasjonsledd på lokalt plan til å ta kontakt med lokalt skytterlag for gjennomføring av skyteskoler og evt annen skyteteknisk støtte. Jfr vedlegg om gjennomføring som nevnt i avsnitt foran. 4. Vederlag Organisasjonene dekker selv sin markedsføring av avtalen. Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende. V2 5. Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen Begge organisasjoners styrer har lest og godkjent herværende avtale og pålegger: Hos DFS generalsekretæren, og hos NSSF generalsekretæren som ansvarlige for gjennomføring av denne avtale. Side V2-4
1.30 Avtale mellom Det frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Skytterforbund (NSF) 1. Formål NSF og DFS har følgende felles mål med avtalen: Vi skal sikre skyttere gode rammevilkår for å utøve trening og konkurranseskyting, samt rekruttering til rifleskyting. 2. Samarbeidstiltak 2.1 NSF og DFS skal arbeide for lovgivning og retningslinjer som tar tilstrekkelig hensyn til behovet for etablering av nye anlegg, samt utvikling av eksisterende anlegg. Det innebærer også samarbeid i anleggssaker der det er felles interesser, både sentralt og lokalt. 2.2. Det skal arbeides for en våpenlovgivning som ivaretar interessene til både nåværende og fremtidige skyttere. 2.3 Utvikling av felles materiell knyttet til anleggsveiledning (bygging, finansiering, HMS), og informasjonsmateriell knyttet til våpenlovgivning. 2.4 Integrere skyttere med nedsatt funksjonalitet. Heretter kalt paraskyting (paraskyttere). Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for, og invitere paraskyttere i lagets skyteskoler, treninger og konkurranser, evt. arrangere egne aktiviteter for paraskyttere. DFS skal søke å tilrettelegge for at nye paraskyttere kan ta del i DFS sine aktiviteter på 15 m, og/eller på 100-200m. DFS sentralt skal behandle søknader og innvilge dispensasjonssøknader for paraskyttere, etter samråd med NSF, før evt. deltakelse i konkurranser i DFS. avtalen uvedkommende. Utgifter til utvikling av felles materiell (jf. pkt. 2.3) dekkes likt mellom DFS og NSF. 5. Revisjon av avtalen Det skal gjennomføres revisjon minst en gang hvert 5. år i forbindelse med samarbeidsmøte. Dersom det oppstår spesielle behov, behandles disse særskilt. 6. Heving av avtalen Ved alvorlige brudd på avtalen kan en av partene forlange den oppsagt med øyeblikkelig virkning. 7. Ikrafttreden og avtaleperiode. Denne avtale gjøres gjeldende fra 2018, og erstatter tidligere avtale fra mars 2013. Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp. 3. Samarbeidsmøter og oppfølging av avtalen På sentralt nivå skal det være regelmessige møter mellom DFS og NSF. Minst en gang i året skal politisk nivå delta i møtene. Eventuelle konflikter eller uenighet mellom partene skal tas opp og søkes løst i disse møtene. Det skal årlig settes opp en liste over prioriterte samarbeidstiltak etter pkt. 2. Partene skal arbeide for at avtalen gjøres kjent og følges opp i sine organisasjoner. V2 4. Vederlag Organisasjonene dekker selv de kostnader som måtte oppstå i forbindelse med avtalen. Avtalen forutsetter ingen spesielle vederlag ut over at NSF støtter DFS med nødvendig opplæringsmateriell for paraskyttere. Evt. lokale avtaler er denne Side V2-5
1.40 Samarbeidsavtale mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) Samarbeidsavtalen bygger på at NJFF og DFS har felles oppgaver knyttet til obligatorisk jegertrening og gjennomføring av skyteprøven for storviltjegere. Skytterlagene i DFS og foreningene i NJFF har utstrakt samarbeid knyttet til etablering, drift og utvikling av skytebaner. det oppstår spesielle behov, behandles disse særskilt. 6. Heving av avtalen Ved alvorlige brudd på avtalen kan en av partene forlange den oppsagt med øyeblikkelig virkning. 7. Ikrafttreden og avtaleperiode. Denne avtale gjøres gjeldende fra 1. juli 2017. Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp. 1. Formål NJFF og DFS har følgende felles mål med avtalen: Vi skal sikre jegere og konkurranseskyttere gode rammevilkår for å utøve jegertrening og konkurranseskyting, samt rekruttering til jakt og skyting. 2. Samarbeidstiltak 2.1 NJFF og DFS skal arbeide for en lovgivning/retningslinjer som tar tilstrekkelig hensyn til behovet for etablering av nye anlegg, samt utvikling av eksisterende anlegg. Det innebærer også samarbeid i anleggssaker der det er felles interesser, både sentralt og lokalt. 2.2. Det skal arbeides for en våpenlovgivning som i tilstrekkelig grad ivaretar interessene til både nåværende og fremtidige jegere og konkurranseskyttere. 2.3 Utvikling av felles materiell knyttet til anleggsveiledning (bygging, finansiering, HMS) og informasjonsmateriell knyttet til våpenlovgivning og gjennomføring av skyteprøver. 3. Samarbeidsmøter og oppfølging av avtalen På sentralt nivå skal det være regelmessige møter mellom DFS og NJFF. Minst en gang i året skal politisk nivå delta i møtene. Eventuelle konflikter eller uenighet mellom partene skal tas opp og søkes løst i disse møtene. Det skal årlig settes opp en liste over prioriterte samarbeidstiltak basert på pkt. 2. Partene skal arbeide for at avtalen gjøres kjent og følges opp i sine organisasjoner. V2 4. Vederlag DFS og NJFF dekker selv egne utgifter med markedsføring av avtalen. Utgifter til utvikling av felles materiell (jf. pkt. 2.3) dekkes likt mellom DFS og NJFF. Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende. 5. Revisjon av avtalen Det skal gjennomføres revisjon minst en gang per 5. år i forbindelse med samarbeidsmøte. Dersom Side V2-6
VEDLEGG 3: RETNINGSLINJER OG REGLER FOR NORGESCUPEN I SKYTING 1. Målsetting Norgescupen skal være et PR- og propagandaarrangement for Det frivillige Skyttervesen og øke konkurransetilbudet med nasjonalt tilsnitt. NC-stevnene skal avspeile hele DFS virksomhet og klassestruktur. Følgelig skal NC-stevnene ha konkurransetilbud til alle klasser, men for å konkurrere om norgescuppoeng må man tilhøre klassene 3-5. I 2018 og 2019 vil det være en prøveordning med norgescup i klasse V55. 2. Administrasjon Norgescupen administreres av en komité som er oppnevnt av Norges Skytterstyre. Komitéen består av tre representanter (to representanter fra Skytter kontoret og en representant for de aktive skytterne). Funksjonstiden for representantene er to år. Komitéen konstituerer seg selv. 3. Stevneopplegg 3.1 Organisering og turnus: Det er i størst mulig grad ordinære/tradisjonelle åpne stevner på samlagenes terminliste som får status som Norgescupstevner. Det er til sammen ni stevner som inngår i Norgescupen. Disse organiseres i tre norgescuphelger med tre stevner hver helg. Norgescup helgene inngår som en del av organisasjonens hovedbegivenheter, og tidspunktene for helgene fastsettes av Norges Skytterstyre. Norgescupen skal så langt det er mulig turnere mellom Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge landsdeler. 3.2 Skyteprogram: Det skal skytes vanlig mesterskapsprogram i baneskyting i henhold til bestemmelsene i Skytterboka kapittel 11.110. Det skytes fortløpende omgang på samtlige stevner. 3.3 Poenggiving: Skyteresultatene på de enkelte NC-stevnene legges til grunn for poenggivning. Seks av de ni norgescupstevnene teller sammenlagt. Siste stevne i 3. runde av Norgescupen er obligatorisk. 3.4 Rangering: Rangeringen på hvert NC-stevne skal foregå etter Skytterbokas bestemmelser om rangering av mesterskap baneskyting. Ved poenglikhet i Norgescupen sammenlagt i klasse 3-5 og V55 etter 6x35-skudd, foretas omskyting med mesterskapsomgang for å avgjøre 1. plassen. Ved omskyting rangeres skytterne etter resultat i omskytingen. Videre rangering ved like poengsummer avgjøres etter det høyeste oppnådde resultat på et enkeltstevne. Ved fortsatt likhet, det nest høyeste resultat, og så videre. 3.5 Medaljer: Det deles ut medaljer (1 forgylt sølv og 2 sølv) til de 3 beste i klasse 3-5 etter 35-skudd. Det deles videre ut medalje til vinnerne av hver av de aldersbestemte klassene, samt til klassevinnerne i kl 2, 3, 4 og 5. Det er fritt opp til arrangørene å bestemme om det skal deles ut medaljer til vinnerne av øvrige klasser. Medaljene bør ha et motiv som identifiserer arrangøren. Det skal festes NC-merke i båndet til klasser som har NC-status. Merket fås på Skytterkontoret. Det anbefales at årstall graveres på agraff eller medalje. 4. Kunngjøring og tildeling av Norgescupstatus på stevner 4.1 Kunngjøring: Kunngjøring om søknad om status som Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til alle skyttersamlag og landsdelskretser. I denne kunngjøringen skal søknadsfrist, samt datoene og arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være angitt. Rundskrivet skal inneholde/vedlegges Krav til arrangører av Norgescupstevner fastsatt av Skytterkontoret. 4.2 Tildeling av stevner: Med bakgrunn i innkomne søknader bestemmer Norgescupkomitéen hvilke stevner som skal gis status som Norgescupstevner. Så langt det er mulig skal komitéen gi slik status til stevner i landsdelene som står for tur. Dersom det ikke kommer søknader fra en eller flere landsdeler innen utlyst søknadsfrist, foretas en åpen utlysing for hele landet med ny, kort frist. 4.3 Jury: Norgescupkomitéen er jury for Norgescupen. På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør stevnejury. 5. Gjennomføring av skytterstevne med status som Norgescup 5.1 Innbydelse: Innbydelse til stevnet må gjøres i god tid, og hver norgescuphelg får en helsides annonse i Norsk Skyttertidende gratis. Det anbefales også å kunngjøre hver norgescuphelg på www.dfs.no. V3 Side V3-1
V3 5.2 Påmelding: Det skal benyttes web-påmelding. Det skal i tillegg gis mulighet for gruppevis påmelding (8 skyttere eller flere) for langveisfarende skyttere. Disse gruppene skal ha fått tildelt plass før den ordinære påmeldingen åpner. Påmeldingen bør åpne i rimelig tid før hver norgescuphelg slik at deltakerne kan ordne seg med transport og overnatting. Skytetidene skal koordineres slik at deltakerne gis rimelig tid mellom stevnene. Bytting av skytetid etter at stevnet er startet kan kun skje etter bestemmelsene i DFS regelverk punkt 8.106. 5.3 Seeding av de beste skytterne sammenlagt: Et visst antall av de beste skytterne sammenlagt skal seedes i 1. runde og i de siste lagene på avslutningsstevnet i 3. runde av NC. Klasse V55 skal seedes på det obligatoriske stevnet i 3. runde. 5.4 Innskudd: I tillegg til det ordinære stevneinnskuddet, skal klassene 3-5 belastes en avgift på kr. 50 på hvert Norgescupstevne. Denne avgiften skal gå til å dekke sentrale utgifter på Norgescupen. 5.5 Arrangementet: Norgescupstevnene skal gjennomføres etter bestemmelsene i Skytterboka. Det legges vekt på betydningen av tilstrekkelig veimerking til arenaene, opptreden til standplassledere, kontroll og vedlikehold av skivemateriell og ellers andre momenter som høver seg en god arrangør. Det vises her til Krav til arrangør av Norgescupen i baneskyting. Hvert helgs arrangement skal være avsluttet senest klokken 15.00 siste stevnedag. 6. Regelverket Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket, og kan forandre det ved behov. VEDLEGG 3b: RETNINGSLINJER OG REGLER FOR NORGES- CUPEN I STANG OG FELTHURTIGSKYTING 1. Målsetting Norgescupen skal være med øke konkurransetilbudet med både tilsnitt. Norgescupen skal være ett synligøring - og markedsføringsarrangement for skyttersporten nasjonalt, samt fremme deltakelse blant militært personell. Stevnene i Norgescup i Stang- og felthurtigskyting er åpen for klassene: junior,1, 2, 3, 4, 5, V55, V65, V73, Åpen, AG3 og HK416. 2. Administrasjon Norgescupen administreres av samme komité som administrerer baneskytingen. 3. Stevneopplegg 3.1 Organisering og turnus 1. og 2. runde for NC Stang- og felthurtig legges til samme tidspunkt og i geografisk nær beliggenhet av 1. og 2. runde for NC bane. Etter 1. og 2. runde er det arrangert seks norgescupstevner, i begge disipliner. 3.2 Skyteprogram I felthurtig har hver skytter tre forsøk i hvert stevne, der beste tid er tellende. I Stangskyting har hver skytter ett forsøk. Skytingen gjennomføres i henhold til gjeldende regelverket i Skytterboka. Følgende klasser kan konkurrere om å bli Norgescupvinner sammenlagt (alle klasser) i Stangskyting: junior,1, 2, 3,4,5, V55, V65, V73 og AG3. Følgende klasser kan konkurrere om å bli Norgescupvinner sammenlagt (alle klasser) i felthurtigskyting: junior, 1, 2, 3, 4, 5, V55, V65, V73, AG3 og HK416. En skytter kan kun delta med ett våpen (Sauer, AG3/HK416) i Stangskyting, og kun ett våpen i felthurtigskytingen. 3.3 Kåring av sammenlagtvinner og rangering Norgescupvinner i Stangskyting er den skytter som har flest treff etter 4 tellende stevner. (Ved poenglikhet rangeres den skytter med høyest antall treff på ett enkeltstevne. Eks 34-33-32-30 går foran en med 33-33-33-30). Norgescupvinner i felthurtigskyting er den skytter som har lavest tid på fire stevner. (Ved lik tid rangeres den skytter med lavest tid på ett enkeltstevne, nest laveste tid etc.) Side V3-2
3.4 Medaljer og premiering Det deles ut medaljer til de tre beste Stang- og felthurtigskyting på hvert stevne. Valør; en gylt og to sølv (ekte). Sammenlagtmedaljer i NC deles ut til de tre beste i Stang- og felthurtigskyting. Valør; gull, sølv og bronse (uekte). Medalje til beste kvinne og beste skytter 20 år og yngre i Stang- og felthurtigskyting. Valør; sølv. Premiering til de 10 beste sammenlagt i Stang- og felthurtigskyting. I lagkonkurransen avgjøres beste skytterlag/ militær avdeling sammenlagt i Stang- og felthurtigskyting. Det lag med flest treff (fire av sju stevner) på Stangskytingen vinner lagskytingen. Laget med lavest tid (fire av sju stevner) sammenlagt i felthurtigskytingen vinner lagskytingen. De 3 beste på hvert lag teller automatisk. Det settes opp én vandrepremie på Stang og én på felthurtig. Et lag må ha 3 napp i vandrepokal for å vinne den til odel og eie. 3.5 Kunngjøring og tildeling av Norgescup Kunngjøring om søknad om status som Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til alle skyttersamlag og landsdelskretser. I denne kunngjøringen skal søknadsfrist, samt datoene og arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være angitt. Rundskrivet skal inneholde/vedlegges «Krav til arrangører av Norgescupstevner fastsatt av Skytterkontoret.» meter. Hold 2 ¼ figur: Minimum 220 meter, maks 250 meter. Det lages også en skalert versjon av figurene som kan benyttes på 100 m og 200 m. Avstand blir da tilsvarende 125 m og 225 m. Felthurtigskytingen: Hold 1 småen: Minimum 90 m, maks 120 m. Hold 2 småen: Minimum 100 m, maks 130 m. Hold 3 ¼ figur: Minimum 150 m, maks 200 m. Samlet total vinkel mellom 40 og 50 grader. Avvik fra dette må godkjennes av NC komiteen. 4.5 Arrangementet: Norgescupstevnene skal gjennomføres etter gjeldende reglement i Skytterboka. Det legges vekt på betydningen av tilstrekkelig veimerking til arenaene, gjennomføring av skytingen, kontroll og vedlikehold av skivemateriell og ellers andre momenter som høver seg en god arrangør. Det vises her til «Krav til arrangør av NC i baneskyting.». 5. Regelverket Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket, og kan forandre det ved behov. 3.6 Jury Norgescupkomiteen er jury for Norgescupen. På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør stevnejury. 4. Stevneopplegg 4.1 Innbydelse Innbydelse til stevnet må offentliggjøres i forkant av påmelding, og arrangører av hver norgescuprunde får en fellesannonse i Skyttertidende gratis. 4.2 Påmelding Det skal benyttes web-påmelding. Påmelding bør koordineres med NC baneskyting. 4.3 Innskudd Premieinnskudd per øvelse er 40 kr, arrangementsavgift er 60 kr, pluss sentralt bestemt avgift til DFS (f.t. kr. 50). 4.4 Anbefalte avstander og vinkler Det settes følgende «norm» til avstander i Stangskytingen: Hold 1 småen: Minimum 120 meter, maks 150 V3 Side V3-3
