RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN



Like dokumenter
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

rapport fra havforskningen

CRISP Erfaringer med ny teknologi. John Willy Valdemarsen Senterleder, CRISP

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

r a p p o r t f r a H A V FOR S K N I N G e n DEGREE- Miljøvennlig bunntrålgear Funksjonstesting av rullende bobbinser på sidegearet

CRISP- Toktrapport Testing trålutstyr og instrumentering G. O. Sars mars 2015

Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet?

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Rekeatferd under tråling Vertikalinngang og utsortering gjennom masker i trålbelgen

En umulighet? Seleksjon ved svært høy tetthet av fisk Teknologi for et bedre samfunn

BIFANGSTREDUKSJON I REKETRÅLFISKERIET I BARENTSHAVET Manu Sistiaga, Roger B. Larsen, Bent Herrmann, Jesse Brinkhof, Name Place Month 2016

Testing av nyutviklet Trygg-rist i flumetanken i Hirtshals 1. juni 2015

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Forsøk med Trygg-rist med 10 mm spileavstand, og pose av kvadratmasker om bord i MS Caprice april 2015

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN.

Hirtshals prøvetank rapport

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken

Forsøk med sollerist av plast

Forskrift om endring i forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål

Samlingseffekt av trålsveiper i Barentshavet torskefiskeriet

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

Fartøy: G.O.Sars. Område: Kysten av Finnmark. Formål: Utvikling av ny surveytrål. Tidsrom:

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

KAPITIBL 11. MASKEVIDDE OG INNRE1NINGER PÅ REDSKAP.

Prosedyre for rigging og bruk av Harstad trål i forbindelse med «Barents Sea NOR-RUS 0-group cruise in Autumn»

Dag M. Furevik, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg, Anne-Britt Tysseland og Jan Tore Øvredal

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks I 85 Sentrum, 5804 BERGEN. Telex Telefux lf

Campelen 1800-Barents Sea NOR-RUS. Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 1 av 8

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

Lønnsomme fiskerier kan også være ansvarlige

Hvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål?

~ ~r~~~:~!~~~:~.~o~~:~e:

Toktrapport. Forsøk med automatisk sekkeutløser ved bruk av fangstbegrensningssystem for snurrevad

FISKERIDIREKTORATET. Da bokstav g) i 22 ved en inkurie er falt ut av forskriften, gjengis forskriften i sin helhet med korrekt ordlyd: I. Virkeområde.

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

Hastighetsmålinger i enkeltristseksjoner og trålposer i 4-panels utforming

Fangstregulerende tiltak i fisket etter kolmule

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MAKSEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN.

Tokt TOKT MED MØGSTERHAV H-21-AV JUNI 2010: UTPRØVING AV METODIKK FOR PRØVETAKING I NOT I TIDLIG SNURPEFASE.

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Størrelsesseleksjon i torsk- og hysefiske med snurrevad Nedskalering av kvadratmaskesekk. Nr

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Bifangstsammensetning i krepsetrål i Nordsjøen.

Reketrål; praktisering av regelverk, yngelinnblanding og seleksjon, nord om N62

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Bunntråling i Barentshavet

[i] FISKERIDIREKTORATET

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

Kolmule i Norskehavet

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

FISKERIDIREKTØREN Bergen, LG/ KD

Toktrapport fra forsøkene med redskapsmodifikasjoner

Kolmule i Barentshavet

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)

Fangstbegrensning / fangstkontroll

KYSTTORSK NORD FOR 62 N - MINSTEMÅL OG MASKEVIDDE - INNSPEL TIL GJENOPPBYGGINGSPLAN

Effekter av tarehøsting på fisk

Sammenlignende fiskeforsøk med bunnsatte og fløytede fisketeiner i fisket etter torsk i Varangerfjorden

TOKTRAPPORT. FF G.O. Sars mars 2007 Tokt Metodetokt Pelagiske trålforsøk og forsøk med nytt bunntrålgear. Formål.

