UR (MESOPOTAMIA) Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Begrepet «Ur» har flere betydninger. Ur var en betydningsfull bystat i oldtidens Sumer, lokalisert på dagens Tell el-muqajjar i Irak. Det var i sin tid en kystby i nærheten av munningen av Eufrats høyre bredde, rundt 16 km fra Nasiriyah. Urs skytsgud var Nanna, den sumeriske månegud, og navnet på byen er i sin opprinnelse fra gudens navn URIM2KI og hadde bokstavelig betydningen «bostedet til Nanna».[1] Arkeologiske utgravinger der byen Ur lå, ved Tell el-muqajjar i Irak Stedet er markert av ruinene av Den store zigguraten i Ur som innehold helligdommen til Nanna og ble utforsket på 1930-tallet. Tempelet ble bygget en gang på 2000-tallet f.kr. og i løpet av styret til kong Ur-Nammu. Det ble rekonstruert på 500-tallet f.kr. av Nabonidus. Ruinene dekker et område på 1200 meter nordvest til sørøst med 800 meter nordøst til sørvest, og stiger opp til rundt 20 meter over dagens bakkenivå.[2] Ur var et av de viktigste senterne for den sumeriske kultur; en av de tidlige dokumenterte kulturer i verdenshistorien. I den første tid, før Babylons storhetstid, var Ur lenge et politisk og til dels religiøst sentrum for landet; den var hovedsetet for dyrkelsen av måneguden Nanna-Suen. I Første Mosebok 11:31 i Det gamle testamente nevnes Ur som Abrahams opprinnelige hjemsted: Tarah tok med seg sønnen Abram og sønnesønnen Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, Abrams kone, og førte dem ut fra Ur i Kaldea for å dra til Kanaan. Men da de kom til Karan, slo de seg ned der.
Mesopotamia på 2000-tallet f.kr. Arkeologer har avdekket bevis for en tidlig bosetning ved Ur under Ubaidperioden. Disse tidlige nivåene var forseglet med sterile avleiringer som raskt ble tolket som bevis for at en Syndflod hadde skjedd, noe som står sentralt i Det gamle testamente av utgraverne på 1920-tallet. Imidlertid er det i dag forstått som at den sørlige mesopotamiske slette var utsatt for jevnlige oversvømmelser fra Eufrat og Tigris, og at det var underkastet stor erosjon fra vann og vind. Ytterligere beboelse av Ur synes å ha skjedd igjen i løpet av dets blomstringstid under 2000-tallet f.kr., skjønt det må allerede ha vært et voksende urbant sentrum i løpet av 3000-tallet f.kr. 2000-tallet f.kr. er vanligvis beskrevet som Mesopotamias tidlig bronsealder og som ender en gang etter at det tredje dynasti i Ur hadde død ut. 2000-tallet f.kr. Det er to hovedkilder som bevitner viktigheten av Ur i løpet av tidlig bronsealder. Det første er en stor samling av dokumenter i form av leirtavler med kileskrift, hovedsakelig fra det rike som kalles for tredje dynasti i Ur mot slutten av 2000-tallet f.kr. Dette var den mest sentraliserte stat som verden den gang hadde sett. Opptatt av tidligere århundrer ga en liste over konger av Sumer en forsøksvis politisk historie i oldtidens Sumer. Den andre kilden med informasjon er arkeologisk arbeid i dagens Irak. Selv om de tidligste århundrer, første halvdel av 2000-tallet og tidligere, er fortsatt dårlig forstått, har de arkeologiske oppdagelsene vist på utvetydig vis at Ur var et betydelig urbant senter på den mesopotamiske sletten. Særlig har oppdagelsen av de kongelige graver bekreftet rikets storhet. Disse gravene, som er datert til tidlige dynastiske IIIa-periode (tilnærmet 2400- eller 2300-tallet f.kr., og inneholdt store mengder luksusgjenstander gjort av kostbart metall, og edelsteiner som alle må ha blitt importert over lange avstander, som fra Iran, Afghanistan, Pakistan, Tyrkia og Persiabukten.[2] Dette er opp til da en rikdom som savnet sin like og et vitnemål av Urs økonomiske viktighet i den tidlige bronsealder.[3] Arkeologiske undersøkelser i regionen har også bidratt stort til vår forståelse for landskapet og samhandling over lange distanser som skjedde i oldtiden. Ur var den viktigste havnen i