V4 VEDLEGG 4: INSTRUKS OM SKYTEPRØVE FOR STORVILTJEGERE Fastsatt av Miljødirektoratet 1. desember 2013. Generelt Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og andre godkjente arrangører som på vegne av Miljødirektoratet gjennomfører en årlig skyteprøve for storviltjegere i samsvar med forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Arrangørlagene skal arbeide for at det blir gitt regelmessig tilbud om trening, instruksjon og mulighet for å avlegge skyteprøven i jaktåret. Det skal utarbeides terminliste for skyteprøven og tidspunkt når våpenkyndig person (instruktør) er tilgjengelig på banen. Arrangørlagene plikter å ha gyldig ansvarsforsikring for sine anlegg. Det frivillige Skyttervesens skytereglementet gjelder med hensyn på skyteledelse, feilskyting og tolkning av treff. Standplassledelsen har ansvar for at skytereglementet og gjeldende bestemmelse for gjennomføring av skyteprøven blir overholdt. Lokale arrangører bør samarbeide om de tilbud som tilbys jegerne. Skytebane Skyteprøven skal gjennomføres på permanent, offentlig godkjent skytebane, unntatt er terminfestede feltstevner. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder, og i henhold til instruks fastsatt av Miljødirektoratet. Skyteprøven Den årlige skyteprøven består av to deler: Obligatoriske skudd og skudd mot dyrefigur. Obligatoriske skudd Personer som skal jakte eller felle storvilt med rifle skal dokumentere, på standardskjema, å ha avlagt tredve - 30 - obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. Riflens kaliber må tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på en av storviltartene. Det er forbudt å benytte våpentyper som er forbudt til jakt, f.eks AG3 o.l. Skytingen må foregå samme jaktår. For de som ikke deltar i terminfestet konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to forskjellige dager med minimum femten skudd per dag. Dette innebærer at man minimum må avlegge skyteprøven over to dager og at man maksimalt får godkjent 15 skudd per dag. Det er ingenting i veien for at de obligatoriske skuddene kan avlegges over flere enn to dager med mindre enn 15 skudd per dag, så lenge man avlegger 30 obligatoriske skudd totalt. Skyting mot dyrefigur kan gjennomføres samme dag som en avslutter de obligatoriske skuddene. All terminfestet konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre godkjente arrangører godkjennes. Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene med sin(e) rifle(r). Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander. De tredve obligatoriske skuddene kan gjennomføres som jegeren ønsker, f. eks sittende i skytebenk, med fast anlegg eller på annen måte. Skudd mot dyrefigur Etter at de 30 obligatoriske skuddene er gjennomført, skal jegeren/skytteren gjennomføre skyting mot dyrefigur ved å velge ett av tre alternativer: Alternativ 1: Skudd mot villreinfigur. For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt må det skytes fem -5- skudd mot villreinfigur. For rifler med flere løp må det for hvert løp som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt skytes fem - 5- skudd mot villreinfigur. Alle 5 skudd skal være treff innenfor et innsirklet felt, 30 cm i diameter, som er angitt på figuren, men ikke synlig fra standplass. For kombivåpen (rifle-hagle), drillinger og dobbeltløpet rifle skal det i en serie på tre -3- skudd være tre - 3 - treff innenfor sirkelen. Denne delen må avlegges med jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss, hullspiss e.l.). Skyteavstanden skal være minst 100 m mot stillestående villreinfigur i format 1 x 1 m. Figurenskal være typegodkjent av Miljødirektoratet. Det skal anvises først når alle skuddene i serien er avfyrt. Det anvises bestått eller ikke bestått. Bestått anvises som innertier, ikke bestått som bom. Treffpunkt skal anvises om ønskelig. Skuddene mot villreinfigur skal gjennomføres i valgfri stilling uten fast anlegg. Tillatte skytestillinger er liggende, knestående, sittende med albuene støttende på lår/knærne eller stående. Det er forbudt å sitte i skytebenk eller benytte fastmonterte støtteben. Det er tillatt å benytte skyterem/ riflestropp ved gjennomføring av skyteprøven. Side V4-1
Personer som på grunn av sykdom eller handikap ikke kan gjennomføre skyteprøven på ordinær måte kan søke Miljødirektoratet om dispensasjon fra tillatte skytestillinger. Legeattest skal være vedlagt søknaden. Alternativ 2: Skudd mot bjørnefigur. For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt må det skytes ti-10- skudd mot bjørnefigurer. Skyting mot bjørnefigurene gjennomføres på 3 forskjellige avstander: 100, 40 og 20 meter. Bestått skyteprøve skal dokumenteres på vitnemål godkjent av Miljødirektoratet. Skytingen mot bjørnefigur godkjent av Miljødirektoratet, skal foregå etter følgende program: Øvelse 1: Sidefigur av bjørn med avstand 100 m. En serie på 4 skudd innen 40 sek. Krav: 4 treff innen treffområdet (hjerte/ lunge). Øvelse 2: Sidefigur av bjørn med avstand ca. 40 m. En serie på 4 skudd innen 40 sek. Krav: 4 treff innen treffområdet (hjerte/ lunge). Øvelse 3: Frontfigur av bjørn med avstand ca. 20 m. 2 skudd, det andre skuddet må skytes innen 4 sek. etter første skudd. Krav: Ingen krav om treff innen oppmerket treffområde. Godkjenning av skyteprøve for bjørnejegere skjer øvelse for øvelse. Dersom jegeren får 4 treff på 40 sekunder på 100 meter har han bestått øvelse 1. Deretter må jegeren gjennomføre øvelse 2. Dersom jegeren ikke greier kravet til øvelse 2 etter første forsøk, er det bare øvelse 2 som må tas om igjen. Tilslutt må jegeren greie kravet til øvelse 3. En forutsetning er at hele skyteprøven, det vil si alle 3 øvelsene gjennomføres samme dag. Det er ikke satt noen begrensning på antall forsøk på hver øvelse så lenge alle øvelsene gjennomføres samme dag. Skytes det på elektroniske skiver skal skjermbilder være lukket under skytingen. Skyteprøven for bjørnejegere kan gjennomføres med helmantlet prosjektil. Skuddene mot bjørnefiguren skal gjennomføres i valgfri stilling, men ikke liggende eller fra skytebenk. Støtte i form av reim og skytestokk er tillatt, mens fastmonterte støttebein ikke er tillatt. Alternativ 3: Sølvmerke i elgskyting. For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt er oppnådd sølvmerke i elgskyting, NJFFs ferdighetsmerke, godkjent som skyting mot dyrefigur. Kravet til sølvmerke i elgskyting som er godkjent er følgende: Øvelse 1: Stillestående elg. 5 skudd. Krav: 5 treff innen treffområdet. Øvelse 2: Stillestående elg. 5 skudd. Krav: 3 treff innen treffområdet. Øvelse 3: Løpende elg. 5 skudd. Krav: 3 treff innen treffområdet. Sølvmerke skytingen kan gjennomføres med helmantlet prosjektil. Skuddene mot elgfigur skal gjennomføres i følgende stillinger: øvelse 1 i kne- eller sittende stilling, mens øvelse 2 og 3 gjennomføres i stående stilling. Det er tillatt å benytte skyterem, men det er ikke tillatt med fast anlegg eller å sitte i skytebenk. Elektronisk skyteskive Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og kommando. Benyttes det elektroniske skiver til å avlegge de fem skuddene mot dyrefigur skal skytterens skjermbilde være lukket under hele serien. Det skal benyttes jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss, hullspiss e.l.), unntatt ved skyting mot bjørnefigur. Sikkerhet Enhver deltaker må føle ansvar for sikkerheten og bidra til å forebygge vådeskudd. Ingen må skyte før det er kommandert ild. Ladning av våpen skal bare foretas på standplass og under ingen omstendighet før på standplassleders ordre. Før skytter forlater standplass skal våpenet være tømt (uladd med tomt magasin) og sluttstykket være trukket tilbake eller våpenet brekt (kombivåpen). Standplassleder plikter å kontrollere dette. Skytter som opptrer i strid med sikkerhetsregler skal tilrettevises og eventuelt bortvises fra standplass. Standplassfigurer Ved standplass skal det stå oppsatt en figur av villrein tilsvarende den figur som nyttes på 100 meters holdet med inntegnet 30 cm treffområde. Det bør også settes opp figur av bjørn, samt en plansje av dyrefigur som viser den generelle anatomi og vitalt treffområde. Legitimasjon - kontroll Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimerer seg med offentlig godkjent legitimasjon. Våpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon, men kan kreves fremlagt. Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker påbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt V4 Side V4-2
under gjennomføring av skuddserie mot dyrefigur. Likeledes kontrolleres våpenets nummer før vitnemål om bestått skyteprøve gis. Arrangerende lag gjennomfører skuddserie mot dyrefigur med to -2- kontrollører hvorav den ene skal være skyteleder og den andre skal kontrollere anvisningen i graven. Ved skivetrekk eller elektronisk skive kontrollerer begge skiven. Fylkesmannen skal ha mulighet til å kontrollere at skyteprøven blir gjennomført etter den til enhver tid gjeldende forskrift og instruks. Trening - prøveskyting For prøveskyting / innskyting skal det på banen finnes 60 cm tvillingskive på 100 meters hold. Jegere som ønsker det og som møter på banen i god tid, kan få trene mot dyrefigur med etterfølgende treffpunktanvisning før de avlegger skuddserie mot dyrefigur. Dersom hensynet til gjennomføring av prøven krever det, kan det arrangerende lag henvise slik trening til andre tider. Det gjelder ingen begrensning for antall prøveskudd. Arrangerende lag kan likevel henvise øvelsesskyting, innskyting m.v. til andre tider og dager enn de tider som er terminfestet for å avlegge skyteprøven når hensynet til gjennomføringen av prøven krever det. For prøveskyting gis vanlig treffpunktanvisning. Bevegelige mål De arrangørlag som har bane for bevegelige mål (dyrefigur), bør legge opp til at interesserte jegere får mulighet til å trene på slik skyting. Kostnader - Avgift Arrangørenes utgifter dekkes gjennom avgift fra jegerne. Miljødirektoratet bærer kostnaden med utarbeidelse og trykking av vitnemål. Skytterlister Av beredskapsmessige grunner skal det ikke føres navnelister med våpennummer o.l. Har arrangøren av kontrollmessige grunner behov for registrering av beståtte skyteprøver, forutsettes disse oppgavene tilintetgjort ved jaktårets slutt. Lag og foreninger som har behov, kan registrere jegere med fødselsår og navn. V4 Instrukstolking Spørsmål om forståelse av denne instruks kan rettes til avtalepartene eller Miljødirektoratet. Side V4-3
VEDLEGG 5: FASTE TROFEÈR/LANDS- OG LANDSDELSKRETSSTEVNER SAMT NORGESMESTERSKAP Vedlegg 5.10 Landsskytterstevnet 1. Engangstroféer H.M.Kongens pokal Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. til 5. klasse (Skytterkongen/Skytterdronningen). Ved poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen. Kongemerket/Dronningmerket Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. til 5. klasse. Ved poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen. H. M. Kongens pokal tildeles vinner av NM felt i 2019, 2021, 2023, 2025, 2027 og 2029 osv. I 2020, 2022, 2024 osv. tildeles pokalen vinner av NM skifelt, normalprogram, menn og kvinner annenhver gang (Vedlegg 5.20). Landsskytterstevnets standardbeger Innført f.o.m. 1977 og tildeles 1/3 av deltakerne i hovedskytingen ( 25 skudd) for alle klasser. Fra og med 1988 er det innført standardbeger også for feltskyting. Standardbegeret for feltskyting er gravert med «feltskyting». For baneskyting er begeret uendret. Begeret har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. V5 Side V5-1
Stangbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i skytingen om Oberst Stangs minnemedalje. De 16 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. Felthurtigbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i felthurtigskytingen. De 16 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. Kjell Kr. Rikes minnepremie Tildeles nr. 2 i mesterskapet for 3. til 5. klasse. Ved poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen. DFS` premie Tildeles enten skytterprinsen eller skytterprinsessen som blir plassert nr. 3 eller dårligere i mesterskapet for kl. 3-5. Ved kåring av skytterprinsessen/prinsen, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen. V5 Side V5-2
IKM-fatet Premien tildeles beste skytter i mesterskapet for klasse 3-5 som i kalender året fyller 20 år eller yngre. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. DFS sølvbeger Tildeles 3., 4., og 5., 6. og 7. beste skytter i mester skapet for 3. til 5. klasse. Resultatet av omskytingen(e) gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i omskytingen(e). Omskytinger om prinsessetittel der plaseringen er nummer 4 eller dårligere i mesterskapet for klasse 3-5, gjelder ikke som rangering for DFS sølvbeger. Tildeling av sølvbeger til nr. 4 t.o.m. nr. 7 avgjøres ved poenglikhet på 35-skudden etter regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10-skudden i finalen. NM feltskyting: DFS sølvbeger utdeles til nr. 2 t.o.m nr. 7 i mesterskapet. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. Kongsberg-pokalen Satt opp av Kongsberg Target System AS fra 2008, som årlig premie til den som blir nummer 3 i mesterskapet klasse 3-5. Pokalen erstatter Elitpokalen (1990-2007). V5 Side V5-3
Forsvarssjefens premie Oppsatt første gang i 1985, tildeles beste individuelle skytter i samlagsskytingen på 200/300 m. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Sjef Heimevernets premie Oppsatt første gang i 1990 og tildeles vinneren av juniorklassen i feltskyting, 42 skudd. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. Sjef Hærens premie (oppsatt første gang i 1971) Tildeles vinneren av juniorklassen i baneskyting. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. V5 Side V5-4
Handelsbankens premie Tidligere Danske banks premie, oppsatt som fast premie fra 2009. Alternerer mellom norgesmesteren i feltskyting og norgesmesteren i skifelt, normalprogram, det året øvelsen ikke har kongepokalen. Dagfinruds premie (tidl. Infanteriinspektørens premie og Sjefen for hærens styrkers premie) Oppsatt i 1990 og tildeles vinneren av klasse Rekrutt i feltskyting, 42 skudd. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. «Kvinner i Forsvaret» - premien Fra og med 1974 tildelt beste jente i ungdomsklassene. Innertierregel (på 35 skudd) brukes ved poeng-likhet. Hvis ingen jente i ungdomsklassene når opp til mesterskaps omgang, tildeles premien til beste resultat i den ordinære skyting (25 skudd). V5 Side V5-5
Lars L. Ese d.y. s minnemedalje Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i samlagsskytingen. Skytterne på lagene som blir nr. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. Oppsatt første gang i 1969. Åse Moa medalje Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i lagsskytingen. Skytterne på lagene som blir nr. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. Oppsatt første gang i 2011. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje Medaljen tildeles vinnerne av ungdomsklassene i bane og feltskyting. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje Medaljen ble til og med 1959 oppsatt til vinneren av juniormesterskapet på 100 m. Fra og med 1961 er den oppsatt til skytterkongen. Fra og med 1974 er den også tildelt Norgesmesteren i feltskyting. V5 Side V5-6
Normapokalen Oppsatt av A/S Norma Projektilfabrik. Pokalen tildeles beste skytter i mesterskapet for 3.-5. klasse som i kalenderåret fyller 55 år eller er eldre. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Brødrene Lohnes Rekruttpokal Pokalen ble satt opp av Brødrene Lohne i 1989 i stedet for Norma Rekruttpokal, som ble utdelt første gang i 1967. Til og med 1969 ble den tildelt vinneren r-kl. A. Fra og med 1970 er den tildelt vinneren av Rekrutt-klassen. Fra og med 1990 tildeles den vinneren av klasse Eldre rekrutt i baneskyting, 35 skudd. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Oberst Georg Stangs minnemedalje (Stang- medaljen). Medaljen ble innstiftet og skutt om første gang i 1912. Den tildeles vinneren av Stangskytingen, og er i ekte gull. Det er diplom til medaljen. V5 Side V5-7
HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. Medaljen ble innstiftet av Generalinspektøren for Heimevernet i forbindelse med DFS`100-års jubileum i 1993, og den markerer det gode samarbeidet mellom DFS og HV. NAMMO A/S premie- og mesterskapsmedaljer Premien og gylt medalje tildeles beste kvinnelige skytter i mesterskapet for 3.-5. klasse. Nr. 2 og 3 får henholdsvis sølv- og bronse- medalje. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Brødrene Lohne A/S medaljen Gylt, sølv og bronse tildeles deltakerne på de tre beste lagene i samlagsskytingen for ungdomsklassene. V5 Side V5-8
Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie Oppsatt i 2003 til vinneren av klasse Rekrutt i baneskyting, 35 skudd. Opprinnelig oppsatt i 1990 av øverstkommanderende for Nord-Norge. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie Oppsatt i 2003 til vinneren av feltskyting, 42-skudd i klasse Eldre rekrutt. Ved like antall treff og innertreff i mester skaps omgangen foretas omskyting. Opprinnelig oppsatt i 1975 av øverstkommanderende for Sør-Norge til beste feltskytter i ungdomsklassene. Norges Skytterstyres krus Tildeles beste beste skytter i klasse 2 bane- og feltskyting. V5 Side V5-9
NROF-pokalen Oppsatt av Norske Reserveoffiserers Forbund som fast trofe fra 1999. Tildeles beste skytter under 20 år på 30-skudden i feltskyting for klasse 2-5 og eldre junior. Koment AS-pokalen Oppsatt i 2010 av Nordic Arena AS, fra 2014 Standplass AS, fra 2019 Koment AS. Tildeles vinnerlaget i lagskytingen. 2. VANDREPREMIER V5 Adresseavisens pokal IV Tildeles vinneren av 15-skudden for 3.-5. klasse. Den må vinnes to ganger for å bli eiendom. Vinner av aksje i pokalen tildeles miniatyrpokal. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere brukes ved poenglikhet. Adresseavisens pokal I ble i 1981 vunnet til odel og eie av Bjørn Solberg, Nordre Land. Adresseavisens pokal II ble i 1996 vunnet til odel og eie av Tor Erik Fossli, Målselv. Adressavisens pokal III ble i 2014 vunnet til odel og eie av Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum. 2015 Kjell Strand Hovland, Klepp 150 2016 Einar Furuseth, Lismarken 150 2017 Eline Lillegård, Hjelmen 150 2018 Odd Arne Brekne, Lyngdal 149 Side V5-10
Ingeborg Beslag og Låssystemers premie Oppsatt i 2000, og avløser Dyno Industriers vandrepremie II, for beste individuelle resultat i samlagsskytingen på 200/300 m. Pokalen vinnes til eie av den som først får 2 aksjer i den. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere brukes ved poenglikhet. De fire første vandrepokalene, som har vært oppsatt i denne skytingen, ble vunnet til odel og eie av henholdsvis Arve Skjeflo, Steinkjer (1965), Knut Skjelland, Andebu (1981), og Arild Røyseth, Åsane/Hordvik (1992), Mette Elisabeth Finnestad, Søgne (1999). 2000 John Olav Ågotnes, Fana 100 2001 Geir Finstad, Skarpskytten 100 2002 Tore Veie, Rissa 100 2003 Christian H. Lilleng, Moss og Våler 100 2004 Lars Elling Haugsvær, Oppedal/Brekke 100 2005 Hans Bakken, Vanvik 100 2006 Linn Hege Bakken, Ringebu og Fåvang 100 2007 Sigurd Sollie, Nordre Skage 99 2008 Ola Tore Dokken, Nordre Land 100 2009 Marius Hagfors, Austerbygda 100 2010 Lars Lind, Jordet og Tenaasen 100 2011 Pål Øyvind Ørmen, Råde 99 2012 Hans Kristian Wear, Styrvoll 100 2013 Bengt Bratland, Trondenes 100 2014 Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum 100 2015 Jørgen Andersen, Vemundvik 100 2016 Stian Bogar, Hovet og Hol 100 2017 Eileen Torp, Rakkestad 100 2018 Arnhild Eiken, Hyllestad 100 Våpensmia pokalen Oppsatt av Våpensmia A/S i 2016, og erstatter ODIN pokalen. Tildeles den skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Hans Kristian Wear, Styrvoll, vant ODIN pokalen til odel og eie i 2015. 2016 Hans Kristian Wear, Styrvoll Plassiffer 11 2017 Olav Fuglestad, Time Plassiffer 7 2018 Tor Gaute Jøingsli, Lom og Sjåk Plassiffer 5 V5 Side V5-11
Forsvarsministerens pokal X Oppsatt i Norgesmesterskapet i feltskyting på Landsskytterstevnet. De 10 første i hovedskytingen (30-skudden) scorer poeng, og utregningen foretas etter følgende skala: Nr. 1 får 10 poeng, nr. 2 får 9 poeng osv.- nr. 10 får 1 poeng. Det skal skytes om pokalen i 6 år, den tilfaller til eie den skytter som på de 5 beste skytingene har den høyeste sammenlagte poengsum og som har vunnet skytingen minst en gang. I tilfelle poenglikhet foretas omskyting med feltfinalomgang. Ved likhet på 30-skudden: Mesterskapsomgangen brukes i slike tilfeller for å kåre aksjevinner. De første pokalene ble vunnet til odel og eie av: Gudmund Håbesland, Nordstrand (1967) Kjell Kristian Rike, Evje (1973) Ivar Fjeldberg, Asker (1979) Hans Walløe, Nordstrand (1985) Robert Larsen, Torsnes (1991) Anders Metveit, Imenes (1997), Edvin Aamot, Trondhjems (2003) John Olav Ågotnes, Sartor (2009) Hans Kristian Wear, Styrvoll (2015) 2016 Geir Atle Metveit, Imenes 30/25 2017 John Olav Solaas, Kvæfjord 30/21 2018 Roger Ottosen, Vestre Toten 30/25 Nordic Shelter pokal Oppsatt i 2015. Erstatter Forsvarssjefens jubileumspokal, som ble oppsatt i 1993 i forb. med DFS 100 års jubileum. Tildeles vinneren av Norgesmesterskapet i feltskyting for senior. Pokalen må vinnes to ganger for å fås til odel og eie. Roger Ottosen, Vestre Toten vant Forsvarssjefens jubileumspokal til odel og eie i 2014. 2015 Otte Hårstad, Rennebu 42/8 2016 Terje Svarteberg, Geilo 42/10 2017 Ørjan Metveit, Imenes 42/11 2018 Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn 42/9 V5 Side V5-12
Lohnes pokal Oppsatt av Lohne i 2013 til beste mesterskapsskytter i V65 og V73. Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får to aksjer i den. Ved poenglikhet mellom skyttere fra klassene V65 og V73 benyttes innertierregel til rangering. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap. Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Odd Kolsrud, Bengnadalen i 2014. 2015 Karstein Skundberg, Alvdal 350 2016 Svein Rorgemoen, Øyfjell 350 2017 Fridtjof Dypveit, Nidaros 350 2018 Nils Lote, Jondal 350 Lohnes pokal V55 Oppsatt av Lohne i 2013 til beste mesterskapsskytter i V55. Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får to aksjer i den. Ved poenglikhet benyttes innertierregel til rangering. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap. 2013 Trond Hjertås, Dunderlandsdalen 346 2104 Oddvar Staxrud, Tingelstad 348 2015 Anders Metveit, Imenes 348 2016 Øyvind Lilledrange, Flikka 350 2017 Oddvar Staxrud, Tingelstad 347 2018 Oddvar Staxrud, Tingelstad 345 (odel og eie til Staxrud i 2018) Brødrene Lohnes feltpokal III Oppsatt i 2012 til beste kvinnelige mesterskapsskytter (42 skudd) i grovfelten for klasse 2-5/V55/EJ. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. 2012 Katrine Idland, Gjesdal 42/9 2013 Monica Brevig Berg,Sørskogbygda 42/7 2014 Anette Thingbø, Time 42/5 2015 Mette E. Finnestad, Søgne 42/4 2016 Reidun Kristin Knapstad, Florø 42/7 2017 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord 42/4 2018 May Elin Frøyland, Lyngdal 42/8 SIG Sauertroféet Oppsatt til vinnerlaget i samlagsskytingen på Landsskytterstevnet. Den blir vunnet til eie av det samlag som først får 3 aksjer i den. Numedal skyttersamlag vant pokalen til odel og eie i 2013. 2014 Numedal 390 2015 Hordaland 389 2016 Agder 391 2017 Rogaland 391 2018 Hordaland 392 V5 Side V5-13
Skytterlinkens pokal Erstatter A-pressens pokal II, som ble oppsatt i 2002 til vinneren av Stangskytingen. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Omskyting ved like resultat. Erstatter Nationens pokal V, som ble vunnet av John Olav Ågotnes i 2001 og A-pressens pokal, som ble vunnet av Nils Bernt Rinde i 2014. 2015 Thomas Høgåsseter, Raumnes 2016 Inge Hvitås, Sauherad 2017 Thomas Høgåsseter, Raumnes 2018 John Olav Ågotnes, Sartor Brødrene Lohnes Stang og Felthurtigpokal II Oppsatt i 2001 til den kvinne med lavest plassiffer sammenlagt i Stang og felthurtigskyting. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Pokal I ble vunnet til odel og eie av Heidi Rognli Heimdal i 2011. 2012 Liv Sollesnes, Jondal plassiffer 421 2013 Liv Sollesnes, Jondal plassiffer 414 2014 Linn Grødum Homme, Kristiansand og omegn plassiffer 240 2015 Hanne Skarpodde, Ullensaker plassiffer 267 2016 Anette Thingbø, Time plassiffer 152 2017 Jenny Stene, Haga plassiffer 83 2018 Jenny Stene, Haga plassiffer 115 V5 Gulldinepokalen II Oppsatt i 1999 av Brødrene Lohne A/S til beste kvinnelige skytter i 3. til 5. klasse på 25-skudd i baneskyting. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Den første vandrepokalen ble vunnet til odel og eie av Mette E. Finnestad, Søgne (2006) 2007 Giske Bach, Nordstrand 247 2008 Mona Isene, Førde 246 2009 Kristina Vollen Torsvik, Kristiansand 246 2010 Tove I. Hansen, Heim/Hemne 246 2011 Linn G. Larsen, Nordstrand 245 2012 Åse Marit Myrvang, Steinsgård 245 2013 Mona Isene, Rennebu 246 2014 Eileen Torp, Rakkestad 246 2015 Eileen Torp, Sartor 247 2016 Irene Knudsen Bøe, Sandar og Sandefjord Kjersti Nyborg Teigen, Høland/Bjørkelangen 247 2017 Katrine Aannestad Lund, Jondalen 249 2018 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord 246 Side V5-14
Officers-pokalen II Fastlønte offiserers landsforbunds vandrepokal for beste resultat i 10-skudden på 200/300 m. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere,10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. 1929 H.Thorbjørnsen, Fredrikstad 49 5-delt fig.sk. 1930 Sig. M. Vik, Oslo 30 gruppefig. 1931 Ingulv Barstad, Trondheim 48 5-delt fig.sk. 1932 Arne Hanssen, Magnor 46 «1933 L.G. Bøe, Stavanger 47 «1934 Mauritz Amundsen, Oslo Ø. 49 «1935 Th. Hoff, Hof i Solør 48 «1936 Halvor Kongsjorden, Oslo Ø. 48 «1937 Kåre Myhrvold, Løiten 92 10-delt fig.sk. 1938 Einar Viker, Ådalen 90 «1939 L. Sørli, Steinkjer 90 «1946 Halvor Kongsjorden, Oslo Ø. 85 «1947 Lars L. Ese d.y., Balestrand 95 «1948 Willy Røgeberg, Oslo Ø. 93 «1949 M. Anshushaug, Soknedal 90 «1950 Jens Kjelsås, Fåberg 92 «1951 Odd Sannes, Oslo Ø. 92 «1952 Asbj. Strand, Grong 93 «1953 Hans Titterud, Degernes 91 «1954 O. Skramstad, Åmot 92 «1955 Lars L. Ese d.y., Balestrand 97 «1956 Odd Skøien, Løiten 92 «1957 Olav Medås, Granvin 92 1 1/2 m.sk.10d 1958 Lorents I. Sklet, Grong. 95 «1959 Jon Istad, Voss 93 «1960 Kåre Myhrvold, Løiten 98 «1961 Olav Jordet, Vingelen 95 «1962 Oddgard Flatin, Kongsberg 98 «1963 Olav Medås, Granvin 98 «1964 Rolf Fjeldstad, Ås 96 «1965 Finn Amundsen, Oslo Ø. 96 «1966 Olav Jordet, Vingelen 95 «1967 Gjermund Bruåsdal, Laksevåg 96 «1968 Thoralf Stanghelle, Dale 98 «1969 Elling Øvergård, Hamar & Omegn 98 «1970 Finn Amundsen, Oslo Ø. 98 «1971 Oddvar Staxrud, Tingelstad 98 «1972 Torbjørn Bjerkerud, Gol 98 «1973 Jon G. Hofstad, Skjelstadmark 98 «1974 Magne Holm, Skedsmo 99 «1975 Egil Erlandsen, Kleive 99 «1976 Tore Strøm, Hitra og Barmanfjord 99 «1977 Helge Anshushaug, Soknedal 99 «1978 Alf Kvålen, Skåbu 99 «1979 Rolf Lekven, Os 99 «1980 Hans Skaar, Os 99 «1981 Magne Landrø, Oslo Ø. 99 «1982 Helge Knudsen, Lillehammer 99 «1983 Oddvar Staxrud, Tingelstad 99 «1984 Lars Hallvard Ese, Balestrand 99 «1985 Rune Virkesdal, Nyborg 99 «1986 Bente Omestad, Vennesla 99 «1987 Ola Tore Dokken, Hadding 99 «1988 Dagfinn Johnsen, Brøstadbotn 100 «1989 Arne Engevik, Stord 99 «1990 Tor Harald Lund, Søgne 100 «1991 Bjørn Egil Hansen, Nøtterø 100 «1992 Einar Tunheim, Hå 100 «1993 Tor-Arne Solbakken, Rygge 100 «1994 Ove Vik, Fana 100 «1995 Øystein Lilleåsen, Åslia 100 «1996 Dag Lien, Løiten 100 «1997 Christian H. Lilleng, Råde 100 «1998 Tore Reitan, Steinkjer 100 «1999 Steinar Rudseter, Raumnes 100 «2000 Artur Kårstad, Osterøy 100 «2001 Arnt Erik Aune, Beiarn 100 «2002 Alf Høysæter, Tysse 100 «2003 Toni S. Hovdedalen, Skarpskytten 100 «2004 Stian Tafjord, Sykkylven 100 «2005 Vebjørn Berg, Blaker 100 «2006 Hans Kristian Wear, Styrvoll 100 «2007 Turid Hammerbeck, Beitstad 100 «2008 Ole Bjarne Hovland, Knipenborg 100 «2009 Kim André Lund, Jondalen 100 «2010 Tor-Erik Fossli, Målselv 100 «2011 Knut Erik Svarstad, Bamble 100 «2012 Anders Edvin Gusdal, Imenes 100 «2013 Jostein Rørvik, Mosjøen 100 «2014 Kim-André Aa. Lind, Jondalen 100 «2015 Terje Holm, Søndre Land 100 «2016 Tor-Erik Fossli, Målselv 100 «2017 Trine Ramsvik Stette, Engesetdal/Skodje 100 «2018 Per Terje Sønsterud, Nordre Modum 100 «V5 Side V5-15
NAMMO-pokalen Oppsatt i 2013, og avløser Raufoss-pokalen (1975-2012), for beste skytter i felthurtigskytingen. Pokalen vinnes til eie av den som først får 3 aksjer i den. Raufoss-pokalen ble vunnet til odel og eie av Roy Håkstad, Lakselvdal i 2012. 2013 Tore Nilsen, Storfjord 2014 Harald Tandberg, Søndre Modum 2015 Roy Håkstad, Lakselvdal 2016 Harald Tandberg, Søndre Modum 2017 Karl Åge Harviken, FPVS 2018 Bjørn Kjetil Skipevåg, Vikedal og Imsland Lohne pokalen Oppsatt i 2014 til vinneren av klasse senior menn i NM skogsløp med skyting, normalprogram på Landsskytterstevnet. Premien må vinnes fem ganger for å fås til odel og eie. Pokalen er satt opp av Jon-Atle Lohne. 2014 Ole Martin Erdal, Førde 2015 Ole Martin Erdal, Førde 2016 Ole Martin Erdal, Førde 2017 Ole Martin Erdal, Førde 2018 Ole Martin Erdal, Førde (odel og eie) V5 Side V5-16
Brødrene Lohne A/S vandrepokal II Oppsatt i 1993 i samlagsskytingen for ungdomsklassene på 100 m. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv, gjelder ved poenglikhet på samtlig 40 skudd. Brødrene Lohne-medaljen til deltakerne på de tre beste lagene. Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Østfold skyttersamlag (2006). 2007 Romsdal skyttersamlag 399 2008 Opland skyttersamlag 400 2009 Telemark skyttersamlag 399 2010 Nordmør 399 2011 Telemark 398 2012 Rogaland 399 2013 Follo 400 2014 Nordmør 398 2015 Vestfold 400 2016 Hordaland 400 2017 Østfold 399 2018 Numedal 400 Løne-fatet Oppsatt av Tannlege Løne i 2008, og tildeles den kvinnelige skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Dersom ingen kvinner kvalifiserer seg for begge mesterskapsfinalene, vil ikke fatet bli delt ut. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Eileen Torp, Sartor vant fatet til odel og eie i 2015. 2016 Anne I. Sogn Øiom, Randsfjord Plassiffer 34 2017 Anne I. Sogn Øiom, Randsfjord Plassiffer 40 2018 Anne I. Sogn Øiom, Randsfjord Plassiffer 21 (odel og eie til Øiom i 2018) Døvles pokal Satt opp av Harald A. Døvle, Sem i 2010, til vinnerlaget i samlagsskyting for veteraner. Må vinnes 3 ganger for å få den til odel og eie. 2010 Vestfold 399 2011 Sunnhordland 398 2012 Opland 398 2013 Østerdal 397 2014 Uttrøndelag 399 2015 Numedal 399 2016 Uttrøndelag 399 2017 Nord-Østerdal 398 2018 Uttrøndelag 398 (odel og eie) V5 Side V5-17
Vekterpokalen II Oppsatt av Gjensidige 2001 til beste skytter i 3. til 5. klasse på 25 skudd baneskyting. Pokalen må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vinneren hvert år får en miniatyr av pokalen. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Vekterpokalen I gikk ut i 2000 til Tor Erik Fossli. 2001 Arnt Erik Aune, Beiarn 247 2002 Kristoffer Sannvoll, Åsnes 247 2003 Gunnar Halbjørhus, Hemsedal 247 2004 Ola Tore Dokken, Nordre Land 249 2005 Øystein Johnsen, Stange og Romedal 247 2006 Mette E. Finnestad, Søgne 247 2007 Gunnar Halbjørhus, Hemsedal 248 2008 Per Terje Sønstrud, Tyristrand 247 2009 Vebjørn Berg, Blaker 248 2010 Knut Jørgen Brodahl, Fana 249 2011 Knut Jørgen Brodahl, Fana 247 2012 Hans Kristian Wear, Styrvoll 248 2013 Anders Kruhaug, Bjerkvik 249 2014 Ola Tore Dokken, Nordre Land 248 2015 Eileen Torp, Sartor 247 2016 Daniel Sørli, Høland/Bjørkelangen og Hans Kristian Wear, Styrvoll 248 2017 Katrine Aannestad Lund, Jondalen 249 2018 Odd Arne Brekne, Lyngdal 248 DMT-pokalen Oppsatt av DMT AS i 2005 til beste kvinnelige skytter på 30-skudden i grovfelten. Trofeet må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. 2005 Marita Sollien, Søndre Land 30/13 2006 Birgit Rønningen, Åsane/Hordvik 30/21 2007 Birgit Rønningen, Åsane/Hordvik 30/20 2008 Ann Kristin Å. Vikhagen, Sem 30/20 2009 Mona Isene, Rennebu 30/17 2010 Sunniva Særnmo, Elverum 30/17 2011 Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen 30/19 2012 Katrine Idland, Gjesdal 30/24 2013 Katrine Aa. Lund, Jondalen 30/18 2014 Anette Thingbø, Time 30/16 2015 Mette E. Finnestad, Søgne 30/20 2016 Hege Kristin Aune, Beiarn 30/21 2017 Liv Sollesnes, Jondal 30/21 2018 Jenny Stene, Haga 30/23 V5 Side V5-18
Vedlegg 5.20 Norgesmesterskapet i skifelt trofeer H. M. Kongens pokal tildeles vinner av NM skifelt normalprogram menn senior i 2020, 2024 og 2028, kvinner senior i 2022, 2026 og 2030. I 2019, 2021, 2023, 2025, 2027 og 2029 tildeles pokalen vinneren av NM felt. Det kreves minst 15 deltakere for at pokalen skal deles ut. Forsvarssjefens premie tildeles: Nr. 1 menn senior normalprogram Nr. 1 menn senior sprint Nr. 1 kvinner senior normalprogram Nr. 1 kvinner senior sprint Sjef Heimevernets premie tildeles: Nr. 1 Kl. AG3 menn - normal Nr. 1 Kl. AG3 menn - sprint Nr. 1 Kl. AG3 kvinner - normal Nr. 1 Kl. AG3 kvinner - sprint Sjef Hærens premie tildeles beste mannlige utøver 20 år og yngre normalprogram. V5 Side V5-19