Reketrålforsøk i Hopendjupet med F/F «Helmer Hanssen» i perioden

Kolmule i Barentshavet

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

HØRING - HARMONISERING AV TEKNISK REGELVERK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR

trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater :

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Transkript:

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 12-2012 Studier av mursteinsmasker i trål, tester med Deep-Vision og in situ overføring fra kamera og trålsonar på tokt med F/F Johan Hjort i 2011 Av John W. Valdemarsen 1, Arill Engås 1, Asbjørn Aasen 1, Jan Tore Øvredal 1, Shale Rosen 2, Thor Bærhaugen 3 og Arvid Sæstad 4 1 Havforskningsinstitutttet, 2 Scantrol AS, 3 Kongsberg Maritime AS, Simrad og 4 Egersund Trål AS Mars 2012 www.imr.no

Studier av mursteinsmasker i trål, tester med Deep-Vision og in situ overføring fra kamera og trålsonar på tokt med F/F Johan Hjort i 2011 av John W. Valdemarsen, Arill Engås, Asbjørn Aasen, Jan Tore Øvredal, Havforskningsinstituttet Shale Rosen Scantrol AS Thor Bærhaugen Kongsberg Maritime AS, Simrad og Arvid Sæstad Egersund Trål AS Bergen, februar 2012

Innhold Innledning... 5 Redskap, instrumentering og gjennomføring av forsøk... 5 Trål... 5 Deep-vision... 7 Kamera og sonarovervåking i trål.... 7 Forsøksgjennomføring... 8 Resultater... 8 Trålbelg av mursteinsmasker... 8 Deep-Vision... 10 Vurdering av forsøkserfaringer og forslag videre utviklingsarbeid.... 11 4

Innledning I CRISP-delprosjektet Low-impact trawling er formålet å utvikle nye trålkonsepter for energieffektiv og miljøvennlig fangst av blant annet torskefisk som torsk, hyse og sei. I dette utviklingsarbeidet inngår å finne fram til konstruksjon av en trålbelg som holder tilbake ønsket fisk når denne har kommet inn i trålen. Det betyr at fisk over en ønsket størrelse skal holdes tilbake uavhengig av fangstoperasjonen, som for eksempel kan være varierende tauefart og fangstmengder. Et viktig tiltak for å oppnå dette er å opprettholde fangstgeometrien til trålbelgen under varierende fangstbetingelser. Løsningen som det fokuseres på i dette prosjektet er å nytte maskeformer som opprettholder geometrien til trålbelgen uavhengig av fangstbelasting og tauefart. Dette kan oppnås når nettpaneler av tradisjonelle diamantmasker erstattes med kvadratiske eller rektangulære maskeformer som vist på figur 1 nedenfor. Figur 1. Mursteinmasker med 55 og 110 mm stolpelengde, trådtykkelse, 3 mm dia. I CRISP inngår også utvikling av en enhet som kan ta kvalitetsbilder av organismer som passerer gjennom en trål (Deep-Vision teknologi). Scantrol AS er ansvarlig for dette utviklingsarbeidet. En viktig oppgave er å lage en stabil enhet i trålen som får fisk til å passere relativt organisert bakover og som samtidig gir gode, homogene lysforhold der fisken skal fotograferes. Videre er det en forutsetning at enheten gir god beskyttelse for instrumenteringen som nyttes i Deep-Vision konseptet. En ny utforming av Deep-Vision enheten ble testet på toktet med Johan Hjort. Kongsberg Maritime AS, Simrad utvikler innenfor CRISP et konsept for overvåkning av trålprosesser både med kamera og trålsonar. Funksjonstester av prototype instrumentering inngikk i dette toktet. Redskap, instrumentering og gjennomføring av forsøk Trål Trålbelgen vist på figur 2, som også ble testet om bord i M/S Fangst (Valdemarsen et al 2011), ble montert bakerst i en pelagisk trål med 704 m omkrets som vist på figur 3. I forsøkene om bord i Johan Hjort ble denne trålen testet sammen med 9 m 2 tråldører med luker (Valdemarsen et al 2012). Formålet med testen av mursteinsmasker var å dokumentere form 5

på trålbelgen ved tauing i 3-4,5 kn fart og fluktatferd gjennom maskene av mellomstor fisk, og om fisk som forsøkte å unnslippe gjennom maskene ble hengende fast under tauing. 8 panel 4 panel 4 panel 4 panel 10 m 4 m 6 m 10 m 55 mm 55 mm 55 mm 155 mm Figur 2. Bakpart av trålbelg laget av mursteins- og kvadrat-masker. Mur stein Mur stein Figur 3. 704 m trål med bakpart av mursteinsmasker. 6

