DNB ASA. Energi & klimaregnskap 2012

Like dokumenter
NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

NOT Varmforsinking AS

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands kontorer i Litauen, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2013

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

NPRO. Energi & klimaregnskap 2014

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012


Energi & klimaregnskap 2018

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Energi & klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2016

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Miljørapport JCDecaux Norge AS

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2015

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2018

Arendal kommune. Klimaattest 2011

ØSTFOLD KOMMUNERS VIRKSOMHETER KLIMA OG ENERGIREGNSKAP 2010

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014

Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap

februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap

KLIMA- REGNSKAP 2017

KLIMA- REGNSKAP 2016

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Energi- og klimaregnskap 2014 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15.

Miljø-, energi- og klimarapport 2015 Side 1

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009

Miljørapport - GETEK AS

Klimaregnskapet for Vestfold fylkeskommune

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Abakus AS

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Miljørapport - Renholdssoner AS

Energi- og klimaregnskap 2015 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2012

Grimstad kommune 2017 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Helse Bergen HF. Energi- og klimaregnskap Anskaffelser i helsesektoren. Haukeland universitetssjukehus. Utført av

Grimstad kommune 2016 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Ørsta vidaregåande skule

Grimstad kommune 2018 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Transkript:

Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for a redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Rapporten omfatter DnBs virksomhet i Norge. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne. Denne rapporten er utarbeidet av CO2focus AS. Ved: Claudia Villamor, rådgiver Kontrollert av: Per Otto Larsen, Faglig leder Dato: 8. mars 2013

Energi og klimaregnskap Kategori Funksjon Forbruk Enhet Energi (MWh) Transport Utslipp (tco2e) Utslipp (fordeling) Diesel (B5) 178 072 liter 1 766.5 452.8 2.4% Bensin 253 569 liter 2 315.1 586.2 3% Stasjonær forbrenning Fyringsolje 49 715 liter 486.2 126.5 0.7% Scope 1 total 4 567.8 1 165.5 6.1% Fjernvarme Oslo 2 469 499 KWh 2 469.5 326 1.7% Fjernvarme Fredrikstad 299 202 KWh 299.2 5.4 - Fjernvarme Moss 141 713 KWh 141.7 7.1 - Fjernvarme Trondheim 1 096 534 KWh 1 096.5 145.8 0.8% Elektrisitet Nordisk miks 97 811 288 KWh 97 811.3 10 954.9 57% Scope 2 total 101 818.2 11 439.1 59.5% Flyreiser Fly kontinentalt 9 283 047 pkm - 965.4 5% Fly interkontinentalt 11 181 375 pkm - 1 330.6 6.9% Fly nordisk 22 909 523 pkm - 4 169.5 21.7% Avfall EE-avfall,gjenvinning 4 768 kg - - - Glass,gjenvinning 5 610 kg - 0.2 - Metal,gjenvinning 12 410 kg - - - Organic,recycled 31 664 kg - - - Papir,gjenvinning 691 702 kg - - - Plastikk,gjenvinning 1 545 kg - - - Restavfall,forbrenning 583 669 kg - 157.6 0.8% Scope 3 total - 6 623.4 34.4% Total 106 386 19 228 100% Kommentarer Scope 1 Transport: Innrapportert drivstofforbruk fra kilometergodtgjørelse. Stasjonær forbrenning: Faktisk forbruk av fossilt brensel til kjeler i Norge. Scope 2 Elektrisitet: 33% av strømforbruket i Norge er rapportert fra energileverandøren og omfatter alle egne målere som har rammeavtale med strømleverandør. Resterende energimengder er stipulert ut fra avregning og er estimert til å være kun strøm.

Fjernvarme: Faktisk rapportert energiforbruk (kwh) i lokaler/bygg i Norge. Scope 3 Flyreiser: Målt antall personkm (pkm) per flyreise. Reiseinformasjon stammer fra reisebyrå og rapporteres i reiseavstand per region. Avfall: Rapportert avfall i kg fordelt på ulike avfallsfraksjoner, samt behandlingmetode (resirkulert, energigjenvunnet, deponert). Informasjon er innhentet fra avfallselskap. 57% av avfallet sorteres og går til materialgjenvinning.