Norges Skytterstyres premie tildeles: beste mannlige utøver 20 år og yngre sprint beste kvinnelige utøver 20 år og yngre normal beste kvinnelige utøver 20 år og yngre sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. 1 menn senior normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner senior normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. 1 Klasse junior menn og kvinner normalprogram og sprint Beste utøver under 21 år i klasse AG3 og HK416, menn og kvinner normalprogram og sprint Vandrepremier; Direkte-Premiers vandrepremie til beste samlag i skifeltsprint/stafett menn. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Direkte-Premiers vandrepremie til beste samlag i skifeltsprint/stafett kvinner. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vedlegg 5.25 Norgesmesterskapet i skogsløp med skyting Troféer: Sjef Heimevernets premie tildeles vinner av menn senior normalprogram. Sjef Hærens premie tildeles beste mannlige utøver 20 år og yngre sprint. Norma AS premie tildeles vinner av menn senior sprint. Brødrene Lohne AS premie tildeles vinner av kvinner senior normalprogram. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr. 1 kvinner senior sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. 1 menn senior normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner senior normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. 1 menn J normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner J normalprogram og sprint Direkte-Premiers vandrepremie til beste samlag i skogs løp sprint/stafett menn. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Direkte-Premiers vandrepremie til beste samlag i skogs løp sprint/stafett kvinner. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vedlegg 5.30 Landsdelskretsstevner/Engangstrofeer BANESKYTING DFS pokal tildeles: - Vinner av mesterskapet for kl. 3 til 5. Et fast trofee tildeles også beste skytter i mesterskapet for kl. 3 til 5, som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. NAMMO A/S medalje (gylt, sølv, bronse) til de tre beste kvinnelige mesterskapsskyttere i kl. 3 til 5. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: - Vinner av mesterskapet for klasse 3. til 5. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: - Vinnerne av klassene: Eldre junior, junior, eldre rekrutt og rekrutt. Medaljer/Stjerner: Skytterboka kap. 12.120 og 12.300. FELTSKYTING DFS pokal tildeles: - Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5, V55 og EJ. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: - Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5, V55 og EJ. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: - Vinnerne av klassene: Eldre junior, junior, eldre rekrutt og rekrutt. Medaljer /Stjerner: Skytterboka kap. 12.120 og 12.300. Vandrepremier; V5 Lohne-pokalen til vinner av klasse senior menn under NM i skogsløp med skyting, normaldistanse på landsskytterstevnet. Må vinnes 5 ganger for å fås til eie. Side V5-20
VEDLEGG 6: STATISTIKK H.M. Kongens pokal År Sted Ant. Skytterkonge Poeng 1893 Kristiansund 200 Chr. Østern, Kristiania 1894 Skien 392 Bernt Sørum, Skien 1895 Elverum 390 Olaf Frydenlund, Tistedal 1896 Stavanger 276 Tom Seeberg, Bjørndalen 1897 Trondhjem 415 Knut Fauske, Stange 1898 Bergen 350 Nils D. Drange, Os 1899 Kristiania 675 Kristian Søbakken, Stange 1900 Bodø 341 Ole Holm, Stange 1901 Trondhjem 365 H.O. Anshushaug, Soknedal 1902 Kristiansand 331 Petter A. Røstad, Levanger 1903 Lillehammer 495 Jul. Braathe, Kristiania Ø. 1904 Øystese 293 M. Monsen, Gjøvik & Brusveen 1905 Harstad 195 Ingv. Thune, Alen 1906 Steinkjer 621 Mathias Glomnes, Kristiania N. 1907 Kristiania 1010 Mathias Glomnes, Kristiania N. 1908 Bergen 440 M. Skarkerud, Gjøvik & Brusveen 1909 Kristiansand 364 Halvor Kålstad, Tønsberg 1910 Tromsø 357 Olaf Husby, Trondhjem 1911 Trondhjem 801 Olaf Fosvik, Lyngen 1912 Elverum 820 Guren A. Gløtvold, Fjeld 1913 Øystese 383 Nils H. Bolstad, Bolstadøyri 1914 Kristiania 1808 John Voje, Drangedal 82 1915 Mosjøen 251 John Bang-Holmset, Lerskaret 75 1916 Egersund 288 Ragnv. Maseng, Kristiania 77 1917 Steinkjer 753 Paul Vikhals, Dromnessund 81 1918 Kongsberg 1150 Ole Lilloe-Olsen, Kristiania Ø 80 1919 Molde 878 Karl Hagen, Skoger 78 1920 Narvik 341 Jacob Bjerke, Øisletten 80 1921 Bergen 763 Franke Onsrud, Kristiania Ø 83 1922 Trondhjem 868 Sigv. Kuløy, Smølen 83 1923 Kristiansand 528 Rasmus R. Skjerpe, Nærbø 83 1924 Kristiania 1500 Ola Mo, Bergen 86 1925 Sortland 386 Herman Skøien, Løiten 82 1926 Bergen 626 Ottar Ødegaard, Oslo 86 1927 Steinkjer 745 Herm. Kjærås, Andebu 89 1928 Stavanger 295 Karl Hagen, Skoger 136 1929 Hønefoss 1089 Kr. M. Gylstad, Trøgstad 138 1930 Nidaros 1032 Kr. Flesaker, Fiskum 87 1931 Bodø 263 Ingulv Barstad, Trondhjem 138 1932 Molde 548 R. Rysdalsnes, Indre Gloppen 137 1933 Kristiansand 453 Sverre Glomnes, Oslo N. 143 1934 Oslo 1268 Ingulv Barstad, Namsos 143 1935 Hammerfest 391 Fr. Nilsen, Vestre Toten 138 1936 Bergen 672 Oscar Esplund, Herefoss 143 1937 Steinkjer 940 Willy Røgeberg, Oslo Østre 276 1938 Kongsberg 1560 Kåre Enerud, Sande 268 1939 Kongsvinger 1245 Th. Hårstad, Grue 266 1946 Harstad 1332 Bjarne Sjulsen, Kongsberg 259 1947 Os 2448 Lars L. Ese d.y., Balestrand 270 1948 Trondheim 3418 Jens Fredbo, Grue 268 1949 Kongsvinger 4200 Jens Fredbo, Grue 270 1950 Oslo 4900 Odd Sannes, Oslo Østre 271 1951 Bardufoss 1650 Lars L. Ese d.y., Balestrand 275 1952 Os 2031 Olav Medås, Granvin 276 1953 Steinkjer 2836 Stanley Kvamme, Bergen N. 273 1954 Sandnes 2600 Lars L. Ese d.y., Balestrand 278 1955 Kongsvinger 3553 Lars L. Ese d.y., Balestrand 285 1956 Bodø 1330 Kjell Skøien, Oslo Østre 277 1957 Bergen 1685 St. Kvamme, Bergen N. 327 1958 Trondheim 2107 Einar Nesmoen, Kongsvinger & Omegn 323 1959 Kongsberg/Fiskum2567 Jon Istad, Voss 325 1960 Sandnes 1160 Gudm. Håbesland, Nordstrand 328 1961 Målselv 979 Magne Landrø, Oslo Østre 326 1962 Kristiansand 1830 Kjell Skøien, Oslo Østre 330 1963 Steinkjer 2020 Olav Medås, Granvin 335 1964 Oslo 2347 Thormod Næs, Laksevåg 331 1965 Kongsvinger 2271 Finn Amundsen, Oslo Østre 332 1966 Bodø 1158 Lorents I. Sklet, Grong 329 1967 Os 1753 Thormod Næs, Laksevåg 331 1968 Trondheim 2353 Gunnar Lybeck, Østre Toten 335 1969 Kristiansand 2154 Jon Klyve, Oslo Østre 335 1970 Oslo 2639 Gunnar Lybeck, Mysen 335 1971 Målselv 1571 Olav Medås, Granvin 334 1972 Os 2586 Arve Skjeflo, Steinkjer 333 1973 Steinkjer 3598 Oddgard Flatin, Kongsberg 336 1974 Sandnes 2881 Egil Melvær, Florø 340 1975 Kongsvinger 4573 Peder Myrset, Meek 336 1976 Alta 2396 Magne Landrø, Oslo Østre 339 1977 Os 4361 Per H. Aalvik, Ålvik 339 1978 Trondheim 5731 Bjørn Solberg, Farnes 339 1979 Kristiansand 5186 Kurt Arne Berglund, Bærums 340 1980 Oslo 5433 Lars Hallvard Ese, Balestrand 340 1981 Bodø 4151 Magne Landrø, Oslo Østre 340 1982 Os 4648 Arne Strendo, Hadding 340 1983 Fræna 5262 Bjørn Solberg, Nordre Land 340 1984 Sandnes 4108 Bjørn Solberg, Nordre Land 342 1985 Lesja 6482 Torkil Berg, Trondhjems 339 1986 Målselv 3192 Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik 340 1987 Steinkjer 5828 Tor Harald Lund, Søgne 338 1988 Førde 5254 Ove Vik, Fana 341 1989 Kristiansand 5284 Ole N. Rydningen, Rise og Løddesøl 344 1990 Elverum 7181 John Olav Ågotnes, Fana 345 1991 Bodø 4553 Yngve Lorentsen, Falken 345 1992 Os 5251 Per Erik Oldertrøen, Tynset 343 1993 Oppdal 6820 Tor-Arne Solbakken, Rygge 347 1994 Sandnes 4816 Erling Fledsberg, Moss og Våler 344 1995 Lesja 5785 Trond Kjøll, Ringerike 345 1996 Målselv 3067 Tor-Erik Fossli, Målselv 345 1997 Førde 4551 Edvin Aamot, Trondhjems 347 1998 Steinkjer 4952 Tor-Erik Fossli, Målselv 349 1999 Evje 4601 Ingvar Brohaug, Alvdal 347 2000 Elverum 5447 Tor Erik Fossli, Målselv 347 2001 Bodø 3539 Arild Brodahl, Fana 346 2002 Os 4382 Kristoffer Sannvoll, Åsnes 347 2003 Oppdal 5270 Gunnar Halbjørhus, Hemsedal 347 2004 Sandnes 4158 Ola Tore Dokken, N. Land 348 2005 Lesja 5220 Jan H. Jørgensen, Oslo Ø. 346 2006 Målselv 3151 Mette E. Finnestad, Søgne 347 2007 Steinkjer 5162 Gunnar Halbjørhus, Hemsedal 347 2008 Førde 4740 Vebjørn Berg, Blaker 346 2009 Evje 4914 Vebjørn Berg, Blaker 348 2010 Elverum 5862 Knut Jørgen Brodahl, Fana 349 2011 Bodø 3700 Knut Erik Svarstad, Bamble 346 2012 Voss 4631 Hans Kristian Wear, Styrvoll 347 2013 Oppdal 5138 Kim-André Aa. Lund, Jondalen 346 2014 Sandnes 4149 Ola Tore Dokken, Nordre Land 348 2015 Lesja 4982 Eileen Torp, Sartor 347 2016 Målselv 3152 Daniel Sørli, Høland/Bjørkelangen 348 2017 Førde 4353 Katrine Aannestad Lund, Jondalen 349 2018 Stjørdal 4789 Tor Gaute Jøingsli, Lom og Skjåk 347 Side V6-1 V6
V6 H.M. Kongens pokal ved landsdelskretsstevnene er fra 1921 til og med 1990 vunnet av: 1921 Trøndelag krets, Ingv. Opland, Trondheim 82 Nord-Norge II kr. Peder Leonard Olsborg, Målselv 78 1922 Viken I krets, Ø. Østensen, Oslo 81 Agdesiden krets Olsen Hersel, Vegårshei 79 1923 Viken II krets J.W. Holmen, Onsøy 81 Nord-Norge I krets O.T. Olsen, Mosjøen 82 1924 Mørekrinsen J.B. Jensen, Valsøyfjord 82 Vestlandskretsen Hans J. Tysse, Tysse 80 1925 Oplandskretsen H. Skøien, Løiten 80 Fjordane krets H. Tjønneland, Aksvoll 81 1926 Trøndelag krets Paul Vikhals, Trondheim 86 Nord-Norge krets Alfred Nilsen, Tromsø 85 1927 Agdesiden krets Bj. Sørum, Skien 77 Viken I krets K. Hagen, Skoger 138 1928 Viken II krets Th. Hoff, Hof i Solør 86 Nord-Norge krets E. Ivarrud, Susendal 77 1929 Mørekrinsen Edv. Flydal, Isfjorden 81 Vestlandskretsen H.J. Tysse, Tysse 85 1930 Oplandskretsen Karl Nordli, Løiten 139 Fjordane krets A. Lødemel, Hornindal 81 1931 Trøndelag krets Hans Skei, Skogn 138 Nord-Norge II kr. Leif Brox, Tromsø 123 1932 Viken I krets Sigurd M. Vik, Oslo 141 Agdesiden krets Oscar Espelund, Herefoss 139 1933 Nord-Norge I krets F. Ingebrigtsen, Sulitjelma 132 Viken II krets T. Skredegård, Oslo Ø. 139 1934 Vestlandskretsen Reidar Næss, Odda 135 Mørekrinsen Kr. Røsok, Molde 141 1935 plandskretsen Fr. Nilsen, V. Toten 139 Fjordane krets A. Hammerseth, Tansøy 129 1936 Trøndelag krets H. Bjugan, Levanger 142 Nord-Norge II kr. B. Munkeby, Trondenes 140 1937 Viken I kretssig. M. Vik, Oslo 271 Agdesiden krets Torje Tveit, Iveland 252 1938 Nord-Norge I krets Harald Ueland, Narvik 246 Viken II krets Jens Fredbo, Grue 263 Mørekrinsen L.Ø. Løseth, Rindal 275 1946 Oplandskretsen P. Myrvold, Åmot 270 Fjordane krets Alfr. Heggestad, Bergsiden 254 1947 Trøndelag krets Bernh. Øgstad, Stiklestad 256 Nord-Norge II kr. Ivar Renmælmo, Kirkesdalen 264 1948 Agdesiden krets John Refsdalen, Drangedal 263 Viken I krets Kr. Haugen, Snarum 272 Nord-Norge krets Fr. Sneve, Ala 253 1949 Mørekrinsen Magne Strand, Valsøyfjord 262 Nord-Norge krets Roald Utgård, Sørdalen 247 1950 Nord-Norge krets Ole Jakobsen, Bjølånes 260 Opplandskretsen K. Loftet, Sørskogbygda 267 Vestlandskretsen K.K. Grødeland, Gann 274 1951 Fjordane krets Johan Veum, Indre Hafslo 265 Trøndelag krets Ola Anshushaug, Soknedal 272 1952 Agdesiden krets Eivind Øverland, Seljord 264 Viken I krets Svein Løvstuen, Uvdal 264 Nord-Norge krets Karl Øybakken, Mosjøen 260 1953 Viken II krets Johan Bergheim, Oslo N. 270 Mørekrinsen Thor Aae, Fosna 275 Nord-Norge krets Ivar Renmælno, Kirkesdalen 262 1954 Opplandskretsen Per Fladlien, Snertingdal 271 Nord-Norge krets Lars Mjelde, Mo 274 1955 Trøndelag krets Konrad Ingul, Trondheim 274 Nord-Norge krets Erik Broderstad, Ø. Målselv 268 Vestlandskretsen Olav Medås, Granvin 271 Fjordane krets Knut Aaberge, Aurland 274 1956 Agdesiden krets A. Hjelleset, Kvinesdal 270 Viken I krets Arne Nicolaisen, Sem 269 Side V6-2 1957 Mørekrinsen Thor Aae, Fosna 314 Viken II krets Kjell Skøien, Oslo Ø. 325 Nord-Norge krets Per Ongstad, Bodø Ø. 317 1958 Nord-Norge krets Erling Evenstad, Kirkesdalen 310 Opplandskretsen Einar Sletten, Åmot 327 Vestlandskretsen Olav Medås, Granvin 323 1959 Nord-Norge krets Per Ongstad, Bodø Ø. 311 Trøndelag krets Odd Knarbakk, Nidaros 325 Fjordane krets Lars L. Ese, Balestrand 320 1960 Agdesiden krets R. Storhaug, Brevik & Eidanger 317 Nord-Norge krets Per Ongstad, Bodø Ø. 322 Viken I krets Hans M. Hagen, Asker 322 1961 Mørekrinsen Magne Strand, Valsøyfjord 315 Viken II krets Arne Svarverud, Nord-Odal 320 1962 Nord-Norge krets Per Ongstad, Stokmarknes 327 Opplandskretsen Oscar Sjøqvist, Elverum 321 Vestlandskretsen Olav Medås, Granvin 328 1963 Fjordane krets Ingebrigt Kinserdal, Farnes 323 Nord-Norge krets Hans Bjørnådal, Mo 313 1964 Agdesiden krets Åge Birketvedt, Topdal 325 Nord-Norge krets Odd Jakobsen, Narvik 314 Trøndelag krets Arve Skjeflo, Steinkjer 326 Viken I krets Einar Gjelstad, Nøtterø 323 1965 Vestlandskretsen Olav Medås, Granvin 323 Mørekrinsen Nils Stenså, Nesjestranda 325 Nord-Norge krets Odd Nytrøen, Bardu 324 1966 Fjordane krets John Kjellvold, Knipenborg 330 Oplandskretsen Oscar Sjøqvist, Elverum 326 Viken II krets Finn Amundsen, Oslo Østre 325 1967 Nord-Norge krets Jon Sørgaard, Sørdalen 324 Sørlandskretsen Erling Abrahamsen, Kr.sand 335 Trøndelag krets Arve Skjeflo, Steinkjer 330 1968 Nord-Norge krets Olav Rydså, Mo 326 Vestlandskretsen Gunnar Årsvoll, Klepp 335 Viken I krets Hallvard Stormoen, Oslo 333 1969 Mørekrinsen Jan Kamsvåg, Valsøyfjord 322 Nord-Norge krets Oddvar Forbord, Bodø Østre 327 Opplandskretsen Tore Hartz, Åmot 326 1970 Fjordane krets Åge Guddal, Midtre Jølster 331 Nord-Norge krets Robert Larsen, Målselv 325 Trøndelag krets Arve Skjeflo, Steinkjer 329 1971 Sørlandskretsen Bjørn Kjørrefjord, Kr.sand 327 Vestlandskretsen Jon Klyve, Ålvik 338 Viken II krets Stein Erik Bredvold, Åsnes 334 1972 Mørekrinsen Olav Aasen, Straumsnes 329 Nord-Norge krets Bjørn Sirijord, Hattfjelldal 327 Viken I krets Harald Tveiten, Kongsberg 334 1973 Fjordane krets Egil Melvær, Florø 330 Nord-Norge krets Odd Nytrøen, Bardu 334 Opplandskretsen Karstein Skundberg, Løiten 330 1974 Nord-Norge krets Odd Langvann, Røvassdalen 326 Trøndelag krets Arve Skjeflo, Steinkjer 335 Viken II krets Finn Amundsen, Oslo Østre 333 1975 Nord-Norge krets Odd Sars Olsen, Bardu 331 Sørlandskretsen Erling Abrahamsen, Kr.sand 335 Vestlandskretsen Dag Midthun, Voss 333 1976 Fjordane krets Lars Hallvard Ese,Balestrand 331 Mørekretsen Reidulf Hjellen, Ålesund 331 Viken I krets Harald Tveiten, Kongsberg 334 1977 Nord-Norge krets Reidar Johansen, Røyken 336 Opplandskretsen Tore Hartz, Elverum 334 Trøndelag krets Magnar Olafsen,Ørlendingen 336 1978 Nord-Norge krets Jørund Lien, Bodø Østre 332 Sørlandskretsen Jens Sverre Knutsen, Klepp 337 Viken II krets Bjørn Utsikt, Rælingen 336 1979 Nord-Norge krets Ingebrigt Kulset, Bodø Østre 338 Vestlandskretsen Ove Vik, Fana 334 VikenI krets Kurt Arne Berglund, Bærums 332