Deep-vision Enheten som ble brukt i dette forsøket besto av en åpen kanal laget av hardt plastmateriale hvor kamera og lys var plassert. Deep-Vision enheten ovenfra er vist på figur 5. Figur 4. Deep-Vision bestående av en ramme av hvit hardplast for montering av kamera og lys inni og plassert på utsiden av en kanal i trålbelgen laget av kvadratmasker kledd innvending med gul presenningsmateriale.. Figur 5 Arrangement av Deep-Vision i kvadratmaskeseksjon montert på utsiden av trålen på styrbord side. Kamera og sonarovervåking i trål. Komponenter som inngikk i overvåkingssystemet er vist på figur 7. I forsøkene om bord på Johan Hjort inngikk tester hvor kamera var plassert i ulike posisjoner i trålbelgen med sanntid overføring av sonar og kamera bilde. Det ble også utført tester der en hvit presenning ble montert på innsiden av trålbelgen med formål å øke synlighet av fisk som passerer bakover. Kamera ble montert til å se framover og sideveis i ulike forsøk. Det vanlige i tidligere forsøk har vært å observere bakover. Figur 7. Komponentene som inngikk i overvåkningssystemet. 7

Forsøksgjennomføring Forsøkene ble utført i månedsskiftet oktober-november 2011 på Egersundsbanken samt i Bjørnefjorden og Boknafjorden som vist på figur 8. Figur 8. Forsøksområder med trålstasjoner under toktet med F/F Johan Hjort. Resultater Trålbelg av mursteinsmasker Observasjoner fra den tauede undervannsfarkosten Fokus, viste at alle mursteinsmaskene hadde en rektangulær form, og der omkretsen samsvarte med stolpelengder i tverretningen. Denne omkretsen i framkant av mursteinsseksjonen var 32 m, og som vist på bilde i figur 9a tatt med Fokus er tverrstolpene fullt utstrekte. Det samme var tilfelle lengre bakover i samme seksjon som vist på bildene i figur 9b-9d. 9d viser sammenføyningen mellom mursteins- og kvadratmasker. 8

Figur 9 a. Frampart av mursteinsmaskene der disse var koblet sammen med seksjon av diamantmasker. Figur 9b Mursteinsmaskene i overgangen mellom 8 og 4 paneler. Figur 9 c. Overpanlet i seksjonen med 4 panel. Figur 9 d. Fra overgangen mellom mursteinsmasker og kvadratmasker. 9

Det ble ikke observert at fisk hang fast i mursteinsmaskene ved innhiving. Med Fokus ble det observert at noen mindre fisk svømte ut gjennom disse maskene. I forsøksperioden ble det fanget diverse fiskeslag, herunder makrell, hestmakrell, kolmule og sei samt mindre fisk som øyepål og laksesild. Deep-Vision Arrangementet som var laget for fiskepassasje, og kameraplassering og lyssetting fungerte svært lovende under toktet. Bildet i figur 10 viser Deep-Vision sett bakfra observert fra Focus.. Figur 11 viser et eksempel på bilde av fisk (sei) som passerer gjennom den gule kanalen. I de først forsøkene var fiskekanalen 90 cm bred. Seinere ble bredden på kanalen halvert. Ulike orienteringer av lysrør inni den hvite plastkanalen ble testet, og det var klart at lyskvaliteten er ganske følsom for lyssettingen. Figur 10. Deep-Visjon sett fra Fokus der fiskekanalen var 90 cm bred. Figur 11. Sei observert og målt med stereokamera inni Deep-Vision. Forsøkene viste at stereokameraet kunne nyttes til å størrelsebestemme fisk. I figur 12 er vist eksempler på fiskestørrelser av ulike arter på angitt fangstdyp. Metoden vil gi pålitelig indikasjon på fiskearter og størrelser som finnes på ulike tråldyp. Dette er informasjon som kan nyttes til å konvertere akustiske data til art og størrelse. Et trålforsøk som ble utført for å 10