Persiabukta som strakte seg ytterligere inn over innlandet enn det gjør i dag. All rikdommen som kom til Mesopotamia via sjøvegen måtte gå gjennom Ur. Mesopotamiske sylindersegl i kalkstein og med trykk som indikerer dyrkelsen av Shamash, (Louvre). Så langt er bevisene for de tidligste periodene til tidlig bronsealder i Mesopotamia ganske begrenset. At Ur var et viktig urbant senter allerede på denne tiden synes å bli indikert av en type sylindersegl som kalles for bysegler. Disse seglene inneholdt en rekke segler i form av et ur-kileskrift som synes å være skrifter eller symboler på navn på bystater i oldtidens Sumer. Mange av seglene ble funnet i Ur, og navnet til Ur er framtredende på dem.[4] Det tredje dyansti ble etablert da kong Ur-Nammu kom til makten, og styrte i tiden mellom rundt 2047 f.kr. og 2030 f.kr. I løpet av hans styre ble templer, inkludert ziggurater, bygget, og jordbruket ble forbedret ved vannoverrisling. Hans lovkoder, Ur-Nammus lover (et fragment ble avdekket i Istanbul i 1952), er ett av de eldste av slike lovverk som er kjent, og går forut lovverket til Hammurabis lover med minst 300 år. Ur-Nammu og hans etterfølger Shulgi ble begge guddommeliggjorde i løpet av deres styre, og etter hans død fortsatte han være en heltefigur. Et av de bevarte litterære verkene fra Sumer beskriver Ur-Nammus død og hans reise til underverden. På omtrent samme tid ble husene i byen som var villaer med to etasjer og med 13 eller 14 rom, gipset med indre, dekorerte vegger.[6] Ur-Nammu ble etterfulgt av Shulgi, den største kongen i det tredje dynasti og som befestet Urs hegemoni og reformerte riket til meget sentralisert, byråkratisk stat. Shulgi styrte i en lang tid, minst 42 år, og guddommeliggjorde seg selv mot slutten av sitt liv. Ur fortsatte gjennom styrene til ytterligere tre konger, Amar-Sin, Shu-Sin, og Ibbi-Sin. Det falt en gang rundt 1940 f.kr. for elamittene, et oldtidsrike øst for Sumer og Akkad, i det 24. herskende året til Ibbi-Sin, en hendelse som ble minnet i teksten Klagesangen over Ur.[7][8] I henhold til et vitnemål var Ur den største byen i verden fra rundt 2030 og til 1980 f.kr. Dens befolkning var på rundt 65 000 innbyggere.[9]
Senere bronsealder Riket til det tredje dyansti i Ur. Byen Ur mistet sin politiske makt etter at det tredje dynasti var over. Ikke desto mindre var byens betydningsfull posisjon beholdt ved dens tilgang til Persiabuka, noe som sikret byens vedvarende økonomiske viktighet i løpet av det andre millennium f.kr. Byens storslåtthet, rikets makt, storheten hos kong Shulgi og uten tvil den effektive propagandaen til staten fortsatte videre i mesopotamisk historie. Shulgi var en godt kjent historisk figur for minst ytterligere to tusen år mens de historiske fortellingene til de mesopotamiske samfunnene opprettholdt navn, hendelser og mytologier i minnet. Jernalderen[rediger rediger kilde] På 500-tallet f.kr. var det en ny konstruksjon i Ur under styret til Nebukadnesar II av Babylonia. Den siste babyloniske kongen, Nabonidus, forbedret zigguraten. Imidlertid gikk byen inn i en nedgangsperiode som begynte en gang rundt 550 f.kr. og var ikke lenger bosatt etter rundt 500 f.kr., kanskje grunnet tørke, endringer i elvemønsteret, og grunnet avleiring i utløpet til Persiabukta. Referanser: Reallexikon der Assyriologie, 1997, ISBN 978-3-11-014809-1, s.360 A B Zettler, R.L. & Horne, L. (red.) (1998): Treasures from the Royal Tombs of Ur, University of Pennsylvania Museum of Archaeology and Anthropology Aruz, J. (red.) (2003): Art of the First Cities. The Third Millennium B.C. from the Mediterranean to the Indus, The Metropolitan Museum of Art, New York Matthews, R.J. (1993): Cities, Seals and Writing: Archaic Seal Impressions from Jemdet Nasr and Ur, Berlin Kuhrt, Amélie (1995): The Ancient Near East: C.3000-330 B.C. Routledge, ISBN 0-415- 16762-0 Keller, Werner (1980): The Bible As History. Morrow. ISBN 0-688-03724-0. ss. 40. Frayne, Douglas (1997): Ur III Period (2112-2004 BC), University of Toronto Press, ISBN 0-8020-4198-1
Dahl, J.L. (2003): The ruling family of Ur III Umma. A Prosopographical Analysis of an Elite Family in Southern Iraq 4000 Years ago (PDF), doktoravhandling ved UCLA Largest Cities Through History Keller, Werner (1980): The Bible As History. Morrow. ISBN 0-688-03724-0. ss. 31.