1980 Fjordane krets Toralf Årdal, Jølster 336 Mørekretsen Inge R. Fivelstad, Ålesund 336 Nord-Norge krets Olav Mietinen, Vadsø 333 1981 Opplandskretsen Bjørn Solberg, Nordre Land 342 Trøndelag krets Åge Bergdal, Hemne 334 Viken II krets Morten Svendsen, Skedsmo 336 1982 Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik 340 Sørlandskretsen Steinar Paulsen, Kr.sand 336 Viken I Arne Strendo, Hadding 334 1983 Fjordane krets Lars Hallvard Ese, Balestrand 338 Hordakretsen Frode Kristensen, Laksevåg 337 Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik 336 1984 Mørekretsen Sigurd Aaram, Ålvundfjord og Ålvundeid 339 Nord-Norge krets Olav Mietinen, Vadsø 337 Opplandskretsen Terje Hågensen, Stange og Romedal 335 1985 Nord-Norge krets Olav Småbakk, Evenes 332 Sørlandet krets Bente Omestad, Vennesla 341 Trøndelag krets Edvin Aamot, Svorkmo 339 1986 Hordakretsen Jan Ingebrigtsen, Fana 343 Viken I krets Ola Tore Dokken, Hadding 338 Viken II krets Jørn Olsen, Rælingen 342 1987 Mørekretsen Reidar Ahdell, Nesjestranda og Skåla 336 Nord-Norge krets Bengt Johnsen, Vestre Målselv 337 Opplandskretsen Ola Lunde, Trysilfjeld 337 1988 Fjordane krets Bjarne Sandvik, Knipenborg 336 Nord-Norge krets Jan Erik Strømseng, Falken 338 Sørlandet krets Jarl Stølen, Farsund 337 1989 Nord-Norge krets Karl Inge Hansen, Alta 337 Trøndelag krets Edvin Aamot, Svorkmo 340 Viken II krets Dag Kihle, Nordstrand 338 1990 Hordakretsen Jan Ingebrigtsen, Fana 343 Mørekretsen Leif Gravem, Sunndal 341 Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik 343 De 2-sifrede tall angår 3-delt gruppefigur. De 3-sifrede tall under 200 gjelder 5-delt figurskive. De 3-sifrede tall over 200 gjelder 10-delt figurskive. De 3-sifrede tall over 300 gjelder nytt program (35 skudd) og 10-delt normalskive. Kongepokal på landsdelskretsstevner ble siste gang utdelt i 1990. Skytterprinser i etterkrigsårene 1946 Johan Jøraas, Skogn 259 1947 Harald Skjelland, Andebu 269 1948 Ola H. Gimse, Trondheim 268 1949 Trygve O. Skarra, Fiskum 267 1950 Johan Hunæs, Oslo Ø. 268 1951 Ivar Renmælmo, Kirkesdalen 274 1952 Ola H. Gimse, Trondheim 274 1953 Olav Medås, Granvin 272 1954 Odd Knarbakk, Nidaros 274 1955 Lorents I. Sklet, Grong 280 1956 Jens Fredbo, Grue 274 1957 Magne Strand, Valsøyfjord 322 1958 Odd Sannes, Oslo Ø. 322 1959 Thoralf Brekke, Slagen 322 1960 Stanley Kvamme, Bergen Nordre 325 1961 Stanley Kvamme, Bergen Nordre 323 1962 Eivind Modig, Elverum 330 1963 Magne Landrø, Oslo Østre 331 1964 Finn Amundsen, Oslo Østre 330 1965 Gunnar Lybeck, Ø. Toten 326 1966 Trygve Kjetså, Evje 328 1967 Arne Strendo, Hadding 328 1968 Jon Istad, Voss 331 1969 Hans Walløe, Nordstrand 332 1970 Hallvard Stormoen, Oslo 329 1971 Dag Storhaug, Porsgrunn 333 1972 Kjell Kr. Rike, Evje 333 1973 Olav Medås, Granvin 333 1974 Even Lund, Ringøy 338 1975 Rolf Mannigel, Laksevåg 336 1976 Ola Kristiansen, Strand 339 1977 Lars Hallvard Ese, Balestrand 336 1978 Karstein Skundberg, Løiten 338 1979 Steinar Lunde, Rælingen 338 1980 Henrik Døhl, Nordre Land 336 1981 Bjørn Solberg, Nordre Land 339 1982 Kåre Høitomt, Nordre Land 338 1983 Edvin Aamot, Svorkmo 339 1984 Arild Røyseth, Åsane/Hordvik 340 1985 Narve Nesset, Ørlendingen 339 1986 Kristi Haug, Riflen/Skoger 339 1987 Trond Bråten, Nord-Odal 338 1988 Kai Gjølberg, Andebu 341 1989 Magne Landrø, Oslo Østre 344 1990 Arild Jønsson, Torsnes 345 1991 Øyvind Sirevaag, Stavanger 343 1992 Roar Lillebo, Tynset 342 1993 Morten Øystein Rudi, Ringebu og Fåvang 346 1994 John Olav Ågotnes, Fana 343 1995 Jon Roti, Aurland 344 1996 Anders E. Gusdal, Imenes 345 1997 Arild Røyseth, Åsane/Hordvik 345 1998 Geir Magne Rolland, Åsane/Hordvik 347 1999 Arnt Erik Aune, Beiarn 346 2000 Jøran Meås, Bodø Østre 345 2001 Hans Bakken, Stallvik 346 2002 Ola Tore Dokken, Nordre Land 346 2003 Tor-Erik Fossli, Målselv 346 2004 Hans Bakken, Stallvik 347 2005 Tor Arnfinn Homme, Iveland 345 2006 Kine Gjerstad Eide, Seim 346 2007 Jørgen Andersen, Hommelvik 347 2008 Odd Arne Brekne, Lyngdal 346 2009 Espen Berg-Knutsen, Nordstrand 346 2010 Odd Arne Brekne, Lyngdal 347 2011 Gunnar Hallbjørhus, Hemsedal 346 2012 Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum 346 2013 Rune Vandevjen Olsen, Nord-Odal 346 2014 Kim-André Aannestad Lund, Jondalen 347 2015 John Olav Ågotnes, Sartor 347 2016 Esten Skårild, Heim/Hemne 348 2017 Daniel Sørli, Høland/Bjørkelangen 347 2018 Jan Kåre Moland, Drangedal 347 Skytterprinsesser 1955 Guri Melleby, Høland 268 1956 Bjørg Bjørndalsæter, Opdal 260 1957 Eva Kjelgren, Grue 295 1958 Anna Barry-Berg, Bergen Nordre 309 1959 Eva Kjelgren, Grue 293 1960 Eva Kjelgren, Grue 307 1961 Bjørg Bjørndalsæter Mohn, Opdal 311 1962 Guri Melleby, Høland 308 1963 Guri Melleby, Høland 302 1964 Inger Haug, Oslo 212 1965 Åse Moa, Gjøvik & Brusveen 315 1966 Åse Moa, Høylandet 211 1967 Guri Melleby, Høland 299 1968 Bitten Jødahl, Blaker 300 Side V6-3 V6
V6 1969 Åse Moa, Os 316 1970 Else Eidsvik, Os 310 1971 Åse Moa, Kongsvinger & Omegn 311 1972 Laila Hagen Paakjær, Skarpskytten 315 1973 Gun Eli Giljarhus, Vestre Toten 313 1974 Torunn Yggeseth, Eidsvoll Verk 328 1975 Pirkko Jødahl, Vestre Toten 324 1976 Åse Moa, Kongsvinger & Omegn 322 1977 Hanne Mette Wilberg, Åsheim 322 1978 Pirkko Jødahl, Blaker 322 1979 Eva Grønn, Otta 333 1980 Anne Lundgård-Soug, Randsfjord 331 1981 Liv Margrethe Sørensen, Kongsberg 328 1982 Tove Paulsen, Falken 328 1983 Jorunn Dahle, Øystre Slidre 334 1984 Evelyn Lundh, Froland 336 1985 Eva Grønn Ekerbakke, Otta 336 1986 Kristi Haug, Riflen/Skoger 339 1987 Wenke Sverkmo, Lyngen 332 1988 Mette Finnestad, Torsnes 340 1989 Inger Hustuft, Styrvoll 338 1990 Liv Sollesnes, Jondal 343 1991 Mette Finnestad, Torsnes 340 1992 Heidi Rudseter, Raumnes 342 1993 Åse Randi Nordstad, Sørskogbygda 343 1994 Liv Sollesnes, Jondal 343 1995 Hanne Skarpodde, Drangedal 342 1996 Åse Randi Nordstad, Sørskogbygda 343 1997 Heidi Rognli, Storfjord 344 1998 Ann Kristin Årskog, Jondalen 344 1999 Kristi Haug Transet, Røyken 343 2000 Lise Grønhovd Hval, Sigdal 343 2001 Heidi Trudvang, Raumnes 340 2002 Liv Sollesnes, Jondal 344 2003 Ann Kristin Årskog, Jondalen 343 2004 Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen 344 2005 Kari Sofie Brøndbo, Høylandet 344 2006 Mette E. Finnestad, Søgne 347 2007 Lindy M. Hansen, Spydeberg 345 2008 Mona Isene, Førde 344 2009 Marianne Berger, Øymark 345 2010 Kristina Vaseng, Nordre Skage 345 2011 Liv Sollesnes, Jondal 343 2012 Eileen Torp, Rakkestad 344 2013 Mona Isene, Rennebu 346 2014 Eileen Torp, Rakkestad 346 2015 Åse Marit Myrvang, Steinsgård 345 2016 Irene Knudsen Bøe, Sandar og Sandefjord 347 2017 Åse Marit Myrvang, Steinsgård 348 2018 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord 346 NM i skifeltskyting (kongepokal siden 1966) År Sted Senior: Junior/Kvinner: 1958 Elverum Wold, Knut 1959 Lier Wold, Knut 1960 Elverum Hagen, Arne Løvåsen, Per 1961 Dombås Istad, Jon Bævre, Lars 1962 Trondheim Jordet, Olav Lund, John Olav 1963 Ølken Jordet, Olav Sæterbø, Jørgen 1964 Stjørdal Istad,Jon Nygård, Jens 1965 Kongsberg Lien, Egil Hovda, Kjell 1966 Verdal Wærhaug, Ola Erlimo, Ingemann 1967 Lillehammer Nygård, Egil Helle, Erik 1968 Meldal Solberg, Magnar Nordtug, Odd 1969 Dombås Istad, Jon EJ: Bjørnådal,Tommy YJ: Hansen, Ståle 1970 Geilo Tveiten, Ragnar EJ: Westerås, Oddvin YJ: Revheim, Knut 1971 Kongsvinger Tveiten, Ragnar EJ: Halle, Bjørn Side V6-4 YJ: Høyland, Kjell 1972 Øystre Slidre Hanssen, Terje EJ: Brekke, Gunleik YJ: Gjul, Erik 1973 Steinkjer Tveiten, Ragnar EJ: Høyland, Kjell YJ: Aga, Erling 1974 Fåberg Tveiten, Ragnar EJ: Høyland, Kjell YJ: Torjul, Noralf 1975 Mo I Rana Hovda, Kåre EJ: Thoresen, Svein YJ: Henriksen, Egil 1976 Trondheim Hovda Kjell EJ: Aga, Erling YJ: Lunde, Ola 1977 Furnes Svendsberget, Tor EJ: Henriksen, Egil YJ: Kvalfoss, Eirik 1978 Kvamskogen Hårklau, Malvin EJ: Eng, Thorbjørn YJ: Strand, Alf 1979 Meldal Gjelten, Esten EJ: Ragnhildstveit, Jomar YJ: Øvsthus, Frode 1980 Hornindal Hovda, Kjell EJ: Strand, Stig Terje YJ: Finne, Bjørn 1981 Trysil Lirhus, Odd EJ: Elvebakk, Ole YJ: Reitan, Tor Jakob 1982 Sirdal Lunde, Ola EJ: Fløttum, Arngeir YJ: Hæreid, Geir Åge 1983 Dunder- Hovda, Kjell EJ: Hulbak, Torbjørn landsdalen YJ: Alfnes, Bjørn 1984 Molde Linnerud, Svein E. EJ: Fosse, Lars YJ: Lutterloh, Jan 1985 Kvamskogen Hegg-Lunde, Dagfinn EJ: Lutterloh, Jan YJ: Aarhaug, Roar 1986 Ljørdalen Lunde, Ola EJ: Linnerud, Joh. YJ: Botnan, Per-Arne 1987 Øvrebø Hovda, Kjell EJ: Himle, Joar YJ: Rønning, Knut Even 1988 Målselv Tvinnereim, Jarle EJ: Eriksen, Torgeir YJ: Finstad, Geir 1989 Haltdalen Lirhus, Odd EJ: Finstad, Geir YJ: Finstad, Frode 1990 Markane Lirhus, Odd EJ: Finstad, Geir YJ: Lillestøl, Roger Sprint: Tvinnereim, Jarle EJ: Tvinnereim, Torstein YJ: Kvaløy, Kåre 1991 Lesja Tvinnereim, Jarle EJ: Istad, Martin YJ: Haugarvoll, Erlend Sprint: Trodal, Ole Arnt EJ: Istad, Martin YJ: Haugarvoll, Erlend 1992 Øyfjell Eriksen, Torgeir EJ: Lillestøl, Roger YJ: Gjerdevik, Nils Norvald Sprint: Nygård, Øystein EJ: Lillestøl, Roger YJ: Larsen, Gudmund 1993 V. Målselv Eriksen, Torgeir EJ: Skog, Rune YJ: Damås,Odin KS: Valås, Berit KJ: Eriksen, Merethe Sprint: Eriksen Stig Are EJ: Skog, Rune YJ: Damås, Odin KS: Lund, Inger KJ: Vårum, Nina 1994 Trondhjems Valås, Bjarne EJ: Turøy, Jan R. YJ: Sundnes, Roger KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate Sprint: Eriksen Stig Are EJ: Turøy, Jan R. YJ: Hellevang, Jon O. KS: Stensvold, Marit KJ: Vårum, Nina M. 1995 Jølster Lillestøl, Roger EJ: Bakken, Hans YJ: Sundnes, Roger KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes,Renate Sprint: Eriksen, Stig Are EJ: Hellevang, Jon O. YJ: Tvinnerheim, Inge KS: Eriksen, Lena
KJ: Sundnes,Renate 1996 Tolga Lillestøl, Roger EJ: Sundnes, Roger YJ: Johansen, Paul A. KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate Sprint: Lillestøl, Roger EJ: Mykkeltvedt, Paul YJ: Hovda, Ståle KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate 1997 Bardufoss Lillestøl, Roger EJ: Munkvold, Ørjan YJ: Eriksen, Lars Erik KS: Valås, Berit KJ: Sundnes, Renate Sprint: Skog, Rune EJ: Hovda, Ståle YJ: Eriksen, Lars Erik KS: Nordmo, Heidi KJ: Sundnes, Renate 1998 Fustvatn Eriksen,Torgeir EJ: Johansen, Paul A. YJ: Steinslett, Geir O. KJ: Hammer, Monika KS: Bergsvik, Kirsten E. Sprint: Lillestøl, Roger EJ: Johansen, Paul A. YJ: Nesdal, Sigve KS: Valås, Berit KJ: Hammer, Monika 1999 Skjeldstadmark Torgeir Eriksen EJ: Drevvatn, Martin YJ: Strøm, Karl G. KS: Lund, Inger KJ: Hammer,Monika Sprint: Bjørn T. Berntsen EJ: Nesdal, Sigve YJ: Asklund, Anders KS: Stensvold, Marit KJ: Hammer, Monika 2000 Hornindal Per Johan Gjølga EJ: Nesdal, Sigve YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit KJ: Vonheim, Lene R. Sprint: Torgeir Eriksen EJ: Strøm, Karl G. YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit KJ: Vonhiem, Lene R. 2001 Elverum Rolf Magne Hellevang EJ: Riise, Leif Helge YJ: Johansen, Hilding KS: Stensvold, Marit Sprint: Roger Lillestøl EJ: Asklund, Anders Bjarne Valås YJ: Jordet, Jon Iver KS: Stensvold, Marit 2002 Haltdalen Per Johan Gjølga EJ: Johansen, Hilding YJ: Muri, Bjarne H. KS: Lund, Inger Sprint: Øystein Nygård EJ: Riise, Leif Helge YJ: Muri, Bjarne H. KS: Berntsen, Marit S. 2003 Vestre Målselv Reidar Helland EJ: Helland, Morten KS: Berntsen, Marit S. Sprint: Jon O. Hellevang EJ: Helland, Morten KS: Sundnes, Renate 2004 Molde og F. Roger Lillestøl EJ: Austigard, Fridtjof YJ: Helland, Kjartan KS: Lund, Inger Sprint Rolf Reigstad EJ: Austigard, Fritjof YJ: Aurebekk, Birger KS: Lund, Inger 2005 Knipenborg Herman Erdal EJ: Brendehaug, Magnus YJ: Vonheim, Anders KS: Berntsen, Marit S. Sprint Roger Lillestøl EJ: Brendehaug, Magnus YJ: Ruud, Kjetil G. KS: Lund, Inger 2006 Haltdalen Per Johan Gjølga EJ: Brendehaug, Magnus KS: Sundnes, Renate Sprint Herman Erdal EJ: Brendehaug, Magnus KS: Sundnes, Renate 2007 Hornindal Øystein Nygård EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Hellevang Sprint Bjarne Valås EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Hellevang 2008 Haltdalen Øystein Nygård EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. Hellevang Sprint Øystein Nygård EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. Hellevang 2009 Torridal Per Johan Gjølga EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Hellevang Sprint Øystein Nygård EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Hellevang 2010 Rand Herman Erdal EJ: Ole Martin Erdal KS: Anna Hellevang KEJ: Linn Katrin Bakke Sprint Øystein Nygaard EJ: Pål Andre Skrede KS: Anna Hellevang KEJ: Linn Katrin Bakke 2011 Haltdalen Ola Garli EJ: Ole Martin Erdal KS: Anna K. Hellevang Sprint Herman Erdal EJ: Ole Martin Erdal KS: Anna K. Hellevang KEJ: Ingrid Øyan 2012 Mo Herman Erdal EJ: Ole J. Amundsen KS: Anna K. Hellevang Sprint Herman Erdal EJ: Ole M. Erdal KS: Anna K. Hellevang 2013 Hornindal Ole Martin Erdal EJ: Sindre Skrede KS: Heidi Skaug Sprint Ole Martin Erdal EJ: Trygve Tryggestad KS: Heidi Skaug 2014 Øvrebø Per Johan Gjølga EJ: Harald Langeland KS: May Elin Frøyland Sprint Ole Martin Erdal EJ: Harald Langeland KS: Anna K. Hellevang 2015 Oppdal Ole Martin Erdal KS: Linda Skjeflo Sprint Ole Martin Erdal KS: Karoline Erdal 2016 Randabygda Herman Erdal KS: Karoline Erdal Sprint Per Johan Gjølga KS: Karoline Erdal 2017 Elverum Ole Martin Erdal KS: Anne Ingeborg S. Øiom Sprint Ole Martin Erdal KS: Anna Kirsten Hellevang 2018 Mo Ole Martin Erdal KS: Johanne Amundsen Sprint Simon Å. Kalkenberg KS: Johanne Amundsen Norgesmesterskap i skogsløp med skyting 1993 Dombås Gjølga, Per J. EJ: Schanche, Eskil YJ: Bakken, Hans KS: Valås, Berit KJ: Sæterbø, Marit Sprint: Olsen, Tommy EJ: Karlsen, Frode YJ: Damås, Odin KS: Stensvold, Marit KJ: Vårum, Nina M. 1994 Dombås Helland, Reidar EJ: Larsen, Gudm. YJ: Bakken, Hans KS: Bergsvik,Kirsten Sprint: Olsen, Tommy EJ: Larsen, Gudm. YJ: Bakken, Hans KS: Stensvold, Marit 1995 Haltdalen Valås, Bjarne EJ:Hellevang, Jon O. YJ:Sundnes, Roger KS:Valås, Berit KJ: Sundnes, Renate Sprint: Helland, Reidar EJ:Hellevang, Jon O. YJ:Sundnes, Roger Side V6-5 V6
V6 KS:Valås, Berit KJ: Sundnes, Renate 1996 Haltdalen Olsen, Tommy EJ: Sundnes, Roger KS: Aasen, Berit KJ: Sundnes, Renate Sprint: Olsen, Tommy EJ:Hellevang, Jon O. KS:Kjustad, Anne K. KJ: Sundnes, Renate 1997 Elverum Lillestøl, Roger YJ: Nygaard, Håvard KS:Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate Sprint: Olsen, Tommy YJ:Prestjord, Bjørnar KS:Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate 1998 Voss Valås, Bjarne EJ: Drevvatn, Martin YJ: Mo, Gudbrand KS:Bergsvik, Kirstin E. KJ: Sundnes, Renate Sprint: Helland, Reidar EJ: Drevvatn, Martin YJ: Nesdal, Sigve KS: Lund, Inger KJ: Sundnes, Renate 1999 Sandnes Lillestøl, Roger EJ: Drevvatn, Martin YJ: Mo, Gudbrand KS: Sundnes, Renate KJ: Hammer, Monika Sprint: Gjølga, Per J. EJ: Drevvatn, Martin YJ: Helland, Morten KS: Sundnes, Renate KJ: Hammer, Monika 2000 Rauma Gjølga, Per J. EJ: Nesdal, Sigve YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit Sprint: Linnerud, Svein E. EJ: Strøm, Karl G. YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit 2001 Evje Berg-Knudsen, Pål EJ: Asklund, Anders YJ: Reksten, Eirik KS: Lund, Inger Sprint: Helland, Reidar EJ: Solem, Karl Erik YJ: Hesthag, Nils KS: Bergsvik, Kirsten 2002 Alvdal Gjølga, Per J. EJ: Nesteby, Knut E. YJ: Ryen, Inge Halvor KS: Berntsen, Marit S. Sprint: Gjølga, Per J. EJ: Hestag, Nils YJ: Stalheim, Mads KS: Berntsen, Marit S. 2003 Fana Gjølga, Per J. EJ: Helland, Morten YJ: Kaastad, Kenneth KS: Lund, Inger KYJ: Vaagsbø, Elisabeth Aa. Sprint: Helland, Reidar EJ: Helland, Morten YJ: Aurebekk, Birger KS: Lund, Inger KYJ: Vaagsbø, Elisabeth Aa. 2004 Øvrebø Helland, Reidar EJ: Brendehaug, Magnus YJ: Aurebekk, Birger KS: Berntsen, Marit S. KEJ: Strand, Siri Veslemøy Sprint: Helland, Reidar EJ: Hesthag, Nils YJ: Aurebekk, Birger KS: Mauseth, Inger L. KEJ: Vaagsbø, Elisabeth Aa. 2005 Trondhjems Reidar Helland EJ: Bakken, Peder KS: Hellevang, Anna KEJ: Moland, Signe KYJ: Valsberg, Tina W. Sprint: Gjølga, Per J. EJ: Bakken, Peder KS: Lund, Inger Side V6-6 KEJ: Moland, Signe KYJ: Valsberg, Tina W. 2006 Mo i Rana Mo, Gudbrand EJ: Bakken, Peder YJ: Bergli, Vegar KS: Hellevang, Anna KEJ: Fagerjord, Silje KYJ: Sandstedt, Silje Sprint Gjølga, Per J. EJ: Bakken, Peder YJ: Haustreis, Thomas KS: Hellevang, Anna KEJ: Fagerjord, Silje KYJ: Sandstedt, Silje 2007 Løiten Erdal, Herman EJ: Bakken, Ole Magnus KEJ: Farestveit, Helene KS: Bergsvik, Kirsten E. Sprint Gjølga, Per Johan EJ: Helland, Kjartan KEJ: Knapstad, Reidun KS: Mauseth, Inger L. 2008 Skjelstadmark Gjølga, Per Johan EJ: Bryhn, Ole-Kristian KS: Hellevang, Anna K. Sprint Helland, Reidar EJ: Bryhn, Ole-Kristian KS: Hellevang, Anna K. 2009 Skjelstadmark Helland, Reidar EJ: Erdal, Ole Martin KEJ: Høstmark, Malin KS: Skilbrei, Irene Sprint Erdal, Herman EJ: Erdal, Ole Martin KEJ: Høstmark, Malin KS: Hellevang, Anna K. 2010 Elverum Lars Johan Skjeggedal EJ: Anders Hundseid KEJ: Malin S. Høstmark KS: Stine Løvåsen Sprint Molde Herman Erdal EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Anne Ingeborg Øiom KS: Anna K. Hellevang 2011 Bodø Per Johan Gjølga EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Malin S. Høstmark KS: Heidi Rognli Heimdal Sprint Skarpskytten Per Johan Gjølga EJ: Ole Martin Erdal KS: Linda Skjeflo 2012 Voss Herman Erdal EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Catrine Fossdal KS: Marita Gujord Sprint Fana Olav Endre Monstad EJ: Ole Martin Erdal KS: Linda Skjeflo 2013 Oppdal Ole Martin Erdal EJ: Trygve Tryggestad KEJ: Eline T. Vatne KS: Ingunn Hopmark Sprint Skarpskytten Kjartan Helland EJ: Anders Løvland KEJ: Karoline Erdal KS: Linda Skjeflo 2014 Sandnes Ole Martin Erdal EJ: Trygve Tryggestad KEJ: Hildegunn Strand KS: Cathrine Fossdal Sprint Fana Ole Martin Erdal EJ: Anders Løvland KS: Malin S. Høstmark 2015 Lesja Ole Martin Erdal KS: Karoline Erdal Sprint Kristiansand Stian Gilberg KS: Janne Kornbrekke 2016 Målselv Ole Martin Erdal KS: Karoline Erdal Sprint Førde Arild Berntsen KS: Karoline Erdal 2017 Førde Ole Martin Erdal KS: Karoline Erdal Sprint Meråker Olav Endre Monstad KS: Heidi Skaug 2018 Stjørdal Ole Martin Erdal KS: Karoline Erdal Sprint Bardu Olav Endre Monstad KS: Heidi Rognli Heimdal