identifisere akustiske registreringer i ulike tråldyp mislyktes da strømforsyningen til Deep- Vision stoppet under gjennomføring av dette forsøket. Figur 12. Bilder tatt med Deep-Vision i ulike dyp. Vurdering av forsøkserfaringer og forslag videre utviklingsarbeid. Seksjonen laget av mursteinsmasker hadde egenskaper som forventet. Seksjonen åpnet seg minst tilsvarende som lengden av kortstolpene rundt. Faktisk ser det ut for at omkretsen er større enn dette som viser at vannpress innenfra spiler ut nettet. Dette er sannsynligvis en situasjon som skyldes at det ikke var vesentlig belastning bakover, da det ikke ble tatt fangster av betydning under forsøket. Det forventes at trålbelgen av mursteinsmasker ikke strupes sammen selv med betydelig fangstbelastning. Mursteinsmaskene ser ut for å være mer fleksible enn kvadratmasker, som betyr at nettet er sterkere ved skjevdragninger. Det var ingen tegn til at fisk ble hengende fast i mursteinsmaskene under tauing. Dette betyr at en trålbelg av mursteinsmasker kan fungerer godt på fiskefelt der det er mye innslag av småfisk, som for eksempel lodde i Barentshavet. Trålbelgen vil derfor bli testet i samme trål under forsøk på torsk og hysefiske i Barentshavet i mai-juni 2012. På dette toktet vil det også bli undersøkt om fisk (hyse spesielt) unnslipper gjennom diamantmaskene i trålbelgen foran seksjonen med mursteinsmasker. Hvis det skjer i større omfang vil seksjonen med mursteinsmasker bli forlenget framover. En annen viktig oppfølgingsstudie er hvilke størrelser av fisk som unnslipper gjennom mursteinsmaskene. Hvis dette er mye fiske over gjeldene minstemål må det vurderes å lage mursteinsseksjonen av mindre masker. Forsøkene med den nye utformingen av Deep-Vision viste at enheten som ble testet kan fungere som holder for kamera og lys og samtidig være en god reflektor av indirekte lys. Forsøkene med å montere enheten på utsiden av fiskekanalen fungerte tilfredsstillende. Det er imidlertid en utfordring å tilpasse lengden på styretauene festet til leisene framme på 11

trålbelgen og til utsiden av rammen. Hvis disse er for stramme vil Deep-Vision boksen ble dreid til en side og motsatt vei dersom styretauene er for lange. Den andre store utfordringen med dette systemet er at boksen kan tørne rundt slik at det blir tørn og dermed blokkering av trålbelgen Deep-Vision. Denne rotasjonen vil skje under utsetting og det er derfor nødvendig med systemer som overvåker at Deep-Vision holder seg klar under utsetting og tauing. Kanalen for fiskepassering kledd med gul presenning på innsiden av kvadratmaskene fungerte godt som bakgrunn for fotografering av fisk som passerte gjennom kanalen. En smalere kanal enn 90 cm som ble brukt innledningsvis kan være fordelaktig når det er begrenset med fisk som passerer igjennom. Usikkerheten med å benytte smale kanaler er at fiskepasseringen kan hindres evt. bli mer uregelmessig. Dokumentasjon Valdemarsen, J.W., Øvredal, J.T. og Aasen, A. 2011. Ny semipelagisk trålkonstruksjon (CRISP-trålen). Innledende forsøk i august-september 2011 om bord i M/S Fangst. Rapport fra Havforskningen. Nr 18-2011. www.imr.no/filarkiv/2011/11/hi-rapp_18-2011.pdf/nb-no Valdemarsen, J.W., Nedrebø, T. og Sæstad, A. 2012. Resultater fra fullskala testing av funksjonelle egenskaper til 9 m 2 pelagiske tråldører med justerbare luker om bord i F/F Johan Hjort i oktober november 2011. Rapport fra Havforskningen. Nr 5-2012. www.imr.no/filarkiv/2012/02/hi-rapp_5-2012_til_web.pdf/nbno 12