Årsrapport - klimagassutslipp (tco2e) Kategori Funksjon 2010 2011 2012 % endring fra forrige år Transport Diesel (B5) 682.2 500.4 452.8-9.5% Bensin 414.9 652.4 586.2-10.1% Stasjonær forbrenning Fyringsolje 75.6 140.1 126.5-9.7% Scope 1 Utslipp 1 172.8 1 292.9 1 165.5-9.9% Fjernvarme Oslo 368.4 257.4 326 26.6% Fjernvarme Fredrikstad 39.5 10.5 5.4-48.5% Fjernvarme Moss 56.9 10.2 7.1-30.5% Fjernvarme Trondheim 145.8 100% Elektrisitet Nordisk miks 9 790.9 11 343.4 10 954.9-3.4% Scope 2 Utslipp 10 255.7 11 621.5 11 439.1-1.6% Flyreiser Fly kontinentalt 779.6 994.1 965.4-2.9% Fly interkontinentalt 1 382.7 1 816.6 1 330.6-26.8% Fly nordisk 4 589.2 4 519.6 4 169.5-7.7% Avfall EE-avfall,gjenvinning - - - - Glass,gjenvinning 0.6 0.3 0.2-18.2% Farlig avfall,gjenvinning - - Metal,gjenvinning - - - - Organic,recycled - - - - Papir,gjenvinning - - - - Plastikk,gjenvinning - - - - Restavfall,forbrenning 169.4 153.2 157.6 2.9% Scope 3 Utslipp 6 921.5 7 483.8 6 623.4-11.5% Total 18 350.1 20 398.1 19 228-5.7% Prosentvis endring 11.2% -5.7% Kommentarer Scope 1 Transport: Registrert kilometergodtgjørelse har i Norge minsket med 10% fra 2011 til 2012. Scope 2

Elektrisitet: 33% av strømforbruket i Norge er rapportert fra energileverandøren i 2012, foregående år var tilsvarende andel 31%. Resterende energimengder er estimert å være kun strøm og er stipulert ut fra avregning på energikostnader i lokalene som ikke omfattes av rammeavtale med strømleverandør. Scope 3 Flyreiser: Virksomheten i Norge har mellom 2011 og 2012 minsket reiste personkilometer med totalt 12,4%. Interkontinentale flygninger har minsket med 26% og Nordiske reiser med 9%.

Nøkkeltall - Energi og klimaindikatorer Spesifiser 2010 2011 2012 % endring fra forrige år Totale utslipp(s1+s2+s3) (tco2e) 18 350.1 20 398.1 19 228-5.7% Totalt energiforbruk scope 1+2 (MWh) 108 269.5 109 148.3 106 386-2.5% Totale tco2e/årsverk 2 2.1 2-5.5% Total tco2e/omsetning 0.9 0.9 0.9-0.9% Årlig energiforbruk(mwh) Scope 1 & 2 Årlige klimagassutslipp per scope 2010 2011 2012 2010 2011 2012

Metode og referanser GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business Council for Sustainable Development» (WBCSD). Analysen i denne rapporten er utført iht. A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition, én av fire regnskapsstandarder under GHG-protokollen. Standarden omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO2-ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK gasser. Denne analysen er basert på operasjonell kontroll aspektet, som dermed definerer hva som skal inngå i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler, så vel som fordeling mellom de ulike scopene. I metoden skilles det mellom operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden benyttes så inkluderes utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Man rapporterer dermed heller ikke over utslippskilder som man eier, men ikke har kontroll (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope 2, ikke utleier). Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder. Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene). Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i CEMAsys for elektrisitet er basert på nasjonale produksjonsmikser, historisk femårs rullerende gjennomsnitt (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning). Scope 3 Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3 rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan brukes som beslutningsstøtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette er det viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å gjøre noe med. Referanser: The GHG Protocol; "A Corporate Accounting and Reporting Standard, Revised edition", 2004 DEFRA (2011), 2011 Guidelines to Defra/DECC s GHG Conversion Factor for Company Reporting, Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (Defra), 19.08.2011 IPCC; "IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change", 2007 (AR4) IEA Statistics; "Electricity Information 2011" IEA Statistics; "CO2 Emission from fuel combustion, Highlights", 2011 edition SimaPro; ver 7.3.3 with Ecoinvent ver 2.2 (2012) NTM (The Network for Transport and Environment), http://www.ntmcalc.org/index.html IMO (International maritime organisation); "Interim guidelines on the method of calculation of the energy efficiency design index for new ships", 2009 Opplysningskontoret for Veitrafikk (OFV), 2012 Statistiska centralbyrån; www.scb.se EcoTransit; http://www.ecotransit.org/