NM i feltskyting (Landsskytterstevnet) Fra og med 1964 er det kåret norgesmester i feltskyting (42 skudd) på landsskytterstevnene. 1964 Oslo Magne Landrø, Oslo Østre 38 1965 Kongsvinger Oscar Sjøqvist, Elverum 40 1966 Bodø Finn Amundsen, Oslo Østre 40 1967 Ulven Lorents I. Sklet, Grong 39 1968 Trondheim Jarle Aarhaug, Soknedal 41 1969 Kristiansand Robert Larsen, Elverum 42 1970 Oslo Magne Landrø, Oslo Østre 40 1971 Øverbygd Olav A. Veie, Levanger og Frol 42 1972 Ulven Hans Walløe, Nordstrand 41 1973 Steinkjer Alf Tobiassen, Bodø Østre 42 1974 Vatne Kjell Kr. Rike, Asker 41 1975 Kongsvinger Jon Klyve, Laksevåg 42 1976 Alta Kåre Brandtzæg, Hofstad 40 1977 Ulven Kjell Martin Vethe, Voss 41 1978 Trondheim Geir Lundgård-Soug, Randsfjord 42 1979 Kristiansand Gunnar Fidjeland, Evje 42 1980 Oslo Roy Olstad, Gjøvik & Brusveen 40 1981 Bodø Reidulf Hjellen, Ålesund 39 1982 Ulven Per Egil Skåre, Sauda 41 1983 Fræna Finn Johannessen, Brumunddal 40 1984 Sandnes Sara Hovland, Hamar & Omegn 41 1985 Lesja Edvin Aamot, Svorkmo 39 1986 Øverbygd Birger Kristiansen, Stavanger 40 1987 Steinkjer Arne Strendo, Hadding 41 1988 Førde Bjørn Solberg, Styrvoll 41 1989 Kr.sand/Evje Edvin Aamot, Svorkmo 42 1990 Elverum Ola Tore Dokken, Hadding 41 1991 Bodø Øyvind Sirevaag, Stavanger 42 1992 Ulven Ole Bernt Vatland, Flikka 42 1993 Oppdal Tor-Arne Solbakken, Rygge 41 1994 Sandnes Jan Frode Gotheim, Kvinesdal 41 1995 Lesja Jørn Erik Johansen, Eidsberg 41 1996 Øverbygd Vidar Gaarder, Rollag og Veggli 40 1997 Førde Rune Seim, Seim 42 1998 Steinkjer Edvin Aamot, Trondhjems 41 1999 Evje Ola Tore Dokken, Hadding 41 2000 Elverum Lars Andreas Nystad, Bodø Østre 42 2001 Bodø Hans Bakken, Stallvik 41 2002 Os Frode Jensen, Topdal 41 2003 Oppdal Bjarte Langenes, Åsane/Hordvik 42 2004 Sandnes Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen 42 2005 Lesja Jan Ole Skotterud, Rælingen 42 2006 Målselv Per Erik Oldertrøen, Tynset 42 2007 Steinkjer Hans Kr. Wear, Styrvoll 54 2008 Førde Jacob Nørbech, Aspøy og Straumsnes 42/5 2009 Evje Raymond Eliassen, Storsteinnes 42/8 2010 Elverum Tor-Erik Fossli, Målselv 42/9 2011 Bodø Leif Gravem, Sunndal 42/6 2012 Voss Børre Pedersen, Lakselvdal 42/10 2013 Oppdal Roger Ottosen, Vestre Toten 42/11 2014 Sandnes Roger Ottosen, Vestre Toten 42/8 2015 Lesja Otte Håstad, Rennebu 42/8 2016 Målselv Terje Svarteberg, Geilo 42/10 2017 Førde Ørjan Metveit, Imenes 42/11 2018 Stjørdal Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn 42/9 Kvalifiseringsgrense/mesterskapsomgang på LS Kvalifiseringsgrensen (poeng) for mesterskapsomgangen for 2.-4. klasse (f.o.m. 1995 også kl. 5) (f.o.m. 2007 kl. 3-5) var i: 1978: 224 1979: 230 1980: 228 1981: 227 1982: 228 1983: 228 1984: 233 1985: 231 1986: 233 1987: 229 1988: 233 1989: 235 1990: 232 1991: 235 1992: 235 1993: 236 1994: 236 1995: 236 1996: 236 1997: 238 1998: 239 1999: 237 2000: 238 2001: 236 2002: 239 2003: 238 2004: 238 2005: 239 2006: 239 2007: 240 2008: 240 2009: 240 2010: 239 2011: 239 2012: 239 2013: 240 2014: 240 2015: 240 2016: 240 2017: 241 2018: 239 Poengsum/siste mesterskapsmedalje på LS Siste mesterskapsmedalje på Landsskytterstevnene er delt ut på følgende poengsummer: 1957: 303 1958: 309 1959: 304 1960: 308 1961: 310 1962: 317 1963: 307 1964: 317 1965: 317 1966: 314 1967: 320 1968: 320 1969: 323 1970: 322 1971: 322 1972: 324 1973: 322 1974: 328 1975: 327 1976: 327 1977: 327 1978: 329 1979: 331 1980: 330 1981: 327 1982: 329 1983: 330 1984: 333 1985: 333 1986: 333 1987: 332 1988: 336 1989: 337 1990: 336 1991: 339 1992: 338 1993: 339 1994: 339 1995: 339 1996: 339 1997: 340 1998: 341 1999: 339 2000: 339 2001: 338 2002: 340 2003: 340 2004: 339 2005:340 2006:340 2007:341 2008:340 2009:341 2010: 341 2011: 341 2012:341 2013:341 2014:341 2015:340 2016:340 2017:340 2018: 340 Dugleiksmerkeskytingen Beste resultat og deltakelsen hvert år. Poeng Delt. 1948 Harald M. Aamodt, Lunner 228 21 430 1949 Ove Gude, Oslo 231 19 248 1950 Halvor N. Kongsjorden, Rollag 229 22 810 1951 John B. Fredsvik, Eidsøra 232 20 379 1952 Hans Martin Hagen, Asker 231 21 000 1953 Arne Thorsrud, Moss 233 15 650 1954 Per Fladlien, Snertingdal 230 13 986 1955 Konrad Ingul, Trondheim 231 13 658 1956 John B. Fredsvik, Eidsøra 234 11 554 1957 K.K. Lid, Voss 235 11 338 1958 Ole Bjørkavåg, Hundeidvik 235 10 303 1959 Thorstein Oldrup, Skien 236 9 507 1960 Jon Istad, Voss 238 8 705 1961 Magne Landrø, Oslo Østre 239 8 820 1962 Jon Istad, Voss 237 8 705 1963 Ola Wærhaug, Skedsmo 239 9 294 1964Thormod Næs, Laksevåg 243 10 325 1965 Ola Wærhaug, Skedsmo 242 10 840 1966 John K. Wohlen, Kongsberg 247 10 031 1967 Kjell Ola Golberg, Gol 245 11 564 1968 Jon Oren, Surnadal 242 11 626 1969 Oddgard Flatin, Kongsberg 244 11 038 1970 Odd Hagen, Oslo Østre 241 13 922 1971 Kristian Djuvsland, Gulen 244 13 163 1972 Bjørn Kjørrefjord, Kristiansand 245 12 019 1973 Kjell Ola Golberg, Gol 244 11 181 1974 Harald Tveiten, Kongsberg 245 12 954 1975 Bernt Rønningen, Fåberg 242 13 702 1976 Harald Tveiten, Kongsberg 244 10 851 1977 Bjørn Solberg, Øvre Årdal 245 11 234 1978 Anders Askedal, Vennesla 247 11 738 1979 Kjell Algedal, Svarthumle 245 11 831 1980 Bjørn Tronrud, Nordre Land 246 9 190 1981 Ove J. Fløholm, Rosslandsvåg 245 8 697 1982 Kurt A. Berglund, Frogn og Drøbak 247 11 048 1983 Kjell Martin Vethe, Voss 245 10 970 1984 Terje Nybø, Sunnylven 248 10 460 1985 Jon Gråbak, Flå 247 9 507 1986 Frode Kristensen, Laksevåg 247 9 507 1987 Jens Pettersen, Nordstrand 247 8 796 1988 Arild Røyseth, Åsane/Hordvik 247 8 196 1989 Robert Larsen, Torsnes 246 8 508 1990 Arild Røyseth, Åsane/Hordvik 249 7 963 1991 Olaf Aanerud, Blaker 249 7 198 1992 Tor-Erik Fossli, Målselv 250 6 338 1993 Tor Erik Fossli, Målselv 249 7 002 1994 Jan Øyvind Svardal, Florø 249 6 158 1995 Harald Enger, Nøtterø 250 5 878 1996 Ivar Rinde, Nordstrand 249 5 549 Johannes Seim, Seim 249 1997 Sven Inge Ødegård, Time 250 4 990 Geir Magne Rolland, Åsane Hordvik 250 1998 Kolbjørn Lorentsen, Elverum 249 5 150 V6 Side V6-7
1999 Erling Melvær, Florø 249 4 839 2000 Ann Kristin Årskog, Jondalen 249 4 590 2001 Roger Størseth, Lånke 250 4 657 2002 John Olav Ågotnes, Fana 249 4 580 2003 Nils Bernt Rinde, Farsund 250 5 036 2004 Lise Grønhovd, Sigdal 249 3 834* 2005 Jon William Johnsen, Eidsvoll V. 249 4 328* 2006 Arve Halsteinslid, Haugen 249 3 976* 2007 Arnfinn Tangstad, Mosvik 250 4 237* 2008 Halvor Eika, Bø (Telemark) 250 4 074* 2009 John Olav Ågotnes, Sartor 250 3 869* 2010 3 782* 2011 3535* 2012 3586* 2013 4090* 2014 4826 2015 4922 2016 4424 2017 4763 Fra 2010 er det ikke registrert beste skytter på dugleiksmerkeskytingen * Deltakerantall uten rekr. skyttere Norgescupen i skyting 1982 Kåre Høitomt, Nordre Land 175 1983 Bjørn Solberg, Nordre Land 130 1984 Bjørn Solberg, Nordre Land 156 1985 Kurt A. Berglund, Frogn og Drøbak 120 1986 Frode Kristensen, Laksevåg 113 1987 Bjørn Solberg, Nordre Land 106 1988 Tor-Erik Fossli, Målselv 100 1989 Thore Larsen, Torsnes 102 1990 Ola Tore Dokken, Hadding 119 1991 Ola Tore Dokken, Hadding 118 1992 Ola Tore Dokken, Hadding 108 1993 Ola Tore Dokken, Hadding 119 1994 Edvin Aamot, Trondhjems 114 1995 Tor Harald Lund, Søgne 115 1996 Frode Kristensen, Åsane/Hordvik 108 1997 Tor-Erik Fossli, Målselv 130 1998 Tor-Erik Fossli, Målselv 105 1999 Edvin Aamot, Trondhjems 337 2000 Tor-Erik Fossli, Målselv 420 2001 Tor Harald Lund, Søgne 355 2002 Vebjørn Berg, Imenes 444 2003 Ola Tore Dokken, Nordre Land 462 2004 Tor Harald Lund, Søgne 450 2005 Espen Berg-Knutsen, Nordstrand 444 2006 Odd Arne Brekne, Lyngdal 470 2007 Vebjørn Berg, Blaker 472 2008 Tor Harald Lund, Søgne 351 2009 Vebjørn Berg, Blaker 453 2010 Hans Kristian Wear, Styrvoll 333 2011 Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum 510 2012 Kim-André Aa. Lund, Jondalen 430 2013 Katrine Aa. Lund, Jondalen 2082 2014 Kim-André Aa. Lund, Jondalen 2090 2015 Hans Kristian Wear, Styrvoll 2084 2016 Anette Thingbø, Time 2084 2017 Hans Kristian Wear, Styrvoll 2091 2018 Anette Thingbø Sundnes, Time 2085 V6 Nordiske mestere i lagsskytinger År Sted Feltskyting Stridsk Baneskyting Felthurtigskyting 1953 Kongsvinger Sverige 158 Norge 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 Halmstad Sverige 248 Norge 1956 København Sverige 235 Danmark 1957 Kongsvinger Nor og Sve 223 Norge 1958 Ørebro Norge 288 Sverige 1959 Ulfsborg Sverige 235 Sverige 1960 Kongsvinger Sverige 199 Norge 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 Gotland Norge 269 Norge 1963 København Sverige 214 Norge 1964 Hjerkinn Sverige 161 Norge 1965 Østersund Sverige 281 Sverige 1966 Aalborg Sverige 275 Sverige 1967 Ulven Sverige 248 Sverige 1968 Älvdalan Norge 409 Norge 1969 Nymindegab Norge 432 Danmark 1970 Kongsvinger Norge 437 Sverige 1971 Gotland Norge 442 Norge 1972 Bornholm Sverige 463 Sverige 1973 Elverum Norge 342 Norge 1974 Karlsborg Nor og Sve 439 Danmark 1975 Vejle Norge 379 Norge 1976 Vaterholm Norge 232 Sverige 1977 Gøteborg Sverige 383 Danmark 1978 Borris Norge 328 Danmark Side V6-8
1979 Gjerdrum/Ullensaker Norge 387 1980 Linköping Sverige 413 1981 Karup/Viborg Sverige 424 1982 Klepp/Stavanger Norge 336 Sverige 3679 1983 Stockholm Sverige 422 Norge 3759 Danmark 146,7 1984 Odense Sverige 410 Norge 3758 Danmark 136,35 1985 Bodø Sverige 370 Norge 3744 Norge 121,12 1986 Halmstad Sverige 442 Sverige 3748 Sverige 142,02 1987 Hanebjerg Sverige 413 Sverige 3798 Sverige 158,39 1988 Voss Norge 326 Norge 3845 Norge 140,86 1989 Boden Sverige 416 Norge 3816 Norge 30,21 1990 Ålborg Sverige 462 Norge 3874 Sverige 99,73 1991 Bæverdalen/Surnadal Norge 417 Norge 3874 Norge 115,61 1992 Boden Sverige 436 Norge 3840 Norge 112,42 1993 Løiten Norge 434 Norge 3822 Norge 124,33 1994 Karup/Viborg Norge 466 Norge 3893 Norge 106,40 1995 Kallsjø/Varberg Sverige 418 Norge 3913 Sverige 126,33 1996 København Norge 478 Norge 3944 Norge 112,61 1997 Sandnes/Ålgård Norge 364 Norge 3964 Norge 107,85 1998 Nykøping Sverige 462 Norge 3958 Norge 127,72 1999 Århus Sverige 459 Norge 3939 Norge 120,30 2000 Mosjøen Norge 468 Norge 3980 Norge 114,47 2001 Østersund Sverige 437 Norge 3934 Sverige 130,78 2002 Vinsted/Boris Sverige 425 Norge 3923 Sverige 149,36 2003 Leikanger Norge 468 Norge 4008 Sverige 120,95 2004 Visby Sverige 463 Norge 3973 Norge 115,07 2005 Vordingborg Norge 452 Norge 4004 Norge 185,71 2006 Overhalla Norge 450 Norge 3967 Norge 109,91 2007 Arvika Norge 457 Norge 3966 Norge 132,91 2008 Vingsted Sverige 419 Norge 3960 Norge 126,96 2009 Rælingen Norge 382 Norge 3985 Norge 131,00 2010 Skövde Norge 402 Norge 3958 Danmark 159,99 2011 Thy - Mors Norge 446 Norge 3962 Norge 109,43 2012 Gjesdal Norge 443 Norge 3981 Norge 117,6 2013 Varberg/Falkenberg Norge 447 Norge 3930 Norge 145,87 2014 Skibby - Hevring Norge 468 Norge 3962 Norge 127,76 2015 Follo - Moss og Våler Norge 437 Norge 3947 Norge 137,91 2016 Skøvde Norge 405 Norge 3976 Norge 129,3 2017 Vingsted/Borris Norge 450 Norge 4120 Norge 131,39 2018 Numedal - Kongsberg Norge 468 Norge 4143 Norge 122,79 Nordiske mestre og medaljevinnere individuelt Bane Nordisk mester Sølv Bronse 1980 1 Steinar Høyland, Norge 317 2 Jan Ingebrigtsen, Norge 312 3 Steinar Lunde, Norge 307 1981 1 Jens Pettersen, Norge 316 2 Per-Erik Andersson, Sverige 315 3 Henry Östensson, Sverige 314 1982 1 Christer Johansson, Sverige 318 2 Jens Pettersen, Norge 318 3 Per-Erik Anderson, Sverige 316 1983 1 Henry Östensson,Sverige 324 2 Christer Johansson, Sverige 323 3 Tore Hartz, Norge 322 1984 1 Stein Heggen, Norge 319 2 Ove Vik, Norge 319 3 Knut B. Mellem, Norge318 1985 1 Nils Ström, Sverige 327 2 Knut B. Mellem, Norge 320 3 Jens Pettersen, Norge 316 1986 1 Øivind Sirevaag, Norge 319 2 Christer Johansson, Sverige 318 3 Tommy hman, Sverige 318 1987 1 Tor Harald Lund, Norge324 2 Jan Eriksson, Sverige 323 3 Hans Sunden, Sverige 321 1988 1 Thore Larsen, Norge 332 2 Knut B. Mellem, Norge 329 3 Kurt A. Berglund, Norge 327 1989 1 Trond Kjøll, Norge 326 2 Thore Larsen, Norge 326 3 Arild Røyseth,Norge 325 1990 1 Trond Kjøll, Norge 329 2 Ola Tore Dokken, Norge 328 3 Tor-Arne Solbakken, Norge 327 1991 1 Leif Gravem, Norge 328 2 Arild Røyseth, Norge 328 3 Hans V. Stensrud,Norge 325 1992 1 Thore Larsen, Norge 327 2 Ola Tore Dokken, Norge 326 3 Johan Gustafsson, Sverige 324 1993 1 Sverre Frøshaug, Norge 324 2 Tor Erik Fossli, Norge 322 3 Trond Kjøll, Norge 321 1994 1 Arild Røyseth, Norge 331 2 Per Erik Oldertrøen, Norge 329 3 Tor Harald Lund, Norge 327 1995 1 Tor-Erik Fossli, Norge 333 2 Trond Kjøll, Norge 330 3 Johan Gustafsson, Sverige 329 1996 1 Liv Sollesnes, Norge 331 2 Jon Roti, Norge 331 3 Arild Røyseth, Norge 331 1997 1 Tor-Erik Fossli, Norge 338 2 Roger Ottosen, Norge 336 3 Liv Sollesnes, Norge 335 1998 1 Steinar Rudseter, Norge 337 2 Frode Kristensen, Norge 333 3 Ola Tore Dokken, Norge 333 1999 1 Tor-Erik Fossli, Norge 332 2 John Olav Ågotnes,Norge 332 3 Edvin Aamot, Norge 331 V6 Side V6-9
2000 1 Tor-Erik Fossli, Norge 343 2 Thomas Bråthen, Norge 338 3 Hans Kr. Wear, Norge 337 2001 1 Bjarne Vejle, Danmark 332 2 Ann Kristin Årskog, Norge 330 3 Vebjørn Berg, Norge 330 2002 1 Lasse T. Hansen, Danmark 338 2 Tor Harald Lund, Norge 336 3 Tor-Erik Fossli, Norge 333 2003 1 Tore Veie, Norge 341 2 Ola Tore Dokken, Norge 339 3 Inge Lundberg, Sverige 337 2004 1 Ola Tore Dokken, Norge 339 2 Vebjørn Berg, Norge 336 3 Arild Røyseth, Norge 335 2005 1 Hans Kristian Wear, Norge 339 2 Arild Røyseth, Norge 338 3 Vebjørn Berg, Norge 336 2006 1 Odd Arne Brekne, Norge 340 2 Arild Røyseth, Norge 336 3 Maria Falck, Sverige 335 2007 1 Hans Kristian Wear, Norge 338 2 Odd Arne Brekne, Norge 338 3 Vidar Vorland, Norge 335 2008 1 Hans Kristian Wear, Norge 337 2 Odd Arne Brekne, Norge 337 3 Stian Bogar, Norge 334 2009 1 Tore Veie, Norge 336 2 Vebjørn Berg, Norge 334 3 Stian Bogar, Norge 334 2010 1 Tor Harald Lund, Norge 333 2 Hans Kr. Wear, Norge 332 3 Trond Bergan, Norge 332 2011 1 Tor Harald Lund, Norge 335 2 Knut Jørgen Brodahl, Norge 334 3 John Olav Ågotnes, Norge 333 2012 1 Kim-André Lund, Norge 348 2 Jan Kåre Moland, Norge 333 3 Tore Veie, Norge 332 2013 1 Tor Harald Lund, Norge 336 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 334 3 Hans Kristian Wear, Norge 332 2014 1 Håkon Tveitan, Norge 336 2 Kim-Andre Aannestad Lund, Norge 334 3 Tor Harald Lund 334 2015 1 Tor Arnfinn Homme, Norge 337 2 Tor Harald Lund, Norge 334 3 Jan Kåre Moland 333 2016 1 Anette Thingbø, Norge 337 2 Lise Margrethe Rinde, Norge 3 Tor Harald Lund, Norge 335 2017 1 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge 2 Arnfinn Bakkevold, Norge 3 Lise Margrethe Rinde, Norge 2018 1 Jan Kåre Moland, Norge 348 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 348 3 Daniel Sørli, Norge 347 Feltskyting: 1953 1 Gösta Hedén, Sverige 24 2 Herman Noe, Danmark 20 3 Olle Lundberg, Sverige 20 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 1 Allan Nilsson, Sverige 28 2 Carl Åke Andersson, Sverige 26 1956 1 Bertil Hollsten, Sverige 28 2 Sten Johansson, Sverige 23 3 Karl Elf, Sverige 22 1957 1 Knut Angaard, Norge 25 2 Knut K. Grødeland, Norge 22 3 Johan Aggeskog, Sverige 22 1958 1 Olav Sætre, Norge 29 2 Olav Medås, Norge 29 3 Gideon Lundqvist, Sverige 28 1959 1 Mauritz Warg, Sverige 24 2 Knut K. Grødeland, Norge 24 3 Einar Gjelstad, Norge 24 1960 1 Sture Gustafsson, Sverige 21 2 Gideon Lundqvist, Sverige 20 3 Oddgard Flatin, Norge 20 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Finn Amundsen, Norge 29 2 Magne Strand, Norge 27 1963 1 Jim Sundkvist, Sverige 22 2 Sten Edlund, Sverige 21 3 Ingvar Jansson, Sverige 20 1964 1 Erik Karlsson, Sverige 18 2 K. Ingvar Jansson, Sverige 16 3 Søren Jespersen, Danmark 15 1965 1 Ingvar Jansson, Sverige 28 2 Bo Engström, Sverige 28 3 Mauritz Warg, Sverige 27 1966 1 Troels Ifversen, Danmark 27 2 Mauritz Wark, Sverige 26 3 Jan de Place Danmark 26 1967 1 Sture Brolund, Sverige 25 2 Lars Larsson, Sverige 23 3 Olof Forsberg, Sverige 23 1968 1 Harry Friman, Sverige 40 2 Jan de Place, Danmark 39 3 Stein Erik Bredvold, Norge 38 1969 1 Hans Walløe, Norge 41 2 Jarle Aarhaug, Norge 39 3 Stein Erik Bredvold, Norge 39 1970 1 Steinar Lunde, Norge 39 2 Helge Sæterstøl, Norge 39 3 Stein Erik Bredvold,Norge 38 1971 1 Christer Johansson,Sverige 39 2 Finn Amundsen, Norge 39 3 Bo Engström, Sverige 39 1972 1 Alf Tobiasssen, Norge 41 2 Robert Larsen, Norge40 3 Åke Dandanell, Sverige 40 1973 1 John Kristian Sørensen, Nor 33 2 Sven Erga, Norge 33 3 Jon G. Hofstad, Norge 31 1974 1 Erik Wohlin, Sverige40 2 John Paulsen, Norge 40 3 Erling Abrahamsen Norge 40 1975 1 Flemming Kofoed, Danmark 37 2 Robert Larsen, Norge 37 3 Hasse Ahlesved, Sverige 36 1976 1 Jon G. Hofstad, Norge 25 2 Christer Johansson, Sverige 23 3 Erling Abrahamsen,Norge 22 1977 1 Ola Kristiansen, Norge 37 2 Christer Johansson Sverige 37 3 Bo Johansson, Sverige 36 1978 1 Stein Erik Bredvold, Norge 34, 2 Åke Bröms, Sverige 33 3 Jon G. Hofstad, Norge 31 1979 1 Steinar Lunde, Norge 36 2 Niels Erik Hansen, Danmark 35 3 Erling Abrahamsen, Norge 35 1980 1 Jan Ingebrigtsen, Norge 38 2 Lars Lindgren, Sverige 37 3 Harry Friman, Sverige 37 1981 1 Per-Erik Andersson, Sverige 40 2 Bo Johansson, Sverige 39 3 Stein Erik Bredvold, Norge 39 1982 1 Georg Gulbrandsen, Norge 34 2 Lars Hallvard Ese, Norge 33 3 Bo Johansson, Sverige, 32 1983 1 Per Claesson, Sverige 39 2 Hans Lindström, Sverige 38 3 Georg Gulbrandsen, Norge, 38 1984 1 Edvin Aamot, Norge 39 2 Jahn Stub Nielsen, Danmark 38 3 Hans Lindstrøm,Sverige 38 1985 1 Kurt A. Berglund, Norge 37 2 Knut B. Mellem, Norge 36 3 Åke Bröms, Sverige 35 1986 1 Tommy Öhman, Serige 40 2 Jan Ingebrigtsen, Norge 39 3 Jan Eriksson, Sverige 39 1987 1 Robert Larsen, Norge 40 2 Jens Pettersen, Norge 38 3 H.C. Rasmussen, Danmark 38 1988 1 Georg Gulbrandsen, Norge 35 2 Per Claesson, Sverige 33 3 Tommy Öhman, Sverige 32 1989 1 Bo Johansson, Sverige 40 2 Arild Røyseth, Norge 40 3 Carl-Johan Jonsson, Sverige 39 1990 1 Bo Johansson,Sverige 42 2 Anders Mårtensson,Sverige 41 3 Egil Magne Hammervold, Norge 40 1991 1 Anders Metveit, Norge 39 2 Hans V. Stensrud, Norge 39 3 Espen Berg-Knutsen, Norge 38 1992 1 Mats Norberg, Sverige 41 2 Sverre M. Frøshaug, Norge 41 3 Per Claesson, Sverige 39 1993 1 Tor Erik Fossli, Norge 41 2 Tor Harald Lund, Norge 40 3 Roger Ottosen, Norge 39 1994 1 Olle Gabrielsson, Sverige 41 2 Stefan Håkansson, Sverige 41 3 Ola Tore Dokken, Norge 41 1995 1 Erkki Kantojarvi, Sverige 40 2 Kent Sputh, Sverige 38 3 Roger Ottosen, Norge 38 1996 1 Tor-Erik Fossli, Norge 42 2 Erkki Kantojarvi, Sverige 42 3 John Olav Ågotnes, Norge 42 V6 Side V6-10
1997 1 Ola Tore Dokken, Norge 35 2 Edvin Aamot, Norge 35 3 Anders Metveit, Norge 32 1998 1 John Olav Ågotnes, Norge 42 2 Roger Andre, Sverige 41 3 Halvor Eika, Norge 40 1999 1 Roger Karlsson, Sverige 41 2 Edvin Aamot, Norge 40 3 Petter Eriksson, Sverige 40 2000 1 Ola Tore Dokken, Norge 42 2 Arnt Erik Aune, Norge 42 3 Steinar Rudseter, Norge 41 2001 1 Bjarne Sørensen, Danmark 40 2 Olle Garbrielsson, Sverige 39 3 Jøran Åhlin, Sverige 38 2002 1 Peder Wahlberg, Sverige 39 2 Olle Gabrielsson, Sverige 39 3 Maria Falk, Sverige 37 2003 1 Sverre Frøshaug, Norge 41 2 Tor Harald Lund, Norge 40 3 Edvin Aamot, Norge 40 2004 1 Viktor Karlsson, Sverige 41 2 Olle Gabrielsson, Sverige 40 3 Henry Håkansson, Sverige 40 2005 1 Petter Eriksson, Sverige 41 2 Vebjørn Berg, Norge 41 3 Tor Harald Lund, Norge 40 2006 1 Hans Kristian Wear, Norge 41 2 Rune Seim, Norge 40 3 Tor Harald Lund, Norge 40 2007 1 Henrik Nordløf, Sverige 41 2 Gustav Løvgren, Sverige 41 3 Hans Bakken, Norge 41 2008 1 Inge Lundberg, Sverige 40 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 39 3 Roger Andrée, Sverige 38 2009 1 John Olav Ågotnes, Norge 34 2 Tore Veie, Norge 34 3 Stian Bogar, Norge 33 2010 1 Hans Kr. Wear, Norge 36 2 Tor Harald Lund, Norge 36 3 John Olav Ågotnes, Norge 35 2011 1 Tor Harald Lund, Norge 40 2 Per Kristian Aas, Norge 40 3 Anders K. Jørgensen, Danmark 40 2012 1 Tor Harald Lund, Norge 52/9 2 Hans Kristian Wear, Norge 51/6 3 Leif Gravem, Norge 51/4 2013 1 Tor Harald Lund, Norge 52/7 2 Roger Ottosen, Norge 51/3 3 Hans Kristian Wear, Norge 51/3 2014 1 Pål Øyvind Ørmen, Norge 51/5 2 Olle Gabrielsson, Sverige 51/5 3 Tor Harald Lund, Norge 51/2 2015 1 Tor Harald Lund, Norge 42/23 2 Øyvind Haugen, Norge 40/27 3 Olle Gabrielsson, Sverige 39/14 2016 1 Olle Gabrielsson, Sverige 41/20 2 Tor Arnfinn Homme, Norge 39/16 3 Geir Atle Metveit, Norge 38/19 2017 1 Tor Harald Lund, Norge 42/18 2 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge 42/15 3 Geir Atle Metveit, Norge 42/14 2018 1 Jan Kåre Moland, Norge 42/22 2 John Olav Ågotnes, Norge 41/20 3 Tor Arnfinn Homme, Norge 40/27 Felthurtigskyting 1953 1 Magne Strand, Norge 10,2 2 Kaare Myhrvold, Norge 12,4 3 Uffe Schultz Larsen, Danmark 13,2 1954 Odense (kun bane-skyting) 1955 1 Finn Amundsen, Norge 10,2 2 Bjørn Klyve, Norge 15,02 3 Holger Jensen, Danmark 15,2 1956 1 Øystein Tronstad, Norge 11,48 2 Herman Noe, Danmark 12,38 3 Kåre Kristiansen, Norge 13,18 1957 (Stang og felthurtigskyting) 1 Edgar Atseth, Norge 2 Olav Medås, Norge 3 Finn Amundsen, Norge 1958 1 Finn Amundsen, Norge 10,0 2 Thv. Olbergsveen, Norge 13,0 3 Olav Sætre, Norge 13,5 1959 1 Jan Jeppesen, Norge 10,16 2 Olav Sætre, Norge 11,79 3 Ingemar Eriksson, Sverige 12,12 1960 1 Evald Båhlström,16Sverige 10,9 2 Olav Medås, Norge 11,2 3 Haakon Gjems, Norge 11,7 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 1 Artur Fransson,Sverige 11,6 2 Karsten Jensen, Danmark 11,6 3 Ola Nesset, Norge 11,8 1963 1 Magne Strand, Norge 11,19 2 Søren Jespersen, Danmark 12,22 3 Erik Karlsson, Sverige 13,05 1964 1 Ivar Tolaas, Norge 10,8 2 Tor Gundersen, Norge 11,2 3 Knut Skjelland, Norge 13,4 1965 1 Stein Erik Bredvold, Norge 9,6 2 Finn Amundsen, Norge 10,3 3 John Paulsen, Norge 10,6 1966 1 Niels Mosgaard, Danmark 10,11 2 Lorents I. Sklet, Norge 12,40 3 Hans Walløe, Norge 13,34 1967 1 Lorents I. Sklet, Norge 10,0 2 Stein Erik Bredvold, Norge 10,3 3 Ivar Tolaas, Norge 11,2 1968 1 Jarle Aarhaug, Norge 10,9 2 Alf Tobiassen, Norge, 12,6 3 Claus Hansen, Danmark 13,5 1969 1 Niels Mosgaard, Danmark 10,07 2 Lorents I. Sklet, Norge 11,29 3 Robert Larsen, Norge 11,89 1970 1 Niels Mosgaard, Danmark 10,1 2 Johan Linga, Norge 10,5 3 Steinar Lunde, Norge 13,0 1971 1 Stein Erik Bredvold, Norge 7,7 2 Vagner Mortensen, Danmark 9,1 3 Stig Jonsson, Sverige 10,1 1972 1 Stig Jonsson, Sverige 9,80 2 Hans Walløe, Norge 9,85 3 Arne Jensen, Danmark 11,43 1973 1 Søren Jespersen, Danmark 8,5 2 Helge Sæterstøl, Sven Erga, Robert Larsen, Norge alle 10,0 1974 1 Stein Erik Bredvold, Norge 9,49 2 Niels Mosgaard, Danmark 12,28 3 Jon G. Hofstad, Norge 12,60 1975 1 Jon G. Hofstad, Norge 9,94 2 Niels Mosgaard, Danmark 10,14, 3 Lars Tørresvold, Norge 10,32 1976 1 Bo Johansson, Sverige 9,8 2 Stein Erik Bredvold, Norge 10,4 3 Jørgen Juul, Danmark 10,4 1977 1 Søren Jespersen, Danm. 11,9 2 Stein Erik Bredvold, Norge 12,5 3 Lars Tørresvold, Norge 12,5 1978 1 Johan Linga, Norge 11,9 2 Christer Johansson, Sverige 12,78 3 Håkan Frostgård, Sverige 14,02 1979 1 Steinar Lunde, Norge 9,46 2 Niels Mosgaard, Danmark 10,79 3 Bo Johansson, Sverige 11,41 1980 1 Stein Erik Bredvold, Norge 10,05 2 Lars Lindgren, Sverige 10,85 3 Peter Hansen, Danmark 11,35 1981 1 Jens Pettersen, Norge, 10,28 2 Søren Jespersen, Danmark 10,53 3 Håkan Frostgård, Sverige 10,68 1982 1 Carsten Larsen, Danmark 9,95 2 Jørn Erlandsen, Danmark 9,95 3 Arne Strendo, Norge 10,57 1983 1 Jørgen Mahler, Danmark 10,2 2 Edvin Aamot, Norge 11,2 3 Håkan Frostgård, Sverige 11,3 1984 1 Knut B. Mellem, Norge 10,23 2 Hjalmar Solbjør, Norge 10,98 3 Bent Berg, Danmark 11,00 1985 1 Lars Lindgren, Sverige 8,86 2 Jan Eriksson, Sverige 9,32 3 Christer Johansson, Sverige 9,7 1986 1 Jesper Iversen, Danmark 10,20 2 Robert Larsen, Norge 10,99 3 Arne Engevik, Norge 11,03 1987 1 Claus L. Jensen, Danmark 9,80 2 Christer Johansson, Sverige 11,74 3 Peter Karlson, Sverige 12,39 1988 1 Hardy Larsen, Danmark 8,70 2 Robert Larsen, Norge 10,51 3 Edvin Aamot, Norge 10,82 1989 1 Jan I. Eriksson, Sverige 9,16 2 Arild Røyseth, Norge 9,39 3 Christer Johansson Sverige 10,97 1990 1 Bo Johansson, Sverige 7,88 2 Mikael Hermansson, Sverige 8,10 3 Jan Eriksson, Sverige 8,40 1991 1 Sverre M. Frøshaug, Norge 9,49 2 Arild Røyseth, Norge 9,90 3 Anders Metveit, Norge 10,09 V6 Side V6-11
1992 1 Anders Brolund, Sverige 7,76 2 Ola Tore Dokken, Norge 8,03 3 Jesper Iversen, Danmark 8,77 1993 1 Erkki Kantojärvi, Sverige 10,24 2 Ola Tore Dokken, Norge 10,56 3 Kim Jensen, Danmark, 10,77 1994 1 Edvin Aamot, Norge 7,45 2 Arild Røyseth, Norge 8,26 3 Erkki Kantojärvi, Sverige 8,53 1995 1 Stefan Lundquist, Sverige 9,00 2 Karsten Hansen, Danmark 9,26 3 Per Erik Oldertrøen, Norge 9,41 1996 1 Roger Ottosen, Norge 7,98 2 Peder Wahlberg, Sverige 9,41 3 Tor Harald Lund, Norge 9,74 1997 1 Ola Tore Dokken, Norge 8,48 2 Mads Sørensen, Danmark 9,42 3 Roger Ottosen, Norge 9,73 1998 1 Halvor Eika, Norge 2 Bengt Andre Heiskel, Norge 3 Arild Røyseth, Norge 1999 1 Roger Andree, Sverige 2 Arild Røyseth, Norge 3 Bruno Hultstrand, Sverige 2000 1 Hans Kristian Wear, Norge 2 Reidar Ågedal, Norge 3 Steinar Rudseter, Norge 2001 1 Hans Bakken, Norge 2 Jøran Åhlin, Sverige 3 Henric Nordløef, Sverige 2002 1 Vebjørn Berg, Norge 2 Roger Ottosen, Norge 3 Rolf Modig, Sverige 2003 1 Edvin Aamot, Norge 2 Petter Eriksson, Sverige 3 Jan O. Larsen, Danmark 2004 1 Henric Nordløf, Sverige 2 Inge Lundberg, Sverige 3 Roger Ottosen, Norge 2005 1 Viktor Karlsson, Sverige 2 Tore Veie, Norge 3 Mats Jansson, Sverige 2006 1 Ola Tore Dokken, Norge 2 Tor Harald Lund, Norge 3 Tore Veie, Norge 2007 1 Hans Bakken, Norge 2 Stian Bogar, Norge 3 Tor Harald Lund, Norge 2008 1 Lars N. Thesbjerg, Danmark 2 Ola Tore Dokken, Norge 3 Tor Harald Lund, Norge 2009 1 Stian Bogar, Norge 2 Lars N. Thesbjerg, Danmark 3 Kim André Lund, Norge 2010 1 Kim Andre Lund, Norge 8,62 2 Jonas Sjøberg, Sverige 9,84 3 Rune Seim, Norge 9,98 2011 1 Kim Andre Lund. Norge 7,40 2 Jan O. Larsen, Danmark 8,58 3 Pål Øyvind Ørmen, Norge 9,44 2012 1 Tore Veie, Norge 7,41 2 Kim-André Lund, Norge 7,55 3 Håkon Tveitan, Norge 8,04 2013 1 Tore Veie, Norge 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 3 Håkon Tveitan, Norge 2014 1 Kim André Aannestad Lund, Norge 6,71 2 Tor Harald Lund, Norge 3 Eileen Torp, Norge 8,75 2015 1 Tor Arnfinn Homme, Norge 2 Eileen Torp, Norge 3 Johnny Olssen, Danmark 2016 1 Pål Øyvind Ørmen, Norge 2 Tor Arnfinn Homme, Norge 3 John Olav Ågotnes, Norge 2017 1 Pål Øyvind Ørmen, Norge 2 Geir Atle Metveit, Norge 3 Anders Petersson, Sverige 2018 1 Tore Rødland, Norge 2 Dag Lien, Norge 3 John Olav Ågotnes, Norge Liggende baneskyting 2012 1 Roger Ottosen, Norge 260,0 2 John Olav Ågotnes, Norge 259,6 3 Tobias Lillekvelland, Norge 259,2 2013 1 Geir Atle Metveit, Norge 260,2 2 Roger Ottosen, Norge 259,1 3 Tor Harald Lund, Norge 258,2 2014 1 Allan V. Aagaard, Danmark 238,6 2 Tor Harald Lund, Norge 237,2 3 Håkon Tveitan, Norge 236,4 2015 1 Per Christiansen, Danmark 259,8 2 Jan Kåre Moland, Norge 256,6 3 Elin Åhlin, Sverige 256,1 2016 1 Anette Thingbø, Norge 2 John Olav Ågotnes, Norge 3 Bjarne Veile, Danmark 2017 1 Jan Kåre Moland, Norge 2 Geir Atle Metveit, Norge 3 John Olav Ågotnes, Norge 2018 1 Roger Ottosen, Norge 265,9 2 Roger Nilsen, Norge 265,6 3 John Olav Ågotnes, Norge 265,6 Nordisk ungdomslandskamp Baneskyting 1966 1 Terje Melbye Hansen, Norge 2 Thomas Westermark, Sverige 3 Arne Strendo, Norge 1967 1 Oddvar Staxrud, Norge 2 Krister Johanson, Sverige 3 Ulf Eriksson, Sverige 1968 1 Lars Jarheden, Sverige 2 Gunvor Bryntesson, Sverige 3 Jan-Erik Berglund, Sverige 1969 1 Steinar Paulsen, Norge 2 Per O. Espedal, Norge 3 Ove Engen, Norge 1970 1 Steinar Paulsen, Norge 2 Bernt Palmebrandt, Sverige 3 Magnus Elwing, Sverige 1971 1 Jørgen Starup, Danmark 2 Bo Johansson, Sverige 3 Dennis Johansson, Sverige 1972 1 Torgeir Fjermestad, Norge 2 Per Løkken, Norge 3 Svein Ola Granås, Norge 1973 1 Bo Johansson, Sverige 2 Bjørn Utsikt, Norge 3 Roger Jansson, Sverige 1974 1 Magne Solberg, Norge 2 Eivind Hagen, Norge 3 Roger Jansson, Sverige 1975 1 Henry Håkansson, Sverige 2 Harald Virik, Norge 3 Eivind Hagen, Norge 1976 1 Bertil Hemmingsson, Sverige 2 E. Matti Turi, Sverige 3 Jan Norberg, Sverige 1977 1 Steinar Høyland, Norge 2 Roy Gjerde, Norge 3 Ole Kr. Lihagen, Norge 1978 1 Eva Grønn, Norge 2 Stefan Engstrøm, Sverige 3 Frode Kristensen, Norge 1979 1 Göran Jansson, Sverige 2 Jan Bakken, Norge 3 Joakim Wallin, Sverige 1980 1 Hjalmar Solbjør, Norge 2 Per Knuts, Sverige 3 Bente Omestad, Norge 1981 1 Tove Paulsen, Norge 2 Jürgen Larsen, Norge 3 Helge Knutsen, Norge 1982 1 Helge Knutsen, Norge 2 Odd H. Almeland, Norge 3 Gunnstein Bruåsdal, Norge 1983 1 Bengt Andersson, Sverige 2 Stein Johnsgård, Norge 3 Katarina Östergård, Sverige 1984 1 Bengt Andersson, Sverige 2 Jürgen Marcusson, Sverige 3 Ola Tore Dokken, Norge 1985 1 Krister Ahlesved, Sverige 2 Morten Raustein, Norge 3 Jerry Andersson, Sverige 1986 1 Arne Engevik, Norge 2 Urban Åberg, Sverige 3 Eva Jönsson, Sverige 1987 1 Anders Brolund, Sverige 2 Stefan Ahlesved, Sverige 3 Knut Even Rönning, Norge V6 Side V6-12
1988 1 Leif Rolland, Norge 2 Mette Finnestad, Norge 3 Anders Brolund, Sverige 1989 1 Anders Brolund, Sverige 2 Jan A. Gjerstad, Norge 3 Fredrik Korterud, Norge 1990 1 Mikael Hermansson, Sverige 2 Lars Mahler, Danmark 3 Roger Solheim, Norge 1991 1 John M. Mortensen, Norge 2 Robert Soeda, Sverige 3 Roger Karsson, Sverige 1992 1 Tor J. Magnussen, Norge 2 Linda Jansson, Sverige 3 Daniel Engman, Sverige 1993 1 John M. Mortensen, Norge 2 Johan Franzén, Sverige 3 Kim Bay, Norge 1994 1 Anders Myrvang, Norge 2 Jan Ø. Jensen, Danmark 3 Roger Karsson, Sverige 1995 1 Mads Sørensen, Danmark 2 Maria Falk, Sverige 3 Anders Myrvang, Norge 1996 1 Peter F. Thusen, Danmark 2 Berit Bergrud, Norge 3 Jørn Erik Johansen, Norge 1997 1 Jennie Hantoft, Sverige 2 Bengt-Andre Heiskel, Norge 3 Krister Taavoniku, Sverige 1998 1 Peter Jonsson, Sverige 2 Karl Olsson, Sverige 3 Hans Kristian Wear, Norge 1999 1 Morten Lauersen, Danmark 2 Mathias Engman, Sverige 3 Hans Kristian Wear, Norge 2000 1 Per Landin, Sverige 2 Tommy V. Storsveen, Norge 3 Hans Kristian Wear, Norge 2001 1 Marius Hagfors, Norge 2 Kristoffer Sandvoll, Norge 3 Lars Lind, Norge 2002 1 Per Landin, Sverige 2 Erik Wallberg, Sverige 3 Marit Løken, Norge 2003 1 Marit Løken, Norge 2 Pär Landin, Sverige 3 Kristoffer Lövgren, Sverige 2004 1 Kristina Vestveit, Norge 2 Vidar Vorland, Norge 3 Ole Erik Thoresen, Norge 2005 1 Kristian Vestevei, Norge 2 Kari Sofie Brøndbo, Norge 3 Vidar Vorland, Norge 2006 1 Sigurd Sollie, Norge 2 Kine Gjerstad Eide, Norge 3 Tobias Lillekvelland, Norge 2007 1 Tobias Lillekvelland, Norge 2 Sigurd Sollie, Norge 3 Kim A. Korsmo, Norge 2008 1 Kim André Lund, Norge 2 Ole-Kristian Bryhn, Norge 3 Therese Danielson, Sverige 2009 1 Ole-Kristian Bryhn, Norge 2 Kim André Lund, Norge 3 Thor Magnor Brath, Norge 2010 1 Kim André Lund 2 Katrine Idland, Norge 3 Jan Kåre Moland, Norge 2011 1 Eileen Torp, Norge 2 Simon Kolstad Clausen, Norge 3 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge 2012 1 Eileen Torp, Norge 2 Martine Minge, Norge 3 Håkon Tveitan, Norge 2013 1 Magnus Bjerke, Norge 2 Katrine Aa. Lund, Norge 3 Joakim Myrvang Gruer, Norge 2014 1 Anette Thingbø, Norge 334 2 Lise Margrethe Rinde, Norge 328 3 Magnus Bjerke, Norge 325 2015 1 Lise Margrethe Rinde, Norge 2 Anette Thingbø, Norge 3 Kristin Dyrendahl, Norge 2016 1 Trine Ramsvik Stette, Norge 2 Ingrid Finnestad, Norge 3 Thomas Krågtorp, Norge 2017 1 Ingrid Finnestad, Norge 2 Thomas Krågtorp, Norge 3 Sander Hustad Engevik, Norge 2018 1 Casper Fredriksson, Sverige 345 2 Tore Rødland, Norge 344 3 Brynjar G. Birkeland, Norge 341 Feltskyting 1993 1 Bengt Bratland, Norge 2 Jan V. Ulvestad, Norge 3 Åse R. Nordstrand, Norge 1994 1 Halvor Eika, Norge 2 Linda Jansson, Sverige 3 Petter Eriksson, Sverige 1995 1 Bengt Bratland, Norge 2 Eivind Larsen, Norge 3 T. F. Andreasen, Norge 1996 1 Jörn Erik Johansen, Norge 2 Maria Falk, Sverige 3 Mads Sørensen, Danmark 1997 1 Maria Falk, Sverige 2 Krister Taavoniku, Sverige 3 Björn Thoresen, Sverige 1998 1 Bengt-Andre Heiskel, Norge 2 Hans Kristian Wear, Norge 3 Vebjørn Berg, Norge 1999 1 Tommy V. Storsveen, Norge 2 Steffen K. Pedersen, Danmark 3 Eirik Sundsfjord, Norge 2000 1 Hans Kristian Wear, Norge 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 3 Anton Lindfors, Sverige 2001 1 Charlotte Jakobsen, Danmark 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 3 Erik Wallberg, Sverige 2002 1 Peter Østling, Sverige 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 3 Marit Løken, Norge 2003 1 Gustav Lövgren, Sverige 2 Andreas Edin, Sverige 3 Eirik Reksten, Norge 2004 1 Peter Östling, Sverige 2 Alex Møberg, Danmark 3 Gustav Lövgren, Sverige 2005 1 Gustaf Lövgren, Sverige 2 Jan Ole Skotterud, Norge 3 Kim Andre Korsmo, Norge 2006 1 Kim Andre Korsmo, Norge 2 Martin Andersson, Sverige 3 Jan Ole Skotterud, Norge 2007 1 Kim A. Korsmo, Norge 2 Jan Ole Skotterud, Norge 3 Per Østling, Sverige 2008 1 Kristian Larsen, Danmark 2 Ole Magnus Bakken, Norge 3 Elin Åhlin, Sverige 2009 1 Kim André Lund, Norge 2 Ole-Kristian Bryhn, Norge 3 Thor Magnor Brath, Norge 2010 1 Knut Erik Svarstad, Norge 2 Jan Kåre Moland, Norge 3 Katrine Idland, Norge 2011 1 Katrine Idland, Norge 2 Lasse Kjær Bertelsen, Danmark 3 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge 2012 1 Håkon Tveitan, Norge 2 Katrine Idland, Norge 3 Dennis Kristiansen, Danmark 2013 1 Daniel Wallberg, Sverige 2 Markus Ålin, Sverige 3 Eline Tovseth Vatne, Norge 2014 1 Lise Margrete Rinde, Norge 2 Anette Thingbø, Norge 3 Eirunn Søyland, Norge 2015 1 Lise Margrethe Rinde, Norge 2 Anette Thingbø, Norge 3 Sarah Garn Hansen, Danmark 2016 1 Sarah G. Hansen, Danmark 2 Trine Ramsvik Stette, Norge 3 Ella Carlsson, Sverige 2017 1 Thomas Krågtorp, Norge 2 Ingrid Finnestad, Norge 3 Mads Bakke Nielsen, Danmark 2018 1 Ole Kristian Ågotnes, Norge 2 Tore Rødland, Norge 3 Ingrid Finnestad, Norge V6 Side V6-13
Det frivillige Skyttervesens utvikling fra 1893 til i dag År Sam- Lag Aktive Klasse- Skudd Baner lag førte 1893 21 752 19 400 7 318 1 207 000 1894 21 873 25 500 8 097 1 256 000 1895 21 1 076 28 900 8 663 1 426 000 1896 21 1 152 29 100 9 191 1 525 000 1897 21 1 189 27 900 9 646 1 453 000 1898 22 1 204 28 000 8 271 1 768 000 1899 22 1 105 25 300 1 632 000 1900 22 1 147 25 800 1 647 000 1901 22 1 168 26 900 1 784 000 1902 22 1 116 29 600 1 964 000 1903 22 1 152 30 800 2 015 000 1904 22 1 328 38 800 2 564 000 1905 22 1 431 43 200 2 762 000 1906 22 1 496 46 000 3 008 000 1907 45 1 523 48 200 3 102 000 1908 45 1 588 50 600 3 213 000 1909 45 1 578 52 300 3 233 000 1910 45 1 589 53 400 3 395 000 1911 45 1 602 55 500 3 575 000 1912 45 1 613 57 100 3 702 000 1913 47 1 618 57 000 3 654 000 1914 47 1 575 57 900 2 499 000 1917 48 1 268 38 900 2 204 000 1918 48 1 145 35 700 1 927 000 1919 48 1 220 41 100 2 596 000 1920 48 1 283 45 700 697 000 1923 50 1 325 49 400 3 805 000 1924 50 1 292 43 900 3 315 000 364 1926 50 1 215 37 200 3 087 000 365 1927 50 1 187 36 600 3 109 000 366 1928 50 1 164 37 100 3 141 000 364 1929 50 1 146 37 700 3 185 000 372 1930 50 1 101 36 700 3 143 000 382 1931 50 1 076 36 200 3 047 000 380 1932 50 1 034 35 400 2 992 000 386 1933 50 1 039 36 600 3 118 000 398 1934 50 1 023 37 800 3 314 000 397 1935 50 1 009 39 500 3 333 000 393 1936 50 1 045 42 300 3 454 000 387 1937 50 1 075 45 100 3 758 000 392 1938 50 1 107 47 900 4 180 000 408 1939 50 1 091 43 400 4 306 000 415 1940 50 1 291 73 200 2 091 000 411 1945 50 1 230 90 175 3 356 722 414 1946 50 1 636 98 442 7 538 398 487 1947 50 1 687 115 563 9 893 078 491 1948 50 1 689 115 904 13 816 618 558 1949 50 1 681 113 732 26 129 15 609 096 564 1950 50 1 706 117 002 29 442 17 371 147 622 1951 50 1 631 115 564 33 214 16 071 840 628 1952 50 1 574 117 681 35 099 15 420 131 619 1953 50 1 500 129 832 35 380 15 225 136 707 1955 51 1 490 128 630 34 436 14 654 910 686 1956 51 1 449 130 557 33 557 14 242 138 670 1957 51 1 398 134 361 31 278 13 284 383 672 1958 51 1 348 133 839 28 946 12 177 186 749 1959 51 1 318 136 364 27 579 12 212 612 672 1960 51 1 219 141 980 25 840 13 318 806 658 1962 51 1 194 143 937 25 631 12 549 768 666 1963 51 1 179 153 218 25 853 13 496 197 659 1964 51 1 178 173 750 27 567 14 931 712 656 1965 51 1 161 179 320 26 935 15 294 885 675 1966 51 1 132 175 849 27 637 15 497 009 660 1967 51 1 135 183 168 27 610 15 553 102 672 1968 51 1 136 189 547 27 635 16 780 989 681 1969 51 1 129 195 389 27 801 17 156 024 673 1970 51 1 121 203 678 27 718 18 323 942 613 1971 51 1 106 213 857 27 942 19 639 025 686 1972 51 1 096 222 962 28 320 21 086 828 674 1973 51 1 070 221 654 28 147 22 184 628 670 1974 51 1 067 220 896 27 376 23 423 093 650 1975 51 1 052 222 893 27 132 24 587 426 612 1976 51 1 043 228 277 26 735 25 260 225 607 1977 51 1 043 233 451 26 760 26 033 711 584 1978 51 1 041 238 871 26 692 27 065 003 878 1979 51 1 040 249 360 26 801 29 123 800 870 1980 51 1 036 253 521 26 725 30 711 474 869 1981 51 1 032 251 733 26 334 30 195 361 868 1982 51 1 016 247 908 25 908 30 466 869 850 1983 51 1 005 244 121 23 977 30 617 262 840 1984 51 1 014 240 953 23 629 30 885 487 750 1985 51 1 000 236 697 23 466 31 070 102 750 1986 51 992 241 044 22 679 29 973 477 750 1987 51 996 237 392 21 873 30 042 786 750 1988 51 980 231 547 21 604 29 320 218 750 1989 51 981 224 422 25 394 29 125 405 750 1990 51 968 218 730 28 089 29 353 785 750 1991 50 972 211 007 27 013 29 179 776 750 1992 50 959 205 355 26 236 28 087 765 750 1993 50 965 203 027 25 145 28 471 791 750 1994 50 959 190 672 24 559 26 230 287 750 1995 50 959 181 349 18 737 24 935 602 750 1996 50 958 171 736 16 590 24 220 870 750 1997 50 959 169 952 15 383 25 394 234 750 1998 50 949 168 623 15 143 24 676 656 750 1999 50 951 167 984 14 607 23 957 788 750 2000 50 944 164 235 18 255 23 288 919 800 2001 50 929 157 695 13 752 22 757 909 800 2002 50 918 154 332 12 664 23 673 286 800 2003 50 913 153 436 12 215 22 168 797 800 2004 50 904 142 584 12 071 21 478 805 800 2005 50 907 143 196 11 590 22 231 013 800 2006 49 899 144 373 11 122 21 462 508 800 2007 49 861 136 333 11 480 21 785 488 800 2008 49 868 137 639 11 425 22 311 974 800 2009 48 854 136.545 11022 21 323 139 800 2010 48 848 138 549 10 889 21 630 461 800 2011 48 825 137 787 10 947 21 810 750 800 2012 48 878 139 984 10 579 22 700 253 800 2013 48 870 142 200 10 414 22 721 557 750 2014 48 862 152 586 10 486 24 054 095 750 2015 48 860 152 668 10 461 23 858 196 750 2016 48 857 154 011 10 579 24 079 951 750 2017 48 849 155917 10 154 24 326 767 750 2018 48 750 Ungdomsskyting År Saml.- Ungd.- Saml.- Delt. Skoleskyting utv. skyttere mest. Skoler Delt. 1964 27 6 692 27 1 452 1965 45 6 028 45 2 015 1966 48 7 452 49 2 717 Landskonkurransen ble arrangert første gang i 1967 1967 48 9 199 49 2 426 50 596 1968 51 11 366 49 2 744 87 817 1969 51 13 161 48 2 890 77 1 283 Side V6-14
1970 51 15 350 47 1 997 76 1 009 1971 51 19 377 46 2 318 97 1 325 1972 51 22 085 49 2 363 72 1 325 1973 51 23 435 51 2 481 72 1 325 1974 51 24 382 51 2 438 92 1 978 1975 51 25 138 51 2 294 40 568 1976 51 25 522 51 1 991 92 1 978 1977 51 26 340 51 1 982 126 2 858 1978 51 26 074 48 1 959 82 2 039 1979 51 29 173 47 2 146 105 2 272 1980 51 31 218 50 2 036 66 3 313 1981 51 28 523 38 1 918 69 2 272 1982 51 28 632 38 3 729 96 2 846 1983 51 28 544 45 3 830 128 4 086 1984 51 27 623 31 5 053 180 4 827 1985 51 27 493 51 5 345 152 4 616 1986 51 27 089 50 4 451 113 4 474 1987 51 25 428 51 4 137 121 4 928 1988 51 23 396 51 4 778 125 4 445 1989 51 21 735 51 125 4 445 1990 51 20 373 51 5 425 144 4 814 1991 50 21 358 50 5 032 93 4 630 1992 50 20 853 50 4 832 121 5 896 1993 50 20 020 50 4 662 112 4 445 1994 50 19 517 50 4 240 84 4 461 1995 50 18 962 50 3 992 89 3 498 1996 50 19 431 50 3 549 95 4 096 1997 50 18 479 50 3 402 67 3 293 1998 50 17 998 46 2 916 95 3 855 År Ungd.- Delt. Skoleskyting Skyteskole skyttere SM-bane Skoler Delt. Lag Delt. 1999 18 228 3313 76 3360 33 2000 18 255 3 415 78 3 361 44 572 2001 18 380 3 902 55 3 042 40 2002 18 352 38 2 737 47 730 2003 17 665 4 401 38 2 839 55 926 2004 17 073 4 601 42 2 186 88 1145 2005 17 665 4 692 38 2 103 106 1184 2006 16 056 5 002 35 2 168 81 1046 2007 15 539 4 233 36 2 240 81 951 2008 15 566 4 141 25 1 607 68 880 2009 4 601 4 745 19 1350 87 1004 2010 14 092 4340 17 1158 70 826 2011 13 085 4148 17 1158 76 865 2012 12 269 4039 13 920 75 846 2013 12 885 4440 15 905 103 1157 2014 13 720 4704 17 1156 109 1216 2015 13 447 4530 12 122 1324 2016 13 444 4337 142 1504 2017 2018
STIKKORDREGISTER Innhold Kap. side 350-klubben ungdom... 12-6 350-klubben senior... 12-6 Adgang til å representere to lag...1-13 Adlerauge...6-2 AG3... 6-4 og 7-5 Albuebeskyttere... 8-7 Alkohol... 8-3 Ammunisjon... 6-5 Ammunisjon for ungdomsklassene... 6-5 Ankelpølle...8-7 Ansvarsforsikring... 5-1 Anvisersjef... 9-2 Anvisning - bane... 9-1 Anvisning - elektronisk skive... 9-3 Anvisning - feltskyting... 9-5 Anvisning - generelt... 9-1 Anvisning - innendørs... 9-6 Avtrekk... 6-3 Avtrekksvekt... 6-3 Bidragsordninger... 16-1 Bom... 9-2 Brudd på oppsatte regler... 8-3 Bukse... 8-7 Bæring av våpen... 8-3 Den norske skyttermedalje... 12-3 Det militære skarpskyttermerket... 12-6 DFS diplom... 12-3 DFS Fortjenestemedalje... 4-1 DFS Hederstegn... 4-1 DFS Skjold... 4-1 DFS Takkediplom... 4-1 Diskvalifisering... 8-6 Doms- og Apellutvalg... 15-2 Doping... 8-3 og 15-1 Dopingkontroll... 15-2 Dugleiksmerker...12-4 Dyslektikere... 8-9 Ekstraordinært banebidrag... 13-5 Ekstraordinært Skytterting... 1-7 Elektroniske skiver... 8-5 Emblemer for lag og samlag... 1-14 Endring av skjefter... 6-1 Faste troféer, landsskytterstevnet, landsdelskretsstevner og NM... Vedlegg 5 Feil ved våpen eller ammunisjon... 8-8 Feilskyting, bane... 8-8 Feilskyting, felt... 8-8 Feilskyting, generelt... 8-7 Feilskyting, innendørs... 8-8 Feltfigurer - 100 m... 9-5 Feltfigurer - generelt... 9-3 Feltfigurer - senior... 9-4 Felthurtigskyting... 11-5 Formålsparagraf... 1-1 Forsikring... 5-1 Forsikte... 6-2 Forstyrrelse av skytter... 8-8 Forsvarsmerket... 12-7 Friflukt... 6-3 Godkjente våpen... 6-1 Grunnregler... 1-1 Hansker... 8-7 Hedersbevisninger... 4-1 Helligdagsfred/kirketid... 8-2 HK416...6-4 og 7-5 Hullkorn... 6-2 Hørselvern... 8-1 Håndlading av riflepatroner... 6-5 Ild-kommando... 8-4 Innertierregelen...10-2 Innskudd... 10-1/2 Irisblender... 6-2 Jegerklassen våpen... 6-4 Jury - innendørs... 9-6 Kaliber.22... 6-4 Kikkert...11-6 Kikkertsikte... 6-2 Kinnstøtte... 6-2 Kjøp av ammunisjon... 6-5 Kjøp av geværer... 6-5 Klasse 1... 7-4 Klasse 2... 7-4 Klasse 3... 7-4 Klasse 4... 7-5 Klasse 5... 7-5 Klasse AG3/HK416... 7-5 Klasse åpen... 7-5 Klasse nybegynner ung... 7-2 Klasse nybegynner voksen... 7-4 Klasse eldre junior... 7-3 Klasse eldre rekrutt... 7-3 Klasse jeger... 7-5 Klasse junior... 7-3 Klasse rekrutt... 7-2 Klasse V55... 7-5 Klasse V65... 7-6 Klasse V73... 7-6 Klasser kan slås sammen... 10-1 Klassesammensetning... 7-2 Klassesetting... 7-1 Klassesetting av skyttere fra NSF... 7-6 Knestående skytestilling... 8-9 Kolbekappe... 6-2 Kolbelengde... 6-2 Kornbeskytter... 6-2 Ladning av våpen... 8-3 Lagmesterskap.... 12-3 Lagskyting, landsskytterstevnet.... 11-7 Landsdelskretser... 3-1 Landsdelskretsstevner.... 11-8 Landsdelskretsstevner, medaljer... 12-2
Landsskytterstevnet, søknad... 11-6 Landsskytterstevnet, turnus... 11-6 Landsdelskretsstevnet... 11-8 Langt opphold under prøveskyting.... 8-8 Liggende skytestilling... 8-9 Like konkurranseforhold... 8-1 Luftgevær.... 6-5 Løp... 6-3 Manglende årsrapport... 1-14 Markeds og rettighetsavtaler... 14-1 Medaljer og diplomer... 12-1 Medlemskap i skytterlag... 1-10 Merker... 12-4 Mesterskapsomgang... 8-6 Mesterskapsprogram 15 m innendørs... 11-4 Mesterskapsprogram i baneskyting.... 11-1 Mesterskapsprogram i feltskyting.... 11-2 Militært personell... 1-13 Miragebånd... 6-3 NAIS-medaljene... 12-6 NM Feltskyting kl. 2-5/V55/EJ... 11-7 Nordiske konkurranser... 11-8 Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje... 12-2, 12-3 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje... 12-2, 12-3 Norges Skytterstyre... 1-7 Norgescup i skyting... Vedlegg 3 Omskyting, bane... 8-8 Omskyting, felt... 8-8 Omskyting, innendørs... 8-8 Ordensregler for skytterne... 8-2 Ordinært banebidrag... 13-3 Organisasjonens oppbygging... 2-1 Overbygd standplass... 11-6 Overflatebehandling av skjefter... 6-2 Overgang fra et skytterlag til et annet... 1-13 Politiattest... 1-14 Premiering - generelt... 10-1 Premieringen ved Landsdelskretsstevner... 10-2 Premieringen ved Landsskytterstevner...10-2 Premierte serier... 10-2 Pressefotografer på standplass... 8-4 Protest på anvisning... 8-2 Pølle.... 8-7 Påkledning... 8-6 Rangering.... 10-2 NAMMO-diplom... 12-3 Norma-merket... 12-6 Reim... 6-3 Representere to skytterlag... 1-13 Rikosjett-treff... 9-2 Samarbeidsavtaler... Vedlegg 2 Samlagets fortjenstmedalje... 4-2 Samlagets ungdomsutvalg... 17-2 Samlagsskyting... 11-5 Samlagsskyting, Landsdelskretsstevne.... 11-8 Samlagstevner... 11-8 Samlagstevner, medaljer... 12-3 Sammenslåing av skytterlag... 1-13 Sanitet....................................... 8-10 Sauer 200 STR... 6-1 Selvanvisende figurer... 9-5 Sikkerhetsmerke... 8-3 Sikring av våpen... 8-3 Sikte- og avtrekksøvninger... 8-3 Siktemidler.... 6-2 Sittende skytestilling... 8-9 Skifeltmerket... 12-6 Skifeltskyting.... Kap. 18/Vedlegg 1 Skiver, innendørs... 9-6 Skiver... 9-1 Skivetrekk... 8-3 Skjefter.... 6-1 Sko... 8-7 Skogsløp med skyting.... Vedlegg 1 Skudd av forskjellige kaliber... 8-7 Skudd på feil skive.... 8-7 Skytebaneloven av 1974.... 13-1 Skytebukse.... 8-7 Skytejakke... 8-6 Skyteledelse.... 8-4 Skyteluer/skjerm... 8-7 Skyteprogram... 11-1 Skyteprøven for storviltjegere... Vedlegg 4 Skytereglement............................... 8-1 Skytestillinger... 8-9 Skyting før «ILD»... 8-6 Skytingens Dag.... 12-4 Skyting på høytidsdager.... 8-1 Skytterlagenes ungdomsutvalg... 17-2 Skytterkontoret... 2-1 Skyttermerket... 12-6 Skyttertinget... 1-4 Sluttstykke... 6-3 Standardlover... 1-8 og 1-9 Standplasskontrollører... 8-4 Standplasslederens kompetanse og myndighet.... 8-4 Stangskyting... 11-5 Stans i skytingen... 8-8 Statistikk... Vedlegg 6 Stifting av skytterlag.... 1-13 Straffebestemmelser... 15-1 Stående skytestilling... 8-10 Synskorreksjon... 8-2 Tangering... 9-2 Tobakksrøyking på standplass... 8-3 Tolk... 9-2 Ungdomsarbeidet, instrukser.... 17-1 Utbygging av siktemidler.... 6-2 Utenlandske skyttere... 1-14 Utregning av pengepremier.... 10-3 Vandrepremier... 10-2, V5 Vekt på våpen.... 6-3
Veteranklassene... 7-5 Vindmåler... 8-2 Vindvimpler... 8-2 Visitasjon av våpen... 8-3 Våpen, maksimumsvekt... 6-3 Våpen.... 6-1
Etiske retningslinjer for Det frivillige Skyttervesen 1. Etiske retningslinjer gjelder for tillitsvalgte, ansatte og medlemmer av Det frivillige Skyttervesen. Høy etisk standard er både et individuelt og et felles ansvar. De etiske retningslinjene skal være en hjelp til å bli bevisst på organisasjonens verdier med sikte på å realisere dem. 2. Det skal utøves respekt for DFS formål og kjerneverdier som er nedfelt i henholdsvis våre grunnregler og DFS Langtidsplan. 3. Ansatte, tillitsvalgte og medlemmer skal vise respekt, forståelse og toleranse overfor hverandre og eksterne samarbeidspartnere. Dette gjelder på alle nivå, og innen/mellom de ulike organisasjonsledd. Virksomheten i DFS skal være etisk og faglig forsvarlig. 4. Alle har et felles ansvar for å ivareta og utvikle en kultur preget av åpenhet og ærlighet. Dette stiller krav til den enkeltes integritet, ærlighet og åpenhet. 5. Ansatte, tillitsvalgte og medlemmer har ansvar for lojalt å overholde de lover, vedtekter, reglementer, arbeidsplikter og gyldige vedtak som gjelder i DFS. Det må også understrekes at lojalitet går begge veier i relasjonen ledelse/ansatte og ansatte/ tillitsvalgte og medlemmer. 6. Det er nulltoleranse i vår organisasjon for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming. 7. Samfunnets normer og bestemmelser for barneidrett og barnerettigheter skal overholdes, og alle instruktører og ledere som har relasjoner direkte til barn skal ha godkjent politiattest. 8. DFS foreldrevettregler skal være førende for å sikre at aktiviteten skjer på barnas premisser. 9. DFS omdømme og profilbygging skal ivaretas ved at våre nåværende og fremtidige samarbeidspartnere i nødvendig grad skal gjenspeile våre verdier. 10. DFS oppfordrer til en etisk refleksjon der du i forkant avklarer om valgene dine: er forenelig med DFS etiske retningslinjer er i samsvar med Skytterbokas regelverk er rettferdige for de berørte tåler offentlig oppmerksomhet